Stikkord: Forsvaret

PS.

Dette med førstegangstjenesten, (og at kvinner slipper den), det var noe Winnem og jeg, faktisk hadde diskutert en del, i månedene før Winnem skrev dette leserinnlegget, (i Dagbladet), mener jeg å huske.

For Winnem, han begynte sin førstegangstjeneste, i januar, i 1990.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men han var ferdig blåruss, fra Gjerdes handelsskole, (som meg), et drøyt halvår tidligere.

Så Winnem jobbet som assistent, på Rimi Nadderud, i dette halvåret.

Og Nadderud, det var like ved Oslo, hvor jeg bodde, mens jeg studerte, det  første året, ved NHI.

Og Winnem og jeg, vi hadde festa en god del sammen, i russetida.

(Jeg satt da mye på med Winnem sin blå Volvo ‘bybil’.

Som vi brukte, som russebil, (selv om blåfargen vel var pastellblå, og det var ikke noe reklame, (eller navn), på ‘russe-bilen’. Så vi var kanskje ‘pastell-russ’, for å tulle litt. Noe sånt).

Og vi var på mange russekroer/fester, for det meste i Oslo sentrum, men også i Drammensområdet).

Og da jeg flytta, til Oslo, høsten 1989.

Så hadde Winnem holdt kontakten, gjennom sommerferien.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Og begynte å besøke meg.

Først på Ila-komplekset, (hvor min fars samboer Haldis eide en leilighet, som jeg lånte, i andre halvdel, av august, i 1989).

Og seinere, på Abildsø, hvor jeg leide en student-hybel, av Berit og Gunnar Jorås, (som bodde i det samme huset, som hybelen min var i).

Og da, så diskuterte Winnem og jeg, ting som verneplikten, (husker jeg).

For jeg grudde meg fælt, til førstegangstjenesen.

Og så på den som noe ‘gruff’, da.

Og som noe som kræsjet helt liksom, med min livsstil.

(Jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år gammel.

Og var vel veldig selvstendig, blant annet.

Så jeg likte ikke tanken på å være under kommando, (og krøpe i gjørma), husker jeg.

Og jeg likte heller ikke tanken, på å bo så nærme, mange andre soldater.

Jeg var jo blå-russ og sympatiserte liksom, med høyre-sida, i politikken.

Så jeg var kanskje litt redd, for ‘kommunister’ og.

Noe sånt).

Winnem skriver at kvinner kan bestemme selv, når de skal få barn.

Og at derfor, så er ikke det, at kvinner føder barn, noe argument, for at de skal slippe unna, verneplikten.

Men kvinner må jo uansett føde barn, (seinere).

Og med den smerten, som det vel medfører, (mener jeg).

Og det er vel bare Israel, av alle verdens land, som har verneplikt, for kvinner.

Så det er kanskje litt urettferdig, for norske kvinner, hvis de også, må gjennomføre verneplikten.

Det er mulig.

Jeg ble tulla mye med, under verneplikten, (først under førstegangstjenesten og seinere i HV).

(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3 og Min Bok 5).

Så kanskje det beste, hadde vært, å droppe hele verneplikten, (tenker jeg nå).

Det ble sagt, under førstegangstjenesten.

At ‘alle’ som måtte inn dit, mista dama si, mens de var der.

Og sånne ting.

Det er et år, som liksom ødelegger rytmen litt, i livet ens, (vil jeg si).

Ihvertfall for de, som ikke har så god økonomi, osv.

Så verneplikten er noe herk, vil jeg si.

Kanskje det hadde vært bedre, (for rike Norge), å hatt et vervet forsvar.

Hva vet jeg.

Hm.

Mvh.

Erik Ribsskog