johncons

Stikkord: Facebook

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Jenny Ribsskog




    Hei,

    Erik Ribsskog 20. desember kl. 18:38

    takk for venneforespørsel.

    Hvem i Ribsskog-familien, fra Trøndelag, er du etter?

    Hva slags dyr er det du har?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Jenny Ribsskog 20. desember kl. 18:54 Rapporter

    Tack för att du accepterade.

    Jag är dotter till Dag Ribsskog, är halvsyster till Siri och Magnus Ribsskog. Min farfar hette Asbjörn.. sedan vet jag inte så mycket mer om min Ribsskog-släkt. Hur är vi sammanlänkade då?

    Det är en katt utan päls. Lite ovanlig kanske.

    Hoppas du förstår min svenska 😉
    /Jenny

    Erik Ribsskog 20. desember kl. 19:16

    Hei,

    jeg har lest litt om din farfar på nettet, og han var forfatter og offiser, og bodde i Drøbak, tror jeg, og har skrevet om det norske forsvaret mot tyskerne vel, da de kom med krigsskip i Oslofjorden, i 1940.

    Jeg har en blogg, hvor jeg skriver om alt mulig, og der har også din farfar en 'tag':

    http://johncons-mirror.blogspot.com/search/label/Asbj%C3%B8rn%20Ribsskog

    Jeg har også fått noe slektsforskning, om Ribsskog-slekten, sendt fra en som heter Bjørn Ribsskog:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så har du en tante, som heter Siri, (etter å ha lest i linken ovenfor).

    Og hun møtte jeg en gang som student, på NHI, på Helsfyr, i Oslo, da jeg gikk i min bank, Kredittkassen, så sa han som satt i kassen fra til din tante, så viste det seg, at vi hadde samme etternavn 🙂

    Dette var vel i skoleåret 1991/92, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var dyrt å studere, så jeg leide rom i bofelleskap, fra Oslo kommune, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Og der fikk jeg en gang et julekort, som var til Ståle Ribsskog, som jeg tror er din onkel.

    Jeg tror at de hadde bodd i den samme oppgangen før, på slutten av 80-tallet?

    Din farfar bodde visst i Drøbak.

    Min mor, Karen Ribsskog, flyttet til Drøbak, i 1997 vel.

    Holterveien, het det der.

    Jeg må nesten lese mer, i den slektsforskningen til Bjørn Ribsskog, for å finne ut hvordan vi er i slekt.

    Så jeg får komme tilbake til det.

    Som ung gutt, så hadde vi en norsk skogkatt, i Østre Halsen, i Larvik.

    Heter det siameser-katt, den katten du har?

    Jeg pleier vanligvis ikke å akseptere venneforespørseler, fra folk jeg ikke kjenner.

    Men jeg får kanskje gjøre et unntak, siden vi er i slekt da.

    Hvordan fant du fram til meg, og hvorfor, hadde jeg nær sagt, hvis det er lov å spørre?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 20. desember kl. 20:02

    Hei,

    du er visst mitt tredje søskenbarn, (det vil vel si firemenning, min morfar Johannes Ribsskog, var din farfar Asbjørn Ribsskog sin fetter), får jeg det til å bli, (på MyHeritage, et program jeg bruker til slektsforskning):

    Tredje søskenbarn
    Deg Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog din mor Johannes Ribsskog hennes far Johan Ribsskog hans far Olaf Marius Ribsskog hans bror Asbjørn Ribsskog hans sønn Dag Ribsskog hans sønn Jenny Danielle Ribsskog hans datter

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000439

    På slektsforskinka til Bjørn Ribsskog så står det at faren din er direktør for drift og ingeniør-virksomhet på Ericsson.

    Det står at moren din er sykepleier.

    Og det står at du er mor.

    Men det er kanskje katten du er mor til.

    Bare tuller.

    Det står at din tante Siri Ribsskog, er fysioterapeut, men jeg mener bestemt å ha møtt henne på Kredittkassen Helsfyr.

    Hun var da i 20-30 årene og hadde rett, sort/brunt hår.

    Dette var rundt 1991 vel.

    Men men.

    Det ble kanskje mye på en gang.

    Jeg så at din onkel Ståle døde ganske ung, ifjor også, han som bodde i Lørenskog.

    Men sorry hvis det blir mye med en gang, har drevet en del med slektsforskning, skjønner du.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Familietre i webstedet Ribsskog Web Site på MyHeritage.com. MyHeritage.com er det beste stedet for familier på nettet.

    Del








  • Jeg mener det var han her, som var ambulerende butikksjef, for Anne Neteland, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra høsten år 2000

    ambulerende til anne neteland

    PS.

    Han her er involvert i arbeidssaken min mot Rimi.

    For han sparka til stolen jeg satt på, (med vilje, virka det som for meg, antagelig for å true, av en eller annen grunn, vil jeg vel tippe på nå), på et Rimi butikksjefmøte, i Sagene samfunnshus, våren/sommeren 2002, var det vel.

    Da Rimi forandra logoen, sånn at det ble seks takker på stjerna i Rimi-logoen, istedet for fem vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang, etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så ble jeg invitert av David Hjort, og noen andre folk fra Rimi, til et utested, i Vika vel, en lørdag, tror jeg.

    Så fikk David Hjort epilepsi-anfall.

    Så ville David Hjort at jeg skulle bite han i armen.

    (For det skulle hjelpe mot epilepsi-anfallet, sa han).

    Det gikk jeg veldig motvillig med på til slutt.

    Men men.

    Så kom sjukebilen, men David Hjort ville ikke være med til legevakta.

    Han bare krangla høyt med ambulansefolka, og kom med spydigheter vel.

    Noe sånt.

    Så ble det til at vi kjørte en taxi istedet, til legevakta.

    Men David Hjort tagg igjen, og ville ikke inn hos legevakta.

    Enda han var sterkt redusert, pga. epilepsi-anfall.

    Men men.

    Så sa jeg at det var greit, (siden han tagg så mye), at vi istedet dro til eksdama hans, Heidi, (ei med rødt hår, som hadde jobba i isbaren på Oslo City vel, for en ‘jøde’, som David Hjort vel kalte han, han hadde også jobba der, før han begynte på Rimi Bjørndal, i 1997 vel, (men fått sparken der vel, ihvertfall hadde det vært problemer der, husker jeg at det stod i jobbsøknaden hans, som distriktsjef Anne Katrine Skodvin viste meg, før hun spurte hva jeg syntes. Jeg svarte at han hadde hatt problemer, i den forrige jobben, (og at det kanskje ikke var så lurt å ansette han da), men det brydde ikke Skodvin seg om, men ansatte han likevel), og jeg kjente også en svenske, med lyst hår vel, gjennom David Hjort, som også hadde jobba i den kafeteriaen, på Oslo City, i første etasje vel, hvis jeg husker riktig, og som jeg bomma en øl til en gang, på en fest hos David Hjort, som han holdt hos mora si, på Rodeløkka, eller hva det heter der igjen, (da han svensken stod aleine utafor, da jeg kom til festen), et sted søstera mi, Pia Ribsskog, også har bodd, og på den festen , så traff jeg også to unge damer som skulle bli modeller, husker jeg, ei norsk og ei afrikansk vel, som jeg vel også bomma øl til, en gang i 1999 eller år 2000 vel. Noe sånt. Men men).

    Heidi bodde på Grunerløkka, og hadde vel fått seg unge da, (dette var vel i år 2000 vel), mener jeg å huske.

    Hu bodde tidligere sammen med David Hjort på Bjørndal, hvor dem inviterte meg til å spise taco en gang, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, sammen med blant annet Hjort, i 1997 vel.

    (Etter hu Heidi, så ble David Hjort sammen med Linn Korneliussen, fra Florø vel, og etter hu, så ble han sammen med ei som het Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa David Hjort, da han bodde på Ammerud vel, fra cirka 2002 vel. Begge de jobba da som hjelpepleiere, i Groruddalen vel. Så sånn var det. Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg satt også opp internett, for David Hjort, i den leiligheten.

    (Det var vel kanskje derfor jeg ble bedt på Taco).

    Noe som vel ikke var så smart, for da fikk jeg David Hjort på irc hver dag, etter dette, omtrent.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så gikk jeg fra leiligheten til hu Heidi.

    Men det rare var, at han Ingar, han satt i taxien hele tida, sammen med Hjort og meg.

    Enda jeg ikke kjente han Ingar så bra.

    Var han med som Rimi-representant eller?

    Eller kjente han David Hjort veldig bra?

    (Ingar sa, (etter at jeg hadde betalt for taxien, og like før jeg gikk hjemover, mot St. Hanshaugen, og han gikk nedover mot Nedre Grunerløkka, eller noe sånt vel), at han trodde at jeg kunne få refundert taxiregninga av vår distriktsjef Anne Neteland, som jeg allerede hadde krangla mye med, angående lønn osv., siden butikksjef Kenneth, som jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, før meg, hadde 40.000 mer i årslønn, enn meg, enda jeg hadde jobba lenger i Rimi, og var eldre enn han.

    Og Anne Neteland hadde ikke hatt møte med meg, om lønn osv., før jeg begynte i den jobben.

    Og de andre lederkollegene mine, på Rimi Kalbakken, de ville ha det første ledermøtet, på restaurant Egon’s, i Karl Johan.

    Det var Kjetil Prestegarden som var assisterende butikksjef, Carolina som var ferskvareansvarlig og ei som het Monika, (eller Monica), som var assisterende butikksjef, (eller om det var aspirant. (Hu klarte ikke å bestille frysevarer ihvertfall, husker jeg at jeg la merke til, etter at Kjetil Prestegarden vel gjorde meg oppmerksom på dette, at det var noe som alltid var tomt, enda hu hadde alle frysebestillingene, og jeg hadde alle kjølevarebestillingene, og Prestegarden hadde alle tørrvarebestillingene, etter at vi alle tre ble enige om å prøve den ordningen, i et ledermøte vel).

    Og da fikk jeg kjeft, av Anne Neteland, fordi vi hadde brukt så mye penger, og noen, (Carolina mener jeg å huske at det var), hadde bestilt noe av det dyreste på menyen.

    Men om det koster 160 kroner for en middag eller 200 kroner, når man bare går ut en eller to ganger, i året.

    Det syntes ikke jeg var så farlig.

    Når det bare gjaldt en person.

    Jeg bestilte vel entrecote selv.

    Men hvis man slo på storetromma, og bestilte f.eks. indrefilet, (eller en annen rett, som kosta 30-40 kroner mer), da fikk man høre det.

    Så det var ikke så høyt under taket, i Rimi.

    Men jeg gikk ikke over sosialbudsjettet, tror jeg, (som dekker julebord osv. For vi var også på julebord nemlig, jula 2001, et sted i Vika, mener jeg at det var).

    Og det var ikke jeg selv, som ville ha møtet på restaurant.

    Jeg var ikke så begeistret for mine lederkolleger der, på Rimi Kalbakken, at jeg hadde lyst til å gå ut med de, på lørdagskvelden.

    (Han Kjetil Prestegarden, for eksempel, var i strupen på meg, (og klagde mye på meg der, til distriktsjef Anne Neteland, må jeg vel si), fra dag en der.

    Men men).

    Dette var en dag jeg jobba hele dagen, på Rimi Kalbakken, og flaskeautomaten hadde vært ugrei.

    Men men.

    Men Anne Neteland hadde vel ’tilta’ hvis jeg hadde bedt henne refundere taxi-regninga, fra da David Hjort fikk epilepsi-anfall.

    Det var ikke noe som hørte til Anne Neteland sitt distrikt akkurat vel.

    Så det gadd jeg nok ikke, dessverre.

    Det blir litt vel ‘klamt’ noen ganger, å be om å få refundert sånne regninger, synes jeg.

    Det gjorde jeg vel heller ikke da jeg jobba på Arvato.

    I jula 2005, så fikk vi vel refundert taxi-regningene, (når vi skulle hjem fra jobben, på helligdagene).

    Men så langt kom aldri jeg, at jeg fikk gjennomført noe sånt, som å få refundert taxiregningene.

    (Jeg har vel scannet noen av de taxi-kvitteringene, fra Delta Taxi osv., som lå oppi en bag, som jeg har i leiligheten her, fra tiden jeg jobbet på Arvato, og postet de på bloggen, mener jeg, hvis jeg ikke husker helt feil. Men men).

    Det ville nok blitt som i den tegneserien Dilbert, at det skulle godkjennes av minst Team Leader og Senior Team Leader, og det ville sikkert blitt mye rabalder.

    De ga meg heller ikke lønn, for alle timene jeg hadde jobba der, i romjula, år 2005, sa Marianne Høksås.

    (Og det merka jeg selv også, da jeg fikk lønninga).

    Hu mente det var hu svenske Team Leaderen Jill, som hadde tulla, med timene mine, den romjula, på Arvato.

    Men noen ganger, så vil man ikke ha et for ‘klamt’ forhold, til sine sjefer kanskje.

    (Hu Jill var jo sånn, at hu dreiv og kilte meg hele tida, på sidene mine, nedafor armene, mens jeg satt og svarte telefoner, fra folk som ville aktivere Windows.

    Noe jeg vel har skrevet om i arbeidssaken min, mot Arvato).

    Så sånn refundering av taxi-regninger, og sånn, det har vel aldri jeg vært så flink til.

    Jeg liker vel heller å ha litt avstand til ‘scäferne’ mine, for å si det sånn.

    Ellers kan det kanskje lett bli krøll.

    Hu Anne Neteland, hu ble det vel også sagt om, husker jeg, av en eller annen butikksjef-kollega av meg, (som jeg ikke husker navnet på, så jeg tar litt forbehold), på Storefjell, på Rimi seminaret der, høsten år 2000, at hu var litt ‘på’ noen av kollegene sine, og at hu var sånn, at selv om hu var blitt over 30 år da, så var hu fortsatt sånn, at hu var noen ganger klar for en hyrdestund osv, med noen av sine mannlige kolleger da, i forbindelse med kurs og seminarer og firmafester osv., da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Han så ikke så brun og velstelt og liksom ‘polished’ ut da, på den tida, han Ingar.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men men.

    Men det syntes jeg var litt spesielt, (at han skulle være med i den taxien. Men det var kanskje greit og, at noen andre var vitne til hva som skjedde, når David Hjort fikk epilepsi-anfall, og måtte kjøres hjem til hu Heidi, på Grunerløkka, i taxi. Men men).

    Thomas Kvehaugen og Thomas Sæther, mine tidligere kolleger fra Rimi Bjørndal, fra 1996-1998, var også på det utestedet.

    Thomas Sæther fortalte at han nettopp hadde rømt fra Fremmedlegionen, i Frankrike, (som er en veldig tøff militærtjeneste).

    Men hva som egentlig foregikk den kvelden, det skjønner jeg ikke helt.

    Men noe tull var det nok.

    Det var også et ganske kjedelig utested/diskotek, som vi var på den kvelden, i Vika, heter det vel der, forresten.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg anmeldte NITO for trakassering







    Gmail – Anmeldelse/Fwd: Nytt NITO Refleks (spesialnummer): Alt du trenger å vite om pensjon







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse/Fwd: Nytt NITO Refleks (spesialnummer): Alt du trenger å vite om pensjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Dec 17, 2010 at 5:34 PM





    To:

    post.nord-trondelag@politiet.no



    Hei,

    NITO sender meg mer e-post enda jeg har meldt meg ut.
    Det mener jeg er trakassering, dette har jeg forklart dem om at jeg ikke vil ha, ettersom jeg har meldt meg ut, i protest, mot at de ikke er solidariske mm.

    Denne trakasseringen vil jeg gjerne anmelde, (jeg har fått litt nok av NITO nemlig).
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: NITO Refleks <noreply@nito.no>
    Date: 2010/12/17
    Subject: Nytt NITO Refleks (spesialnummer): Alt du trenger å vite om pensjon

    To: Erik <eribsskog@gmail.com>

    Problemer med å lese denne e-posten? Se nettversjon




    Nytt NITO Refleks

    Hei Erik
    NITO Refleks er medlemsmagasinet i NITO.

    Les om pensjon i spesialutgave av NITO Refleks


    Alle medlemmer får tilsendt NITO Refleks
    Medlemmer som har lagt inn sin e-postadresse hos NITO vil få alle utgivelsene elektronisk i tillegg til at bladet kommer

    i posten.

    Ønsker du kun bladet elektronisk kan du sende en e-post til: epost@nito.no

    Vi tar gjerne imot tips og tilbakemeldinger.

    Vennlig hilsen
    Hans Henrik Sørensen
    Redaktør NITO Refleks/NITO på Nett

    Tlf sentralbord 22 05 35 00 I Tlf direkte 22 05 35 25 I Mobil 928 69 714
    E-post hans.henrik.sorensen@nito.no I Web

    www.nito.no

    NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
    Lakkegata 3, Postboks 9100, Grønland 0133, Oslo

    Bli fan av NITO på Facebook

    Bli medlem av NITOs LinkedIn-gruppe

    Bladvisningen krever at man har installert flash, og du må tillate pop-ups for å kunne lese den.

    Vi kan dessverre ikke motta

    henvendelser ved bruk av svar-knappen i denne e-posten.

    NITO Refleks | Tel: 22 05 35 00 | E-post: epost@nito.no| www.nito.no


    Denne e-posten er sendt til eribsskog@gmail.com

    Ønsker du ikke å få tilsendt NITO Refleks via e-post fra oss i fremtiden, vennligst gi beskjed til epost@nito.no







    PS.

    Jeg skrev også om dette på to Facebook-grupper:

    nito 1

    http://www.facebook.com/pages/NITO-Norges-ingenior-og-teknologorganisasjon/194114480889

    PS 2.

    Her er den andre av de to Facebook-gruppene, som jeg skrev om dette på:

    nito 2

    http://www.facebook.com/nitostudhio

  • Det her er han Kjetil Furuseth, som var låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus. Jeg fikk han også med på å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet

    låseansvarlig langhus

    http://www.indre.no/lokale_nyheter/article5377798.ece

    PS.

    Kjetil var også aktiv i lokalmiljet, på Langhus/Vevelstad, som leder i KRIK, Kristelig noe, (en slags kristelig ungdomsklubb vel).

    Han ville også at jeg skulle flytte ut til Langhus, men det syntes jeg ikke var aktuelt, siden det kun er en halvtime med toget, fra Oslo.

    Han kjente også butikksjef Kenneth, husker jeg, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000, husker jeg, (for jeg husker de prata sammen, etter julebordet, på Youngstorget, jula 2001 vel).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han har også jobba som butikksjef i Rimi, i Pilestredet, i Oslo, mener jeg å ha sett på hans Facebook-side tidligere, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at jeg spurte Kjetil Furuseth, på jobben, på Rimi Langhus, i år 2001, må det vel ha vært, om han ville bli med å spille fotball, for IT Akademiet.

    Det var fordi at min tidligere kamerat, Magne Winnem, sa til meg, at de hadde for få folk der, til å utgjøre et lag, på IT Akademiet.

    Så jeg fikk mine kamerater/bekjente/kolleger, Glenn Hesler og Kjetil Furuseth, til å bli med å spille bedriftsfotball, for Magne Winnem sitt fotballlag, IT Akademiet, (hvor han jobba, men Espen Tokerud var en slags kombinert lagleder og kaptein vel).

    Vi spilte med blå drakter, for IT Akademiet.

    Og da Kjetil skulle være med på den første kampen, som var i en hall på Vollsløkka vel.

    Så hadde han ikke tatt med seg en blå trøye, (som jeg vel hadde sagt fra om).

    Så da lot jeg han låne den Gant tennisskjorta, (et merke halvbroren min Axel Thomassen var så glad i, (så jegkjøpte vanligvis heller Marlboro tennisskjorter, hvis jeg skulle kjøpe noen dyre sånne tennisskjorter, (jeg fikk en Marlboro-bag av Magne Winnem en gang, før jeg skulle operere kneet, på Aker sykehus, i 1996), og jeg hadde fått et gavekort til jul, til VIC vel, på Oslo City, av søstera mi Pia, tror jeg), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Som min søster Pia, lånte av meg, på Geilo, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, sommeren år 2000.

    Fordi Pia hadde visst glemt å ta med seg nok klær, litt sjuskete som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, at hu nok er.

    Det var den tennisskjorta, som Tom Bråthen, fra Berger vel, dreiv og tafsa på, mens han råflørta med søstera mi, i bryllupet på Geilo der, på fredagen.

    Mens faren min bare satt sånn nedstemt og så på.

    Og ikke sa noe kritikk.

    Om at Keiko var en hval.

    Så sa søstera mi, Pia Ribsskog, ‘spekkhogger’.

    Så sa Tom Bråthen ‘sprekkhogger?’.

    Mens han tafsa på den blå skjorta mi da, som Kjetil Furuseth vel kanskje fikk(?), som var på søstera mi da.

    Jeg brukte aldri den skjorta etter den episoden, og den var vel nesten helt ubrukt.

    Men jeg hadde vaska den før jeg lånte den til han Kjetil Furuseth da.

    Som sa at den skjorta minte om sånne drakter som dem brukte i italiensk fotball.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå

    mer lærdom om berger

    http://www.facebook.com/photo.php?pid=536409&o=all&op=1&view=all&subj=2306015054&aid=-1&id=548105255&oid=2306015054&fbid=16359225255

    PS.

    Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)

    I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.

    Men men.

    Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?

    Hm.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.

    Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.

    Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.

    Noe sånt.

    Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).

    PS 3.

    Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.

    Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.

    Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.

    Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.

    Nei, det var feil, stemmer det.

    Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.

    Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.

    Det var bare jeg som blanda litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Punkt C, det er Drammensfjorden.

    Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.

    Men men.

    PS 5.

    Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.

    (Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.

    Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.

    Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.

    Men men).

    Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.

    (Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).

    Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.

    Men men.

    Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.

    Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om Drammensfjorden:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

    PS 7.

    Her er mer om øya Mølen:

    http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)

    PS 8.

    Her er mer om Berger IL:

    http://www.bergeril.no/no/

    PS 9.

    Punkt E, der heter det vel Blindsand.

    Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.

    Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.

    Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.

    På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.

    Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.

    Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.

    Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).

    De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.

    Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.

    Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.

    De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.

    Eller kanskje dem kjeda seg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.

    Ovenfor bedehuset.

    Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.

    (Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).

    Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.

    En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).

    Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.

    Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.

    Men men.

    En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.

    Og da var enkemannen til Tutta der.

    Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.

    Men han svarte ikke et ord.

    Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.

    Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.

    Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 11.

    Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.

    Det var ikke for å tulle.

    Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.

    Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.

    Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.

    Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.

    Noe sånt.

    Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?

    Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.

    Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.

    Men men.

    Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.

    Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.

    Så sa ikke Pia unnskyld.

    Neida.

    Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.

    Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.

    Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.

    Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.

    Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.

    Noe sånt kanskje.

    Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.

    Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.

    Litt som bestemor Ågot kanskje?

    Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg skrev mer på min fetter Tommy sin fetters minneside, på Facebook



    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Er dette fetteren til min fetter Tommy Andre Løff Olsen og kusine Lene Olsen, (som er døv), og nevø av min tante Tone Løff Olsen, fra Drammen og Bergeråsen?

    Kondolerer i såfall.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    4. desember kl. 00:16 · ·


      • Stian Borgersen Det var nok det Erik :/ R.I.P Robert :/


        12. desember kl. 03:44 · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok, kondolerer igjen da.

        Fetteren min Tommy, i Fredrikstad, svarer ikke når jeg kontakter han, og resten av slekta har kutta meg ut, så jeg hadde ikke noen å spørre.

        Er du i slekt med Thor Borgersen, fra Kvelde, (som prøvde å myrde meg i 2005), eller med Turid Sand Borgersen forresten?

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        14 timer ·


      • Stian Borgersen


        Jeg kjenner Tone og Håkon meget godt faktisk 🙂 Tommy og Lene har jeg oxo truffet mye, men jeg og Robert var barndoms venner, ferierte på samme sted, spilte fotball på samme lag, gikk på samme skoler så det var en tung melding og få den dagen han gikk bort…

        Men de Navnene fra Borgersen slekta kjenner jeg ikke noe til :/ Slekta mi er hovedsakelig fra drammen og åmot i Buskerud.

        Fint og se folk bryr seg 😀 Takk


        3 timer · ·


      • Erik Ribsskog


        Hei,

        ja jeg husker da min fars stedatter Christell, (som bor på Konnerud nå), fortalte meg at Ole-Tonny i klassen min, hadde kjørt seg ihjel, tidligere samme dag, høsten 1988 vel, på vei hjem fra Sande Videregående, til Bergeråsen, i sin mor, Haldis Humblen, og min far, Arne Mogan Olsen, sin vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate, i Drammen.

        Dette var da Christell gikk på VGS. i Holmestrand og jeg gikk på Gjerdes VGS. i Drammen, så jeg var innom butikken til Haldis og Arne etter skolen da, og det samme var datteren til Haldis, Christell da, som hadde tatt bussen rundt Svelvik, fra Holmestrand til Drammen, tydeligvis. For hu sa at de på bussen hadde sagt at han var dau.

        Du kjenner kanskje eksen til Christells bror Jan, hu var fra Åmot, (ei med lyst hår).

        Jeg har ikke så mye med Håkon og Tone å gjøre.

        Dem er litt 'ville' synes jeg.

        Og Håkon har også kutta meg ut forresten, ifølge min fetter Ove, (som også er Tommys fetter).

        Men kondolerer igjen, jeg har aldri truffet han Robert, men Tommy pleide noen ganger såvidt å nevne han, men jeg traff såvidt mora til han Robert, tror jeg, som jeg mener heter Lise, i bryllupet til Tommy og ei som heter Ellen vel, nede i Fredrikstad, i 2002.

        Kondolerer igjen, og beklager at jeg skriver mye her.

        Mvh.

        Erik Ribsskog








    http://www.facebook.com/group.php?gid=8511042263