Stikkord: Gjerdes videregående skole aka. Gjerdes handelsskole (i Drammen)

PS.

Jeg hadde ikke noen skolebuss.

Så jeg måtte ta en buss som gikk før klokka 7, fra Bergeråsen.

(For jeg kom inn i Drammen, på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, som bare ti elever i året, kom inn på.

De som hadde best karakterer av søkerne.

Fordi de ikke hadde så bare tilbud på Sande VGS., for jeg ville gå datalinja, og det hadde de ikke i Sande, men det hadde de i Drammen da, som var ca. tre mil unna Bergeråsen, hvor jeg bodde).

Og da måtte jeg vente, i nesten en time, i klasserommet, før første time begynte.

(Hvis jeg ikke haika da, som jeg gjorde mye etterhvert.

For jeg jobba også mye på CC Storkjøp, det skoleåret.

Og ble vel mer og mer sliten kanskje.

Men jeg pleide ofte å få haik med foreldra til Espen Melheim, med faren til Anne og Ola Uglum, eller med ektemannen til hu ene sjefen min, på CC Storkjøp, de som bodde i det gamle huset til Tove og Petter og Christian Grønli, og Willy, i Havnehagen 4, for han jobba med data i Oslo.

Så jeg klarte ihvertfall å unngå å få mer enn 10% fravær, så jeg fikk karakter i alle fag, og vitnemål og artium da.

Selv om det så litt stygt ut, noen måneder før skolen var ferdig.

Lærer Karlsen heiv meg ut, av en time, fordi jeg var på grensa, til å ha for mye fravær.

Men han måtte gi seg, for jeg var ikke over grensa, jeg hadde akkurat det antallet timer, som var det meste man kunne ha i fravær, og fortsatt få karakter.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Og da gikk det ikke ann å sove, for noen sånne halv-bøllete folk fra Kongsberg, (Helge osv.), de var de neste som dukka opp på skolen, etter en halvtime, eller noe.

Så jeg pleide da å kjøpe avisa, og noe godteri, og kanskje en cola, i en kiosk, som åpna tidlig, i Gågata, i Drammen.

(Og det var litt gjevt nesten, for Sande VGS., det lå midt ute i et skogområde, så der fantes det ikke en kiosk, på kilometers avstand, må det vel ha blitt).

Så det var nok min avis da, som Willassen hadde lånt, også fortalte han at det var onkelen hans.

Hvis han ikke fortalte det mens jeg leste VG da.

Noe sånt.

Willassen hadde forresten også veldig dårlig ånde, så det var nok derfor, at den eneste ledige plassen, når jeg kom på meg på Gjerdes VGS., (hvor jeg ikke hadde vært før), var ved siden av han.

Vesterålen, det er forresten der min morfar var rådmann, i Hadsel i Vesterålen.

Men Ål i Vesterålen, det er nok i en annen kommune.

Willassen var i starten en rolig type, som da vi spurte om han skulle være med på russekro, svarte Magne Winnem, at ‘nei, det er et bra program på TV, som jeg hadde tenkt å se’.

Så sånn var det.

Seinere, utover på 90-tallet, så ble Willassen sånn, at han ligna litt på Richard Gere, og prata om å kjøpe horer, (han fortalte at han pleide å betale horer for å runke seg), når han kom seg fra jobb som assistent, på CC Matsenter, i Drammen, og inn til Oslo, og festa sammen med meg og Magne Winnem der.

Han sa også at han møtte masse damer, på Park, som han fikk snøret i bånn hos.

Han sa at ‘cover-charge’, det var en avgift man betalte for å få ligge med damene på stedet.

(Ja, det er mulig det, men er alle damene på det stedet slaver da?).

Hvem vet.

Willassen bodde først ved Glassverket der, (utover mot Svelvik, fra Drammen), og seinere ved den tunnelen som leder E18 ut av Strømsø og Drammen.

I en blokk der vel.

En gang, rundt 1997 kanskje, så var jeg og Magne Winnem på besøk hos Andre Willassen.

Da bodde han på det siste stedet.

Onkelen hans var der også.

Willassen lagde middag.

Men jeg syntes det var så lite kjøtt, i maten.

Det var liksom ikke mat for mannfolk.

Jeg jobba ganske hardt på Rimi, så jeg spiste sånn en pakke kjøttdeig, hvis jeg skulle spise en sånn spagetti eller ris-rett, som Willassen lagde.

Men jeg skal kanskje holde kjeft.

For da jeg hadde invielsesfest, året før, på St. Hanshaugen, i Rimi-leiligheten der, så lagde jeg bare noe billig frossenpizza.

(For jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg bil også, og måtte gjøre noen reparasjoner på den).

Men det var jo bare invielsesfest.

Man kan vel ikke regne med all verden av gourmet-retter, på en invielsesfest, eller kan man det?

Jeg tror frossenpizza er greit på invielsesfest.

For det er jo bare for å vise fram bostedet.

Men på senere fester, så burde man kanskje ha bedre mat.

Selv om på noen fester i Norge, så er det jo sånn, at verten bare står for potetgullet osv.

Det varierer kanskje.

Men men.

Men vi var hos Willassen på middagsselskap, hvor også onkelen hans var, for han bodde visst hos Willassen.

(Uten at jeg vet om det var den samme onkelen, som var i artikkelen ovenfor).

Men i middagsselskap, så burde det vel kanskje være bedre mat.

Hvem vet.

Det var ikke vorspiel liksom, til å gå ut på byen.

Sånn som delvis min invielsesfest var.

Bare at det var bare meg som ville gå ut på byen.

Og da gikk jeg på So What, etter at de andre dro tilbake til Drammens-området.

Og da traff jeg ei jente der, med piercing i tunga, som ville bli med meg hjem og høre på musikk.

Og så peisa jeg henne hele natta.

(For det var ikke så lett å sjekke damer, når man bodde i utkanten av Oslo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde før jeg flytta til St. Hanshaugen).

Og så gikk hu hjem.

Og så dukka Andre og Magne Winnem opp igjen.

Så de må bare ha ligget over hos Magne da.

Så de var litt kjedelige siden de ikke ville være med på byen.

Men jeg tror at både Magne og Andre hadde med seg samboer.

Så da skjønte man vel det, vil jeg tippe.

Jeg vet ikke hvorfor de dukka opp hos meg igjen, det var vel ikke avtalt at de skulle dukke opp der.

Hvem vet.

Mer da.

Jo, Willassen dro så til Thailand, en rekke ganger, og fikk seg ei dame der.

Og da sa han, seinere, at han visste ikke om han skulle betale, eller ikke, morgenen etter.

Men hu ble kona hans etterhvert da, og bor vel ennå hos han i Drammen, tror jeg.

Det var vel fordi at onkelen hans, hadde ei kone i Thailand, at han ble med dit, tror jeg.

Mer da.

Jo, siden Willassen var sidemannen min, i klassen.

Så spurte jeg han, om han kunne ta imot vitnemålet mitt for meg, siste dagen.

For jeg dro til Brighton, dagen før.

Cecilie Hyde hadde vært med meg og bestilt billett, og da kunne vi dra sammen inn til Oslo, eller noe, for hu og søstra mi skulle til Spania, (og vel Amsterdam), samme sommeren.

Det var Cecilie Hyde som overtalte meg til å dra å besøke den tidligere vertsfamilien min, i England, (for det hadde de nevnt, sommeren før da, når jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, var der på vanlig språkreise).

Antagelig ville Cecilie at jeg skulle dra til England, for da ville det kanskje bli vanskelig for faren min å nekte søstra mi å dra til Spania, (og Amsterdam)?

Noe sånt kanskje.

Og det vitnemålet, fikk jeg på en eller annen måte.

Jeg lurer på om Willassen bare leverte det i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, på Strømsø.

Hvem vet.

Men det var kanskje litt rart, at han onkelen til Willassen ble helt?

For det var vel på hans bensinstasjon, at ulykken skjedde?

Sånn at han kanskje var delvis ansvarlig, for manglende vedlikehold, på utstyret på bensinstasjonen?

Idag, så hadde vel kanskje heller onkelen til Willassen blitt syndebukk her?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på, når jeg leste den artikkelen nå.

I 1988, så hadde VG denne saken på forsida, eller ihvertfall over to hele sider, eller noe sånt.

Jeg leste det først, men jeg la ikke merke til at navnet til han helten, eller ‘helten’, var Willassen.

Ikke før Willassen lente seg mot meg, (med den skikkelig dårlige ånden hans, som luktet av gammel ost, eller noe sånt kanskje), og fortalte meg at ‘det er onkelen min altså, han som redda to mennesker osv.’.

Noe sånt.

Men det er kanskje ikke rart at man blir stolt, når ens onkel er helt i avisa.

Selv om man kanskje ikke burde skryte for mye av sånt, men kanskje heller holde det for seg selv.

Han var vel nesten litt sånn ‘show off’, vil jeg nesten si, eller hva det heter.

Han skrøyt litt av familien sin da.

Jeg satt ikke der og skrøyt av at i slekta mi, så var det mange generaler fra Danmark osv.

Det gjorde jeg ikke.

For å prøve å forklare det på den måten.

Men sånn var Willassen, at han kanskje var litt sånn, at han skulle hevde seg, og være fin, da.

Det syntes jeg kanskje at jeg ante litt der.

Så da Tim Jonassen, foreslo, at vi kjøpte tannbørste og tannkrem, til Willassen, på den bensinstasjonen, som Sten-Rune fra klassen min på Berger, jobba på.

Så ble jeg med på det.

Og da la jeg den gaven oppi ranselen til Willassen da, siden jeg satt ved siden av han.

(Men det her var liksom Tim sitt opplegg, vil jeg si.

Det var hans ide, men jeg ble bare med på det.

Jeg var jo ny i den klassen, og kjente jo ingen av de fra før.

Mens Tim var fra Hyggen og vel hadde gått på skole med Andre og Magne osv., i et eller to år tidligere, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var det).

Og da tror jeg faktisk at Willassen fikk litt bedre ånde etterhvert.

Han var ihvertfall ikke populært blant jentene, eller noen andre, det året, og satt vel bare hjemme og så på TV.

Men når han fikk ordna med ånden sin, så fikk han masse jenter på Park osv., og fikk selvtillit, og Magne Winnem sa han ligna på Richard Gere.

Men det kan kanskje ha vært noe med at han fikk hjelp av lillebroren sin, som gikk i en 2. klasse på Gjerdes VGS. vel.

Og som var hyper-kul da, ettersom jeg skjønte.

(Og som vel Magne Winnem advarte mot, hvis jeg husker det riktig, altså lillebroren til Willassen).

Kanskje broren hans hjalp til med å få Willassen kul og.

Og det vitnemålet, som Willassen tok imot for meg.

Det er det vitnemålet, som det har vært tull med, nå i det siste.

At Fylkeskommunen i Drammen, har sendt to vitnemål, med forskjellige karakterer.

Og jeg kan da ikke helt sikkert si hvilket vitnemål som er riktig, siden originalen var innom Willassen.

Og Willassen ble villere og villere, (eller hva man skal si), ettersom årene gikk, etter videregående, synes jeg.

Jeg så på biler, da jeg ble butikksjef, i 1998, og Magne Winnem anbefalte meg, å ringe Willassen, for å høre om den og den bilen var bra, for Willassen hadde hatt en sånn bil.

Og da begynte Willassen og mobbe meg, siden jeg ikke hadde noen i familien, som hadde greie på biler.

Men han skulle jo liksom være en gammel kamerat av meg.

Så han skulle jo liksom ha hjulpet da, mener jeg.

(Faren min har jo greie på biler, for eksempel, men han har jeg jo kutta ut.

Men Willassen visste kanskje ikke at jeg bodde aleine under oppveksten, osv.

Det er mulig).

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog