PS.
Her er vedlegget:

PS.
Her er vedlegget:


PS.
Jeg har trodd at den institusjonen, som min mor bodde på (på Borgheim) i forkant av at hu fikk seg leilighet der (i Lysakerveien) muligens var et krisesenter (som jeg tilfeldigvis så på Google Maps, da jeg søkte på min mors Borgheim-adresse).
Ettersom at min mor hadde et forhold til en pakistaner, i Drammen (som hu ville at jeg skulle møte på Kafe Globus) mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe jeg gjorde fra høsten 1983, til våren 1986.
Hvis ikke dette var, mens jeg gikk det første året på videregående (for jeg møtte vel mine videregående-klassekamerater Gro Marit Fjellner og/eller Anette Andresen, utafor Kafe Globus (på et tivoli) etter at jeg hadde møtt min mor og hennes pakistaner-venner).
Noe som var skoleåret 1986/87.
For å si det sånn).
Jeg (og min lillesøster Pia) besøkte faktisk min mor, på denne ‘Preben-institusjonen’, i påsken 1988.
(Kan det vel ha vært).
Men det var sånn, at selv om jeg er eldst, så var det min lillesøster Pia, som visste hvor vi skulle.
For jeg ble (som jeg har blogget om mange ganger tidligere) tvunget til å bo aleine, fra våren 1980 (da min far ble stjålet, av noen slags tatere (i Humblen/Snoghøj aka. Brekke-familien) som bodde i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Og min lillesøster Pia (som bodde lenger hos min mor) ble stjålet, av den samme gjengen, to år seinere.
Så min mor avtalte med de i Havnehagen 32, om dette besøket (siden at jeg ikke hadde telefon på den tida, siden at min far mente at jeg ringte for mye til kontakttelefonen (som min nå avdøde klassekamerat Tom Ivar Myrberg hadde ‘hypet’) osv.).
Og under det besøket (som var en helg/ferie, skoleåret 1987/88).
Så var min mor aleine, på denne institusjonen (på/ved Borgheim).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ingen andre pasienter (eller pleiere) der.
(For å si det sånn).
Og Pia og jeg, fikk hvert vårt rom der.
(Husker jeg).
Og vi dro en del, med bussen, inn til Tønsberg sentrum (for å se i butikkene) husker jeg.
(Og det var sånn, at Pia brukte dette (nærheten til Tønsberg sentrum) som et slags triks, for å få meg med.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis det var sånn, at min mor fikk mye LSD, av legene, som hu hadde hjemme (på begynnelsen av 80-tallet) osv.
Så er det mulig at min lillesøster Pia, kan ha brukt, av disse medisinene.
(Etter at jeg flytta til min far (og de).
Høsten 1979).
For Pia er litt sånn fjern/’dåsete’ noen ganger.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det forresten mulig, at jeg fikk i meg, en sånn LSD-pille (som min mor fikk av legene sine) en gang.
Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979.
Og så flytta min mor, stefar Arne Thomassen, lillesøster Pia og yngre halvbror Axel.
De flytta til Stenseth Terrasse, på Solbergelva (utafor Drammen)
Og der bodde de, i cirka et år (var det vel).
Mens Arne Thomassen pussa opp, i Jegersborggate (i Larvik).
Og etter at de flytta tilbake dit, i 1981.
(Kan det vel ha vært).
Så starta det en brann der (på min lillesøster Pia sitt nye soverom) blant annet.
Og muligens på grunn av det med den brannen (som Pia og min mor fortalte meg om, når jeg var på helge/ferie-besøk der).
Så var jeg litt åndsfraværende der.
Og min mor hadde gått fra veska si.
(Hu prøvde kanskje å få min yngre halvbror Axel til å sove.
Noe sånt).
Og min mors håndveske lå, i sofaen.
Og min lillesøster Pia og jeg, satt og så på TV.
(Jeg var vant til å også ha video og TV-spill (på Berger).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til å få mye godteri og snacks osv., av min far.
Men denne gangen, så hadde jeg muligens fått litt lite lommepenger.
(Dette var kanskje et sommeferie-besøk (sommeren 1981).
Noe sånt).
Og så hadde jeg da klart, å spise en pille (mens jeg kjeda meg, og så på TV) som lå i min mors håndveske (som lå og slang, i sofaen).
Og da ble jeg full (mer eller mindre) må jeg si.
Og min mor fikk nabo-kona (fru Gundersen) til å ta meg med, til Larvik sykehus (et steinkast unna).
Hvor jeg fikk noen piller, som fikk meg til å spy (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Brannen på rommet til søstera mi, var visst i desember 1980.
Men det er mulig, at jeg ikke fikk vite om dette, før sommeren etter.
Det var sånn, at jeg feira 17. mai i Larvik, i 1981.
(Husker jeg).
Men da var jeg på besøk, hos min kamerat Frode Kølner og de.
Og jeg fikk sjokk, da jeg så at Arne Thomassen, satt seg inn i en bil, i mellom Frode og dem sitt hus, og min mors hus.
For jeg trodde vel, at min mor og de, fremdeles bodde i Solbergelva.
Men de hadde visst flytta tilbake til Larvik (uten å si fra til meg) kan det virke som.
(Noe sånt).
Eller om jeg rett og slett glemte, at min mor og de, hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Da jeg avtalte, å besøke Frode Kølner og de, i mai.
For Frode Kølner sin mor, hadde visst vært i 17. mai-komiteen (i Larvik) noen år tidligere.
Og Frode Kølner hadde derfor skrytt sånn, av Larvik sitt 17. mai-program, i 1978 eller 1979.
Og det huska jeg, i 1981.
Og derfor så dro jeg og besøkte Frode og dem, i den høytiden/feiringen, da.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at min katt Pusi døde/ble borte, i juleferien 1980 (da jeg også måtte passe på min onde stemor Haldis sin katt Susi).
Så det er mulig, at jeg sørget så mye over Pusi, at jeg glemte at min mor hadde flytta tilbake igjen til Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 19. desember 1980):

https://www.nb.no/items/90b972e250ad3cefd154be45689d80c1?page=13&searchText=%22jegersborggt.%2016%22
Jeg mener å ha lest tidligere, at det ble strengere på Granli, etter at min mor slapp ut.
Ettersom at de da fikk noen nye avdelinger der, for tyngre pasienter.
(Noe sånt).
Så min mor hadde det antagelig greit der (hvis jeg skulle tippe).
Det var ihvertfall ikke sånn, at hu klagde noe til meg, på det som skjedde, mens hu var der.
(For å si det sånn).
En gang (i jule-ferien min, det første året på NHI, i januar 1990) på Borgheim (da hu klikka, og skulle omøblere leiligheten (med meg som slave) midt på natta).
Så spurte jeg henne, om når hu ble gal.
Og hu sa da, at en fetter i Danmark, hadde misbrukt henne (under oppveksten) sånn at hu ble gal.
(Noe sånt).
Men noe særlig lenger kom jeg ikke, når det gjaldt å snakke med min mor om sånt.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Det står at min mor drev med: ‘Vagabondering’.
Men det var sånn (som jeg skrev om, i ‘Min Bok’).
Og dette gjorde han, hver dag (som pensjonist).
For både min mormor og morfar, sendte mye leserbrev osv., til lokal-avisene (som pensjonister).
Så dette kan ha vært, at min mor gikk søndagstur, på en hverdag.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Min mor var på besøk (i cirka en uke) på Ungbo (hvor min lillesøster Pia og Glenn Hesler (min tremenning ‘Korea-Øystein’ sin kamerat) og meg bodde).
Dette var muligens, på nyåret, i 1995.
Eller om det var på slutten, av 1994.
Jeg husker at jeg jobbet som heltids-leder, i Rimi.
Men det var dårlig betalt, så jeg hadde tenkt å få meg en ekstra-jobb, for å få råd til å ta kjøretimer.
(Jeg var ambisiøs.
Og jeg prøvde å få livet mitt til å framover, på mange forskjellige måter, da.
For å si det sånn).
Så jeg prøvde å få med meg Pia og Glenn (og også to andre som bodde på Ungbo, nemlig Hildegunn og Rune) på å spleise, på et Aftenposten-abonnement.
Og min mor ga da Ungbo-bofelleskapet en gave, ved at hun ga en hundrelapp (eller noe) til Aftenposten-regninga (husker jeg).
Og så fant jeg en telefonsalg-jobb (hos Norsk Idrettshjelp) ved å glo i Aftenposten, da.
(For å si det sånn).
Men min mor sa ikke noe om at hu var suicidal.
(Sånn som jeg husker det).
Men dette var kanskje før det ble kjent, at Pia var gravid.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at Pia fikk en negerunge.
Det var også et sjokk for meg (må jeg si).
Men dette var delt opp, i to sjokk.
Det første sjokket var, at Pia likte negermenn.
(Husker jeg).
Jeg var utvekslingselev, på Gjerdes videregående i Drammen, det siste året, på handel og kontor.
Og min skolebuss (om morgenen) stoppa da, på Bragernes Torg (den siste holdeplassen).
Og så gikk jeg da, i cirka fem minutter, og så var jeg på skolen (som lå borte ved Aass Bryggeri).
Og da gikk jeg gjennom Gågata (hvor det var en kiosk, som åpnet kjempe-tidlig) husker jeg.
Og da ble det ofte til, at jeg gikk gjennom Gågata, også etter skolen (og i spise-fri).
Og da hendte det, at jeg møtte min lillesøster Pia.
Men hu gikk det første året, på Sande videregående (på allmenn-fag).
Og hu var byvanker i Drammen.
Jeg lurer på om hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) gikk på feil skolebuss (etter skolen) og dermed endte opp i Drammen.
(Noe sånt).
Og en gang, så så jeg, at Pia stod sammen med hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ (som jeg har blogget om tidligere) i Gågata.
Og så sa Pia (til ‘Kinnskjegg-Heidi’) om noen negere: ‘De er så flotte/muskuløse’ (eller noe).
Så hu stod og beundret, to neger-menn, som gikk forbi, da.
(Noe sånt).
Og hu skrøyt høylydt av disse, til hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ da.
Og da var det ikke sånn, at jeg gikk bort til Pia, og sa: ‘Er du så glad i negermenn du da?’.
(Må man vel si).
Så jeg sa ikke noe til Pia.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det at Pia ble sammen med en somalier (Keyton) mens jeg var i militæret (jeg var juli 1992-kontingent).
Det trodde jeg, at bare var noe midlertidig.
At Pia ønsket å få utløp, for sine lyster, når det gjaldt negermenn.
Og at dette var en slags fase, som hu liksom måtte/ville gjennom.
(Noe sånt).
Så når Pia sa at hu var gravid (med Keyton).
Som kom det som lyn fra klar himmel, på meg.
(Må jeg si).
Og det var et nytt sjokk, da.
(Glenn Hesler spøkte med dette.
Da jeg chattet om, hva jeg skulle kjøpe til Pia, i julegave (mens min yngre halvbror Axel også var der vel (vi så muligens på ‘The Julekalender’)).
Så sa Glenn: ‘Strikkepinner’ (husker jeg).
Og det hadde jeg lest et eller annet sted, at strikkepinner, var noe kvinnfolk brukte, når de skulle ta hjemme-abort.
Men om Glenn prøvde å få meg til, å kjøpe strikkepinner, sånn at Pia skulle bli rasende på meg.
Det veit jeg ikke.
Det er mulig at det bare var ment som en spøk.
Noe sånt).
Men Pia sa, at hu ikke ønsket å ta abort.
Og så hadde Pia ordnet det sånn, at jeg skulle feire jul, hos min far og de, i Drammen (i vannseng-butikken på Strømsø).
Og jeg skulle da overnatte, hos min stesøster Christell (i Konnerudgata).
Og så kom Pia dit, på første juledag (hu var hos min mor i Tønsberg, på julaften, eller om hu var hos min mormor, i Stavern/Nevlunghavn).
Og da sa jeg til Christell, at hu måtte prøve å få Pia, til å ta abort.
Og Christell ba da Pia, om å ta abort.
(Sånn som jeg husker det).
Men Pia ville ikke ta abort.
(For å si det sånn).
Og dette (at jeg ønsket at Pia skulle ta abort) det var av de sammen grunnene (som gjorde at min mor prøvde å ta selvmord).
Det var fordi at Keyton var arbeidsledig.
Og Pia var ikke gift med Keyton.
Og de var ikke engang samboende (de hadde hver sin bolig, og så hang de/overnattet hos hverandre, i perioder).
Og det var også det, at det var tabu, med negre/neger-unger (i slekta).
Det tror jeg muligens, at min mor også syntes.
Men hu turte kanskje ikke å si dette, på sykehuset.
For min mor tenkte kanskje, at de på sykehuset, var så politisk korrekte.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det visste jeg ikke.
Jeg var på besøk, hos min mor (i Lysakerveien) høsten 1993 (husker jeg).
Etter at jeg hadde fullført militæret.
(Det var Pia som dro meg med dit.
Og før det, så var det sånn, at jeg var på besøk hos min mor, i januar 1990 (siden at NHI-studenter hadde så lang juleferie, så hadde jeg fri, til langt ut i januar, og min mor ville at jeg skulle besøke henne, i Tønsberg).
Og så var det sånn, at etter at jeg fikk meg lappen og bil.
Så ville min mor (ifølge Pia) at jeg skulle besøke henne (også da i Lysakerveien) sommeren 1996 (da jeg skulle på bil-ferie (jeg brukte min Toyota HiAce som campingbil) til Danmark).
(Det var en fremmed/gammel dansk dame (ei venninne av bestemor Ingeborg) på besøk hos min mor, i 1993.
Så det ble litt pinlig, da Pia kysset henne på kynnet.
Og så endte det med, at jeg gjorde det samme.
Husker jeg.
Og Ingeborg klagde på, at jeg leste en Hamsun-bok (som tilhørte min mor) for raskt.
Men det var sånn, at denne leiligheten (i Lysakerveien) lå like ved det siste sinnsykehuset (ifølge Pia) som min mor bodde på.
Så jeg lurte på, om min mors leilighet, liksom var en del, av dette sinnsykehuset.
(At min mor liksom fortsatt var på sinnsykehus.
Men at hu hadde fått en leilighet, av sinnsykehuset.
Så hu var ikke tvangsinnlagt lenger, men bare halvveis tvangsinnlagt, liksom.
Noe sånt).
Selv om jeg seinere har sett på internett, at dette siste sinnsykehuset, muligens var et krisesenter.
Men Pia sa (som tenåringsjente) at dette var et sinnsykehus (mener jeg å huske).
Men nå var det sånn, at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Så i mange år, på midten av 80-tallet (som var da jeg første gang besøkte min mor på Borgheim).
Så var det sånn, at jeg så Pia, kanskje et par ganger i året.
(Siden at jeg spiste middag, hos min farmor, hver dag.
Mens Pia bodde hos Christell og dem (noe min far også gjorde) og spiste middag der).
Så derfor kunne det lett bli misforståelser, mellom Pia og meg, de få gangene, som vi møttes.
(Må man vel si).
Og jeg hadde bare noen få timer, å lese ferdig boka på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det står også, i PS 3.
At man kunne se arr, etter mamma-reduksjon.
Og det lurer jeg på, om var det som jeg har blogget om tidligere.
At min mor, på første halvdel av 80-tallet (mens hu bodde, på Tagtvedt).
Fikk det offentlige, til å betale, for en bryst-hevings-operasjon.
(Noe sånt).
Noe som jeg stusset litt ved (da min mor forklarte om dette) husker jeg.
For det syntes jeg, at hørtes litt pinlig ut.
Og at det offentlige skulle betale for noe sånt, det hørtes nesten ut, som noe lugubert/tusk-aktig/lureri, for meg (på den tida) husker jeg.
Men det var kanskje sånn, at min mor liksom ønsket, å starte et slags tredje liv.
(Etter å ha vært gift med min far (fra 1970 til 1973) og fått min lillesøster Pia og meg.
Og etter å ha vært samboer med Arne Thormod Thomassen (fra 1974 til cirka 1982) og fått sønnen Axel med han, i 1978).
(Min mor skulle muligens vise fram de nye puppene sine osv. da (i København osv.).
Tenker jeg nå.
Og det endte med, at min mor ble etterlyst, i avisene, osv.
For min morfar (som døde i 1985) visste/skjønte ikke hva min mor dreiv med.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min mor var også i avisa, da hu var tvangsinnlagt, på det nest-siste sinnsykehuset.
(Det sinnsykehuset het Granli (i Sem).
Og jeg/vi besøkte henne der (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern) sommeren 1987, husker jeg).
Og da var min mor på maler-kurs (i regi av sinnsykehuset) i lag med en kar (som var noen år yngre).
Og det kan muligens ha vært sånn, at hu seinere har holdt kontakten med han.
Hm.
Det var forresten sånn, at jeg måtte hilse på en hel haug av galninger der (da jeg/vi besøkte min mor på Granli sinnsykehus) sommeren 1987 (husker jeg).
Men hvorfor jeg måtte hilse på disse (som 16/17-åring) det veit jeg ikke.
Jeg får ikke håpe, at min mor hadde stått i med alle disse galningene.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har kontaktet han maler-læreren (Svein Evenrud) angående min mors forhold til han Thomas Karlsen, men Svein Evenrud har ikke svart:
Det kan forresten virke som (fra brevet fra Sykehuset i Vestfold).
At jeg bare har fått en del, av min mors journal.
(Noe sånt).
Jeg vet ikke hva de driver med.
For det står ikke noe om tida fra Granli sinnsykehus, osv.
Som var det jeg tenkte på, da jeg bestilte denne journalen.
Og min mor var også tvangsinnlagt, noen ganger, på 70-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg fikk også sjokk, da min lillesøster Pia (og stesøster Christell) kom fra sykehuset, til Ungbo, den siste gangen (var det vel muligens).
Jeg hadde trodd at Pia sin kjæreste Keyton skulle hente Pia og sin egen unge.
Men det var Christell som henta Pia.
(Viste det seg).
Og det Pia gjorde, når hu kom inn døra, på Ungbo (som jeg også skulle flytte ut fra, for jeg stod på venteliste når det gjaldt Rimi-leder-leilighet, på St. Hanshaugen).
Det var å kaste ungen sin (Daniel) på/mot meg.
Så det var som at hu ville at jeg skulle miste ungen (i det nokså harde gulvet, på Ungbo).
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Christell ringte meg (fra sykehuset muligens) i tida rundt fødselen.
Men jeg var opptatt med Rimi-leder-jobbing osv., disse dagene.
Noe sånt).
(For å si det sånn).
Så hvorfor Christell var sur på meg, det skjønte jeg ikke noe av.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da sa/skreik Christell (utafor min Strømm Trevare-leilighet (firmaet min farfar startet) som jeg bodde i (to Strømm Trevare-leiligheter etter hverandre) på Bergeråsen, fra 1981 til 1989).
At det hadde vært så mye blod, i senga til Pia.
(Dette var på den tida, som Pia flytta opp til meg.
Fra Christell, Haldis, min far og dem.
Disse bodde i Havnehagen, et steinkast unna.
Mens jeg bodde i Leirfaret, i en leilighet, som lå, kanskje 10-20 meter høyere over havet, enn Christell/Haldis sin leilighet.
For å si det sånn).
Så dette var kanskje en slags unnskyldning, som Christell kom med (tenker jeg nå).
Det kan ha vært sånn, at Pia kasta Daniel på/mot meg, for å liksom forklare, hvordan det hadde vært, i Havnehagen (på Bergeråsen) 7-8 år tidligere.
Pia kan ha gitt ungen sin (Daniel sin storebror/storesøster) til Christell.
Og så har Christell muligens mista ungen i gulvet, sånn at den døde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at Christell drepte en fugl, på en lignende måte, i Jugoslavia (hvor min spesielle onkel Runar, dro med halve slekta) sommeren 1980.
(Min far hadde forlatt Christell og meg, på en camping-plass (mens han var på do, eller noe).
Og så var to ting som skjedde samtidig.
En liten fugl (som jeg først fikk øye på) trasket rundt, i gresset, ved siden av Christell og meg.
Og en slags ‘jugoslav-gubbe’ dreiv og ugleså oss (litt lenger bort).
For å si det sånn).
Og da (etter at vi fant Runar og de, som hadde dratt ned til Jugoslavia, noen dager før oss).
Så drepte Christell fuglen, ved å knuse den, med knærna (eller noe lignende).
Og da lot hu vel som, at dette var et uhell.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at min mor hadde pollen-allergi, er også nytt for meg.
Og såvidt meg bekjent, så har ingen av min mors avkom (Pia, Axel og meg) dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om ‘mad cows disease’ (som var noe jeg lærte om, av min tidligere Brighton/Shoreham-språkreise-vertsfamilie Hudson (som jeg besøkte sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990)):
PS 2.
Nå var det vel forresten sånn.
Så det er mulig at det ikke er kugalskap som Pia har likevel.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Man kanskje lure litt på, hvorfor min mor ble tvangsinnlagt.
(Dette var vel i 1986).
Det var sånn, noen måneder/år før tvangsinnleggelsen.
At min mor var sammen med en voksen pakistaner, i Drammen.
(Husker jeg).
Min mor fikk meg til å ta bussen inn til Drammen (fra min fars hjemsted Berger) rundt 1985.
Og da ville min mor, at jeg skulle møte henne, på Cafe Globus (hvor min farmor tok meg med, en eller to ganger, på 70-tallet, da jeg var på feriebesøk på Berger).
Og da hadde muligens min mors pakistanske herre-venner leiet et lokale/bakrom, hos Cafe Globus.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall fullt av pakistanere der (husker jeg).
(Min mor var den eneste hvite der.
Ellers var det bare pakistanske menn (i ‘drosje-sjåfør-alder’ der).
For å si det sånn).
Og der ville min mor snakke med meg (og hu leide vel nærmest, med han nevnte pakistaneren da, som vel ikke sa noe, sånn som jeg husker det).
Så det kan ha vært sånn, at min mor prøvde å flykte, fra et forhold, med en muslim (i Drammen).
Og at hu derfor ble tvangsinnlagt, selv om hu ikke var sinnsyk.
For fra rundt 1988, så bodde min mor, på en institusjon, på Borgheim.
Og min lillesøster Pia sa da, at dette var snakk om, et nytt sinnsykehus.
Men seinere har jeg funnet ut, at den nevnte institusjonen (på Borgheim) visst var et slags krisesenter (for kvinner).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Ole Herman Robak er visst en nevø, av Haakon/Håkon Robak som var farfaren til min avdøde tremenning Svein Erik Robak:
PS 4.
For å forklare det i PS 3 med andre ord.
Så var lege Ole Herman Robak en fetter av min tremenning Svein Erik Robak sin far (Øyvind Føyn Robak).
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her var det mange temaer som Tommen tok opp.
Jeg kan ta det med min mors sykdomshistorie.
Hu var på sinnsykehus, på andre halvdel av 80-tallet, (visstnok tvangsinnlagt av min lillesøster Pia, som fyller 50 første juledag, men som da bare var en liten ‘fjortiss-jente’, så hvordan dette egentlig kan ha gått an, det kan man kanskje lure på, for å si det sånn).
Men der var hu ikke i tvangstrøye, (såvidt meg bekjent).
(Vi var innom der på vei til min mormor sitt 70 års-lag, (i Stavern), sommeren 1987.
Og min mor var også i Tønsbergs Blad, mens hu var der.
Da var hu med på et malerkurs, sammen med en som muligens ligna litt på Ingvar Ambjørnsen, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og når min mor døde så var hu heller ikke da i tvangstrøye.
Men hu fikk brystkreft.
Jeg var på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.
Og så fikk jeg en telefon, fra min lillesøster Pia.
Og hu fortalte at min mor hadde fått brystkreft, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og cirka et år etter at min mor fikk diagnosen brystkreft.
Så døde hu, på Moss sykehus.
Det var vel hennes lillebror Martin, som hadde funnet henne.
Hu hadde vært hjemme, i sin Drøbak-leilighet, uten å være i stand til å ta vare på seg selv, (på grunn av svakhet/tæring), var det vel.
(Selv om min mor leide et slags anneks, (et lite hus, som lå i/ved hagen til et større hus), av noen naboer.
Jeg kjørte min mor til visningen, (i 1996, var det vel).
Så hvordan det kunne ha seg, at disse naboene ikke merket dette.
(At min mor var så syk, at hu ikke klarte å komme seg opp av senga.
Eller hvordan det egentlig var).
Det kan man kanskje lure på.
Men det var kanskje sånn, at naboen/husvertinnen ringte Martin.
Noe sånt).
Og så har Martin fått min mor innlagt på Moss sykehus, da.
(For å si det sånn).
Og Pia ringte meg, og sa at min mor muligens ikke hadde lang tid igjen.
Og så dro vi, (en søndag vel), og besøkte henne, (på Moss sykehus).
(Jeg kjørte, og mine yngre søsken Axel og Pia satt på.
Og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel, (som da bare var 4-5 år gammel)).
Og noen dager seinere, så var min mor død.
Pia, (var det vel), ville at vi skulle gå en tur, med min mor, i rullestol.
Og det var kanskje ikke så lurt.
Og min mor ville også at vi skulle kjøpe iskrem, (i kiosken).
(En sykepleierske kom plutselig for å hente min mor, (mens vi gikk tur, på sykehus-området).
Så jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet.
Og når sykepleiersken gikk mot oss, så forsvant Axel og Pia bort fra min mor.
Så de fikk ihvertfall ikke sagt hadet.
For å si det sånn).
Og så døde visst min mor i en stol, (muligens den nevnte rullestolen), en kveld, på rommet sitt, (på Moss sykehus), da.
Men Pia insisterte på at vi skulle se liket.
(Så jeg kjørte ned til Moss enda en gang.
Selv om jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde på den tida.
Med en fersk assistent, (Stian Eriksen), så dette var lettere sagt enn gjort.
Blant annet så var det sånn, at like etter at Pia og jeg hadde vært på sykehuset.
Så ringte min assistent Stian Eriksen, og fortalte, at jeg måtte forte meg tilbake igjen til Oslo/Lambertseter.
For Thor Arild Ødegaard, (som jeg/vi hadde fått låne, av butikksjef Irene Ottensen, fra Rimi Bjørndal).
Han måtte forte seg tilbake igjen til Rimi Bjørndal.
Av en eller grunn).
Og da så min mor mye eldre ut, (og som at hu hadde lidd/hatt en hard død), husker jeg.
Jeg har nesten lurt litt på, om det kan ha vært liket til min oldemors søster Astrid Dørumsgaard, som Pia og jeg fikk se.
(For det liket så mye eldre ut.
Enn min mor, noen dager før.
Tørr jeg nesten å påstå).
Og at sykepleierskene har tullet, (på en eller annen måte), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det nevnte malerkurset, (som min mor var på, som tvangsinnlagt):

PS 5.
Dette er fra papirene som Moss sykehus sendte meg i 2010, (hu blondina på bildet er forresten min tremenning ‘Burger-Anita’ fra Lørenskog, (og ikke min mor), det må snakk om en slags bug, (mer eller mindre), fra MyHeritage, må man vel si):

PS 6.
Her kan man se at min mor bodde i Holterveien 8, (i Drøbak), da hu døde:

PS 7.
Min mor averterte etter leilighet i Follo, (hu ville muligens bort fra Vestfold), i 1996, (fra Akershus Amtstidende 19. september 1996):

PS 8.
Det var forresten sånn, at min mor ikke fortalte meg noe, om hvorfor hu ville flytte til Drøbak/Follo, (hvor hu ikke var fra).
Hu spurte om jeg kunne kjøre henne, på visning.
Og jeg sa at det var greit.
(Dette var muligens en søndag, (høsten 1996).
Noe sånt).
Men jeg hadde vel aldri vært i Drøbak før, (jeg hadde ihvertfall ikke kjørt dit).
(Og jeg måtte vel stoppe, for å se på noen kart osv., (på noen rasteplasser), på veien.
Hu mente visst at jeg skulle kunne veien dit utenat.
Men jeg hadde jo aldri vært i Drøbak før.
(Annet enn når jeg var med onkel Runar og dem, (som bodde i Vestby og Son), på ferie-besøk, på 80-tallet.
Da pleide Runar å dra, fra Strømm til Follo, ved å ta ferjene, som går fra Svelvik til Hurum og så fra Hurum til Drøbak, vel.
Noe sånt.
Men vi stoppa aldri i Drøbak.
Sånn som jeg husker det).
Og fra min ekstrajobb, som budbil-sjåfør, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (noe jeg jobba som fra januar/februar 1996 til april/mai 1996).
Så var jeg vel vant til å gjøre det sånn, (og stoppe, for å se på kartet, nå og da).
Noe sånt).
Så hvorfor min mor absolutt skulle bo i Drøbak.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan virke som at min mor fikk nok av Holterveien, etter å ha bodd der i et par år, men dette kan ikke jeg huske å ha hørt noe om, (fra Akershus Amtstidende 2. april 1998):

PS 10.
Jeg tror forresten at Holterveien 8 må være feil, (hu bodde litt lenger unna senteret, sånn som jeg husker det):

PS 11.
Det var jo sånn, på den tida som min mor døde.
Og som jeg forklarte om, i PS 3, så var det noen ganger vanskelig å komme fra.
Og derfor ble min lillesøster Pia og jeg enige om, at hu skulle styre med begravelsen/boet osv., etter min mor.
For Pia var arbeidsledig, (på den tida).
Og jeg var mye opptatt med jobb, da.
(For å si det sånn).
Så Pia husker nok mer om, nøyaktig hvilket hus i Holterveien, som min mor bodde i, da hu døde.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

PS 2.
Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):

PS 3.
Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:

PS 5.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).
Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.
For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.
(Husker jeg).
For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.
(Hva nå de mente med det).
Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.
Det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.
At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).
(Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:

PS 7.
Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).
Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.
Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.
(Hvis man tar med mellomnavnet).
Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.
For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.
For å si det sånn).
Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:

PS 10.
Enda mer om dette:

PS 11.
Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

PS 12.
Min yngre søster Pia.
Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.
Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).
Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.
(Hu bodde der i drøye to år, vel.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).
Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.
Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).
(Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.
I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).
Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).
Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.
Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.