johncons

Stikkord: Fredrikstad

  • Mer om min fetter Tommy sin kone, (Ellen Marie Høiden Olsen)

    mer om tommy sin kone

    PS.

    Faren er visst fra Sarpsborg, (selv om han er/var mektig Arbeiderparti-politiker, i Fredrikstad, (noe jeg blogget om, for noen timer siden)):

    faren er visst fra sarpsborg

    PS 2.

    Mora er visst sykepleier:

    mora er visst sykepleier

  • Mora til halvsøstera til Isa og Risto, har visst flytta, til Fredrikstad, (kan det virke som)

    halvsøster sin mor

    PS.

    Halvsøsteren til Isa og Risto, ser visst på seg selv, som dansk:

    ser på seg selv som dansk

  • 6. juli 2002 så var jeg i bryllupet, til min fetter Tommy, (onkel Håkon sin sønn), i Fredrikstad

    bryllup i fredrikstad

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/09/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Det var vel sånn, at jeg slutta, som butikksjef, (på Rimi Langhus), 30. juni.

    (Og jeg var også, i 85 års-dagen, (var det vel), til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), denne sommeren).

    Og så hadde jeg fri, i hele juli, vel.

    (Før jeg begynte, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i begynnelsen, av august.

    Noe sånt.

    Og så begynte jeg, på ingeniørhøyskolen, i slutten, av august).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    I dette bryllupet, så fikk jeg, (og en god del andre), overnatte, på en folkehøyskole, (var det vel), på/ved Rolvsøy, (husker jeg).

    Og jeg drakk en del, i bryllupet.

    Så jeg ville sove lenge, på søndagen.

    Men min søster Pia, (som satt på med meg, til Fredrikstad), hu ville da heller sitte på, med noen Berger-folk, (det var vel Ola Uglum og Kjetil Carlin, blant annet), tilbake til Oslo.

    (For hu savna sin sønn Daniel, som på den her tida, var 6-7 år gammel, så mye.

    Noe sånt).

    Og da ble det sånn, at jeg heller, kjørte en tur, til Sverige, (siden at jeg jo allerede var, rimelig nærme svenskegrensa), husker jeg.

    (Istedet for å bare kjøre alene, tilbake til Oslo).

    Og da, så ble det til, at jeg kjørte, helt til Gøteborg, (husker jeg).

    Og så fant jeg meg etterhvert, et vandrerhjem, å overnatte på der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, som det var mange, i min fars slekt, hjemme hos bestemor Ågot, (på første halvdel, av 90-tallet), så klagde Tommy sin mor Tone på, at Tommy hadde fått underbitt, av behandlingen han fikk, av skoletannlegen, på Sande videregående, (en kollega av onkel Runar, for å si det sånn):

    mer om dette underbitt

    PS 4.

    Det var også sånn, at Runar sin eldste sønn Ove, klagde om, (til meg), på at Tommy hadde blitt så tjukk, (i dette bryllupet), husker jeg.

    Og Ove sa også, (da han så Pia og meg), at: ‘Erik og Pia er her’.

    (Noe sånt)

    Og det var det, som Pia og meg, ble kalt, da vi bodde, på Østre Halsen, på første halvdel av 70-tallet, osv.

    Og da Ove sa dette, så gjorde Pia et poeng av, at det var lenge siden, at noen hadde kalt oss dette, (nemlig ‘Erik og Pia’ da), husker jeg.

    Så da var det nesten, som i ‘Back to the Future’-filmene, og at vi var tilbake, på 70/80-tallet, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ove sin lillesøster Heidi, sa til meg, (på omtrent den samme tida, som Ove sa ‘Erik og Pia’), at den nye frisyren jeg hadde, (som jeg vel har enda, mer eller mindre), passet bra, til sånt hår, som jeg hadde.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba, som butikksjef, så hadde jeg vel mer, en slags ‘sleik-aktig’ frisyre.

    Så denne nye frisyren, (som vel er mer symetrisk, og som jeg mer eller mindre, har ennå).

    Den fikk jeg vel da, noen dager, før dette bryllupet.

    (Muligens noen dager etter, at jeg hadde slutta, som butikksjef.

    Noe sånt).

    For en frisør, i Arkaden-senteret, bare klippet meg sånn, da jeg skulle klippe håret mitt, (som vanlig), husker jeg.

    Og jeg tenkte først, at sånn, vil jeg ikke ha det.

    (Etter at jeg hadde kommet hjem, fra frisøren).

    Men etterhvert, så tenkte jeg, at jeg skal jo begynne, å studere, igjen.

    Så jeg kunne kanskje prøve, å ha, en ny frisyre, (som muligens var litt ‘kulere’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og Runar sin kone Inger.

    Hu sa til meg, i dette bryllupet, at: ‘Hva med Øystein’.

    (Noe sånt).

    Og det var fordi, at dette bryllupet var, cirka en uke, etter at jeg slutta, som butikksjef.

    Og jeg hadde jo ansatt Runar sin yngste sønn Øystein, som butikkmedarbeider, på Rimi Langhus, sommeren før.

    Men selv om jeg hadde slutta, som butikksjef.

    Så var jo fortsatt Øystein ansatt der, (på Rimi Langhus), liksom.

    Så det, (at jeg slutta, som butikksjef), skulle ikke ha noe å si, for Øystein sitt ansettelsesforhold, på Rimi Langhus.

    (Vil jeg si).

    Så jeg svarte ikke noe, da Inger spurte meg, om dette, (en gang, da jeg skulle på do, (eller noe sånt), ganske seint, på kvelden, var det vel), husker jeg.

    Men da jeg begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus også, (jeg begynte først, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, ved siden av studiene), siden at det var så mye problemer der, (ifølge distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), våren 2003.

    Så jobba ikke Øystein der lenger, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En sånn her skygge, (som min Follo-fetter Ove viste meg, i sin tegnebok, var det vel), brukte jeg forresten også, (men uten de hvite feltene), på logoen, til et dataspill, som jeg begynte å lage, på 80-tallet

    ove fargela hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153887040886747&set=gm.824309344347399&type=3&theater

    PS.

    Dette var et skytespill, (som jeg ble cirka halvferdig med vel), som het Acapulco.

    Og dette spillet lagde jeg, på en Sharp-datamaskin, (min andre hjemme-computer, som jeg kjøpte, på Spaceworld, i Drammen, (og dro med meg hjem, på bussen, eller noe sånt vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og min kamerat Kjetil Holshagen, hadde Commodore 64, og det var vel derfor, at han maste om, at jeg skulle kjøpe, en Commodore 128, (som var ‘bøff’), av storebroren hans, (som da vel bodde, i Drammen).

    Og det sa jeg til slutt, at var greit, (for jeg ble lei, av masinga, til Kjetil Holshagen, må man vel si).

    Og for å ikke bli blakket helt, (eller noe i den duren), av det kjøpet, så solgte jeg Sharp-maskinen, (med alle programmer osv.), til onkelen min Runar, i Son, (for noen hundrelapper, var det vel).

    (For han ville ha en maskin, som ungene hans, kunne lære data på, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2

    Og da jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i Fredrikstad, sommeren 2002, (var det vel).

    Så fikk jeg vite, at onkel Runar sin datter Susanne, studerte IT.

    (Noe jeg selv også skulle begynne med igjen, (etter å ha jobbet, en del år, som Rimi-leder), høsten etter).

    Og det kan muligens ha vært, fordi at Susanne, fikk dilla på data, da farens hennes kjøpte, min tidligere datamaskin, (rundt midten, av 80-tallet), har jeg tenkt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og i etterkant av dette, (at Ove viste meg sine grafitti-tegninger, under et av ‘onkel Runar og dem’, sine besøk, i ‘Ågot-huset’), må det vel ha vært.

    Så ville Ove, at jeg skulle bli med han, inn til Drammen, for å kikke, etter grafitti-tegninger, (på bygninger osv.), husker jeg.

    Og vi fant en tegning, (eller om man skal si vegg-maleri), ved en skole, (var det vel), på Strømsø, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg ble aldri helt bitt, av ‘grafitti-basillen’, (må jeg si).

    Grafitti var liksom Ove sin ting.

    På samme måte, som at elektronikk, var Kjetil Holshagen sin ting.

    Og frimerke-samling, var Frode Kølner, (eller faren til Frode Kølner), sin ting.

    Min ting, det var Basic-programmering, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Onkel Runar, (Runar Mogan Olsen), har visst solgt aksjene sine, i Åstunet-senteret, (hvor han har tannlegepraksis), i Ås. Hm

    onkel runar solgt aksjer

    http://www.purehelp.no/company/details/stunetfellesbyggans/945348259

    PS.

    Her er mer om Åstunet Tannklinikk.

    (Et nettsted som jeg lurer på om det er kusina mi Susanne, (hu som kan snakke som Donald), som har laget.

    Siden hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere, (da jeg begynte å studere igjen), nemlig bachelor IT, (ved Høgskolen i Østfold, eller noe sånt), i 2002, (da jeg møtte Susanne, i bryllupet til vår fetter Tommy, i Fredrikstad).

    Så sånn er muligens det).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    åstunet tannklinikk

    http://www.tannlegeolsen.no/index.html

  • Min Bok 5 – Kapittel 123: Bryllupet til Tommy og Ellen fra Fredrikstad

    Sommeren 2002.

    Så dro også Pia meg med ned til bryllupet til vår fetter Tommy, (fra Bergeråsen), og ei Ellen, fra Fredrikstad, (husker jeg).

    Axel er jo bare halvbroren vår, så han er ikke i slekt med Tommy.

    Så han var ikke med, da.

    Og Pia lot også Daniel være igjen hjemme.

    Så det var bare Pia og meg som kjørte nedover, da.

    Og en gummilist, i overkant av frontruta, på Sierra-en min.

    Den hadde løsna, natta før jeg skulle kjøre ned til Fredrikstad, da.

    Så den måtte jeg feste med en teipbit, (eller noe sånt), var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg stoppa, på en bensinstasjon, langs Mosseveien, (eller noe sånt), vel.

    Så var det noen folk som sa navnet mitt, vel.

    Og det skjønte jeg seinere, at det var Kjetil Carlin og Ola Uglum vel, (fra Bergeråsen).

    Men de gutta, de hadde vokst så mye, på de 15-20 åra, som hadde gått, siden jeg hadde sett dem sist.

    Så jeg hadde ikke sjangs til å kjenne dem igjen, da.

    (Selv om de vel kjente meg igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og jeg, vi skulle dele et rom da, på en folkehøyskole, som lå nede i Fredrikstad/Rolvsøy-distriktet der, da.

    Og der skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem ligge over og.

    Så dem forklarte vel hvem dem var og sånn, utafor den folkehøyskolen da, (må det vel ha vært).

    Og så tok noen av oss folka, som skulle ligge over, på den folkehøyskolen, da.

    Vi tok en maxi-taxi, (eller noe sånt vel), til kirka da, (var det vel).

    Og da så vi det, at faren min og Haldis.

    De stod utafor rød, HiAce-aktig varebil.

    Og skifta, da.

    Så de var jo halvnakne da, (mener jeg å huske).

    Så det var jo rimelig flaut da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ove var ved kirka der også, vel.

    Og han skulle prate med ‘Erik og Pia’, husker jeg at han sa, til noen av sine nærmere slektninger vel.

    Og da kommenterte Pia det, (husker jeg).

    For det var det som ungene på Østre Halsen pleide å rope.

    (Før Axel ble født).

    Når de lurte på om Pia og jeg ville bli med ut å leke, da.

    (Da vi bodde i Storgata der, på Østre Halsen, i 1974 og 75, vel.

    Noe sånt).

    Ove, som på den her tida var sammen med ei Lene, som han hadde blitt kjent med, mens han studerte, (på en lærerhøyskole, eller noe), i Kristiansand, vel.

    (Ei Lene som ville bli med han til Oslo, vel.

    Men som han ikke hadde tatt med seg, til bryllupet, til Tommy.

    Noe som kanskje var like greit.

    Siden hu døve kusina vår også het Lene, da).

    Han sa at Tommy hadde blitt litt ‘tjukk’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Susanne, hu var sammen med en ganske svær kar, vel.

    Og hu fortalte meg at hu studerte det samme som jeg skulle begynne å studere.

    Nemlig bachelor IT, da.

    Men Susanne, hu gikk på en høyskole, i Østfold, (et eller annet sted), vel.

    Og ble sur på mora si Inger da, (husker jeg).

    Siden Inger hadde sagt at de ikke hadde noe bachelor IT-studie, ved HiO, da.

    Men det studiet var kanskje relativt nytt, da.

    (Det er mulig).

    Susanne lurte også på hvorfor jeg ikke hadde kommet i konfirmasjonen hennes.

    Men Susanne var jo på den her tida, i 20-åra.

    Så konfirmasjonen hennes, den må ha vært nesten ti år tidligere, vel.

    (Mens jeg var i Geværkompaniet, var det vel).

    Men jeg måtte svare som sant var.

    At jeg ikke hadde blitt invitert.

    (Jeg hørte først om konfirmasjonen til Susanne, etter at den hadde vært.

    Av Pia, da.

    Som sa at ‘alle’ hadde spurt etter meg der.

    Men når dem ikke inviterer meg, så kan dem vel ikke regne med at jeg skal dukke opp der heller, (mener nå jeg).

    Så hva som gikk galt der, det veit jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Filletanta mi Inger, (som er mora til Ove, Heidi, Susanne, Øystein og Benedicte).

    Hu spurte meg seinere på kvelden: ‘Hva med Øystein, da?’.

    Når jeg fortalte det, at jeg skulle slutte som butikksjef, på Rimi Langhus, for å begynne å studere igjen, da.

    Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).

    For det syntes jeg at ble som noe dumt.

    For Øystein (Olsen), han hadde jo sine faste vakter, på Rimi Langhus.

    Så det var jo ikke sånn, at han mista dem, selv om jeg slutta å jobbe der.

    Det er jo ikke sånn det fungerer, i arbeidslivet, liksom.

    Så da syntes jeg at tante Inger var dum, (husker jeg).

    (Men jeg sa ikke noe, da).

    Men hvordan det gikk med Øystein Olsen, på Rimi Langhus, etter at jeg slutta der.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Heidi, hu sa forresten det, før vi gikk inn i kjerka der, vel.

    At hu syntes at den nye hårfrisyren min var fin, da.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde nemlig klipt meg, ikke så lenge før det her.

    Og da hadde en frisør, på Oslo City, (hvis ikke det var i Arkaden), forandret frisyren min, da.

    Sånn at håret gikk mer nedover enn til sida, da.

    (Men jeg pleide å ha litt hårgele, (såkalt Pearl Styler), i det, da).

    Og jeg syntes selv også at det var greit å prøve å ha en litt ‘kulere’ frisyre, da.

    Siden jeg jo skulle begynne å studere igjen, og sånn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Håkon, (faren til brudgommen), han hadde ikke dukket opp i bryllupet der, (husker jeg).

    For han hadde visst fått dårlig hjerte, (eller noe), sa han faren til bruden da, (når han holdt tale).

    Men kona til Håkon, (nemlig Tone).

    Hu sa det, at Håkon var litt som (bestemor) Ågot, nemlig at han var litt nervøs og sånn.

    Så det var derfor at han ikke hadde dukka opp, i sin sønns bryllup, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brudens far, han fortalte også det, at brudeparets felles interesse.

    Det var å se fotball på TV, da.

    (Noe sånt).

    Og han sa også det, at det var indrefilet, som ble servert, som middag.

    Og ikke ytrefilet, (som det stod, i ‘menyen’), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og seinere på kvelden der.

    (Var det vel).

    Så ‘babla’ jeg igjen litt med Susanne da, (husker jeg).

    Og jeg spurte henne om hu fortsatt klarte å prate som Donald, da.

    (Som hu hadde hu gjort, en gang, som ungjente, i ‘heimen’ deres, i Son, da.

    Som jeg muligens har skrevet om, i en av de tidligere Min Bok-bøkene).

    Og da begynte Susanne å kvekke litt som Donald, da.

    Så da hadde jeg liksom arrangert litt underholdning der jeg og, (syntes jeg nesten).

    Så det var nesten som i bryllupet til Elin og Magne Winnem, da.

    (Hvor jeg jo var forlover).

    For der var det jo også underholdning, (husker jeg).

    Selv om det ikke var noe særlig å drikke på der, da.

    Noe det vel var en del av, i bryllupet til Tommy og hans Ellen, vel.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For dette husker jeg ikke helt nøyaktig lenger nå, for å være ærlig).

    Men jeg fikk ihvertfall en røykpakke, (eller om det var to), utpå kvelden der, (husker jeg).

    Av brudeparet Tommy og Ellen, da.

    Som var edrue og alvorlige, (syntes jeg nesten).

    Og de virka ikke så glade i å prate om fotball likevel, (som jeg hadde fått inntrykk av, fra faren til bruden sin tale da), mener jeg å huske.

    (Så brudens far kjente dem kanskje ikke så godt likevel, da.

    Det er mulig).

    Men det var liksom bra service, da.

    (Må man vel si).

    Å få en røykpakke, av brudeparet, når man hadde gått tom for røyk, på bryllupsfesten, liksom.

    Og Susanne, hu ville så ha noen røyk av meg, husker jeg, at Pia sa.

    Så Susanne fikk tre røyk av meg da, (var det vel), fra den røykpakka, til Tommy og Ellen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under middagen.

    Så fløy ungene til Lene, under bordet der, (og sånn), husker jeg.

    Og jeg mener at jeg overhørte det, at tante Tone sa det, til søstera si.

    At et eller annet skulle skje med meg snart, (eller noe sånt).

    Og seinere på kvelden, så ville både faren min og tante Tone ha en prat med meg, (i fylla), da.

    Og jeg husker ikke så mye, av det faren min sa.

    Men tante Tone, hu sa det, at jeg godt kunne ha ‘heimen’ til henne og onkel Håkon, på Bergeråsen, som et slags reserve-hjem, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Men det syntes jeg at hørtes litt ‘klamt’ ut, (husker jeg).

    For det pleide alltid å være så mye hormoner osv., i lufta, i den heimen der, (syntes jeg at det virka som).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til den folkehøyskolen.

    (Som vi tok en maxi-taxi til, eller noe sånt, vel).

    Så skulle Kjetil Carlin og Ola Uglum, på byen, da.

    Men jeg sa at jeg ikke gadd det, (husker jeg).

    (For jeg hørte at faren min sa til noen på det bryllupet, at han ikke likte han Kjetil Carlin, var det vel).

    Men jeg husker det.

    At med en gang som han Kjetil Carlin, Ola Uglum og en til, gikk ut av taxi-en.

    Så gikk han Kjetil Carlin, (var det vel), rett inn i en Fredrikstad-kar, da.

    Så de Bergeråsen-gutta, de var jo ute etter bråk, i Fredrikstad, virka det som.

    Og tilbake på folkehøyskolen.

    Så var det nachspiel, da.

    Og jeg mener å huske at jeg prata med et par, (blant annet), som hadde vært i kirken, da.

    Og jeg har lurt på om hu dama, i det paret, var djeveldyrker.

    For hu gikk barbeint i kirka da, (husker jeg).

    Og seinere, så dukka Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem også opp der, da.

    Og jeg spurte dem vel hvorfor dem hadde begynt å bråke og sånn, når de gikk ut av taxi-en, da.

    Men jeg fikk vel ikke noe klart svar, vel.

    Og de spurte om jeg hadde vært butikksjef, (og sånn), da.

    Og jeg forklarte at jeg hadde vært butikksjef på tre Rimi-butikker da, i Oslo og Follo.

    Og det viste dem visst ikke, at jeg hadde vært butikksjef, på så mange Rimi-butikker, da.

    Og jeg fikk også en Smirnoff Ice-flaske, (som var ganske ny, i Norge, på den her tida), av han Kjetil Carlin, da.

    (Som pleide å spille fotball, i hagen min, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, under oppveksten), cirka tjue år før det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kjetil Carlin og Ola Uglum.

    De fortalte det, at de også hadde bodd på St. Hanshaugen, da.

    (Det samme stedet, hvor jeg bodde, i Oslo, da).

    Og at de pleide å gå på et utested, som het XO, (eller noe sånt), i Rosenkrantz gate da, (var det vel).

    Før Kjetil Carlin så plutselig gikk og la seg, vel.

    Og jeg var vel den som gikk sist og la meg cirka, vel.

    Så jeg sov lenge dagen etter, da.

    Og da ville Pia sitte på med Kjetil Carlin og Ola Uglum og dem, tilbake inn til Oslo, da.

    Så jeg befant meg plutselig fyllesyk og aleine, i Fredrikstad, da.

    På søndagen.

    Midt i sommerferien min.

    Så jeg kjørte i uedru tilstand, (må man vel kalle det), ned til Fredrikstad sentrum, da.

    (For faren til bruden, (lurer jeg på om det var, ihvertfall).

    Han satt og ‘babla’ om at søstera mi hadde dratt før meg, (eller noe sånt).

    Inne i gangen, på den folkehøyskole, da.

    Så jeg måtte nesten komme meg ut derfra, jeg og da, syntes jeg).

    Hvor jeg så gikk på McDonalds, da.

    Og jeg gikk også litt rundt på kaia der, (i Fredrikstad), og sånn.

    Mens jeg venta på å bli edru nok til å kjøre videre, da.

    (For jeg følte meg ikke bra da, husker jeg).

    Og jeg mener at jeg overhørte at han Diplom Is-sjåføren, som pleide å levere is, til Rimi Langhus.

    (Og som pleide å ‘bable’ om at han hadde en båt som han likte å kjøre med på fjorden, osv).

    At han satt på en pub, ved havna, i Fredrikstad der, og lurte på hva jeg, (den tidligere butikksjefen, på Rimi Langhus), dreiv og surra med, i Fredrikstad, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes at jeg ville virka litt dum.

    Hvis jeg bare hadde kjørt aleine, tilbake igjen, til Oslo, da.

    Så jeg bestemte meg for å ta meg en tur til Sverige, da.

    (Siden jeg ikke var så langt unna da, liksom).

    Og på Nordby Supermarked, (var det vel).

    (Rett over grensa der).

    Så hadde de tilbud på indrefilet da, (husker jeg).

    Så det var kanskje derfor at menyen var feil, i bryllupet, til Tommy og Ellen, da.

    Siden brudens far hadde funnet ut at indrefilet var billigere enn ytrefilet liksom, i Sverige, den uka, da.

    (Tenkte jeg ihvertfall for meg selv, da.

    Mens jeg nesten humret, vel.

    Over at denne bryllupsmiddag-gåten, muligens var løst, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 96: Blink-dame fra Fredrikstad

    Selv om jeg sleit veldig, den tida jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Så klarte jeg likevel å få blink, på Dagbladet sitt dating-nettsted Blink, (husker jeg).

    Dette var ei ung litteratur-studine, fra Fredrikstad, husker jeg.

    Og vi likte begge ny, norsk litteratur, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok-bøkene.

    Så pleide jeg å ha søvnproblemer, da jeg bodde, i Norge.

    Og for å få sove, om kvelden, så måtte jeg liksom lese et kapittel, (eller noe), i en roman, da.

    For å liksom få slappet av og klare å sovne, da.

    Og derfor, så hendte det at jeg var innom en bokhandler og kjøpte de nyeste norske eller oversatte romanene, da.

    (Når disse hadde kommet i pocket-versjon, da).

    For jeg hadde omtrent lest ut alt som jeg syntes var interessant, på hoved-Deichman da, (gjennom 90-tallet).

    Så på den her tida, så leste jeg blant annet den ‘Ute av verden’, av Knausgård, da.

    Og jeg leste også noen av bøkene til Lars Ramslie, (husker jeg).

    Blant annet ‘Mikrokaos’, (heter den vel).

    Og jeg leste også korsfarer-bøkene til Jan Guillo, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Blink-dama, hu begynte jo å nevne noen nye, norske forfattere, som jeg ikke hadde hørt om, engang.

    Og som jeg vel ikke fikk lest noe særlig av, tror jeg.

    For jeg var jo en rimelig travel butikksjef, på den her tida.

    Men vi likte begge to å se nye, norske filmer, da.

    Og hu her Fredrikstad-dama, hu var fan av Kristoffer Joner, da.

    Så hu ble med meg ut, og så på ‘Villmark’, på Saga kino, en gang, da.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Og etter filmen, så ble hu Blink-dama med til utestedet Blue Monk, (der hvor jeg var ute med hu SV-dama, Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), et års tid, før det her, var det vel).

    Og mens vi satt der, og drakk hver vår halvliter, vel.

    Så begynte en ganske gammel gubbe, som satt like ved der vi satt.

    Å begynne å bable om Morgan, som var vokalist, i bandet Svidd Grevling, som underholdte der, da.

    Så jeg spurte han ‘fan-gubben’, om denne Morgan var Morgan Lunde, da.

    (Håndballspilleren og Rimi Nylænde-medarbeideren, fra Grenland).

    Som var den vokalisten, som han gubben ‘babla’ om, i Svidd Grevling.

    Og det var faktisk Morgan Lunde da, (viste det seg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så etter at Svidd Grevling var ferdig med å spille, da.

    Så spanderte jeg en øl på Morgan Lunde også da, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde vært sjefen hans tidligere da, på Rimi Nylænde).

    Og jeg gratulerte han med å ha vært på landslaget som håndballspiller, da.

    Og med å også ha blitt vokalist, i et rocke-band.

    Og da fikk jeg en CD-singel, av Morgan Lunde, husker jeg.

    (Som jeg mener at jeg overhørte, at sa, til kameratene sine.

    At jeg så sliten ut, (eller noe sånt).

    Men at han likta dama mi, (eller noe), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at hu Blink-dama og jeg, hadde tatt oss en øl til vel.

    Så tok vi drosje hjem, da.

    Men hu Blink-dama, hu ville ikke bli med meg, inn i Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

    Så da ble jeg litt såra og vonbråten, husker jeg.

    For jeg var jo langt nede, på den her tida, grunnet at jeg hadde problemer på jobben.

    Og jeg hadde også begynt å få en del rynker i trynet, og sånn.

    Etter sydenturen til Ayia Napa, i 1998.

    Og etter at jeg hadde brukt for mye kvisekrem, en dag, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    Og hadde ligget på senga mi, og sett på TV.

    Og da jeg gikk på do, så så jeg plutselig det, at haka mi hadde fått en svær og dyp rynke, da.

    Noe som forandra utseendet mitt en del, vel.

    Og jeg fikk kanskje et mer karakteristisk utseende.

    Enn det kanskje litt mer kjedelige og rettskårne utseendet, som jeg hadde hatt, i tida før det her, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg kontaktet ikke hu Blink-dama igjen, etter det her, da.

    For jeg var rimelig fornærma, da.

    (Og langt nede, liksom).

    Så jeg orka ikke å risikere å bli såra da, liksom.

    (For da hadde det kanskje blitt litt mye.

    Siden jeg hadde problemene, på jobben, i tillegg).

    Men jeg angra litt på det, (husker jeg), at jeg ikke hadde gitt den CD-singelen, til Svidd Grevling.

    Til hu Blink-dama, i drosjen, da.

    For da hadde hu kanskje blitt med meg inn, i Rimi-leligheten min.

    Og latt meg fått meg et nummer, da.

    Det er mulig.

    Men jeg chattet aldri noe mer, med hu her Blink-dama, etter den her litt mislykkede date-en, da.

    (Selv om den date-en også var litt morsom vel, siden vi møtte Morgan Lunde og Svidd Grevling, da.

    Må man vel kanskje si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.