Stikkord: Fredrikstad

Noe av det rareste som skjedde.

Mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Det var at plutselig så dukka det opp en tidligere direktør der.

(En slags sjuende far i huset nesten).

Som skulle ha et slags kontor, med egen seng i, (hvis han ble sliten), på det gamle kopi/printer-rommet, (eller noe), som egentlig tilhørte Norsk Hagetidend da.

Men det som gjorde meg mest irritert.

(For de hadde en slags fest/feiring der, i anledning av innvielsen, av det nye eks-direktør-kontoret da).

Det var at en eller annen der, sa at madrassen, til senga, som han gamle direktøren der, skulle ha på kontoret sitt, den het Jensen(!)

Da blei jeg sur gitt.

For Jensen Møbler, det var jo de som holdt til ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, der.

Og hvor alarmen gikk støtt, (uten at noen slo den av), sånn at bestemor Ågot ofte sov dårlig om natta da.

Som nærmeste nabo til Jensen Møbler.

Og Jensen Møbler hadde bygd ut og bygd ut da, siden de hadde flytta til Sand, fra Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gjorde unna de arbeidsoppgavene, som de hadde til meg, hos Norsk Hagetidend, ganske kjapt.

Så etterhvert så ble jeg jobbende like mye, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.

Der jobba det en gammal ‘gubbe’ nesten, fra Fredrikstad.

Og jeg hjalp han da, med å pakke og frankere pakker.

Som mye bestod av bøker, men også blomsterløk og sånn vel, fra lageret til Hageselskapet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så virka ikke frankeringsmaskinen, husker jeg.

Også ringte han fra Fredrikstad, etter reparatør da.

Også var det bare kontakten som hadde falt ut.

Men det tenkte ikke vi på å sjekke da.

Så da ble han gubben fra Fredrikstad sur gitt, husker jeg.

For da hadde vi kosta Hageselskapet mye penger, på grunn av at vi var dumme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han gubben fra Fredrikstad, han var ofte rimelig sur da.

Og klagde på kona si, husker jeg, og sa at gamle kjærringer var som ‘tørre kvisthøl’, osv.

Så han anbefalte meg å holde meg unna dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen fra Færøyene, hadde vunnet en vervepremie, hos Hageselskapet, husker jeg at han gubben fra Fredrikstad, fortalte meg, en gang, (som jeg jobba på lageret på Tøyen der da).

Og det var et veksthus, (husker jeg).

Men han fra Fredrikstad, han hadde bare latt den forsendelses-slippen, ligge nederst i en boks der, i mange måneder da.

For han visste ikke hvordan han skulle få sendt noe til Færøyene da.

Jeg hadde jo gått på Handel og Kontor, og hatt et fag som het Kontorlære, noen år før det her.

Og der var det noen ganger noen eksempler, som hadde med reiser til Færøyene, å gjøre, (eller noe sånt).

(I forbindelse med at vi lærte å lese noen litt spesielle rutetabell-bøker, eller noe sånt da.

I første klasse vel, på Handel og Kontor da).

Så fra Handel og Kontor, (på Sande Videregående), så huska jeg det, at det ble nevnt i noen lærebøker, (i noen eksempler, eller lignende), at det gikk en eller annen rutebåt, fra Bergen til Færøyene da.

Og jeg nevnte det for han gubben fra Fredrikstad da.

At det kanskje gikk en båt fra Bergen dit.

Men da svarte vel ikke han så mye, tror jeg.

Men han la vel bare vel den ordreseddelen tilbake igjen nederst i den boksen, (eller hva det var), tror jeg.

Så om de fra Færøyene noen gang fikk veksthuset sitt.

Det veit jeg ikke.

Så det husker jeg at jeg syntes at var dårlig kundeservice, fra Hageselskapet.

Og jeg syntes også at dette var uhøflig, ovenfor noen av våre nordiske naboer da, husker jeg.

(Hvor noen folk til og med var så ‘norsk-vennlige’, at de hadde begynt å abonnere på et norsk hageblad da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I det samme bygget, som Hageselskapets lager, lå i, på Tøyen.

Så lå det også en kiosk, drevet av noen innvandrere, (husker jeg).

(Som så litt skremmende/’Al Quaida-aktige’ ut, kanskje).

Og der fikk jeg tilbake en svensk femmer en gang, husker jeg.

Og en svensk femmer er det ikke så lett å bli kvitt igjen, i Oslo, merka jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så dukka også hu litt eldre kontordama, til Norsk Hagetidend, (som hadde vært sykmeldt), opp på jobb igjen da.

Men hu mener at jeg overhørte, at sa til Redaktør Lønø, at hu ikke likte meg da.

For jeg hadde vært så morsk, eller noe sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe, hos Norsk Hagetidend der.

Så var det noen som sa, at det gikk an å gå der og der, og ta seg en røyk, for de som røyka da.

Men en gang, etter en stund.

Så fikk jeg kjeft, fordi at jeg hadde gjort det da.

For de hadde visst sett det, at en innbruddstyv, hadde gått inn, der hvor jeg hadde stått og røyka da, eller noe.

(Fikk jeg høre, da jeg kom tilbake fra lunsjpausen min, en gang).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også forklart det, at på noen kontorer, så var det lov å røyke.

Så jeg kunne bare gå inn på det og det kontoret da, (ble jeg fortalt), hvis jeg ville ha en røykepause da.

Og jeg prøvde det en gang, (og gikk inn på kontoret til ei dame i 40-åra der, eller noe sånn vel, som jobba i etasjen under Norsk Hagetidend der da).

(Etter å ha jobba der en stund da).

Men ble litt rart det og.

Så det var ikke sånn at jeg gjorde det så mange fler ganger, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Arne og Mette, de hadde Filmnet da, (som jeg ikke var vant til å ha).

Så Arne Thomassen, (som var arbeidsledig, på den her tida vel), og jeg.

Vi pleide å sitte oppe bortimot halve natta da, og se på filmer, nesten hver eneste kveld vel.

Så det hendte at jeg var rimelig trøtt, når jeg dukka opp på jobben, hos Det Norske Hageselskap der da, husker jeg.

Men dette var jo en jobb, hvor jeg ikke fikk noe ekstra betalt, iforhold til vanlig arbeidsledighetstrygd.

Og dette var også en jobb som kontor-praktikant, enda mitt felt var markedsføring og data da.

Denne jobben, var en jobb, som hadde passa, hvis jeg hadde slutta, etter det første året, på Handel og Kontor.

Men jeg hadde jo gått to år til, på Handel og Kontor.

Og bestått årskurs fra Markedsføringslinja og Datalinja da.

Og jeg hadde også gått et år på NHI, og lært data på universitetsnivå derfra.

Så Arbeidsformidlingen hadde tulla med meg da, og gitt meg en praksisplass, som ikke passa for meg da.

Og jeg var vel også vært åpen om det, både ovenfor Arbeidsformidlinga og Hageselskapet, at jeg bare hadde et friår fra NHI, for å spare opp penger da.

Siden at NHI var en privat høgskole, hvor det kosta en god del å studere.

Sånn at studielånet ikke alltid strakk til, sånn at det varte, gjennom hele studieåret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, den tiden, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.