johncons

Stikkord: Flashback

  • Kjenner halvbroren min Axel, Kjell Inge Røkke?

    Det her var vel i 2001, etter at Axel hadde kommet tilbake fra å ha bodd et år i Spania, hos faren sin Arne Thomassen, og stemoren Mette Holter.

    Da sa Axel, at han kjente noen som hadde blitt rike på fisking.

    Og like før han dro til Spania, i år 2000 da, så dro Axel meg med på Baronen.

    Og da satt Kjell Inge Røkke og hun kjente dama der, Celina Middelfart, hvis jeg ikke så helt feil, så satt disse ved et bord, like ved meg og broren min da.

    Broren min skal alltid tøffe seg, så han bestilte biff tartar.

    Jeg bestilte biff med peppersaus da.

    Men men.

    Jeg har jo tidligere skrevet, om broren min kan være i den russiske mafiaen, han heter jo Axel Nicolai Thomassen, og faren hans er en sånn streng type, som kanskje kunne gå for å være russisk.

    Hva vet jeg.

    Og Kjell Inge Røkke, påstås også å ha samarbeidet, med den russiske mafiaen.

    Mer om dette her:

    http://e24.no/naeringsliv/article2102701.ece

    Så et varsko for han halvbroren min, Axel Nicolai Thomassen, om han er med i noe russisk mafia, eller noe sånt noe.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg hadde et dårlig kne, men jeg svarte jo til Axel, at det hadde vært noe, å blitt rike, ved å fiske på havet.

    Så svarte Axel, at nei, vi var ‘bygutter’, så vi måtte holde oss i byen.

    Ikke vet jeg hva den tonen skyldes.

    Trodde Axel at han skulle bestemme over storebroren sin?

    Hva vet jeg.

    Hvorfor nevnte han det her med de vennene hans som var blitt rike på fisking, i det hele tatt, hvis han syntes det var en dårlig ide, når jeg sa at det hørtes smart ut?

    PS 2.

    Biff tartar, er omtrent det samme som karbonadedeig, (rå!):

    _14032008220231_jpg_729499g

    http://no.wikipedia.org/wiki/Karbonade

  • Slemme foreldre da jeg bodde i Larvik

    De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.

    Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.

    Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!

    Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!

    Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).

    Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.

    Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.

    Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.

    Noe sånt.

    Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.

    Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.

    Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.

    (Den er visst nedlagt nå, ser jeg).

    Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.

    Enda jeg ikke spilte for Halsen.

    Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.

    Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.

    Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.

    Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.

    Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.

    Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.

    Men det kunne jeg ikke.

    Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.

    Så det var slemme foreldre, må man vel si.

    Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?

    Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.

    En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.

    Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.

    Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.

    Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.

    Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.

    For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.

    Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.

    (Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).

    Men men.

    Og han var så vill og gal, han med det røde håret.

    Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.

    Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.

    Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.

    Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.

    Så sånn var det.

    Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.

    Så jeg blåste i gymbagen.

    Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.

    Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.

    Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.

    Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.

    Men men.

    Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.

    Hvem vet.

    Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.

    Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.

    For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.

    Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.

    For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.

    Noe som tæret på en.

    Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.

    Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.

    Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.

    Men mora mi hørte ikke på meg.

    Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.

    Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.

    Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.

    Antagelig litt før vel.

    Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.

    Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.

    Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).

    Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.

    Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.

    Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.

    Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.

    Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.

    Så jeg bare gikk hjem igjen.

    Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.

    Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.

    Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.

    I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.

    Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.

    For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.

    Men jeg var så trøtt.

    Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.

    Så jeg syntes det tok av litt vel mye.

    For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.

    Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.

    Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.

    Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.

    Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.

    Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.

    Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.

    Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.

    Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.

    Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.

    På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.

    Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.

    Og jeg måtte gå bakerst.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.

    Men det skjedde noe i tredje klasse.

    Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.

    Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.

    Så sånn var det.

    Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.

    For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.

    Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.

    Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.

    På Torstrand skole da.

    Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.

    Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.

    Så jeg var med klassen min, på en time da.

    Nei, ikke en time, men en skoledag.

    Og det ble jo bare tull og tøys da.

    For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.

    På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.

    Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.

    Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.

    Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.

    Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.

    Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.

    Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.

    Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.

    Så hu begynte i første klasse to år på rad da.

    Så sånn var det.

    Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.

    Og da var det en gang vi lekte sisten.

    Så var det en gutt som var med å lekte.

    Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.

    Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.

    Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.

    Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.

    Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.

    Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.

    Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.

    Så her var det noe galt, mener jeg.

    Han må jo ha visst at vi lekte sisten.

    Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.

    Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.

    Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?

    Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.

    Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.

    Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.

    Så det her var litt rart da.

    Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.

    Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.

    For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.

    For man kunne ikke alltid stole på henne.

    Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.

    Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.

    Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.

    Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.

    Jeg tok de ikke med meg til Berger da.

    Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.

    Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.

    Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.

    Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.

    Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.

    Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.

    Han spilte aldri fotball, eller noe.

    Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.

    For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.

    (Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).

    Av uklare grunner, for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Denne sangen minner meg om Torstrand skole:

  • Mer om Malteserordenen og den albanske mafiaen mm.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om en rar reise med buss, fra Oslo til Gøteborg, da jeg gikk i niende klasse.

    Og det som skjedde da, det kan man vel se i et nytt lys nå, som jeg vet det, at slekta til min fars nye dame, Haldis Humblen, er i malteserordenen.

    Jeg vet jo også det, at Humblen, det er ikke pikenavnet til Haldis.

    Hun het Haldis Brekke.

    Så het hun vel sikkert Haldis Snoghøj da, når hun var sammen med faren til Viggo og Jan Snoghøj, fra Danmark, en som heter Søren Snoghøj vel.

    Og han er, eller var, sånn, at Christell reagerte som barn, (for vi var nesten som søsken, et år eller to, etter Jugoslavia-turen, som jeg har skrevet om, i 1980).

    Christell reagerer, hvis man sier ‘fy Søren’, for Søren det er faren til Jan og Viggo.

    Så det fikk man ikke lov å si da, da fikk man en skyllebøtte fra Christell, som var ganske aggressiv som barn, noe jeg også mener at jeg har sett, mer eller mindre, fra henne, som voksen, selv om jeg ikke har hatt så mye med henne å gjøre siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, det året jeg fylte 19 og Christell fylte 17, da.

    Så sånn var det.

    Så het hun Haldis Humblen da, da hun ble gift med Christells far, som het noe med Bjørn vel, fra Ålesund vel, ihvertfall Vestlandet.

    Men da hun skilte seg fra hr. Humblen, så skiftet hun ikke tilbake til pikenavnet sitt, Brekke, som jeg vet at for eksempel mora mi gjorde, på 70-tallet, da hun skilte seg fra faren min, da skifet hun navn tilbake til Ribsskog, fra Karen Olsen da.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok fortsatt et slags bånd, til sin eksmann og hans familie da, siden hun fortsatt ærer dem, ved å bruke navnet deres.

    Så sånn er nok det.

    Og når vi da vet, at i denne Humblen-familien, så finnes det to stykker, som er i Malteserordenen:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    Da blir det nærliggende å tro, ihvertfall fundere på, at Haldis også er med i denne Malteserordenen da, men kanskje mer uformelt.

    Christell har jo en bror, som vel er noe Illuminati, eller lignende, tror jeg, Jan Snoghøj.

    Men, Christell har jo bånd til Malteserordenen da, så derfor har hun kontroll likevel, virker det som.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Tilbake til bussturen, til Gøteborg, i 1986, tror jeg det må ha vært, det året jeg gikk i niende klasse.

    Her kommer nok den albanske mafiaen inn.

    For Gøteborg er vel ganske kjent for å være ganske styrt av den albanske mafiaen(?)

    Ihvertfall så har de mye makt der.

    Faren min, han beordret meg, at jeg måtte være med på denne turen.

    Så faren min, han mistenker jeg, at egentlig er noe italiensk mafia, eller noe, sammen med brødrene sine, Runar Mogan Olsen og Håkon Mogan Olsen.

    Noe sånt.

    Og så har nok faren min mista litt av kontrollen, tror jeg, etter at han ble sammen med Haldis, som jo vel er i Malteserordenen, for de er sikkert ganske mektige da.

    Det kan være derfor, at onkelen min, Håkon, ikke går så bra overens med Haldis.

    At her har vi den italienske mafiaen kontra Malteserordenen da, at det er noen konflikter her.

    Det kan også være snakk om den russiske mafiaen, for alt hva jeg vet, siden vi dro til Jugoslavia, mens det var et kommunistland, i 1980.

    Og siden Håkon dro til Bulgaria vel, mens det også fortsatt var et kommunistland, på 80-tallet.

    (Hvor Håkon ble veldig godt kjent med en bulgarer, og var hos dem, og spiste middag, som venner da, og ble gjort stas på, av han bulgarske kameraten sin da, fortalte Håkon på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bussturen ja.

    Faren min sa det, at jeg måtte bli med Haldis og Christell og søstra mi, og farmora mi og Solveig, (telegrafisten på Holger Danske), på busstur, til Gøteborg.

    Men han skulle ikke være med selv.

    Og vi dro aldri på busstur, til utlandet, vi dro alltid enten med bil eller fly, i ferier.

    Så det her var litt merkelig.

    Så sånn var det.

    Christell hadde et par ganger før vi dro, sagt til meg, at jeg måtte huske på å ta med badeshorts, for på hotellet, så var det svømmebasseng.

    Og plutselig en dag, så fant jeg en shorts, på gulvet, på badet.

    Jeg var ikke så strukturert.

    Jeg ble veldig mye mobba, på skolen, alle tre årene på ungdomsskolen, men spesielt det året i niende klasse da.

    Jeg var så tynn, og jeg var den siste i klassen vel, som kom i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, og fikk kjønnshår, før den sommeren jeg fylte 17 år, da vi var i Sveits, hos tante Ellen, i 1987.

    Så første året på videregående, så turte jeg ikke å dusje etter gymen, for jeg hadde ikke noe hår på tissen.

    Men andre året på videregående, da dusja jeg etter gymen, for den sommeren, som vi var i Sveits, da fikk jeg såpass mye hår på tissen, at jeg turte å dusje etter gymen da.

    Jeg tror ikke akkurat det var noen andre i klassen min, på videregående, som ikke var i puberteten, så derfor syntes jeg det her var litt flaut da.

    Men det var Handel og Kontor, som jeg gikk på, på videregående, så det var ikke de tøffeste gutta, som gikk i klassen min,

    De tøffingene fra ungdomsskolen, som mobba meg fælt der, de gikk da på ‘mekken’ eller elektro da.

    Så sånn var det.

    For noen kom jo i puberteten, i 6. klasse osv.

    Så derfor syntes jeg det var så flaut, å gå hele ungdomsskolen og første året på videregående, uten å komme i puberteten.

    Og jeg var også preget av omsorgssvikt, siden jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, siden faren min kanskje måtte bo nede hos Haldis, hva vet jeg.

    Så en dag fant jeg en hvit fotballshorts vel, eller badeshorts, på gulvet på badet.

    Og da huska jeg det, at vi skulle til Gøteborg, og at Christell hadde sagt det, at jeg måtte ta med shorts, for det var svømmebasseng der, så derfor tok jeg med den shortsen da.

    Gym-shortsen jeg hadde, den kunne kanskje ikke brukes som svømmeshorts.

    Jeg tror ikke vi hadde svømming i niende klasse, så jeg pleide ikke å svømme på den her tida.

    Så sånn var det.

    (Fortsettelse fra tidligere idag:)

    Det som skjedde, da vi kom til Gøteborg, var dette.

    Vi kom fram på kvelden, på fredagen, var det vel.

    Og jeg var storspiser av Pizza Grandiosa, så da Haldis spurte hva vi skulle kjøpe å spise.

    Så svarte jeg pizza da.

    Og det hadde hun vel kanskje ventet og.

    Så gikk vi fra hotellet og bort en gate.

    Hotellet var hotell Europa, eller hotell Skandinavia, eller noe lignende.

    Jeg har vært i Gøteborg på hotell, to ganger, og en gang på camping og en gang med fotballaget, så jeg blander de hotellene litt.

    Men det var et hotell med svømmebasseng i kjelleren, og som hadde roulette-bord, men det var ikke akkurat som et casino, som det første hotellet vi var på i Gøteborg.

    Og det var en parkeringsplass utenfor, med måker.

    Og bygget var mange etasjer høyt, det husker jeg, for jeg kasta kinaputter fra vinduet, mot måkene da, på parkeringsplassen utenfor.

    Så sånn var det.

    (Jeg var i den alderen).

    Så kom vi til en albansk vel, pizzarestaurant.

    Det var om kvelden, så de hadde ikke så mye deig igjen.

    Så de måtte dele opp deigen, sånn at pizzaen ble så tynn, at man ikke kunne holde pizzastykkene, i en hånd.

    Man måtte liksom bruke to hender da, for å holde pizzaen.

    Og innholdet rant av bunnen da, mens man spiste.

    Så pizzaene var ikke så vellykket dessverre.

    Og alle måtte spise pizza da, siden jeg hadde sagt pizza, til og med bestemor Ågot og Solveig, telegrafisten på Holger Danske og også Haldis, og Christell og Pia.

    Så sånn var det.

    Seinere, på fredagskvelden, så maste Christell og Pia, om at jeg skulle bli med de, ned i svømmebassenget.

    Og da måtte jeg ta på meg den hvite shortsen da.

    (Jeg skjønte meg ikke på det, at den hvite shortsen kom til å bli gjennomsiktig, hvis jeg bada i svømmebassenget.

    Det var kanskje en shorts som jeg hadde kjøpt i Fredrikshavn, (da jeg og søstra mi var med mora vår, året før, eller noe, kanskje. For da husker jeg at mora mi reagerte, men hu forklarte ikke hvorfor. Jeg forklarte vel ikke at det var til fotballen heller, og mora mi tenkte kanskje ikke på det, enda det var hu som sa at jeg måtte begynne på fotballen, selv om jeg bodde hos faren min da, så hørte familien min på farssida, på henne), for å bruke på fotballkamper, for vi spilte vel med grønne trøyer og hvite shortser, på Berger IL, og vi måtte vel skaffe shortsene selv, tror jeg.

    Noe sånt).

    Pia og Christell gikk først.

    Det var ikke så stort svømmebasseng.

    Jeg fikk problemer i garderoben, for han albanske garderobevakten, han ga meg en nøkkel som ikke virka.

    Dette var mens Christell og Pia var i bassenget.

    Jeg var ganske tjukk, i niende klasse, selv om jeg også var veldig tynn.

    Så armene og beina mine var tynne.

    Men jeg fikk mye penger av faren min, så jeg spiste mye godteri og potetgull og pizza, og drakk mye cola da.

    Så jeg var tjukk, på den måten, at jeg hadde mage da, og også sånne ‘love-handles’ på sida, skikkelige bilringer og ‘love-handles’, hadde jeg i niende klasse, husker jeg, mens jeg samtidig hadde tynne armer og bein, og smale skuldre da.

    Så sånn var det.

    Så jeg måtte gå tilbake til garderobevakten, og da fikk jeg en annen nøkkel, som virka da.

    Fra en albaner i 20-åra kanskje.

    Noe sånt.

    For Christell hadde mast så mye om, at jeg måtte ta med shorts, og da tok jeg med den hvite shortsen, som jeg fant på badegulvet hjemme.

    (Hvor den hadde dukket opp fra, det veit jeg ikke).

    Og så skjedde noe, som viser at søstra mi Pia, hu er også i noe Malteserorden, som Christell da eventuelt, kanskje.

    For i det øyeblikket jeg gikk ut i badebassenget, på hotellet, så begynte Christell og Pia, som da i gikk i syvende klasse, å oppføre seg som noen horer.

    Det her var året jeg fylte 16 år, og Pia fylte 15 år, og Christell fylte 14 år.

    Pia er nesten et år eldre enn Christell, men de gikk i samme klasse, selv om søstra mi er født på slutten av 1971, men lærerne på Torstrand skole, i Larvik, de bestemte at søstra mi, skulle vente et år, med å begyne på skolen, på starten av skoleåret 1978/79.

    Så søstra mi har begynt i første klasse, to ganger, høsten 1978, og året etter, høsten 1979.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men selv om søstra mi var nesten et år eldre enn Christell, så hadde Christell, man må vel si, ordentlige pupper, da vi var på ferie i Gøteborg, våren 1986, mener jeg det var.

    Søstra mi hadde sånne pubertetspupper, vil jeg si, mens Christell hadde fått pupper.

    Hvordan veit jeg så godt hvordan pupper som søstra mi og stesøstra mi hadde, tidlig på våren, (eller om det fortsatt var på vinteren, for jeg husker det var litt snø, der vi stoppet med bussen for å spise, over grensa til Sverige, (en slags gammel herregård vel, hvitmalt vel, med en slags liten ‘trollpark’ utenfor, med 1-2 meter høye trollfigurer da), men ikke mye), i 1986.

    Jo, grunnen til det, var at, som sagt, at Christell og Pia, begynte å oppføre seg som et par horer, da jeg gikk ut i bassenget, som ikke var så stort, og muligens rundt, tror jeg.

    De begynte å bøye seg fremover, som for å vise fram puppa sine, og begge to begynte å gjøre dette, på en tilgjort måte, samtidig som de spruta vann på meg da.

    Dette tror jeg må ha vært et plott, for å få meg til å få ereksjon, i den hvite badeshortsen, som jeg hadde funnet på badegulvet hjemme.

    Så sånn var nok det.

    Jeg reagerte nok ikke så mye på søstra mi, for hun hadde ikke ordentlige pupper, mens Christell, hun var tidligere utvikla, så hun kunne nesten gått for å være en slags ‘sex-kitten’, på den tida der, da hun gikk i syvende klasse.

    Hun var ikke så høy som Pia, og hadde langt blondt hår, og så alltid veldig pen ut, med pent ansikt, og hun var slank og veldreid da.

    De ble jo konfirmert, ca. et år seinere, og det var på Snippen, et forsamlingslokale, på Sand.

    For Christell fikk så mange gjester, som satt ved sine egne bord, en veldig lang rekke.

    Mens Pia hadde ikke så mange gjester, så den rekka var kortere da.

    Så Olsen og Ribsskog-familiene, de satt for seg selv da, mens Christells familie også satt for seg selv.

    Også møttes rekkene, der Christell og Pia satt da.

    Christell satt og gliste, som om hun var på TV, omtrent.

    Så sånn var det.

    Dette var det Håkon som sa, etter konfirmasjonen, husker jeg.

    Og da, så stod det i sangheftet, at hun hadde ‘sex-appeal’.

    (Uten at jeg vet hvem som skrev det, for jeg syntes ikke at det passet seg, i en konfirmasjonssang da.

    Jeg sier ikke at det ikke var sant, men jeg syntes ikke det passet seg.

    Så sånn var det).

    Og denne sex-appealen, det var ikke noe som hun plutselig hadde fått da, våren 1987.

    Nei, denne sex-appealen, den må jeg nok si, at det var noe som hun også hadde året før, våren 1986, (ihvertfall husker jeg at jeg syntes det som 15-åring, da, siden hun allerede da hadde fått pupper og sånn).

    For jeg, jeg var jo da 15 år, og hadde aldri engang tatt på sånne pupper, som Christell hadde.

    For som sagt, så fikk ikke jeg hår på tissen, før i 1987, altså over et år seinere.

    Så jeg hadde vært så flau over det, at jeg var så seint utvikla, at jeg ikke prøvde meg på jentene på min alder, etter at jeg var sånn 12 år, når jeg skjønte at jeg var seint utvikla, siden jeg ikke hadde fått hår på tissen, som for eksempel Espen og Stig i klassen, hadde fått, mener jeg å huske, fra gymtimene, i 6. klasse, på Berger skole.

    Men men.

    (Jeg bare tar med om dette, for å forklare hvordan jeg oppførte meg, i Gøteborg osv.)

    Mer da.

    Jo, så jeg prøvde meg ikke på noen jenter, mens jeg gikk på ungdomsskolen, og første året på videregående.

    Så mine tenåringsår, var ikke så artige, akkurat.

    Før jeg ble sånn 18 år, når jeg begynte å få litt selvtillit igjen, siden jeg også hadde kommet i puberteten.

    Så fra jeg var 12 til jeg var 18, så hadde jeg dårlig selvtillit, på grunn av dette.

    Så jeg hadde egentlig ikke noen tenåringstid, som andre tenåringer, som rota med jentene, og kjørte moped osv.

    Neida, ikke før jeg hadde en ONS med Nina Monsen, da hun var på besøk, på Bergeråsen, (hun bodde på Romsås i Oslo), men det var i 1988, da jeg var nesten 18 og et halvt år.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde kyssa litt, med Nina Monsen og Gry Stenberg og også med Christell, i en periode på et par år, mens jeg fortsatt gikk på barneskolen.

    (Fra jeg var ni til jeg var elleve år, vil jeg tippe, så var vi en gjeng da, hvor vi dreiv og kyssa og sånn da, men vi gikk aldri lenger, ihvertfall gjorde ikke jeg det).

    Men dette sluttet, før jeg begynte på ungdomsskolen, for Christell begynte å dra til Svelvik, istedet for å være i gjeng med meg og Tom-Ivar, i klassen, og Nina Monsen flytta som sagt til Oslo.

    Og jeg var flau, fra jeg gikk i 6. klasse vel, fordi jeg var så seint utvikla.

    Dette var noe vi kameratene i klassen prata litt om og sånn da.

    Så jeg følte meg ikke helt på høyden, i tenårene, pga. det her da.

    Så jeg hadde bare hatt sex med hun Nina Monsen, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, i 1989.

    Og jeg hadde ikke hatt noe sånn tenåringstid, som de fleste andre folka som bodde der ute, hadde hatt.

    Siden jeg var litt sky og sjenert da, pga. det her.

    Så sånn var det.

    Men Christell da, hun begynte å oppføre seg sexy, i svømmebassenget, i Gøteborg, og å vise meg puppene sine, i en utringet bikini, osv., fordi hun bøyde seg fram da, og både Christell og Pia, gikk mot meg, mens de bøyde seg framover, sånn at jeg så puppa, og mens de spruta vann på meg da.

    Så jeg måtte sprute vann tilbake da.

    Så det var litt mye hormoner ute i det svømmebassenget, selv om jeg tror at Christell og Pia, de hadde planlagt å oppføre seg sånn her.

    Så jeg fikk ereksjon da, fra hun Christell da, som var ganske sexy og tidlig utvilka da, med pupper som en tja, 17 år gammel jente, kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg visste ikke at Christell hadde fått pupper, så jeg ble litt overraska av det og.

    Så sånn var det.

    Men hun Christell var som sagt så sexy, så jeg bare måtte komme meg ut av svømmebassenget, for jeg fikk ereksjon, siden hun og søstra mi, egget meg opp da, ved å vise meg puppene sine, og gå mot meg, mens de sprutet vann og snakket til meg da.

    Så jeg klatret opp av svømmebassenget igjen, etter kanskje fem minutter da.

    Og da hadde jeg jo ‘benner’n’ da, som vi kalte det, fra hun Christell da, som oppførte seg dumt.

    Og da jeg gikk opp av bassenget, så ropte hun etter meg, at ‘Erik har gjennomsiktig badebukse’.

    Så det ble jo enda flauere.

    Så hva som skjedde nede i bassenget der, etter det, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så ville ikke Christell prate med meg engang, og det var visst noe som feilte henne, virka det som for meg, på Haldis, som unnskyldte Christell litt vel.

    Jeg og søstra mi hadde samme rom.

    Og Christell hadde vel rom sammen med mora si da, kan jeg tenke meg.

    Uten at jeg skal det si det sikkert.

    Hun var mye hos Solveig og, telegrafisten på Holger Danske, i ferier osv., så det er mulig hun hadde rom sammen med Solveig da.

    Hva vet jeg.

    Jeg var bare på mitt eget rom, og ikke på noen av de andre rommene.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg måtte være med alle damene og jentene, på busstur, til Gøteborg.

    Selv om jeg alltid syntes det var artig å dra til utlandet, på helgeturer med danskebåten, og andre ferier, så var det litt ‘draw-back’, at det liksom var dametur da.

    Så sånn var det.

    Jeg skjønte ikke hva vi skulle i Gøteborg heller.

    Jeg vet ikke hva alle de damene og jentene skulle i Gøteborg, uten faren min.

    Så det synes jeg vel fortsatt er litt rart.

    Men da så nok han albanske badevakten da, at jeg fikk ‘benner’n’, av Christell da.

    Men kanskje han trodde jeg fikk ‘benner’n’ av Pia, som ikke hadde ordentlige pupper, og skulle ha det til at jeg var pervo?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg husker at jeg reagerte på han badevakta, for han var så tøff.

    Det var ikke som på Pers hotell, i Gol, hvor det var ganske barnevennlig vel, med unntak av at alle kunne se inn i badebassenget, siden det var store vinduer, så man kunne se snøen og husene utenfor osv.

    Men men.

    For når vi barna eller unge tenåringene, gikk ned for å bade da, så stod det en garderobevakt der, som virka som en barsk kriminell for meg, og antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Og det samme på pizzarestauranten, som vi var på samme dagen.

    Der virka det også som om de som jobbet der, var som kriminelle, og nok antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Så jeg regner med at dette kan ha vært et Malteserorden-plott, fra familien til Christell, på Vestlandet, for å få meg angrepet eller etterfulgt av den albanske mafiaen da.

    Noe sånt.

    Søndag morgen, så dreiv jeg og heiv kinaputter, ut av vinduet på hotellet, mot måkene, som lagde støy da.

    Jeg våkna tidlig, og de eneste andre som var våkna, var måkene da, som skreik noe jævlig.

    Så jeg kasta noen kinaputter på de.

    Christell kom over til rommet til meg og Pia, og begynte å masse noe forfærdelig, på meg, om at jeg måtte være med henne, i badebassenget igjen.

    Men nei, det fikk være måte på hvor mye jeg skulle drite meg ut, med den gjennomsiktige shortsen osv.

    Og jeg syntes at Pia og Christell hadde oppført seg så rart der, med at de fikk meg til å få ‘benner’n’, på fredagen.

    Og jeg likte ikke garderobevakten der heller.

    Så jeg ble ikke med å bade på søndagen, før bussen gikk.

    (På lørdagen, så maste ikke Christell, i det hele tatt, om å bade).

    Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kunne bade alene, men det var kanskje noe æres-greier da, fra Christell, siden hun er i noe Malteserorden, eller noe.

    Eller kanskje ikke fikk lov av Haldis, å bade alene, hva vet jeg.

    Men Christell maste og maste.

    Og jeg var litt uggen, siden jeg ikke hadde sovet godt.

    Så for å prøve å få henne til å skjønne det, at jeg mente alvor.

    Så satt jeg i senga, og kasta en kinaputt, ut av vinduet.

    For å tøffe meg litt da, for å skremme Christell litt kanskje, sånn at hun slutta å mase.

    Dette var midt i masinga til Christell, som la mye press på, så jeg tenkte meg ikke egentlig om da.

    Men så, etter at jeg hadde kasta, så tenkte jeg på det, at det var jo en vei og et fortau, like under vinduet, mellom hotellet og parkeringsplassen.

    Så forter jeg meg bort til vinduet da, og ser at kinaputten smeller like ved, eller akkurat ved, ei gammel dame, som går tur med hunden, på søndagsmorgenen.

    Og dama skriker ut, i smerte eller sjokk.

    Og bikkja løper en vei, og dama løper en annen vei.

    Bikkja i sjokk, og bjeffer vel, og dama også i sjokk da.

    Men jeg tenkte at det bare noe svenske greier, og de kunne ikke finne ut hva som hadde skjedd.

    Noe sånt.

    Dessuten var jo kinaputter lovlig i Sverige, så de var vel vant med sånt, tenkte jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Vi hadde nok med å krangle med hverandre, egentlig, til å begynne å få problemer i tillegg til det.

    Så satt vi bare der, eller Christell stod kanskje, i en halvtime kanskje, mens vi krangla om den her svømminga osv. da.

    Så kom Haldis og hotelldirektøren på døra, og sa at vi hadde skutt på noen.

    Men, nei, vi hadde ikke skutt på noen.

    Så de bare gikk igjen, Haldis var litt hysterisk, men fikk forklart at hennes barn og stebarn, de hadde ikke skutt på noen da, de var snille de.

    (Jeg tror ikke at Haldis hadde fått med seg, at jeg fikk bestemor Ågot, til å bli med meg, sånn at jeg fikk kjøpt 0,8 grams kinaputter, som er ganske kraftige, for 100 svenske kroner, det vil si 10 pakker med 10 0,8 grams kinaputter i. Altså 100 kinaputter da, av den kraftigste typen vel, som de solgte i Sverige, (selv om jeg også har hørt at noen rykter om at det også fantes 1,2 grams kinaputter, men de har ikke jeg sett, såvidt jeg kan huske, men bare hørt om da, og 0,8 grams var nok de kraftigste kinaputtene, som de hadde, i den sportsbutikken i Gøteborg da, så de smalt ganske bra).

    For den sportsbutikken, i andre etasje vel, i et senter i Sverige, der nektet de meg, å kjøpe kinaputter, så jeg måtte hente bestemor Ågot, som også var med på turen da.

    For vi tok trikken da, til det her senteret vel, hvis jeg ikke husker feil, vi tok ihvertfall trikken, i Gøteborg, på lørdagen.

    Så sånn var det.

    Nordstan, eller Femman-sentere, noe sånt tror jeg det senteret heter.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror vi gikk tilbake til hotellet, selv om jeg ikke skal si det helt sikkert.

    Hm.

    Nei, det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvor langt unna det senteret var fra hotellet.

    Men hotell Europa var vel ihvertfall på det senteret, mener jeg, men var det hotellet vi bodde på da?

    Nei, det tørr jeg ikke si sikkert.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke bestilt turen, jeg bare var med Haldis og dem da.

    Haldis var som lederen, så hørte Solveig og Ågot på Haldis da.

    Ågot var nok eldst, men hun var ikke så vant til å reise til Sverige og sånn, så hun bare var med liksom.

    Så sånn var det.

    Ågot følte seg nok ikke helt hjemme, men hun klagde vel ikke heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg også kjøpt noen sånne kastekuler da, som jeg hadde sett i Danmark, et par år tidligere, vel.

    Og det er sånn krepp-papir vel, som er twist-pakket rundt en liten kule som er noe slags krutt da, sikkert med noe svovel eller noe og.

    Så når man kaster den lille kula, og treffer noe hardt, så smeller den kula da.

    Og Christell maste så mye på bussen, tilbake til Oslo.

    Sikkert fordi jeg ikke ville spise med Haldis og de, (for jeg likte ikke formelle middager da, da jeg var på den alderen, og jeg likte ikke å spise sammen med Haldis da).

    Så jeg var ute i den her trollparken da, og kasta kinaputter ned i trollene og så en hare, som jeg prøvde å ta igjen, for jeg kjeda meg.

    Det var litt snø på bakken, i skogen osv.

    Så det var kanskje i april da.

    Noe sånt.

    Det var ikke helt varmt ihvertfall, så det kan kanskje ha vært i mars og.

    Noe sånt, mars-april 1986, vil jeg vel gjette på.

    Noe sånt.

    Så kasta jeg en sånn krutt-kule, på Christell i bussen da.

    Eller jeg kasta den på veggen i bussen, like ved der hun satt da.

    Og da så jo Haldis det her da, og hørte at det smalt.

    Så da trodde jo Haldis at det var jeg som hadde ‘skutt’ etter dama og bikkja på hotellet i Gøteborg da, med en sånn her liten kruttkule da, til bruk innendørs osv.

    For Haldis visste nok ikke om det her med kinaputtene da.

    Så da trodde Haldis at jeg hadde kasta sånne kruttkuler etter hu kona og hunden da.

    Jeg lurer på hvordan det gikk med hu dama egentlig.

    Da så brydde jeg vel meg ikke så mye om det, for jeg trodde at de bare hadde blitt skremt av smellet.

    Men kanskje hun ble truffet av kinaputten også, og at det var derfor hun hylte og løp?

    Eller da hadde det kanskje blitt et større sirkus ut av det?

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Gamle koner tåler vel ikke så mye sånt, så det er ikke lett å si hvordan det gikk med henne akkurat.

    Og om de fikk bikkja tilbake.

    Men man kan ikke vite alt.

    Jeg får håpe at jeg ikke får familien hennes etter meg nå, men jeg var bare 15 år da, og de burde vel ikke ha tatt med meg, som 15 åring, på jentetur, med bussen til Gøteborg, med en sånn ‘sex-kitten’-aktig Christell, som skulle bade og egge meg opp hele tida.

    Det måtte nesten gå gæernt, det da.

    Så spørsmålet er om det her var noe Malteserorden-plott, for å få meg etterfulgt og/eller angrepet av noe albansk mafia da.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Fikk jeg en fil, fra den albanske mafiaen, hvor de begynte å skrive opp ting om meg, på den ferien i Gøteborg, våren 1986?

    Hvem vet, men en advarsel om å ha for mye Malteserorden osv., i familien, (for de kan nok finne på mye tull da), er nok på sin plass.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    berger il

    http://www.bergeril.no/no/fotball/

    PS 2.

    Man kan se på bildet ovenfor, at Berger spiller i Buskerud fotballkrets, (som de andre Svelvik og Sande-lagene), selv om Berger ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Så Svelvik kommune, (og vel også kanskje Sande), de ‘sogner’ til Drammen og var en gang en del av Hurum prestedistrikt, (på andre siden av Drammensfjorden), og som jo ligger i Buskerud da, (siden Svelvik vel ikke var stort nok til å ha sitt eget kirkesogn kanskje. Enda vel Svelvik er større en stedene på Hurumlandet, i hvertfall større enn f.eks. Holmsbu og de stedene, som ligger nærmest Drammensfjorden, på Hurumlandet da. Forstå det den som kan).

    Så Berger-folk, de får vel stort sett gå i fred i Drammen.

    Men i Oslo, så er vel ikke Drammen-folk og Berger-folk så populære, tror jeg.

    Ihvertfall så virker det sånn for meg, uten at jeg vet nøyaktig hva som foregår.

    Så sånn er det.

  • Flashback til gamle dager

    Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.

    Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.

    For jeg var vel på Sand, jula 1979.

    Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.

    For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.

    Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.

    For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.

    Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?

    For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.

    Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.

    Så her er det nok noe tull som ligger under.

    At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.

    Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.

    Så sånn kan kanskje det ha vært.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og også med Axel er det noe rart.

    For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).

    Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.

    Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.

    Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.

    Også kom jeg med toget rett fra faren min.

    Og så stakk Pia av.

    Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.

    Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.

    Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.

    Og fordi søstra mi stakk av.

    Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.

    Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.

    (Det var derfor jeg ville flytte til faren min).

    Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.

    Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.

    Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.

    Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.

    Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.

    For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.

    Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.

    Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.

    Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.

    Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.

    Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.

    De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.

    Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.

    Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.

    Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.

    For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.

    Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.

    Mente de at jeg skulle rulle vogna da?

    Hva var de ville at jeg skulle gjøre?

    Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.

    Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.

    Det var derfor jeg ville flytte til faren min.

    Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så faren min kan også ha vært med på det her.

    For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.

    Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.

    Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.

    Så sånn var det.

  • Det er mye rart på Piratebay. Jeg lasta til og med ned et album med vuggesanger nå, for jeg kjente igjen de mora vår pleide å synge

    Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:

    (Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).

    Var mora vår som en trollmor?

    Hm.

    Var det dette hun prøvde å fortelle oss.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.

    Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.

    Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.

    Så sånn var nok det.

    Hun var veldig streng, ihvertfall.

    Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.

    Så sånn var det.

    Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.

    Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.

    Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.

    En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.

    Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.

    Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.

    Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.

    (Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.

    Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.

    Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.

    For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.

    (De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).

    Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.

    Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).

    Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.

    Så sånn var det.

    På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.

    Hvem vet.

    PS 2.

    Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.

    Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.

    Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.

    Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.

    Selv om det varierte i perioder da.

    Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.

    Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.

    Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.

    Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.

    Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.

    Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.

    Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.

    For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.

    Så sånn var det.

    Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.

    Jeg spilte bare en krone, for å prøve.

    Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.

    Så sånn var det.

    Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.

    Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.

    En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.

    Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.

    Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.

    Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.

    Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.

    Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.

    Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.

    Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.

    Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.

    Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.

    Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?

    Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.

    De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.

    Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.

    Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.

    Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.

    Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.

    Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.

    Eller Tin-Tin(?)

    Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.

    Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.

    Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.

    Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.

    Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.

    Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.

    Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.

    For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.

    Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.

    Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.

    Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.

    Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.

    Men hu dreiv også å kilte lenge da.

    Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.

    Så ville hun at jeg skulle få det.

    Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.

    For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.

    Men det ville ikke hu bøllejenta.

    Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.

    For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.

    Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.

    Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.

    Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.

    Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.

    Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.

    Og også Tin-Tin muligens.

    Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.

    Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.

    Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.

    Hvem vet.

    Men siden de ungene angrep meg på Domus.

    Domus var jo forbrukersamvirket.

    Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.

    Det blir som samvirkelaget da.

    Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.

    Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?

    Noe kommunist-‘mob’?

    Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?

    Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.

    Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.

    Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.

    Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.

    Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.

    Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.

    Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.

    Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.

    Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.

    For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.

    Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.

    Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.

    Så sånn var det.

    Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.

    Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.

    Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.

    Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.

    Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.

    Så hu var jo i 1971-kullet.

    Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.

    Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.

    Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.

    For hu hadde slutta på barnehagen.

    Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.

    Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.

    Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.

    Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.

    Men hu hadde jo flytta.

    Så de ble plaga av han fylliken da.

    I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.

    Og hu var tanta til venninna til søstra mi.

    Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.

    Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.

    For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.

    Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.

    Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.

    Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.

    Ei med mørkt hår vel.

    Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.

    Så hu hadde også ei eldre venninne.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.

    For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.

    Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.

    Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.

    Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?

    Hvem vet.

    Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.

    Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.

    Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.

    Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.

    Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.

    Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.

    Så sånn var det.

    Så om søstra mi er i noe ‘kommunist-mafia’ da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hm.

  • Flashback til Rimi butikksjefmøte, i 1999 eller år 2000, med regionsjef Jon Bekkevoll, på Sinsen

    Nå fikk jeg flashback til et butikksjefmøte, med regionsjef Jon Bekkevoll, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, i 1999 eller år 2000.

    Da husker jeg at Bekkevoll sa det, at vi butikksjefene burde prøve å gjemme Pizza Grandiosaen, bak en søyle, eller noe, i frysedisken, for den solgte for mye.

    Og Rimi tapte penger på den da.

    Vi gjorde om frysediskene ikke lenge etter det møtet, og da gjorde jeg som Bekkevoll sa, og da begynte de andre pizzaene å selge mer.

    Vi gjorde vel ikke akkurat om fryserne forresten, men det var sånn, at vi fikk nye frysere i butikken, høsten 1999.

    Så det møtet har nok vært i 1999 det da.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på, om det var sånn, at dette var for at de som var ‘in the know’, om at Pizza Grandiosa inneholdt et eller annet ‘svineri’, som gjorde at den måtte trekkes tilbake fra markedet, i Sverige, ikke skulle miste appetitten, når de var på Rimi og handla.

    Så dette driver jeg å tenker på nå da, for det er nok et eller annet med inneholdet i de pizzaene.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Er Christell litt pedofil?

    Nå har jeg tenkt litt, på om det kan være Christell (Humblen), som lager problemene for meg, etter at jeg så i Aftenpostens tekstarkiv, at kusina hennes, og broren hennes, i Bergen, er det vel, var med i Malteserordenen, som er en mektig orden, som er nesten som et land, og har representanter med observatørstatus, i FN osv.

    Omtrent som Vatikanstaten.

    Så sånn er det.

    En annen ting med hun Christell, som er min fars stedatter, er at hun vokste opp med sin bror, Jan Snoghøj, som en slags far, siden Jan er 10 år eldre, og moren til Christell, Haldis, var alenemor, før hun traff faren min, (som var i 1980, det året jeg fylte 10 år, og Christell fylte åtte år).

    Men Haldis jobbet i Drammen, på en elektrobutikk, på CC på Brakerøya, og Christell var nok mye hjemme, sammen med Jan, etter skole og i ferier.

    Og Jan, han er en sånn naturmedisin, New Age og ‘guru’-type.

    Han er sånn, at han nesten hjernevasker folk.

    Jeg har fått advarsel fra eksdama hans, på en russekro i Hokksund, i 1989, om å holde meg unna Jan og de andre.

    For Jan, han får et sånt grep på mennesker, så han kan være litt skummel, nesten.

    Det kunne nesten virke som at han alpinisten Jan Einar Thorsen, ble veldig avhengig av Jans støtte for å prestere innen alpint da.

    Da finner Jan noe som er galt med personen, også skal Jan fikse det da.

    Nesten som Snåsamannen, bare med hjernevasking i tillegg.

    Så Jan kan nok ha hjernevasket Christell litt, det er mulig.

    Men men.

    Jan fikk ihvertfall Christell til å bli en sånn guttejente.

    Og både Jan og broren deres Viggo, (som kaller seg Snowhill nå, bodybuilderen).

    Begge de er veldig sånn opptatt av utseende.

    De er alltid sånn velstelte og nydusjede osv.

    Så Christell er nok vant til menn, som ser veldig bra ut.

    Og Christell hatet Ulf Havmo, f.eks., husker jeg hun sa til meg, pga. at han hadde lange negler og var ustelt da.

    Så Christell har prøvd å påvirke meg, opp gjennom oppveksten, ihvertfall etter at jeg kom i tenårene, til å bruke lypsyl og hårgele og til å ikke se ut som Ulf da.

    Og jeg husker også, at en gang, som jeg og Christell og søstra mi, vi var i leiligheten min, på Bergeråsen.

    Da sa Christell, mest til Pia vel, ‘at grunnen til at noen kaller det barnerov, det er at de er misunnelige, ikke sant’.

    Til meg og Pia, men mest til Pia vel.

    Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes det hørtes spesielt ut, og jeg tenkte at det var mest til Pia, og hun svarte heller ikke ordentlig.

    Og jeg har tenkt på den episoden, i 1994 ca., da det virker som at Christell, som da var 22 år, har kjøpt sex av broren min Axel, som da var 16 år.

    Da sa Christell det, at hun klarte ikke å se forskjell på meg, og broren min, Axel, selv om jeg var 24 år, og så ung ut for alderen, og Axel var 16 år, og så gammel ut for alderen.

    Da tente Christell ikke på utseendet, (hvis det var sånn jeg mistenker), men hun tente på at Axel bare var 16 år.

    Og hvis det var sånn, så er hun litt pedo tror jeg.

    Hun ble også oppdratt til å være en guttejente, av Jan.

    Hun ble oppdratt til streng fysisk fostring, til å ta armhevinger fra takrenna osv., da hun var jentunge.

    Jeg husker en julaften, på 90-tallet, da var jeg på Bergeråsen, og da satt jeg på med Christell, inn til Drammen, dagen etter, når jeg skulle hjem til Oslo.

    Og da, så sa Christell, at hun skulle på parkeringplassen utafor Gulskogen-senteret, og ‘burne’ på isen.

    Noe sånt.

    Og en annen gang, da jeg lå over i leiligheten til Jan, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Da, så kjefta Christell på meg, som en mann, fordi jeg lånte telefonen, mens hu lot meg være aleine der som gjest, og besøkte hun Hege, som Jan seinere gifta seg med, som også bodde i Rødgata.

    Så Christell, hun ser jo veldig veldreid og kvinnelig ut.

    Men egentlig er hun nok en ‘tomboy’, og som en mann.

    Så hun er nok litt som en lesbisk og, og jeg mistenker at hun ikke tåler menn, annet enn hvis de er veldig unge, eller ser veldig velstelte og fine ut.

    Og jeg mistenker også at hun er litt pedo, fra det hun sa i leiligheten min på Bergeråsen den gangen, om at hvis noen sa til henne, at hun drev med ‘barnerov’, (som var et vanlig mobbe-uttrykk på Berger og i nabobygdene), så var det fordi dem var misunnelige.

    Og også fordi hun lagde et poeng av, da hun bodde på Skøyen, i 1994, at hun ikke klarte å se forskjell, mellom meg, som var 24 og broren min Axel, som var 16.

    Det var tydelig at det var noe spesielt med dette, for dette turte hun ikke å si, inne i leiligheten sin, for der var det fler folk, men dette sa hun i gangen, når vi skulle gå.

    Så jeg lurer litt på om det er Christell som tuller med meg, gjennom noe nettverk, som hun er med i f.eks.

    Christell er nok ikke som en vanlig jente nemlig.

    For venninne hun hadde, da faren min traff Haldis, dvs. Gry Stenberg, men spesielt Nina Monsen.

    De måtte være underdanige Christell, og de var nesten som hennes leketøy, spesielt Nina Monsen, som tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel.

    Så sånn er nok det.

    Så en liten advarsel for hun Christell og Malteserordenen osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Axel fortalte at han hadde solgte seg, så og si

    Nå kom jeg på noe som skjedde her, rundt år 2000 eller år 2001, kan det kanskje ha vært.

    Axel dro jo til Spania, og bodde hos faren sin der, Arne Thormod Thomassen, (som leide leilighet der vel), på den tida, da jeg jobba, på Rimi Kaldbakken.

    Som var fra høsten år 2000 til våren 2001.

    Da husker jeg at Axel bodde i Spania på den tida.

    Men like før han dro ned dit, (eller om det var like etter).

    Mest sannsynligvis før han dro ned.

    Så fortalte Axel en historie, om at han hadde vært ute i Oslo Vest, ved Skøyen eller noe, var det kanskje.

    Også hadde stått lent opp mot en bygning, eller butikk, eller hva det var, og venta på at noen skulle hente han, eller at en buss eller taxi, skulle dukke opp, eller noe.

    Også hadde visst et ungt par, som kjørte i en bil, stoppet opp, ved siden av Axel, og spurt, ‘hvor mye tar du da?’.

    Altså hvor mye han tok betalt for sex.

    Med dette paret da sikkert.

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre, hva som skjedde videre.

    Dette var litt vel ‘far out’, for meg, og jeg har ikke prata med Axel eller noen andre, om dette, i ettertid.

    Men jeg lurer på hva Axel egentlig mente.

    Prøvde han å fortelle meg at han dreiv med sexsalg, til et eller flere kjønn, innimellom?

    Jeg vet ikke jeg, altså.

    Hva var poenget fra Axel med å fortelle meg dette, utenfor sammenhengen?

    Ikke vet jeg, men det er kanskje noen andre som forstår det.

    Det får man regne med.

    Dette kan man lure på ihvertfall.

    Jeg lurer ihvertfall på hva Axel mente, og hvorfor han tok oppe dette, uten noen slags sammenheng, som jeg kunne forstå.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og når jeg tenker på det her, så tenker jeg også på en annen episode.

    Det må ha vært i 1994 eller 95 vel, før Pia, søstra til Axel og meg, fikk unge, vel.

    For da var det en kveld, som søstra mi dro med Axel og meg, ut til Christell, som bodde i Vollsveien, ved Skøyen.

    Akkurat, Skøyen ja, der Axel sa han hadde fått en forespørsel om hvor mye han tok.

    Det var en litt merkelig stemning hos Christell.

    Det var noen jenter der, på Christells alder vel, i begynnelsen av 20-årene, som jeg ikke fikk kontakt med.

    Jeg prata nesten ikke med Christell heller, for det meste så bare satt jeg der.

    Jeg spurte Christell hva hun dreiv med, hva hun likte å gjøre i Oslo, hvorfor hun bodde i Oslo, med andre ord.

    Og da sa hun, at hun bare satt hjemme i Vollsveien og så på TV.

    Så sånn var det.

    Da vi gikk, etter en ganske intetsigende kveld, for meg ihvertfall.

    Så kikka Christell ut av døra, og sa til meg og søstra mi, og Axel og.

    Axel er jo født i 1978, så han var vel sånn 16 år, i 1994, som vel det her var.

    Mens jeg var 24 år da.

    Men jeg så ganske ung ut for alderen.

    Og Axel, han hadde trent så mye karate osv., så han så voksen ut for alderen.

    Christell kikka ut av døra si, da vi egentlig hadde gått, og sa at hu syntes at jeg og Axel ligna.

    At hu ikke klarte å se forskjell på meg og Axel.

    Men hvorfor sa hun dette?

    Var det noe ‘mafian’-‘kodings’?

    At Christell trodde hun var jenta mi.

    Men, så syntes hun at det var greit å kjøpe en 16 år gammel Axel for sex.

    Siden hun ikke så forskjell mellom meg og Axel.

    Passer det med ‘mafian’ og hva heter det, Malteserorden-moral eller?

    Det er nok noe med hun Christell ja, det er nok helt sikkert.

    Fy faen, så mye dritt man har i familien da.

    Så sånn er det.

    Men, det er vel ikke så mye man kan gjøre med det her, annet enn å prøve å skrive om det på blogg, og advare andre folk, om hvordan de her folka er.

    Så sånn er det.

  • Mer om katten Pusi

    Nå tenkte jeg på katten Pusi, som ble født i Mellomhagen, i kjelleren til naboen vår der, (som jeg var uvenn med sønnene til), i 1976, må det vel ha vært.

    På våren/sommeren da.

    Det som skjedde, var at katta ble borte.

    Og vi fikk den katten tidlig, vel sikkert for tidlig da.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde, var at den katten ble borte.

    Det var ikke så mye min katt, i starten, det var mest mora mi sin katt og søstra mi sin katt.

    Men, så sendte mora mi meg ut for å leite etter katta, som hadde vært borte i flere timer.

    Det her var vel sommeren jeg fylte seks år.

    Noe sånt.

    Og det var om kvelden, og katta hadde vært borte i flere timer, som sagt.

    Arne Thormod (Thomassen), var ikke hjemme, men hadde gått ut tidlig på kvelden, for han skulle et eller annet sted da, husker jeg.

    Og da stod katta, oppå en fjellhylle, bak hagen vår.

    For det var fjell da, opp fra Mellomhagen og mot den gata som gikk parallelt da.

    Så så jeg plutselig at den lille kattungen, stod på en fjellhylle der da, uten å komme hverken opp eller ned.

    Den bare mjaua, og var redd da.

    Jeg tror kanskje nå, at noen må ha satt den der, antagelig Arne Thomassen, stefaren vår da.

    For jeg var ganske tøff, som 6-åring, siden vi hadde bodd i nesten to år vel, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var noen andre barn.

    Så jeg var mye for meg selv, og gikk rundt i skogen og på en hyttevei, og sånn, der da.

    Så sånn var det.

    Så de prøvde kanskje å gjøre meg litt mykere.

    Hva vet jeg.

    Men da ble den katten knyttet til meg da, siden jeg hjalp den ned fra fjellhylla.

    Så skulle katta være på rommet vårt, om natta.

    Og da pleide katta, noen ganger, å sutte på pyjamas-genseren min, mens den malte og trykte kløra, på potene inn i pysjamasgenseren osv. da.

    Mens katten malte.

    Så den trodde nok at den var ungen min.

    Men det som da som nok skjedde, når Pusi var fire år.

    Eller fire og et halvt år, blir det vel.

    For den katten, den ble ofte borte, men vi fant den alltid igjen.

    Så det var som om den hadde uendelig med liv.

    Men, da katten så at vi skulle ha Susi hos oss, i jula.

    (Eller hos meg da, siden jeg bodde der alene, og faren min var nede hos Haldis, selv om ikke hu var hjemme, mener jeg å huske så godt som helt sikkert ja).

    Katten til Christell.

    Jula før, så hadde jeg og faren min handla i butikken på Sand.

    Og da spurte jeg om katta kunne få fiskepudding, siden det var jul, for jeg visste at katta var så glad i fiskepudding.

    Og den jula her, jula 1980, så hadde jeg kjøpt en liten fiskepudding, til Susi, (som var aleine igjen på Berger), og en stor fiskepudding, til Pusi, (siden Pusi var min katt da, og var større en Susi også, selv om Susi var mer aggresiv).

    Så, så tenkte jeg det, at jeg måtte få den Susi-katten, til å føle seg hjemme.

    Så ga jeg den den lille fiskepuddingen først.

    (Men jeg hadde en stor fiskepudding til Pusi og da).

    Pusi så på, at jeg ga fiskepudding, til Susi.

    Men da tror jeg, at Pusi skjønte det, at den egentlig var en katt.

    Og ikke min unge.

    Og at det var derfor at Pusi ville ut.

    For da ville den plutselig være katt, når den skjønte det, at det var det den var.

    For den oppførte seg egentlig ikke som en katt, den satt på trappa osv., istedet for å ha med andre kattene på Bergeråsen å gjøre da.

    Så det var kanskje bra for den katten, Pusi, at den ikke var så knytta til meg, og fikk være litt katt og, før den døde.

    For fetteren min Tommy, han fant visst den katta, død, nedafor busskuret, ved gamlehjemmet.

    Men jeg vet ikke om det var Pusi, men det var antagelig det.

    Men den døde katten hadde hvit nese, så jeg ble litt lurt, for Pusi hadde rosa nese.

    Men det kan jo antagelig ha vært, at blodet gjorde nesa rosa da, når katten levde.

    Også ble nesa hvit da, når den var død.

    Uten at jeg skjønner hva Tommy skulle gjøre nede i skogen der.

    Og jeg mener at jeg hadde vært der og sett etter katta og.

    Så det er mulig at de i familien min på Bergeråsen drepte katta mi da, av en eller annen grunn.

    Så tenker vel kanskje folk, at nei, ingen dreper vel katter, sånn på den måten.

    Men så må man også tenke på da, at det her var de samme folka, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Altså ikke noe særlig ansvarlige og fine mennesker.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Så sånn var det.

  • Dama til faren min er nok noe mafia

    Haldis Humblen, som faren min, Arne Mogan Olsen, har vært samboer med, siden 1980, er nok noe mafia.

    Hun hadde to-tre frysere, nede hos seg, fylt av ‘rar’ mat.

    Og også to store frysere, oppe hos meg, i Leirfaret, fylt av rare kjøttpakker, med, mer eller mindre, umerket kjøtt.

    Og dette reagerte farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på, at Haldis hadde umerka kjøtt, i frysere oppe hos meg, og nevnte dette for onkelen min, Håkon Mogan Olsen, husker jeg.

    Jeg skjønte ikke hvorfor farmora mi, gjorde et poeng av at kjøttet var umerka, men jeg forstår det nå.

    At det var antagelig noen mafiaofre, som var skjært opp og fryst ned da.

    Noe sånt må det nok ha vært, siden farmora mi og onkelen min reagerte sånn, at det ble en episode ut av dette, i huset til Ågot, på Sand.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Haldis hadde noen piller i veska si, som fikk en til å sove veldig sterkt.

    Hun hadde to, og jeg trodde det var sovepiller, og tok en, og sov som en stein, i 12-14 timer da, og aldri sovet så tungt.

    Det var i 2. klasse videregående.

    Faren min sa at jeg måtte ikke ta fler av de pillene.

    (Jeg pleide å gå inn i huset til Haldis og dem, når dem ikke var hjemme, for jeg var litt irritert på dem siden jeg måtte bo aleine hjemme).

    Kan dette ha vært noe selvmordspiller, som man ville dødd av, hvis man spiste to av disse pillene?

    Haldis kjenner også mange gamle koner, som hun dro til, på vei hjem fra jobben osv., og som hun nok bestemte litt over, virka det som for meg.

    Ei legeenke i Svelvik, Tutta på Berger, Solveig på Bergeråsen, Solveig, telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, inne i Oslo.

    Så jeg lurer på om hun Haldis nok antagelig er noe mafia, eller lignende.

    De lot meg også bo alene fra jeg var ni år, i leiligheten i Leirfaret, og ingen av naboene reagerte.

    Var dette fordi de var redd for dem og visste at faren min og Haldis var noe mafia, eller lignende?

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog