johncons

Stikkord: Glenn Hesler

  • Jeg lurer på om det her er Fanney fra OBS Triaden

    fanney obs triaden

    PS.

    Her er mer om dette:

    • Samtale startet i dag
    • Erik Ribsskog
      Erik Ribsskog

      Hei,
      er det Fanney fra OBS Triaden og Skansen Terrasse 23?
      Jeg har noen arbeidssaker og sånn nå, og bor i England.
      Var det Annie hun eldste kassalederen vår het?
      En gang så spilte Glenn Hesler og jeg fotball, i Ungbo-leiligheten, i kjelleren, i Skansen Terrasse 23.
      (Det var fotball-VM.
      Og det var første gang, som Norge var med i fotball-VM.
      Sommeren 1994.
      Så vi hadde litt fotball-dilla.
      Og dette var en inne-ball, (fra Rykkinnhallen, hvor jeg hadde jobba på TG 94, vel.
      Og vi spilte bare i gangen, hvor det ganske nylig var malt, og det ikke var noe som kunne bli ødelagt).
      Så dukka du og ei annen nabokone opp der.
      Du var vel muilgens gravid, på den tida, tror jeg.
      Men dere sa ikke noe, når jeg åpna døra.
      Ville dere se på at vi spilte?
      Eller var dere sure og skulle klage?
      Dette var ikke lett å skjønne.
      Håper det er riktig person.
      Husker også at jeg lånte en hvit joggebukse av deg, på slalomtur.
      Du sa jeg kunne bli forkjøla, siden jeg hadde tryna, på slalomski, og fått snø på buksene.
      Og ikke hadde lange underbukser.
      Men jeg hadde aldri stått på slalom før.
      Jeg hadde ikke engang langrennski, under oppveksten, må jeg si.
      Men jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far nå.
      Men min søster Pia og stesøster Christell, de hadde slalomski, (og sikkert langgrenn-ski og).
      Men de bodde i et annet hus, på Bergeråsen.
      I tilfelle du lurte på hvorfor jeg ikke var noe flink til å stå på slalom.
      Du kjente også Marvin Bricen, husker jeg at Bricen sa, i militæret.
      Er det Silvanny Bricen som er hans søster?
      For Marvin Bricen skrøyt sånn av henne, i militæret, og sa at hu var uimotståelig deilig.
      Noe sånt.
      Men hvis man ser hu på TV, så er det vel kanskje litt tvil ihvertfall, om det er henne.
      Selv om jeg har trodd det, i tidligere år, ihvertfall.
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Min Bok 5 – Kapittel 262: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXV

    En gang, da jeg skulle ta t-banen ned til sentrum, fra Lambertseter t-banestasjon.

    En fredagskveld eller lørdagskveld, (tror jeg at det må ha vært).

    (Dette må vel enten ha vært, fra den tida, som jeg jobba, som kasserer/varestabler/låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.

    Ellers så var det, fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    De ganske få ukene, før jeg kjøpte meg bil, (etter at jeg hadde blitt butikksjef der), høsten 1998).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det som skjedde, på Lambertseter t-banestasjon.

    Det var at det var en danske der, (husker jeg), som hadde vært på vorspiel, (eller noe sånt), sammen med noen norske kamerater, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og det som skjedde, da.

    Det var at han dansken, klikka helt, da.

    Og så skrek han høyt, (flere ganger), til de norske kameratene sine, da.

    (Da han så noen ungjenter, som også venta, på t-banen der, da).

    At: ‘Vi skal lave sånn fjortiss’.

    (Eller om han sa: ‘Vi skal have sånn fjortiss’).

    Noe sånt.

    Så den oppførselsen, (til han dansken), den var jo rimelig pinlig, (å overvære), da.

    (For å si det sånn).

    Og det var jo helg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og fullt av folk, som venta på t-banen der, (på Lambertseter t-banestasjon), da.

    Så det var en rimelig kaotisk og uoversiktlig situasjon, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det sånn, (husker jeg), at en gang, så begynte hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (som jeg jo har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Å ‘bable’ om, hva en ‘kipper’ var.

    ‘Du vet hva en kipper er, Erik’, mener jeg å huske, at hu sa.

    Men hvordan kunne hu vite det, liksom?

    (Jeg mener at kipper betyr kineser.

    Og at mine tidligere kamerater Glenn Hesler og Øystein Andersen.

    Vel må ha ‘babla’ om noe sånt, på begynnelsen av 90-tallet, en gang.

    På den tida, som vi tre, nesten var en gjeng, liksom.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2.

    Og Morten Saksgård, (fra Rimi Langhus), han babla vel også om, noe lignende, en gang.

    (Han klagde en gang på meg, siden han mente det, (husker jeg), at jeg hadde ansatt, en kipper.

    Enda jeg ikke hadde ansatt noen kinesere/mørkhudede, i forkant, av den kommentaren, til Morten Saksgård.

    Jeg hadde vel kun ansatt Joakim aka. Jokke vel, (som tok på seg ansvaret for bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, før høsten 2001), som vel var ganske hvit, må man vel si.

    Så jeg skjønte ikke hvilken kineser, som Morten Saksgård mente, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    En gang, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Noe jeg jo jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002)).

    Hvem vet.

    Og hu Rimi Bjørndal-negerdama, hu begynte vel også å nevne, flere andre uttrykk, som også betydde kineser, da.

    Som ‘chopper’, (etter chop-sticks), eller noe sånt, var det vel.

    (Noe sånt).

    Og uten at jeg vet, hvorfor hu Rimi Bjørndal-negerdama, plutselig begynte å bable, om det her, da.

    /Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har også lest, på Facebook nå, forresten.

    (Jeg skriver dette, 28. september 2013).

    At min distriktsjef Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken.

    (Hvor jeg jobbet som butikksjef.

    Fra høsten 2000 til våren 2001).

    Har studert to år, på Varehandelens høyskole.

    (Fra 1990 til 1992, vel).

    Så det er altså ikke sånn, som jeg skrev, i et tidligere kapittel.

    At Anne Neteland er u-utdannet, og bare har tatt noen kurs, (hos Rimi), i ledelse, osv., da.

    (Som jeg mistenkte, da).

    Dette leste jeg på Anne Neteland sin Facebook-side, forresten.

    (En Facebook-side som jeg ikke har pleid å lese så mye på.

    For å si det sånn).

    Men men.

    Så beklager at jeg tippet feil, om dette, (Anne Neteland sin utdannelse), i et tidligere kapittel.

    Men da fikk jeg med om dette nå, i et av ‘ekstra-kapittelene’, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook

    virket programmet hm
    PS.

    Her er mer om dette:

    vgs tekstarkiv
  • Har ikke noen sønn som spiller ishockey i Amerika og Russland

    Da PC-en min var reparasjon, så tenkte jeg på det.

    At det finnes kanskje noen innvandrer-jenter, på Holmlia, som tror det, at jeg har en sønn, som spiller ishockey, i Amerika og Russland.

    (Nemlig Mats Zuccarello-Aasen).

    Men det var bare Hava Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), som trodde at jeg hadde en ‘sånn’, (eller en ‘son’), i 1997 eller 1998, en gang.

    Da Glenn Hesler var innom, (på Rimi Bjørndal), med noen penger, som jeg fikk låne, av han.

    (Og som vi hadde avtalt om, på irc, dagen før, vel.

    At han skulle stikke innom med, til meg, på jobben).

    Hava Özgyr trodde kanskje at Turid Sand fra Sand og meg.

    Hadde fått en sønn, da jeg var 18-19 og hu var 16-17.

    (I 1988 eller 1989, en gang).

    Også hadde han ‘sånnen’ tatt bussen inn til Drammen, (fra Sand/Berger), aleine.

    I 1998, da han var sånn 9-10 år gammel.

    Også hadde han tatt toget inn til Oslo.

    Og så T-bane/buss, til Bjørndal, (hvor jeg jobba).

    For å gi meg noen penger, som mora til Turid Sand skyldte meg.

    For noe jordbærplukking, på midten av 80-tallet.

    (For jeg er ikke sikker på om jeg fikk lønnen min.

    For den siste sommeren, som jeg plukka jordbær.

    Sommeren 1986, (var det vel).

    Da jeg liksom måtte være støttekontakt, for min fetter Ove, fra Son.

    Og holde han med selskap, mens han plukka jordbær, (uti åkeren der), da).

    Men det var ikke sånn.

    Som hu Hava Özgyr vel antagelig trodde.

    (Noe jeg har skjønt nå nylig.

    Etter at jeg har begynt å skrive memoarer.

    For hu Hava Özgyr, hu prata ikke så bra norsk, da.

    Så jeg misforstod henne kanskje litt, (tror jeg).

    Da hu spurte meg, om: ‘Har du en sånn?’.

    Noe sånt).

    Glenn Hesler.

    (Som egentlig var kameraten til min adoptivtremenning Øystein Andersen.

    Som adoptivforeldra til er fra Sand/Berger).

    Han er ikke ‘sånnen’ min.

    Men han er en slags alv, (eller noe lignende), da.

    (Må man vel kanskje si).

    Som er på min alder.

    (Han er vel født i 1971, tror jeg.

    Så han er vel cirka et år yngre enn meg, da.

    Noe sånt).

    Men som ikke har skikkelig skjeggvekst, (for eksempel), av en eller annen grunn.

    (Husker jeg at søstera mi Pia gjorde et poeng av.

    Da Glenn Hesler, Pia og meg.

    Bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    På midten av 90-tallet.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Glenn Hesler var i en moped-ulykke, som tenåring.

    (Like ved Olavsgaard hotell der, i Skjetten).

    Så han har kanskje sluttet å vokse, etter den ulykken.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvor er Kiwi-butikksjef Tom og Glenn Hesler, (fra Min Bok-bøkene)? Hm

    kiwi butikksjef tom

    http://www.nettavisen.no/sport/fotball/article3667892.ece

    PS.

    Øystein Andersen, (aka. ØA), sin kamerat Are, er muligens han med svart t-skjorte, bak der det står ‘skap’.

    (Han som liksom ‘brifer’, som ‘sosialklient-barna’, på Nedre, (på Bergeråsen), kalte det, på 80-tallet.

    Når man liksom står med armene festet, ved ‘sideflesket’).

    Han ligner ihvertfall litt, på han Are, (som jeg ikke har sett siden begynnelsen av 90-tallet vel), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 239: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XII

    Glenn Hesler, han bodde jo i samme bofelleskap, (på Ungbo), som søstera mi Pia og meg, på midten av 90-tallet.

    Og Glenn Hesler var veldig opptatt av enkelte fotballspillere og hadde ‘egne’ navn på disse, husker jeg.

    Han kalte Jan Åge Fjørtoft, for ‘Fjøra’, husker jeg.

    Og fra rundt årtusen-skiftet, så husker jeg det, at Glenn Hesler kalte fotballspilleren Jan Derek Sørensen, for ‘Duste-Derek’.

    Men hvor Glenn Hesler fikk disse kallenavnene sine, på fotballspillere fra.

    Og hvorfor han var så hatsk mot dem.

    Det veit jeg ikke.

    Eller, Glenn Hesler hadde jo et kredittkort, fra Lillestrøm fotballklubb.

    Så han var vel en del på LSK-kamper, tror jeg.

    Men det var aldri jeg.

    For jeg holdt jo ikke med Lillestrøm.

    Så det var ikke sånn at jeg ble med Glenn Hesler og så på LSK-kamper.

    Og det var heller ikke sånn at Glenn Hesler ble med meg, og så på Vålerenga-kamper, under de periodene, som jeg jobba, som tippeansvarlig, i Rimi.

    Og hadde kommisjonærkort, da.

    (For når man har et sånt kommisjonærkort, så kan man få to gratisbilletter, til alle tippeliga-kampene, i Norge, da).

    Men Glenn Hesler dro vel ikke på så mange LSK-fotballkamper, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Men det kan kanskje ha vært sånn.

    At Glenn Hesler og onkelen hans, prata mye om fotball.

    Når de jobbet sammen, i blikkenslagerfirmaet, som onkelen hans arvet etter Glenn Hesler sin bestefar, (som døde i en fall-ulykke), vel.

    Det er mulig at onkelen til Glenn Hesler.

    (Altså han onkelen som eier blikkenslagerfirmaet, (Hesler og sønn AS), som Glenn Hesler også jobber i).

    Er en slags fanatisk fotballsupporter, da.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Glenn Hesler var mye mer opptatt av norsk fotball, enn meg.

    Jeg holdt med Vålerenga.

    Men det var liksom ikke på samme måten som Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’ holdt med Lillestrøm.

    Glenn Hesler var hatsk, mot enkelte fotballspillere, som spilte, på rival-lagene, til Lillestrøm.

    Og han hadde LSK-kredittkort.

    Og Tom-gjengen trykte til og med opp egne LSK t-skjorter, etter at LSK slo Vålerenga.

    Så Glenn Hesler og Tom-gjengen, de var fanatiske LSK-supportere da, (må man vel si).

    Men jeg var ikke en fanatisk Vålerenga-supporter.

    Jeg var ikke med i Klanen, eller noe sånt.

    (For å si det sånn).

    Og jeg tok ikke norsk fotball så nøye, egentlig.

    Jeg var jo fra Larvik og Berger.

    Og ingen av disse stedene hadde topplag, i norsk fotball, på den tida, som jeg bodde der.

    Men jeg holdt jo med Everton.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk rundt i Everton-drakt, liksom.

    Men jeg samla på Everton-fotballkort, da jeg var sju-åtte år, liksom.

    Det var mer den stilen der.

    Så jeg var vel ikke noe fanatisk Everton-supporter, vil jeg si.

    (Ihvertfall ikke på den her tida).

    Selv om jeg fulgte med på kampene.

    (Men det var kanskje på grunn av at jeg kjeda meg, da).

    Men hvis jeg hadde vokst opp på Romerike, så hadde jeg sikkert holdt med Lillestrøm, jeg og.

    For å si det sånn.

    Men jeg var jo vokst opp i Vestfold, hvor folk kanskje hadde et litt mer tilbakelent forhold, til fotball, da.

    (Ihvertfall på Bergeråsen).

    Så denne fotball-fanatismen.

    Til Glenn Hesler og Tom-gjengen.

    (En fanatisme som man vel også finner hos for eksempel Vålerenga-klanen, må man vel si).

    Den var litt fremmed, for meg, da.

    Må jeg innrømme.

    Så når jeg var med Glenn Hesler og spilte fotball, med Tom-gjengen.

    Så var jeg en outsider liksom, da.

    Siden jeg var fra Vestfold og ikke fra Romerike, da.

    Og når man er fra Vestfold, så tar man det ikke så nøye, om man holder med Vålerenga eller Lillestrøm.

    (For å si det sånn).

    Men når man så flytter inn til Oslo.

    Og blir kjent med folk fra Romerike.

    (Siden tremenningen min Øystein Andersen, er fra Lørenskog).

    Så blir dette Vålerenga/Lillestrøm-greiene liksom blåst opp, da.

    (Iforhold til hvordan det var, da jeg bodde, på Bergeråsen, ihvertfall).

    Så dette med denne fotball-fanatismen syntes jeg at ble litt spesielt.

    For jeg vet ikke om Tom-gjengen liksom skjønte hvordan det var, å vokse opp i Vestfold.

    (På ganske lang avstand, fra både Vålerenga og Lillestrøm, liksom).

    Tom-gjengen trodde kanskje at jeg var en like fanatisk Vålerenga-fan, som de selv, var Lillestrøm-fans.

    Fordi jeg liksom holdt mer med Vålerenga enn med Lillestrøm, da.

    Men sånt er ganske tilfeldig.

    Og ikke så høytidelig.

    Når man vokser opp i Vestfold, liksom.

    (Vil jeg si, ihvertfall).

    Men jeg er ikke sikker på om Tom-gjengen forstod dette, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg gikk en ‘rar’ vei hjem, fra Rimi Langhus,  (sommeren 2004).

    (Det vil si at jeg gikk av toget på enten Nasjonalteateret eller Skøyen stasjon).

    Så skjedde det noe rart, mens jeg gikk, mellom Frogner og Bislett, (husker jeg).

    Jeg kunne se det, at en eller annen kar, pekte med et slags ‘lasersikte-lys’, fra en terrasse, som jeg gikk forbi, på veien, da.

    (En fredagskveld var vel det her, tror jeg).

    Midt på beste vestkant.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Men det var vel bare en slags ‘laser-penn’, som man kan peke med, antagelig.

    (Sånn at det ser ut som en laserstråle, fra et laser-sikte, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, under ‘#blablabla-tida’.

    (Som varte fra 1998 til 2004, vel).

    Noe sånt.

    (Dette her var vel rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på).

    Så spurte jeg hu Zera, (altså Linda Wold, fra Halden), på #blablabla.

    Om hu ville at jeg skulle sende henne en ny Madonna-mp3, som jeg hadde lasta ned.

    (Noe sånt).

    Men da sa hu Zera det, at hu ville ikke ha den mp3-en.

    For hu Madonna var jo ei ‘gammal kjærring’, (som hu sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003

    Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.

    Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).

    Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.

    For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.

    Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.

    (Altså sommeren 2003).

    Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.

    Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.

    Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.

    Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.

    Og noen år før det her.

    Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der),  i 1999, vel.

    Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.

    Så han politimannen juksa da, (må man vel si).

    Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).

    Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).

    Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.

    Til jeg fikk flyttet, til utlandet.

    Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.

    Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.

    Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).

    Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.

    (Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).

    At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.

    (Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).

    Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.

    Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).

    Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.

    Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.

    Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.

    Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.

    Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).

    (Selv om jeg var i HV).

    For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).

    Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.

    Selv om det var sånn.

    At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.

    Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.

    (I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).

    Men jeg leste i en nettavis.

    (Var det vel).

    At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.

    (Var det vel).

    Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.

    Og at dette ikke var ulovlig, da.

    (Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).

    Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.

    ‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).

    Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).

    Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.

    Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.

    Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.

    Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).

    Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.

    Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.

    Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.

    (Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg tenkte også sånn.

    At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).

    (For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.

    Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.

    Og som hang der hele natta.

    Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.

    Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).

    Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.

    For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.

    (Nemlig Arcade Action.

    Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:

    http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).

    Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).

    Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).

    (Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).

    (På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).

    Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).

    Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.

    (Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).

    Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).

    Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).

    Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok

    Eller, når jeg tenker mer på det.

    Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.

    (Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).

    Mens dette våpenet til Glenn Hesler.

    Det ga nye støt, hele tiden, da.

    Så det ut som, ihvertfall).

    En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.

    Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).

    For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.

    At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.

    Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.

    (På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).

    Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.

    (Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.

    Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.

    Noe sånt).

    Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.

    Så den kunne jeg ikke få låne, da.

    (Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.

    Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    (Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).

    Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 189: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.


    (Nemlig fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var Glenn Hesler en gang innom der, for å låne meg noen penger, (husker jeg).

    For Glenn Hesler og jeg, vi pleide jo å låne hverandre penger, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Hvis den andre var blakk, helt på slutten, av en lønningsperiode, (for eksempel), da.

    (Noe som skjedde kanskje 3-4 ganger tilsammen, (iløpet av disse årene).

    At jeg lånte penger, av Glenn Hesler.

    Og Glenn Hesler, han lånte vel penger av meg, omtrent like mange ganger, i løpet av den her tida, (fra 1996 til 2004).

    Noe sånt).
    Og da, så hadde vel jeg antagelig chatta, med Glenn Hesler, på irc, da.

    Og så dukka han opp, på jobben min, en ettermiddag eller kveld, (må det vel ha vært), med et par hundre kroner, (eller noe sånt), som jeg lånte, fram til jeg selv fikk lønning, et par dager seinere, (eller noe sånt), da.


    (Noe sånt).

    Og da, etter at Glenn Hesler, hadde vært innom, på Rimi Bjørndal der.

    Så sa hu Hava Özgyr, (som jobba der), noe til meg da, husker jeg.

    Og det var vel noe sånt som at: ‘Har du en sånn?’.

    (Noe sånt).

    Og så smilte vel hu Hava litt, (etter at hu sa det), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Men dette ga ikke noe mening, for meg.

    Men hvis noen sier: ‘Er han litt sånn?’.

    Så betyr jo det at den personen er homo, (eller noe sånt)..

    Så jeg visste ikke om hu Hava prøvde å være frekk, da.

    For hu Hava, hu snakka jo ikke så bra norsk.


    For hu var jo kurdisk, (mener jeg å huske).

    Og hu blanda jo for eksempel ‘Nord-Norge’ og ‘ny-Norge’ da, (husker jeg).
    (Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
    Og det er jo ikke noe som heter Ny-Norge, mener jeg.
    Men hu Hava trodde kanskje det, da.

    Siden hu vel ikke hadde bodd i Norge, så lenge, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg tenkte ikke så langt, på slutten av 90-tallet, på Rimi Bjørndal.

    Men når jeg tenker på dette igjen nå, (i år 2013), så lurer jeg på det, om hu Hava Özgyr kanskje mente å si noe sånt som, at: ‘Har du en sønn?’.

    For Glenn Hesler, han er jo ganske lav og ser ganske ung ut, da.

    Så det kan vel kanskje ha vært det, som hu Hava Özgyr mente, da.

    (Det er mulig).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sjekka på skattelistene nå, og Glenn Hesler, han er født i 1971.

    (http://skattelister.no/skatt/profil/glenn-hesler-46086492/).

    Så det er ikke sånn, at Glenn Hesler var en sønn, som jeg fikk, da jeg var 15-16 år gammel.

    Og at han som 11-12 åring, (eller noe sånt), dukka opp, på Rimi Bjørndal.

    (Som kanskje hu Hava Özgyr trodde, da).

    Neida, Glenn Hesler, han kunne kanskje passere for å være en tolvåring.

    Men han var mye eldre, i 1997, da.

    (Som vel må ha vært året, som denne episoden hendte, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt.

    Siden hu Hava vel begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal i 1997.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Siden Glenn Hesler er født i 1971, (som det står, i linken ovenfor).

    Så fylte jo han 26 år, i 1997, da.

    Så Glenn Hesler, han var 25-26 år, da han dukket opp, på Rimi Bjørndal, i 1997.

    Og ikke tolv år da, som kanskje hu Hava trodde.

    (Bare for å prøve å klare opp i det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn en gang.

    (Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Et par år før det her, vel.

    Da Glenn Hesler og jeg, var på, (de kommunale), tennisbanene på Lambertseter.

    At noen godt voksne karer.

    Som også spilte tennis der.

    De kalte Glenn Hesler og meg, for ‘gutter’, da.

    (Og sa noe sånt som at:

    ‘Hei gutter, kan ikke dere kaste den tennisballen der til oss’.

    Noe sånt).

    Og da, så sa Glenn Hesler det, (husker jeg), at: ‘Ikke ‘gutt’ meg, da’.

    Og det å bruke ‘gutt’ som et verb, det har jeg vel forresten aldri hørt, hverken før eller siden.

    Så Glenn Hesler, han har kanskje ikke en typisk norsk kultur da,  siden han liksom bruker ordet ‘gutt’, som et verb, (må man vel si).

    (Det er mulig).

    Og Glenn Hesler han sa dette, så lavt, at disse voksne kara, vel vanskelig kan ha hørt det.

    Så det er mulig at Glenn Hesler sa dette til meg.

    Og at liksom jeg fikk skylda for dette, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som jeg skrev om i det forrige kapittelet, (var det vel).

    Så lurte jeg jo på det, om Glenn Hesler egentlig var en slags kriminell.

    Siden han plutselig fikk seg en så deilig blond dame, osv.

    Men han så altså ut som en tolvåring, da.

    (Kunne det ihvertfall virke som, at hu Hava Özgyr mente, da.

    Som jeg skrev om ovenfor).

    Så Glenn Hesler, han er vel på en måte en slags gåte, da.

    Er han som en tolvåring?

    Eller er han som en hardbarket kriminell?

    Eller som noe midt i mellom.

    Hvem vet.

    Men jeg kan vel ihvertfall slå fast det.

    At Glenn Hesler nok kan være litt lett å ta feil av, (kan det virke som, ihvertfall).

    Og at han muligens kan være, som en ulv, i fåreklær.

    Glenn Hesler var kanskje litt som en hardbarka kriminell, (i 20-30 årene), som var fanga inne i kroppen til en tolvåring.

    På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    (Noe sånt).

    Nå overdriver jeg kanskje litt.

    Men jeg prøver liksom å få fram et poeng, da.

    (Hvis det gir noen mening).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Hava, hu var nok veldig observant, ovenfor meg, tror jeg.

    For jeg husker det, at en gang, i 1997, (må det vel ha vært).

    Så sa Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg det.

    (Inne på kontoret, på Rimi Bjørndal der).

    At hu Hava hadde så brei rumpe.

    (Kanskje fordi at butikksjef Kristian Kvehaugen skulle bestille arbeidstøy til hu Hava Özgyr, (eller noe sånt), da).

    Og det hadde ikke jeg lagt merke til før, (at hu Hava hadde så brei rumpe), hvis jeg skal være ærlig.

    Så da ble jeg litt overrasket, husker jeg.

    Og sa til butikksjef Kristian Kvehaugen det, at: ‘Har hu Hava så brei rumpe, da?’.

    (Noe sånt).

    ‘Jo, hu har nå det’, (eller noe lignende), sa butikksjef Kristian Kvehaugen, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg tror det, at hu Hava Özgyr må ha vært veldig observant liksom, ovenfor meg, da.

    Siden jeg bare hadde sett henne forfra, (og ikke lagt merke til den store rumpa hennes), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.