johncons

Stikkord: Flashback

  • Knut som var samboer med Lene, som dro oss med til LO i Oslo sentrum, en hel gjeng, som jobbet på OBS Triaden, i 1991

    Tidligere idag, (eller igår, siden det er etter midnatt nå), så sendte jeg en e-post til LO, hvor jeg nevnte at jeg er så godt som LO-organisert, (hvis man har litt velvilje), siden jeg ble dratt med på et LO-møte, med en hel del folk fra OBS Tridaden, av ei som het Lene, fra Rælingen, som var en kollega i kassa, på OBS Triaden, hvor jeg jobbet i et friår jeg hadde, fra studer ved NHI, i skoleåret 1990/91.

    Hun Lene jobber nå i Se&Hør, sa typen hennes da, Knut Hauge, som tegner Mille:

    Making of Mille nummer 1004 from kagh on Vimeo.

    Jeg kontaktet Knut, på slutten av 90-tallet, var det vel, på e-post, siden jeg leste Pondus, for da hadde søren meg Knut begynt å tegne en tegneserie, som var med i Pondus, kalt Mille.

    Knut og Lene dro meg også med på min eneste slalomtur i livet, til Hemsedal, var det vel, det samme året da, skoleåret, eller vinteren, 1990/91.

    Hvor også Fanny, fra Island, som kjente Marvin Bricen, lagføreren min i militæret, var med.

    Fanny som senere flyttet til Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i den samme oppgangen, i en Ungbo-leilighet, seinere på 90-tallet.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det året leide jeg et rom, hos familien til halvbroren min, Axel, på Furuset.

    Og Knut ringte meg tidlig en søndag, var det vel.

    For det var velkjent på OBS, at jeg var et b-menneske, som noen ganger var veldig trøtt om morgenen, og som syntes det var tidlig å være på jobb klokken 8, noen ganger.

    Men men, jeg dukket nå opp vanligvis, selv om jeg kanskje kom dit en buss for sent, eller måtte ta taxi en god del ganger.

    (Men samtidig jobbet jeg mye overtid da, når de spurte. Og jeg sa aldri nei til å jobbe på gulvet, eller i spesialvareavdelingen, eller i ferskvareavdelingen, f.eks., så jeg kan ikke si at jeg var en problemfylt eller vanskelig medarbeider, selv om jeg hadde tungt for å komme meg opp morgenen, en del ganger, det innrømmer jeg, men jeg kom meg alltid på jobb da, selv om jeg kunne være 10 minutter forsinket en del ganger, dessverre. Men da var det bare å vaske kassa, omtrent, og sette opp aviser, så jeg rakk alltid å gjøre det jeg skulle, så det var ikke noen krise liksom, å være 10 minutter forsinket der, for det var ikke så mye ansvar jeg hadde der da, som på Rimi seinere, hvor det var viktigere at jeg var presis, ihvertfall hvis det var andre medarbeidere, som begynte like tidlig som meg, og jeg hadde nøklene).

    Men men.

    Så ringte Knut da, morgenen som vi skulle til Storefjell eller Hemsedal, eller hva det var.

    Beate fra Rasta var også med dit forresten, ei dame jeg rota med på et julebord en gang, som også jobba på OBS Triaden.

    Så sånn var det.

    Det må ha vært julebordet 1990, som var på Triaden da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og hva sa Knut, når han ringte?

    Joda.

    ‘Hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.

    Så spurte jeg han om det her seinere, og da stod han ved den drapstrusselen, skjønte jeg.

    At den var alvorlig ment.

    Hm.

    De hadde leiet en buss da, for å kjøre opp dit.

    Knut og Lene hadde bil, og bodde på Ammerud, var det vel.

    I samme blokkene som David Hjort bodde i seinere, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og da kjørte vel de over Alfaset, tror jeg.

    Så jeg pleide å få sitte på med de, hjem fra jobben.

    Og noen ganger så skulle dem innom Strømmen og sånn, og foreldrene til Lene i Rælingen.

    Som hadde en puddel, eller noe, husker jeg.

    Og både Knut og Lene hadde gått på journalisthøyskolen i Volda.

    Så de hadde på nærradioen i bilen da.

    Og så kommenterte de hva folka sa på radioen hele tida.

    Det burde de ha sagt sånn og sånn.

    De var skikkelig kritiske da, til hva mediet nærradioen sa.

    Så jeg lærte egentlig litt av det, å sitte på hjem fra jobben, på OBS Triaden, med Knut og Lene, og det var å være kritisk til det du hører på radio og og ser på TV, og leser om i avisene.

    Så det tror jeg man lærer av å kjenne tidligere journaliststudenter.

    At man blir kanskje litt påvirket av dere kritiske syn på media da.

    Mens når man vokser opp, så ser man kanskje på media, og kanskje spesielt NRK, som en slags Gud eller bibel eller allvitende overopphøyenhet, som vet alt og aldri tar feil.

    Så da kanskje man forrandrer litt synet på media, at man ikke ser på de som noen overmennesker lenger, de som jobber i media, etter å ha sittet på med to tidligere journaliststudenter og hørt på at de kritiserer nærradioen, mens vi egentlig bare hørte på nærradioen, (trodde jeg), for Skedsmo sikkert, i bilen.

    Så sånn er var nok det ja.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er en link til nettsidene til Knut Hauge og Mille/Mille!09, forresten:

    http://www.mille.no/

    PS 2.

    Som vi kan høre i bakgrunnen, i Mille!-videoen ovenfor, så lager også Knut synth-musikk, under navnet Knut of Norway:

    koto

    http://www.myspace.com/knutofnorway

    PS 3.

    En gang jeg satt på med Knut og Lene, hjem etter jobben, og de skulle noe i Strømmen, som hendte ganske ofte, kjøpe lamper, eller noe, så prata jeg og Knut om musikk, og som man kan se i bildet over, så er Knut en ihuga Koto-fan.

    Koto, det var en ganske ukjent italiensk gruppe, tror jeg.

    Men jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år, så jeg hadde hørt mye på radio, spesielt nærradio, etter at de dukket opp.

    Så Koto hadde jeg fått med meg.

    Men jeg var ikke helt ekspert, så jeg sa at den Koto-sangen jeg hadde hørt, het ‘Dragon’s Lair’, etter dataspillet, som videoreklamen til var samplet i sangen.

    Men det var feil, sangen het ‘Dragon’s Legend’, som kanskje var et ordspill på Dragon’s Lair.

    Men da tror jeg at jeg falt litt i aktelse, hos Knut, i det øyeblikket jeg sa at Koto-sangen het ‘Dragon’s Lair’, og ikke ‘Dragon’s Legend’.

    Da syntes nok ikke Knut at jeg var noe kul.

    Det tror jeg nok ikke.

    Her er videoen til den sangen:

    PS 4.

    Grunnen til at jeg visste at det var reklamevideoen til C64-spillet Dragon’s Lair, som ble samplet i låten ‘Dragon’s Legend’, med Koto, var at jeg hadde en kamerat, da jeg gikk på ungdomsskolen, som het Kjetil Holshagen.

    Og han syntes det var så artig, å dra inn til Drammen, etter skolen, og kikke i Spaceworld-butikken, på forskjellige datagreier da, i gågata på Bragernes.

    Og en gang i året, så skulka vi skolen, for da var det jubileum for Risto-centeret og Gågata, tror jeg.

    For da solgte Lyche og Glassmagasinet og Risto-centeret, (de tre største varemagasinene/senterne, i gågata), datamaskiner og telefoner og masse annet, for en krone.

    Men da måtte man være veldig tidlig ute, og vi dro jo helt fra Berger.

    Så da var det stappfullt med folk, i gågata, og vi klarte aldri å få tak i noe til en krone, siden alle løp som gærninger, når butikkene åpna.

    Så sånn var det.

    Så en gang vi var på Spaceworld i Drammen da, så gjorde Kjetil Holshagen meg oppmerksom på at over hjemmedatamaskinene, så spilte de en reklamevideo for C64-spillet Dragon’s Lair, som Kjetil mente var så kult da.

    Men jeg var ganske kresen på spill.

    Jeg syntes egentlig, for å være ærlig, at de fleste spilla til C64 osv., var ganske kjedelige.

    Men noen syntes jeg var artige da, strategispill, f.eks.

    Jeg hadde et sjakkspill til VIC20, husker jeg, som var ganske artig, for VIC20 var faktisk ganske flink til å spille sjakk.

    Og andre spill jeg syntes var artige, var Defender of the Crown til C64, (jeg hadde en C128, som jeg kjøpte av broren til Kjetil, Bjørn Arild, som var ‘bøff’), men jeg kjøpte den til slutt, for Kjetil maste så mye.

    Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe C64 da, men når jeg fikk en C128 til omtrent samme prisen, eller billigere, så slo jeg til på det, etter mye masing fra Kjetil, jeg gikk vel fortsatt på ungdomsskolen og, hvis jeg husker riktig, så jeg var ikke så nøye på om det var bøff eller ikke, siden Kjetil anbefalte det her da, og maste mye, osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så sånn hang det sammen, så hørte jeg den sangen på radio seinere da, så kjente jeg igjen reklamen, for spillet da, som Kjetil hadde gjort meg oppmerksom på, på Spaceworld i Drammen da, noen år før.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og vi dro også noen ganger inn til Oslo, for å dra på datamesser osv., jeg og Kjetil Holshagen.

    Og da hendte det at vi rappa datating som ravner, ihvertfall jeg, når vi var i Oslo da, mens vi gikk på ungdomsskolen da.

    Men når jeg flytta til Oslo, i 1989, da var jeg myndig, så da slutta jeg med sånn tull, da var jeg mer voksen, så da syntes jeg heller at jeg fikk klare meg med de pengene jeg hadde.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Her er mer om Defender of the Crown, til C64, som jeg pleide å ‘runde’ omtrent hver gang jeg prøvde, på slutten:

    PS 6.

    Jeg sendte en e-post til Knut, om det LO-møtet, som han og eksdama hans, Lene fra Rælingen og OBS Triaden og Se&Hør, dro meg med på, i 1991, var det vel:







    Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    OBS Triaden og LO-møte, i 1991





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 24, 2009 at 3:05 PM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei Knut,

    jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?
    Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.

    Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
    Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.

    Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
    Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?

    Hm.
    Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
    Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.

    Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?

    Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?

    Beklager hvis det ble mye spørsmål!
    Håper du kan svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst

    Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.

    For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.

    Så fra 1954 til 1965.

    Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.

    Noe sånt.

    Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.

    Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.

    Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.

    Så han måtte jo da ta seg av mora mi.

    Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.

    Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.

    Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.

    Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.

    Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.

    Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.

    Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.

    Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.

    Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.

    Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.

    Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.

    Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.

    Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.

    Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.

    Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.

    Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?

    Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.

    Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.

    Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.

    Det var så mye rart rundt fødselen hans.

    Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.

    Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.

    Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.

    9.10:

    Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.

    Arne Thormod var ikke hjemme.

    10.10:

    Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.

    Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.

    (Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).

    Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.

    Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.

    Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.

    11.10.

    Ingeborg ‘gura’.

    Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.

    Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.

    Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.

    Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.

    Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.

    Ingeborg var nervøs da.

    Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.

    Bare noe som falt meg inn.

    Men men.

    Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.

    Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.

    Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).

    Men men.

    Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.

    Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)

    Altså 11. november 1978.

    Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.

    Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.

    Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.

    Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.

    Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.

    Og mora mi visste hvem hu var.

    Så det her var alvorlig da.

    Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.

    Enten russisk eller kommunist-mafia?

    Hvem vet.

    Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.

    Og de fikk ikke se ungen.

    For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.

    Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.

    Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.

    Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.

    Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.

    Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.

    Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?

    Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?

    Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.

    Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.

    Noe sånt.

    Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Larvik bibliotek, de er veldig flinke og snille. Ikke dårlig!







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 15, 2009 at 5:14 PM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei,

    det er kjempefint!
    En ting jeg glemte å si, er at det kan ha vært 11. november 1978 og, eller 12. november, men ikke seinere enn 13. november, tror jeg, for jeg husker at jeg og søstra mi var hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, i en eller to dager, så om det var 10. november, eller 11. november, osv., det tørr jeg ikke si helt sikkert, men Axel ble ihvertfall født 10. november 1978.

    Men tusen takk for svar igjen, det er veldig bra service av dere i Larvik, jeg husker også at de var hyggelig på biblioteket, da jeg bodde i Larvik, da dere var ved siden av Munken kino der, så var det noen gutter som blåste nysepulver, i nesa mi, da jeg gikk ut, og da begynte jeg å blø neseblod tror jeg, så hjalp ei dame meg, som jobba på biblioteket, å tørke bort blodet, var det vel, mens søstra mi så på.

    Så hvis dama jobber der enda, så hils henne fra meg, og si takk for hjelpen, (dette var vel i 1978)!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    Hei

    Skal se om vi finner fødselsannonsen!

    Med vennlig hilsen Larvik bibliotek

    > Hei igjen,

    > jeg kom på noe forresten, mens jeg har dere der, og dere har Nybrott fra

    > 1978 og 79 der.

    >

    > Broren min, (eller halvbroren min), han ble født 11. november 1978.

    >

    > Og da sendte mora mi meg ut, for å kjøpe Nybrott.

    >

    > (Jeg var ni år da, men jeg fant en avis, i kiosken ovenfor busstasjonen,

    > også i Nansetgata, mener jeg).

    >

    > Jeg bare lurte på om dere kunne sende den og, den fødselsattesten til

    > broren

    > min, for jeg skjønner ikke hvem som satt inn den i avisa egentlig.

    >

    > Og, vi bodde jo i Jegersborggate, like ved Larvik sykehus, men likevel så

    > dro mora mi til Tønsberg, for å føde broren min.

    >

    > Jeg synes det var så rart.

    >

    > Jeg driver å prøver å skal selge sånne isbre-mint, på nettet, siden jeg er

    > arbeidsledig i England.

    >

    > Og da har jeg et sånt slag her, som er ganske ny, som heter Isbremint

    > Hagefrukter.

    >

    > Den er med Isbre-mint med eple, pære og stikkelsbær og rabarbra.

    >

    > Jeg kan sende noen sånne kanskje, fra England, siden jeg prøver å skal

    > selge

    > de her på nettet, som smaksprøve, hvis dere gidder å finne den

    > fødselsannonsen til broren min og.

    >

    > Jeg skryter fælt av dere på bloggen jeg har, siden dere er så flinke hos

    > biblioteket i Larvik.

    >

    > Håper dere har tid til dette, det hadde vært kjempefint.

    >

    > Axel Nicolai Thomassen, heter broren min, hvis dere har tid til dette en

    > dag

    > til neste uke, eller noe.

    >

    > Jeg vet jeg er storforlangende, men da skal jeg ihvertfall ikke mase mer!

    >

    > Og hvis dere ikke har tid, så er jeg ganske fornøyd alikevel, siden dere

    > var

    > snille og fant artikkelen hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var med!

    >

    > Jeg flytta til faren min, på Berger, i november 1979, var det vel, det er

    > derfor jeg husker de episodene her så godt, for jeg bodde bare i

    > Jegersborggate i de to årene, 1978 og 1979.

    >

    > Beklager bryderiet igjen, og igjen takk for hjelp isåfall!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    >> Hei,

    >>

    >> det høres veldig bra ut!

    >>

    >> Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre

    >> enn

    >> ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene

    >> jeg!

    >>

    >> Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt

    >> eller

    >> noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!

    >>

    >> Mvh.

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> 2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    >>

    >> Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    >>> kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    >>> veldig dårlige.

    >>>

    >>> mvh Larvik bibliotek

    >>> Stine Aske

    >>>

    >>>

    >>>

    >>> Husk våre nye tjenester:

    >>> Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    >>> Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    >>> Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    >>>

    >>> Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB +

    >>> melding

    >>> til 1980.

    >>>

    >>> mvh.

    >>> Larvik bibliotek

    >>> tlf: 33171050

    >>> larbib@larvik.folkebibl.no

    >>> www.larbib.no

    >>> Nansetgata 29

    >>> Postboks 2001 Stubberød

    >>> 3255 LARVIK

    >>>

    >>>

    >>

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






  • Har faren min jugd litt?

    Nå begynner visse ting å tyde på, at faren min har jugd litt.

    Han sa jo, ved bestemor Ingeborgs 70-årsdag, i juni 1987, at morfaren min Johannes, (som døde noen år før det her), var kommunist.

    Og da satt bestemor Ingeborg, i bilen vår, (faren min kjørte henne hjem til Nevlunghavn vel, hvor hun vel bodde da, i det gamle huset. Nei hun bodde vel i Stavern da, så hu satt vel bare på i bilen, når vi skulle kjøre hjem mora mi, eller noe. Hvem vet).

    Da sa bestemor Ingeborg også at Johannes var kommunist da, når faren min spurte.

    Jeg var litt ‘karusell’, altså full, siden det var fri bar på bursdagen til bestemor Ingeborg, og jeg fikk masse vodka, av dama fra hotellet, selv om jeg enda ikke hadde fylt 17 år.

    Søstra mi var mer edru.

    Men så sier dama fra Nord-Norge, som skrev melding på Origo, igår, som gikk i klassen til tante Ellen, på 50 og 60-tallet.

    Hu sier at bestefar Johannes var en av de få der opp i Hadsel, som hadde seilbåt, og han var også bekjent med prosten.

    Og kommunister de har vel ikke egen seilbåt, de ville vel ha sendt alle pengene sine til noe ‘kommunist-greier’, istedet for å kjøpe seilbåt.

    Og kommunister, de liker heller ikke religion, så bestefar Johannes, ville nok hatt andre venner enn prosten, hvis han hadde vært kommunist, da ville han nok bare ha hatt han grå kommuneansatte, som han prata om i kåseriet, som kamerat.

    Og i det kåseriet, fra NRK, fra 1965, så må jeg si at min morfar Johannes, virker veldig norsk.

    Han hadde Nordlandsbåt, som er nesten som et slags vikingskip vel, og han prata om at folk måtte dyrke jorda.

    Han siterte, eller nevnte, Hamsun, men det tror jeg ikke en kommunist ville ha gjort, for Hamsun var jo nazist, under krigen.

    Men min morfar var jo aktor i landsvikeprosessene, så min morfar var nok ikke nazist heller, for da hadde han nok heller vært på tiltalebenken.

    Så jeg tror at bestefar Johannes, bare var en vanlig nordmann.

    Faren hans var jo fra Flatanger, i Trøndelag, og Trøndelag er jo et av de norskeste stedene i landet, tror jeg ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg reagerer på, som faren min sa, før han begynte med bølleringinga si, ifjor.

    Det var at det var han som skaffa huset, som mora mi, og meg og søstra mi, bodde i, i Larvik, da mora mi flytta dit, i 1973, var det vel.

    Men jeg husker det som at mora mi, en tidlig, kald morgen, vekte meg og søstra mi, og satt oss i bilen, og rømte fra faren min, til Ingeborg og Johannes da, som da bodde på Klokkarstua vel, ikke så mange kilometerne unna, på andre sida av Drammensfjorden, så man måtte ta Svelvikferja over fjorden, så var man der, altså bare 7-8 kilometer unna kanskje. Noe sånt.

    Så jeg lurer litt på om faren min har fortalt noen røverhistorier, i forbindelse med det her.

    Jeg lurer ihvertfall.

    Nå er faren min 65 år idag, fikk jeg beskjed om, fra et sikkert amerikansk slektstre-program, myheritage.com, igår.

    Så faren min er vel litt gammel, til å lyve slik hele tida.

    Så jeg lurer litt på det her.

    Men jeg får prøve å finne ut mer om det her, eventuelt seinere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med vanlige folk

    Altså, sånn det ser ut som for meg nå, så ble søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, medlem i en kommunist-Larvik, som ungjente, etter at jeg flytta til faren min, som niåring, i 1979.

    Da ble søstra mi boende i Larvik og Stenseth Terrasse, utafor Drammen, i fire år til, var det vel.

    Og det var mens jeg bodde på Berger, som er nesten på landet da, mer eller mindre.

    Så sånn var det.

    Og da kan jeg jo ta med om to sånne kommunistmafia-plott, som jeg kommer på i farta, fra søstra mi.

    – Det var det jeg har skrevet om, da jeg som 9-10 åring, dro og besøkte søstra mi og dem i Larvik, så slapp søstra mi inn bøllejenta Laila, som nok også var i den kommunist-mafian, og som var et år eldre enn meg, og veldig kraftig.

    Søstra mi slapp inn ‘Bølle-Laila’, i det øyeblikket som mora vår gikk ut av huset, en lørdag formiddag.

    Mens jeg så på TV, på rommet til mora mi.

    Så jeg ble liksom fanget inne på det rommet, hvor senga til mora mi stod, (det var kanskje radio jeg hørte på forresten), av bølle-Laila da, som jeg vel må si at da brøyt meg ned på senga til mora mi, og begynte å kile meg på mine private deler.

    Det var det første plottet.

    – Da jeg bodde i Oslo, i 1994, var det vel, så bodde jeg på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    Og der flytta søstra mi inn, (på mitt rom først), i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

    Og så, så skjedde det, at søstra mi tok med tre negermænd hjem, hadde jeg nær sagt, altså tre afrikanere da.

    (Søstra mi kunne være litt pervers, hu ville blant ha sex med meg, skjønte jeg, for hu lånte meg en bok som het Hotell New Hampshire, hvor en bror og en søster hadde sex, og spurte meg hva jeg syntes, og om hvor langt uti boka jeg hadde lest, samtidig som hu stod i døråpningen til rommet mitt da, og bøy seg fram, sånn som jeg skjønte det, i 1993 eller 1994, var det vel).

    Så jeg vet ikke om søstra mi hadde seg med alle de tre negermændene, eller afrikanerne da, (bare fleiper), på en gang, eller hva som skjedde, men det kan vel tenkes, hva vet jeg.

    Ihvertfall så lå det to afrikanere i stua, (den tredje lå på søstra mi sitt rom), da jeg og Glenn Hesler og halvbroren min Axel, skulle spille fotball, dagen etter, en søndag formiddag, som vi pleide å gjøre på søndager.

    Så vi måtte hviske nesten, og vi visste ikke om vi kunne prate der omtrent, og de hadde tatt mat og brutt flere av husreglene på Ungbo da.

    Så jeg ble irritert, for de hadde tatt juicen min, og sparka ballen i veggen.

    Og da våkna de afrikanerne da, og dro hjem.

    Så krangla jeg og søstra mi da, i dagene etterpå.

    Så sa jeg at de hadde stjålet juice av meg, og da sa søstra mi, at ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Og det var nok en trussel, om å kutte av meg tissen.

    For det her var ikke mine gjester, jeg visste ikke hvem de to herremennene var engang, så jeg syntes ikke at jeg skulle holde de med juice.

    (Og røyk, som de også hadde tatt).

    Så søstra mi var i en kommunistmafia da.

    Og de opererer i samfunnet, mot vanlige folk, som jeg skjønner det.

    Og først så gjorde de nok noe greier i Frognerparken, sånn at jeg skulle ødelegge kneet mitt, for de visste at jeg spilte fotball der om sommeren, og de visste at jeg hadde sånn spesielt spark, hvor jeg sparka ned i bakken, for å stoppe fort.

    Så hadde de sikkert brukt noen maskiner, (de hadde sikkert folk i parkvesenet), for å gjøre bakken hard, sånn at jeg skulle ødelegge kneet.

    Og under kneoperasjonen på Aker, så var det ei jente som putta kateteret hardt inni veggen på tissen min, sånn at det skulle bli sår osv. da.

    Og søstra mi dukka opp på sykehuset, med Se og hør(!) og sjokolade, som om jeg var en tante.

    Og appelsinsjokolade, som man måtte knuse.

    Og søstra mi ville at jeg skulle ta ut kateter-slangen selv, etter operasjonen, noe jeg ikke ville, men en sykepleierske gjorde.

    Jeg synes det var mest ryddig, siden jeg ikke visste noe om kateter.

    Men søstra mi kom på tre besøk, da jeg var på Aker, og et av de var nok for å få meg til å ta ut kateteret.

    Men, det gikk bra med tissen min, (antagelig siden jeg ventet lenge med å ta ut kateteret(?)), selv om hun som satt kateteret var voldelig med den slangen inni tissen min.

    Men jeg prøvde å skrike ut ‘au’ da, så mye jeg kunne, gjennom narkosen.

    Så sånn var det.

    Så da ble hu ‘kateter-setter-jenta’, kanskje litt nervøs, og turte ikke å ødelegge tissen min for mye.

    Noe sånt.

    Så det tante-trikset til kommunist-mafian, på Aker sykehus, det lyktes ikke.

    Men men.

    Så sånn opererer kommunist-mafian i samfunnet.

    Og jeg syntes jeg merka det i går og, her i Liverpool.

    Noen elektrikere har bytta lamper i bygget her.

    Og kommunist-mafian, de må ha filer, om enkeltpersoner.

    Og de vet at jeg har pleid å gå ned og hente posten i sokkelesten.

    (Noe som jeg må prøve å slutte med nå).

    Så har de fått bytta lampene, for da kan de legge glasskår, på gulvet.

    Sånn som her:

    Photo 5821

    Photo 5822

    Og så vet kommunist-mafian her i byen, at jeg trener på lørdager.

    Og saunaen der, har blitt revet og bygget opp igjen, så jeg sitter i damprommet istedet.

    Og der har det sittet noen eldre folk, som jeg tror at nok er kommunist-mafia.

    Og igår, så satt alle med sånne ‘kjip-kjaper’ på seg.

    Sånne strandsko.

    For det samler seg vann, på gulvet der, noe som er litt ekkelt da.

    Og det var så fult av folk der, så det var ikke bare bare å svabre det heller.

    Jeg er mest vant med sauna, og ikke sånne damp-rom, det er vel mer vanlig i sydlige strøk, som i Frankrike osv.

    Jeg husker jeg var på treningsstudio, da jeg bodde i Paris, i 2005, på hotell, i en og en halv måned, var det vel.

    (Etter at jeg måtte avbryte studiene i Sunderland, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre).

    Og da dro jeg på et treningsstudio, ved Grand Boulevard der vel, hvor det kosta 20 euro, eller noe, å trene en gang.

    Så det var dyrt nok.

    Så sånn var det.

    Men der hadde de samme typen damp-rom da, og ikke sauna.

    Så sånn var det.

    Og da var det nok meninga, at jeg skulle få sår i beinet mitt, av de glasskåra, og så skulle jeg få infeksjon i beinet da, av å sitte med føttene, med små sår i, oppi vannet i damp-rommet da.

    For i går så hadde _alle_ i damp-rommet, sånne enkle plastsko da, som jeg ikke har sett før, at folk der har hatt.

    Kun igår vel.

    Unntaket var to unge franske frøkener, studentinner, som jeg først hadde hørt var litt lystige, i boblebadet, da jeg gikk forbi de.

    De fniste og lo eller sang, eller hva det var.

    Så dukka de opp i damp-rommet da.

    Og da hadde nok de sett det, at de andre hadde sånne sko på seg, så de hadde ikke beina på gulvet, men satt med beina oppå krakken der da.

    I bikinier da.

    Og de andre gikk ut etterhvert, de eldre folka da.

    Så da begynte jeg å prate med de.

    Og hu ene var fra Paris, en drabantby der, og hu andre studerte ‘business’ på John Moores University, her i byen.

    Så jeg tror det var noe galt med det vannet, siden de jentene bare satt eller delvis lå oppå krakkene etterhvert, når det ble bedre plass der.

    Jeg tror jeg må lære mer om sånne damp-rom.

    Men saunaen der har vært i ustand, og jeg er mest vant til å ta sånn damp-rom i Paris osv., hvor franksmenna skjønte seg på det her da.

    Og i de damp-romma, så er det også sånn, at noen heller noe lukt-greier, oppi damp-maskinen, så lukter det appelsin, eller hva det er, i damp-rommet da.

    Så det er mye sånne ting man skal kunne, om de her damp-rommene da.

    Man må nesten ha kurs i de, for å bruke de riktig, vil jeg si.

    Så de har utviklet en egen kultur og mange egne ritualer i forbindelse med damp-rom da.

    Så damp-rom, det er vel kanskje noe fransk-engelske greier.

    Hva vet jeg.

    Mens sauna da er det nordiske svaret på damp-rom, hvor man slipper å tenke på appelsinlukt og å svabre gulvet da.

    Så da er det ikke så mye dill-dall som i Frankrike og England.

    Men da dukker det kanskje heller ikke opp franske mademoiseller som man kan prate med da.

    Hvem vet, de er vel sikkert ikke vant med sauna, hvis jeg skal gjette fra hva jeg husker fra Paris.

    Så sånn er nok det.

    Så et varsko for at det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med folk seksuelt, og kutter av ’tissemenn’ på sykehusene, og prøver å få folk til å få infeksjoner osv., og får de til å få alvorlige kneskader osv., i samfunnet.

    Så dette er en pest i våre dagers samfunn vil jeg si, denne kommunist-mafiaen.

    Så de som er med der burde vært skutt, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og nå kom jeg på noe som skjedde, på 90-tallet, i Oslo.

    Det var vel i 1993, enten like før eller etter, at jeg dimma fra militæret, sommeren 1993.

    Og da hadde søstra mi dratt meg med på stamstedet sitt, Jollys, hvor det ellers bare pleide å være tøffe afrikanske menn.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater på den tida, for Magne Winnem hadde blitt forlovet, med sin Elin, og satt for det meste og så på video hjemme, og Øystein hadde skada beina sine i militæret, og bebreidet meg virket det som, (selv om han var i Stavanger og jeg var i Elverum, så jeg hadde ikke så mye med Glenn og Øystein å gjøre, mens jeg var i militæret).

    Så sånn var det.

    Og da sa plutselig søstra mi, mens jeg og henne satt på Jollys da, hvor hu hadde dratt med meg, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet, hvis det skjer noe’.

    Jeg skjønte ikke hva hu babla om da, jeg synes det virka som noe som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, så jeg trodde det bare var noe tomprat hu sa, som kritikk av politiet.

    For jeg husker at søstra mi hadde skriki til politiet en gang, utafor Jollys, fordi de prata med to afrikanske menn.

    Så gikk søstra mi, (som fylte 22 år det året vel, i 1993), bort til politiet og de afrikanerne, og rydda opp da, og fortalte/skreik til politiet, at sånn hadde de ikke lov å gjøre.

    Så søstra mi kunne de her politi-reglene, på rams, og var ikke redd for å skrike og beordre politiet om dette, husker jeg.

    Men, det hu sa, om at jeg ikke fikk noe hjelp av politiet, hvis det skjedde noe.

    Dette tolket jeg som noe generell kritikk av politiet den gangen.

    At hun sa at jeg ikke fikk hjelp.

    Men jeg trodde hu mente noe sånt som, at ‘man får ikke noe hjelp av politiet, når man trenger det’.

    Men nå skjønner jeg, at hun nok mente meg spesielt.

    Og at dette her må være å tolke som en trussel.

    Og at grunnen til at hu kunne si det, at jeg ikke fikk noe av politiet hvis det skjedde noe, (noe som jeg har merka nå etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, at stemmer), det kan nok ha vært fordi at søstra mi, og mange innen politiet, er innen noe kommunist-mafia da, virker det som for meg nå.

    Så et varsko for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, og ihvertfall Oslo-politiet, om at de nok er med i, eller er under kontroll av, noe kommunist-mafia.

    Så dette forklarer nok en del av det som foregår og har foregått rundt meg, de siste årene, hvis denne teorien stemmer.

    Så sånn er nok det.

    Så dette er nok en hevn fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nok var i noe orden, (Malteserordenen, e.l.).

    Hun visste at jeg var smart og god i matte osv.

    Så hun kan ha latt søstra mi bli kommunist, for kommunister de hater flinke folk, og angriper de.

    Som en hevn fordi jeg en gang dristet meg til å si det, mens jeg gikk i første klasse, at Danmark ikke var så snille mot Norge, under dansketida.

    Så sånn er nok dette, hvis jeg ikke tar mye feil.

    Så sånn er nok det.

    PS 2.

    Men hvem er denne maktpersonen i kommunist-mafian, som søstra mi støtter seg opp til?

    Jeg lurer på om det kan være hu fra Svelvik, som gikk i samme årstrinn på skolen, som meg og Cecilie Hyde, f.eks.

    Hu litt lubne, som vel hadde den festen, hvor hu seinere hotelldirektør Heidi, fra Drammen, hadde høylydt sex, mens en ungutt fra Drammen med lyst hår, lekte seg med en kniv, for han var forelska i hu Heidi og skulle ta selvmord, sa de.

    Og så satt de på Laibach/Across the universe, ikke mens de hadde sex, (for å skjule lyden), men etter, eller like før, de var ferdig.

    Som for å granske min reaksjon, og som at han gutten med lyst hår, liksom skulle være en ‘tulle’-utgave av meg da.

    Her var det nok seriøst ‘mafian’ på ferde, men jeg husker ikke navnet til hu litt lubne dama fra Svelvik.

    Hu hadde ei venninne som var enda litt mer lubben vel.

    Og hu kom bort til meg på Svelvikdagene eller 16. mai en gang, i Svelvik, mens Espen Melheim, fra Berger, var der, og sa til meg, uten at jeg visste hvem hu var, ‘Erik Ribsskog, for et flott navn’, og smilte og ble borte.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, og hu hadde venninner som ei pen dame fra Sande som het Lise, og som min tidligere kamerat vel, ettersom jeg har skjønt det, Kjetil Holshagen, veit hvem er.

    Og hu var også på en fest hos Lill Beate Gustavsen, heter hu vel, fra Svelvik, da hu bodde på Grorud, og var sammen med en type der.

    En fest jeg også var på, for jeg var invitert, for jeg kjente dem litt fra det første året jeg bodde i Oslo, og den festen var mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg, antagelig det året jeg jobba heltid.

    Hu lånte meg også boka si til forberedende, hu litt lubne dama, husker jeg, for det året, så leste jeg såvidt til foreberedende, så la hu kanskje boka hos venninna, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det her, hvis jeg husker det riktig.

    Så et varsko for hu litt lubne Svelvik-dama, (som jeg dessverre ikke husker navnet på), at hu nok kanskje er noe innen noe kommunist-mafia.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Her er den sangen, som de kommunist-mafia-jentene i Svelvik, satt på etter den scenen de nok hadde arrangert, med hun hotell-direktør Heidi og han unge gutten fra Drammen, mens de observerte hvordan jeg oppførte meg da.

    Ingen drakk eller noe, det var bare en leilighet jeg ble dratt med til, og ikke den egentlige festen.

    Laibach var jo fra et kommunist-land, såvidt jeg husker, og dette var i 1989 vel, før jernteppe falt, så dette kan jo passe bra med, at disse Svelvik-jentene nok var i en kommunist-mafia:

  • Haldis og Christell er som vestlendinger, selv om de bor på Østlandet?

    Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:

    http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899

    Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.

    Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.

    Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.

    Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.

    Og vel også søstra mi og faren min.

    De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.

    Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.

    Så Pia er kanskje østlending da.

    Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Falken i Nevlunghavn

    Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.

    (Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3302888.ece)

    Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.

    Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.

    Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.

    Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.

    Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.

    Og så streika bilen min.

    Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.

    Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.

    Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.

    (Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.

    Noe sånt.

    Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?

    Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.

    Hm.

    Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.

    Men men).

    Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.

    Og da var det plutselig noe feil med bilen.

    Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.

    (En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).

    Og mormora mi var helt krakilsk.

    Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.

    Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.

    Eller hva det var.

    Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.

    Hu ‘gura’ helt da.

    Men jeg var medlem i Falken da.

    Så ringte jeg Falken.

    Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.

    For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.

    Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.

    Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.

    Altså like ved Farris der.

    Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.

    At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.

    Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.

    Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.

    Så dette kan man jo lure på.

    Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.

    Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.

    At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.

    Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.

    Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.

    Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?

    Forstå det den som kan.

    Hvem vet, det kan være at det ikke er sånn og.

    Men man kan vel lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er kanskje det.

    Vi får se.

  • Tante Ellen er litt som en heks

    Tante Ellen er litt som en heks

    Søstra mi og meg ble jo dratt med mora våres, til Larvik, i 1973, var det vel.

    Rundt 1975, så flytta min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, også til Larvik-traktene, nærmere bestemt til Nevlunghavn, (fra Sætre i Hurum).

    Sætre ligger kanskje ikke ved kysten, såvidt jeg kan huske, så bodde de på et byggefelt, som var nesten som Bergeråsen, bare litt finere hus vel, og det var vel lengre til vannet, fra det byggefeltet de bodde på, enn det var på Bergeråsen.

    Der var det også en episode som skjedde, som kan vise at nok også bestemor Ingeborg, var som en heks.

    Det var da jeg og moren vår og stefaren vår, Arne Thormod, og søstra mi, kjørte fra Larvik til Sætre, rundt 1974 kanskje, (eller det kan vel også ha vært i 1975), for å besøke bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som da bodde på Sætre, på et byggefelt, hvor det vokste bringebær, var det vel.

    De hadde en hage, og jeg sov på rommet til onkel Martin, som hadde mista en krone og en femtiøring, under senga, så de fikk jeg lov å beholde, sa mora mi og mormora mi da.

    For det var ikke sånn, når jeg kom til Ingeborg og Johannes, at jeg og søstra mi fikk en pose med masse småpenger i, sånn som vi fikk av bestemor Ågot, for eksempel, min fars mor, for å gå i kiosken til Liv, som lå der Jensen Møbler vel ligger nå.

    Neida, så da var det stas å finne noen av pengene til onkel Martin, som vel var ungdom da, og ikke var hjemme, så jeg fikk låne rommet hans da, husker jeg.

    Jeg husker også at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de observerte meg og søstra mi, mens vi lekte.

    Vi lekte noen ganger i Mellomhagen i Larvik.

    Mora vår sa vi skulle grave i en haug, bak i hagen, hvor det var så mye mark.

    Det må vel ha vært noe slags komposthaug, eller noe da(?)

    Og en gang fant vi en skikkelig svær mark, som var nesten som en orm, vil jeg si.

    Det var nok en egen art, annen enn meitemark.

    Den så ut som meitemark, men den var mye større.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så lekte vi på Sætre og da.

    Og da hadde bestemor Ingeborg noen nabounger, eller noe, der også.

    En som tulla med meg og søstra mi, når vi gravde eller hva vi gjorde, i noe sand, eller hva det var.

    Og da behøvde ikke jeg og søstra mi, å prate, for vi var så observante, så vi bare tulla med han gutten tilbake, uten å si noe, og uten at han merka noe.

    (Han tok kanskje en leke som vi hadde da, som vi fikk tatt tilbake da, uten at han merka det, eller noe, siden jeg og søstra mi var så våkne og observante, sikkert fordi mora vår alltid skjente for det minste, så vi var litt nervøse, eller ihverfall årvåkne, pga. hakkinga fra mora vår).

    Så sånn var det.

    Så da ble vi observert, mens vi lekte, av bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da, som tydelig hadde lite å drive med.

    Og vi ble sendt til å plukke bringebær osv.

    Jeg kan ikke huske noe søndagstur, fra Sætre, så det er mulig at de startet den vanen, i Nevlunghavn.

    Selv om jeg kan tenke meg det, at de gikk nok mye langrenn der, om vinteren, på Sætre.

    Noe sånt.

    Men det var vel kanskje et litt kjedelig byggefelt da, siden det ikke lå ved fjorden(?)

    Hva vet jeg.

    Det var en gammeldags kiosk, i et trehus vel, på veien, like ved byggefeltet.

    Og da skjedde det noe rart.

    Når vi skulle dra hjem til Larvik, så ville jo jeg bruke myntene til onkel Martin, i kiosken, på Sætre.

    Og det var vel en søndag da.

    Og her kan det ha vært noe ‘plottings’ fra bestemor Ingeborg.

    For da gikk jeg alene inn i kiosken da, for å kjøpe godteri.

    Men det skulle bli en forfærdelig opplevelse.

    For de jentene, eller damene, bar disken, de bare overså meg.

    Og jeg stod der i lengre og lengre tid, mens de hjalp alle de andre, (siden det var søndag), å kjøpe godteri.

    Så det ble som en traumatisk opplevelse, for meg.

    For sånn var det aldri på Østre Halsen, for eksempel, når jeg skulle gå i butikken for å kjøpe godteri der, da var alltid butikkdamene hyggelige mot meg, såvidt jeg kan huske.

    Men de på Sætre var slemme.

    Jeg bare stod der rett opp og ned, og fikk liksom sånne tårer inni meg da, siden de bare lot meg stå der, med myntene til onkel Martin.

    Etter 15-20 minutter kanskje, og mens de bak disken hadde latt 10-20 kunder gå før meg, så kom mora mi inn i kiosken da, og lurte på hva jeg drev med.

    Men jeg forklarte at de ikke hjalp meg da.

    Og mora mi prata til dem da, så fikk jeg noe godteri.

    Så kom vi inn i bilen, så klagde mora mi på den kiosken, til stefaren min.

    Så mora mi var nok ikke med på det her plottet.

    Mens det var nok mormora mi, bestemor Ingeborg, som tulla med meg.

    Antagelig fordi jeg har blå øyne og lyst hår, (hadde jeg da ihvertfall, for det er mye mørkere nå).

    Så at bestemor Ingeborg, var i noe orden, eller lignende, som hadde noe krig mot de nordiske, og som tuller med de som er nordiske osv., i familien.

    Eller de som er mest ‘ikke-semittiske’ da, dvs. at de synes mørkt hår er best.

    Sånn som hu fra Litauen, (hvor bestemor Ingeborgs slekt også er fra, (Kurland, det vil vel si Latvia), gjennom Charlotte Von Geldern, som ble gift inn i Gedde-slekten på Måns, på Sjælland, på 1700- eller 1800-tallet).

    Hun sa til meg, på byen, her i Liverpool, at Alex var bedre enn meg, siden han hadde mørkere hår, mener jeg det var hu sa.

    Jeg skal se om jeg finner den linken.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den linken, til hun jenta fra Litauen, Diana, som sa at Alex var bedre, siden han hadde mørkere hår:

    she said, Alex was better since he had darker hair

    https://johncons-blogg.net/2009/04/erik-met-illuminati-girl-diana-from.html

    PS 2.

    Her er bilde av hun Diana og han nevnte Alex, forresten.

    Dette var et tilfeldig møte, i fylla, som skjedde, i april i år, i området rundt Concert Sq., hvor det er mye utesteder:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Nå spora den bloggposten her litt av, for jeg kom på noe hekse-aktig oppførsel fra bestemor Ingeborg.

    Men, det var tante Ellens ‘hekse-aktighet’, som jeg skulle skrive om her.

    For, bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, de flytta jo til Nevlunghavn da, som jeg skrev, rundt 1975.

    Og tante Ellen, hun må vel ha bodd i Sveits, siden før jeg ble født, i 1970, vil jeg tippe.

    Jeg husker da jeg var 1-2 år, så var tante Ellen og hennes mongolide sønn, Joakim, på besøk i Norge.

    Antagelig på Sætre da.

    Joakim, var på dagen et år eldre enn meg.

    Og da skulle mora mi og tante Ellen gjøre et eksperiment, med meg og Joakim.

    (Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte meg, seinere på 70-tallet, at Ellen og Reto Savoldelli, de fikk kusina mi Rahel, av samme grunn.

    For å se om Joakim, ville herme etter Rahel, og da bli kvitt mongoliditeten sin da, etterhvert som han hermet etter Rahel, etterhvert som hun vokste opp da).

    Dette prøvde også Ellen først med meg da, før hun fikk Rahel.

    At jeg, kanskje på Sætre eller om dette var på Klokkarstua, hvor Ingeborg og Johannes, bodde på 60-tallet da.

    Da ble jeg satt på en gyngehest da, som et eller toåring.

    Og så skulle Joakim prøve etter meg da, om han også klarte å gynge, men det klarte han vel ikke da.

    Så det var vel det første jeg husker av tante Ellen, (og Joakim, som døde på 90-tallet vel, i 20 eller 30-årene da, av en eller annen grunn).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men jeg husker også at tante Ellen, hun var på besøk, i Nevlunghavn, før hun fikk Rahel, tror jeg.

    Rahel er vel født i samme året, som broren min Axel.

    Så de er vel født i 1978.

    Så dette må ha vært mellom 1975 og 1978.

    Antagelig i 1976, eller noe, da.

    Jeg og søstra mi, vi var så plaga av mora vår, på den tida her.

    Så vi fortalte tante Ellen, at mora vår var slem da.

    Og det tålte ikke mora vår å høre, så hu sa vel noe sårende tilbake til tante Ellen, angående hva hu hadde gjort under hippie-tida, eller noe.

    Men jeg husker ihvertfall, at jeg oppfattet tante Ellen, som snillere, enn mora mi, da.

    At tante Ellen var mer avbalansert og sinding og rolig, enn mora mi, som kunne være som et fyrverkeri og underfundig og litt slem da.

    Og kald kanskje.

    Så sånn var det.

    Så tante Ellen prøvde ihvertfall å hjelpe, ved å si fra til mora vår, at hu ikke måtte være slem.

    Men mora vår sa noe tilbake, som jeg ikke hørte, som jekka ned tante Ellen da.

    Så sånn var det.

    Dette her som jeg tenkte på, når jeg skulle skrive denne bloggposten.

    Det kunne ha vært noe som skjedde, ved dette besøket til tante Ellen.

    Eller kanskje sommeren etter.

    En sommer så hadde tante Ellen også med sin ektemann Reto, til Nevlunghavn.

    (Jeg og søstra mi og mora vår, og også en del ganger, stefaren vår, Arne Thormod, vi var i Nevlunghavn, så og si hver søndag omtrent, vil jeg si.

    Mora vår var nære spesielt faren sin, tror jeg, Johannes.

    Eller, hun hadde respekt for Johannes, men de hadde kanskje litt distanse.

    (Jeg kan forklare det sånn, at en gang mora vår kjørte med meg og søstra mi, til Nevlunghavn, fra Brunlandnes da, et par mil unna.

    Da hadde mora vår skeia ut, og kjøpt en tyggegummi-pakke, til 50 øre eller 1 krone da, på veien.

    Og da, så turte ikke mora mi, å gå inn i huset til foreldrene sine, med tyggegummi.

    For de var strenge, og litt gammeldagse, foreldrene hennes.

    Så da måtte vi spytte ut tyggegummien, i gata utafor porten til huset til foreldrene til mora vår.

    For å virke fine da.

    Og mora vår ville granske meg og søstra mi, før vi gikk ut av bilen, for å besøke dem.

    Og hvis jeg hadde en flekk i tryne, eller noe, som jeg ikke hadde sett, som 4-5 åring.

    Så ville mora mi ta spytt på fingern sin, og gni vekk skitten i trynet mitt da.

    (Noe jeg hata, så jeg begynte da å si nei, og klagde, for jeg likte ikke at hu gjorde det, og jeg likte ikke lukten av spyttet hennes, som da satt fast i trynet mitt, etter den behandlingen, så jeg var ofte sur allerede da vi gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes).

    Istedet for å lære oss å vaske oss om morgenen osv.

    Det var sånn at man bada en gang i uka eller hver fjortende dag.

    Mora vår var vel ikke av den skolen, at man skulle dusje hver dag osv., og vel heller ikke stefaren min, og ihvertfall ikke onkelen min Martin, selv om jeg tror at mora mi nok bada hver dag kanskje, ihvertfall oftere enn oss ungene, men vi lærte ikke at vi skulle bade hver dag, for eksempel.

    Men men.

    Dama til onkelen min Martin, Grethe Ingebrigtsen, hun fortalte meg det, i 2005, var det vel, som noe morsomhet, men som man kan se på Martin, at er sant, at onkel Martin er så uhygenisk.

    Så i Ribsskog-familien, så er det bading en gang i uka, eller måneden, som har vært regelen, og ikke en gang om dagen, for eksempel, som jeg begynte med, etter at jeg flytta til bokollektiv, Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jobba i matbutikk osv.

    Men dette var ikke noe jeg lærte som barn.

    Så mora mi sin familie var ikke så renslig.

    Jeg husker at faren min klagde på meg og søstra mi, når vi var på besøk på Bergeråsen, rundt 1975 kanskje, at mora vår ikke vaska oss.

    Så heiv han oss inn i dusjen da.

    Og en gang hadde vi mark og, og klødde i rompa da, selv om dette bare var noe som skjedde en gang, som jeg kan huske, men alikevel.

    Så Ribsskog-familien var ikke så reinslig da.

    Bare noe jeg kom på).

    Og den gangen, så gikk bestefar Johannes ut av huset, etter at vi hadde vært der en halvtime eller en time.

    Han var litt rastløs noen ganger vel, bestefar Johannes, så han gikk ut for å kikke på bedehuset eller været, eller noe, kanskje.

    Og da kom han inn igjen da, og hadde kanskje plukka opp de tyggegummiene våre da, som lå i veien da.

    Ikke svære Hubba Bubba-klyser, men en liten pakke Toy på deling, var det vel.

    En sånn til 50 øre kanskje.

    For tyggegummi på søndager, det var nok litt over grensen, i Ribsskog-familien.

    Kanskje hvis det hadde vært lørdag.

    Så sånn var det.

    Og da turte ikke mora mi, å si det, at det var våre tyggegummier, og le det bort, for eksempel.

    Nei, men mora vår så litt rar ut i tryne da.

    Men mora vår må nok ha vært sånn, at hun ville at faren sin, Johannes, skulle synes hun var flink og sånn da.

    At hun prøvde å få seg selv og meg og søstra mi, til å virke fine og sånn da, ovenfor bestefar Johannes vel, spesielt.

    Og bestefar Johannes, han var på radio, på NRK, om morgenen, før jeg skulle til skolen en gang, da vi bodde i Jegersborggate, og holdt morgenkåseri.

    Og da ble jeg stolt vel, jeg synes det var rart mest.

    For bestefar Johannes, han var litt snodig og da, det var ikke sånn, at jeg så på han som en far, akkurat, for han var litt gammeldags og snodig noen ganger da.

    Så det var kanskje litt flaut, å høre bestefar Johannes, holde alvorlig morgenkåseri, på radio.

    Men det var også litt morsomt.

    Men det var liksom at bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, de levde i sin verden, som var litt snodig.

    Også levde vi i vår verden, i Jegersborggate, som var ganske streng og det var nesten som å bo i Russland litt, i huset vårt, for mora vår og stefaren vår, hadde så dårlig råd, og var såpass kalde og strenge da, selv om mora vår også kunne være morsom.

    Men de var tøffe, vil jeg si, mora vår og stefaren vår, og de så kanskje på meg, som faren min sin sønn.

    Mora vår, fant ihvertfall alltid på noe slitsomt da, og hadde et eller annet for seg.

    Det var veldig anspent hver dag, og mora vår var noen ganger lagt inn på sinnsykehus vel, for hu var så anspent.

    En gang så besvimte mora vår, i kontoret til firmaet til stefaren vår, i Nansetgata.

    For stefaren vår gikk konkurs, et malefirma vel.

    (Han gikk konkurs i Oslo og, på 80-tallet, han hadde en stor kakefabrikk, ved Triaden-senteret på Lørenskog.

    Så hadde noen lurt han til å underskrive en kontrakt, så mista han hele fabrikken.

    Så det var ‘usunne’ folk han omga seg med, vil jeg si).

    Så det var noe som foregikk, som ikke var vanlig, som stefaren vår, og mora vår dreiv med, vil jeg si, som gjorde hele situasjonen anspent da.

    De kjente vel masse kriminelle folk i Larvik og, tror jeg.

    Vi fikk ny kassettspiller/platespiller, ofte, som så nesten lik ut som den forrige.

    Og det var rart, husker jeg.

    For da var det noen som ville bytte med oss, og da lot de bare dem bytte med vår platespiller/kassetspiller/radio da, et sånt musikkmøbel, som var vanlig på 70-tallet, (mens vi bodde på Østre Halsen).

    De pleide å drikke rødvin og spise After Eight.

    Men de skeiet aldri ut, det var alltid bare en flaske rødvin, maks to, og aldri mer enn en pakke After Eight, eller en pakke Sor-bits.

    Det var ikke som hos faren min og Haldis, på Bergeråsen, som hadde skikkelig fyllefester og sånn da, og som kjøpte masse mat og snacks og alt mulig.

    Nei, mora vår og stefaren vår, de var mye mer spartanske, enn faren vår og Haldis.

    Det var en liten dajm-sjokolade, hvis vi skulle på utflukt da, som mora vår kunne dra på.

    (Og hvis Herman og mora hans var der, så måtte vi dele sjokoladen vår med Hermann da.

    Så da måtte vi gi halve dajm-sjokoladen hver, mente mora vår da.

    Sånn at Herman fikk to halvdeler sjokolade, og vi fikk en halvdel hver.

    Men da kunne jeg bli veldig sur, og drite i å gi Herman noe sjokolade da.

    Så da ble det ‘krig’ og sure tilstander, resten av den dagen da.

    Og det var alltid noe sånt.

    Herman var naboen vår, da vi bodde på Østre Halsen, i 1974.

    Det var et stort brunt hus, i Storgata, og det var vertikalt-delt, så Hermann og de, de bodde i den ene halvdelen og vi i den andre halvdelen.

    Seinere, så bodde de i blokkene på Skreppestad, var det vel.

    Og Hermann var helt uten styring, tror jeg.

    Han var vel et år yngre enn meg, og jeg likte ikke han så bra.

    Søstra mi klagde på det, at Hermann hadde hoppa oppå magen hennes, så han var nok ikke helt god.

    Herman sa nesten aldri noe, og var nesten som en berserk, eller galning.

    Så det var ganske hat, å besøke Herman og de.

    Så sånn var det).

    Mens hvis jeg skulle bli med Petter og Christian på noe sånn klubb-greier de gikk på, på Bjerkøya, eller hvor det var, da kjøpte jeg grillpølser, potetgull, cola, sjokolade.

    Den stilen der.

    Faren min og Haldis, de var mer sånne fråtse-personer, ala sånn folk er i USA og England vel.

    Mens mora vår og Arne Thormod, de var ikke sånn i det hele tatt, men hver eneste sjokolade, var en begivenhet da.

    Ihvertfall på 70-tallet.

    Selv om da jeg bodde hos Arne Thormod og hans nye dame, etter mora mi, Mette Holter et år, i Oslo, på 90-tallet, så var kanskje sjokolade og sånn mer hverdagslig, etter middagen.

    Men på 70-tallet, så var det ikke hverdagslig med sjokolade og godteri og sånn da, selv ikke når de hadde mye penger vel.

    Da dro de heller til Mallorca da, og jeg og søstra mi måtte være hos mora mi sine foreldre, eller hos faren min sine foreldre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Og mora si, syntes nok mora mi var en heks, for jeg lagde en heks, i håndarbeidtimene, på Østre Halsen skole, som vi måtte lage, og da sa mora mi at jeg skulle gi heksa til bestemor Ingeborg da.

    Så sånn var det).

    Så vi var ofte i Nevlunghavn, og en gang var det sirkus der nesten, må man vel si.

    Reto Savoldelli, troppet opp fra Sveits, med et damefølge på tanta mi og to-tre damer til vel, nordiske vel.

    Så sånn var det.

    Og han gjorde noe slags tryllekunst.

    Han var en nesten skremmende person, med stort skjegg vel, for meg og søstra mi, enda vi var vant med stefaren vår, Arne Thormod, som også var tøff.

    Men Reto holdt trylleshow i hagen i Nevlunghavn, og trylla kronestykker ut av øret.

    Noe som var gjevt da, for vi fikk nesten aldri lommepenger, hverken av mora vår eller bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, eller av stefaren vår da, Arne Thormod.

    Neida, penger fikk vi bare sånn et par ganger i året, da vi var på besøk hos faren vår, og foreldrene hans, på Bergeråsen og Sand da.

    Men vi fikk en barnetimepose, hver lørdag, før barne-TV.

    Og en flaske Grans Champagnebrus, til søndagsmiddagen, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    Og hverdagsmaten vår, i Larvik, var brødskiver med ost, leverpostei, kaviar på tube.

    Middag var poteter og kjøttkaker, lungemos, forskjellig ikke så fantasifulle middager da.

    Og det gikk i vanlig kneip-brød, som de fleste vel spiste på 70-tallet.

    Og vann eller melk til middag.

    Noen ganger et glass juice, men aldri cola.

    Cola kunne vi kanskje få, hvis vi var ute og kjørte et sted da, til travbanen, eller noe, med Arne Thormod.

    Men det var nesten spartansk, vil jeg si.

    Og vi fikk ikke mye leker, og mora mi tulla med meg, med klærna og, og kjøpte en rød cord-fløyelbukse, til meg, som om hun skulle ha det til at jeg likte da.

    Så det var en streng oppvekst vi hadde.

    Hvis jeg ville ha lommepenger, så måtte jeg pante flasker i Larvik.

    Og jeg turte ikke å mase om ting, da ville de nok blitt sinna.

    Men jeg fikk en sykkel en gang, fra morfaren min, en Apache-sykkel, som jeg ble glad for da, når vi flytta til Larvik sentrum.

    Så jeg sykla rundt i Larvik hele tida da, og prata med kamerater og spilte fotball og panta tomflasker, og spurte etter klistremerker, i butikkene, som jeg lærte av en kamerat da, at gikk ann.

    ‘Har dere klistremerker?’.

    Så sånn var det.

    Selv om jeg ikke var helt sikker på det med klistremerkene, men det var bare å gå i fotobutikken, ved Albert Bøe, så hadde de Konica klistremerker, fikk jeg vel høre.

    Noe sånt.

    Eller om det var Minolta.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Og man kunne gå i banken og få sparebøsse gratis og sånn da.

    Som var morsomt.

    Og veksle femmere i tiøring-ruller, og så handle med de i butikken.

    (Det var så mange banker i Larvik, som man kunne tulle med.

    Det var Hedrum og Lardal sparebank, DNC, Kredittkassen, Larvik Sparebank sikkert, og alle distriktene utafor Larvik hadde sin egen sparebank da, med hovedkontor i Larvik, så det var ganske mange banker).

    Det var ganske kjedelig på 70-tallet, så det gjaldt å finne på noe.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, den gangen som tante Ellen nesten var som ei heks.

    Det var da hun sa, i Nevlunghavn, rundt 1976 eller 77 kanskje, at hun kunne spå.

    Og da så hun i hånda til meg og søstra mi da, og sa at det het ‘livlinjen’, og at vi ville få lange og fine liv da.

    Og at det ville skje noe der og der da.

    Så om ikke tante Ellen er nesten som en heks, så er hun ihvertfall litt som en spåkone.

    Så jeg er ikke helt sikker på om tante Ellen er som en vanlig dame.

    Hun er nok noe New Age, tipper jeg nok.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg lurer på hva som skjedde i Jugoslavia. (Reprise fra johncons-blogg i 2008 og VGD i 2007)

    Jugoslavia XXX. (In Norwegian).

    Tema: Sommerfugl hov

    cons [2412] 15.09.07 16:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Husker vi var i Jugoslavia når jeg var snørris, var vel sommeren jeg fylte 10 da.

    Stesøstra mi, var vel 2-3 år yngre, hu var med.

    Og stemora mi og fattern. (Og resten av slekta på campingplassen).

    Jeg pleide å jakte sommerfugler der, og dem hadde veldig mange forskjellige.

    Jeg fikk en hov en av de første dagene.

    Så etter en ukes tid kan det vel ha vært, så lånte stesøstra mi hoven, og kom tilbake grinene og hoven i fillebiter.

    Hu sa ikke hva som hadde skjedd.

    Var det ulv hu hadde møtt eller?
    cons [2414] 15.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg husker da vi dro derfra.

    Stemora mi takka og sa hadet til kona med kålbladene.

    Men i bilen så var a ganske opprørt, hu sa hu hadde bare bjeffa adjø
    til han karen i 40-50 åra, eller hvor gammal han var.
    cons [2415] 15.09.07 17:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg trur det må ha vært han hu mente i hvertfall, jeg hørte bare hu prata med fattern.

    http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=142&Group=Jakt%2C+Fiske+og+Friluftsliv&ThreadID=1275397&Thread=Sommerfugl+hov&Page=-1#19446697

    https://johncons-blogg.net/2008/04/tema-sommerfugl-hov-cons-2412-15.html

  • Jeg hadde en Everton-blogg, da jeg bodde i Oslo, i 2004

    Det her er en Everton-blogg, som jeg hadde, mens jeg bodde i Oslo, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, høsten 2004.

    Jeg fikk en del penger, da moren min døde, i 1999, (siden hun hadde noe slags livsforsikring, merkelig nok).

    Og da hadde jeg gått nesten hele 90-tallet, uten noe særlig penger, som fattig student, fattig vernepliktig og lavt lønnet Rimi-medarbeider.

    På de samme årene, så hadde jeg bodd i Oslo Sentrum, blant annet, og sett hvor mye penger andre på min alder, brukte på klær og all mulig morro på byen osv. da.

    Så da jeg fikk drøye 100.000, i 1999, etter at moren min døde, siden hun hadde noe slags livsforsikring, (ukjent for meg men, men både søstra mi og broren min, fikk det samme beløpet da).

    Så kjøpte jeg en del datating og ny TV og sånn.

    Og bilen var det alltid noe galt med da, så den brukte jeg vel en 20-30.000 på, ihvertfall.

    Og jeg oppgraderte PC-en da, med nytt hovedkort osv., og lærte å bygge PC-er.

    Jeg kjøpte også TV-kort, så jeg kunne ta opp fra TV-en, med PC-en.

    Så da tok jeg opp Everton-scoringer, siden jeg hadde parabolantenne også, for jeg syntes det var artig å følge med på nyheter og sport da, så jeg hadde canal pluss, het det vel.

    Noe sånt.

    Så da lagde jeg den bloggen her da:

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html

    Så jeg kunne lage blogg også før jeg flytta til Liverpool, i 2005.

    Denne bloggen jeg lagde i Oslo, den er fra august 2004, altså en måned før jeg flytta til Sunderland da.

    For det finnes fortsatt debattinnlegg, som jeg skrev på VGD, fra tiden før jeg flyttet til Sunderland:

    cons
    Innlegg: 2659
    31.08.04 05:12Del
    Ja så han der jeg og.

    Rykter om at McFadden skal byttes mot å få Michael Ball tilbake nå:

    Everton and Rangers could be set to swap players.

    Striker James McFadden could leave Goodison Park for the Scottish club in a loan deal that would see former Everton left-back Michael Ball return to his former club.

    Both moves would be with a view to permanent transfers.

    http://www.sublimefootball.com/article.php?artid=4225

    Ellers så skulle vi hatt straffe mot manu.

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/straffe.mpg

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/633490/tittel/evertons-transferaktiviteter/innlegg/8224892#post8224892

    Så selv om jeg hadde en litt ‘dum’ jobb, (nemlig å jobbe på Rimi), så ville jeg ikke være ‘dum’ på fritiden da.

    Så jeg lærte meg mye data, i alle årene, etter at jeg kjøpte meg min ‘internett-PC’, i 1996 da, fra et datafirma på Bislett, som en kamerat av meg, Glenn Hesler, hadde anbefalt.

    Så selv om jeg f.eks. i 1996 til 1998, mest dreiv med hardt kroppsarbeid, som assistent, på Rimi Bjørndal, så var det ikke sånn, at jeg ikke fikk brukt hue.

    For selv om jeg brukte beina mye mer på Rimi Bjørndal, enn hue, (bortsett fra da jeg tok tippeoppgjøret).

    Så brukte jeg hue hjemme, og lærte meg selv mye data og internett-greier da.

    Jeg hadde nok ikke klart å fått opp en blogg, som denne, på nettet, hvis det ikke hadde vært for den tida der, 1996 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og lærte meg litt om data og internett da.

    Så selv om man har en litt ‘dum’ jobb, hvor sjefene ens, ikke lar en bli forfremmet, oftere enn annenhvert år, for eksempel, så kan man jo kompansere for dette, (sånn som jeg gjorde), ved å lære seg nyttige ting hjemme.

    Så derfor var det ikke så ille for meg, å ha en treg karriære, i Rimi, for jeg dreiv og lærte meg masse datating osv., på egenhånd, hjemme.

    Og jeg dreiv også og trente og gjorde andre fornuftige ting, på fritiden.

    Og jeg hadde jo mye plager med kviser og sånn, så jeg var litt nedfor også da, på hele 90-tallet, og hadde litt komplekser for det her da.

    Så jeg prøvde å finne noe som hjalp mot kviser og sånn da.

    Og noen rynker fikk jeg, i 1998.

    Så jeg hadde masse ting, som jeg prøvde å ordne i livet mitt da, sånn at jeg etterhvert kunne fått meg en bra betalt jobb, sånn at jeg kunne fått meg hus og kone og sånn da.

    Men da ville jeg ha alt sånt i orden, at jeg jobbet i en bra jobb, og hadde kommet meg over komplekser for kviser og rynker osv.

    Så jeg kjempet hele tiden, for å få til en slags karriære og sånn da.

    For å få noe ut av livet mitt.

    Jeg prøvde å lære meg om biler og om klær og om alt mulig.

    Så jeg dreiv ikke bare å hadde en ‘dum’ Rimi-jobb.

    Neida, jeg prøvde å få noe ut av livet mitt.

    Men jeg var tålmodig da, og hvis karriæren gikk tregt på jobben, så brukte jeg heller fritiden min, til å lære noe nyttig.

    Sånn at hvis karriæren på jobben, gikk trått, så fikk jeg heller prøve å drive med givende ting på fritiden da, tenkte jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg kjeda meg, selv om jobben kanskje i perioder var kjedelig.

    Neida, jeg hadde hele tiden nye utfordringer, som jeg brynte meg mot, og jeg var også sosial, og spilte på tre eller fire vel faktisk, bedriftsfotball-lag, (og jeg gikk også på dater hele tiden, med damer som jeg traff på byen, eller på nettet).

    Det var Rimi Oslo, Rimi Langhus, IT-akademiet, (for Magne Winnem jobba der, og de trengte fler folk, selv om jeg var redusert pga. kneet da), og et lag som jeg og Glenn Hesler trente med, i en hall ved Fjellhamar vel, og jeg spilte en omgang som keeper, for det laget, (som jeg ikke husker hva heter), i en utendørskamp, i Lillestrøm.

    Så sånn var det.

    Men jeg kan nok takke den tiden der, 1996 til 2004, for at jeg klarer å få en blogg opp og kjøre nå.

    For da lærte jeg en del om data og internett.

    Og jeg har hatt veldig mange blogger slettet, med uklare begrunnelser, så det er ikke så lett alltid, å få en blogg opp og kjøre.

    Men Angelfire og Blogger, har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, selv om det også har vært tull med de og, til tider, men de har ihverfall ikke slettet bloggene.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog