johncons

Stikkord: Granli sinnsykehus (i Sem)

  • Dette kan muligens være han sjenerte/usikre, som var en av de, som min mor ville at min lillesøster Pia og jeg skulle hilse på, da vi besøkte min mor, på Granli sinnsykehus, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap i Stavern), sommeren 1987

    den sjenerte

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 5. desember 2002):

    thomas karlsen sentral 2

    https://www.nb.no/items/1d808d21445750f0401410ee7540193a?page=7&searchText=

    PS 2.

    Dette er ikke så relevant når det gjelder min mor, for hu flytta videre til et krisesenter, (var det vel), på Borgheim, i 1987/1988, (før den Granli-avdelingen for de tyngste pasientene åpnet):

    ikke så relevant når det gjelder min mor

    PS 3.

    Jeg var på samme lag som en Paulus, (Tom Wayne Holm Paulsen), i militæret, så jeg lurte en stund på om disse mailene var noe tull fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om granli varsling

    PS 5.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så kontaktet jeg Vestfold sentralsykehus.

    For jeg lurte på nøyaktig hvilken sinnsykdom, (blant annet), som det var, at min mor, (som døde i 1999), hadde hatt.

    Men da nektet Vestfold sentralsykehus, å sende meg noen papirer.

    (Husker jeg).

    For de mente at jeg, (som er min mors eldste barn), ikke var min mor, (som døde i 1999), sin ‘nærmeste’.

    (Hva nå de mente med det).

    Så nøyaktig hva legene mente, at det var, som feilte min mor.

    Det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men jeg husker at det ganske ofte var tema, (når min lillesøster Pia og jeg besøkte min mor), etter at min mor slapp ut av Granli.

    At min mor måtte bruke medisiner, som hadde alvolige bivirkninger, (muligens at hu la på seg, eller noe lignende).

    (Og at min mor derfor, (i perioder), ikke ville bruke disse medisinene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg har ikke klart å få Sentralsykehuset i Vestfold, (som det het før), til å sende meg papirene etter min mor:

    henger seg opp

    PS 7.

    Jeg har ikke gått på journalist-høyskole, (eller lignende).

    Så jeg har ikke fått noe opplæring i å takle sånne varslere, som Paul Paulus Johnsen.

    Og hvis man søker på nettet, så får man ingen treff, på det navnet.

    (Hvis man tar med mellomnavnet).

    Så er mye mulig, at de mailene, er noe tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og både Thomas Karlsen og Paul Johnsen, er irriterende navn, for slektsforskere, osv.

    For de navnene er så vanlige/kjedelige/’norske’.

    (Det er sikkert flere hundre/tusen, som har de navnene, (i Norge).

    For å si det sånn).

    Han Thomas Karlsen er vel også, som snytt ut av nesa, på Ambjørnsen.

    Så man kan nesten lure på, om det er Ambjørnsen, (som har jobbet på sinnsykehus, og skrevet romaner fra det miljøet), som tuller.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    ambjørnsen som snytt ut av nesa

    https://no.wikipedia.org/wiki/23-salen

    PS 11.

    Ambjørnsen har visst hatt problemer med ‘livstruende angst’, (så om Ambjørnsen virkerlig har jobbet på sinnsykehus, eller om han har vært pasient der, det kan man kanskje lure på):

    livstruende angst

    https://www.nb.no/items/1b28f753f888cca0a108ae875378d73a?page=5&searchText=%2223-salen%22

    PS 12.

    Min yngre søster Pia.

    Hu hadde en venninne, som het Cecilie Hyde.

    Og da min far solgte ‘min’ leilighet, på Bergeråsen, våren 1989.

    Så måtte jeg bo, i 3-4 måneder, hos min farmor Ågot, på Sand, (før jeg flytta til Oslo for å studere, høsten 1989).

    Og der, (på Sand), måtte også min yngre søster Pia bo.

    (Hu bodde der i drøye to år, vel.

    Noe sånt).

    Og Cecilie Hyde pleide å henge der en del, (på Roksvold), i juni/juli 1989, (sånn som jeg husker det).

    Og hu begynte å ‘hype’ Ingvar Ambjørnsen (og Lars Saabye Christensen) der, husker jeg.

    Jeg hadde ikke lest så mange romaner, (annet enn oversatte krim-romaner, av MacLean, Ludlum og Forsyth, osv.).

    (Og jeg hadde lest ‘Lillelord’ av Johan Borgen.

    I forbindelse med en skoleoppgave, (i norsk-faget), det andre året på handel og kontor).

    Men Ambjørnsen og Saabye Christensen hadde jeg ikke hørt om før, (sånn som jeg husker det).

    Jeg var vel mer en film, musikk og fotball-person, enn en bok-person.

    (For å si det sånn).

    Men etterhvert så ble jo både Ambjørnsen og Saabye Christensen veldig kjente.

    Sånn at det i våre dager, vel knapt finnes en person, som ikke har hørt om de.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    evenrud facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook evenrud 2

  • Min mor dreiv visst med forskjellige aktiviteter mens hu var på sinnsykehus. (Fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987)

    diverse aktiviteter

    https://www.nb.no/items/77f2652dff4447bbb55a6330ebf16adf?page=21&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.

    Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.

    Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.

    Og ikke min mor.

    (Noe som vel ville vært mer naturlig).

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:

    var på granli

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.

    Så stod de sinnsyke på rekke og rad.

    Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).

    (Han minna litt om Ambjørnsen.

    Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):

    sinnsykehuset lå i sem

    (Samme link som overfor).

    PS 5.

    Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).

    Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.

    Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.

    (På en måte).

    Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.

    (Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.

    Og det var visst sånn, at min mor prøvde å gå, fra sin venninne i Svelvik, (hvor hu av eller annen grunn bodde, i noen måneder), og til meg, (i Leirfaret 4B, hvor jeg da hadde bodd aleine, i mange år).

    Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.

    Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.

    (Midt mellom Svelvik og Berger).

    Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.

    Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.

    Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).

    Må jeg si).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.

    Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.

    Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.

    (Noe sånt).

    Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:

    nytting malekurs

    (Samme link som overfor).