PS.
Jeg sendte en Facebook-melding til Gunleik Gjerde:
PS.
Jeg sendte en Facebook-melding til Gunleik Gjerde:
PS.
Hu ‘svine-budeia’ har visst hatt dramatikk i livet, når sønnen hennes holdt på å drukne, på Vestlandet, for noen år siden:
PS 2.
Jeg få vel også ta med vitsen fra russekortet, til hu Lier-dama, mens jeg er i farta.
Og det var vel, (såvidt jeg husker):
‘Velkommen i det grønne, sa jenta, hu strødde persille i senga’.
(Selv om jeg ikke skal påstå at jeg så senga hennes, da jeg var på fest der, sammen med bare damer fra klassen min vel.
Selv om kanskje faren min, Arne Mogan Olsen, har sett senga hennes, for det var vel han som lagde den antagelig da, siden jeg mener å huske at vi var der og leverte senger).
Men men.
Så sånn var det.
Men vi vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med eiendommer kjøpt av Bøhmer, under/etter krigen, på Søndre Høyen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, May 22, 2011 at 5:29 PM | |
|
To: Frank Flåm <frank.flam@bluezone.no> | ||
| ||
PS.
Regjeringen har jo også ganske nylig søkt om Magne Winnem, som jeg var forlover for, og som gikk i klassen min, russeåret, på Gjerdes VGS., i Drammen, og som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i kassa der, annenhver lørdag, mens jeg var i militæret, (men som jeg har kuttet ut nå, siden jeg ikke stoler på han lenger, må jeg vel si, at er grunnen).
(Siden det var en del krøll, i den tidligere jobben min, på OBS Triaden).
Det var spesielt, synes jeg, at Regjeringa skal søke om flere folk jeg kjenner, (men som ikke er så kjente ellers kanskje).
Hm.
Men men.
Kanskje de har god greie på ender, siden jeg leste i en nettavis, at Jens Stoltenberg hadde fått seg en and, i hagen sin.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2011/02/regjeringen-sker-pa-magne-winnem-min.html
PS 3.
Dette var visst istedet sånn, at Turid Sand, fra Sand, (eller om det kan være snakk om en annen Turid Sand?), har begynt å jobbe i Regjeringa, (kan det virke som):
PS.
Jeg var invitert på en fest her, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen, i russeåret, (1988/89), på Gjerdes VGS., i Drammen.
Dem hadde også mange ville vakthunder der, husker jeg.
Og Tim hadde også invitert alle ungdommene i bygda.
(Hyggen).
Noen av dem var litt nedlatende mot han, og ei jente sa, (husker jeg), om Tim, at ‘det er jo bare Tim’.
Og på bursdagen til Magne Winnem, i år 1992 vel, (det vil si hans 22 årsdag, som var ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, hvor han bodde, i en Rimi-leilighet).
Da sa Tim, når jeg dukka opp der, med en gullfisk, som jeg hadde kjøpt i bursdaggave, til Magne Winnem, på Triaden-senteret, hvor jeg jobba.
(Siden jeg gikk forbi en dyrebutikk der, på vei til jobben, mens jeg tenkte på hva jeg skulle kjøpe i bursdaggave.
Men men).
Og da sa Tim, (veldig nedlatende vel), om meg, når jeg dukka opp på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, at ‘det er jo _bare_ Erik’.
Så han var kanskje litt slem mot gullfisken.
For det var jo meg og gullfisken, som kom dit, (for å tulle litt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så det var litt misstemning, på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, i januar 1992, tørr jeg si.
Men men.
Også var det sånn, at vi dro på byen da.
De som var der, var distriktsjef/regionsjef, Knut Mørk, i Rimi, mener jeg.
(Magnes sjef i Rimi da).
Og en leder i Oslo Unge Høyre, (som Magne kjente, for han var i Høyre).
Og muligens Andre Willassen vel.
Og også Magnes kone, Elin, fra Skarnes, som jobba i en butikk, på Norstrand der omkring vel, og som Magne nettopp hadde blitt sammen med.
Så skulle vi ned på utestedet Tut og Kjør, tror jeg det var.
Som ligger i en sidegate, til Karl Johan.
Vi tok vel drosje, tenker jeg.
(Uten at jeg husker det helt nøyaktig).
Og hva skjer i Karl Johan, en lørdagskveld, i januar 1992 vel?
Jo, min søster, Pia Ribsskog, dukka opp, mens hu tvang en gutt, med lyst hår, til å tigge, i Karl Johan.
Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, jeg tenkte det var greit, når jeg så søstera mi.
Da trodde jeg at det var bare noe russe-pek, nesten.
(Selv om søstera mi var russ 91 vel, og ikke russ 92).
Men men.
Men alle de andre i selskapet, de reagerte med avsky, mot det her opptrinnet, og stakk fra meg, som prata med søstera mi, og ga dem et par mynter da.
Men men.
Så det her var veldig merkelig, har jeg tenkt i ettertid.
Hva var denne tiggingen i Karl Johan egentlig.
Fra søstera mi.
Og hvorfor hadde hu en lyslugget gutt, (Glenn fra Røyken?), som en slags tigge-slave der, i Karl Johan?
Som gikk med lua si opp-ned, eller noe, og tagg.
Det kan man kanskje lure på.
Det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og lurer på om det var, i det bursdagsselskapet, til Magne Winnem, i 1992.
At Tim Jonassen la ut om han og farens butikkvirksomheter, som de hadde startet opp i Oslo, (siden vi var russ i 1989, tre år tidligere).
Og det var visst en butikk på Aker Brygge, ihvertfall.
(En jakt og fiske-forretning?).
Og også en souvernir-butikk, med Norway-ting, på Galleri Oslo.
Jonassen fortalte at i den butikken de hadde, på Galleri Oslo, så behøvde de ikke å gjøre noen ting.
Han litt eldre karen de hadde ansatt der, han stod i butikken og solgte, og han førte regnskapet, og alt mulig.
Så sånn var det.
PS 4.
Da jeg var i militæret, i skoleåret 1992/93.
(Altså året etter at jeg var i bursdagselskap, hos Winnem).
Så var det noen som tipsa meg om en bussrute, som var så bra, når det gjaldt å komme seg til Elverum.
Det var da sånn, at den bussen gikk et par timer seinere, enn toget vel, så man kunne få flest mulig timer i Oslo da, før man måtte stresse seg til Elverum.
Og det var også en rolig buss, uten mye mas og kjas fra konduktører, osv.
Så om det var en gang jeg gikk til eller fra den bussen.
Så gikk jeg forbi den butikken, til Tim og dem.
På Galleri Oslo.
Og da, så så jeg at tre personer stod inne i butikken, som var låst vel.
Og det var Tim da, og en jeg tippa var faren hans, og han eldre karen, som jobba der, (som så litt nedstemt ut da).
Tim rista vel på huet, eller noe, (tror jeg), og fortalte ihvertfall noe sånt, tror jeg, som at regnskapet var for dårlig, så de måtte stenge.
Kanskje noe sånt.
Så det var Tim som var sjefen, kunne det nesten virke som.
Enda begge de andre vel var mye eldre.
Men men.
Tim hadde en sånn rar og snodig hatt, på hodet, husker jeg.
Snobbete er vel kanskje ordet?
(For det var vel ikke en damehatt?)
Det var kanskje en jakthatt?
Hva vet jeg.
Så dette var spesielt, skjønte jeg.
Så jeg ville ikke avbryte den spesielle ‘konkurs-stunden’, (eller hva det var).
(For det virka nesten som at dem hadde noen slag seanse der, eller noe.
Alle var liksom i en sånn spesiell stemning da, eller noe.
Men men).
Så jeg bare gikk videre, og lata som ingenting.
Jeg vet ikke om Tim la merke til meg, da jeg gikk forbi.
Det tørr jeg ikke si.
Han dreiv å prata litt til han som ble arbeidsledig, osv., så det er mulig at han ikke kjente meg igjen.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg først begynte å tenke på han Tim Jonassen, (fra skolen i Drammen).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Magne Winnem hadde forresten et slags kallenavn, på Tim.
(Mener jeg å huske, fra da vi gikk på Gjerdes VGS., og festa sammen en del i Oslo, osv).
Og det var Timeling, eller Tingeling, eller noe, (tror jeg).
Uten at jeg helt skjønte det kallenavnet vel.
Når Winnem brukte det kallenavet, på Jonassen, (når vi nevnte han, bak ryggen hans, eller noe), så ble jeg vel bare stående der, med et litt sånn spørrende uttrykk i ansiktet, kanskje da.
(For jeg var ikke fra Røyken/Hyggen/Hurum der omkring.
Så jeg var ikke alltid helt med når de her Røyken/Hyggen og også Drammensfolka begynte å prate internt da.
Jeg gikk bare i klasse sammen med dem, i et år, så kjente ingen av de her, så særlig bra.
Men det var ingen andre fra Berger/Sande/Svelvik, i dataklassen, (selv om Monica Johansen vel, fra Svelvik, datter av ei lærerinne fra Nord-Norge, på Svelvik ungdomsskole, gikk i Markedsføringsdelen av klassen. Men hu var litt flau, tror jeg, for hu hadde ikke så bra karakterer, som meg, så hu måtte oppgi adresse, hos ei tante i Drammen, for å få lov til å gå på Gjerdes VGS., som ble sett på som å være en veldig fin/bra handelsskole da. Mens jeg kom inn, som en av ti elever vel, på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, fra 2 året på økonomi/markedførings-linja, og jeg hadde såvidt flest 5-ere vel, og resten 4-ere, på vitnemålet. Noe sånt), som jeg gikk i, så derfor hang jeg en del sammen med de her folka fra Røyken osv., da.
Så sånn var det).
PS 6.
Winnem brukte også andre uttrykk, som jeg ikke hadde hørt så ofte før vel.
(Eller som jeg ihvertfall ikke skjønte helt vel).
Som ‘klar som et egg’.
‘Er du kylling?’.
Sånne ting.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Ikke nok med at Christell, skulle dra meg med på det her diskoteket, høsten 1988.
Men hu skulle også danse, når vi var der.
(Og dette var på den tida, som hu var sammen med han Iver).
Og jeg syntes det ble for dumt å danse, offentlig, med min fars stedatter, for å si det sånn.
Så jeg nekta å danse med henne.
Og da hadde de en engelsk DJ, på det her ungdomsdiskoteket.
Som begynte å mobbe meg, over høytaler-anlegget.
Siden jeg ikke ville danse med hu jenta.
Så det var jo en helt idiotisk situasjon, mener jeg.
Christell ville danse med stebroren sin.
Og DJ-en begynte å kødde med meg, uten å vite hvordan situasjonen var.
Noen dager seinere, så gikk jeg og søstera mi, Pia, rundt i Drammen sentrum.
For hu hadde huka tak i meg, et eller annet sted, (antagelig i Gågata), etter skolen da.
Og da møtte vi han DJ-en, (eller ihvertfall en som prata engelsk), som vi gikk forbi.
Og da hørte jeg at en kar i 30-åra kanskje, prata om meg, (og gjorde narr vel), på engelsk, da han og en annen kar, gikk forbi meg og søstera mi, på fortauet.
Så sånn var det.
Så her var det nok et eller annet ‘lurings’.
Men men.
Søstera mi, Pia, dro meg også med på det diskoteket, på Park, en gang.
Og året før, så dro hu også med meg på et annet diskotek, som het Skyline.
Der var hu sammen med enten Eva Olsen eller Tina Turbo.
Og Pia og hu andre jenta, de ‘head-banga’.
Mens de dansa da, husker jeg.
(Til noe heavy-musikk da).
Jeg bare satt og ‘chilla’ der.
(Det må vel ha vært i løpet av skoleåret 1987/88, da jeg gikk 2. året på handel og kontor, Sande VGS.
Og søstera mi gikk i 9. klasse vel, på Svelvik ungdomsskole.
Noe sånt.
Men men).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.
Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.
Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.
Men men.
Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.
Å få litt selskap der, på Bergeråsen.
Men men.
Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.
Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.
Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.
Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.
Så sånn var det, at jeg hørte om de.
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.
Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.
Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.
Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.
Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).
Han ga ikke noe informasjon om BI.
Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.
Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.
Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.
Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.
Men NHI var en privat høgskole.
Så studielånet strakk ikke helt til.
Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.
(Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.
Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).
Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.
Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.
PS 2.
Det første året jeg bodde i Oslo.
Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.
I noen helger.
Kanskje 4-5 helger, eller noe.
Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.
(Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.
Men men).
Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
(For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.
Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.
Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.
Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.
Man kunne prøve ihvertfall.
Men men).
Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.
Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.
Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).
At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.
Og det var jo så ‘nedtur’.
Eller ‘bomtur’.
For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.
Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.
Etter at jeg hadde slutta der.
Og han var jo drit sur.
For han spurte om jeg kunne jobbe.
Og jeg skulle jo bare si hei.
Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.
Og bestemor Ågot venta meg.
Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.
Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.
For å si det sånn.
Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?
Det lurer jeg fælt på.
Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.
Og uhøflig var han og.
Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.
Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.
Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.
Så det var litt kjedelig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk i en klasse, som var en delt Markedsføring og Informasjonsbehandlings-klasse.
Og vi som gikk på datalinja, (som vi kalte det).
Vi hadde det ganske fritt.
Cirka halvparten av timene, så satt vi i datasalen, som var til venstre inn porten der vel, i kjelleren, tror jeg.
Og da ville ikke klasseforstander Arne Karlsen følge med på oss, omtrent i det hele tatt.
Han ville kanskje bare dukke opp, i 5 eller 10 minutter, hver dag.
Så vi kunne gå å kjøpe mat og sånn.
(Ihvertfall under eksamen, som var en gruppeeksamen).
Og jeg hadde jo drevet med programmering i Basic, som guttunge, da jeg hadde VIC-20, og en Sharp, og Commodore 128, osv.
Så det var ikke så vanskelig for meg, å lære meg Pascal, som vi lærte dette skoleåret.
Så dette var et greit skoleår, synes jeg.
Noe jeg egentlig synes om alle årene på Handel og Kontor.
Det var ganske greit liksom.
Så jeg var vel ganske laid-back på skolen, vil jeg tippe på.
Selv om jeg vel fikk ganske gode karakterer.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De to første årene, på VGS., så gikk jeg på Sande Videregående, som ligger nord i Vestfold.
Fylkespolitikerne nede i Tønsberg, de pleide visst å skryte av det, at de ikke visste hvor den skolen lå hen, (eller noe), ifølge ei i klassen, fra Svelvik, som var mye nede i Tønsberg, og drev ‘lobby-virksomhet’, for at Sande VGS., skulle få et tredjeår med markedsføring og regnskap, (noe den klassen jeg gikk i, vel var den første som fikk til.)
Men jeg dro heller til Drammen da, for jeg syntes det virka artig å gå på datalinja, siden jeg hadde ferdigheter i programmering, mm.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Sande VGS., var langt fra butikker.
Så en brusautomat, var omtrent det eneste morsomme der.
(Og også en kaffe/kakao-automat).
Så sånn sett var det litt kjedelig å gå der.
Selv om de to årene jeg gikk der, (på Handel og kontor), var langt mer rolige/harmoniske, for min del, (med mindre mobbing, osv.), enn de tre årene jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.
Samtidig med at vi lærte praktiske fag, som Maskinskriving, osv., så det ble ikke så kjedelig, på Handel og kontor, (syntes jeg), som jeg forestilte meg at allmenn kanskje måtte være.
Men men.
Jeg forestilte meg at allmenn var omtrent som ungdomsskolen, med mye gørrkjedelig pugging osv.
(Noe jeg var glad for å slippe, for jeg tenkte på han Ole Christian Skjellsbekk og kanskje Erland Borgen og Stig Melling, fra klassen min på ungdomsskolen.
Og tre år til med status og ‘karakterkonkurranse’, med de folka der, (som jeg syntes at kanskje var litt kjedelige), det var jeg litt glad for å slippe).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Og det skoleåret her, så bodde jeg på Bergeråsen.
(Men jeg hadde kommet inn på et sånn program, mellom Buskerud og Vestfold, for elever med gode karakterer. De 10 beste i Nordre Vestfold, fikk lov til å gå på skole i Drammen da, hvor det var bedre utvalg, av studielinjer.
Hvis jeg hadde fortsatt på Sande VGS., så måtte jeg ha gått på Markedsføring, i enda et år.
Mens i Drammen, så kom jeg inn på Informasjonsbehandling).
Og det gikk ikke nattbuss, til Bergeråsen.
Så da fikk jeg den natta, (som kanskje cirka ti andre netter det skoleåret), lov av min far, Arne Mogan Olsen, til å ligge over, hos hans stesønn Jan Snoghøj, i Rødgata, på Gulskogen.
(I det tidligere menighetshuset, i Rødgata, som jeg har hatt med bilde av på bloggen).
Og da jeg våkna dagen etter, så var blant annet Jans lillesøster Christell Humblen der.
Og Erik Thorhallsson, (som jobba en del for faren min, blant annet da han bygde huset til sin bror Runar, i Son).
Og Erik Thorhallsson, kunne fortelle det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, kvelden før.
Så måtte jeg fortelle det da, at jeg hadde fått en halvliter.
Også av Hege Rønjom.
(Som gikk for å være den peneste jenta, (eller dama som Karl Fredrik Fallan sa), i klassen, da hu gikk i klassen til meg og Fallan, før hu flytta til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen).
Og hu Hege Rønjom var en veldig pen dame.
Hu satt oss ned ved et sånt rundt bord.
Og begynte å si det, at en gang så kom nok jeg til å få en veldig pen dame, osv.
Noe sånt.
Jeg var litt uvant, med å gå på kro alene osv., men jeg måtte nesten prate med henne, syntes jeg.
Jeg hadde ikke prata med henne, på mange år.
Siden Ole Christian Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, dro med Hege Rønjom og meg, inn til Svelvik, for å selge noen slags lodd, for Berger skole, i 3. eller 4. klasse vel.
Men da måtte jeg nesten prate med henne og takke ja til halvliteren hennes, syntes jeg.
Siden vi var tidligere kjente, osv.
Jeg burde kanskje kjøpt en ny øl til henne.
Men jeg var ikke så vant til å gå ut på byen, på den her tida.
Men men.
Og hu forsvant vel av seg selv.
En annen ting som skjedde der, var at ei jente fra Drammen vel, prøvde å få beskyttelse av vakta, mot en kar, som hadde tulla med henne, på do, eller noe.
Jeg prøvde å hjelpe henne litt, og ei av venninnene hennes, gratulerte henne med ny type, eller noe vel.
Men jeg kjente henne egentlig ikke.
Men jeg var bare vant til å følge med litt kanskje, fra Bergeråsen, osv.
Det er mulig.
Det var vel Erik Thorhallsson, som dro meg med inn i det tårnrommet der.
(Men det var ikke på toppen av tårnet, så jeg skjønte ikke helt før nå, når jeg så det bildet fra Google Maps, at det var et tårn-rom, som han dro meg med inn i).
Han sa at alle Svelvik og Berger-folka satt der.
Så jeg satt der i ti minutter kanskje, for å være høflig da.
Men ingen sa noe der.
Så det ble litt kjedelig.
Det var Line Nilsen, og 3-4 andre jenter vel, som mest bare satt der som noen pyntedokker cirka.
Så det var litt unaturlig der, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog