johncons

Stikkord: Espen Melheim

  • Flashback til 80-tallet: Erik ble valgt inn som klassens representant i elevrådet, på Berger skole. (In Norwegian)

    En ting tror jeg at jeg har glemt å skrive om.

    Og det var da jeg gikk i 4. eller 5. klasse vel, på Berger skole.

    Og da hadde skoleåret nettopp begynt.

    Så da skulle vi stemme over hvem skulle være klassens representant, i elevrådet da.

    Så vant jeg, jeg tror jeg fikk 5 stemmer, eller noe.

    Jeg hørte at Karl og Espen, var det vel, sa seg imellom, at dem skulle stemme på meg.

    Men jeg trodde det var noe lureri, for Karl, han var sånn, at det første han gjorde, da jeg begynte på Berger skole, et par måneder ut i 3. klasse, etter å ha flytta dit fra Larvik, det var at han spente bein på meg, da jeg skulle løpe forbi han, under noe løping vi hadde i gymmen.

    Så jeg trodde det var noe lureri, når jeg ble valgt til elevrådet, så jeg ville ikke være med.

    Men jeg ble altså valgt da, ihverfall, selv om jeg droppa å være med.

    Så det var jo ikke så værst da kanskje, hvis det ikke var noe lureri da.

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Angrepet av fascister? (In Norwegian)

    Nå driver jeg å lurer på om noen fascister har angrepet meg, fordi jeg slutta som butikksjef i Rimi.

    Men men jobb er jo ikke å gjøre det bra i Rimi, min jobb er å gjøre det bra i livet.

    Rimi var et rottereir.

    Det var broren min, Axel, som spurte meg hvorfor jeg ikke fikk meg en bra betalt jobb, sånn 600-700.000 osv.

    Som han trodde jeg burde klare.

    Ja, det tenkte jeg og, at det kunne jeg vel prøve på.

    Jeg hadde jo nådd målet mitt i Rimi, som var å bli butikksjef, så det var på tide å komme seg videre.

    På samme tid, så hadde det vært veldig mye som hadde skjedd, de siste årene i Rimi, av konflikter og feller i dette ‘rottereiret’, som jeg vel vil si at Rimi er.

    Så jeg trengte også noe tid på å komme meg igjen.

    Så å studere noen år, og få en bachlor informasjonsteknologi, på HiO, som jeg ville ha vært ferdig med, i 2005, det hørtes smart ut for meg.

    Så det begynte jeg på.

    Da ville jeg nok fått en bra betalt jobb, siden jeg er god på data, som f.eks. programmering/systemutvikling mm. og også har jobbet med ledelse.

    Men har jeg fått noen fascister på nakken?

    Fra Bergeråsen?

    Hva med Espen Melheim og Kjetil, som var naboen hans, fra Bergeråsen.

    Driver f.eks. de å kødder med meg?

    Hva vet jeg.

    I samarbeid med Christell.

    Noe er det som foregår ihvertfall.

    Dem bør passe seg ihvertfall, hvis dem holder på sånn, for jeg kan komme til å ta igjen, hvis jeg finner ut at noen idioter driver å kødder for mye med meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

    Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)














































    PS.

    Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.

    Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.

    Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.

    Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?

    Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.

    Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.

    Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.

    Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.

    (Siden dette var et tema på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.

    Men men.

    (Som man kan se på bildene over).

    Mer da.

    Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.

    Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.

    Han tålte visst ikke den sangen her.

    Men sånn er det.

    Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.

    Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.

    Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.

    Som om han hadde noe med det.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.

    Hva faen er det for noe piss?

    Men men.

    Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:

    PS 3.

    Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.

    Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.

    Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.

    Noe norsk ‘mafian’?

    Faren hans var i HV husker jeg.

    Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.

    Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.

    Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.

    Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.

    Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.

    Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.

    På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.

    Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.

    Eller sosialist da.

    Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.

    Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.

    Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.

    Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.

    Det er mulig.

    Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.

    Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.

    Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.

    Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.

    Så sånn er det.

  • Norsk ‘mafian’? (In Norwegian)

    Nå tenker jeg på hun Anne Uglum, fra Bergeråsen.

    Så tenkte jeg på en nyttårsaften på 80-tallet.

    Det var meg, og Espen Melheim og Anne Uglum, som var oppe hos Espen og dem.

    Det var før jeg begynte på skole i Drammen.

    (For jeg pleide å sitte på med faren hennes, noen ganger, til Drammen, når jeg ikke rakk bussen, som gikk alt for tidlig, må jeg vel si.

    Så jeg skylder en del folk på Bergeråsen det at jeg klarte artium, på Gjerdes i Drammen.

    For den bussen min gikk alt for tidlig, sånn at jeg måtte vente nesten en time, hver morgen, på skolen.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og jeg fikk nesten alltid haik, må jeg si.

    Så det var bra gjort av folka på Bergeråsen, må jeg si).

    Men men.

    Men det var kanskje nyttårsaften 1987, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Og da klenga Espen Melheim på Anne Uglum, i veien ned fra huset til Espen og dem, ned til Havnehagen.

    Og hun Anne sa hele tida, til meg, at jeg måtte hjelpe henne.

    Så da måtte jeg si til Espen, (som var full), at han måtte slutte.

    Og dette skjedde 4-5 ganger, eller noe.

    (Jeg ble egentlig litt misunnelig på Espen, og jeg skjønte ikke hvorfor hun Anne Uglum ikke ba han om å slutte selv, så det var såvidt jeg gadd et par ganger, å hjelpe henne, men jeg gjorde det nå til slutt da.

    Jeg følte meg litt døv, kan man si.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, og den siste sommeren jeg bodde på Bergeråsen.

    Det må ha vært sommeren 1989.

    Så dro Christell og søstra mi, Pia, meg med på stranda, på Sand, av en eller annen rar grunn.

    Så kom Annika og Anne, begge toppløse, (to pene, slanke, lyse 17 år gamle jenter), sammen med Espen Melheim, for å prøvde windsurfing.

    Jeg kjente jo alle de tre.

    Mens Christell pleide å være litt uvenner med de to andre jentene, Annika og Anne, ettersom jeg hadde skjønt.

    Så jeg lot søstra mi og Christell ligge der og sole seg, og ble med å prøvde windsurfing.

    Siden Espen var kameraten min, må jeg si.

    Og jeg kjente Anne og Annika fra før, siden de gikk i klassen til Christell, og Annika hadde vært med Haldis og Christell på jobben til Haldis en gang jeg var med.

    Og Anne kjente jeg jo fra nyttårsaften, hos Espen Melheim osv, et par år før.

    Og jeg viste jo hvem dem var, siden dem bodde på samme stedet.

    Men men.

    Så jeg lot Christell og Pia bare ligge der.

    (Jeg syntes det var litt rart at Annika og Anne hadde gått ned hele Bergeråsen toppløse da, og bare i en liten bikinitruse, på de flotte jentene).

    Det var litt rart.

    Selv på 80-tallet var det litt rart, syntes jeg, enda da var det vanlig at jenter solte seg toppløse.

    Men men.

    Så prøvde jeg og Anne og Annika windsurfing da.

    Vi måtte bytte på å låne en sånn våtdrakt.

    Til slutt så så jeg at hun Anne reagerte, og gikk bort fra meg og Annika da.

    Espen så for det meste på, uten å reagere.

    Jeg var jo vant til Christell, som også var 17 år ca., og pen og lys og slank, sånn som Anne og Annika omtrent, må man vel si.

    Så jeg reagerte ikke så mye på Anne og Annika.

    Og Annika reagerte ikke, hun bare smilte.

    Men hun Anne reagerte da, etter en halvtime, eller noe, så gikk hun bort og sånn.

    Jeg skjønte ikke helt hva det var med henne, men Annika sa at hun var ok.

    Så dro de tre, Espen og Anne og Annika igjen da, med windsurfingbrettet.

    Så gikk jeg bort til Christell og Pia.

    Og da spurte Christell meg om jeg likte Anne og Annika.

    Jeg kunne nesten ikke si at jeg ikke syntes at de var fine, så jeg måtte nesten si ja til det.

    Men hun virka litt bleikere om nebbet da, Christell.

    Men det var veldig rart at de skulle ha med meg på stranda.

    På Sand der, hvor det er ganske langgrunt, og ikke så artig å ligge, for folk går forbi for det meste der.

    Og vanligvis ville nok Christell dratt på Sandvika eller Ulvika eller Marienlyst-badet i Drammen.

    Men men.

    Så hva det her var, er vanskelig å si.

    Men jeg aner konturene av en norsk ‘mafian’.

    At Espen Melheim er noe mafian kanskje.

    Og at de satt opp et plott, for å få hun Anne Uglum til å reagere(?)

    Christell og Pia lurte med meg på stranda.

    I en avtale med Espen Melheim(?)

    Som igjen ville prøve seg på Anne Uglum.

    Og fikk hjelp av Annika Horten(?)

    Og så, da Anne Uglum reagerte, så dro de hjem, for da skulle Espen prøve seg på henne igjen.

    Er det sånn dette hang sammen?

    Det er mer og.

    Med lillesøstra til Espen, som gikk i klassen under Christell og Pia og Annika og Anne og dem vel.

    Jeg får ta en pause her, det er fotball osv.

    Jo, det her var da fetteren min, Ove Olsen fra Son, dro meg med til Sand.

    Til farmora vår, som vel da var i 70-åra, som da bodde aleine i huset ved verkstedet på Sand der.

    Det var da jeg bodde i Oslo, på St. Hanshaugen, eller om det var på Ellingsrudåsen vel, mest antagelig.

    Da, så vant han sønnen til han fra the Kids, Ingebrigtsen(?), hopp-VM, i Tyskland(?), med ny bakkerekord.

    Så dro Ove meg med bort på Smia der.

    Og inn et sted hvor søstra til Espen satt.

    Og da sa hu at Espen var i Belgia og studerte.

    Så fikk fettern til meg og Ove, Tommy Olsen, noen til å kjøre meg og Ove til Svelvik, av en eller annen grunn.

    Så noen må ha prata dritt om meg, siden jeg prata til søstra til Espen.

    Men det var hu som prata til meg, og ikke omvendt, for jeg kjente ikke igjen henne.

    Og det var Ove som ville sitte der hvor hu satt.

    Så jeg gjorde ikke noe galt jeg.

    Og det var også ei i klassen min, på videregående, som het Uglum.

    Hun het Heidi Uglum vel.

    Og hu hadde ei søster, visstnok, fant jeg ut, da vi havna i Svelvik.

    og hu begynte å prate med meg.

    Så gikk hun hjem, av en eller annen anledning.

    Men da hu kom tilbake, så ville hu ikke prate med meg.

    Her syntes jeg også det var mye rart, at vi skulle bli kjørt til Svelvik.

    Og også at Ove dro meg med til Sand og Berger-kroa.

    (Og også at Norge vant Hopp-VM kanskje.

    Fikk han Ingebrigtsen mer fart?)

    Hvem vet.

    Her var det nok noe ‘mafian’ som skjedde, vil jeg tippe.

    Så sånn er det.

    Så fetteren min Ove, er nok også noe ‘mafian’, og han var nok med på noe plott, i avtale med Espen Melheim og søstra, for å ødelegge rykte mitt på Berger.

    Eller noe sånt.

    At Ove dro meg med til Sand, og til Smia/Berger-kroa, som jeg ikke hadde vært på før da.

    Så sånn er nok det.

  • StatCounter: Some Yanks are acting threatening. Maybe I should say Yankee go home, or maybe Dixie go home(?)

    StatCounter: Some Yanks are acting threatening. Maybe I should say Yankee go home, or maybe Dixie go home(?)

    http://www.google.com/search?hl=en&ei=XkePSbLhIYiiNbr4xacL&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=america’s%20freemasons%20are%20watching%20you%20Erik%20Ribsskog&spell=1

    PS.

    It was the yankees who f*cked with me on the airport in Detroit, it wasn’t me who f*cked with them.

    But that’s the problem with Yankees I guess, they think they own the world because they have the richest country.

    F*ck of Yanks or Dixie.

    PS 2.

    I’m the guy who grew on Bergeråsen, with the Star and Stripes flag, on the wall, on my bedroom from I was elleven or twelve to I was nineteen.

    So I’m not sure if it’s me who has changed or America(?)

    PS 3.

    PS 4.

    Plano is in the part of the USA, that’s considered to be the cultural South or ‘Dixieland’:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Southern_United_States

    Plano is also considered to be one of the best places to live in the USA:

    In 2005, Plano was designated the best place to live in the Western United States by CNN Money magazine. In 2006, Plano was selected as the 11th best place to live in the United States by CNN Money magazine.[3] In addition to its many industries and good-quality living, Plano has excellent schools that consistently score in the top few percent of the nation, and has been rated as the wealthiest city in the United States by CNN Money [3]with a poverty rate of under 6.4%. In 2008, Forbes.com selected Plano along with University Park and Highland Park as the three “Top Suburbs To Live Well” of Dallas.[4] Plano was also declared “Most Affluent City” in 2008 by the United States Census Bureau.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Plano,_Texas

    PS 5.

    I think this means that these people are eighter the Ku Klux Klan or Hillbillies(?)

    PS 6.

    When I was elleven or twelve, my father took me with on a weekend-trip by car, to Karlstad, in Värmland, in Sweden.

    And there, on the Saturday, I think it was, he brought me to an American-store/shop, or something.

    They had Dixie-flags and Stars and Stripes.

    I think the shop was closed, more or less, and it wasn’t like it was in a High-street, or anything like that.

    The shop was quite hidden, I seem to remember, and with no customers except for me and my father.

    My father insisted on me to get a brown leather bomber-jacket.

    For some reason.

    This I think must have had some symbolic(?) meaning, this jacket, but I can’t say exactly which meaning it had.

    (But some other kids on Bergeråsen stole it, while I played fotball, and hid it, and it was refound a year later or so, but then it looked much older, than a year old, with holes in it and stuff).

    But anyway.

    My father also wanted me to have a Dixie-flag.

    With an X almost, on it, with stars on.

    But I had seen the ‘Dixie’-flag, in a mens-magazine called ‘Vi Menn’, that my father bought.

    And it was assosiated with some nazi’s, or Ku Klux Klan, or something like that, I seemed to remember then, in Karlstad.

    So I said I rather wanted the Stars and Stripes.

    Because America was very looked up to, in Norway, in my familiy, (by my father especially, he listened to Elvis but also Beatles etc, and drove a Ford Lincoln Continental car and other American (but also German) cars), at least, and also by many other people, in the 70’s and 80’s.

    So I had the Stars and Stripes hanging on my wall, till I was 19.

    A big flag, like a real flag.

    A mate of mine, in class, Espen Melheim, found the jacket, the next spring.

    I returned it to my father, in the plastic-bag that Espen gave me it in.

    Even if the jacket looked very old then.

    But my father got disapointed, or hurt, when he saw the jacket then, I think.

    But it wasn’t very comfortable, to wear.

    And, it wasn’t the nicest brown colour, really.

    And it was warm, to wear, in the early automn.

    And I wasn’t that preoccupied with clothes at that age, so I didn’t really notice properly, that the jacket was gone.

    At least I didn’t tell my father.

    But anyway.

    That’s how it is I guess.

    Just something I remembered now.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Flashback til sommeren 1988. (In Norwegian).

    Nå hadde jeg den forrige posten jeg skrev, i bakhodet.

    Så fikk jeg flashback, til sommeren 1988, tror jeg det var.

    Da hadde Christell, stesøstra mi, eller dattra til Haldis, og søstra mi, Pia.

    De her bodde jo i huset til Haldis, så om de var søstrene mine, eller ikke, det er ikke så lett å avgjøre.

    Eller, søstra mi, må vel sies å være søstra mi, siden vi bodde hos muttern begge to, på 70-tallet, og også siden vi hadde samme foreldre.

    Men Christell, hun var det litt vanskeligere med.

    For vi hadde ikke bodd i samme hus, annet enn på noen ferier, kanskje hvert annet år, eller noe sånt.

    Så om hun var en jente jeg kjente på Bergeråsen, eller om hun var stesøstra mi, det er ikke så lett å si.

    Vi ble jo enige, etter Jugoslavia-ferien, som vi og brødrene til fattern sine familier, og Stenberg-familien dro på, i 1980, at vi skulle være som søsken da.

    Før det, så kjente vi vel ikke hverandre så veldig bra, men vi ble vel litt bedre kjent på den ferien, selv om det vel skjedde mye forskjellig der og.

    Og da skulle vi være som søsken da, så skulle jeg få halvparten av singel-platene, som Haldis hadde funnet på loftet.

    Og det ble vi enige om da, at da var vi som søsken.

    Men, neste gang jeg kom ned til Haldis der, så fikk jeg ikke lov å få de singlene likevel, av faren til Christell sin familie.

    Og jeg møtte aldri noen fra faren til Christell sin familie, såvidt jeg kan huske.

    Så Christell var vel en mellomting av stesøster, og en jente som bodde på samme stedet som jeg bodde.

    Noe sånt.

    Så det ble ofte litt problematisk, siden hun var liksom ikke hverken fugl eller fisk.

    Og hun var veldig pen og.

    Så hvordan jeg skulle oppføre meg mot henne, det var litt kinking.

    Men men.

    Sommeren 1988, så dro søstra mi, og Christell, meg med, på badestranda, på Sand der.

    Nesten borte ved sommerhuset, til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og huset til teskjekjærringa.

    Så ligger vi der og slapper av på stranda, og prøver å få litt sol.

    Jeg vet ikke hvorfor dem skulle ha meg med dit.

    Christell pleide vel å dra på Sandvika, som var en bedre og mye mer populær strand, i retning Sande.

    Men men.

    Så dukka pluteslig Espen Melheim, Annika Horten og Anne Uglum opp.

    Dette her kan også ha vært sommeren 1989.

    Jeg tror det antagelig var sommeren 1989, for jeg kan ikke huske, at jeg så Espen etter det her.

    For jeg flytta jo til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og Espen bærte på et windsurfer-brett, og Annika og Anne, de gikk i bare bikinitrusa.

    Så de hadde vel gått gjennom hele Havnehagen, i bare bikinitrusa.

    Det tror jeg ikke hadde skjedd nå for tida.

    Og det var vel litt uvanlig, på den tida og, at to så pene jenter, skulle gå toppløse, gjennom hele byggefeltet.

    Men hvis det var sommeren 1989, så var vel Annika og Anne og Christell, de var vel sånn 17 år.

    Det var i hvertfall året de fyllte 17.

    Søstra mi, fyllte 18 seinere det året.

    Og jeg og Espen, fyllte 19 det året.

    Og Espen var vel den eneste kameraten min, på Bergeråsen.

    Og det var litt kjedelig å bare ligge i sola.

    Og jeg kjente jo såvidt både Annika og Anne fra før.

    De gikk i klassen til Pia og Christell, på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole osv.

    Så jeg kjeda meg litt sammen med Christell og Pia.

    Christell så litt bleik ut, mener jeg å huske.

    Og Pia og Christell hadde vel på seg bikiner, vil jeg tro.

    Så jeg gikk jo bort til Espen og dem, når dem dukka opp.

    Jeg tenkte jeg kunne gå bort til dem, siden jeg kjente alle tre av dem, og stemningen, der jeg lå sammen med søstra mi og Christell, var ikke så bra, så jeg synes det var artig, at det dukka opp noen nye folk.

    Så fikk jeg lov å være med å teste windsurfing da.

    Espen, han hadde windsurfa så mange ganger, så han bare så på.

    Mens så bytta jeg og Anne og Annika.

    To veldig pene lyshårede jenter, må man vel si.

    De to og Christell, vil jeg si var de peneste jentene på Bergeråsen.

    Og Aina da, som bodde ovenfor huset jeg hadde, i Leirfaret, hun var også veldig pen.

    Men men.

    Men da bytta jeg og Annika og Anne, på å ha på seg en våtdrakt da, og prøve windsurfing.

    Så det var en ganske heftig opplevelse, må man vel si, for de jentene er jo veldig pene, og det var artig å teste windsurfing også, og prøve å holde balansen da.

    Så stakk Espen og Anne og Annika, omtrent like fort som de dukket opp.

    Så gikk jeg tilbake til Pia og Christell da.

    Så spurte Christell om jeg likte de, Anne og Annika da.

    Jeg kunne jo nesten ikke si at jeg ikke likte de, for de var jo veldig pene, og fine jenter.

    Greit at de var to år yngre enn meg, men jeg var jo ikke i puberteten, før jeg var 17 år, så jentene på min alder, mange av dem, dem syntes nok at jeg så alt for ung ut.

    Og de Annika og Anne, de var ganske greie og omgjengelige og vel.

    De var ikke sånn som Linda Moen for eksempel, i klassen, at hun lo meg i trynet hver gang hun så meg, omtrent.

    Nei, de Annika og Anne, og også andre av jentene i klassen til Christell, som Turid Sand, og også hun Anette, borte på Høyen vel.

    De var ofte høflige og hyggelige og sånn.

    Jeg husker noe greier fra Turid Sand, hun ble vel litt gira i fylla.

    Jeg husker, på Rødtangen, sommeren 1988, var det vel.

    Så fortalte hun søstra mi, mens jeg satt ved siden av.

    At hun hadde blitt fingra av en gutt der.

    Som ikke var fra Rødtangen.

    Og ikke fra Berger heller.

    Og gutten gikk for å hente kondom.

    Men da stakk hun.

    Hun Turid sa til Pia, at hun burde prøve å ha litt sex hun og, for det var å anbefale da, sa hun til Pia.

    Eller framkom det, av det hun Turid sa.

    Pia var ikke sjokka av det her, hun var tilbakelent.

    Jeg lurer på om det her var på 18 årsdagen min, 25. juli 1988.

    Noe sånt.

    Pia, hun beholdt kontrollen, og sa noen setninger tilbake.

    Og sa til meg, at nå skal ikke du si det her til andre osv.

    På en litt nedlatende måte vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg ville ikke bli uvenner med søstra mi.

    For jeg var litt nedfor, etter å ha bodd alle årene aleine, i Hellinga, og i Leirfaret.

    Så jeg fant meg i ganske mye, fra søstra mi, vil jeg nok si, på den her tida.

    Men jeg hadde også sett at søstra mi, hadde lapper, i en eske på rommet sitt, hvor Christell hadde skrevet, før de dro til Bournemouth, sommeren 1988.

    At skal vi drikke oss fulle, og knulle gutter, i England.

    Eller, det blir kult i england, å drikke oss fulle, og knulle gutter.

    Noe sånt.

    Og den lappen tok søstra mi vare på.

    Jeg vet ikke om det var noe utpressing.

    Og skoleåret 88/89.

    Altså året etter, at jeg hørte, at Turid Sand, fortalte om, at hun ble fingra av en gutt, på Rødtangen.

    Da hørte jeg, i leiligheten til Jan, på Gulskogen.

    At Christell, sa til Tom Bråten, tror jeg det var, at han hadde vært slem, og utnytta vel, hun Turid Sand.

    Tom Bråten hadde fått Turid Sand, da de var i Holmestrand, på diskotek osv. der, til å fingre seg, i bilen, mens han så på, eller noe.

    Noe sånt.

    Dette var vel også i 1988, så både Christell og Turid Sand, var vel 16 år, det året.

    Alikevel, så kom de inn på Marylin, i Holmestrand, med 18-års grense.

    Eller hva det stedet het.

    Madonna kanskje.

    Noe sånt.

    Christell og Pia dro også meg med dit, til Holmestrand, og det diskoteket der, et par ganger, uten at jeg husker hvorfor.

    Men men.

    Så det var mye rart.

    Men hvorfor Christell lurte på, om jeg likte de her to smellvakre damene, som var 17 år da, Anne og Annika.

    Jeg vet ikke.

    Hvorfor spurte hun om det.

    Trodde hun at jeg bare likte henne?

    Mente hun at jeg ikke burde like Anne og Annika, siden de var 17 år, og jeg var 19 år.

    At de altså var to år yngre?

    Eller var hun bare nysgjerrig.

    Ikke godt å gjette på hva som foregår i hodet hennes alltid, så det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.

    Men jeg var på Drammensbadet, på Marienlyst, forresten, et par dager før jeg dro til Brighton på ferie, sommeren 1989.

    Og da var Christell der tilfeldigvis.

    Hun var mye i Drammen, siden broren hennes bodde der, og mora henne og fattern, hadde vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate.

    Christell bodde vel mer eller mindre hos Jan, det året, i det gamle bedehuset, i Rødgata på Gulskogen, i Drammen.

    Eller i hvertfall i helgene osv.

    Men men.

    Men da, på Marienlyst-badet, så sprada jo Christell rundt toppløs der.

    Og da hadde hun fått enda større fordeler, enn da hun fikk en edderkopp på seg, et år eller to tidligere, på terrasen dems, utenfor huset til Haldis, da jeg og Pia og Christell var der, og Christell vrengte av seg genseren, rett foran tryne på meg.

    Men da var Christell hyggelig igjen.

    Og var ikke sjenert, for at jeg, og resten av badet, så henne toppløs osv.

    Og da var vi vel som venner omtrent.

    Jeg tror ikke hun visste at jeg skulle på Marienlyst-badet, den dagen.

    Jeg bodde jo ved fjorden, men på Sand og på Berger, så er det egentlig ikke noen kjempebra strender.

    Så derfor dro jeg inn til Drammen da.

    Også for å komme litt unna Pia og Cecilie kanskje, som også bodde hos Ågot, den sommeren, i hvertfall Pia.

    For fattern hadde solgt huset i Leirfaret da.

    Jeg trengte å få meg litt ro, før jeg dro til England.

    Så da dro jeg til Marienlyst-badet da, med bussen.

    Der var Terje Bakken, og Christell.

    Terje Bakken, var en venn av Cecilie og Pia.

    En punker, som dem kjente, som var dyktig med data, husker jeg folk sa.

    Pia og Cecilie, kjente omtrent alle ungdommene i Drammen.

    I hvertfall av de som ikke var sosser.

    Men men.

    Da ville Terje Bakken henge sammen med meg, sikkert fordi jeg traff Christell der.

    Men jeg og Christell, vi var vel ikke uvenner da tror jeg.

    Men etter det her, så så jeg vel ikke Christell, på et år eller to kanskje.

    Etter at jeg dro til Oslo for å studere.

    Eller et halvt år etter, vil jeg tro det var.

    Da jeg var på besøk hos Pia og Ågot, på Sand.

    Da hadde Christell huset fullt av noen jenter, som kjente Elin, fra Nesbygda, som gikk i klassen min, i 2. klasse på handel og kontor, på Sande VGS.

    Venninna til Lene Andersen.

    Pia sa at de jentene ville at jeg skulle gå bort til huset til Haldis, i Havnehagen.

    Jeg skjønte ikke helt poenget.

    Men Christell hadde to pene venninner der vel.

    Som jeg vel prøvde å småprate litt med da.

    De jentene og Christell.

    Men Christell hadde på seg, en sånn stretch-bukse, eller hva det heter.

    Eller joggebukse kanskje.

    En sånn bomullsbukse i hvertfall, med tynt stoff, sånn at dem nesten like gjerne kunne gått nakne omtrent.

    Men men.

    Men Christell hadde en flekk på buksa da.

    Så det syntes jeg ikke var så bra, at hun gikk med en sånn bukse, med flekk på.

    Så da spurte jeg henne hva det var, og kjefta nesten litt på henne da.

    Da ble Christell borte, en stund, og drev med et eller annet.

    Om hun skifta bukse, eller hva hun gjorde.

    Vanskelig å si.

    Men hvorfor Pia ikke skulle være med, det er også vanskelig å si.

    Hvorfor skulle Christell og to jenter jeg ikke kjente, møte meg.

    Det var ikke lett å si.

    Men det var sikkert noe.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1988. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, de siste årene, så hadde jeg mest kamerater som bodde i Lørenskog, som tremenningen min, og i Svelvik, og Larvik og Sande og Drammen og Røyken og sånn.

    Men jeg kjente ikke så mange på Bergeråsen.

    Eller, jeg kjente dem, men jeg hadde ikke så mye med dem å gjøre osv.

    Men jeg hadde en kamerat, fra klassen på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, som bodde der, det var Espen Melheim.

    Og han fikk lappen, sommeren 1988, var det vel.

    Og han fikk låne den gamle bilen til foreldra sine.

    Og han synes visst det var så artig å kjøre bil.

    Men han hadde ikke noe spesielle ærend.

    Men han spurte meg, om jeg skulle noe ærend da.

    Og da var det en gang, så kjørte vi til Oslo, til en butikk på Grünerløkka, for da kjøpte jeg ny video, for pengene jeg tjente på CC.

    Og en annen gang, så kjøpte han en kasse juleøl for meg, når han kjørte i en butikk, som hadde juleøl, klasse 3, som man fikk kjøpt i butikkene på den tida.

    Jeg hadde masse penger fra jobb, så det var en god ide, synes jeg, når Espen foreslo det.

    Hvorfor ikke liksom, jeg var jo russ og greier, og hadde masse penger fra CC, og jeg pleide ikke å bruke så mye penger, på moteklær og sånn, så jeg hadde lommeboka full, og penger på kontoen og, så det var ikke sånn på den tida, at jeg tenkte på penger en gang, for jeg kunne få av fattern og farmora mi og, hvis det trengs.

    Untatt, at da hadde fattern gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, så da hadde jeg studielån og, det året, så jeg spurte ikke fattern om så mye penger det året.

    Men en kasse øl, det bestillte jeg i hvertfall.

    Og satt i den ytterste boden, var det vel, i leiligheten, i Leirfaret der.

    Fordi, det pleide alltid fattern å gjøre.

    Øl skulle ikke være iskaldt, mente fattern.

    Så han hadde alltid noen kasser i garasjen, nede hos Haldis.

    Så jeg trengte egentlig ikke å kjøpe øl selv, for jeg kunne egentlig bare ha henta øl i garasjen til Haldis.

    Men jeg synes det var en bra ide, å ha en kasse juleøl, klasse 3 stående, så det slo jeg til på.

    En tredje gang, så spurte Espen, om vi skulle kjøre til Drammen.

    Jeg gikk vel på skole i Drammen, så det var kanskje ikke så spennende.

    Hvis det her ikke var sommeren før, eller noe.

    Det som skjedde, var at da vi kjørte ned fra Leirfaret, og ned til Havnehagen, så dukka Christell opp.

    Så ville vel Espen at jeg skulle høre med henne, om hun ville være med.

    Så spurte jeg henne da, og det ville hun.

    Hun ville etterhvert dra til bowlinga, på Åssida, så da ble det til det.

    Da gikk jeg og hu sammen inn der.

    Så overhørte jeg noen av de lokale heltene, kommentere, at det alltid var sånn at det var en stygg fyr, og den pene dama.

    He-he.

    Så det overhørte jeg.

    Så jeg hadde nok ikke dusja eller gredd håret, eller noe sånt.

    Men men.

    Forresten, så var jeg og Magne og Andre, fra skolen i Drammen.

    Vi var på den her bowlinga igjen, rundt 1990.

    Eller det var kanskje enda senere.

    Det kan ha vært så sent som i 1997, eller noe.

    Og da var Kjetil, fra klassen vår på handel og kontor, på Gjerde i Drammen.

    Han var da sjef for bowlinga.

    Men han var ikke på jobb da.

    Men ei jente jobba der, med noe sånne hippie-bukser, så det var nok rundt 1997, vil jeg tippe.

    Og hun bekrefta det, at han var sjef der, men ikke på jobb da.

    Men men.

    Etterpå, så kjørte vi hjem til Bergeråsen da.

    Og da kjørte vi rundt Sande, på E18 der.

    Og da skulle plutselig ikke Christell bli med tilbake hjem til Bergeråsen, likevel.

    Neida.

    Da skulle Christell besøke en venn, som bodde på en gård, eller noe, på venstre side av E18 der, før Sande.

    Som hverken jeg og heller ikke Espen visste hvem var, tror jeg.

    Kanskje en Christell kjente fra skolen i Sande, eller noe.

    Hvem vet.

    Så det var litt merkelig syntes jeg, at Christell plutselig skulle emigrere fra bilen.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog