Karin L. Haugo En koldjomfru (gammel betegnelse ) er kokkene på koldtkjøkkenet. Vi smurte smørbrød, laget kalde salater, majonessalater, satt opp buffeer, kunne mye om desserter etc etc. Alt utenom varmtkjøkkenet.
Erik Ribsskog Noen og enhver som har tulla litt på den båten ja.
Husker en gang, på midten av 80-tallet, så dro min søster Pia, min kamerat Kjetil Holshagen og meg, på dansketur, og mora vår i Larvik, skulle også være med.
Vi gikk på ungdomsskolen vel, og på Petter Wessel så traff Pia en som ligna på en ung Erik Soler, som hu ble ‘romlemantisk’ med, må man vel si.
Noen som veit hvem denne unge Erik Soler er forresten?
Laila SkaatanHjørdis var først ansatt hos frk Rogstad ,som eide gården. (Rogstadgården ).Hjørdis overtok butikken , når frk Rogstad døde,tror jeg. Mulig hun arvet den.
ja, det gikk vel nedover med kolonialbutikkene når selvbetjeningsbutikkene overtok.
Så det var vel kanskje sånn, at butikken til frøken Landhjem, (for hu var visst også ugift, sa hennes nevø Arild Landhjem, under en annen kommentar, her på denne Facebook-gruppen), gikk dårligere og dårligere, for hvert år. Lett kan det nok ikke ha vært, så Hjørdis Landhjem var kanskje tøff, som holdt ut konkurransen mot de moderne supermarkedene, (som hadde selvbetjening og dermed hadde lavere kostnader vel, og som også kunne ha større sortiment, enn en ‘disk-butikk’ ofte vel).
Erik RibsskogKan jo ta med at politiet i Larvik nå har flyttet på seg, siden 70-tallet, (som vel også Frelsesarmeen har gjort, som også lå i Karlsrogata).
Politiet holder vel nå til cirka der Albert Bøe pleide å holde til.
Mot Bøkkerfjellet, (heter det vel).
‘Skraphandelen’, som lå midt mellom ‘fru’ Landhjem og politistasjonen, den veit jeg ikke hva som har skjedd med.
Husker ikke alle samtalene jeg har hatt med andre på Rimi, men jeg har vært innom en drøss ganger også etter at jeg slutta. Det kan jo også hende jeg jobba en vakt eller to i løpet av 2002 eller 2003, men det husker jeg ikke.
Hvis du slutta i 2002 (som du nevnte over) så vil jeg anta at du ikke var tilstede der i 2004 når du mener jeg var innom. Hvordan hørte du da hva jeg eventuelt sa om deg?
Erik Ribsskog Charlotte Stousland: Jeg tror ikke det hadde gått så bra, hvis jeg hadde dratt på besøk til dere, den gangen som mora mi ikke var hjemme.
(Og hu sa at søstera mi og meg skulle være hos dere).
Laila Skaatan Hjørdis var først ansatt hos frk Rogstad ,som eide gården. (Rogstadgården ).Hjørdis overtok butikken , når frk Rogstad døde,tror jeg. Mulig hun arvet den.
ja, det gikk vel nedover med kolonialbutikkene når selvbetjeningsbutikkene overtok.
Så det var vel kanskje sånn, at butikken til frøken Landhjem, (for hu var visst også ugift, sa hennes nevø Arild Landhjem, under en annen kommentar, her på denne Facebook-gruppen), gikk dårligere og dårligere, for hvert år.
Lett kan det nok ikke ha vært, så Hjørdis Landhjem var kanskje tøff, som holdt ut konkurransen mot de moderne supermarkedene, (som hadde selvbetjening og dermed hadde lavere kostnader vel, og som også kunne ha større sortiment, enn en ‘disk-butikk’ ofte vel).
nei, jeg husker ikke når du sluttet, men det var Anders Berle, som ringte meg, fra festen deres, (i 2002, vel).
(Mener jeg å huske).
Så jeg får høre med han.
Ga hu dama på the Jobcentre utskrift av den Facebook-meldingen din med den linken i, forresten.
Håper det var i orden.
Er det fiskeoppdrett du studerer?
Min onkel Martin, (i Kvelde), har forresten jobbet med merking av dyr osv., for Landbrukshøyskolen i Ås.
Men det var kanskje før din tid.
Hans datter Liv Kristin Sundheim er også fra Ås.
Og før jeg begynte på Matland/OBS Triaden og Rimi, (i 1990), så jobba jeg for Norsk Hagetiden, på praksisplass, et par måneder, til jeg fikk jobb på Matland, i Lørenskog.
Og på Norsk Tidend, så hadde en kollega ved navn Bergljot Gundersen studert på landbrukshøyskolen, (husker jeg).
Da lo jeg nesten litt, (husker jeg), for jeg hadde jo studert ved NHI.
Men Gundersen forklarte at landbrukshøyskolen var bra, da.
Husker vi spilte fotball mot landbrukshøyskolen og, (på gressbane i Ås), og tapte vel, med Rimi Langhus, selv om din bror Espen scorte.
Jeg har studert ved tre høskoler/universitet.
Nemlig NHI, (nå NITH), HiO ingeniørutdanningen og Univesity of Sunderland.
Men har bare fått en høgskolekandidat-grad fra HiO.
NITH og University of Sunderland er sære.
Hvordan er det med universitetet i Tromsø?
Er de sære?
Kan jeg sende papirene til dem, også lager de en bachelor-grad ihvertfall ut av det?
(Regner med det ikke er sånn, men jeg er litt irritert på NITH osv. , da).
Jeg forsker blant annet på fiskeoppdrett ja. Jeg tviler sterkt på at det lar seg gjøre å få en grad fra UiT basert på en samling kurs fra andre høgskoler/universiteter.
Lena JensenDa blir vel det huset til venstre barndomshjemmet til Arne Nordheim? Og høyre er bytta ut med Labo-boliger. Koselig gate og sikkert fin plass å bo, så nære sentrum.
Roy OlsenJa, Øvre Jegersborggate var heltetlig og fin den gangen, men det varte ikke lenge før herpeseringa var i gang. Arvesengården (nr. 3) som vi ser borti gata til høyre og husa på naboeiendommen, (nr. 1) ble jevnet med jorda, og som erstatning fikk vi en massiv betongkoloss, ei slags terrasseblokk på flatmark, et gigantisk fremmedlegeme i det harmoniske trehusmiljøet. Huset til venstre og nabohuset (nr. 10 og8) ble ofret omtrent samtidig, i selskap med Jegersborggata 29 og 31, og LABO bygde to sjarmløse åttemannsboliger. Det som var butikk og bolighuset, nr. 14, er en godt vedlikeholdt og veldig pen eiendom i dag. Men, Kudrittgata har fått juling. Synd, det.
Erik RibsskogMora mi hadde en venninne, som bodde, i denne gata.
Og en gang mora mi skulle et eller annet, en dag, så fikk ikke søstera mi Pia og jeg, lov til å være hjemme, i Jegersborggate, (av en eller annen grunn).
Vi skulle være hos hu dama, som bodde nesten i enden av denne gata, (til venstre).
Men jeg bare sykla rundt i Larvik hele dagen.
For jeg var vel redd for å få ‘jentelus’, (eller noe sånt), siden hu dama hadde en datter, vel.
den gata er nok bare kjent fordi at Arne Nordheim bodde der.
Øvre Jegersborggate er jo mye kortere, enn Jegersborggate, (hvor vi bodde), så man kan vel kanskje ikke kalle det en gate engang.
Men det er mulig at den gata var lengre, i gamle dager.
Hvem vet.
Mora mi fortalte meg forresten på 70-tallet, (når vi var på høstferie, (eller noe sånt), i Telemark, et eller annet sted), at det heter ‘kukaker’, og ikke ‘kudritt’.
Lagerdøra til ‘fru Landhjem’, i krysset Jegersborggate/Karlsrogata, (der hvor katta mi Pusi gikk for å få mat), den er visst nabo med et hus Knut Hamsun bodde i, (nåværende Jegersborg barnehage), hvor jeg husker at en kamerat av meg, Morten fra Byskogen lekte noen ganger.
Og Jegersborg gård, (et sted jeg ikke har vært), ble visst brukt av nazistene, under krigen.
to me Norwegian English Translate message Turn off for: Norwegian Hei du! Morro å høre fra deg! Jeg heter Sol og sammen min daværende mann, kjøpte jeg ditt barndomshjem av morfar Johannes i 1982 på høsten. Vi var enda ute hos dem i Nevlundhavn. Vi fant annonsen i Aftenposten og vi bodde da i Oslo, som er min barndoms by. Som jentunge hadde jeg en drøm om at når jeg ble “stor” skulle jeg kjøpe meg hus i Larvik, som var en “sommerby” for meg hvor jeg alltid ferierte med mine foreldre.
Vi flyttet inn i Jegersorg gt.16 1.november 1982, og hadde da med oss ei datter på 5 mnd. I 1985 ønsket vi å bygge på, og fikk byggetillatels tross at huset var fra 1817 og det eldste i gata.Men da vi skulle rive en vegg, hviste det seg at huset var fullt av husbukk. Samme høsten døde bestefaren din, derfor gikk vi ikke tilbake til tidligere eier, for å klage over kjøpet. Tenkte at bestemoren din Ingeborg hadde nok med sitt. Samtidig mistet vi en sønn på 16mnd. i hjernhinnebetennelse. Vi hadde brukt mye tid og penger på å pusse opp huset, blant annet hadde vi murt opp ny pipe. Men da det hviste seg at huset var fullt av husbukk fikk vi rivningstillatelse. Hele huset ble revet, forferdelig tragisk for oss både følelsesmessig og ikke minst økonomisk.
Men huset ble bygd opp igjen av min daværende mann og hans svigerfar.
Huset ditt sto lenge aventert til salgs i ØP til 150000 kr. I Aftenfosten sto det til salgs for 250000kr. og det vat det vi betalte. 200000over bordet og 50000 under bordet.
Jeg husker godt morell treet ditt! Jeg også elsket det! Det gjorde også alle kattene i nabolaget – de satt der og ula hele natta. Det var med tungt hjerte vi fjernet det, da vi bygde på.Det var et flott klatretre.
Etter at huset var bygd opp igjen flyttet vi inn i 1986 på våren. Da var jeg gravid med min Pia. Jeg visste at det hadde bodd ei jente i huset som het Pia, så det var noe som gjorde at min datter nr. to fikk det samme navnet som din søster. To år etter fikk jeg enda ei datter. Ekteskapet med min første mann gikk over styr, og han flyttet ut i 1992. Jeg ble boende med mine tre jenter. Så møtte jeg den store kjærligheten igjen, og fødte enda to jenter. Så i ditt barndoms hjem har det vokst opp 5 flotte jenter. De yngste er i dag 13 og 14 år og går på Mesterfjellet skole.
Det gjør meg vondt at livet har vært tøft med deg. Det kan ikke ha vært lett å være sønn av en mor som var syk.
Men jeg er overbevisst om at mannen min ikke har noe med noen andre barnefødsler enn mine å gjøre. Han er fra Sandefjord, og har hatt ungdomstia si der.
Men Fru Landhjem husker jeg godt, vi var veldig gode venner og hun passa alltid katta våres, Røveren Boldvik, hvis vi var borte. Hun døde for noen år siden, mett av dager og full av kreft. Naboen Eikedalen husker du også kanskje ? Og Gundersen? Eikedale er begge døde, vi var veldig glade i de som naboer. Dette var litt fra hva som har hendt i ditt barndomshjem.
Håper det har godt bra med deg i livet, at du har evnet å ta de rette valgene!! Alt godt til deg fra den nåværende huseieren i JEGERSBORGGT:16
Erik RibsskogJeg fikk forresten et slags insekt, i armen, en gang, mens jeg bodde det huset.
Mora mi fant det, husker jeg, og brukte en pinsett, for å ta det ut.
(Noe sånt).
Og jeg har trodd at det kan ha vært en klegg, (eller noe), som jeg fikk, da jeg lå og leste en fotball-pocket, (som jeg fikk av ‘fru’ Landhjem), da jeg lå på en slags platting/hytte, som jeg hadde bygget, i det store morell-treet, i hagen der, sommeren 1978.
Men jeg lurer nå på om det kan ha vært en sånn husbukk.
Hm.
Det var forresten et kaldt hus.
Det var kaldt på soverommet, til Pia og meg, husker jeg.
Den dag i dag så sover jeg best, når det er litt kaldt, i rommet der jeg sover.
Og da husker jeg noen ganger det huset, siden det var rimelig kaldt, (men ikke veldig kaldt), da.
Den svenske spionen Carl Ingman flyttet en herskapelig bolig, som en sikkert dansk greve, (Danneskjold-Laurvig), hadde bygget, ved Lågen, (et sted som ble kalt ‘Rolighed’), til Jegersborg.
Boligen, (Jegersborg gård), ble da kalt Carls-ro, (etter den svenske eventyreren).
Og området i tilknytning til gården, fikk navnet Carlsro-rønningen, (for rønningen betyr vel rydning, altså at man hogg ned skog, og fikk et tun, eller åkre, eller lignende).
Karlsrogata viser jo til det, at Jegersborg gård også het Carlsro.
Charlotte StouslandBodde i 2-mannsboligen på hjørnet av Trygvesgt og Øvre Jegersborggt. Husker at vi ikke måtte gå inn i det store røde huset. En del av byens løse fugler hadde tilhold der.
Så det ble litt rart å plutselig skulle dra hjem til dere etter skolen, (eller hva det var).
Men Pia hadde jo vært der før, så det ble annerledes for henne.
Mora di var vel venninne med mora mi, tror jeg.
Jeg var kamerat med Frode Kølner og var i den gjengen som spilte fotball på den andre sida av Arvesen-gården enn der dere bodde.
Da jeg skulle flytte til faren min, så fikk jeg ikke lov å ta med sykkelen min, sa mora mi.
Så jeg gjemte sykkelen i grøfta, i Trygves gate, cirka der dere bodde.
(En Apache-sykkel som jeg hadde fått av morfaren min, da vi flytta til Jegersborggate, halvannet år tidligere).
Og da faren min skulle kjøre meg til Berger, (for å flytte dit), så fikk jeg han til å stoppe med sin amerikanske stasjonsvogn, (som var fem meter lang cirka), like ved der dere bodde, og så heiv jeg Apache-sykkelen inn i bilen.
Det var min sykkel, mente jeg, så denne kunne jeg ta med meg, hvis jeg ville da, mente jeg.
