![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Dårlig karakter Kryssordkompilator-program
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 5, 2011 at 11:48 AM | |
|
To: "Øren, Ole" <ooren@mil.no> Cc: oslo@nith.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Dårlig karakter Kryssordkompilator-program
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 5, 2011 at 11:48 AM | |
|
To: "Øren, Ole" <ooren@mil.no> Cc: oslo@nith.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Dec 21, 2010 at 10:08 AM | |
|
To: "dag@prosess-styring.no" <dag@prosess-styring.no> Cc: dnf@dnf.no Bcc: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
PS.
Altså, Magne Winnem representerer ikke meg, hvis noen tror det.
Jeg har kuttet all kontakt med han, for flere år tilbake.
Vi var bare to medstudenter, som gikk i samme klasse, det året vi var russ, på Gjerdes Videregående, i Drammen.
Og jeg var fra Berger og Winnem var fra Røyken, så vi kjente hverandre ikke så bra egentlig.
For Berger ligger i Nordre Vestfold, og Røyken ligger i Buskerud.
Men jeg kom inn på en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde bra karakterer, og ville gå på datalinja, (som de ikke hadde på Sande Videregående, hvor jeg gikk de to første årene).
Så sånn er det.
Bare i tilfelle noen lurte.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har heller ikke noe mer med Høyre å gjøre.
Jeg har kontaktet de, for å klargjøre om jeg var medlem der, og hørt med de, om de kan sende attest på noe rådgivningsarbeid, som jeg har gjort for de, og få kursbevis, for et kurs i konservativ politikk, som jeg var på hos de.
Men jeg fikk ikke noe svar fra Høyre.
Jeg fortalte de om problemene jeg har hatt med å få rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg overhørte, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og etter at jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.
Nemlig at politiet ikke vil forklare meg hva som foregår, eller etterforske mordforsøket mot meg, med mere.
Men Høyre svarer meg ikke, om dette, og de har ikke engang sendt meg kursbevis og attest, for det rådgivningsarbeidet, som jeg gjorde for de, på Unge Høyres program, før kommunevalget, i 1991, og for det kurset i konservativ politikk, som jeg gikk på hos dem, samme år.
Så jeg har brutt all kontakt med Høyre, og er helt partipolitisk uavhengig.
Det eneste jeg er medlem av, det er NITO, (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon), men det er vanlig, for folk som har den utdannelsen som jeg har, (Høgskolekandidat, i Informasjonsteknologi, fra HiO IU).
Men de vil heller ikke hjelpe, så kanskje jeg burde melde meg ut der også?
Det får jeg prøve å tenke litt mer på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.
Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.
Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).
For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.
(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).
Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.
Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.
Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.
Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.
Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.
Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.
Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.
At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.
En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.
(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).
Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.
Men men.
Mer da.
Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.
Det var på slutten av disse.
Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.
Ihvertfall det første året.
Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.
Det er nok mulig.
Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.
Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.
Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.
Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.
Det var vel på hverdagene da.
Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.
Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.
Det var George Orwell – 1984.
Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.
Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.
Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.
Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.
Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.
Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.
Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.
Som jeg syntes var artig.
Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.
De kjenner kanskje ikke disse bøkene.
Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.
Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.
Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.
Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om George Orwell – 1984:
http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)
PS 2.
Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden
PS 3.
Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:
PS 4.
Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.
Og en del forskjellig da.
Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.
Hvis det ikke var LP-plater.
Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.
Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.
(Spesielt damer).
Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?
Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.
Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.
Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.
Så sånn var nok det.
Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.
Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.
Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.
Noe som var som et sjokk for meg.
For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.
Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.
Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.
Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.
Og slutta å røyke og drikke cola.
Og trente mye, i helger osv.
I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.
Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.
Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.
Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.
Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.
Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.
Og slutta å røyke og drikke cola osv.
Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.
Men det var pga. nedgangstidene.
Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.
Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.
Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.
Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.
Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.
Så videre studier ble i praksis uaktuelt.
For jeg måtte tjene penger.
For jeg hadde også søsteren min å tenke på.
At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.
Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.
Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.
(Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.
Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.
Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.
Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.
Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.
Det tror jeg nok.
Sånn at jeg kunne fått meg en grad.
Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.
(Selv om jeg manglet et par eksamener).
Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.
Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.
Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
It’s happening again it seems/Fwd: FW: Am I being chased by Simon Wiesenthal-center since you didn’t like my grandfather Johannes Ribsskog?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 25, 2010 at 6:56 AM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
PS.
Jan Snoghøj er min far, Arne Mogan Olsen, sin stesønn.
Jan er kanskje åtte år eldre enn meg.
Noe sånt.
Men det var faren min, Arne Mogan Olsen, som sa at jeg fikk lov til å ligge over der.
Så det var nok faren min, og Haldis (Humblen), som eide den leiligheten i Rødgata.
Som var et nedlagt bedehus, av noe slag.
(Som ble lagt ned midt på 80-tallet, mener jeg å huske.
Rundt 1986, eller 87, kanskje.
Jeg husker at faren min leste om det, i Drammens Tidende, og prata med Haldis om å kjøpe det, mener jeg.
En gang jeg var i Drammen, og dro innom dem, i vannsengbutikken da.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, når jeg lå over hos Jan og dem.
Så hadde vel han to soverom, mener jeg å huske.
Men, jeg sov sjelden på det minste soverommet.
(Dem pleide ofte å ha flere gjester vel).
Men, jeg sov oftest på en madrass, som dem la fram for meg, på gulvet i stua da.
Så sånn var det.
Som enten Christell eller Jan la fram da.
For Christell bodde også mye der, av en eller annen grunn.
(Det første året hu gikk på videregående).
Men de hadde også ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen da.
Men det huset stod nok mye tomt, det året der.
Men men.
Eller ihvertfall nesten tomt.
Det ble vel brukt litt innmellom, tror jeg.
Uten at jeg hadde helt oversikten.
For jeg bodde jo oppe i Leirfaret 4B, eller i ‘Erik-huset’, som jeg har begynt å kalle det, på bloggen.
Grunnen til at jeg lå over hos Jan og dem.
Det var det ikke jeg som hadde spurt om.
Men faren min sa det.
Sånn helt uten videre vel.
At jeg kunne ligge over der, en gang i blant vel.
Så om faren min bestemte over Jan?
Hva vet jeg.
Mer da.
Jo, og de ganske få gangene jeg sov over der.
(Noe som skjedde kanskje 5-10 ganger, det skoleåret).
Det var fordi, at jeg skulle tidlig på jobb, på CC Storkjøp, annenhver lørdag.
Og den første tida, så hendte det, at jeg ble tilbudt å sove over hos Jan.
Faren min og Haldis, de pleide å la meg sitte på, bakerst i varebilen, til Bergeråsen.
Etter at jeg var ferdig, på jobb, på CC Storkjøp.
Faren min ble sluppet inn av vakta, på CC, og maste til meg, (hver gang, vil jeg si), mens jeg satt og telte kassa, om at jeg måtte kjappe meg.
Så jeg sa jo noen ganger det videre, at faren min venta på meg.
Og da ble nok CC-sjefene sure.
Men jeg ba ikke faren min om å hente meg.
Jeg ville gladelig tatt bussen hjem jeg.
(For det var jo som en krig, i vår ‘familie’, omtrent, da jeg bodde ute på Berger, og de andre også bodde der).
Så dette var noe faren min gjorde av seg selv.
Og lagde stress for meg, på CC da.
Kanskje for å få meg til å miste jobben?
Hva vet jeg.
Eller for å få sjefene der sure på meg.
Kanskje de prater dritt om meg der, hvis noen ringer, pga. dette?
Kanskje dette maset fra faren min, gjorde at jeg ble upopulær blant CC-sjefene, og de begynte å hakke på meg.
Hva vet jeg.
Ihvertfall var det sånn det var, at faren min slapp inn på CC, etter stengetid, for å mase på meg.
Men jeg hadde ikke bedt han om å hente meg.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.facebook.com/group.php?gid=15567916559
PS.
Jeg husker den dansketuren, med Petter Wessel, fra Larvik, som Magne Winnem, ba meg med på, like etter at jeg ble kjent med han, (han gikk i klassen min), på Gjerdes VGS., i 1988.
Så dro han med meg, til parfymeriet, ombord på Petter Wessel.
Jeg hadde tenkt å kjøpe Lagerfeld, for det var den jeg kjøpte, når jeg var i England, var det vel, sommeren før.
For to ‘klyser’, fra Tønsberg, Pål Eier og Steinar Nielsen vel, som gikk i klassen min, første året på videregående, i Sande, de dreiv og spraya en hel sånn, i garderoben en gang.
(Kanskje for å mobbe meg, som ikke turte å dusje, det skoleåret, for jeg hadde ikke fått hår på tissen enda, og det var litt flaut, siden jeg faktisk gikk første året på videregående.
Men men).
Så kjøpte Magne Boss deo-spray da.
Og da kunne ikke jeg være dårligere, syntes jeg.
Da ble det for dumt med Lagerfeldt, syntes jeg.
Så da kjøpte jeg Boss jeg og.
En sånn svart deo-spray, som kosta nesten et par hundre kroner vel.
Og den brukte søstera mi og Cecilie Hyde av, husker jeg, etter at de flytta opp til meg, noen få måneder seinere.
For den hadde jeg stående på det gamle rommet mitt da.
I klesskapet der, var det vel.
Så sånn var det.
Så Magne han har vært ‘boss’, ihvertfall siden 1988, og han holder på ennå.
Jeg husker at en gang, da Magne Winnem jobba som vakt/mannskap i Holmenkollen.
Så klagde Winnem til meg seinere, for at han hadde blitt satt til å være leder, for mannskapet i Holmenkollen da.
Under hopprennet da antagelig.
Winnem sa det, at siden han var butikksjef, så ble han alltid satt til å være leder, (eller boss da), overalt hvor han dukka opp.
Men men.
Så jeg trodde kanskje at Winnem hadde fått nok av å være boss nå.
Men tydeligvis ikke, det kan man vel se ovenfor her.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis la merke til.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå tenkte jeg på det.
At det kan jo bare ha vært, at de her Pål Eier og Steinar Nielsen.
Som ihvertfall han siste av, vel må sies å ha vært litt femi.
At de kanskje var litt ‘kaute’ på hverandre(?)
De hadde ihvertfall en sånn ganske lystig ‘leik’ inne i garderoben der, i Sande-hallen, husker jeg.
Dem lo og sprang rundt inni garderoben der da, mens dem spraya, mer eller mindre, en hel Lagerfeld-deo, (som lukter ganske søtt også vel, mener jeg å huske).
Så dem gjorde kanskje hverandre tent, eller noe, tenker jeg nå.
Siden dem fniste og sånn, eller ihvertfall skråla, mener jeg å huske, mens dem løp rundt der da.
Jeg skjønte ikke noe særlig av det der, egentlig, da det skjedde.
Og en sånn Lagerfeld deo-spray, den kosta jo skjorta nesten, ihvertfall 200-300 kroner, i Norge, kan jeg tenke meg.
Så hva dem dreiv med, i den episoden der, det skjønte jeg ikke.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Men det er kanskje noen andre som skjønner det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS.
Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.
Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.
Så den bussen, den skydde jeg nesten.
Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.
Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.
Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.
Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.
Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.
Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.
For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.
Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.
De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).
Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.
For han jobba med data i Oslo, var det vel.
Så sånn var det.
Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.
Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.
Og jobba i Drammen da.
Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.
Som jeg tror begge jobba i Drammen.
Men men.
Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.
Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM | |
|
To: firmapost@vkt.no | ||
| ||
Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.
Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.
Men sånn var det nok ikke, dessverre.
Jeg satt stort sett bare i kassa.
Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.
Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.
Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.
(For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).
Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.
Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.
Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.
Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.
Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.
Men men.
Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.
Men på jobb, så var han ganske alvorlig.
Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.
Men men.
Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.
Det er mulig.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog