Stikkord: Gjerdes videregående skole aka. Gjerdes handelsskole (i Drammen)

Min Bok – Kapittel 49: Gjerdes Videregående

Nå fant jeg enda fler notater her, fra tiden før jeg begynte på Gjerdes Videregående.

Men jeg har skrevet så mange deler på kapitell 29 nå, så jeg går bare videre på kapitell 30.

Også begynner jeg med de nye notatene, (fra den siste notatblokka, som jeg kjøpte. Jeg har allerede skrevet ut en notanbok, så dette er fra den andre boken med notater da).

På Berger skole, (hvor jeg gikk fra tredje til sjette klasse), så var klasserommene i et slags landskap, i den nye skolebygningen.

Men vår klasse, vi satt mest i den gamle skolebygningen, eller i musikkrommet, nederst i den nye skolebygningen.

Vi var bare litt i det landskapet, i tredje klasse, eller noe vel.

I noen O-fag timer, mener jeg at det kan ha vært.

Jeg husker jeg så på en første klasse, eller noe, som hadde undervisning, i et klasserom der.

Vi kunne se de, fra rundt der vi drev med gruppeoppgaver i O-fag da.

Og det var ei som het Lise-Lotte, eller noe, som læreren nevnte navnet på, husker jeg.

Læreren, det var en kar som så ut som en sånn ‘myk mann’, mener jeg å huske, som var moderne på 70-tallet, med skjegg vel, og antagelig også med fotformsko, som vi elevene prata om, at lærerne ofte gikk med da, (men som jentene ofte ikke likte vel).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den første vannsengbutikken, som faren min og Haldis, hadde i Drammen.

Den lå ganske langt fra sentrum og bybrua da, i Drammen.

Den lå på Strømsø-sida, ganske nærme Rundtom der.

Den lå i den samme sidegata som Grans Bryggeri-butikken lå i.

Og jeg tror at faren min og Haldis muligens leide av Grans og.

En gang, så var jeg i den Grans-butikken, og da jeg gikk ut, og så inn i vannsengbutikken.

Så dukka han butikksjefen fra Grans opp i vannsengbutikken og spurte om faren min og Haldis hadde sett en narkoman, som hadde stjålet en kasse øl, fra Grans.

Men det må ha vært når jeg var innom Grans-butikken, og jeg så ikke noen narkoman der.

Så det kan ha vært Grans-familien som prøvde å stemple meg som narkoman og øltyv.

Mora mi var jo venninne med søstera til han som eide Grans Bryggeri, når hu bodde i Larvik, og de i Stavern da.

Og Cathrine Gran, (datteren til min mors venninne), hun lå jo i fotenden, i sengen min, en gang, i Mellomhagen, og hun var i bursdagsselskapet mitt, da jeg fylte ni år, da vi bodde i Jegersborggate.

Da hu Cathrine Gran, lå i fotenden, i sengen min, da jeg var sånn 6-7 år kanskje.

Så sa hu plutselig det, at jeg hadde ‘sparket henne i tissen’, og stormet ut av rommet mitt.

Men jeg mener det, at jeg ikke var nær ’tissen’ hennes.

Og hvorfor skulle hu sove i fotenden i min seng?

Jeg hadde jo en søster, Pia, som bare var et år og fem måneder yngre enn meg.

Kunne ikke Cathrine Gran heller ha ligget på Pia sitt rom.

Behøvde hun å ligge i fotenden, i senga til en gutt liksom.

Nei, det virker rart for meg nå dette.

Selv om jeg ikke har noen unger selv, så syntes jeg at dette høres rart ut.

Hva drev mora mi og mora til Cathrine Gran med?

Driver de å tuller med meg ennå gjennom Grans-butikkene rundt omkring?

Grans blir jo solgt i Rema-butikkene nå, så kanskje det er de som tuller.

Hvem vet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Dessuten het en av naboene, til bestemor Ingeborg, i Skoleveien i Nevlunghavn Gran forresten.

Og hu og bestefar Johannes, de pleide forresten å kjøpe ihvertfall brusen de kjøpte, fra Grans, husker jeg.

Og faren min har vel i alle år, etter at han møtte Haldis vel, kjøpt øl, fra Grans.

En gang, så fikk jeg også en kasse Grans-brus, opp i Leirfaret 4B, like etter at jeg flyttet dit.

Og da vi kjørte med båt, til øya Mølen, for å møte regnskapsføreren til faren min, som bodde der i telt.

Så tok jeg med seks flasker brus, fra den kassa.

Tre flasker til meg og tre til Christell.

Men så skulle jo ungene til regnskapsføreren også ha brus da.

Og da ble jeg sur, husker jeg.

Så jeg var nok litt bortskjemt, som unge.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

I den butikken, (som Haldis og faren min leide av Gran, tror jeg).

Så var det vel også asbest i veggene, mener jeg at jeg skjønte.

Og da ville faren min det, (mener jeg å huske), at jeg skulle begynne å tulle med den asbesten, eller noe.

(Eller om han ville at jeg skulle gå ned i kjelleren der, eller noe).

Men det ville jeg ikke, husker jeg, på grunn av at jeg hadde lest i avisene, at asbest var farlig da.

Jeg hadde vært på nok byggeplasser, (både min far Arne Mogan Olsen og min stefar, da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen), de jobba jo begge med bygningsarbeid.

Så jeg visste jo hvordan Glava-isolasjon så ut, for å si det sånn.

Og den isolasjonen, som jeg kunne se gjennom et hull, i veggen, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis.

Det var nok ikke Glava-isolasjon, for å si det sånn.

Det var noe mørk-fargede greier, som jeg ikke ville røre, husker jeg.

Så sånn var det.

Og etter et år eller to, så leide heller faren min og Haldis, en annen bygning, som var mye mer sentral, i Tordenskioldsgate, i Drammen.

Hvis de ikke kjøpte den bygningen da.

Vannsenger var veldig i skuddet, på den her tiden, (midt på 80-tallet), så det er mulig at de tjente så mye penger, at de kunne kjøpe seg en liten bygård da, som var i Jugend-stil, husker jeg.

Den bygningen var verneverdig, så når faren min satt i et standard vindu, i det bygget, så kom det i Drammens Tidende, at noen hadde tulla med en jugendbygning, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En gang, så var Haldis på kurs, eller noe.

Og da sa faren min at jeg skulle kopiere opp noen brosjyrer, for sengene da.

Jeg fant på bynavn, på alle sengene, og kalte de for ‘London’, ‘New York’ og ‘Wien’, osv.

For på lørdagene, det året, så kunne den butikken være stapp full av kunder da, husker jeg.

Så noen ville bare gå etterhvert, siden det tok lang tid, før de fikk ekspedering.

Så da la jeg fram noen sånne brosjyrer, på et slags møbel da, i butikklokalet.

En lørdag da, mens jeg var midt i tenårene da.

Og da, så plukka de parene opp den brosjyra da, og gikk rundt i butikken, og kikka da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Et av salgstriksene, til faren min og Haldis forresten.

(Ihvertfall til Haldis).

Det var å si det, at i vannsenga, så behøvde man ikke å bruke så mye energi, når man hadde sex, for ‘bølgene gjorde jobben da’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, så begynte Haldis å krangle med en kunde, i vannsengbutikken, husker jeg.

Det var mens jeg gikk på Gjerdes Videregående, tredje året på handelskole, husker jeg.

I Drammen da.

Og da, så sa han kunden, at han trodde at han kunne få vannseng billigere et annet sted.

Og da svarte Haldis at, ‘men vet du hva, da synes jeg at du burde gå dit’.

For å bli kvitt en plagsom kunde da.

Men jeg jobba jo på CC Storkjøp, etter skolen, det året.

Og jeg gikk jo på det tredje året, på Handel og Kontor, så jeg hadde jo lært det, at ‘kunden har alltid rett’.

Så det var ikke sånn, at jeg begynte å behandle kundene, som kjøpte mat på CC Storkjøp, på den samme måten, som Haldis gjorde i vannsengbutikken.

Det var ikke sånn at jeg ba de om å heller gå på Rema, eller noe.

Da hadde jeg nok fått sparken, er jeg redd.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

En annen gang, i vannsengbutikken, det året vel.

Så hadde faren min fått en kar, til å designe et navn, for butikken.

Han karen ville at butikken skulle hete ‘Sedee’, eller noe, for det var noe med vann da, hadde han funnet ut, i leksikon.

Jeg sa ikke noe.

Dag Furuheim, (var det vel), han sa det, til noen som stod der, (og til ei datter av noen kunder der da), at ‘vi som er unge, vi tenker vel på noe annen enn vann, når vi ser det navnet’.

Så det var jo bare dumt, å skulle kalle vannsengbutikken for ‘Seede’, eller noe.

Da tror jeg at jeg kunne ha funnet et bedre navn selv.

De kalte det ‘Norske Vannsenger’, og det var vel greit, syntes jeg vel.

Men en annen butikk, i Oslo, eller noe, het visst noe lignende da.

Men faren min sa en gang, litt seinere vel, at de hadde gått over til å kalle seg for HAJ Vannsenger.

H var for Haldis.

A var for Arne.

Og J var for Jan Snoghøj, (Haldis sin nest eldste sønn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så gikk bunnen ut av vannsengmarkedet, for å si det sånn.

Så etterhvert så begynte de å selge vanlige senger, mener jeg å huske.

I vannsenger, så måtte man ha algemiddel, som faren min også prøvde å lage selv vel, mener jeg å huske.

I kjelleren til Ågot vel, i såfall.

Faren min abonerte jo på sokker, som var uten strikk, (eller noe), rundt ankelen.

(Som faren min hadde sett på postordre vel).

Og jeg foreslo det, at vi kunne jo hatt noe sånn tilbud, til folk som kjøpte vannsenger.

At de kunne abonere på algemiddel.

At de kunne få en flaske algemiddel. sendt i posten, en gang i året da, eller noe.

Det hadde kanskje blitt en 50-lapp, i fortjeneste, for hvert salg da.

Og det var visst mange kunder, som bare stakk innom, for å kjøpe algemiddel etterhvert, skjønte jeg på faren min da.

Men nå er det vel nesten ingen som har vannseng.

Så det med algemiddel-abonement var kanskje ikke en så god ide likevel.

Men faren min var ikke interessert da, så det var ikke sånn, at jeg begynte å jobbe med det liksom.

Det var ikke sånn at faren min hadde lyst til å samarbeide med meg, om å få noe av den ideen liksom.

Så det ble ikke noe av da, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var også noen engelske folk innom, en gang, i den butikken, det året jeg gikk på skole i Drammen da.

For da stakk jeg ganske ofte innom vannsengbutikken, av gammel vane da, mens jeg var i Drammen.

Og faren min og Haldis de begynte også å hente meg, etter jobb, på CC Storkjøp, det året.

Faren min stod ute i hallen der, utafor CC Storkjøp da, og maste på meg, at jeg måtte forte meg, med å telle kassa.

Enda jeg var ganske rask til å telle kassa vel.

Og enda at vi noen ganger måtte jobbe i 10-15 minutter ekstra, etter at vi var ferdige med å telle kassa, hvis butikken så spesielt uryddig ut en dag da.

Og enda det ikke var jeg som hadde bedt faren min om å hente meg etter jobb.

Det var ikke så morsomt å ligge baki en Toyota HiAce liksom, fra Drammen til Bergeråsen.

Så jeg tok like gjerne bussen, hvis jeg skulle være ærlig.

Siden jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold.

Så fikk jeg et busskort, (som var rosa, av en eller annen grunn), som var gyldig, mellom Drammen, (i Buskerud), og Bergeråsen, (i Vestfold), da.

Og det var litt gjevt da.

Søstera mi Pia, hu var så glad i å vanke i Drammen, at hu drømte om å få månedskort, husker jeg.

Også fikk jeg gratis busskort hele året, sider jeg hadde så gode karakterer, at jeg kom inn som en av ti Vestfold-elever i Buskerud da, skoleåret 1988/89.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Selv om det busskortet egentlig ikke gjaldt om kvelden.

Men ofte ville bussjåførene overse det, å la meg bruke busskortet også om kvelden.

Og noen i klassen, på Gjerde, (Tim vel), fikk klasseforstander Arne Karlsen, til å kopiere opp et skjema, som vi kunne fylle ut, når vi trengte det, om at vi hadde vært på klassetur hit og dit da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Christell sa en gang, etter at hu hadde hatt seksualundervisning, på enten Berger Skole eller Svelvik Ungdomsskole vel.

Hu sa det, en gang som jeg var nede hos Haldis og dem, at alle gutter onanerer, men bare halvparten av jentene.

At hu hadde lært det på skolen.

Men hvorfor hu sa det til meg, det veit jeg ikke.

Jeg vet ikke om hu visste det selv engang.

Christell hadde nok ikke for vane å være veldig klar, sånn som jeg husker det.

Hun var vel ofte så vag at hu kanskje kunne kalles ‘vagistisk’, eller noe.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men men.

Min tremenning Øystein Andersen, som jeg ble kjent med, gjennom min bekjente eller kamerat Kjetil Holshagen.

Han viste seg å være litt morbid etterhver, (må man vel si).

Han likte, (som tenåring), å se på filmer som Faces of Death, (husker jeg), hvor de viste forskjellige ekte scener, av folk som døde da.

Og han likte også zombie-filmer, (som ‘Night of the Living Dead’ og ‘Return of the Living Dead’, osv).

Og han likte også snuff-filmer, tror jeg, (han prata ihvertfall om snuff-filmer).

Snuff-filmer det var filmer hvor ekte drap og sånt ble filmet da, og så distribuert.

Sånn som Canibal Holocoaust, det var vel en snuff-film, mener jeg å huske.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Ole Tonny Bergum, (som døde i en bilulykke, det året jeg gikk på Gjerdes Videregående).

Han tok forresten permanent en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen.

(Han gikk jo i klassen min fra tredje klasse og fram til videregående).

Da ble han seende ut som Kevin Keagan omtrent, med mørkt hår og krøller da.

(Ihvertfall på håret).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Ole Tonny han var også litt umoden, på barneskolen, husker jeg, at jeg syntes.

For han hadde med lekebiler, på skolen, i sjette klasse da, som han kjørte bortover med da, i klasserommet, husker jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Et par-tre år, før han døde, så hadde Ole Tonny og Geir Arne Jørgensen, (var det vel), rappet en dyr Sun-Seeker båt, (som var verdt mer enn en million vel), fra en båtforhandler vel, i Svelvik, (mener jeg at faren min sa).

Og så, så hadde de visst kjørt ned hele Oslofjorden og helt til Sverige.

Før de ble tatt, eller noe, der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen, i klassen vår, som også gikk til frisøren, mens vi gikk på ungdomsskolen.

Det var Anne Grete Guldbrandsen, fra Svelvik.

Hu var brunette, men kom en dag med helt blondt hår, på skolen.

‘Vi har fått ei ny jente i klassen’, sa Odd Einar Pettersen da, husker jeg.

Men lærerne brydde seg ikke noe om han, sånn som jeg husker det.

Men men.

Jeg overhørte seinere, at noen av jentene i klassen, sa det, (muligens Sissel Tysnes), at Anne-Grete så ble ganske desperat, siden hu ble mobba fælt, når hu farga håret lyst.

Så hu hadde gått til bestemora si, og fått låne penger.

Og så farga hu det tilbake, til brunt da, sånn at når hu kom på skolen, dagen etter, så var håret hennes brunt igjen da.

Så sånn var det.

Men men.

I Svelvikavisa, så kunne man også lese det, at noen jenter, oppe på Ebbestad vel, i Svelvik, hadde blitt plaga fælt, av en gjeng da.

At dem hadde fått stumpet gløedende sigaretter, på beina sine, osv., av den gjengen da.

Noe sånt.

Og hu ene som ble plaga sånn, det var visst hu Anne-Grete Guldbrandsen da, i klassen vår, (de tre årene på ungdomsskolen da), sånn som jeg skjønte det, fra hva som ble sagt i friminuttene osv.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

En gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel, så hadde faren min og Haldis vært i Syden, eller noe.

Og da kom de tilbake, med like dunjakker, for ihvertfall meg, Pia, Christell og faren min.

Merket var det samme da, ihvertfall.

Men fargen var forskjellig.

Pia, Christell og meg, vi fikk alle tre, lyseblå dunjakker da.

Mens faren vår, han fikk en oransje dunjakke da.

En gang litt etter dette.

Mens jeg prata med Ulf Havmo, i klassen da.

Etter skolen en gang.

Så sa Ulf Havmo det, at han hadde sett at faren min hadde kjørt der og der.

Så spurte jeg han, om hvordan han kunne vite at det var faren min.

Så Ulf Havmo og sa det, at hvem ellers er det som kjører rundt i en svær gul Chevy-Van mens han har på seg oransje dunjakke.

Så sånn var det.

En annen gang, så sa forresten Ulf Havmo det, at klasseforstanderen vår, på ungdomsskolen, han hadde sagt til klassen det, at folk kunne ta sjælmord, hvis de ble mobba mye.

Jeg ble mobba ganske mye, så Ulf Havmo spurte meg det, om det var fare for, at jeg ville ta sjælmord.

En gang, etter at vi hadde gått av skolebussen, en ettermiddag, etter skolen.

Og vi stod ved postkassestativet i Leirfaret/Hellinga der da.

Når Ulf Havmo skulle gå opp Havnehagen, og jeg skulle gå opp Leirfaret.

‘Nei’, sa jeg bare da.

For det var ikke så ille, at jeg tenkte på å ta livet av meg.

Faren min og jeg, vi hadde jo blitt enige om det, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående, og liksom prøve å få meg en bra jobb, med 300.000 i begynnerlønn osv.

Så sånn var det.

Så selv om jeg ble mobba, så så jeg bare framover, og prøvde å få bra nok karakterer, på skolen, til å komme inn, på det neste skoleåret da.

Så det var ikke sånn at jeg noen gang tenkte på å ta sjælmord, selv om jeg ble mye mobbet på skolen og utsatt for noe slags apartheid, innen Arne/Haldis-familien, som gjorde at jeg måtte bo alene da.

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var ikke bare jeg, i slekta, som likte å høre på ‘Ti i skuddet’, på radio, husker jeg.

Ti i skuddet, det var et program, hvor nye hitsanger, på norsk og engelsk, ble spilt da.

En gang i uka vel.

På NRK radio vel.

Dette var før nærradioenes tid, husker jeg.

(Eller før jeg begynte å høre på dem).

Så dette var vel mens jeg var sånn 12-13 år.

(Eller noe).

Da husker jeg det, at min fetter Ove, og hans søster Heidi, og Pia og meg.

Vi var borte hos Ågot, på Sand, og hørte på Ti i skuddet, på en radio der, husker jeg.

Og den sangen, som vi tok opp, og digga da, det var ‘Moonlight Shadow’, med Mike Oldfield, husker jeg.

Den sagen digga vel alle oss fire, tror jeg.

Men hvem kassettspiller det var, det husker jeg ikke nå.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Den gjengen vår, på Bergeråsen.

Eller ihvertfall Pia, Christell og meg.

Vi digga også Wham, husker jeg.

På den kassetten som Viggo Snoghøj hadde tatt opp, for Christell, i Køge da.

Så var det en sang som het ‘Young Guns (Go for it)’, med Wham, mener jeg å huske.

Og den syntes vi ungdommene var kul da.

Det var jo nesten aldri noen voksne, oppe i Leirfaret 4B, så vi kunne sitte å digge musikk der i fred da.

Selv om jeg liksom var sjefen da.

‘Club Tropicana’, syntes vi også var kul, husker jeg.

‘Club Tropicana drinks are free.

Sun and sunshine, there’s enough for everyone’.

Men ‘Wake me up before you go-go’.

Den syntes jeg ble litt for dum, husker jeg, når den kom på Ti i skuddet.

Den husker jeg, at vi hørte på, hos Ove og dem, i Son, en gang.

Men den sangen syntes jeg kanskje at var kul, i begynnelsen, siden det var Wham da.

Men etter å ha hørt den et par-tre ganger, så ble jeg nesten flau, over å digge Wham, for å si det sånn.

For det var en litt vel ‘gay’ sang vel, (eller hva man skal kalle det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg gikk det første året, på Handel og Kontor, så skulle vi ha utplassering, en uke, som del av faget Kontorlære vel.

Faren min kjente en som hadde et kontorfirma, som het Kontorland, på Strømsø.

Og jeg jobba der da, i arbeidsuka da.

Jeg postet og ryddet brosjyrer og sånn vel.

Og jeg ble også med på postkontoret der, husker jeg.

Jeg hadde ikke lært DOS enda, så det var ikke mye, som jeg turte å skrive, på de PC-ene, som de hadde der, husker jeg.

(Jeg kunne bare Basic, fra Commodore og Sharp-maskiner).

En kar, hadde visst mistet jobben der tidligere, siden de hadde felles lunch.

Og to av medarbeiderne, de hadde blitt uvenner, siden de var uenige om man skulle skjære brødskivene av brødet, på skått, eller rett fram.

Så han ene måtte slutte, husker jeg at ble sagt der, under en av lunch-pausene.

Men men.

De leverte og hentet også varer.

Og jeg var med på et jobbintervju, husker jeg, når han sjefen der, (som faren min kjente da), skulle ansette en ny sjåfør.

Dette var en med mørkt hår, mener jeg, som var skrevet om, i en bok, som han viste fram, husker jeg, under jobbintervjuet da.

Jeg tror han hadde jobbet på restaurant, eller noe.

Noe sånt.

Så skulle jeg bli med han, et par dager i uka, for å hente varer, og sånn.

Vi var på Nidar Bergene, av en eller annen grunn.

I Oslo da.

Og dette var den samme uka, (eller uka etter), at det hadde blitt funnet salmonella, i sjokoladen, hos Nidar Bergene da.

Husker jeg.

Men men.

Så sånn var det.

Han karen, han likte ikke det, at selgere alltid skulle vise fram det minste, at noe, husker jeg.

Kontorland hadde også en filial, i Asker, eller noe.

Og da var jeg litt oppgitt over han sjåføren, så da prata jeg litt negativt om han vel, til han som var sjefen, for filialen, i Asker, (eller hvor det var), husker jeg.

Men men.

Det var bare noe som slapp ut av meg.

Jeg gikk jo bare i første klasse, på videregående da, så jeg var ikke så vant til å jobbe i et firma, for å si det sånn.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Etter å ha jobbet der, i fem dager, så sa han sjefen der, at jeg skulle få fem hundre kroner, for jobbinga mi der.

Det var jo kult, husker jeg, at jeg syntes.

Jeg spurte om jeg kunne få en sånn kul Eriksson diskettboks, (5 1/4-tommer), som de hadde der, samt en pakke med 10 Eriksson-disketter vel, istedet.

Og det var greit, sa han sjefen der da.

Den diskettboksen, den var i hardplast da, og så kul ut, syntes jeg.

Den hadde vært en utsillingsmodell, og hadde stått utstilt, i et tomt lokale, på den andre siden av gaten, av der Kontorland var, da jeg jobbet der da.

Den diskettboksen, den hadde jeg vel også sett, når jeg hadde gått forbi på gata, før jeg hadde hørt om Kontorland, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men den diskettboksen, og de diskettene da, de fulgte jo da med, når han oppe i Hokksund, (eller hvor det var), kjøpte den datamaskinen, (en Commodore 128), av meg, et års tid seinere, var det kanskje.

(Etter at jeg hadde averterte den til salgs, i Drammens Tidende da).

Så sånn var det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Nå er klokka mer enn 23.30 her på hostellet.

Så jeg får fortsette å skrive mer, om dette skoleåret, (og også om andre ting, som skjedde før det skoleåret, på Gjerdes Videregående), en senere dag.

Vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

15. november 2011
Mer fra 90-tallet

Jeg kom ogsaa paa en ting, paa hostellet, her om dagen.

Rundt 1996 eller 97, maa det vel ha vaert, saa angrep Magne Winnem, fra Gjerdes VGS. meg, for dobbeltmoral, siden jeg hadde hatt en ekstrajobb som telefonselger, selv om jeg ikke likte aa bli oppringt av telefonselgere selv.

Det blir som aa si at man ikke kan jobbe i butikker som selger fisk, hvis man ikke liker fisk selv, mener jeg.

Altsaa at det blir bare som noe dumt, i min bok, det Winnem sa, paa en opproert maate, da.

Men jeg kom paa en ting om Winnem, her om dagen.

Da jeg flyttet inn paa Ungbo, i 1991, etter at min halvbror Axel Thomassen, sin stemor, Mette Holter, hadde mast paa meg, om at jeg maatte flytte ut, fra det rommet jeg leide hos dem, paa Furuset.

Hva kjoepte Hoeyre-mannen Winnem, (han har vel staatt paa lista til Lambertseter Hoeyre, i kommunevalget i 1995, mener jeg. Hvis jeg ikke tar helt feil), i innflyttingsgave til meg da?

Jo, et tre eller seks-maanederes gave-abonnement paa Dagsavisen, var det vel.

Dagsavisen het jo tidligere Arbeiderbladet, og har/hadde vel fortsatt naere baand til Arbeiderpartiet og venstre-siden i norsk politikk.

Saa snakk om dobbeltmoral.

Snakk om aa se tornen i andres oeyne, men ikke toemmerstokken i sitt eget.

For aa sitere bibelen, siden Magne Winnem er fra en veldig religioes familie, (som han selv pleier aa si).

Men men.

Bare noe jeg tenkte paa her om dagen.

Men vi faar se hva som skjer.

Vi faar se.

Mvh.

Erik Ribsskog

7. september 2011
Noen skriver om ekstremkristne, i Norge. Da vil jeg minne om Magne Winnem, som mente at å laste ned en studentversjon av JBuilder, var piratkopiering

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4195365.ece

PS.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

PS 2.

Her er svaret fra Magne Winnem, (som har gått datalinja på handel og kontor, (sammen med blant annet meg og Andre Willassen, med flere), på Gjerdes VGS., i Drammen, og han har også vært foreleser, på IT Akademiet, så dette området burde vel Magne Winnem skjønne seg på):

https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

PS 3.

Jeg måtte forklare om det her med studentversjoner, for Winnem da, enda det vel burde være ganske kjent for IT-folk, (men Winnem kødda vel kanskje bare):

https://johncons-blogg.net/2011/08/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-jobba-pa.html

9. august 2011

Jeg sendte en e-post til Andre Willassen

Gmail – Hallå Willassen,

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Hallå Willassen,

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Aug 9, 2011 at 7:08 PM

To:

awill@broadpark.no

er du online?

Har kutta ut Magne Winnem da, pga. de tøffe kameratene hans, osv.

Har måttet flykte til England, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian'.

Har du kopi av russekort, fra Gjerdes VGS?

Husker du at jeg var på samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold, og fikk gratis busskort til Bergeråsen, fra Drammen?

Mvh.

Erik Ribsskog

9. august 2011

Jeg sendte en e-post til Finstad Frukt, i Sande

Gmail – Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fruktopplegger Rimi Karlsrud rundt 1994

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Aug 8, 2011 at 8:57 PM

To:

hans@finstad.no

Hei,

jeg er fra Berger, like ved Sande, hvor dere holder til, og har jobba som butikksjef i Oslo.

Jeg jobba litt som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i Oslo, rundt 1994, før jeg ble leder i Rimi, så jobba jeg i tre Rimi-butikker, (som alle nå er solgt til andre kjeder), rundt Lambertseter.

Dere hadde en lyslugga kar, som jobba på Rimi Karlsrud, med å legge opp frukta.

En litt kraftig plugg, var han vel også vel.

Han og jeg og noen andre, var på Unge Høyre-møte, hos butikksjefen der, Magne Winnem fra Røyken, som jeg kjente fra Gjeders VGS., siste året, russeåret, for Kristin Sola, fra Sande, fant sånt skjema for meg, for å søke på samarbeidsordningen, mellom Buskerud og Vestfold, så kom jeg inn på datalinje, som jeg ville gå på, i Drammen, for de hadde bare markedsføring og regnskap, i Sande.

Jeg er nå forfulgt av noe 'mafian', har jeg overhørt, i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.

Jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, som ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er engang.

Jeg prøver å få kursbevis og attester fra Høyre, men de vil ikke sende.

Jeg prøver derfor å finne ut hvem jeg var på kurs med igjen, hjemme hos Magne Winnem.

Hva het han fruktoppleggeren deres, fra Rimi Karlsrud igjen, husker dere det?

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Det var vel høsten 1993 kanskje, at Rimi Karlsrud, la om fra Rimi Grunnsortement, til Rimi Mellomsortement, mener jeg å huske.

Og da var jeg med å jobbe da, og bygde om hyller, osv.

Og måtte vaske gulvet osv., husker jeg, ettersom hyllene ble flytta vel.

Men men.

Og da var Magne Winnem butikksjef da.

Og han fruktkaren var der, siden de bygde om.

Og også distriktsjef Anne Katrine Skodvin var der, husker jeg.

Og han fruktkaren klagde på Winnem og Skodvin, siden jeg måtte stå på knea og skrubbe gulvet på Rimi Karlsrud.

Han mente at vi burde bruke en sånn svaber, eller skurekost, eller noe da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. august 2011

Rimi Karlsrud-tegneserie

PS.

Det å legge Camembert-ost, på kanten av ostedisken, det var vel ikke ifølge Rimi-profilen da, (og det har jeg vel aldri sett andre steder heller, at noen har lagt fram Camembert-ost, eller andre import-oster, etc., på den måten).

(For Rimi var egentlig sånn, at det skulle være cirka som Rema, nemlig at ‘enklest er billigst’ da, som slagordet til enten Rimi eller Rema het.

Men i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, i Oslo.

Der var det ofte ikke bra nok, å ha alt ifølge Rimi profilhåndbok.

Man skulle helst pynte litt og sånn da.

Ihvertfall burde hyllene være finere enn profilhåndboka sa, osv.

Så det hang vel litt i lufta kanskje, at Rimi-butikkene burde ha bedre standard, enn det som stod i profilhåndboka.

Så det virka noen ganger som, for meg, at Rimi ville være mange ting på en gang.

At man ville være best på alt, (eller noe).

Rimi skulle være supermarked og budsjettbutikk samtidig, virka det som for meg, noen ganger.

Så Rimi var vel kanskje litt schizofrene, som det vel heter.

Men men.

Så sånn var nok det).

Og ikke ifølge det Næringsmiddelstilsynet ønsket vel, at kjølevarene skulle ligge sånn i disken, at de holdt seg kaldere enn 4 grader vel.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og nå tar johncons-blogg, et slags ‘Matrix-triks’, eller noe, og går inn i Rimi Karlsrud-tegneserien, og da ser vi det. at Camembert-import-osten, til Magne Winnem, den blir da, som et, (taoistisk), hjul-tegn:

PS 3.

For hva er vel hjul-tegnet, (eller ‘hjul-korset’), igjen?

Jo, det er et annet navn for solkorset.

Som er som jing og jang, (som jeg skrev om på bloggen igår).

Som er taoistisk da.

(Som vel vil si at man har slaver da).

Så sånn er nok det.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om at hjul-kors er et annet navn på solkors, (og lenger ned i linken, også om at taoisme ofte er det samme som at man har slaver, (sånn som det virker som for meg, ihvertfall)):

https://johncons-blogg.net/2011/08/det-her-er-min-stekusine-isa-og-hennes.html

PS 5.

Her synes jeg nesten det er litt sånn, at Aftenposten kaller kona til Magne Winnem, for ‘hønsehjerne’, (etter det bryllupet hvor jeg var forlover i, høsten 1993 vel, (altså på rundt samme tida, som tegneserien ovenfor er fra)):

https://johncons-blogg.net/2010/08/i-det-bryllupet-her-sa-var-jeg-forlover.html

PS 6.

Og Høne, det var altså et gissel, fra æsene, til vanene, (som jeg skrev om på bloggen igår).

(Hvis jeg ikke husker helt feil).

Så da er kanskje Elin Winnem, en æse-slave, hos vanene da?

Hm.

Æsene er Thor og Odin og de, (fra Troy vel).

Vanene det er kanskje germanerne?

(Etter Askenaz, og Noah).

Eller er det omvendt?

Hm.

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

PS 7.

Her er mer om hvor folkeslagene i Norden er fra, (fra et russisk nettsted, som er de som jeg har sett skrive mest fakta om dette):

http://idrisi.narod.ru/swedes.htm

PS 8.

Så vi kan kanskje si det da, at æsene og vanene, (eller skal vi si svenskene og danskene)?

At de er som A-gjengen og B-gjengen da.

At de er som dragene og tigrene.

At de er som jing og jang.

To gjenger/folkeslag, som spiller/kriger.

Og egentlig er som en ‘gjeng’.

(Som jeg skrev om på bloggen, igår, var det vel).

Men de som det går ut over, det er de som ikke skjønner spillet, (nemlig nordmennene vel).

Er det dette som foregår?

Hvem vet.

Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

6. august 2011
Jeg lurer på om det her er hu Eva Olsen, som jeg hang meg med på Danmarkstur med en gang, som var venninne av søstera mi bl.a., og bodde i Svelvik

29. juli 2011

Jeg sendte en e-post til noen i Berseth-familien

Gmail – Problemer med min onkel Martin Ribsskog som min bestemor Ingeborg måtte betale til familien Berseth for, eller noe

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Problemer med min onkel Martin Ribsskog som min bestemor Ingeborg måtte betale til familien Berseth for, eller noe

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Jul 16, 2011 at 6:02 PM

To:

harald.berseth@intele.com

Hei,

jeg er fra Berger, har jobba som butikksjef i Oslo, og overhørte i 2004 og 2005, at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, og ble forsøkt myrdet, da jeg jobbet, (gratis, pga. brudd på studier, pga. tull med Lånekassa), på en gård, i Kvelde, (Løvås), som min onkel Martin Ribsskog og hans samboer Grete Ingebrigtsen drev.

Jeg bare lurte på hvorfor familien Berseth er nevnt i min mormors testamente.

Tror dere at onkel Martin var involvert i mordforsøket mot meg, i 2005?

Politiet vil ikke gi meg noen av mine rettigheter, som f.eks. å fortelle meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøk.

Jeg har gått på Gjerdes VGS., og kjenner Torgills, kollega fra ekstrajobb på CC Storkjøp, og ei 'svine-budeie', med lyst hår, Vivian vel, som gikk i samme Matte-valgfag-klasse, som meg, på Gjerde, og inviterte meg på fest, på grise-gården deres vel, (hvis jeg ikke tar helt feil, så var det vel griser på den gården, mener jeg å huske fra da jeg hjalp min far, Arne Mogan Olsen, med å levere noe senger, eller noe, der, selv om jeg da vel måtte vente i bilen).

Beklager at jeg sender dette litt i blinde, men jeg tenkte det var verdt et forsøk, siden jeg blir 'boikottet' av politiet, osv.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Sender med kopi av en side, i min mormors testamentet, hvor deres slektsnavn nevnes.

Håper dette er i orden.

Jeg spilte også på Berger I.L., aldersbestemte lag, og har også spilt fotball i Lier, mener jeg å huske, selv om jeg ikke husker nøyaktig hvilke lag vi spilte mot, men det kan kanskje ha vært Tranby.

Hvem vet.

Igjen beklager hvis dette var til feil personer!

testament bestemor ingeborg.JPG
103K

PS.

Her er vedlegget:

16. juli 2011

Jeg sendte en ny e-post til Stiftelsen Rettferd for Taperne

Gmail – Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Jul 13, 2011 at 10:03 AM

To:

jorunn.saaler@taperne.no

Cc:

leder@jussbuss.no

Klasseforstander Allum, som vi hadde fra 4. til 6. klasse, på Berger skole, var kanskje grunnen til noe av tullet.

Jeg ble vel sett på som å være en av de flinkeste i klassen, i Larvik og på ungdomsskolen.

Men under Allum, så konfiskerte han tegneboka mi i Kristendom, (fordi jeg hadde tulle-tegna om noe med Jesus, eller noe da, for jeg var ikke kristen).

(Den boka fikk jeg aldri igjen).

Jeg synes at Allum svartmalte om meg, i foreldremøtene, og var veldig negativ.

Selv om han ikke skrøyt noe særlig i foreldremøtene, så ville Allum at jeg skulle liksom ta meg av en annen elev i klassen, som var litt treg til å lære kanskje, nemlig Tom-Ivar Myrberg.

Men jeg var jo fra Larvik og vant til at alle hadde hver sin pult, osv., og at det var konkurranse om å være først ferdig med matteboka, osv., så det å være sånn 'hjelper' istedet for å fokusere på å gjøre det bra selv, det syntes ikke jeg var noe artig, og det hadde jeg ikke sett andre steder heller, i de klassene jeg hadde gått i, så det lurer jeg på om var noe trakassering av meg, fra Allum, at han skulle ha meg til å være noe 'slave' eller noe.

Jeg har også Johanitterordenen, i min fars nye slekt, hans stedatters halvbror i Bergen, Bjørn Humblen, er nyutmeldt av den norske Johanitterordenen.

Så det være de kristne/indremisjonen som tuller.

Åkvaag, klasseforstanderen på ungdomsskolen, sa også det, til meg der, at ifølge rapporter de hadde fått, så var ikke jeg noe flink.

Men jeg kjeda meg mye på barneskolen, og jeg mener at de andre i klassen, støtta meg, i at jeg var flink, (jeg pleide å svare riktig på spørsmål i timen, osv).

Så Allum pratet meg kanskje ned, også ovenfor Svelvik Ungdomsskole.

Kanskje pga. noe følelsesmessig, siden jeg ikke var kristen, lurer jeg på.

Bare noe jeg tenkte på her, etter å ha fått mailen deres.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/7/13
Subject: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: jorunn.saaler@taperne.no
Cc: leder@jussbuss.no

Hei,

altså, jeg kan jo ta med det, at jeg gikk jo på to skoler, i Larvik-området og, da jeg bodde hos mora mi, før jeg ble sendt til faren min.

Og det var Østre Halsen Barneskole, hvor jeg gikk i første klasse.

Og Torstrand Skole, i Larvik, hvor jeg gikk i andre klasse, og fram til oktober, i tredje klasse.

Og på de skolene, så hadde jeg nesten ikke noe fravær, sånn som jeg husker det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/7/13
Subject: Re: Oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge
To: Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no>

Cc: Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>

Hei,

jeg hadde også høyt fravær, både på Berger skole, Svelvik ungdomsskole, Sande videregående og Gjerdes videregående forresten, så det burde kanskje ha vært grunn til bekymring.

Jeg husker at klasseforstander Allum, på barneskolen, visste at jeg bodde alene.

Han trodde at min far var mye på forretningsreiser, husker jeg at han sa, men sannheten var at han bodde hos ei dame på Bergeråsen ved navn Haldis Humblen.

Jeg husker også at klasseforstander Åkvaag, på ungdomsskolen, sendte meg til skole-psykolog, i 8. klasse, eller noe, antagelig fordi han syntes jeg var bleik, eller noe.

Men jeg har kontaktet Svelvik ungdomsskole, og de fant ikke noe dokumentasjon om dette nå.

Men kanskje dere kan finne noe.

Jussen rundt dette, det kjenner jeg ikke, men jeg vil gjerne ha en sak mot enten kommunen og/eller faren min, sånn at jeg har noe å peke på, sånn at jeg kan forklare det, til andre, som lurer på hvorfor det går så trått med meg, i livet, at jeg har hatt en vanskelig barndom osv.

Da hadde det vært greit å hatt noe formelt å vise til, synes jeg.

Håper dette er i orden.

Jeg synes dere er litt negative og som om dere jobber i Staten, i e-posten deres.

Jeg håper ikke at dere har etterforsket saken uformelt, og liksom har gjort dere opp en mening på forhånd.

Siden dere virker litt negative, synes jeg.

Men men, mulig jeg roter, jeg har nettopp stått opp her så.

Sender også en kopi til Jussbuss, siden de henviste meg til dere, nå sist.

Håper dette er i orden, og takk for at dere har begynt å jobbe med denne saken nå!

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/7/13 Jorunn Saaler <jorunn.saaler@taperne.no>

Hei.

Vi har mottatt fullmakter og spørreskjema

fra deg samt en del E-poster.

Som Ola

Ødegaard skrev i svar til deg den 17.01.11, jobber vi ikke

med politisaker eller arvesaker, så dette kan vi ikke hjelpe deg med.

Det er kun når det gjelder omsorgssvikt at

det kanskje er mulig å søke om rettferdsvederlag fra staten, men da må det

innhentes dokumenter fra forskjellige instanser.

Det er dette vi hjelper til med og jobber

med.

For å kunne søke om rettferdsvederlag fra

staten, må det offentlige kunne lastes for ikke å ha grepet inn og gjort noe i

din situasjon.

Dersom f.eks. barnevernet ikke fikk

beskjed om hvordan du hadde det, kunne de ikke gjøre noe, og kan da heller ikke

lastes for ikke å ha gjort noe. Staten gir ikke erstatning for vanskelige

oppvekstforhold.

Dette må vurderes når vi har mottatt

dokumenter i saken din.

Saken din er påbegynt, men det tar ofte

litt tid å innhente dokumenter.

Med vennlig hilsen

Stiftelsen Rettferd for Taperne

Aud

Maliberg

Kontorsjef

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 12. juli 2011 12:48

Til: Post

Kopi: Juss Buss – Daglig leder

Emne: Oppdatering/Fwd:

Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge

Hei,

jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg

sender en påminnelse om dette.

Håper dette er i orden!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/7/1

Subject: Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge

To: post@taperne.no

Cc: Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>

Hei,

nå har jeg også kontaktet Jussbuss, om den omsorgssviktsaken, mot min

far.

Jussbuss anbefalte meg å kontakte dere hos Rettferd for Taperne.

Jeg opplyste om at jeg allerede var medlem hos dere, og ikke har fått noe svar,

og vi ble enige om at jeg skulle sende en purring.

Jeg ser dere holder til på Dokka.

Jeg ble kjent ei fra Dokka og Skøyen i Oslo, Laila Johansen, på nyttårsaften

1989, (når det ble 1990 liksom), på Radio 1 Club, hvor jeg og Magne Winnem, fra

russe-klassen i Drammen skoleåret før, dro for å feste da.

Vi hadde jo ganske nettopp vært russ, og den første tida mi i Oslo, som student

var nesten som en fortsettelse av russefeiringa.

Jeg venta på studielånet mitt, siden jeg hadde brukt opp det jeg fikk

før jul, og skulle få låne penger av Winnem, som plutselig forsvant, fra Radio

1 Club.

Så jeg måtte bli med hu Laila Johansen, og venninna, som jeg og Winnem møtte

der, hjem til henne på Skøyen da.

Vi tok privatdrosje, det var lange køer, siden det var nyttårsaften og ei dame

i køen hjalp hu Laila å finne en pirattaxi, som hu kalte 'privat-drosje', da

jeg sa pirat-drosje, så hu var kanskje litt snobbete.

De damene prata for det meste om Dokka.

At det er lite sted, hvor de hadde hytte, eller noe, hvor alle kjenner alle.

Er det hu Laila Johansen som tuller, sånn at dere ikke svarer, lurer jeg.

Hvem jeg.

Etterhvert så dro de damene meg med på byen, (jeg var fortsatt tenåring), på

Manhattan, eller noe, og forventa seg at jeg skulle sitte ved siden av dem,

mens dem sjekka andre gutter/menn.

Det gadd ikke jeg, så da fikk jeg nok, og bare dro tilbake til hybelen min på

Abildsø.

Og da satt de og babla om Dokka da, til de her menna da, på Manhattan, i

kjelleren der.

Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke, men jeg fikk ihvertfall nok.

Jeg så de damene på Egertorget, en del år seinere, og da sa hu venninna til hu

Laila, at hu ikke skulle si hei til meg, eller noe.

Så det var kanskje venninna som var værst.

Hu var også i England, av en eller annen grunn, hu Laila, som vel var

arbeidsledig, etter ungdomsskolen, tror jeg, hvor hu hadde møtt en håndtverker,

som ungdomsskolejente, og gått tilbake til Majorstua skole, på tur med en hund,

og hatt et eventyr med han maleren, fortalte hu meg, av en eller annen grunn.

(Uten at jeg vet hvorfor hu fortalte det).

Så noe rart var det nok.

Dere får finne ut av det.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2011/1/16

Subject: Problemer med myndighetene i Norge

To: post@taperne.no

Hei,

jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, Arne Mogan Olsen.

Han lot meg bo alene fra jeg var ni år, til jeg ble voksen, så jeg fikk ikke

noen vanlig oppdagelse, og har derfor hatt et stort handikap ovenfor mine

jevnaldrende.

Jeg bli likevel butikksjef og har fått en grad i data fra HiO IU, etter

å ha stått på hardt i mange år.

I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', men politiet i

Norge, vil ikke engang fortelle meg hvem denne 'mafian' er.

De vil heller ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin

Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.

Jeg får ikke Fri Rettshjelp, fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, til

advokat, til noen av sakene mine.

Jeg får heller ikke arven min, fra min mormor, danskefødte Ingeborg Ribsskog,

som var adelig/kongelig.

Min onkel, Martin Ribsskog, brukte meg som slave, og fikk meg til å jobbe

gratis, i 2005, på gården til hans samboer, da jeg var nedtrykt, etter å ha

hørt at jeg var forfulgt.

Så han utnyttet meg, vil jeg si.

Jeg har også arbeidssaker mot Rimi og Bertelsmann Arvato sin skandinaviske

Microsoft produkt-aktivering.

Jeg har måttet flykte til England, og lever som arbeidsledig her.

Engelske myndigheter vil ikke godta at jeg er flyktning, så jeg må ta kampen

for å få mine rettigheter, på fritiden, ved siden av jobbsøking.

Jeg har ingen penger, annet en britisk arbeidsledighetstrygd, som er såvidt nok

til mat, og jeg skylder strømfirma penger og også husverten, siden jeg ikke har

råd å betale regningene fult ut, som arbeidsledig.

Jeg har derfor ikke råd til å betale hun advokaten som står nevnt, Unni

Byrø.

Så jeg vet ikke om jeg kommer noen vei.

Har hun forresten noen e-post adresse ettersom jeg publiserer alt jeg finner ut

om på blogg, sånn at hvem som helst kan hjelpe egentlig, å stå opp mot uretten:

http://johncons-mirror.blogspot.com/

Men ikke så mange gjør så mye dessverre.

Det er vel kanskje et kjennetegn på dagens Norge?

Hadde vært fint hvis dere kunne hjelpe/svare.

Mvh.

Erik Ribsskog

13. juli 2011

Jeg har ikke pleid å skryte av ting jeg har oppnådd, da jeg bodde i Norge, men jeg kan prøve å skrive mer om det nå, (siden jeg jobber med CV, osv).

– Jeg var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, med Berger IL, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel, og dette var vel på nivået ‘Smågutter’ eller ‘Gutter’, (jeg spilte der fra ‘Knøtter’, (eller om det var ‘Lilleputt’), og opp til ‘Gutter’ vel).

– På ungdomsskolen, så fikk jeg mange veldig bra karakterer, og fikk blant annet ‘S’ i karakterboka, i fagene kristendom, norsk, matte og samfunssfag, (enda jeg gikk i en klasse, hvor man kunne bli mobbet, (og kalt f.eks. ‘pastor’), hvis man gjorde for mye lekser, osv).

– På videregående, så gikk jeg økonomilinja, på handel og kontor, på Sande VGS., og fikk så gode karakterer, at jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, og kunne gå det siste året, (russeåret), på en dedikert handelsskole, nemlig Gjerdes VGS., på Bragernes, i Drammen.

– Så studerte jeg informasjonsbehandling, (studiet hadde mest datafag, men også en del økonomi/ledelse), i to år, på NHI, i Oslo, hvor jeg fikk veldig mange bra karakterer, (i syv fag, så fikk jeg ‘laud’, det vil si karakteren 2.5, eller bedre).

– (På Gjerde VGS., i Drammen, så ble jeg også kamerat med Magne Winnem, fra Røyken, og han dro meg med på kurs, i konservativ politikk, med Unge Høyre, i Høires Hus, i 1991, og ‘ideologene’, i Unge Høyre, de ble så imponert over meg, (siden vi måtte svare på spørsmål, osv., om økonomisk politikk osv., (jeg hadde jo hatt f.eks. sos.øk., i to år, på VGS.), at de ba meg, (og Magne Winnem), om å bli med å finpusse valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran skolevalgkampen, som begynte noen få måneder senere vel, (i et eget møte, etter at selve kursdagen, var ferdig).

Selv om jeg syntes jeg fikk for mye ansvar, for tidlig, (jeg syntes det gikk litt for fort fram), og ønsket ikke etter det, å bli med på fler møter der, (når Winnem maste), for jeg syntes jeg trengte mer livserfaring, osv., før jeg eventuelt begynte i politikken.

Jeg hadde jo også vært utsatt for omsorgssvikt, og var også en ganske fattig student på den tiden, med hullete klær, osv., så jeg følte ikke at jeg passet helt inn, i Unge Høyre, ihvertfall ikke siden jeg var ganske fattig.

Selv om folka der vel ikke virka snobbete, må jeg innrømme.

Men Winnem og jeg, ble spurt om vi skulle være med på teltleir i Oslofjorden osv., og det syntes jeg var litt barnslig, (eller noe), for meg som hadde bodd alene, siden jeg var ni år.

Jeg synes ikke det var noe fristende å dra på teltleir, med folk jeg ikke kjente, må jeg innrømme.

(Jeg hadde jo ikke telt heller).

Selv om de fleste folka virka hyggelige og ingen sa noe stygt til meg, siden jeg ikke var fra Holmenkollåsen.

Men jeg følte meg ikke så hjemme, siden jeg var fra Berger.

Cathrine Huitfeldt, (datter av Fritz Huitfelt, i Oslo Høyre og kusine av Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet), husker jeg var en av de andre som var med på det kurset, (Magne Winnem visste navnet), ei dame som oppførte seg hyggelig og høflig, såvidt jeg kan huske vel.

Jeg visste ikke da at min far var direkte etter Iver Huitfeldt, som vel også hun Cathrine Huitfeldt, og de, må være etter, vil jeg vel tippe på.

Men men).

– Så måtte jeg i militæret, (noe jeg hadde bedt om utsettelse på, et par ganger, (og derfor tok etter studiene, og ikke før, siden jeg var så tynn, som ung mann, etter mange år med omsorgssvikt, fra min far, (og vel også mor før det), som jeg ble sendt til som niåring), i Geværkompaniet, (også kjent som Oppland Regiment, historisk sett vel), i Elverum, hvor jeg var en av de beste skytterne, i en infanteritropp, og var så god at jeg ble valgt ut som en av kun fem soldater i troppen, som fikk være med på garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen. Jeg var også den soldaten i troppen, som fikk flest ferdighetsmerker, (syv vel), (hvis jeg ikke husker helt feil).

– Så begynte jeg å jobbe i Rimi, etter militæret, (siden det var nedgangstider), og jobbet meg opp fra ekstrajobb i kassa, og opp til butikksjef. Jeg jobbet som butikksjef i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), fra 1998 til 2002, og vant i 2002, den interne butikksjefkonkurransen, ‘Rimi Gullårer’, for andre halvdel av 2001, som butikksjef Rimi Langhus, og mottok en metall Rimi-penn og et gratulasjonsbrev, fra Stein Erik Hagen, samt cirka 15.000 vel, som butikken skulle bruke til forskjellige festligheter og aktiviteter vel, for de ansatte, (som jeg ikke fikk vært med på, (men Anders Berle, en ekstrahjelp, på Rimi Langhus, ringte meg vel, på mobilen, fra en sånn Rimi Langhus-fest, etter at jeg hadde begynt å studere igjen, og jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal), siden jeg slutta som butikksjef, seinere i 2002, pga. problemer med sjefene oppover i systemet, som behandla meg dårlig, syntes jeg, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001).

– Så begynte jeg å studere igjen, (siden jeg ikke hadde noen grad, (siden NHI var en privat høgskole, og jeg måtte jobbe så mye på OBS Triaden, ved siden av studiene, at det gikk litt ut over tiden og kreftene jeg hadde til overs, til studier).

Jeg meldte meg på Bachelor i IT, ved HiO IU, for å få studielån fra lånekassa.

Jeg syntes det ville vært for flaut å søke på datajobber, hvis jeg ikke hadde en grad.

Og jeg trengte også å ta det rolig, i noen år, (og få litt pause fra arbeidslivet/’rotte-racet’), siden det hadde vært et ganske tøft ‘hardkjør’, med mye konflikter osv., de siste årene i Rimi.

– I 2003 og 2004 så overhørte jeg i Oslo at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og dro derfor til Sunderland, for å studere ved universitetet der, (som en del av graden min ved HiO IU), høsten 2004.

I Sunderland ble det krøll med HiO IU og Lånekassa, og jeg fikk ikke studielånet mitt, før etter fire måneder der, noe som gikk veldig ut over studiene, så mye jeg at jeg fant det mest hensiktsmessig, å avbryte disse, og heller prøve å finne meg en jobb.

– Høsten 2005, så fikk jeg meg en jobb, ved Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, hvor jeg ble dårlig behandla, og startet en arbeidssak, etter at jeg ble konstruktivt oppsagt, i desember 2006.

– Mars 2007, så begynte jeg å jobbe som selvstendig næringsdrivende, for Packaging Europe, (fra mitt hjem i Liverpool), i Norwich.

– I november 2008, så var Packaging Europe jobben ferdig, (det var et prosjekt jeg jobbet på, kalt Packaging Europe Database, hvor jeg samlet informasjon, om firma i emballasjesektoren, i Norge, til en database for Packaging Europe, sine kunder).

– Etter november 2008, så har jeg jobbet med min blogg, (johncons-blogg), som nå har nærmere 1.5 millioner sidevisninger.

Jeg har også laget en nettbutikk, fra scratch, (www.godtebutikken.net).

Og har også startet å jobbe med en arbeidssak mot Rimi, en omsorgssviktsak, mot min far, Arne Mogan Olsen, (som lot meg bo alene fra jeg var ni år, av en eller annen grunn), og mot min avdøde mors søsken, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, og Martin Ribsskog, som ikke gir meg min del av arven, etter min mormor, (jeg skulle hatt 1/3 av min mors del), som døde i 2009.

Jeg prøver også å få rettighetene fra politiet, som ikke engang vil forklare meg hvem den her ‘mafian’ er.

Jeg har også mange andre saker, som jeg jobber med.

Myndighetene her i England, lar meg ikke være flyktning, enda jeg mener jeg er det, siden jeg måtte rømme fra et mordforsøk mot meg, fra min mors familie, i samarbeid med enten Bandidos eller Spetsnaz, eller noe, i Kvelde, i 2005.

Så jeg fortsetter å jobbe med disse sakene, som tar mye av min tid.

Jeg har også funnet ut, (etter at min mormor døde), at hun og min mor, arvet baron Holger Adeler og hans kone, (min mormors tante), Magna Adeler f. Nyholm, på slutten av 70-tallet.

Dette har ikke min mors slektninger fortalt noe om til meg.

De kalte bare Magna Adeler, for ‘Meme’, (mens de kanskje smilte litt), men at hun var gift med den som vel var den nærmeste direkte etterkommer, (på ‘sverdsiden’), etter Cort Adeler, det forklarte de aldri noe om.

Så jeg lurer på om jeg nå er nærmeste direkte etterkommer, etter Cort Adeler, siden han og Magna Adeler, ikke fikk noen barn, (selv om Holger baron Adeler sine gudbarn, Palle og Berit Ravn, arvet hans ting, så dette er nok litt komplisert).

Jeg har også funnet ut at min far, Arne Mogan Olsen, har Johanitterordenen, i sin nye familie, (noe ingen har fortalt om til meg), i Aftenposten sitt tekstarkiv.

Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut at min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, var direkte etter Løvenbalk, kong Christoffer II av Danmark, Odin, Karl den Store, flere faraoer, flere romerske keisere, Gange-Rolf, Willhelm Erobreren, kong David av Israel, Cleopatra, profeten Muhammed(!), og mange fler.

(Og min far, Arne Mogan Olsen, har også skrevet til meg, på e-post, om at han er etter Iver Huitfeldt, (noe vel min grandonkel, Idar Sandersen, i Holmsbu, kunne bekrefte på telefon).

Og Iver Huitfeldt var gift med en datter av Gyldenløve.

Så min far er vel også etter kongelige, og vel også etter faraoene osv., da).

Så det er kanskje derfor jeg blir tullet fælt med av myndighetene, osv?

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Så hvis jeg oppsummerer det enkelt, så har jeg blant annet oppnådd disse tingene:

– Vunnet Vinn Sande-cup, i fotball, (med Berger IL, aldersbestemte lag).

– Kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året på videregående.

– Fått ‘artium’, og bestått årskurs i ‘Grunnleggende handel og kontorfag’, ‘Markedsføring’ og ‘Data og Informasjonsbehandling’, på VGS.

– Kom inn på NHI, (en privat datahøgskole, i Oslo), i 1989, etter VGS., (og studerte der i fire semestre).

– Ble valgt ut til å være med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, i 1991, (etter ha blitt ‘dratt med’ til Høires Hus, i Oslo, på et kurs i konservativ politikk der, av Magne Winnem, en kamerat fra siste året på videregående, i Drammen).

– Kom med i Garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten, (som kun en av fem soldater i en infanteritropp), og vant også flest ferdighetsmerker, i troppen, (syv merker vel), og mottok også Vernepliktsmedaljen, for fullført førstegangstjeneste.

– Ble valgt ut til å være med i Heimevernet, (HV 02018 Støtte-område), som en del av verneplikten, i 1996.

– Ble valgt ut til å være op, (under nicket john_cons), i 1997, på irc-kanalen #quiz-show, på EF-net, som noe av det første, som den nye kanalsjefen Empen gjorde vel, (det var vel også noe av det siste han gjorde, for han fikk sparken som kanalsjef der, etter kort tid vel, etter beskyldninger om å ha vært for ‘byråkratisk’, mm. Men men). En quizze-kanal som var ganske populær, på den tiden.

– Ble butikksjef i tre Rimi-butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), og vant Rimi Gullårer, som butikksjef Rimi Langhus, for andre halvår, av 2001.

– Kom inn på HiO IU, Bachelor IT-studie, høsten 2002.

– Kom inn på tredje året av en Bachelor of Science-grad, i Computing, ved University of Sunderland, høsten 2004, (etter studier ved NHI og to års studier ved HiO IU).

– Mottok en Høgskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU, i 2009, (etter å ha studert der fra 2002 til 2004, og også etter å ha fått godkjent noen fag fra NHI, som en del av den graden, fra HiO IU).

7. juli 2011