Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Klage/Fwd: Din bestilling hos PurOmega er mottatt!
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 24. mai 2024 kl. 00:17
Til: Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>
Kopi: Post <post@forbrukerradet.no>, post@forbrukerombudet.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, kundeservice@puromega.com
Hei,
jeg ser at denne klagen, har blitt besvart, fra Forbrukertilsynet i Porsgrunn.
Det riktige skal antagelig være at en av Forbrukertilsynet sine avdelinger i Oslo-regionen, burde ha svart.
Så dette må jeg klage på.
Jeg ønsker svar fra en overordnet, om dette surret.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
man. 26. juni 2023 kl. 10:49 skrev Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>:
Hei
Din henvendelse vil bli registrert som en klage.
Dersom Forbrukertilsynet tar opp sak med selskapet på bakgrunn av din klage, vil din klage legges ved brevet som sendes til den næringsdrivende. Du vil også motta en kopi av brevet.
Vi gjør oppmerksom på at Forbrukertilsynet får svært mange skriftlige klager og henvendelser i året. For at vi skal kunne føre et mest mulig effektivt tilsyn på områdene som er av størst betydning for forbrukerne, er det nødvendig med en streng prioritering av hvilke saker som tas opp til behandling. Vi behandler også i stor grad klager innenfor en bransje eller på forskjellige problemstillinger samlet. På den måten kan vi løse flere forbrukerproblemer som angår et stort antall forbrukere samtidig. Det er derfor ikke sikkert at vi vil ta opp klagen din til behandling nå. Henvendelser fra forbrukere vil imidlertid inngå som grunnlagsmateriale i vurderingen av hvilke saker vi bør ha fokus på fremover.
Henvendelser vi mottar vil som utgangspunkt være offentlige. Det innebærer at allmennheten kan be om innsyn, og på den måten gjøre seg kjent med for eksempel innholdet i en klage og hvem som har sendt klagen.
Med vennlig hilsen
Kontor: Porselensvegen 32, 3920 Porsgrunn
Post: Postboks 2862 Kjørbekk, 3702 Skien
www.forbrukertilsynet.no
Vi gjør oppmerksom på at all e-post til og fra Forbrukertilsynet i utgangspunktet vil være journalpliktig etter arkivloven,
og også vil være et offentlig saksdokument som andre vil kunne få innsyn i etter offentlighetslovens regler.
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Sendt: søndag 25. juni 2023 18:25
Til: Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Kopi: kundeservice@puromega.com; Post <post@forbrukertilsynet.no>; Post <post@forbrukerradet.no>; post <post@finkn.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; eian@eianadvokat.no
Emne: Klage/Fwd: Din bestilling hos PurOmega er mottatt!
Hei,
dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).
(Jeg har ikke kontaktet disse).
Vennligst rydd opp!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
jeg).
———- Forwarded message ———
Fra: PurOmega <noreply@mg.puromega.com>
Date: fre. 23. juni 2023 kl. 20:43
Subject: Din bestilling hos PurOmega er mottatt!
To: <eribsskog+250770(Sensurert av johncons-blogg)@gmail.com>
Takk for bestilling av PurOmega 95%
Takk for din bestilling. Pakken sendes direkte til din postkasse i løpet av 3-10 dager. Er det noe du lurer på, så ta gjerne kontakt med vår kundeservice.
E-post: kundeservice@puromega.com
Med vennlig hilsen
PurOmega
[Order #22156] (June 23, 2023)
Produkt
Antall
Pris
PurOmega 95% Abonnement 12 mnd. 40% rabatt på alle leveringer
1
kr438.00
Delsum:
kr438.00
Totalt:
kr438.00
Fakturaadresse
Erik Løvenbalk Ribsskog
(Sensurert av johncons-blogg)
Bekkestua
(Sensurert av johncons-blogg)
NORGE
(Sensurert av johncons-blogg)
eribsskog+250770(Sensurert av johncons-blogg)@gmail.com
Thanks for using www.puromega.com!
PurOmega Nordic AS
Bjørumsvegen 15
4820 FROLAND
Norge
Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):
PS 2.
Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.
(En sang Plumbo har covret).
Den går jo sånn:
‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.
Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).
Men det er jeg som er fra Berger.
Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):
PS 5.
Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):
PS 6.
Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):
PS 7.
Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):
PS 8.
Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):
PS 9.
Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.
Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.
(Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).
Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):
PS 11.
Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.
(Husker jeg).
Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.
Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.
(Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.
Noe han skrålte/babla om.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Rimi sine ‘felles-julebord’.
De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.
Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).
Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.
Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.
Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.
Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).
Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).
(For å si det sånn).
For jeg husker at Rimi Skullerud var der.
For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.
Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).
Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).
Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.
Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.
Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.
(Noe sånt).
Men ‘felles-julebordet’, i 1998.
Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).
Så det var muligens for flere distrikt.
(Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jula 1993.
Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.
(Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.
Noe sånt).
Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.
Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.
(Ikke langt fra Villa Dancing, vel.
Noe sånt).
Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.
Så det var antagelig i 1993 det og.
(Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.
Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.
Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.
Eller om den hadde blitt for liten.
Hm).
Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.
(Noe sånt).
Hm.
Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.
Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.
(Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.
For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).
Den sommeren.
For å si det sånn).
Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).
Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.
(Av en eller annen grunn).
Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).
(Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).
Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).
Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):
PS 16.
Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.
Hu sa, (i 1995 eller 1996).
(Like før jeg slutta der.
Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.
Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.
(For å være høflig.
Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.
For å si det sånn.
Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.
For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg fikk en dag permisjon.
Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.
Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.
Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).
Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.
(Hadde jeg nylig blitt informert om).
Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.
Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).
(For å si det sånn).
Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.
Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.
For det var første gang jeg skulle være på sykehus.
For å si det sånn.
Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.
Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.
For å si det sånn).
Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.
For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.
Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).
(Mens jeg var sykmeldt).
Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).
Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.
Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.
Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Og så som assistent i en stor butikk.
Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.
Noe sånt).
Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).
At hu hadde blitt fotomodell.
Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).
Så det kan vel ha vært sånn.
Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.
Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.
Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.
(Hva vet jeg).
Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.
Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.
Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.
(For å si det sånn):
Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.
Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.
(Må jeg si).
Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.
At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:
PS 19.
Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):
PS 20.
En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:
PS 21.
Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).
Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).
Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).
Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.
Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.
Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).
Og et live-band spilte.
Og en kar satt og digga skikkelig.
(Like ved oss).
Og han sa/ropte navnet Morgan.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.
(Siden at jeg hadde vært sjefen hans).
Og det var det.
Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).
Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.
Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).
Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.
Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.
Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.
Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.
Hm.
For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).
Men at han likte dama mi.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):
PS 23.
Anette er visst dama, (og ikke søstera):
PS 24.
Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.
Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).
Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.
(Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.
For å si det sånn).
Så jeg visste ikke mye om Morgan.
Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).
Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.
Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).
(Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).
Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.
‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).
‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.
(Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).
Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.
Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.
For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).
Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.
Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).
Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.
Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).
For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.
(Mens jeg bodde, hos min mor).
Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).
(Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.
Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.
(Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).
(Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).
Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.
Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.
Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.
Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.
Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).
Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.
Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.
(Eller Grenland, som det vel heter).
Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.
For dette, var en vippebro, (husker jeg).
Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.
På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.
Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).
Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).
Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).
Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).
Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.
(Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).
Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.
Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.
Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).
(Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.
Og jeg skulle også bestille mer å drikke.
Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.
Og spurte henne, hvor hu var fra.
‘Faroe Islands’, svarte hu.
‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.
‘Ja’, svarte hu.
(Noe sånt).
Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).
Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.
Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).
Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.
(Noe sånt).
Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.
(Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.
For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.
Og det ble jeg og, for å si det sånn).
Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.
Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.
(Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.
Noe sånt).
Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).
(Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.
Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).
Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.
At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.
(Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).
Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).
Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).
(For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.
Og ikke ‘Geneve’, liksom).
Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).
(Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.
Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.
Noe sånt).
Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.
Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.
(I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).
Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.
Noe sånt.
Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).
Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.
Noe sånt).
Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.
At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).
For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.
(Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.
For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.
Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.
(Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.
Må det vel ha vært).
Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.
(For deres hotell lå, i en annen bydel, da.
Noe sånt).
Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).
Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).
Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).
Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.
(Forestilte jeg meg, ihverfall).
Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.
Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.
Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
