da jeg studerte data, på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), nå NITH, i Oslo, i 1991-92, så lagde jeg kryssordprogram, som semester-oppgave.
Jeg fikk dårlig karakter, 3.7.
(Enda programmet virka helt bra).
Så viser en kamerat, (Glenn Hesler), av en tremenning jeg hadde i Lørenskog, (Øystein Andersen), meg VG, noen måneder etter militæret, som jeg dro i, etter endt studier.
At en kar i Hvaler har funnet opp kryssordprogram.
(Jeg sender med utskrift fra VG's arkiv).
Så jeg lurer på om han stjal min ide, gjennom utro tjenere, hos NHI?
Rektor Ole Øren, som var min rådgiver, han slutta like etter på NHI.
Så jeg mistenker at det kan ha vært 'urent spill' her, fra NHI og han karen i Hvaler, og muligens Glenn Hesler og Øystein Andersen.
Så dette vil jeg gjerne anmelde som stjeling av åndsverk/(kryssordprogram).
Jeg ønsker gjerningsmannen, Henri Maatje, tiltalt og straffet.
(For det må være sånn at han stjal det programmet, sånn som jeg skjønner det.
Jeg kan ikke skjønne at dette henger sammen på en annen måte.
Jeg har også blitt tulla med overalt i Norge, etter dette, så det må være noe konspirasjon, eller noe).
Gmail – Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM
To:
ann.bakke@sby.oslo.kommune.no
Hei,
var det ikke du som var 'Ungbo-dama', da jeg og Glenn (Hesler) og søstra mi Pia (Ribsskog), bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse?
Jeg tenkte på det, at det var jo en sånn kriminell person som bodde der, (må man vel si), Rune.
Og søstra mi har også vært veldig spesiell til tider, med mye konflikter og kalabalik og tull.
Og det samme til tider med Glenn Hesler.
Så jeg lurte på om det hadde vært mulig å være så snill å fått kopi av møtereferater, fra Ungbo-møtene, for Skansen Terrasse 23, fra jeg flytta inn der, høsten 1991, til jeg flytta til Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.
mente exempelvis olle som ikke er i närheten av navnet erik.. dumt å ta samme navn eller navn som ligner sitt eget om man skal snoke rundt på en side..
Jeg har bodd i England i mer enn fem år nå, men jeg kaller meg vel ikke Eric Redcurrant-forrest, fordet liksom, (selv om navnet mitt blir det hvis jeg oversetter det).
Dette var dårlig synes jeg.
Din mor skrev på brevet hun sendte meg, at dere var norske.
Og klistra masse norske flagg på brevet.
Og så dette.
Men men, mormora di, (som også het Dagny Holmsen, min morfars storesøster), hadde nok snudd seg i graven, vil jeg tippe på.
Hun vant jo NM i matlaging, i ni-timen, med sin fårikål.
Har du lest om det?
Jeg fant det i et avisarkiv.
Skrik ut, hvis du vil ha det utlippet, hvis du ikke har lest det.
Og snoking på sider, det tror jeg at jeg holder meg for god til.
Men jeg gidder ikke å si det samme igjen, du har vel fått med deg hva jeg skrev.
joda vi er norske, har bodd her i snart 5 år.. men mente det sånn att om du skulle lage ett nick på scream hadde det vert smart å ta ett navn som ikke er likt ditt..
mamma har utklippet tror jeg.. den var kjempegod.. har oppskrifta ett eller annet sted.. men takk for att du spör.. 🙂
Han her har visst noe med Scream Magazine å gjøre, som jeg har sett på StatCounter, at forumet til, sender mange lesere, til bloggen min:
PS 2.
Kanskje han kjenner hun Marianne Høksaas, som var ‘sjefern’ min, på Arvato, og som er fra nede i Grimstad-området der?
Hvem vet.
Hun er jo den eneste jeg kjenner, fra Sørlandet så.
Men men.
Jeg får ganske mange sånne tulle-friend requests, på Facebook, og det beste er nok bare å ignorere dem.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at Scream Magazine, sender lesere til bloggen min:
PS 4.
Men Scream Magazine-forumet, det er et lukket forum, for heavy-folk, ettersom jeg har skjønt.
Og jeg er jo ikke heavy-fan.
Så jeg har vel ikke noe der å gjøre, tenker jeg.
Jeg får vel bare la de heavy-frikene skrive hva de vil der, tenker jeg nå.
Så lenge det er på et lukka forum, for bare heavy-friker, så blir vel ikke det noen vanlig del av samfunnet, akkurat, (skulle man vel tro)?
Dette er vel snakk om en sub-kultur.
Må det vel bli.
(Med sin egen kultur, og sine egne regler.
Så jeg kommer nok bare til å bli tulla med, hvis jeg skriver der.
Som en nybegynner der.
Og det orker jeg ikke.
Det høres ikke så artig ut, akkurat.
Selv om jeg har kjent flere heavy-folk før, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler.
Men det var fordi at Øystein Andersen, var min tremenning.
Så når vi omgikks, så var liksom vi i den virkelige verden, og ikke i noen heavy-verden.
Selv om to av oss, var heavy fans.
Det er ihvertfall sånn jeg så det.
Og sånn håper jeg at Øystein og Glenn også så det.
Jeg tror de klarte å gå inn og ut av den heavy-verdenen sin.
Hvis de i det hele tatt var i en sånn verden.
Det håper jeg i hvertfall.
Det var sånn jeg regna med at det var, på den tiden, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Mens jeg er gammeldags kar, som ikke er sånn, som de mer nymoderne folka, at jeg er en del av en sub-kultur.
Neida, jeg lever i den vanlige verden, og er en ‘old school’, (eller 80-talls, heter det kanskje), generalist.
Så sånn er det.
Bare for å forklare om dette.
Så hvis det er sånn, som jeg mener å huske, at dette Scream Magazine-forumet, er et lukket forum.
Så tror jeg nok at det er best, å bare la de heavy-frikene få være i fred der.
I sin egen heavy-verden.
Så jeg får vel heller ta det, hvis de kryper fram, fra under steinen sin, (som folk kaller det), og begynner å skrive om meg i den vanlige/virkelige verden.
Hvor jeg selv oppholder meg.
Dette kan være et forsøk, fra politiet, på å få lurt meg inn i en sub-kultur.
Og å bruke dette som unnskyldning, for å ikke gi meg rettighetene mine.
‘Nei, Ribsskog, han er i en sub-kultur han, så han er ikke en vanlig kar, så han kan ikke få rettighetene sine’.
Kan man forestille seg at en politifullmektig sier dette?
Jeg vet ikke jeg altså.
Det politiet vi har, kjenner jeg ikke så godt.
Men helt gode er de nok ikke, vil jeg si, fra det lille jeg kjenner de, fra jobb som butikksjef i Rimi, og fra å ha bodd i mange Oslo, som bileier, med innbrudd i bilen, osv.
Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Det var når vi skulle spille kamp mot McDonalds, og det var kamp, for jenter, i tenårene, på den andre banen.
Et eller annet sted i Oslo.
At Tokerud sa det her, til en på laget vårt, sånn at jeg overhørte det.
For han sa det ganske høyt.
Tokerud er en bekjent av Magne Winnem, for Winnem jobba også på IT-akademiet.
Jeg ble med å spille, for Winnem spurte meg om jeg kunne, siden IT-akademiet mangla folk.
Og jeg fikk også Glenn Hesler til å bli med, og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef).
Siden IT-akademiet mangla folk da.
Så det var nesten halvveis mitt fotball-lag, på det værste.
Enda Rimi Langhus også hadde et fotball-lag, som spilte ute i Follo.
(Men det var ikke jeg ansvarlig for da).
Men men.
Jeg lurer på om han Tokerud fikk ordna det sånn, at jeg fikk skada kneet, i en treningskamp.
For de var så drilla, i minste detalj, så de kunne ha klart det.
På en kamp vi spilte i Valhall, så ble vi så detaljstyrt, at vi fikk bare lov å sentre til han foran oss på banen, (og ikke på skrått fremover, sidelengs eller tilbake).
(Og da var det bare fire utespillere).
Det var en egen coach, som var tatt med dit, vel av Tokerud da, for å coache oss i dette.
Mange var som hypnotisert, av han coachen, men jeg var kanskje litt laid-back.
Så jeg sentra faktisk på skrått fremover, en gang, siden han var dekka, han som spilte foran meg.
Men jeg tok fotballen som avkobling jeg da, og tok det ikke så kjempenøye liksom.
Det var avkobling fra jobb, for meg.
Det var jo ikke VM, eller noe, mener jeg.
Det skulle liksom være morsomt, å spille bedriftsfotball, mente jeg.
Men men.
Og han er jo hyper-intelligent, virker det som, han Espen Tokerud.
Samtidig som han har gått på Oslo Katedralskole, og studert noe med religion.
Så han er nok også kanskje litt sånn fanatiker.
Og litt underverdenen kanskje, siden ‘rødt kjøtt’ vel betyr norsk kjøtt da, på underverden-språket?
Eller mente han det enda mer vulgært?
(Uten at jeg skal si det sikkert).
Han har jobba mye på ungdomsskoler osv., så jeg, så det var kanskje derfor han hadde kontrollen, da han kalte de unge jentene, som spilte ved siden av oss, for ‘rødt kjøtt’.
Hvem vet.
Er han i Johanitterordenen tror, som min fars stedatter sin halvbror Bjørn Humblen.
Hvem vet.
Han har også interesse for japansk litteratur, så det er vel kanskje noe taoisme eller noe slikt inne i bildet og.
Noe jing og jang-greier kanskje.
Er det noe link mellom Johanitterordenen og taoismen/jing og jang?
Jeg vet at det høres dumt ut, men jeg er kanskje ikke så smart da, det er mulig.
Du får takke din mor, mange ganger, for brevet med slektsforskning, osv., som hun sendte.
Min mor døde i 1999, og jeg har kuttet ut min far og min mors familie, så det var artig at det dukka opp en fadder i Sverige, (som jeg fant ut av, da jeg bestilte dåpsattest, fra Svelvik kirke).
Hadde vært artig å høre om du kjente Øystein.
De har sommerhus på Sand/Bergeråsen, i Svelvik, hvor jeg vokste opp.
Så Øystein var ofte oppe hos meg, (min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Og vi pleide å dra på språkreise og ferie, til England, om sommerne, da vi var i tenårene.
Men, jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo, og tok meg av min søster Pia, som var hjemløs, da jeg var ferdig med militæret, i 1993.
Og plutselig en dag senere i 1993, så dukka Øystein opp på Ungbo, og sa at han ikke ville være kameraten min lengre.
Uten at han sa noe grunn.
Så det var veldig spesielt.
Så har han ønsket å møte meg seinere, men da har jeg vært skeptisk gitt.
Som ungdom så sneipa også Øystein en sigarett, i hånda mi, så jeg har arr enda.
Så han går jeg ikke helt god for, for å være ærlig.
Jeg kjenner også hans kamerat Glenn Hesler, fra Skjetten.
Men han er liksom en sånn som heller går med fjoner i trynet, istedet for å barbere seg.
Så han er kanskje ikke helt ordentlig, han heller.
Men han er også heavy-fan da.
Jeg har også jobba 2-3 år på OBS Triaden, i Lørenskog, og bodd hos min halvbrors familie, på Furuset/Høybråten, så jeg er litt kjent uti der og.
Øystein hadde ei kusine, som het Anita, som jobba på Robsrudjordet Grill, (og vi pleide å få gratis burgere der, noen ganger jeg besøkte Øystein, når jeg var på Oslo-tur, fra Berger, f.eks.).
Du veit kanskje hvem hu Anita er?
Hu spilte fotball for Kurland, tror jeg det var.
Men hu er vel født i 1970 kanskje, så hu er nok litt eldre enn deg.
Men men.
En ting til kom jeg på.
Østbye gård, (gården moren din ble oppvokst på vel), i Fjellhamar, der var det visst en stod opp mot svenskekongen, som bodde.
Leste jeg på nettet, det var litt artig.
Jeg spilte forresten bedriftsfotball, for mange lag i Oslo-området, da kneet mitt var bedre, for rundt ti år siden.
Og jeg trente også med et lag, i Fjellhamar-hallen.
Og spilte en omgang som keeper, på en av treningsbanene ved Åråsen vel, for det laget.
Men jeg husker ikke hva det laget heter, det var noen som Glenn Hesler kjente.
(Jeg jobba som butikksjef i Rimi, og kjente en som jobba på IT-akademiet, så jeg spilte på to Rimi-lag og for IT-akademiet også, så jeg husker ikke hva det Fjellhamar-laget het, for de spilte jeg bare en omgang for, og trente 2-3 ganger med, i Fjellhamar-hallen).
Jeg fikk e-post adressen din av moren din, som skrev et brev om slektsforskning osv., som jeg mottok idag.
Beklager at jeg skriver mye.
Jeg kjenner jo ikke deg, så jeg skriver kanskje i feil tone her.
Men jeg prøver ihvertfall å skrive noe jeg kom på her.
