Stikkord: Gjerdes videregående skole aka. Gjerdes handelsskole (i Drammen)

Min Bok – Kapittel 65: Gjerdes juleball

Noen få uker før julefeiringen, hos Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), inne i Oslo.

Så var det juleball, med Gjerdes Videregående.

De fleste gikk i smoking der.

Men jeg hadde bare den tweed-dressen min da.

(Som jeg hadde fått av Ruth Furuheim, en del år før det her da).

Men jeg kjøpte en ny bukse, til denne dressjakka.

Jeg spurte faren min, om hvor jeg kunne kjøpe en sånn bukse, som passa til en dressjakke.

Og da måtte jeg gå på en klesforretning, som også lå på Strømsø da, ikke så langt unna vannsengbutikken, (den klesforretningen lå vel i Tollbugata, eller noe sånt. Ikke så langt unna for eksempel Falk sport, (het vel den sportsbutikken), tror jeg).

(En klesforretning, som faren min bare kalte et etternavn, tror jeg.

Altså at klesforretningen var navngitt etter etternavnet til eieren da.

Noe sånt).

Jeg tok med tweed-jakka, og spurte om de hadde en bukse, som passa til den jakka.

En ekspeditør der, fant en bukse, som matcha ganske bra da.

Så jeg kjøpte den.

Men jeg hadde ikke noen skjorte så jeg gikk fortsatt med den blå, gule og hvit-stripete blusen til Christell da, som hadde ligget oppe i klesskapet til faren min, (på rommet ‘mitt’ da, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde fra 1981 til 1989 da).

Og jeg hadde ikke lært meg å knyte slips, så jeg kjøpte ikke noe slips da.

Men jeg slapp ihvertfall inn, på juleballet da.

Jeg fikk lov til å ligge over i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, etter juleballet.

(De ville ikke at jeg skulle ligge hos Jan, denne gangen, (tror jeg ihvertfall), av en eller annen grunn).

Jeg ringte kontakttelefonen og dreiv vel og griseprata litt på den kanskje.

Fra vannsengbutikken.

Før juleballet.

For jeg hadde vel fått nøkkelen, til vannsengbutikken.

Så jeg trodde at faren min og Haldis hadde dratt til Bergeråsen.

Men plutselig så kom de inn døra, mens jeg ringte til kontakttelefonen.

(Noe jeg vel ikke fikk lov til da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg dreiv forresten å fønet, (eller ihvertfall stelte håret), før jeg dro på juleballet.

(For å prøve å få gele-frisyren/sleiken riktig da.

Noe som var ganske viktig på 80-tallet.

Ihvertfall hvis man ikke var ‘råner’ vel).

I vannsengbutikken til faren min og Haldis da.

Og da mener jeg sånn halvveis å huske, at det stod en ungdomsgjeng, utenfor el-butikken, på den andre siden av gaten, for vannsengbutikken.

(Et sted hvor det nå er en innvandrer-butikk vel).

Og jeg tror at de må ha sett meg, inne i vannsengbutikken.

For de lo av meg da, sånn som jeg husker det.

Men men.

(De var kanskje litt som Narvere, som de som vanket utenfor Narvesen-kioskene, i Oslo, ble kalt, på denne tiden.

Ifølge en tegneserie av Jokke, fra Jokke og Valentinerne, sin bror vel).

Jeg slapp inn på juleballet, selv om vel noen så litt stygt på meg i døra, mener jeg å huske.

Siden jeg ikke hadde smoking da.

Juleballet var på Park hotell, i Drammen.

Der hvor Christell hadde tatt meg med på ungdomsdiskotek, noen måneder før.

(Da hu skulle danse osv., men jeg ikke gadd.

Siden jeg syntes at det var litt flaut, siden hu liksom var en slags stesøster da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

På juleballet, så prata jeg med klasseforstander Karlsen, tror jeg.

I fylla vel.

Jeg var litt nervøs for at det hadde gått dårlig, på Org-tentamen.

(En tentamen jeg vel hadde hatt en dag eller to etter at jeg knulla hele natta med Nina Monsen.

Noe sånt).

Så jeg tøysa litt da, og sa som så, til Karlsen da, at ‘den tentamen gikk veldig bra’, osv.

Noe sånt.

Men det var jo bare tull.

Det gikk jo dårlig.

Giske, fra klassen, satt der, på juleballet, med beina innimellom mine, husker jeg.

Hvis ikke det var på en russekro et sted da.

Men hu var sammen med en medruss, tror jeg.

Så det var litt spesielt egentlig, det greiene der, som hu dreiv med.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Trine, (ei pen brunette, fra Kongsberg, i markedføringsdelen, av klassen vår).

Hu var med som vår klasses representant vel, i en missekonkurranse.

Det var kanskje russeprinsesse-konkurranse.

Det er mulig.

Noe sånt.

Jeg syntes at jeg liksom måtte holde med hu Trine da, siden jeg gikk i samme klasse da.

Men jeg hadde ikke vært på missekonkurranse før.

Så jeg prøvde å se på henne da, for å liksom heie da.

Og da hadde jeg visst skikkelig stått og glodd, på hu Trine da, fikk jeg høre seinere da, på skolen.

Fra han Helge, som også var fra Kongsberg, og gikk i markedsføringsdelen, av klassen vår da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare meg, som ikke hadde smoking der.

(La jeg merke til.

For jeg var litt usikker, på antrekket mitt).

Men de fleste hadde smoking da.

Kanskje 90% av de Gjerde-karene som var der, hadde smoking, vil jeg si.

Så jeg var litt utafor der da.

Men men.

Men jeg hadde ikke dress engang.

Og ikke et eneste slips eller en eneste smoking-sløyfe.

Så jeg bare improviserte litt, med dressen, må man nok si.

Jeg måtte nesten være med på juleballet, syntes jeg.

Det var vel fler som spurte, antagelig.

Og jeg hadde jo blitt spurt spesielt, (av en medelev på Gjerdes Videregående, som jeg egentlig ikke visste hvem var), om jeg skulle på den russekroa, hvor Hege Rønjom også var.

Så jeg måtte nesten være med på en del av det andre og, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også julebord, med CC Storkjøp, på den her tida.

Julebordet var nede på Rica Havnehotell, i Tjøme, husker jeg.

Vi tok buss ned dit, etter jobben, en lørdag, i november eller desember da.

Jeg hadde aldri vært på julebord før, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg.

Jeg hadde ikke dressbuske, så jeg brukte en svart bukse, som egentlig var en del av CC Storkjøp-uniformen, (tror jeg).

(Så dette var nok før Gjerdes juleball, vil jeg nok tippe på).

Det er mulig at dette var en bukse, som lå og fløyt, inne i garderoben vår.

(For jeg pleide vanligvis bare å ta en sånn rød frakk, over olabuksa og genseren min.

Sånn som jeg husker det, så hadde jeg ikke fått noen sånn CC Storkjøp-uniformsbukse der.

Jeg husker at en gang, som jeg hadde tatt med den CC Storkjøp-frakken ‘min’ hjem, til Leirfaret.

Så var både mora mi og søstera mi der, mener jeg å huske.

Og da lå den røde CC Storkjøp-frakken, på gulvet der da, (hvor det egentlig skulle ha vært spisebord).

I påvente av at jeg skulle vaske den da.

‘Hva er det der’, sa mora mi, (som var på noe slags julebesøk, eller påskebesøk, eller noe, kanskje).

Så måtte jeg forklare at det var arbeidsantrekket mitt da, på CC Storkjøp.

Og da lo mora mi ganske mye, husker jeg, av den frakken.

Og latterliggjorde den da.

Hu syntes ikke at den så så stilig ut da, eller noe, antagelig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vært og sett i klesbutikker, etter dressbukse, i lunch-pausen, men ikke funnet ut av det vel.

(Så den klesbutikken på Strømsø, hvor jeg kjøpte dressbukse, før juleballet, den hadde ganske dyktig betjening da, og bra service, så der kunne man liksom spørre om råd da, og få bra hjelp.

Til forskjell fra sånne motebutikk-kjeder kanskje, hvor ting som dette kanskje ble litt mer kronglete å finne ut av, syntes jeg da ihvertfall.

Men men).

Jeg hadde med passet mitt, husker jeg.

Siden jeg så ganske ung ut.

Så var jeg redd for at jeg ikke skulle få kjøpt øl osv., i forbindelse med julebordet da.

Jeg var nok litt svimmel, etter å ha brukt lunch-pausen på å se etter dressbukse.

Noen fra CC Matsenter, (som vi hadde julebordet sammen med, for det var vel samme eier tror jeg, både på CC Storkjøp og CC Matsenter), fant passet mitt, når vi gikk til bussen, husker jeg.

Og jeg fikk det tilbake, på bussen da.

En fra CC Matsenter, (eller om det var CC Storkjøp), som jeg hadde festa sammen med, som het Terje vel.

Han var på bussen, husker jeg.

Han var fra et sted i Sande, og han og Eirik Lund, hadde dratt meg med på fest der, en gang.

Han lagde hjemmebrent, (som faren min og/eller onkel Håkon også gjorde, i kjelleren til Ågot).

Og han visste meg hjemmebrentapparatet da.

Noe som ikke vekte opp meg så veldig opp vel.

(Selv om jeg vel prøvde å være høflig, og late som at jeg var imponert vel).

Jeg var jo vant til at det stod et sånt apparat i kjelleren til Ågot, (en gang i mellom, ihvertfall), for å si det sånn.

Men men.

Jeg begynte å tulleringe der, og ringte til en nødtelefon, for deprimerte folk, eller noe vel, og sa at jeg var deprimert og sånn da.

Siden jeg nok kjeda meg da.

Det var bare å sitte i sofaen der og drikke liksom.

Med Eirik Lund, som hadde spent meg ned, tre ganger, på en fotballtrening en gang.

Og han Terje da, (het han vel), som var en tøffing da.

Terje råflørta med ei dame fra CC Matsenter vel, på bussen ned til Tjøme da.

Og han knulla vel med henne, (sånn som jeg skjønte det ihvertfall), etter middagen da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Andre Willassen prata seinere om dette julebordet, husker jeg.

(Selv om jeg ikke tror at han var med).

Om at en fra CC Matsenter dreiv og rappa noen vinflasker i baren, osv.

Og det husker jeg, at en ganske høy kar vel, fra CC Matsenter, (som jeg ikke husker navnet på), gjorde.

Men men.

Så sånn var det.

Vi fikk tre drink-bonger hver der.

Og jeg visste ikke navn på noen cocktail-er.

Så jeg måtte spørre hu Førstedama, som bodde i det huset i Havnehagen, (på Bergeråsen), hvor Petter og Christian hadde bodd.

Om hvilken drink jeg skulle kjøpe.

‘Kjøp Snowball’, sa hu dama fra Bergeråsen da.

(Hu som kjørte så sakte på Svelvikveien).

Og ei annen Førstedame, som var fra Nesbygda/Tangen, (ei med mørkt hår), satt vel også der vel.

Og syntes at jeg var morsom kanskje, når jeg spurte om de her drinkene da.

Hvem vet.

Noe sånt.

Men men.

Så sånn var det.

Jeg gikk litt rundt med en av Lund-tvillingene, (tror jeg kanskje at det var), etter middagen da.

Og helt på slutten av kvelden.

Så satt jeg på et nachspiel, på et rom der.

Og jeg husker at ei pen brunette, fra CC Matsenter.

(Som jeg hadde kjøpt baguette av, (eller noe), i en lunch-pause en gang der vel).

Hu dukka plutselig opp på nachspielet ‘vårt’ der.

Kun iført en sexy truse.

Altså toppløs da.

Hu hadde fått rom sammen med ei cirka like vakker blondinne.

Som var sammen med sønnen til sjefen, eller noe.

Så når de begynte å ‘peise’ på.

I nabosenga da sikkert.

Så hadde hu flotte brunetta rømt da, i bare trusa, og, (mer eller mindre), løpt, inn på det rommet, som vi hadde nachspiel på da.

Det var to jenter som hadde det rommet, tror jeg.

Og de hjalp vel hu brunetta, sånn at hu fikk på seg noe klær muligens.

Det er litt uklart for meg, hvordan dette var.

Men jeg husker også at hu vakre blondinna dukka opp der.

Sammen med han sønnen til eieren vel.

(Noe sånt).

Dette var mitt første julebord, så jeg ble litt full da, og dette var i 1988, så det er jo 23 år siden nå, (for å si det sånn).

Hu blondinna, (som var veldig vakker, akkurat som hu brunetta. Begge var vel i 18-20 års alderen vel).

Hu spurte meg om hu kunne få en røyk.

Og jeg ga henne det.

For jeg hadde vel kanskje ikke røyka så mye, eller om jeg hadde kjøpt røyk i baren der kanskje.

Så jeg hadde noen røyk igjen da.

‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’, (eller noe), sa hu pene blondinna til meg da.

Så hu hadde kanskje hatt sex, med han eier-sønnen, (eller hva han var), siden hu syntes det var så godt med røyk da.

(For det sies jo det, at røyk aldri er så godt, som etter sex.

Mener jeg å ha hørt tidligere, ihvertfall).

Det er vel stort sett det jeg husker, fra det julebordet.

Vi tok buss tilbake, dagen etter.

Hvem jeg delte rom med, det husker jeg ikke.

Men det kan vel ha vært Arnt eller Eirik Lund eller Henrik eller Harald, eller noe.

(Hvis det ikke var han Robert, som begynte der etter meg vel).

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den gangen jeg var i Holmenkollen, med faren min og Haldis, (og Pia og Christell vel).

(Som jeg skrev om i det forrige kapitellet).

Så husker jeg det, at det ble solgt sitteunderlag, forskjellige steder, i Holmenkollveien, (var det vel), når vi gikk opp til Holmenkollen der da.

Men vi kjøpte ikke sitteunderlag da, (ihvertfall ikke sånn som jeg husker der).

Vi bare stod opp og ned da, i de timene som hoppkonkurransen varte.

(Bortsett fra mest meg vel, som gikk mye rundt der da, husker jeg).

Og det ble også solgt buljong der, (husker jeg), til to kroner pr. pappkopp vel.

Noe sånt.

Men buljong, det var ikke noe som hørtes så fristende ut for meg.

Det var liksom ikke noe som hørtes så godt ut, husker jeg.

Da jeg jobba på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i the Cunard-building, i Liverpool, i 2005 og 2006, så solgte de en god kyllingsuppe der, husker jeg.

Den smakte nok litt bedre enn buljong, vil jeg nok kanskje tippe på.

Men men.

Solbærtoddy solgte de vel kanskje og der, (i Holmenkollen).

Mener jeg å huske sånn halvveis ihvertfall.

Den kan man jo kanskje helle en klunk vodka eller whiskey oppi.

Hvis man har med en sånn lommelerke, eller noe sånt, på innerlomma.

Det er mulig.

Pølse i lompe ble det vel også solgt en del av der, mener jeg å huske.

Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.

Så det er mulig at vareutvalget har forandret seg der, siden den tid.

Det er mulig.

Den gangen vi var og så på hopprennet i Holmenkollen, det var nok etter VM i Oslo, i 1982, sånn som jeg husker det.

Det kan kanskje ha vært i 1983 eller 1984 da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Jeg har også vært på en klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, til Holmenkollen.

(For å se på ski-museet der, var det vel).

Og da var det vel mulig å få gå opp i hoppbakken der.

Og jeg mener sånn halvveis å huske, at jeg gikk opp og så på utsikten ut over Oslo, derfra.

Det er mulig.

Jeg var ihvertfall inne i en bygning, under hoppbakken der, (husker jeg), hvor det vel var noe museum, (eller ihvertfall en butikk), mener jeg.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg fikk ikke sove nå, (natt til søndag, er det nå), så jeg bestemte meg for å skrive et kapittel til, i dag.

Men jeg får se når jeg får skrevet det neste kapittelet, av Min Bok.

Jeg burde vel klare å få skrevet noe mer, i neste uke, en gang.

For i morgen så må jeg vaske klær, og sende anmeldelser av trakasserende e-poster, (som jeg får veldig mange av), til politiet.

Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet.

Vi får se.

18. desember 2011
Min Bok – Kapittel 64: Jula 1988

Jula 1988, så skulle vi, (det vil si Haldis, faren min, Pia, Christell og meg), være inne hos Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star, der, på Holmen, i Oslo, på julaften.

Dette var første gangen, som jeg feiret jul, i Oslo.

Dette var på beste Oslo Vest, må man vel si.

Solveig hadde en stor villa, like ved Stasjonsveien der, på Holmen.

Ikke mange meterne fra en bensinstasjon der.

Holmen ligger like nedenfor Holmenkollen.

Og den gangen som Vegard Oppås hoppet så langt, i Holmenkollen, (i tåka som var da), at de måtte begynne på nytt, så var jeg der.

Og da hadde vi parkert nede hos Solveig.

Også gikk vi, (faren min, Haldis, Christell, Pia og jeg), opp til Holmenkollen da.

Og så på hopprennet der.

Det var masse andre folk, som også gikk oppover den bakken da, (fra Holmen der, og til Holmenkollen), denne dagen.

Faren min nevnte vel at kongen stod der og der, tror jeg.

(Det var vel isåfall Kong Olav).

Men jeg skjønte aldri helt hvor dette var.

Selv om jeg fløy fælt mye rundt der, og så her og der da.

For å se om det var noe som var morsomt der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde med den tweed-dressen min.

Og jeg hadde tenkt å skifte, til pentøy.

Men ingen andre skiftet til pentøy.

Så jeg ble bare sittende der.

Og plutselig så var middagen servert.

Og vi spiste da.

Og åpnet noen pakker vel.

Jeg kjedet meg ganske mye, og gikk tidlig til sengs.

Jeg sov på et soverom, i andre etasje etasje der, husker jeg.

Plutselig, så kom Christell inn på rommet mitt der, etter at jeg hadde lagt meg.

Hun hadde på seg en hvit blonde-body, som var nesten gjennomsiktig, vil jeg si.

Også begynte hun å gå en runde, inne på soverommet mitt, sånn at jeg fikk sett på henne i det blonde-undertøyet hennes da.

Av en eller annen grunn.

Hu smatt ut igjen like raskt som hu hadde dukka opp.

Så jeg fikk ikke spurt henne hva hun dreiv med heller.

Jeg lå jo der og prøvde å sove, så jeg hadde ikke akkurat forestilt meg at Christell skulle dukke opp i undertøyet, (i noe julegave-undertøy vel), heller.

(Christell var jo bare 16 år da vel.

Men det ble jo sagt om henne, allerede i konfirmasjons-sangene hennes, at hun hadde ‘sex-appeal’.

Og hun hadde nok pupper i bh-størrelse ‘D’, allerede som 16-åring, da hun gikk på denne ‘undertøys-paraden’, inne på soverommet mitt, hos Solveig, (telegrafisten på Scandinavian Star), der, vil jeg nok tippe på.

Hvis jeg skulle gjette.

Noe sånt).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hvorfor vi var hos Solveig der i jula, det veit jeg ikke.

Men det hadde jo vært en episode, jula før, (var det vel).

Da var det sånn, i huset til Haldis.

At faren min sa til Pia, Christell og meg.

På en truende måte.

At ‘jeg vet ting om alle dere’.

Jeg var misfornøyd da, fordi at Pia og Christell hadde klaget til meg, før den jula vel, på at Pia hadde hatt en abort, nede hos Haldis, osv.

Og da sa jeg, at jeg skulle ta en prat med faren min.

Men da sa Christell bare at, ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

Flere ganger.

Dette skjedde oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

Mens trusselen fra faren min, den skjedde nede hos Haldis, i Havnehagen.

(Begge stedene på Nedre felt, på Bergeråsen).

Ellers husker jeg ikke så mye, fra julen hos Solveig.

(Som var en venninne av Haldis.

Og som faktisk var på vakt, som telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken.

Og som vel også vitnet i rettsaken etter den ulykken, mener jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen måneder tidligere, så var det også et selskap, som jeg måtte være med på.

Det var Christell sin onkel og tante, fra Bergen, som kom på besøk.

Jeg måtte være med, sa faren min.

Fredagen så begynte faren min og Haldis, å lage noe suppe, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

Det skjedde så og si aldri, at Haldis var der.

Så dette satte meg ut litt, husker jeg.

Et par, i 20-årene vel, som jeg ikke kjente, skulle låne vannsenga mi.

Så jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, i en vanlig enkeltseng der.

Og da ble jeg litt ‘uggen’, husker jeg.

Det var kanskje fordi det var kaldt på det gamle rommet mitt.

Eller fordi at jeg ikke var vant med at de var andre folk i leiligheten, enn meg.

(Det paret lagde også hull i vannsenga, forresten).

Eller fordi at Haldis og faren min hadde stressa så mye, med å koke suppe, på kjøkkenet, dagen før.

Noe var det ihvertfall som gjorde meg nedfor, og jeg hadde ikke ork, til å dra på jobben, på CC Storkjøp, denne lørdagen.

Det kan ha vært at jeg ønsket å følge med litt, på det paret, som plutselig var i leiligheten min.

Og som jeg ikke visste hvem var.

Det er mulig.

Jeg gikk ihvertfall ned til Haldis og lånte telefonen der, og ringte CC Storkjøp da, og sa at jeg var syk.

Dette var vel i oktober kanskje, så jeg hadde bare jobbet der et par måneder.

Så dette var nok den første gangen, som jeg var borte fra jobb, pga. sykdom, (eller ‘sykdom’), vil jeg nok tippe på.

Selskapet skulle være der Jan Snoghøj, (Haldis sin yngste sønn), bodde, på Gulskogen.

Pia skulle også dit.

Men ikke Christell, av en eller annen grunn.

Enda dette var Haldis sin søster Asbjørg, fra Bergen.

Og hennes ektemann.

I selskapet så satt Pia og jeg, nærmest soverommet til Jan der.

Og Haldis og faren vår, satt ved den andre enden av bordet.

Som stod i stua til Jan.

Cirka der jeg pleide å sove, på en madrass på gulvet, de gangene som jeg overnatta der.

Pia og jeg, vi begynte å prate med tante Asbjørg og mannen hennes.

Tante Asbjørg må jo ha vært søsteren til tante ‘Lete’, (som Christell visstnok hadde sagt som barn), fra Stavanger.

Men det var ikke sånn, at jeg noen gang hadde sett tante Asbjørg og mannen hennes før.

Jeg hadde vært med på to helgebesøk, hos tante Lete og onkel Per, i Stavanger.

Men tante Asbjørg og ektemannen, fra Bergen.

De hadde jeg aldri møtt før.

(Jeg sjekket på nettet nå, (siden Haldis sin familie er på et slektsforsknings-nettsted), og Asbjørg er eldre enn Haldis, men yngre enn Anne Margrethe aka. Lete.

Ektemannen til Asbjørg heter Jan Leknes, står det også der, forresten).

Onkel Jan sa til Pia og meg, at vi burde bare røyke og drikke alt vi klarte.

De røyka selv og, og det var godt med en røyk etter maten, (husker jeg).

Onkel Jan og tante Asbjørg, de fikk høre det, at jeg ikke hadde dratt på jobben den dagen.

(Jeg var jo bare 18 år, og denne jobben på CC Storkjøp, det var jo bare en jobb jeg hadde fått, etter en impuls, at jeg spurte Arnt Lund, om de hadde ledig jobb der, når jeg skulle kjøpe brukte skolebøker av han.

Det var ikke sånn at jeg egentlig hadde planlagt på forhånd, å jobbe ved siden av skolen, dette skoleåret.

Det var bare en impulshandling, som fikk meg til å spørre om de hadde ledig jobb, på CC Storkjøp, for å si det sånn.

Så jeg tok ikke den her jobben så kjempe-seriøst, må jeg vel innrømme.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Onkel Jan og tante Asbjørg, de fortalte det, at de drev butikk selv, i Bergen vel.

(Uten at jeg er sikker på om dette var en matforretning, eller om det var en annen type butikk).

Og en stund senere, så sa onkel Jan det.

At han og tante Asbjørg, de hadde vært med Englands-ferja, fra Bergen til Newcastle.

På veien tilbake, så hadde kapteinen invitert dem, med på et eller annet da.

Og da fortalte onkel Jan og tante Asbjørg det, (altså de var ikke min onkel og tante da, men de var Christell, Jan og Viggo sin onkel og tante, egentlig. Men søstera mi Pia, kaller jo hu (Anne) Margrethe for ‘tante Lete’, så da blir jo dette tante Asbjørg og onkel Jan da, hvis man skal følge den logikken).

Onkel Jan og tante Asbjørg, de fortalte til kapteinen, på Englands-ferja, (sa onkel Jan).

At de hadde spist på en kinarestaurant, i Newcastle, og maten hadde vært så god der.

Så dro de på besøk til Newcastle igjen, året etter, (eller noe).

Og igjen så hadde de blitt invitert for å møte kapteinen da, på Englands-ferja, som de dro med, fra Bergen til Newcastle da.

Og da viste kapteinen dem et avisoppslag, fra en britisk avis.

Om at på den kinarestauranten, som onkel Jan hadde anbefalt, til kapteinen.

De hadde brukt kattemat, istedet for ordentlige kjøttvarer, i rettene de serverte der da.

Så kapteinen hadde vel vært arg, (tror jeg nok), på onkel Jan da.

Så det var en fortelling som jeg ikke glemmer, tror jeg.

Det var en artig fortelling, (må man vel si), det er helt sikkert.

Onkelen og tanta til Christell hadde spist kattemat i Newcastle, og hadde også fått en ferje-kaptein til å gjøre det samme.

Det var spesielt, det er helt sikkert.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Tante Asbjørg og onkel Jan var veldig hyggelige, husker jeg.

Og Pia og meg, vi satt såpass langt fra faren vår og Haldis, ved det spisebordet.

Så vi veksla vel ikke et ord omtrent, med dem, under dette selskapet.

Men vi chatta litt med tante Asbjørg og onkel Jan da.

Som begge var i ganske godt humør, (sånn som jeg husker det).

Ihvertfall i begynnelsen av selskapet vel.

Men hva som var anledningen, for at dette middags/familie-selskapet ble arrangert.

Nei, det veit jeg ikke, dessverre.

Ingen forklarte noe om det til meg.

Og ingen forklarte heller noe om hvorfor Pia og meg måtte være der, når Christell, (som var niesa til de her Asbjørg og Jan), tydeligvis slapp unna da.

Hvem veit.

Jeg husker at jeg brukte denne dagen, til å lappe vannsenga mi.

Og etterfylle vann i den da.

Siden det paret, i 20/30-åra, hadde klart å lage hull i den da.

(Jeg husker ikke om det paret var på selskapet der, hos Jan heller.

Men det er mulig at de var der.

Det skal jeg ikke si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt en del annet, som skjedde, dette skoleåret.

Men det får jeg prøve å få skrevet mer om seinere.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. desember 2011

Jeg sendte en ny e-post til Handelsbanken

Gmail – Forespørsel om lån

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Forespørsel om lån

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Dec 13, 2011 at 3:32 PM

To:

Kirsti Jensås <kije01@handelsbanken.no>

Hei,

vel på det tidspunktet jeg nevner så gikk jeg ihvertfall på Gjerdes Handelsskole.

Og der lærte vi ikke å behandle kundene som om man var født i går, for å si det sånn.

Betyr det at du ikke skal behandle lånesøknaden det da, at dere ikke var der i 1989?

Jeg trenger like mye lån for å si det sånn.

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/12/13 Kirsti Jensås <kije01@handelsbanken.no>

Takk for din henvendelse.

Du har nok kommet til feil bank, Handelsbanken

var ikke i Drammen på det tidspunktet du nevner.

Med vennlig hilsen

Kirsti Jensås

Kirsti Jensås

Drammen

Bragernes Torg 4 A

Postboks 1031

3017 DRAMMEN, Norge

Telefon: +47 32219102

Mobil: +47 91795552

Faks: 32219101

kije01@handelsbanken.no

drammen@handelsbanken.no

www.handelsbanken.no

This e-mail may be confidential.

If you have received this e-mail in error please note that you may not

copy or use the contents or attachments in any way, and in that case please

destroy this entire message and notify the sender. E-mails are not secure

and Handelsbanken NUF cannot accept responsibility if they are intercepted,

diverted or corrupted or contain viruses. Handelsbanken NUF, Registered

in Norway No. 971 171 324 a part of Svenska Handelsbanken AB (publ). Registered

in: Stockholm. No. 502007-7862.

Forespørsel om lån

Erik Ribsskog
to:
kije01

11.12.2011 00:39

Cc:
post.sondre.buskerud

Hei,

skoleåret 1988/89, så gikk jeg på Gjerdes Videregående,

i Drammen.

En gang, så dro vi på bedriftsbesøk, hos en bank, på Bragernes Torg.

(Med klasseforstander Arne Karlsen vel).

De hadde personalinngang fra Gågata, mener jeg.

Jeg lurer på om det er den banken dere har kjøpt opp?

Uansett så bor jeg nå på et hostell i England, og jeg

prøver å få solgt noe eiendom, som jeg har har, i Holmsbu.

Jeg har arvet cirka 1/18 av eiendommen Bergstø, i Holmsbu.

(For min far ville ikke arve sine barnløse onkler, av

en eller annen grunn.

Og Tingretten i Drammen driver og surrer og vil ikke oppløse

dette sameie, av en eller annen grunn.

Noe som jeg egentlig har kontaktet Namsmannen i Røyken

og Hurum og Høyseter i Tingretten i Drammen om, men de har slutta å svare).

Hvor mye kan jeg eventuelt få i lån for denne eiendommen?

Min far sa på telefon, for noen år siden, at eiendommen var verdt 'mange

millioner'.

Og det skulle også være malerier av Kittelsen der.

(Hvis faren min, Arne Mogan Olsen, tidligere Vannsengbutikk-driver, på

Strømsø, ikke skrøner da).

Så hvis verdien er 18 millioner for eiendommene med malerier

osv., så er min del verdt en million da.

(Det er praktfull panoramautsikt til Drammensfjorden der, og egen strandlinje

og muligens brygge, osv).

Jeg sender med noen dokumenter om dette.

Sender også kopi til Namsmannen i Røyken og Hurum, (som har e-post adresse

pollitiet visstnok), og Drammen Tingrett.

Jeg savner tilbakemeldinger fra disse om hva som foregår.

Jeg har krevet oppløsing av sameie, noe som blir sabotert, virker det som

for meg.

Håper dere kan tilby meg lån, for jeg er litt lei av å bo på hostell.

Vil gjerne kjøpe/leie leilighet, et annet sted i England, hvor det er letter

å få jobb.

Er flyktning, siden jeg overhørte i 2003 og 2004, i Oslo, at jeg var forfulgt

av noe de kalte 'mafian' der.

Har blitt nektet rettighetene mine av politiet, i en årerekke, så befinner

meg i en tilstand av konstant tortur, siden jeg fikk høre dette i 2003,

kan man si.

Blir nektet muligheten til å leve et normalt liv av politiet vil jeg si.

Så håper dere kan hjelpe!

Mvh.

Erik Ribsskog[attachment "bergstø 1.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]

[attachment "bergstø 2.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]

[attachment "bergstø 3.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]

[attachment "bergstø 4.jpg" deleted by Kirsti Jensås/KIJE01/SHB]

13. desember 2011

Min Bok – Kapittel 63: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 13)

En annen ting, som Cecilie Hyde, ‘messet’ om, dette skoleåret, (bortsett fra om musikk og klær), det var at hun ‘kjente Therese’.

Therese var en jentunge, som hadde forsvunnet, fra bydelen Fjell, i Drammen.

Cecilie Hyde sa ganske ofte det, at hu kjente Therese og hadde vært på besøk hos mora, osv., var det vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hyde sa også om onkel Håkon, til meg, en gang, dette skoleåret.

(Like før faren min solgte leiligheten vel.

Mens hun og Pia satt på gulvet der det egentlig skulle ha stått et spisestuebord, i Leirfaret 4B.

Og planla deres ferie, den sommeren, til Amsterdam og Spania).

At ‘Håkon er ikke noe snill han’, (var det Cecilie sa, til meg).

(Hun liksom programmerte meg da).

Håkon var jo onkelen min, og han hadde henta Pia og Cecilie, i Oslo en gang, (tror jeg det var).

Og da hadde visst Håkon gjort noe galt da, skjønte jeg på Pia og Cecilie.

Uten at jeg skjønte hva det var, som Håkon hadde gjort galt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var ikke bare Cecilie Hyde, som var opptatt av klærna mine.

En gang, (tidligere på 80-tallet vel), som jeg var i Larvik.

Så prøvde Frode Kølner å få meg til å kjøpe noen ganske dyre sosse-klær, husker jeg.

I en klesbutikk et stykke nedenfor Domus der, (i samme gata da).

Det var vel noen Ball og Levis-klær tror jeg.

(Noe sånt).

Som var på salg vel, ifølge Frode Kølner.

(Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg).

Men jeg syntes at de klærna så litt for sossete ut kanskje, (de jeg så i det butikkvinduet der da).

Og jeg var mer opptatt av å ha penger enn å ha sosseklær, for å si det sånn.

Så jeg ville ikke kjøpe noen klær der da.

Selv om Kølner, (som var fra byen Larvik og ikke fra stedet Berger), vel ville dette.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Cecilie Hyde fortalte også en kveld, i Leirfaret 4B, at hun hadde lyst til å se en film, som var ny da, som het Tvillingskjebner vel.

Jeg hadde sett om den filmen på et filmmagasin, på norsk eller svensk TV vel.

Og visste at det var en film om to gynekolog-brødre.

Pia var ikke med på hva Hyde mente, tror jeg.

Og Hyde syntes nok at det var litt pinlig, å si det, at handlingen i filmen var om gynekologer og vaginaer, osv.

Så jeg begynte å tulle litt med frøken Hyde, og sa sånn:

‘Åja, Twins?’, (en komedie med Arnold Swartzeneger og Dani DeVito vel, som også var ny på den her tiden).

Da lo vel nesten Hyde, men sa ikke noe, og avsluttet samtalen da.

Den gangen, som jeg liksom ‘jukka’ på frøken Hyde, da hu lå mellom meg og søstera mi, i vannsenga til faren min, (som han aldri brukte).

Da var det liksom sånn, at frøken Hyde og jeg, hadde kjønnsorganene våre hardt mot hverandre da, mens vi hadde klær på.

(Og liksom trykte underlivene våre mot hverandre da, en natt, i vannsenga, i Leirfaret 4B der).

Og jeg sov da, så jeg husker dette som en mellomting, av en drøm og som noe fra i halvsøvne.

Men jeg har aldri gjort noe lignende senere, i søvne, for eksempel på øvelser i militæret, eller lignende, (hvor jeg har ligget i telt, sammen med mange folk).

Så jeg lurer litt på om det var Cecilie Hyde, som fikk til dette.

At hun kanskje ikke sov, da dette skjedde.

Men bare tulla med meg, eller noe.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Ole Skistad, i klassen, han likte to tvillingjenter, som gikk i en andre klasse vel, på Gjerde.

Husker jeg at han sa, i et friminutt, da jeg stod like ved der han stod vel.

Jeg pleide å stå sammen med Fred Bing, å røyke, i friminuttene, på Gjerde.

Men noen ganger kunne jeg stå for eksempel ved Ole Skistad da, siden han var ganske utadvent, og jeg lurte også på hva den mobbinga hans av Winnem var om.

(Eller noe sånt).

Jeg var kanskje litt var for han Ole Skistad og da.

Kameraten hans prata dritt om en som stod og liksom trykte fram underlivet da, i skolegården der, i et friminutt.

(Kameraten til Fred Bing, eller noe, vel.

Noe sånt).

Han kameraten til Fred Bing, han hadde forresten fått dama på døra plutselig, husker jeg at han sa, i et friminutt en gang.

Og da hadde han bare slengt døra i trynet hennes, og så rydda leiligheten for pornoblader og sånn, sa han.

Noe sånt.

Skistad begynte å nesten mobbe meg noen ganger, (sånn som jeg husker det).

Også ville han plutselig forrandre ansiktsuttrykk og si noe sånt som at ‘nei, det var du som kjente hu Monica Nebel, var det ikke det?’.

Og da ville han begynne å nesten glise, istedet for å nesten mobbe da.

Bare på grunn av at jeg visste hvem hu Monica Nebel var da.

(Noe vel søstera mi hadde fortalt meg.

Monica Nebel var jo også innom, der hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B en gang.

En gang hu var med søstera mi.

Så kommenterte hun at jeg hadde samme stereoanlegg, som de, men at elementene i stereoanleggene var montert i forskjellig rekkefølge da.

Noe sånt.

Før hun så, (omtrent like raskt som hu dukka opp, må man vel si), forsvant ned til Christell, eller noe, vel.

Og Pia fortalte meg ikke noe om hvorfor Monica Nebel plutselig var på besøk hos ‘meg’.

Så det var litt spesielt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så satt jeg også på fontena, på Bragernes Torg der, sammen med Skistad og hu ene tvilling-dama da.

Og chatta litt med Skistad da, etter å ha tilfeldigvis møtt han der vel.

Det er også mulig at det var der, som Ole Skistad satt, da han så meg og Lyche-gjengen, gå på the Cure-konsert den gangen da.

(Da han senere sa, i klasserommet, at han hadde sett meg på Torget, (eller om det var på Bybrua), sammen med en gjeng med ‘berme’ da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre Willassen, han jobba på CC Matsenter, (også i kassa, som jeg gjorde).

CC Storkjøp og CC Matsenter, hadde samme spiserom.

(Som lå borte ved CC Matsenter der).

Men jeg kan aldri huske å ha sett Willassen der, på noen av de lørdagsvaktene, (eller sommervaktene), som jeg hadde.

Så det er mulig at Willassen jobba der de lørdagene jeg hadde fri.

(Eller noe sånt).

Hm.

Jeg kan heller ikke huske å ha sett Willassen, på julebordet, til CC Storkjøp/CC Matsenter, på Rica Havnhotell Tjøme, (eller noe), i desember vel, 1988.

Så jeg lurer på om Willassen begynte å jobbe på CC, etter at jeg hadde slutta der.

(Willassen ble seinere forfremmet til Assisterende Butikksjef, på CC Matsenter.

Hvis jeg husker det riktig.

Utover på 90-tallet.

Etter å ha gått på BI et år vel, og muligens blitt Bedriftsøkonom.

Noe sånt.

Før han begynte å jobbe på lager, (av en eller annen grunn).

CC Storkjøp er/var et ganske stort supermarked, så å bli Assisterende Butikksjef der, det er nok ikke så værst, må man vel si.

Selv om det kanskje var få i klassen vår, som hadde planer om å jobbe i butikk.

Bortsett fra Magne Winnem da, som gikk rett til en Assisterende Butikksjef-stilling, på Rimi Nadderud, i Bærum, etter videregående.

(Men da var det nok noen i klassen, (inkludert meg), som stusset litt over dette.

Å jobbe i matbutikken var nok ikke drømmejobben for mange, etter tre år på økonomilinja, på Handel og Kontor.

Så jeg husker jeg syntes at det var sånn, at Winnem liksom ga opp det å liksom få seg en ‘ordentlig jobb’.

Og jeg sa vel ‘nei’, eller noe, når jeg hørte det, at Winnem skulle begynne å jobbe heltid i Rimi, etter skolen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem ble vel også landets yngste Rimi-butikksjef, (mener jeg ble sagt av foreldrene hans, i bryllupet hans, med Elin fra Skarnes, i 1993 vel), et par år etter dette igjen, da han som 20/21-åring, (eller noe), ble butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.

Så sånn var det.

Men men.

Bare for å ta med litt om det og.

Fred Bing, han fikk seg datajobb, etter videregående, (sånn som jeg husker det).

Og Tim Jonassen, han jobba i sin families sportsbutikk, (som han og faren eide vel), på Aker Brygge, i Oslo, (mener jeg at det var)).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Lillebroren til Willassen, (som gikk i en andre-klasse, på Gjerde, tror jeg), var det visst forresten noe med, ifølge det Winnem sa en gang, (mener jeg).

Lillebroren til Willassen var visst mye kulere, (eller noe), enn Willassen da, og var populær blant damene og på byen vel.

Noe sånt.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter at vi fikk russekortene, så var det noen i klassen vår, som hadde skrevet ‘din schizofrene jævel’, (eller noe), på pulten min, husker jeg.

(Det var jo sånn at den vitsen, som jeg valgte, fra russekort-leverandørens forslag, var sånn:

‘Roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren og det er jeg og. Hilsen meg og Erik’).

Så sånn var det.

Men hvem som skreiv det, på pulten min, det fant jeg aldri ut, skal jeg være ærlig.

Og det er jeg ikke sikker på nå heller.

Det aner jeg ikke hvem var, for å si det sånn.

Men jeg likte ikke disse storvokste Kongsberg-karene, i klassen.

En gikk med en jakke, fra Cubus eller Hennes og Mauritz vel.

Og en i markedsføringsklassen, var ganske kort og tynn, og med lugg og muligens tredager-skjegg vel.

Og han mener jeg at jeg så en gang, på Furuset, i Oslo, et par år seinere, da jeg leide et rom, av min halvbror Axel og dem der.

(Uten at jeg husker hva han i Markedsføringsdelen, av klassen, het igjen).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var vel også en svær ‘slamp’ fra Kongsberg, med mørkt hår, tror jeg.

Men det husker jeg ikke helt sikkert.

Helge, fra Kongsberg, kunne være litt irriterende.

En morgen, (da jeg var først på skolen, siden bussen min gikk så tidlig).

Så sa han til meg, (da han dukka opp med et tog fra Kongsberg vel).

At han var litt interessert i meg, eller noe.

Jeg vet ikke om han var homo eller nedlatende.

Men jeg var altså en spebygd gutt, på cirka 62 kilo, på den her tiden.

Jeg hadde vokst opp i høyden, og var 1.85 høy.

Men jeg hadde ikke vokst så mye i bredden.

Så å hanskes med disse ‘kjempene’ fra Kongsberg, (Helge og han med lyst hår og motejakke, av merke Gagarin vel, samt en med mørkt hår vel).

Og fra Drammen, (Ole Skistad og Fred Bing).

Det var jo ikke så lett, for en på cirka 60 kilo, fra Berger, (som også var jomfru da skoleåret startet), vil jeg si.

De her jeg nevnte opp, var alle på 80-100 kilo, vil jeg vel tippe på.

Så det var en myere tøffere klasse, syntes jeg, enn den jeg hadde gått i året før, i Sande, hvor det bare var en sånn ‘kjempe’ vel, i klassen, (nemlig Trond Gurrik, fra Holmestrand).

Så sånn var det.

Men men.

Helge, (og de andre Kongsberg-kara vel), de lo også av meg, i en norsktime, på begynnelsen av skoleåret, husker jeg.

Jeg sa ‘daua’, istedet for ‘døde’, da norsklærer Inga Lill Høstmælingen, spurte klassen om noe.

Da lo de Kongsberg-folka høyt.

Og Høstmælingen måtte forklare det, at det var vanlig å si ‘daua’, i flere dialekter da.

Men de var kanskje litt som dansker, oppe i Kongsberg?

Hva vet jeg.

Byen var jo grunnlagt av Ove Gjedde, som muligens var en forfar, av Maren Gjedde, som var bestemor Ingeborg sin oldemor, fra Mors, i Danmark.

Så de er kanskje som dansker, i Kongsberg, og prater veldig pent?

Hva vet jeg.

Jeg har ikke vært så mye i Kongsberg.

Kongsberg var ganske langt unna Berger.

Jeg tror det var like langt cirka, til Kongsberg, som til Oslo.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Sommeren før jeg begynte på Gjerde.

(Var det vel.

Hvis det ikke var sommeren før der igjen).

Så stakk Carl Fredrik Fallan innom meg, i Leirfaret 4B.

(Var det vel).

Ihvertfall så sa Carl det, (husker jeg), til meg, at på Drammensmessa, så var det en pakistaner, som solgte lightere.

Og han hadde noen Bergerfolk klart å prute med.

Sånn at de fikk de kule metall-lighterne, (var det vel), for ti kroner, eller noe.

Så da prøvde jeg også å prute med han ‘lighter-pakkisen’ da, husker jeg.

Som hadde et bord, eller noe, på Drammensmessa da.

På veien mellom Drammenshallen og tivoliet liksom.

(Faren min og Haldis hadde jo stand, på Drammensmessa, omtrent hvert år vel.

Så jeg pleide å gå mye der.

Og kom muligens inn gratis og.

Det er mulig.

Det husker jeg ikke helt sikkert).

Men han pakistaneren, (som var i 40-åra kanskje vel).

Han ville ikke la meg prute like mye, på den lighteren, som Carl og dem, hadde fått han med på.

Så tilslutt så kalte bare han pakistaneren meg for ‘fattigmann’, osv.

Så det ble jo litt ubehagelig nesten.

Så kanskje det er muslimene som tuller med meg, på grunn av den episoden der?

At Carl lurte meg opp i stry?

Og at det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene osv.

Siden Al Quaida, (eller noe), har kontrollen i Europa nå?

Hvem vet.

Jeg lurer litt noen ganger ihvertfall.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Han Roger fra Fjell, han pleide jeg å feste med, noen ganger, som jeg traff han tilfeldigvis vel, på en pub, som lå like ved Gjerde der, husker jeg.

(Hundre meter i retning Gågata, eller noe vel).

Og der pleide vi å drikke øl og spille dart vel.

Ei dame, (som kjente Roger der vel), hu sa en gang, at hu ikke kunne kjenne meg igjen, fra russebeviset mitt.

På 17. mai, var det vel.

Så jeg ble nok sliten, dette skoleåret.

Ihvertfall i russetida.

Jeg så visst ikke så bra ut da, skjønte jeg.

Mens på det bildet, fra skoleåret før, eller noe.

Så hadde jeg sett mye mer frisk og opplagt ut da, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hang jeg også med han Roger, på Dickens der vel.

Vi satt ute der, og han Roger prata med en gammel gubbe der vel.

Noe sånt.

Så han Roger, han trodde jeg at var en skikkelig arbeiderklasse-kar, husker jeg.

Som kjente alle de gamle drankerne i byen osv., da.

Noe sånt.

En gang møtte jeg også han Roger etter skolen vel.

På Strømsø.

Da forklarte han at han trodde at han ble litt løsemiddelskada, (eller noe), i jobben som maler.

Da rådet jeg han til å begynne i en ny jobb.

Men det veit jeg ikke om han noengang gjorde.

Jeg traff han Roger en gang seinere og, mens jeg studerte i Oslo.

Og skulle ut til Ågot, en sommerferie.

Og gikk litt rundt i Drammen da.

Da ble jeg med på fest, oppe hos han Roger, på Fjell.

Hvor han blant annet kasta ut en the Kids-kassett, fra leiligheten sin, i ‘ørtende’ etasje, i en blokk, på Fjell der da.

Men den festen skal jeg skrive mer om seinere, når jeg kommer igang med å skrive på Min Bok 2

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

Magne Winnem sa også en gang, dette skoleåret, at den andre burgersjappa, som lå like ved skolen vår, Gjerdes Videregående.

Den var for MC-folk og sånn.

Og Winnem rådet meg vel fra å gå dit, mener jeg å huske.

Jeg pleide å kjøpe burgere, på Snappys, hvor de hadde gode burgere, syntes jeg.

Den burgersjappa, som Winnem advarte mot, den lå liksom ned mot Drammenselva da, (et par hundre meter vel), fra Snappys der cirka da.

Så sånn var det.

Selv om jeg tror at Winnem vel pleide å spise der selv, når han kjørte rundt på MC-en sin.

(Jeg fikk ihvertfall det inntrykket, må jeg vel si).

Så det er mulig at den burgersjappa var et slags ‘1%-sted’ da, og at Winnem var en slags ‘1%-kar’.

(1% er sånn som folk i MC-gjenger og sånn, ser på seg selv som da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Klasseforstander Arne Karlsen, han sa også til meg en gang, at ‘du spiser Basic-sjokolade, jeg synes at alle spiser den for tiden’.

Basic var en ren melkesjokolade, med sølvfarget papir vel, som var ganske populær, på slutten av 80-tallet da.

Karlsen skrøyt også en gang av Jarle Hallingstad, husker jeg.

Siden Hallingstad hadde Apple-datamaskin hjemme, (og ikke PC).

For Karlsen likte folk som skilte seg ut litt, sa han.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Til venstre for meg, i klasserommet, så hadde jeg noen damer fra Lier, (var det vel).

Ei med lyst hår og ei med mørkt hår vel.

Hu med lyst hår, hu sa til meg en gang, at jeg måtte slutte å kalle Karlsen, for ‘Karlsen’.

For Karlsen likte ikke det, sa hu.

Jeg burde kalle han for ‘Arne’, sånn som de andre i klassen gjorde, mente hu.

Men Winnem sa ikke ‘Arne’, tror jeg, om Karlsen.

Så dette var nytt for meg.

Og både faren min, og stefaren min fra Larvik, het jo begge Arne.

Så det var et navn jeg nesten aldri sa.

Jeg sa ‘fatter’n’, om faren min.

Så ‘Arne’, det var nesten vanskelig for meg å si, syntes jeg.

Og jeg likte ikke tanken på å bruke min fars navn på klasseforstanderen liksom.

Så da bare holdt jeg kjeft, må jeg innrømme, når hu Lier-dama, (var hu vel), begynte å ‘gure’ sånn da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Sommeren etter at jeg gikk på Gjerde.

Så bodde jeg hos Ågot, i noen måneder da, før jeg flytta inn til Oslo.

Og da, så lå jeg en dag, og solte meg, på stranda, nedenfor den gamle butikken til Oddmund Larsen der, på Sand.

(Fordi det ble litt kjedelig å bare være inne hos Ågot, antagelig.

Ågot kunne bli litt slitsom i lengden.

Hu skulle liksom alltid ha full kontroll i huset sitt da.

Og jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og var ganske selvstendig da).

Og da dukka plutselig han rådgiveren, fra Gjerde, opp der.

(Han som var så ‘døv’, når jeg spurte om råd om BI i Sandvika.

Og ikke ville gi meg noe informasjon da).

Så spurte han, ‘er det her du holder til, til vanlig?’.

Noe sånt.

Så han hadde kanskje hytte på Sand.

Eller om han var med noen folk dit.

Hva vet jeg.

Noe sånt.

Klasseforstander Karlsen han var forresten innom CC Storkjøp, en gang jeg var på jobb der, sommeren 1989.

Han fortalte meg det, at det var en i klassen vår, som hadde strøket på engelsk-eksamen.

Men hvorfor han fortalte meg det, det veit jeg ikke.

Jeg regnet ikke med at det var meg, siden jeg jo hadde vært tre ganger på språkreise, i England, før dette skoleåret da.

Men etter et jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

Og etter å ha fortalt om den her kommentaren, fra Karlsen, til Winnem.

Så fortalte Winnem meg det, at det var han som hadde strøket på engelsk-eksamen.

Men Winnem hadde allerede en Assisterende Butikksjef-jobb, i Rimi, avtalt.

Så for han spilte det vel ikke så stor rolle.

Men han tok vel opp den eksamenen igjen seinere, mener jeg, og fikk en ståkarakter vel.

Noe sånt.

Men Winnem ble først sur, husker jeg, da jeg fortalte det, at Karlsen hadde sagt til meg det, at en i klassen, hadde strøket, på engelsk-eksamen.

Det hadde ikke Karlsen lov å fortelle meg, mente Winnem.

Noe sånt.

Men men.

Så sånn var det.

Winnem hadde også sett Karlsen utafor Oslo S., en gang, (tror jeg det var), i Oslo da.

Karlsen var høy, og hadde lyst, glatt hår vel, og briller.

Og kunne være ganske tøff, og kanskje virke litt skremmende da.

Ihvertfall når man gikk på videregående.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Nå er klokka over 2 om natta, her på hostellet.

Jeg har litt dårlig døgnrytme, merker jeg.

Så jeg kunne vel godt ha skrevet litt mer og.

Men det er ganske lydt her på hostellet, så jeg får vel gi meg nå, tenker jeg.

Sånn at jeg ikke får noen klager, på bråk fra tastaturet, (eller lignende).

Hvem vet.

Men jeg får se om jeg får skrevet mer på det her kapitellet, iløpet av neste uke.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

12. desember 2011
Min Bok – Kapittel 62: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 12)

Magne Winnem var forresten ganske dekadent, på den her tiden.

Hans livmotto var, (som han sa), ‘dø ung og bli et vakkert lik’.

Hans mor var strengt religiøs, og Winnem var en slags opprører da, i familien sin.

Han likte ikke religion og sin strenge familie så bra, sa han.

En gang, da jeg var på besøk hos han, så satt han på Depeche Mode, (som han også hørte på, som min søster og Cecilie Hyde), og sangen ‘Blasphemous Roumours’, som handlet om blasfemi.

Også sang han høyt, (utafor huset dems, eller noe vel, i Røyken, like før russetida begynte for alvor vel), at ‘I don’t want to start any blasphemous roumours but I think that God has a sick sense of houmour, and when I die, I expect to find him laughing’.

Og jeg hadde jo hørt denne sangen såvidt, i stua mi vel, siden min søster var venninne med Cecilie Hyde, og disse to hadde flytta inn hos meg, og spilte Depeche Mode da.

Samtidig hadde jeg fått to LP-er, med Depeche Mode da, av min fetter Ove, (var det vel), til jul, i 1988 da.

Noe sånt.

Så jeg sang vel såvidt med, på denne sangen.

Men grunnen til at jeg hørte på Depeche Mode, det var vel fordi at Cecilie Hyde skikkelig idoliserte de.

Og Cecilie Hyde var veldig sånn lidenskapelig, når det gjaldt musikken hun likte, osv.

Så det var lett å bli litt smittet da, og ihvertfall bli litt nysgjerrig på den her musikken.

Siden jeg jo omgikks mye med søstera mi og Cecilie Hyde, i noen måneder da, dette skoleåret.

Og hun Hyde, hun ‘messa’ jo om den her musikken hele tiden da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Depeche Mode var jo ikke så ekstrem musikk da.

Det var jo popmuskk, som brukte synthesizere, som en del av lydbildet.

Istedet for bassgitar kanskje.

Hva vet jeg.

Men Depeche Mode var jo på Ti i skuddet og VG-lista og sånt også.

Så før jeg ble kjent med Cecilie Hyde, så så jeg bare på de som et vanlig band, nesten som Duran Duran kanskje.

Jeg hadde jo hørt sanger som ‘People are People’, osv., fra hitlistene.

Men etter å ha sittet oppe kveld eller kveld, sammen med Cecilie Hyde og Pia, i Leirfaret 4B.

Etter at Pia flytta opp til meg.

Og hørt på at Hyde fortalte fælt mye om Depeche Mode og annen musikk da.

Så ble jeg litt interessert i disse bandene selv.

Og jeg skrev også en tentamen, eller noe, faktisk, i norsk, om Depeche Mode da.

Basert på ting jeg hadde hørt om bandet, fra Cecilie Hyde, om kvelden, i leiligheten ‘min’ da.

Men jeg var jo egentlig ikke så fan av Depeche Mode.

Så jeg hadde jo klart å skrive navnet på gruppa feil, osv.

Så da Pia viste stilen min til Lyche-gjengen, så ble han Andreas, som solgte bakte poteter på Torget og var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, (var det vel han sa, mener jeg).

Han ble så sur, at han bare gikk fra Cafe Lyche da, da han så at jeg hadde skrevet Depeche Mode feil.

Så det var litt flaut da.

Men jeg var egentlig ikke så Depeche Mode-fan.

Men jeg hadde litt problemer, med å finne på noe å skrive om, på en stiloppgave da.

Så derfor ble det bare sånn, at jeg skrev om Depeche Mode da.

Siden jeg hadde fått ‘tutet ørene fulle’, (som bestefar Johannes sa det), om det her bandet da, av Cecilie Hyde og søstera mi og resten av Depeche/Lyche-gjengen da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Magne Winnem og Raymond, de dro meg med på et kjøpesenter ut mot Krokstadelva en gang.

(Av en eller annen grunn).

Jeg så gjennom platene der og fant en kul maxi, med Depeche Mode da.

Det var Shake the Disease-maxi-en, og den var trykket på en spesiell, spraglete/flerfarget vinyl, som fikk den til å se artig ut da.

Dette var vel en sang jeg husket fra Ti i skuddet, og nærradioene, mener jeg.

Jeg hadde ihvertfall hørt den før, mener jeg.

Og siden den plata så så artig ut og, så kjøpte jeg den da.

Den var ikke så dyr heller, mener jeg.

Den kosta kanskje en 50-lapp, eller noe da.

Noe sånt.

Raymond likte bedre ‘Flexible’ husker jeg, som var sangen på baksiden av den maxi-en da.

Hvor vi digga den plata, det husker jeg ikke.

Men det var kanskje hjemme hos Winnem da.

Hvem vet.

Hm.

(Jeg tror aldri at Winnem var på besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

Men det er mulig at jeg husker feil, og at han var der en gang, for eksempel.

Men jeg kan ikke huske det sikkert.

Men men).

Eller, en gang, så kjørt Stein og Magne Winnem meg hjem, etter russetida vel.

Og da, så kjørte Stein om Sande, var det vel.

Så sa jeg, kan vi ikke stoppe på matputikken her i Selvik, (en Prix/Samvirkelag-butikk vel), og kjøpe en Grandiosa, eller to.

Også kan vi spise den hos meg, sa jeg.

Men da vi kom til Leirfaret 4B, så måtte jeg unnskylde meg.

For jeg hadde glemt det, at faren min hadde solgt leiligheten.

Og at jeg hadde flytta bort til Ågot.

For den flyttinga skjedde så raskt.

Og jeg hadde bodd i Leirfaret 4B, i åtte år, eller noe.

Altså i hele min ungdomstid da, eller hva man skal kalle det.

Så vi måtte kjøre bort på Sand.

Men Ågot var sånn at hu alltid gikk bort til vinduet, hvis hu hørte en bil.

Og jeg syntes at Ågot så så forskrekka ut.

Så jeg turte ikke å be med Winnem og Stein, inn til Ågot da.

For å spise Grandiosa.

For det var jo Ågot sitt hus.

Og Ågot var jo gammel, så hu hadde kanksje blitt litt redd, fryktet jeg.

Det hadde nok blitt mye styr da, er jeg redd, hvis jeg hadde bedt inn Winnem og Stein, på Grandiosa, hos Ågot da.

Uten å ha spurt på forhånd.

Så det orka jeg rett og slett ikke.

Så dette var en litt døv episode da.

Da jeg kjøpte Grandisa i Selvik.

For å spise den sammen med Stein og Winnem i Leirfaret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Gjerdes Videregående, den skolen var jo fra gammelt av en privat handelsskole.

Da jeg gikk der, så ble det vel sagt, at det var en ‘halvprivat’ skole, mener jeg.

Den skolen hadde godt rykte da, fra gamle dager, i Nordre Vestfold, ihvertfall.

Men jeg tenker nå, at det er mulig at det gikk litt nedover med den skolen, etter at myndighetene kjøpte den opp.

Hvem vet.

Nå er skolen nedlagt ihvertfall.

Men det var ihvertfall en skole som bare undervist i Handel og Kontor-fag da.

Så det var mest kontor-folk der da.

Eller unge forretningsfolk da.

Eller hva man skal si.

Unge japper, var det kanskje en del av liksom da.

Det var mange unge japper, må man vel kanskje si, som delte en ganske liten skole, midt i Drammen sentrum da.

Så det var helt annerledes enn på Sande Videregående, hvor vi Handel og Kontor-folka bare hadde et brakkebygg, (mer eller mindre), med to klasserom i da, litt bortenfor selve skolebygningen.

Og dette var jo også året jeg var russ, så det skjedde veldig mye, dette skoleåret.

Og jeg jobbet jo også mye.

Men jeg hadde jo drevet mye med programmering, fra jeg var 11-12 år gammel vel.

Så det var ikke sånn at jeg leste mye lekser, dette skoleåret.

Jeg leste vel nesten aldri lekser.

Men norsk og engelsk var jeg jo stødig i.

Og det samme med data.

Så jeg må vel nesten si at jeg tok nesten hele dette skoleåret litt sånn på sparket da.

Siden jeg jobba så mye, og dreiv med så mye annet da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg skrev tidligere i kapitellet at Nitzer Ebb, var et ‘nazi-aktig’ band, som Cecilie Hyde og, (mer eller mindre), resten av Lyche-gjengen ‘hypet’.

Navnet på det andre ‘nazi-bandet’, som de hypet, det kom jeg ikke på tidligere, da jeg skrev om dette.

Men jeg har kommet på det nå seinere.

Og det var Front 242, som de digga, husker jeg.

Så Lyche-gjengen de digga band som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da, (hvis man tar med Kenneth Ek ihvertfall, for han digga det bandet).

Så vennene til Pia, de digga nazi-musikk da, (som de kalte det, på Platebaren, på Lyche Varemagasin da, husker jeg).

Men de ufarliggjorde det, og det var liksom som Depeche Mode da, nærmest, virka det som på dem, (vil jeg si).

Og det var jo også nazister, som Kjetil og Noah, i vennekretsen til søstera mi.

Så jeg skjønner de som sier, at det er kort vei, fra ytterste venstre til ytterste høyre.

For søstera mi kalte også bestemor Ågot og faren min, og dem, for ‘rasister’.

Og søstera mi hadde en plakat på rommet sitt hos Ågot, etterhvert, med bilde av en gutt fra Libanon.

Som var offer for en krig der da.

En Sosialistisk Ungdom-plakat, eller noe, tror jeg.

Og søstera mi hadde jo venner, i Svelvik, som var kommunister da, sånn som jeg skjønte det.

Så om Pia var nazist eller kommunist, eller hva hu var.

Det veit jeg ikke.

Men hu var også veldig sur, fordi at jeg hadde fått mer lommepenger enn henne, av faren vår, da vi var yngre.

Så Pia var kanskje feminist også, det er mulig.

Så Pia var ihvertfall rimelig ekstrem da.

Så søstera mi var ikke ‘main-stream’, hu hadde nesten bare ekstreme venner.

Men hvor søstera mi passa inn, blant alle disse ekstreme folka.

Det hadde jeg vanskelig for å finne ut.

Pia gikk ikke med bare svarte klær.

Og Pia hadde ikke pønker-frisyre, eller noe.

Pia gikk kledd litt gammeldags, vil jeg si.

Konformt, kan man kanskje si.

Hu gikk ikke med ‘horete’ klær, sånn som jeg husker det.

Men gikk kledd omtrent som mora vår kanskje.

Samtidig så omgikk hun seg med alle disse ekstreme folka, og kalte disse for ‘vennene sine’.

Så Pia var nesten som et mysterium, vil jeg si.

Ihvertfall på den her tida.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde sa en gang, at ‘man kan si mye rart om prinsesse Martha, men god smak når det gjelder gutter, det har hun ihvertfall’.

(Noe sånt).

Sånn ut av løse lufta, i Svelvik en gang.

Så Cecilie Hyde, som liksom skulle være så kul da.

Hu kunne også noen ganger høre litt ut som om hu leste mye i Se & Hør da, (kunne det kanskje virke som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den butikken som var i Storgata i Svelvik, oppafor der Cecilie Hyde og ‘mor’ bodde.

Den butikken ble til en kiosk etterhvert, tror jeg.

Noe sånt.

Det dukket ihvertfall opp en slags kiosk der, etterhvert.

Og der gikk jeg innom for å kjøpe røyk en gang vel.

Før jeg skulle ned til Cecilie Hyde og dem, (siden jeg nesten bodde der, i noen uker, da ‘mor’ var på ferie vel, siden Hyde og søstera mi inviterte meg dit da).

Og da hadde visst ei tenåringsjente, som jobba i den kiosken.

Hu hadde visst skjønt at jeg skulle til Cecilie og dem.

For da hadde visst hu i kiosken lurt på hvem jeg var da, og sagt at jeg var ‘kjekk’, eller noe, da.

Uten at jeg veit hvordan hu visste at jeg skulle til Hyde og dem.

Hu jenta i kiosken hadde visst også skryti av han Stian, til hu Hyde da.

Skjønte jeg, på hva jeg overhørte at Hyde sa til noen andre som var på besøk hos henne vel.

Mens hu gliste litt vel.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang like før ‘mor’ dro på ferie.

Så kom jeg hjem fra jobben i Drammen.

Da hadde Pia og Cecilie tatt opp et nytt band, på videoen min.

De hadde sett på et program på Super eller Norge eller Sverige, eller noe.

Det bandet var Sugarcubes, fra Island.

Pia og Cecilie begynte å spille ‘Birthday’, og ‘Motorcrash’-videoene, som de hadde tatt opp, med videoen min da.

Så sånn var det.

De syntes at Sugarcubes var et så kult band da.

Det var første gangen jeg hørte om det bandet.

Så de var skikkelig musikk-friker, det skal de ha.

Den kjente islandske artisten Bjørk var forresten vokalist i det bandet.

Og hu ligna kanskje litt på Cecilie Hyde forresten.

Begge to har mørkt hår og et ganske barnslig ansikt da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og de var kanskje litt sure, da de dreiv og spilte av det opptaket vel.

Ihvertfall søstera mi vel.

Hvis det ikke bare var noe jeg syntes da.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En dag, når jeg hadde planleggingsdag, eller noe, på Gjerdes Videregående.

Så kjeda jeg meg.

Jeg hadde ikke noe å finne på.

Så jeg tenkte at jeg kunne jo stikke innom Sande Videregående en tur.

Og hilse på Pia der.

Vi hadde jo blitt så gode venner.

Ihvertfall så ‘messa’ søstera mi om hvor fint det var å være sosial og vennlig mot andre mennesker og sånn da.

Jeg dro dit, og der møtte jeg ihvertfall Jeanette Auli, fra Svelvik, husker jeg.

Vi bytta russekort.

På mitt russekort, så stod det en vits, som jeg så, på det forslaget, fra de som trykte russekortene.

Og det var ‘roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren, og det er jeg og’.

Jeg syntes bare at det var en morsom vits da.

Siden man absolutt måtte ha et valgspråk på russekortet da.

På Jeanette sitt russekort, så stod det Jeanette ‘Låvedøra’ Auli.

Og det syntes jeg at var en morsom vits da.

At Jeanette hadde tulla sånn med navnet sitt.

Hu var jo ikke så feit liksom.

Selv om rumpa hennes kanskje hadde blitt litt brei.

Men men.

Men det var visst bare Ole Christian Skjellsbekk som hadde kødda, sa Jeanette.

Jeanette hadde ikke skrevet på ‘Låvedøra’, på skjemaet for russekort.

Men Ole, (som også gikk allmenn, på Sande Videregående), han hadde klussa med skjema, og satt på ‘Låvedøra’, mellom Jeanette sine navn da.

Siden Ole var i russestyret, eller noe, og skulle tulle da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var mens vi stod nede ved hovedinngangen til Sande Videregående cirka.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ei annen jente stod også der, sammen med oss da, og det var muligens Vibeke Kjølstad.

Også fra klassen på ungdomsskolen.

Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert, om det var Vibeke Kjølstad.

Det kan ha vært ei annen Svelvik-jente, eller noe, også vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På den festen, som hu Heidi, fra Lyche-gjengen, sa at jeg skulle få ‘et knull’, hvis jeg ga henne en øl og noen sigaretter.

Så var det også noen ungdommer fra Drammen, som ikke var i Lyche-gjengen vel.

(Som søstera mi hadde invitert da).

En gutt som pleide å vanke i Drammen sentrum.

(På Bragernes Torg da).

Han sa det, at jeg hadde ‘mye å lære’, husker jeg.

Siden jeg ikke svarte noe når hu Heidi sa at jeg skulle få ‘et knull’ da.

Men søstera mi Pia skreik jo ‘nei’.

Så det var kanskje noe galt, tenkte jeg.

Og jeg var jo også vant til å ha ei farmor, (Ågot), som var veldig ‘på’ meg, hvis ei sladrekjærring sa et eller annet stygt om meg da.

Så jeg måtte nesten prøve å oppføre meg litt, syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De her Tom Bråten og Erik Thorhallsson og de.

De prata om ganske ‘voksne’ ting da, de gangene jeg havna på fest sammen med de, hos Jan Snoghøj da.

En ting de prata om, husker jeg, var det.

At hvis noen knulla i en hage, eller noe.

Så var det kriminelt å skille dem.

Til og med politiet kunne ikke gjøre det.

(Sa Tom Bråten vel).

Dem tulla sånn, og forestilte seg at dem knulla noen, mens politiet var der for å fakke dem da.

En av dem sa sånn ‘jeg har’n inne’, ‘jeg har’n inne’.

De forestilte seg at de kunne flykte fra politiet ved å knulle ei dame, samtidig som at de stakk av da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, ikke lenge før russetida vel.

Så ringte Magne Winnem meg, på jobben, på CC Storkjøp.

(Noe sånt).

Ihvertfall så ble jeg invitert på fest på Blommenholm da, hos noen unge damer der.

Det var noen damer, fra jobben til Winnem vel.

Nancy, (som var mulatt-datter eller adoptiv-datter, av butikksjef Karin Hansen, (som hadde en farget mann, mener jeg, ihvertfall så satt hun på kontoret med en farget mann en gang vel)), hun la merke til denne samtalen da.

Så klagde Nancy på at Winnem og jeg ikke dro på Circus.

Nancy likte ikke at vi skulle på fest i Blommenholm.

Jeg hadde vel fortalt Nancy om at Winnem og jeg pleide å dra på La Vita og Circus, inne i Oslo.

For Nancy hadde vel spurt.

(Circus var et sted vi bare var en eller to ganger vel, og ikke ble kjent med noen folk.

Det var et diskotek som lå i kjelleren på Chatou Nouff.

Altså Circus lå i kjelleren på Studentersamfunnet sin bygning, i Bogstadveien vel, på Majorstua.

Like vel Politihøyskolen og Musikkhøyskolen og ‘Bibelhøyskolen’ der, (eller hva de akademiene heter igjen).

Så sånn var det).

Men det var jo ikke sånn at jeg vanligvis dro til Bærum, for å feste.

Dette var jo den første gangen, som jeg skulle feste i Bærum, (mener jeg).

Og jeg ble jo invitert dit.

Det var jo ikke sånn at valget stod mellom Blommenholm og Circus heller, (for meg).

Jeg gadd jo ikke å dra på Circus aleine når jeg ble bedt på fest på Blommenholm, for å si det sånn.

Så valget mitt var mellom å dra på fest i Blommenholm eller å sitte hjemme aleine på lørdagskvelden.

Og hva hadde hu Nancy med det her å gjøre egentlig?

Nei det her ble litt spesielt.

Men men.

Men jeg tok toget inn til Blommenholm da, etter jobben.

Og drakk litt sammen med Winnem og noen Blommenholm-damer der da.

Det var kanskje disse jeg hadde tulla med, på Rimi Asker, og spurt om, ‘vil du ha en femmer’.

Det er mulig.

Noe sånt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Noen i Lyche-gjengen sa det, husker jeg, at Marlboro-sigarett-pakkene, hadde noen elementer fra logoen til Ku Klux Klan, eller noe.

(Noe sånt).

Da svarte vel jeg det, som jeg hadde lært i Brighton, at det gikk rykter i England, om at det var ‘camel-shit’, i de sigarettene.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Klasseforstander Arne Karlsen, han tok oss en gang med, på bedriftsbesøk, hos en bank, ved Bragernes Torg der vel.

De hadde også inngang fra Gågata, (mener jeg, eller om det kan ha vært gata ovenfor, altså i retning av Bragernes kirke), og vi gikk inn der vel.

(Dette var vel i faget Organisasjon, tror jeg).

Vi hørte på at en Personalsjef, hos den banken, forklarte om jobben sin.

Hans jobb var å sørge for at ingen i firmaet var uerstattelige, husker jeg, at han sa.

Jeg husker at jeg enten spurte, eller lurte på å spørre om, om han også måtte passe på at han selv ikke ble uerstattelig.

Siden han også jobbet i banken da.

Men men.

Så dette var litt lærerikt, vil jeg si.

Jeg tror dette var noe med Gjerdes Videregående.

Men et ørlite forbehold for at det kan ha vært noe med Sande Videregående.

Men jeg tror det var med Gjerdes Videregående.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Cecilie Hyde likte ikke helt stilen min, skjønte jeg.

Hyde sa det, at hu hadde ikke noe mot sosser, men da måtte det være ‘gjennomført’, sa hun.

Samtidig med at hun skulte litt på meg da.

Jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, så klær var vel ikke det jeg var flinkest til å finne ut av kanskje.

Jeg gikk vel med kule merke-gensere.

Og litt kule, syrevaskede jeans, fra Hennes og Mauritz.

Men skoa og sokkene mine, de likte ikke Cecilie Hyde, skjønte jeg.

Jeg gikk vel i enten joggesko eller mokasiner.

Og med tennissokker, vil jeg tro.

Tennisskokker med en rød og blå stripe da.

Som man kunne få kjøpt på Prima, og i andre matbutikker da.

Så sånn var det.

Hyde var veldig stilbevisst og hypet skomerker som Dr. Martin osv. da.

Hun klagde på at noe av det værste hun visste det var å ha ‘knær’, i buksene.

(det vil si at man hadde noe merker i buksene, etter knærna da.

Det likte ikke Hyde, husker jeg).

Så jeg lærte litt om klesstil og sånn da, av å høre på klagene til Hyde da.

Det var sånn som jeg husket i bakhodet liksom da.

Og kanskje tok hensyn til seinere da, når jeg bodde i Oslo, osv.

At jeg prøvde å bli flinkere med klær og sånn da.

Det var jo, (som jeg skrev om i et tidligere kapitellet), ingen klesforretninger, ute på Berger.

Så klær, det var det vel ikke så mange på Berger som brydde seg så utrolig om, tror jeg.

Det var liksom bare å kjøpe seg en ny bukse eller et nytt par sko, hvis man var i Drammen eller Svelvik.

(Det kunne hende at faren min maste om dette, noen ganger).

Men det var ikke sånn at jeg pleide å gå i klesforretninger og kikke akkurat.

Ikke så mye ihvertfall.

Ihvertfall ikke før jeg begynte i andre klasse, på Handel og Kontor, og gikk på Markedsføringslinja.

Da begynte jeg å tenke litt mer på merkeklær, osv., siden mye av det vi dreiv med, på Markedsføringslinja, handlet om varemerker da.

Men skoforretninger, de gikk jeg ikke så ofte i, må jeg innrømme.

Så Cecilie Hyde hadde nok et poeng.

Men det var vel ikke sånn heller, at jeg prøvde å være så soss.

Jeg var en vanlig kar liksom.

Og var ikke hverken soss eller frik, liksom.

Men jeg hadde gått på Markedsføringslinja da.

Og derfor syntes jeg at jeg måtte ha noen kule gensere, ihvertfall.

Jeg syntes ikke at jeg kunne ha de kjedeligste klærna på skolen liksom, når jeg gikk på markedsføringslinja, i en delt markedførsings og regnskaps-klasse liksom.

Så jeg begynte å kjøpe meg Ball-genser og sånn da, året før jeg gikk på Gjerde da.

Men det var ikke sånn at jeg prøvde å være soss.

Men jeg tenkte kanskje på han læreren vår Steiro, som vi hadde i engelsk, det første året, på Sande Videregående.

Han gikk ‘alltid’ i en grønn og blå strikkegenser.

Så jeg tenkte vel heller sånn, at jeg måtte ihvertfall ha tre gensere, som jeg byttet på å gå med.

For han Steiro, han fikk så mye meldinger da, fra jentene i klassen, osv.

(Bak hans rygg da).

På at han alltid gikk med den samme genseren.

Så jeg tenkte det da, at hvis jeg hadde tre gensere, så kunne ihvertfall ingen si det, om meg, at jeg var like kjedelig, som han Steiro da.

For jeg var jo litt vant til å bli baksnakka, på ungdomsskolen osv.

Så jeg hadde det litt i bakhodet da, at jeg ikke skulle bli for mye baksnakka da.

Så derfor ville jeg gjerne ha mer enn en genser da.

Så jeg hadde en svart genser, fra Dressmann, en lilla O’Neil-genser, og en hvit Ball-genser vel, (for å variere litt da).

Disse tre genserne gikk jeg vel med, dette skoleåret.

Også kjøpte jeg meg den grønne og hvit-stipete Levis-genseren da, den gangen som Christell dro meg med på kleshandling, i Drammen, sammen med kjæresten sin Iver, og resten av Stripe-gjengen vel, fra Sande Videregående, (som søstera mi Pia kalte dem).

Så sånn var det.

Men jeg prøvde vel egentlig ikke å være soss.

Jeg ville bare vise meg med litt forskjellige gensere, sånn at jeg ikke skulle få rykte på meg, for å alltid gå med den samme genseren da.

(Som for eksempel Steiro da).

Det var ikke sånn at jeg tok klesstil, så veldig alvorlig liksom.

Det var bare noe litt tilfeldig for meg, nesten.

Men Cecilie Hyde, hun tok sånt som musikk og klesstil så nøye da.

Så etter at jeg ble kjent med henne, (gjennom søstera mi da), så tenkte vel jeg også mer på sånne ‘livsstil-ting’ da, (må man vel kalle det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vi på datalinja, vi dro en eller to ganger, på datamesse, på Sjølyst, (inne i Oslo), husker jeg.

Det var der jeg først hørte om NHI, (mener jeg å huske)..

NHI hadde nemlig stand, på en sånn messe, og jeg fikk en brosjyre av de, mener jeg.

Det var vanskelig for meg, å orientere meg, om studiemulighetene, som jeg hadde, etter vidergående, husker jeg.

NHI var de eneste jeg kom i kontakt med, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Ingen hadde jo hørt om internett, på denne tiden.

Og i datasalen på Gjerde så var det ikke nettverk mellom PC-ene engang.

Så sånn var det.

Så jeg spurte rådgiveren, (han lave med det mørke, krøllete håret), om jeg kunne få råd om BI osv. da, (hvor min far ville at jeg skulle gå).

Jeg fikk en rådgivingstime, men han rådgiveren var bare mutt, og sa ikke noe informativt om hverken BI, eller noe annet, vil jeg si.

Så det var helt verdiløst, vil jeg si, å be om råd fra han rådgiveren der.

Det var bare bortkasta tid, vil jeg si.

Så jeg ble veldig skuffa da.

Så jeg fikk ikke noe informasjon om BI i Sandvika, (som jeg eventuelt ville gått på da, for jeg syntes at å bare gå et år, i Drammen, for å bli bedriftsøkonom, var et litt for kort/lett studie da.

For faren min hadde jo sagt til meg det, en del år før det her, at jeg burde få meg en jobb, i Oslo, og tjene 300.000 i begynnerlønn, osv).

Jeg hadde jo hatt et helvete, under oppveksten, når jeg bodde aleine.

Og så på Haldis og faren min, og resten av familien, som rimelig hykleriske.

Siden de bare lot som at alt var bra, og aldri pratet noe om dette om at jeg måtte bo alene.

Som jeg så på som noe nedverdigende og som noe vondt da, (må jeg vel si).

Så jeg ville bort fra dette hykleriet, og begynne et nytt liv, inne i Oslo da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tim Jonassen, fra Hyggen, han var en utadvent kar, som det var lett å bli kjent med.

Da vi dreiv med russekortene, så gikk noen rundt i klassen, og lurte på hvordan bilde de andre skulle ha på russekortet, osv.

Jeg bare tok et bilde, som jeg ikke så så kul ut på vel.

Jeg var ikke så god til å vite hvordan jeg skulle be frisørene om å klippe håret mitt, og sånn.

Så jeg så kanskje ikke så kul ut på det bildet da.

Det er mulig.

Jeg så vel mer vanlig ut kanskje.

Hvem vet.

Men med fønet hår og hårgele og sånn da, som var vanlig på 80-tallet da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så noen sa ‘nei’, skal du ha det bildet, osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde vel såvidt spurt Tim, på begynnelsen av skoleåret, om han skulle være på noen russebil.

Så husker jeg det, at jeg overhørte, at Tim prata med noen andre, i en annen klasse.

Om at da fikk de kanskje med Monika Ødegård og.

Noe sånt.

Men det tok de aldri opp med meg.

Men Monika Ødegård flytta seg jo bort til de Kongsberg-damene, (Trine og Hege), på den andre sida av klasserommet.

Så det er mulig at Tim fikk til det på en eller annen måte, (tenker jeg sånn halvveis nå).

Siden jeg hørte han prate om hu Monika Ødegård og meg da, og russetida da, med noen jeg ikke visste hvem var da.

De diskuterte litt.

Han andre ville ikke ha med meg, (på russebil da, tenkte jeg).

Men Tim sa, at ‘jo, bli med på det da, for (bla bla) Monika Ødegård og’.

Noe sånt.

Så der var det noe rart som foregikk, tror jeg.

Men dette ble jo tatt bak ryggen på meg, så jeg fikk liksom ikke helt med meg hva dette egentlig var om da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Tim skrev også på russekortet: ‘Medlem av A.I.D.S (Aass Irregular Drinking Supporters).

Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive på det feltet, på russekoret.

Så jeg spurte Tim om jeg også kunne skrive det.

(For å ikke se dum ut da, siden det ikke stod noe morsomt, på russekortet da).

Og da sa Tim det, at det var greit.

Men var jo bare tilfeldig egentlig, hva som havna på russekortet mitt, vil jeg si.

Det var jo bare noe jeg fant på, for å ikke virke for kjedelig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Tim inviterte noen gutter i klassen, på fest, hos han, i Hyggen, en gang.

Hyggen lå ved Drammensfjorden, men helt innerst i Drammensfjorden da.

Noe sånt.

Ikke så langt fra Røyken og Hurum vel.

Tim og dem hadde en stor villa.

Og Tim var alene hjemme på den her festen da.

Det første man så, hos Tim og dem, det var en flokk med ganske gale hunder, (vil jeg si at de var).

Aggressive hunder, som bodde i et slags uterom, (ved inngangsdøra deres), som var bygget av blant annet noe netting da.

Så man kunne se disse gærne hundene, og høre dem, men de kom ikke ut av det store ‘buret’ deres da.

Likevel, så kunne disse sinte hundene virke ganske skremmende da, husker jeg.

Når man skulle gå inn i huset til Tim og dem da.

(Ihvertfall hvis man ikke visste om disse hundene fra før da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også noen lokale Hyggen-ungdommer, på denne festen.

Ei av dem, (ei jente i 16-17 års alderen kanskje), sa, (om Tim), at ‘det er jo bare Tim, jo’.

Så det er mulig at Tim pleide å være et mobbeoffer, da han var yngre, ute i Hyggen der da.

Hva vet jeg.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Andre som var på denne festen, hos Tim, det var Magne Winnem og Andre Willassen vel.

Og muligens også Fred Bing, som også gikk i dataklassen da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Winnem var heller ikke med på noen russebil.

Men han hadde jo en pastellblå Volvo bybil.

Og han brukte denne delvis som en slags russebil da, i russetida.

Og jeg satt på en del med Winnem, i russetida og da, siden vi pleide å feste en del, i Oslo osv., fra før russetida begynte, for alvor.

En gang, så skulle Raymond, Winnem og jeg, (var det vel), på russekro, på Cats, i Storgata, (var det vel), i Oslo.

Noe sånt.

(Hvis det ikke var på Marylin, i Grensen.

Noe sånt).

Winnem ringte Willassen, for å høre om han skulle være med.

Men Willassen ville ikke være med.

For ‘det var noe bra på TV’, sa Winnem, at Willassen hadde sagt da.

Noe sånt.

(Det er mulig at dette var før vi skulle på en annen bytur, men det var ihvertfall noe som skjedde dette skoleåret da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så etter dette, så mobba vi Willassen litt da, (ihvertfall Winnem), for å være litt kjedelig da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg husker det, at Raymond, Winnem og meg, vi var i kjelleren på Marylin eller Cats der.

Også skreiv Raymond, (som var en slags forfatter vel, eller noe, tror jeg).

Han skrev dikt, til noen russejenter da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Raymond ga penger til tiggere, husker jeg, i Torggata der.

Det gjorde ikke Winnem, husker jeg, han hata vel tiggere, tror jeg.

Raymond gikk også inn i en lyktestolpe, (var det vel), også muligens i Torggata vel.

(Under russetida, mener jeg at det var).

Raymond lot som at han ikke så stolpen da, og gikk inni den for moro skyld da, (sånn som jeg skjønte det).

Mens Winnem lo litt vel.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Nå har jeg skrevet i et par timer her vel.

Så får jeg vel kanskje ta en pause.

Jeg har noen få sider med notater igjen, fra dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.

Så tenker jeg også på å skrive et kapitellet om hva som skjedde, da jeg ble med ‘Haldis-familien’, på bryllup i Kristiansand, våren 1989 da.

Og jeg får vel skrive et kapitell, eller to, om russetida og CC Storkjøp og.

Og også om sommeren 1989 da.

Og jeg har også en del fler notater, fra tiden før 1989, som jeg har tenkt å skrive om, i noen ‘ekstra-kapitler’, etter at jeg har fått skrevet disse andre kapitlene først da.

Så jeg blir nok ikke ferdig før jul, med Min Bok, tror jeg.

Det blir nok ut på nyåret en gang, hvis jeg skulle tippe.

Men men.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

10. desember 2011
Min Bok – Kapittel 61: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 11)

En fredag, som Christell og Pia dro meg med på Fremad, så var også Lene, (vår døve kusine), der.

Jeg ble fortalt det, at det var jeg som måtte passe på Lene, når jeg kom fram til Fremad der.

Jeg syntes jeg måtte gjøre som de sa, siden jeg skjønte at de var uansvarlige da.

Men det var jo de som hadde tatt med Lene dit.

Så at jeg skulle ha ansvaret for å få henne med hjem.

Det hørtes jo helt borti natta ut, for å si det sånn.

Men jeg gadd ikke å krangle med to uansvarlige Pia og Christell-er, på Fremad, foran masse andre ungdommer, (for å si det sånn).

Så jeg bare prøvde å få henne med hjem.

Jeg hadde vel drukket litt muligens, før jeg fikk denne beskjeden, om at jeg måtte få med Lene hjem.

Og jeg hang ikke sammen med Lene der, hele tida.

For hu hang vel sammen med Pia og Christell vel.

Jeg glemte bort tida litt, og rakk ikke den siste bussen.

Jeg spurte noen damer fra Sande der, om hva jeg burde gjøre.

Jeg sa at jeg hadde ansvaret for den døve kusina mi, og hadde mistet den siste bussen tilbake til Berger.

‘Ta drosje’, sa de.

De fortalte at jeg kunne be om å få låne telefonen, hos Fremad, for å ringe drosje da.

Dette var mens de stengte, så klokka var kanskje 23.30, eller noe.

Noe sånt.

Jeg fikk låne telefonen, men mens jeg ventet, så spurte en som jobbet der meg om:

‘Hvor er hu dama jeg så deg med her for et par uker siden da’.

Noe sånt.

Han trodde sikkert at Lene var dama mi.

Og var sur fordi jeg hadde mange damer.

Jeg skjønte ikke hvilken dame han mente.

Men når jeg tenker nå, så var det mye annet som også skjedde, på de fredagene, på Fremad, som jeg skal komme tilbake til.

Drosjen dukket opp, og Lene og jeg, vi kjørte til Bergeråsen da.

Jeg hadde ikke penger nok til drosjen, så jeg gikk ned til faren til Lene, (onkel Håkon), for å be om penger til drosjen.

Der hadde de trukket for gardinene, (det var ihvertfall ganske mørkt der, husker jeg), og det var røyk og adrenalin i lufta i stua der, (virka det som for meg).

Og faren min, satt i sofaen der, overraskende nok.

(For faren min pleide ikke å være så ofte oppe hos Håkon, etter at han ble sammen med Haldis.

For Håkon og Haldis skydde hverandre da).

Faren min så ganske molefonken ut, (sånn som jeg husker det), og han sa vel nesten ikke noe vel, da jeg dukket opp der.

Det satt også en mann, (som så ganske tøff ut, syntes jeg), med bart der.

(Som jeg ikke visste hvem var da).

Jeg gikk opp til drosjen, med pengene jeg hadde fått av Håkon.

Så gikk jeg tilbake, med vekslepengene.

Håkon sa at nå skulle jeg få fler kjøretimer, med han.

Men det var jo med den gamle Peugeot-en hans, med gir på styret.

Så det var kanskje ikke så gjevt.

Fordi at det ble jo litt ‘surrings’ da, når jeg kom tilbake igjen til kjøreskolen, og så skulle kjøre en bil, som hadde gir montert i gulvet.

For å si det sånn.

Håkon og dem spurte om jeg ville være der litt, men jeg sa at jeg skulle jobbe dagen etter, eller noe.

Så jeg stakk bare hjem da.

Lene bare gikk inn på rommet sitt, tror jeg.

Uten å få sjokk over at det var noen tøffe menn, i stua, og at gardinene var trekt for vel, osv.

Så hu var kanskje vant med å se han karen med bart der da.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, da Christell dro meg med på Fremad der.

Så satt jeg rimelig full, inne på Fremad der.

Og ei jente skulle kline.

Ei med lyst hår vel.

Ei som var på alderen med de jeg hadde klint med, i Brighton, sommeren før vel.

Noe sånt.

Og jeg møtte også ei jente i klassen der.

Lill Doris Gustavsen.

Hu var der med kusina si, som var veldig fin, husker jeg.

Jeg prata litt med dem, men hu som skulle kline med meg, kom vel også bort til meg vel.

Jeg var full, og forklarte vel til Lill Doris og kusina hennes, at det var som at hu ‘kline-jenta’ hadde melk i kjeften.

Når vi klinte da.

Så gudene veit hva det var med henne.

Lill Doris og kusina ble litt sure på meg vel, eller kanskje sjalu.

Kusina til Lill Doris var mye finere enn hu ‘kline-jenta’.

(Husker jeg at jeg syntes).

Men det var jo ikke sånn at kusina til Lill-Doris ville kline, husker jeg.

Lill-Doris var litt sånn tjukk og dvask i figuren da.

Så det overraska meg litt at hu hadde ei så fin kusine da, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Lill Doris pleide å lese Margit Sandemo-bøker, husker jeg, i friminuttene, skoleåret før, da vi gikk i samme klasse, på Sande Videregående.

Hu hadde visst lest alle Margit Sandemo-bøkene flere ganger, sa hu til meg, da jeg spurte henne om de bøkene da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så var det en på mekken, på Sande Videregående, som skulle bråke med meg, på Fremad.

Han var fra Skafjellåsen, husker jeg.

Han sa det, at hvis du var flymekaniker, så kunne du tjene mye mer, enn hvis man gikk handel og kontor.

Jeg var ikke enig da, og krangla tilbake da.

Og så dukka søstera mi Pia opp der.

Så spurte han fra Skafjellåsen søstera mi, om hu ville bli med på ‘te-party’.

Og da endte det med at søstera mi ble med han på te-party da, på Skafjellåsen.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Kjetil Holshagen sin kamerat Stekke, pleide også å være på Fremad.

Tina ‘Turbo’ var forelska i han, husker jeg.

En gang, så spurte Tina ‘Turbo’ meg om jeg visste hvor Stekke var.

På Fremad da.

Det visste jeg ikke, sa jeg.

Så spurte Tina Turbo meg, om jeg ville bli med litt borti skogkanten der, (eller noe).

(For å ha sex, regna jeg med).

Men sånn som jeg skjønte det, så var Tina Turbo sammen med Stekke.

Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her hendte.

Så jeg bare svarte ikke noe.

Jeg hadde ikke lyst til å bli mer uvenn med Stekke liksom, som sammen med Kjetil Holshagen var ganske sur på meg, fordi jeg ville ha en hundrelapp, eller noe, i pris, for en walkman, som Kjetil Holshagen hadde tatt fra meg, (må man vel si), enda jeg egentlig ikke ville selge den.

Holshagen mente at jeg ikke kunne forlange mer enn 20-30 kroner, for den joysticken.

Men jeg mente at Holshagen ikke både kunne forlange å få kjøpe en joystick av meg og bestemme prisen.

Selv om vi hadde vært kamerater.

Så jeg fikk litt kjeft av Stekke og Kjetil Holshagen for det her da.

Og Kjetil Holshagen skyldte meg også noen penger, sånn som jeg husker det.

Sånn at det ble kanskje 200 kroner, tilsammen, i gjeld og for den joysticken da.

Men jeg fikk vel aldri et øre, tror jeg, av Kjetil Holshagen.

Hverken for den gjelden eller for den joysticken.

Det var ikke så mye penger, men det var vel sånn jeg la merke til da, at enkelte folk ikke klarte å oppføre seg normalt, når det gjaldt å betale tilbake penger de skyldte og når det gjaldt å ‘tvangskjøpe’ joystikker, osv.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang jeg var full, på Fremad, så sa Stekke det, at han og noen andre Selvik-folk, skulle banke opp noen fra Drammen.

Og jeg kjente jo han Stekke, så jeg ble med for å se på det her da.

Men vi traff ingen fra Drammen, (eller noen andre).

Vi gikk på den grusveien fra Fremad og opp til riksveien der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så hadde jeg leid en videofilm, i en videobutikk, ikke langt fra CC Storkjøp, i Drammen.

Men så hadde jeg glemt å levere den.

Og på Fremad, en fredag da, så sa ei jente der, at hu var i slekt med de som dreiv den videobutikken.

(Sånn utenfor sammenhengen nærmest).

Da fortalte jeg det, at jeg hadde glemt å levere en film, i den videobutikken.

Og da sa hu det, at de pleide å si at det var greit, hvis man bare la en seddel, (en femtilapp eller hundrelapp, eller noe), inni videocoveret da, sammen med kassetten.

Så det gjorde jeg dagen etter da, etter at jeg hadde jobba på CC Storkjøp.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg traff også Stekke i Drammen en gang, dette skoleåret.

Jeg skulle på Hennes og Mauritz, og kjøpe meg olabukse.

Så hang Stekke der.

Og han fortalte meg det, at han hadde en sånn dings, til å fjerne alarmbrikker med.

(Som han hadde fått tak i da.

Kanskje han hadde fått den av Annika Horten som jobba i etasjen under?

Hvem vet).

Stekke sa at jeg kunne få den buksa for halv pris av han.

(Noe sånt).

Jeg måtte bare møte han i en sidegate til Gågata da, et kvarter seinere, eller noe.

Og jeg syntes nesten at jeg måtte si at det var greit.

Siden Stekke var en kamerat av min kamerat Kjetil Holshagen da.

Så jeg turte nesten ikke å si nei.

Man måtte nesten være litt tøff, når man bodde ute på Berger der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også på bursdagen til Tina Turbo faktisk, i Drammen, dette skoleåret.

Det var vel søstera mi Pia, som dro meg med.

Noe sånt.

Vi dro på Peppes, (tror jeg det var), og spiste Pizza, på Bragernes.

(Hvis det ikke var på Lizzy’s Pizza).

Hu ‘kommunist-venninna’, til søstera mi, fra Svelvik, var også der.

Hu spurte meg om vi skulle spleise på en ‘Plain Jane’-pizza.

Og det sa jeg at var greit, for den pizzaen var ikke så dyr, og ingen andre foreslo å dele en pizza med meg.

Det var bare meg og en haug med unge damer der vel.

(Av en eller annen grunn).

Pia var også i den bursdagen, så også Eva Olsen og Cecilie Hyde vel.

Etter bursdagen så var jeg plutselig aleine i Drammen sentrum, med Tina Turbo og Eva Olsen.

De hadde jo begge dårlig rykte, men de var ganske fine da.

(Ihvertfall Eva Olsen).

Selv om de kledde seg litt ‘horete’ kanskje.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg turte ikke å ta de med opp til Jan Snoghøj, som jeg skulle overnatte hos, siden jeg skulle jobbe på CC Storkjøp, dagen etter.

Jeg var redd for at jeg hadde fått kjeft av Jan, hvis jeg hadde tatt med de her jentene, med dårlig rykte da.

Tina Turbo hadde jo rappa ei røykpakke, av ei dame, når vi fikk haik, med båt, fra Berger Brygge til Kommersøya, søstera mi, Tina Turbo og jeg, sommeren før.

Så jeg var kanskje litt redd for det, at Tina Turbo og Eva Olsen, ville begynne å stjele ting, fra leiligheten til Jan Snoghøj da.

Og jeg var vel fortsatt jomfru, da det her skjedde.

Hvis ikke så kunne jeg jo ha tatt de med, hjem til Jan Snoghøj og kanskje hatt en fantastisk natt med dem.

Hvem vet.

Men det turte jeg altså ikke.

Jeg lot de sitte på i taxi-en over bybrua.

Men da taxi-en skulle svinge opp mot Gulskogen, så ba jeg taxisjåføren stoppe da, og så heiv jeg ut Tina Turbo og Eva Olsen da.

Så jeg var kanskje litt slem mot dem.

Men dem hadde jo så dårlig rykte så.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Pia var venninne med både Tina Turbo og Eva Olsen.

Pia fortalte meg det en gang, at hu en gang hadde hatt Eva Olsen på besøk.

Nede hos Haldis.

En gang Pia hadde huset til Haldis aleine.

Og da hadde visst en kar, (Knut fra klassen under meg, var det kanskje, det husker jeg ikke helt), knulla med hu Eva Olsen, på badet til Haldis da.

Sa Pia.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg var altså redd for å få kjeft av Jan Snoghøj og/eller Haldis.

Så jeg turte ikke å ta med Eva Olsen og Tina Turbo opp til han.

Da hadde det nok blitt rabalder, er jeg redd.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Pia sa også det en gang, et år eller to kanskje, før hu flytta opp til meg.

At hu pleide å gå og finne seg litt nattmat, i kjøleskapet til Haldis, noen ganger, om natta da.

(Uten at Haldis merka det kanskje).

Så søstera mi tulla litt nede hos Haldis, husker jeg.

Det var kanskje derfor at søstera mi ikke turte å bo hos Haldis lengre.

Kanskje Haldis fant ut at Pia pleide å robbe kjøleskapet hennes om natta?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Pia og jeg ble også kjent med tre jenter fra Hokksund, husker jeg, som pleide å henge på Cafe Lyche eller Cafe Risto der, i Gågata i Drammen, dette skoleåret.

Men da de jentene dukka opp, og snakka med Lyche-gjengen osv. da.

Så ble visst Lyche-gjengen oppløst da.

Fordi ingen visste hvem som var med i gjengen lengre.

Jeg visste ikke om de jentene fra Hokksund var med i den gjengen liksom.

Men de satt der noen ganger da, så Pia og jeg pleide å prate med dem ihvertfall.

Men om de var med i Lyche-gjengen egentlig.

Det veit jeg ikke.

Det var vel Stian som sa det, at det til slutt ikke var noen som visste hvem som var med i den gjengen lengre.

Og det var kanskje Cecilie Hyde da, som var lederen i den gjengen.

Så hu visste det kanskje.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, en god del år før det her, så hadde jeg forresten gått bortover Tollbugata, var det vel.

Mot Strømsø sentrum da, fra den gamle vannsengbutikken, til Haldis og faren min da.

Og da så jeg en motorsyklist, som lå velta, halvveis under en bygning der.

Men jeg hadde aldri sett noe lignende tidligere.

Og følte meg ikke så hjemme i Drammen.

Så jeg bare gikk videre da.

Men jeg fortalte vel om det her til Espen Melheim, mener jeg å huske, seinere da.

Jeg var vel bare 13-14 år kanskje.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Magne Winnem, han jobba som låseansvarlig, på Rimi Asker, dette skoleåret.

(Mener jeg å huske).

Han sa en gang det, at han besøkte han Raymond, i Drammen, etter jobben en gang.

Og da hadde han glemt å dra innom nattsafen, med kassabeholdningen.

Så da fikk han sjokk, husker jeg at Magne Winnem sa da.

Da måtte han vel kjøre tilbake til Asker med pengene, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Magne Winnem kalte også han kameraten sin Stein, fra Røyken, for ‘Pac-Man’, husker jeg.

Men hvorfor han kalte han det, det veit jeg ikke.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, så dro vel nettopp Magne Winnem, Stein og jeg, innom Rimi Asker.

Jeg pleide å sitte i kassa, på CC Storkjøp.

Så jeg tulla litt med hu i kassa da.

Og lata som at jeg var dum, og sa ‘vil du ha en femmer?’.

For det var sånn kundene på CC Storkjøp pleide å si da, når de skulle ha veksel.

Og da måtte man regne i huet da, hvor mye kundene skulle ha tilbake.

Hvis kunden skulle ha tilbake 5 kroner og 10 øre.

Så kunne det hende at kunden spurte om, ‘vil du ha en femmer’, da.

Så fikk kunden tilbake en tier istedet da.

Og fikk da mindre småpenger.

Siden det vel fantes tier-sedler, den gangen.

Hvis jeg husker det riktig.

Men men.

Jeg var jo russ, så jeg måtte nesten tulle litt, husker jeg.

Og hu dama møtte jeg en gang seinere, husker jeg.

(Selv om jeg ikke husker hva hu heter nå).

Men hu hadde visst trodd at jeg var veldig dum da.

For det passa jo ikke, med de myntene jeg fikk tilbake da.

La oss si at jeg fikk tilbake to kroner da.

Også sa jeg ‘vil du ha en femmer’.

Og da ble det jo syv kroner tilbake.

Og da fikk jeg jo ikke noe mindre vekslepenger.

Så det var jo bare noe tull.

Jeg måtte tulle litt siden jeg var i Asker, (som var ganske langt fra Berger og Drammen da), syntes jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Winnem dro meg også med hjem til han, i Røyken, en gang, før russetida vel.

Jeg husker at han viste meg platesamlinga si.

Og at han hadde plater av Scritti Politti, som jeg hadde hørt på nærradio da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så sa Ole Skistad, i markedsføringsdelen, av klassen, til meg, i et friminutt, at han hadde sett meg gå over bybrua, sammen med noe ‘berme’.

Og det som det egentlig var, det var da jeg ble med Lyche-gjengen på the Cure-konsert.

Det var søstera mi Pia og vennene hennes da, som var det som Skistad kalte for ‘berme’ da.

Robert Smith, i the Cure, han pleide jo å sminke seg.

Og det var en gother, i den Lyche-gjengen, som skulle sminke seg rundt øynene da.

Og Terje Bakken skulle vel også sminke seg, tror jeg.

Noe sånt.

Så foreslo Cecilie Hyde, at de skulle gjøre dette, på toalettet, på Glassmagasinet.

(Ved kafeteriaen der).

Jeg hadde ikke billett til Cure-konserten.

(Som var i Drammenshallen, der hvor vi hadde gym, på Gjerdes Videregående.

På den andre sida av bybrua i Drammen da).

Men søstera mi og de andre dro meg med da.

For dem skulle drikke øl og sånn, mens dem stod i kø der, fortalte søstera mi da.

Jeg følte meg litt døll, mens jeg stod i kø der.

Så da søstera mi spurte om det var noen andre som ville ha sminke rundt øynene, så sa jeg at det var greit.

For å skille meg ut litt mindre liksom.

Så tok søstera mi noe sånn sminke av noe slag rundt øynene mine da.

Mens hu sa at jeg var enkel å sminke, for jeg hadde lik form på øynene som henne, eller noe.

Vi drakk der, og jeg ble ganske full, husker jeg.

Men jeg hadde noen solbriller da, som jeg hadde på meg, sånn at man ikke kunne se at jeg hadde sminka øynene.

(Regna jeg med ihvertfall).

Pia og hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig var en gutt), de dro meg med, til en innvandrerbutikk, på Strømsø der da.

Hu pakistanske dama der, gikk for å hente noe øl, eller noe, og da rappa jeg et par tipakninger, med sigaretter, husker jeg.

I fylla da.

Jeg skulle liksom tøffe meg da, siden jeg var sammen med de her ‘Depeche-folka’ da, som var litt spesielle, sånn at man liksom måtte tøffe seg litt, syntes jeg.

Men men.

Jeg gikk litt rundt Drammenshallen, og så der, etterhvert.

Og to gothe-damer, som ikke var fra byen, spurte meg om jeg hadde noe dop, (var det vel).

Jeg måtte svare nei, siden jeg aldri hadde sett noe dop engang.

(Selv om tante Ellen i Sveits jo pleide å dyrke noe marijuana i hagen sin, som hu fortalte Pia og meg, sommeren 1987, et drøyt år før det her da).

Så begynte konserten etterhvert.

Og jeg ble stående utafor der, og se på at folk som kom etter at konserten begynte.

At de bare stakk til vaktene en seddel, eller to, (sedler som var brettet sammen, og gjemt inne i hånda da).

Og så fikk de gå inn, på konserten da.

Jeg ble lei av å stå utafor.

En fra Gjerde vel, som var på konserten, han åpna en dør, og spurte om noen ville ha en Poco Loco-genser.

(En strikkegenser, som var populær.

En hvit genser med et mønster hvor det var bilde av et hus og sånn vel.

Noe sånt).

Ingen ville ha genseren.

Og han fra Gjerde kastet genseren, som han ikke ville ha, siden han var varm vel.

Noe sånt.

Etterhvert så fikk jeg en ide.

Jeg hadde hørt at vaktene slang meldinger om at de ikke likte gutter som brukte sminke.

(Som søstera mi hadde tatt på meg da).

Men jeg brukte jo solbriller, så om det var meg de mente, det vet jeg ikke.

Men jeg spurte til slutt, som jeg kunne få låne telefonkiosken der, for å ringe faren min.

For å få han til å hente meg da.

Og det fikk jeg lov til.

Så jeg gikk inn i hallen der da.

Forbi vaktene.

Og da jeg var ferdig med å late som at jeg ringte.

Så gikk jeg bare inn i selve hallen.

Istedet for å gå ut.

Og da gikk jeg først litt rundt der, men så gikk jeg inn i hallen.

Og det var en kul konsert, med nesten hypnotisk musikk, og masse røyk og lys.

Det var røyk og fiolett og grønt lys.

Som Robert Smith ble mer eller mindre skjult av.

Mens the Cure spilte den ene vakre, (og sørgelige), sangen etter den andre da.

Det var ‘Disintegration-tour’, som jeg var på da.

I forbindelse med the Cure sitt siste album, Disintegration.

Og etter det her, så ble jeg ganske the Cure-fan, husker jeg.

Etter konserten, så gikk jeg til en bensinstasjon, bortenfor Rutenbilstasjonen der, og vaska av meg den sminken, (mascara, tror jeg), som søstera mi hadde klint rundt øya mine da.

Også tok jeg bussen opp til Gulskogen.

Også sov jeg i stua der, på en madrass, som jeg pleide å gjøre, de gangene jeg sov over der.

Og da jeg våknet dagen etter, så spurte Christell meg, om jeg hadde sminka meg.

Jeg fortalte at det var Pia som hadde gjort det da.

(For morro skyld, regner jeg med at Christell skjønte).

Men men.

Men hvordan Christell kunne se det, etter at jeg hadde vaska bort den sminken, det veit jeg ikke.

Kanskje Pia hadde sagt det, og at Christell var falsk, og lot som at hu kunne se dette, selv etter at jeg hadde vaska bort sminken?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Nå begynner klokka å bli over 22 her på hostellet, og jeg har skrevet i et par timer snart nå vel.

Så jeg får ta en pause her vel.

Og heller skrive mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

8. desember 2011
Min Bok – Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)

I norsk, på Gjerdes Vidergegående, så hadde vi Inga Lill Høstmælingen, som lærerinne.

Hu sa en gang til meg, (husker jeg), at ‘du burde ha fem i norsk, Erik, du som har så godt språk’.

Så det var nesten litt skummelt, husker jeg.

Siden dette jo var det første året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.

Så hvordan kunne hun Høstmælingen vite det liksom?

(Altså hvordan språket mitt var da).

Hadde hun hørt om meg, fra noen andre lærere, på Sande Videregående, eller noe, lurte jeg på da.

Denne gåten fikk jeg aldri svar på.

Men jeg kom på dette igjen nå da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

(Og hvorfor ga ikke Høstmælingen meg fem i norsk da, når hu visste at jeg hadde et så godt språk liksom?

Det var kanskje litt spesielt.

Dette har jeg tenkt på seinere, ihvertfall.

Jeg fikk vel fire i norsk, tror jeg, det året.

Og muligens fem i norsk muntlig.

Ettersom hva jeg husker i hue.

Noe sånt.

Nå sjekka jeg vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, og det stemte det som jeg huska, at jeg fikk fem i norsk muntlig, og fire i norsk skriftlig.

(Jeg fikk også fire i norsk sidemål, (altså i nynorsk), stod det også på det vitnemålet, forresten).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Jeg ble kalt inn til skoletannlege, i Drammen, dette skoleåret.

Det var ei tannlege-dame, på Bragernes.

Litt mot travbanen der, fra Bragernes Torg.

Ikke så langt fra biblioteket, tror jeg.

Noe sånt.

Jeg hadde ingen hull i tennene mine, på denne tannlegesjekken, husker jeg.

Jeg gikk jo handel og kontor, og lærte at ‘kunden har alltid rett’, osv.

Så jeg dristet meg til å spørre om det, om det var mulig å få gjort noe med det, at jeg hadde så gule tenner.

(Fordi at Per Furuheim hadde jo sagt det om meg, en del år før, da jeg satt i min fars bil, utafor huset deres, nederst i Olleveien.

At jeg hadde gulere tenner enn han da.

Til noen andre unger da, i Olleveien der da.

Som hang utafor bilen som jeg satt i da.

Mens jeg venta på at faren min skulle bli ferdig med å chatte med Ruth Furuheim da.

Jeg regner med at det var Ruth Furuheim, som faren min chatta med.

For mannen hennes, han var litt sånn stille av seg.

Sånn som jeg husker det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men).

Hu tannlege-dama, hu ville ikke gi meg noe middel, for å få hvitere tenner.

Men hu ga meg noe middel, som jeg skulle ha i kjeften, for å få sterkere tenner da.

Og hu dukka også opp på jobben min, på CC Storkjøp, en gang.

Mens jeg satt i kassa der.

Men jeg var jo bundet til kassa, (så og si), så jeg fikk ikke sagt stort til henne.

Men hu mobba meg nesten, (sånn som jeg husker det), og sa noe sånt som at ‘skal du ikke (noe)’.

Hu forlangte liksom noe av meg da, der jeg satt, i kassa der da.

Og et par år etter det her, så hadde jeg hull i nesten alle jekslene mine.

(Da jeg bodde hos halvbroren min Axel og dem vel, skoleåret 1990/91.

Da jeg var hos onkelen min Runar, på hans tannlegekontor i Ås, og fylte amalgam, i noen av jekslene mine, husker jeg.

Enda det var i alle avisene, på den her tida, om at amalgam kunne være farlig da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det).

Så jeg har lurt på. (seinere), om den oppløsningen, som hu tannlege-dama, tok på tennene mine, kunne ha vært noe som eventuelt skada tennene mine.

Siden hu oppførte seg så spesielt da, og begynte å ‘herje’ med meg, (mer eller mindre ihvertfall), på jobben min på CC da.

Hvem vet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var også på sesjon i militæret, dette skoleåret.

Sesjonen, den var borte mot Travbanen der et sted, (mot Krokstadelva), på Bragernes-sida da.

Jeg visste ikke hvor dette stedet var.

Men faren min visste det, så han kjørte meg da.

Militæret var noe som virka som noe ‘gruff’ for meg, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år, osv.

Så jeg syntes ikke at dette med sesjon var som noe artig da.

Man skulle skrive om det man var allergisk mot.

Jeg skrev ‘ull’, siden en doktor i Svelvik, jo hadde sagt at jeg hadde ømfientlig hud, da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, var det vel.

Jeg fiksa ihverfall ikke ull.

Å ha på meg ullgensere, for eksempel, det synes jeg klør fælt og er veldig ubehagelig da.

Så det er som et mareritt for meg, å gå med ulklær da, for å si det sånn.

Og sånn er det ennå, må jeg innrømme.

Å gå med ullklær er noe av det siste jeg har lyst til nesten, for å si det sånn.

Tanken på det får meg nesten til å grøsse ennå, må jeg innrømme.

Så sånn er det.

En annen ting jeg ikke klarte, det var fisk.

Nemlig kokt torsk, osv.

(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell, så måtte jeg jo be bestemor Ågot, om å slutte å gi meg Cola, sammen med fiskemiddagene på tirsdagene.

Siden jeg etter dette syntes at all cola smakte fisk.

En smak jeg hatet da).

Og jeg syntes jo at tanken på å være i militæret, sammen med masse andre gutter, ikke var noe fristende tanke da.

Ihvertfall ikke etter den oppveksten jeg hadde hatt, og jeg var jo også en spinkel gutt, som tenkte at jeg nok muligens ville bli tulla med, på grunn av at jeg var en svekling da, (må man vel si), i militæret.

Så jeg skrev også på skjema, at jeg var allergisk mot fisk.

Allergisk mot fisk, var kanskje å ta i litt.

Men jeg hatet fisk da, for å si det sånn.

Og ull, det var jeg nok allergisk mot.

Jeg hadde ømfiendtlig hud ihvertfall, sa en lege, (Dr. Moe?), i Svelvik en gang, rundt begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fylte ut skjema, mens jeg satt på i min fars Toyota HiAce, var det vel, fra Vannsengbutikken, til sesjonskontoret da.

Man skulle skrive på skjema, om noen i familien, hadde vært sinnsyke.

Jeg spurte vel faren min, om jeg skulle skrive opp mora mi.

(For jeg hadde aldri hørt om noen diagnose, for mora mi.

Men hu tok noe slags piller, som hadde bivirkninger, hadde søstera mi sagt en gang.

Hu sa at hu skjønte det at mora vår ikke var så glad i å ta de pillene.

På grunn av bivirkningene.

Men men).

‘Du kan også skrive opp Johannes’, sa faren min.

(Noe sånt).

Da ble jeg litt trist, må jeg innrømme.

For det var nytt for meg, at min morfar, Johannes, hadde vært sinnsyk da.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Faren min venta utafor mens jeg var og tok tre slags IQ-tester, og noen andre slags tester, som gjorde at vi måtte fly rundt i underbuksa, inne på sesjonskontoret der da.

En lege sa at huden min var helt fin.

Noe sånt.

Jeg hadde satt opp ‘samband’, som ønske-tjeneste, siden jeg ikke fant noe om ‘data’, i den brosjyra, fra militæret.

(Da ble liksom samband det nærmeste jeg kom data da, syntes jeg.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten bare Drammensfolk, på den sesjonen, sammen med meg.

Eller det var ihvertfall bare folk jeg ikke kjente der.

Jeg prøvde å gjøre mitt beste, på IQ-testene, siden jeg var vant til det, fra skolen, å prøve å hevde meg, på prøver, osv.

Selvfølelsen min var liksom litt bygget litt opp på det da, at jeg pleide å være en av de flinkeste i klassen da.

Allerede fra første klasse vel, (da jeg bodde hos mora mi i Mellomhagen), må jeg vel si at det var sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde, hun hadde ikke noen mor eller far.

Eller, hun hadde ihvertfall en mor.

Men hun bodde ikke i Svelvik da.

Av en eller annen grunn.

Cecilie Hyde bodde hos ei hu kalte for ‘mor’.

Men ‘mor’, det var bestemora hennes.

(Antagelig mormora hennes, tror jeg).

En gang, så ba Cecilie Hyde, (eller om det var søstera mi), meg inn til ‘mor’ da, i Svelvik.

‘Mor’ bodde i et hus, like nedenfor Svelvik Ungdomsskole der cirka.

Ikke langt unna en småbåthavn, (der hvor Petter og Christian og jeg, hadde kikka, da vi skulle kopiere Vitseposten, hos en Petter og Christian kjente, på Adax, på begynnelsen av 80-tallet. Da vi så Gro Marit Fjellner på sykkel, og vel også gikk bort til den da nye Svelvikferja der, og seilte på isflak, hvis jeg husker det riktig), som lå litt nedafor huset deres der da.

Stian, (fra Drammen, han som var litt sånn sossete/’glatt’), skulle nemlig lage pizza.

Noe sånt.

Jeg var vel kanskje litt skeptisk til den pizza-en.

Men dem maste kanskje litt på meg da.

Sånn at jeg ga meg til slutt, og dukka opp der, for å besøke ‘mor’ da.

Det er mulig.

Men men.

Pizzaen som han Stian fra Drammen lagde hos ‘mor’, det viste seg å være en brunost-pizza(!)

Det hadde jeg aldri smakt før.

Jeg fikk vel en bit kanskje.

Men jeg spiste det da.

(Og det smakte ikke så værst faktisk, hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En eller to ganger, etter dette.

Da jeg tok bussen, fra Drammen.

Så hendte det at jeg gikk av, i Svelvik, for å besøke Cecilie Hyde og dem da.

For Cecilie Hyde, hu flytta etterhvert mer og mer tilbake hjem da, til ‘mor’.

Dette var vel under russetida.

For under russetida, så dro ‘mor’ på ferie.

Av en eller annen grunn.

Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at jeg godt kunne få bo litt hos henne, i Svelvik, siden at hun hadde bodd så mye hos meg, på Bergeråsen da, i månedene før det her da.

Så da måtte jeg nesten besøke Cecilie Hyde litt, syntes jeg.

For å ikke være uhøflig da.

Og da ville også søstera mi Pia, bo hos Ceciile Hyde da.

(Pia bodde der en god del mer enn meg da.

Som bodde der kanskje halvparten så mye som Pia kanskje.

Våren 1989 da.

Noe sånt).

Så det var sånn at i russetida, så bodde det vel ingen folk, i Leirfaret 4B, tror jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, så satt Pia, Cecilie, Eva Olsen og meg, inne på rommet, til Cecilie, hos ‘mor’ da.

Cecilie ville ofte spille Depeche Mode der.

En gang satt hun på en sang som het ‘Tora, Tora, Tora’, husker jeg.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Eva Olsen, hu dro meg med, bort til sine besteforeldre, like borti gata der, av en eller annen grunn.

Eva Olsen, hu hadde dårlig rykte.

Hu gikk for å være litt billig da.

Eller ‘Svelvik Open’, som vel noen sa.

Men hu var veldig pen, (og sexy, må man vel si, siden hu var slank og hadde lange bein og langt, lyst hår, osv.), da, så det var vanskelig å si mot henne, vil jeg nesten si.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Besteforeldrene til Eva Olsen, de ble litt sure, på Eva Olsen.

Da Eva Olsen presenterte meg, for dem.

For Eva Olsen hadde en type, fra Oslo vel, (en med mørkt hår), som søstera mi sa at jobba i Se & Hør.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg sa ikke noe, for jeg syntes det var litt spesielt.

Jeg syntes Eva Olsen var pen.

Men jeg visste at hu hadde dårlig rykte.

Cecilie hadde jo sagt at hu gikk med kysketsbelte, på Sande Videregående, en gang, før hu skulle på en heavy-konsert.

Så det var ganske ekstremt da, for å si det sånn.

Den gangen, som søstera mi tok meg med, på ungdomsdiskoteket Skyline, i Drammen, skoleåret før.

Så var det vel Eva Olsen, som hu ‘head-banga’ sammen med, på dansegulvet der.

Mener jeg å huske.

(Hvis det ikke var Tina ‘Turbo’ da.

Men jeg mener det var Eva Olsen).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg syntes at besteforeldrene til Eva Olsen virka ganske normale.

Huset var vel ryddig og ordentlig og sånn da.

Men jeg skjønte det, at de nok var litt oppgitte over barnebarnet sitt, Eva Olsen.

Besteforeldrene hennes sa vel noe sånt som at de trodde at forholdet hennes med han nye kjæresten, (han som søstera mi sa at jobba i Se & Hør), skulle holde litt da.

De hadde visst blitt skuffa over Eva Olsen før, virka det som for meg.

Men hvorfor Eva Olsen dro meg med dit, det veit jeg ikke.

Det virka som for meg, at Cecilie Hyde var med på det her da.

At det liksom var sånn, at hu spurte, ‘skal dere gå bort til besteforeldrene dine nå eller’.

Noe sånt.

Men det besøket der, hos besteforeldrene til Eva Olsen, det har vært litt som et mysterium for meg.

Hvorfor skulle jeg være med på det liksom.

Nei det var litt ‘raritet’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Cecilie Hyde fortalte også en gang, (på en fest eller noe kanskje), husker jeg, at hu kunne si nøyaktig hvordan han Stian så på damer.

(For hu kjente han vel bra da).

Først så han på puppa, så på hele dama, og så i øya, eller noe.

(Det er mulig jeg blander fælt på rekkefølgen nå.

Men det var noe sånt da).

At han Stian liksom hadde en slags rekkefølge da, for hvilke kroppsdeler han så på, når han møtte damer på fortauet da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var med søstera mi, inn til hu Cecilie.

Så lå Cecilie i senga, på rommet sitt.

Etter å ha hatt besøk av han Stian vel.

Cecilie lå bare i senga si.

Så jeg tror at de muligens hadde hatt mye sex.

Cecilie begynte å skulle forklare meg noe om vaselin.

At man kunne bruke vaselin, mot noen problemer da.

At vaselin var så bra for noe da.

Men så stoppa hu plutselig, midt i setningen da.

Så jeg lurer på om det var at hu tok vaselin på fitta si, eller noe.

Også huska hu det da, at jeg var en gutt da.

(Hu var kanskje litt i ørska, etter å ha hatt mye sex).

Også stoppa hu midt i setningen da, fordi at hu ikke ville si det til meg likevel, at hu tok mye vaselin på fitta, eller noe, for at fitta skulle bli fort bra igjen da, hvis hu var sår etter sex.

(Eller om det var i rompa, at hu skulle ha vaselin).

Hvem veit.

Bare noe jeg tenkte på.

Sånn virka det for meg ihvertfall, at Cecilie Hyde brukte vaselin, å smøre seg med, på sine intime steder, hvis hu var sår på disse delene, etter å ha hatt mye sex da.

Noe sånt.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell pleide å komme opp til meg, i Leirfaret, dette skoleåret, før Pia flytta opp der.

Christell pleide å dukke opp der, på en god del fredager.

Hu ville noen ganger ha med øl.

Og hu ville absolutt, at jeg skulle dra på ungdomsdiskotek, på et forsamlingslokale ved navn Fremad, i Selvik, (altså ikke i S_v_elvik, som lå 6-7 kilometer nord for Berger, men i det mindre stedet Selvik, som lå cirka en mil kanskje, sør for Berger), sammen med henne og Pia da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den første gangen jeg var der, så dansa Arnt Lund, med Monika Nebel der, husker jeg.

Og Monika Nebel, hu unnskyldte seg seinere til meg, husker jeg, for at hu hadde tråkka meg på beina, mens hu hadde dansa med Arnt Lund der da, husker jeg.

(I et friminutt på Gjerde en gang vel.

Noe sånt).

Lill Beate Gustavsen, var også der, den gangen, (var det vel), og gikk rett inn i meg, på dansegulvet der, husker jeg.

Hu var nesten litt skremmende, med sitt rød-brune, (eller om det var svarte), hår, som var sprayet med masse hårspray vel, og hu hadde masse mørk sminke rundt øynene vel, og et blekt ansikt.

Hu var i den samme gjengen som Cecilie Hyde og Camilla Skriung, (mer eller mindre), i Svelvik da.

En ‘frike/goth-gjeng’, som gikk mye i svarte klær, osv.

Og som skilte seg ganske mye ut i Svelvik da, siden de fleste folka, i Nordre Vestfold, var veldig ‘mainstream’ da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Christell var veldig pen, og ‘hot’, (må man vel si), så det var vanskelig å motstå henne, når hu maste om at jeg skulle bli med på Fremad.

Selv om jeg ikke hadde vært der før.

Og selv om jeg ikke skjønte hvorfor hu ville ha meg med.

Det var ikke sånn at hu hang sammen med meg der, når vi først kom fram dit.

For å si det sånn.

Så det er også et mysterium for meg, hvorfor Christell ville at jeg skulle dra på Fremad, så mange ganger, høsten 1988 da.

Vi måtte ta bussen dit, husker jeg.

Og den siste bussen hjem, den gikk rundt klokka 23 eller 23.15 vel.

Noe sånt.

Så det var vel aldri sånn, tror jeg, at jeg rakk den siste bussen hjem.

For jeg drakk litt der da.

Christell pleide jo å gi meg øl, for å få meg til å dra dit.

(Øl som hu sikkert hadde fått, eller rappa, av faren min.

Som alltid pleide å ha et par kasser øl stående, i garasjen til Haldis).

Man ville nok fått stempel på seg, for å være kjedelig, hvis man hadde tatt den bussen hjem derfra.

Da ville man vært cirka den første, som dro derfra.

Pia og Christell pleide aldri å ta bussen hjem, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så når det stengte der, i 24-tida kanskje, så var det bare å ta beina fatt.

Og prøve å komme seg hjem til Bergeråsen da.

Ofte skulle jeg jo jobbe dagen etter, på CC Storkjøp, når Christell dro meg med, på disse festene på ‘lokalet’ da.

Men jeg var ung, (jeg var jo bare 18 år), så det gikk ganske greit, husker jeg, på den tiden, å drikke på Fremad, på fredagskveldene.

For så å haike, eller sitte på med noen Berger-folk, (jeg husker jeg satt på med Rune Bingen en gang, tilbake til Berger, fra Fremad. Tina ‘Turbo’ banka da på vinduet, på bilen til Rune Bingen. For hu ville også sitte på. Da sa Sten Rune Nilsen, fra klassen til Rune Bingen og meg, at Tina ‘Turbo’, var ‘den værste hora på hele Bergeråsen’.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Jeg følte meg jo da litt dum.

Siden jeg jo kjente Tina Turbo.

Christian Grønli og jeg hadde jo møtt Tina Turbo og Teskjekjærringa en gang, nederst i Havnehagen, da jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.

Og jeg hadde jo vært med søstera mi og Tina Turbo, til Kommersøya osv., en gang, noen uker før det her.

Når vi fikk haik med en båt, fra en fest vi var på, en sommerkveld, ved Berger Brygge.

(Den gangen som min tremenning, Øystein Andersen, fikk kastet sin mun-chaco, (slåsspinner), som han hadde med fra Lørenskog, ut i Drammensfjorden, av en svær kar, ved navn Tom Lillemoen, eller noe, forresten).

Så sånn var det.

Nå begynner klokka å bli ett om natta, her på hostellet.

Så jeg får skrive mer på det her kapitellet, i morgen, for eksempel.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

6. desember 2011
Her er noen av de sangene, som jeg nevnte, i kapitell 32, (del 9), av Min Bok

4. desember 2011
Det her er Tim, som gikk i klassen min, på Gjerdes Videregående, det året som jeg skriver om i Min Bok, for tiden

3. desember 2011
Her kan man se det, at Gjerdes Videregående, som jeg gikk på i Drammen, det var egentlig en handelsskole, så de var spesialister på handelsfag

3. desember 2011