johncons

Stikkord: Facebook

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande



    Erik Ribsskog 8. mai kl. 22:59

    Hei,

    jeg kom selvfølgelig på mer.

    Det er også en gutt, et år yngre enn oss, kanskje, som bor på en gård, langs E18, mellom Sande og Rølleshaugen vel.

    På høyre side, hvis man kjører fra Sande mot Drammen.

    Jeg hadde en kamerat, fra almenn, som het Espen Melheim, som fikk lappen.

    Og en dag jeg hadde fri, så spurte han om jeg skulle bli med å kjøre til Drammen.

    Så gikk stesøstra mi Christell forbi.

    Så sa Espen at jeg skulle spørre om hu ville bli med.

    Så dro vil til bowlinga på Åssiden, for Christell ville dit, var det vel.

    Når vi skulle hjem til Berger, så kjørte vi om Sande.

    Og da vi kom til den gården, så ville ikke Christell bli med mer.

    Så gikk hu av bilen, hos han fra den gården/plassen, langs E18.

    Er det også Jehovas Vitne-folk, de som bor der, lurte jeg.

    For Christell var vel ikke sammen med han, tror jeg, hu var sammen med Simen Grossvoll fra Svelvik, og Iver, fra mellom Berger og Sande.

    Men han langs E18 visste jeg ikke hvem var.

    Så jeg lurte på, det var vel ikke noe bedestund de skulle ha.

    Eller er han karen også i Jehovas Vitner?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Lill Gustavsen 9. mai kl. 00:06 Rapporter

    Aner ikke kjenner ikke dem der

    Lill Gustavsen 9. mai kl. 00:09 Rapporter

    og er mange gode Jehovas vitner ikke alle er gærne der, men mange rare. og jeg drikker ikke denne helga har sønnen min nå. neste helg er han hos faren so da så

    Erik Ribsskog 9. mai kl. 01:01

    Ok,

    det var bare fleip det der.

    Ikke min business det, jeg skjønner det.

    Men du får si fra hvis du møter Monica Andersen eller Kristin Sola, at jeg prøver å få tak i dem.

    Og hvis du møter noen som gikk i klassen min første året i Sande, så si at jeg leter etter klassebildet fra første klasse og.

    Takk for svar, fortsatt god helg, og beklager alt forrstyrringa!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande



    Erik Ribsskog 8. mai kl. 15:41

    Hei,

    jeg bare kom på en ting til å mase om.

    Du har ikke klassebildet, fra 2. klasse, da vi gikk i samme klasse.

    For tinga mine fra Berger, de forsvant mange, da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, noen uker før skolen var ferdig, våren 1989.

    Og jeg har ikke fått noen ting etter farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (jeg hadde noen ting i huset hennes, for jeg pleide å spise middag der, så jeg hadde noen skuffer i reolen, hos hu og farfaren min).

    Men det huset har jo onkelen min Runar fått, etter at farmora mi dro på sykehjem.

    Og etter at hu døde, så fikk jeg ingenting etter henne, enda hun var nesten som en mor for meg, ihvertfall den tida før jeg begynte på videregående.

    Så de tinga som lå der, de har kanskje fetterne og kusinene mine og søstra mi fått.

    Fetteren min fikk ihvertfall en del av de tinga hu hadde på veggen, (noe egyptisk kunst/trykk, mener jeg det var, og noe kitch da, sånn som negerdame som hang på veggen osv.).

    'Det er dama mi det', pleide farmora mi å si enten om negerdama på veggen eller dama uten armer på fontena.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Lill Gustavsen 8. mai kl. 20:54 Rapporter

    er mulig jeg har det liggende et eller annet sted, skal lete og så kan jeg skanne det.

    Erik Ribsskog 8. mai kl. 22:14

    Hei,

    det hadde vært veldig bra!

    Det er ikke noe stress da, jeg bare skriver blogg og sånn, om familien min osv., så det hadde vært kult å hatt det med eventuelt.

    Inger Gerd Olsen. (født enten Larsen eller Weberg, ser det ut som), heter hu tanta mi fra Sande/Galleberg/Kleiverhagan forresten.

    Hu har en nevø, tror jeg, som heter Eskild Larsen, og mora heter Ruth Weberg, (ser det ut som på nettet).

    (Men jeg har bare vært hos dem, en eller to ganger, da jeg var guttunge).

    Hu Inger Gerd i Jehovas Vitner.

    Hvordan er dem, er dem fæle?

    Er dem sånn at dem tuller med folk fordi dem ikke er kristne og sånn, tror du?

    Igjen takk for svar.

    Fortsatt god helg, og ikke noe fyll, må jeg si, siden jeg har Jehovas Vitner i slekta.

    (Bare tuller).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 8. mai kl. 22:59

    Hei,

    jeg kom selvfølgelig på mer.

    Det er også en gutt, et år yngre enn oss, kanskje, som bor på en gård, langs E18, mellom Sande og Rølleshaugen vel.

    På høyre side, hvis man kjører fra Sande mot Drammen.

    Jeg hadde en kamerat, fra almenn, som het Espen Melheim, som fikk lappen.

    Og en dag jeg hadde fri, så spurte han om jeg skulle bli med å kjøre til Drammen.

    Så gikk stesøstra mi Christell forbi.

    Så sa Espen at jeg skulle spørre om hu ville bli med.

    Så dro vil til bowlinga på Åssiden, for Christell ville dit, var det vel.

    Når vi skulle hjem til Berger, så kjørte vi om Sande.

    Og da vi kom til den gården, så ville ikke Christell bli med mer.

    Så gikk hu av bilen, hos han fra den gården/plassen, langs E18.

    Er det også Jehovas Vitne-folk, de som bor der, lurte jeg.

    For Christell var vel ikke sammen med han, tror jeg, hu var sammen med Simen Grossvoll fra Svelvik, og Iver, fra mellom Berger og Sande.

    Men han langs E18 visste jeg ikke hvem var.

    Så jeg lurte på, det var vel ikke noe bedestund de skulle ha.

    Eller er han karen også i Jehovas Vitner?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Det jeg tenkte litt på nå, er om Christell er sånn, at hu noen ganger blir så kåt, at hu må lette seg, midt på dagen.

    Det har jeg merka et par ganger.

    At Christell bare forsvinner, og går på badet, eller noe, sikkert for å få seg en runk.

    Eller hva man skal kalle det, siden hu er jente.

    Det var da hu fikk edderkoppen på seg.

    Og en gang Pia sa at Christell og noen venninner, fra Nesbygda, ville jeg skulle besøke dem, i Havnehagen, (det første året jeg bodde i Oslo).

    Da sa jeg at hu hadde en flekk på joggebuksa si, og da ble hu plutselig borte, fra gjestene sine, i 20-30 minutter kanskje.

    Midt på dagen, begge gangene.

    Var det dette som skjedde, da Christell ble med meg og Espen Melheim til Drammen og.

    I 1988, var det vel, noen måneder før hu fylte 16 år.

    Og da klarte hu ikke å holde seg, til hu kom hjem til Havnehagen, på Bergeråsen, (jeg bodde i Leirfaret, og Espen Melheim bodde også i Havnehagen, men ovenfor S-svingen der).

    Så hu måtte gå av bilen, før vi kom til Sande, for å få seg et nummer, med en hu kjente der.

    For å lette seg.

    Siden hu ble så innmari kåt.

    Var det dette som skjedde her?

    Hva er det med Christell siden hu blir så innmari kåt noen ganger?

    Er det fordi hu har vært noe hore?

    Har hu vært noe illuminati-hore, eller tulla med faren min, f.eks?

    Jeg syntes også jeg merka at noe skjedde på ferie i Jugoslavia, sommeren 1980, at noen voldtok henne da, da hu var 7-8 år.

    Og venninna hennes, Nina Monsen, hu fortalte meg, seinere i 1988, at hu hadde blitt en del voldtatt, sa hu.

    Og hu fortalte meg også, (sammen med Christell), da hu var sånn 8-9 år, (i huset til Haldis, hvor jeg var på besøk, siden faren min bodde der).

    Det var inne på doen til Haldis, siden vi bare leika, vi var sånn 8-10 år vel.

    Og da sa Nina Monsen at onkelen hennes hadde tilbudt henne penger, for å få henne til å suge tissen hans.

    Jeg vet ikke hvorfor de sa det?

    Kanskje de jentene ville suge tissen min, på doen der.

    Hva vet jeg.

    Men jeg syntes vi var for unge, til sånn tull.

    (Selv om Ronald Lund i klassen min allerede hadde hatt sex i den alderen, husker jeg at gutta i klassen prata om, på Berger).

    Så jeg sa fra til Haldis og faren min, men jeg vet ikke helt hva de gjorde.

    Så om Christell har vært hore for faren min og onkelen til Nina Monsen, f.eks.

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si det sikkert.

    Men hu Christell blir noen ganger så innmari kåt, at hu ikke klarer å styre seg.

    Og da lurer jeg på om det kommer av at hu har blitt seksuelt misbrukt, eller noe?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her er nok han som er onkelen til Nina Monsen:

    jan rune monsen

    Og hva vet jeg om han?

    Jo, Nina Monsen fortalte meg at han hadde tilbudt henne penger, for å suge tissen hans, da hu var sånn 8-9 år.

    Og hva har skjedd seinere?

    Jo, Nina Monsen fortalte meg, i 1988, at hu hadde blitt ganske mye voldtatt.

    Og Nina Monsen, tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel, fortalte søstra mi meg.

    Og Nina Monsen hadde unger.

    Så kanskje han onkelen hennes myrda henne, for at noen pedofile kunne misbruke ungene hennes?

    Hva vet jeg.

    Jeg kan jo ikke si det her sikkert.

    Men det ligger en mistanke her, synes jeg.

    Dette kom jeg på nå, at det var kanskje sånn det her hengte sammen.

    Kanskje jeg er litt treig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hvilke butikker jeg har jobba i, i Norge

    butikker jobba i i norge

    PS.

    Her er når jeg jobba der:

    Matland/OBS Triaden:

    Her jobba jeg heltid, (for det meste i kassa), fra ca. oktober 1990 til sommeren 1991.

    Så jobba jeg tre dager i uka, ved siden av andre året på NHI, skoleåret 1991/92.

    Rimi Karlsrud:

    Her jobba jeg som ringehjelp, (ved siden av deltidsjobber på Rimi Nylænde og Rimi Munkelia), rett etter at jeg var ferdig med militæret, høsten 1993, da Magne Winnem, som jeg kjente fra videregående i Drammen, var butikksjef der.

    Rimi Munkelia:

    Her jobba jeg annenhver lørdag, det siste halvåret jeg var i militæret, og også utover høsten 1993 og vinteren 1994, til jeg fikk mange vakter på Rimi Nylænde.

    Her jobba jeg dagen etter at jeg hadde gått tremila, og den dagen åpningssermonien for Lillehammer-OL var.

    Her jobba også han nynazisten Terje Sjølie, (selv om han vel oppførte seg bra på jobben såvidt jeg merka, selv om assistenten Leif Jørgensen, fortalte meg at han var på ‘blåbussen’, en buss som fulgte VIF og som var nynazister vel).

    Hun Ihne fra Robinsons-ekspedisjonen, jobba også her som assistent.

    (Og butikksjef var Magne Winnem, fra videregående i Drammen).

    Hu var sjefen min, den dagen etter dimmefesten i militæret, hvor jeg kom litt for seint, og var surrete i hue, siden jeg drakk for mye på dimmefesten.

    Men men.

    Rimi Nylænde:

    Her jobba jeg fra høsten 1993 vel, til våren 1996.

    Jeg begynte som deltid i kassa og på gulvet.

    Og fortsatte som låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, (som jeg vel begynte som, i 1995, med en årslønn på 140.000, eller noe.

    Så det var ikke så veldig bra lønna, akkurat.

    Men det var nedgangstider, på den tida her, så det var ikke så lett å få f.eks. datajobber).

    Jeg begynte også som butikksjef her, høsten 1998 og jobbet som butikksjef her, til høsten år 2000.

    CC Storkjøp:

    Her jobba jeg deltid ved siden av siste året på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, (så jeg begynte å jobbe der da jeg nettopp var fylt 18 år, høsten 1988, og satt for det meste i kassa).

    Rimi Langhus:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Det var her jeg vant en butikkdrifts-konkurranse, som het ‘Rimi Gullårer’, (og fikk en penn og et personlig gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor det stod at jeg var hardtarbeidende, og en god leder), for andre halvår 2001.

    Jeg jobbet også her som låseansvarlig, fra våren 2003 til sommeren 2004, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, og jobb som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.

    Rimi Kalbakken:

    Her jobba jeg som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Her var det en del problemer, som jeg har tatt opp på bloggen, under en tag/etikett, kalt ‘Rimi-fella’.

    Rimi Bjørndal:

    Her jobba jeg som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998, (altså i bortimot to og et halvt år).

    Her gjorde jeg mye fysisk arbeid, som å spre alle tørrvarene og legge opp alle kjølevarene.

    Men jeg var også tippeansvarlig her, og fikk frikort til tippeligakampene, siden jeg var tippeansvarlig.

    Så det hendte at jeg gikk bort til gamle Bislett stadion, på søndagene, og så Vålerenga spille, siden jeg fikk gratisbilletter, (det kortet gjaldt for to gratisbilletter til søndre sving, tror jeg det var).

    Jeg var blant annet på Bislett, og så den første kampen Drillo hadde som trener for Vålerenga, på slutten av 90-tallet, da Klanen kastet gummistøvler ut på banen, for å hedre eller eventuelt mobbe Drillo.

    Så sånn var det.

    Jeg jobba også her som låseansvarlig, ved siden av heltidsstudier ved Ingeniørhøyskolen, fra sommeren 2002 til rundt juletider 2003, da jeg overhørte der, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Jeg fikk også trynet ødelagt, rundt den samme tiden, (lang historie), og jeg mistenkte at det ‘mafian’-greiene, kunne være noe med noen utlendinger som jobba på Rimi Bjørndal, eller noe, så jeg slutta i den låseansvarlig-jobben, da jeg overhørte at jeg var forfulgt, og bestemte meg for å flytte til utlandet.

    Men jeg hadde ikke noe formue, så jeg måtte vente til høsten 2004, da jeg dro for å studere ved University of Sunderland, for det kunne jeg gjøre, et år, som del av utdannelsen min ved Ingeniørhøgskolen, (HiO IU).

    Men da tok jeg mange eksamener, vårsemesteret 2004, ved HiO IU, for å være berettiget, til studielån, også det neste skoleåret.

    (For hvis man er mer enn et år forsinket med studiene, så mister man rett til å få studielån).

    Så jeg tok fire eller fem eksamener, våren 2004, (selv om jeg hadde fått ødelagt trynet), og stod på alle.

    Så jeg kom meg til Sunderland, (selv om HiO Og Lånekassa forsinka studielånet mitt med fire måneder, så det fikk jeg ikke før i januar 2005).

    (Men University of Sunderland var greie, og lot meg bo der, selv om jeg ikke hadde råd til å betale leia, siden studielånet var forsinket).

    Jeg gikk til flere leger, (bl.a. en kjent hudlege, som heter Ole Fyrand, for å få hjelp med trynet, som så helt rart ut, (pga. at de tulla med meg, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen.

    Jeg hadde bare noen linjer mellom øynene og på haka, som jeg trengte noe sånt som Frownies, for å dempe, (som nesten ikke koster noen ting, noen sånne teip-biter, nesten, som jeg kjøpte da jeg flytta til Sunderland, og det funka bra.

    Jeg hadde jo tenkt å få meg karriære, i næringslivet, en toppjobb, (som f.eks. broren min Axel ville at jeg skulle få), så da tenkte jeg at det var greit å fjerne sånne skjemmende ting, (som rynker mellom øya, som var liksom midt i trynet da), og det var heller ikke bra for selvtilliten, at jeg overhørte at medarbeidere på Rimi, prata om at jeg hadde rynker, osv.

    Og det er jo mange hundre folk innom en Rimi-butikk hver dag, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gjøre noe med noen sånne linjer jeg hadde fått mellom øynene og på haka da, i Syden bl.a.

    Men det var lettere sagt enn gjort, virka det som.

    (Men det skjønte ingen i Norge, (at jeg trengte noe lignende av sånne Frownies, og de på den hudpleiesalongen, de tok bare istedet og må ha smørt noe dritt i trynet mitt, som ødela huden, og gjorde huden veldig stram, så det så helt rart ut. Noe som først gikk bort, på begynnelsen av 2006, vil jeg si).

    Men ingen av de tre-fire hudlegene jeg gikk til, (blant annet han Ole Fyrand), skjønte noe av hva som var galt, (de trodde ikke noe var galt, sa de ihvertfall), så jeg fikk ikke noe hjelp.

    Jeg fikk ikke noe sykmelding, så jeg måtte jobbe som vanlig, på Rimi Langhus, en dag i uka ved siden av studiene.

    Og i sommerferien, så ville hu Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe der heltid, som ansvarlig for butikken, (selv om assistenten, hva het han, Espen Sigmund Nordnes vel, hadde en høyere rang, enn meg. Jeg var bare låseansvarlig og han var assisterende butikksjef. Og han trengte også hjelp av en som het Dennis, for å jobben som var på en vanlig ledervakt. Så det var tilstander. Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande





    <


    Erik Ribsskog 5. mai kl. 18:01

    Hei igjen,

    hu Lill Beate Gustavsen, som gikk på almenn, det var ikke hu her:

    http://1890.no/?q=Lill%20Beate%20Gustavsen

    Kanskje hu har gifta seg?

    Jeg skulle hørt med hu, for hu kjente søstra mi.

    Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.

    Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.

    Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.

    En natt til søndag.

    Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.

    Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.

    Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.

    Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.

    Så det er nok mest dritt i Oslo.

    Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.

    Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.

    Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.

    Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.

    Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.

    Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.

    Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.

    Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.

    Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.

    For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).

    Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

    Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.

    Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.

    Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.

    Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.

    En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.

    Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.

    Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.

    Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.

    Så det skjedde ikke noe galt da.

    Men hu ville ikke være med på kino.

    Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.

    Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.

    Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

    Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.

    Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.

    Men men.

    Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.

    Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.

    Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.

    Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.

    Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.

    Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.

    Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg tar med om alt her.

    Beklager at det blir personlig!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande




    Hei Lill Doris,

    Erik Ribsskog 3. mai kl. 23:20

    hvordan går det?

    Var det ikke du som gikk i klassen min?

    Hva het hu andre Lill lurte jeg, med mørkt hår, fra Svelvik, var det Lill Beate Gustavsen?

    Sorry hvis jeg husker feil.

    Hadde ikke du ei søster og, som du hadde med på Fremad?

    Var det du som leste, hva heter det, Margit Sandemo bøker på skolen?

    Bare lurte, jeg veit ikke hvem andre jeg kan spørre som jeg kommer på for øyeblikket ihvertfall.

    Du dukka opp på Facebook-sida her skjønner du.

    Mvh.

    Erik Ribsskog (Fra 2. klasse handel og kontor, Sande, Markedsføring).

    Lill Gustavsen 3. mai kl. 23:37 Rapporter

    hei, jeg gikk, regnskap, husker deg såvidt, tror du gikk i parallelklassen. Lill Beate gikk allmenn tror jeg, Lill Astrid gikk handel og kontor. har ikke søster, men hang endel sammen med kusina mi, kan være det du husker. og ja det var jeg som leste Margit Sandemo bøkerne, og lånte dem ut til mange, så det var flere som leste dem.

    Erik Ribsskog 3. mai kl. 23:45

    Hei,

    nei, det var hun Lill Beate som gikk almenn, jeg kjente hu gjennom søstra mi og fra Fremad, hvor stesøstra mi Christell pleide å dra meg med.

    Det var sikkert deg og kusina di jeg møtte på Fremad da, ei som var et år yngre enn deg kanskje og slank og pen osv.

    Men jeg hadde rota meg borti ei annen jente der, som begynte å kline med meg inne på Fremad.

    Men hu tror jeg det var noe rart med, for hu visste jeg ikke hvem var engang.

    Men men.

    Har flykta til England forresten, har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Oslo, enda jeg bare har jobbet som butikksjef.

    Vet du forresten hva Kristin Sola driver med?

    Hu og Monika, i klassen vår, fra Selvik, tok opp med meg, at jeg hadde bodd alene, siden jeg var ni år, i et friminutt.

    Og nå driver jeg og tar opp en sak mot faren min, for omsorgssvikt, og da prøver jeg å få tak i de to, for å høre om de tørr å si det de sa da igjen.

    Jeg har en blogg nå, som jeg skriver på:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/

    Jeg pleier å publisere det meste, men du vil kanskje ikke ha det på bloggen?

    Hvordan var russeåret deres?

    Vi gikk i samme klasse, 2. året, i den brakka.

    Men klassen var delt i markedsføring og regnskap, men vi hadde norsk med Samland og hu klasseforstanderen i Bed-øk, var det vel, og han lave karen i sos-øk.

    Noe sånt.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Lill Gustavsen 3. mai kl. 23:58 Rapporter

    Du husker mye du. Vet ikke sikkert om det var kusina mi jeg vanka sammen med, kan ha vært andre, kusina mi er pen, men kanskje ikke så slank. og jeg vet ikke hva Kristin holder på med, men Monica jobber på Rema 1000. Kan gi henne en beskjed fra deg.

    Erik Ribsskog 4. mai kl. 00:04

    Hei,

    ja Jan-Arild sa at Monica jobba på Rema i Sande, så jeg har prøvd å ringt, men fikk bare tak i sjefen hennes, som skulle gi beskjed.

    Men dette er mange måneder siden nå.

    Men hu er kanskje redd for faren min, jeg har også kontakta henne på Facebook.

    Det var sikkert kusina di, jeg syntes hu virka helt slank og fin jeg, men jeg hadde drekki litt da.

    Bare fleiper.

    Men kult hvis du har mulighet til å gi beskjed, og får henne til å kontakte meg på Facebook eller noe.

    Hvordan går det med Søren Larsen, som var sønn av fabrikkdirektøren i Selvik og gikk i klassen min det første året?

    Hva med Mette Berget og Rose Marie Baltersen?

    Hører du noe fra Lene Andersen?

    Hva med Line Nilsen?

    Det blir mye spørsmål her.

    Men det var kult å prate med noen fra den gamle klassen i Sande igjen.

    Sorry at jeg skriver seint om natta!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 4. mai kl. 01:44

    Hei forresten,

    jeg kom på en ting til.

    Jeg driver med noe slektsforskning.

    Så har jeg ei tante, fra Sande, som heter Inger.

    Fra Galleberg, tror jeg.

    Og dem bor i Son nå, og fetteren min Ove, er sønnen hennes.

    Og han har en fetter i Sande, som heter Eskild vel, og som er litt hemma, eller noe sånt, i hue da tror jeg.

    Hu Inger er i Jehovas Vitner.

    Du vet ikke hva den familien der heter til etternavn, for jeg mangler det i slektsforskninga mi.

    For jeg har kutta ut familien, etter at jeg hørte jeg var forfulgt.

    Og han Ove rapper mynter, og ødela en sofa jeg hadde inne i Oslo, og hoppa over balkongen til naboen osv.

    Så jeg gidder ikke å kontakte dem.

    Men kanskje noen folk i Sande vet hvem jeg mener.

    Sorry at det blir mye mas.

    Faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, og onkelen min, Runar, (som er gift med Inger), arva huset til farmora mi på Sand, så jeg har liksom ikke hatt noe sted å dra tilbake til, i helger og ferier osv.

    Så jeg har ikke hatt så mye kontakt med Berger-folk osv.

    Kjetil Holshagen var en kamerat på Bergeråsen, som bor i Sande nå.

    Men han hadde visst havna litt ute å kjøre, mener jeg en annen fetter av meg hinta om.

    Men men.

    Igjen beklager at det blir mye mas!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det her er min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, som brukte meg som noe slags slave vel. Er appelsinene rullert?

    kristian kvehaugen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=733844&op=1&o=global&view=global&subj=2263294215&id=762795502&fbid=8927535502

    PS.

    Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.

    Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.

    Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.

    Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.

    Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:

    irene rimi bjørndal

    PS 3.

    Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.

    Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.

    Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.

    Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.

    Samtidig er hun kravstor.

    Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).

    Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).

    Så sånn var det.

    Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.

    (Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.

    For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.

    Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.

    Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.

    Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.

    Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.

    Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.

    Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.

    Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.

    Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.

    Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.

    For det var liksom som spionering, syntes jeg.

    Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.

    Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.

    Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.

    Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Det her er også Irene:

    også irene

    Hun er vegetarianer.

    Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.

    (Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.

    Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).

    At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.

    Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.

    (For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).

    Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):

    christell bytta tilbake

    PS 6.

    Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:

    hestenes

    Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

    For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.

    Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).

    Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.

    Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?

    Det kan kanskje virke som at det er en link der.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.

    Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.

    Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.

    Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):

    liv fra rimi karlsrud

  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    (uten emne)

    Terje Dørumsgaard 21. april kl. 11:04

    Hei!
    Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

    Terje

    Erik Ribsskog 21. april kl. 19:03

    Hei,

    ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

    Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

    Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

    Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …

    Erik Ribsskog 22. april kl. 00:31

    Hei,

    her var det jeg tenkte på:

    'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

    http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

    Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

    Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …








    PS.

    Jeg skrev til Terje Dørumsgaard, tidligere idag, (eller igår blir det vel, strengt tatt), om at min morfar en gang fortalte meg, (og de andre som gikk søndagstur), om et hus i Nevlunghavn, forbi Oddane Sand der, (hvor Knut Nerdrum har/hadde sommerhus, f.eks.), om en mann eller dame, som bodde i et hus, med mange katter.

    Og mora mi gjorde kanskje litt narr da.

    Så jeg spurte litt sånn, for å være morsom da, om det bodde masse katter der da.

    For selv om jeg da bare var 7-8 år kanskje, eller noe, så skjønte jeg jo det, at det var rart å ha så mange katter.

    Og da tror jeg at min morfar kanskje ble litt såret.

    Han var nok egentlig veldig snill, og ikke sånn, at han var avstumpet, eller kynisk, tror jeg.

    Jeg husker det var noe som plaget han, en gang jeg stoppet han, på vei hjem til skolen, så var han lei seg for noe, og var nesten ikke tilsnakkende.

    Så han fulgte nok med på hvordan jeg var.

    Og var nærtagende kanskje, noen ganger, hvis han ikke likte hvordan jeg oppførte meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn.

    En gang, rundt det samme området, (hvor vi nesten alltid gikk tur, ihvertfall når jeg var med, dvs. ut forbi Oddane Sand der, når vi var på søndagsbesøk da, mor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, den tiden jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet, fram til jeg var ni år da).

    Så var det en sjelden blomst der, som var fredet.

    En gul blomst tror jeg.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at vår morfar, sa at vi ikke fikk lov å plukke den.

    Men at mora mi plukka den, en annen gang?

    Hvem vet.

    Hva vet jeg.

    Dette å gå søndagstur, gjerne i et par timer kanskje, virka det som ihvertfall.

    Det var nesten noe sermonielt, når vi besøkte besteforeldrene våre, i Nevlunghavn.

    Det var en mer eller mindre sermoniell søndagsmiddag, (som var like formell nesten, som om det hadde vært en middag på Slottet kanskje. Hvem vet).

    Fulgt av en nesten like sermoniell søndagstur.

    Og barn liker jo ikke sånne sermonielle søndagsturer så godt.

    Ihvertfall likte ikke jeg det.

    Så jeg måtte mobilisere alt jeg hadde av viljestyrke, og gjerne mer til, for å prøve å komme meg gjennom disse søndagene i Nevlunghavn, med noe av sjelen min inntakt.

    Nesten så ille var det, for bestemor Ingeborg, kunne være veldig slem, på en utspekulert måte, på sitt dansk, eller veldig danskpregede norsk, vil jeg si.

    (Og mora mi kunne også være utspekulert slem og sarkastisk, på en kanskje enda mer underfundig måte, enn bestemor Ingeborg.

    Selv om mora mi kanskje hadde mer humor i det, men bestemor Ingeborg, hun hadde ikke humor, som jeg klarte å merke, men hun var mer streng, som om hun var fra en militærfamlilie kanskje, som hun jo også var, fra et par danske militærfamilier, og en politiker og hofjægermester-familie, og en industriherre-familie).

    Så sånn var det.

    Veldig streng var ihverfall bestemor Ingeborg.

    Det virka som at de prata mye sammen, om meg og søstra mi, bak ryggen på oss, og så gjorde ting som å lese eventyret ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andunge’, som det heter på norsk, som mormora vår leste.

    Det var vel den eneste gangen hun kom ut av kjøkkenet, for å lese for oss.

    (Det var et åpent kjøkken, så vi kunne noen ganger gå inn dit og.

    Og bestemor satt vel mer i peisestua, for å drikke te og spise horn, som hun pleide å lage, med brunost vel, som var gode de, eller i spisestua, (under middagen selvfølgelig, hvor nok hun var mest hjemme, og skjennet på meg og søsteren min, hvis vi gjorde et eller annet kryptisk, som hun syntes var galt), mens TV-stua liksom var Johannes sin stue, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Det var også en fjerde stue, i rommet mellom spisestua og TV-stua, men i den stua, så var møblene så fine og antikke, så vi fikk ikke lov å sitte der.

    Så den stua var kanskje mer som et museum, kanskje.

    Jeg kan aldri huske at noen noengang satt der ihvertfall.

    Og TV-stua var også fin, for der var det også f.eks. et kanskje antikk sjakkbord, eller hva man skal kalle det.

    TV-stua var en stor stue, hvor vi kunne spille kinasjakk på gulvet f.eks., jeg og søstra mi.

    Og morfaren min og mora vår, kunne også bare sette eller legge seg ned på gulvet, (det var masse fine tepper der, husker jeg, og farfaren og farmora vår hadde også fine tepper, (som nok ikke var antikke, eller like fine som de som mora mi sine foreldre hadde, men dog), men de hadde det ihverfall veldig reint, men de var ikke så sermonielle, f.eks. rundt måltidene, og de gikk ikke søndagstur, det huset til min fars foreldre så ut som om det var fra en amerikansk 50 eller 60-talls reklame, omtrent. Og de hadde ikke kunst på veggen, men trykkede bilder da. De hadde det kjente amerikanske bildet, husker jeg, på veggen, av en mann og en dame vel, jeg skal se om jeg finner det. Min fars foreldre, de hadde ikke fine antikviteter og sølv, som min mors foreldre, men min fars foreldre hadde istedet kitsch da. Så de var nok ikke så fine, og snobbete, sånn sett, men de var kanskje mer som amerikanere da, så hvis min mors og fars familie møttes, så ville nok begge familier syntes at de var finest, hvis jeg skulle tippe. Noe sånt.), hvis jeg husker riktig, og spille kinasjakk.

    En gang skulle søstra mi ha meg og broren min Axel til å spille kinasjakk, en gang vi var i 20-årene, og på besøk hos bestemor Ingeborg.

    Så søstra mi kan noen ganger være litt spesiell.

    Så hva søstra mi tenkte på da, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Hun spilte aldri spill, som jeg kan huske.

    Men bestefar Johannes, han likte å spille kinasjakk og å lære oss å spille sjakk, f.eks.

    Og han leste også fra en bok han skrev, som var en bok for barn eller ungdom, som het ‘Mannen i skogen’, som var om noen røvere, eller noe som foregikk inni skogen da, av forskjellige farer og sånn.

    Som var artig for oss å høre på, husker jeg, da vi var sånn 4-5 år vel, jeg og søstra mi.

    Bestefar Johannes var også veldig flink til å lese det han hadde skrevet, så det var veldig morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så bestefar Johannes, han tror jeg brydde seg om meg og søstra mi.

    Men han var to generasjoner over oss, og noe foregikk nok, siden jeg måtte flytte til faren min.

    Så jeg vet ikke om han var involvert i det.

    Hvem vet.

    Men han kunne være en veldig mild person da, til tider ihvertfall, synes jeg det kan virke som.

    Onkel Martin, (hans sønn), sier at han var en djevel, eller noe sånt.

    Men jeg kan ikke huske han sånn.

    Han var en mild person, sånn som jeg forstod det.

    Og høflig og korrekt, osv.

    Men han kunne være litt fjern, og også nedfor, husker jeg, at han var en gang.

    Han kledde seg veldig fint, og var nesten litt som en engelsk lord kanskje, noen ganger, når han gikk søndagstur, osv.

    Og da stoppet han gjerne, for å snakke litt med folk vi møtte på turen da.

    Så sånn var det.

    Men han døde, mens jeg bodde hos faren min.

    Og da så jeg bare han, en gang.

    For farfaren min, kunne ikke gå god for morfaren min, husker jeg, helt.

    (For det var noe med at han hadde stemt mot sitt eget forslag, som lokalpolitiker i Hurum, eller noe sånt, for Arbeiderpartiet).

    Så de var ikke helt på bølgelengde, tror jeg.

    Men da farfaren min døde, da jeg var 13 år vel, eller noe.

    Da ringte jeg morfaren min, bestefar Johannes, fra huset til farmora mi.

    Og da sa han kondolerer.

    Jeg bare sa at Øivind var død.

    For jeg ble litt deppa da, så fikk jeg lyst til å ringe han bestefar Johannes da.

    Som jeg da ikke hadde prata med på lenge vel.

    Og hva skjedde så.

    Jo, da ba bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, meg og søstra mi, (som da bodde hos faren vår), ned til dem, en drøy uke vel, i sommerferien.

    Mora vår var vel da på hjem tror jeg, etter at min morfar hadde satt annonse i Aftenposten, for mora vår var forsvunnet til København, eller hvordan det var.

    Så da ble vi visst bedt til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da.

    Men hva som foregikk da, siden mora mi rømte/forsvant.

    Hvem vet.

    Det var jo det som han ‘Nick Ewans’, om han var virkelig, eller ikke, tok opp.

    Hm.

    Men hva mora mi dreiv med da, det kan man lure på.

    En gang, så ba mora mi meg dra inn til Drammen, (fra der jeg bodde da, på Bergeråsen, nord i Vestfold).

    Og da ville hu møte meg på Globus-gården kafeteria, i 2. etasje der.

    Dette var da jeg var tenåring, kanskje siste året på ungdomsskolen, eller første året på videregående, eller noe sånt.

    Eller andre året på videregående.

    Hvem vet.

    Og da var hu visst sammen med en pakistansk innvandrer.

    Og hele kafeterian omtrent, var ganske full av pakistanske innvandrere da.

    At det var deres ‘hang-out’ i Drammen?

    Hvem vet.

    Jeg hadde vel vært på den kafeteriaen tidligere, med farmora mi, på 70-tallet.

    Men da var det vel bare norske folk der vel.

    Så jeg syntes det var litt rart, at det bare var pakistanske menn der, mer eller mindre.

    Hu som stod i kassa der, var kanskje den samme dama, men.

    Men det var litt rart at mora mi var der sammen med bare pakistanere, syntes jeg.

    Hva hadde hu havna oppi da, tro?

    Det fikk jeg vel aldri noe klart svar på.

    Så det kan man lure på.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog