https://www.facebook.com/groups/503143546380362/
PS.
Her er vedlegget:
Stikkord: Gunnar Bergstø
-
Dette er min grandonkel, Gunnar Bergstø, (som var en bror, av min farfar, Øivind Olsen). Jeg var i Gunnar Bergstø sin begravelse, på begynnelsen av år 2001, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Gunnar Bergstø, bodde hele livet, (må det vel ha vært), i Støa, i Holmsbu, sammen med sine to brødre, Otto Bergstø og Idar Sandersen.
(Og ingen av disse tre, ble gift.
Og ingen av disse tre, fikk noe avkom.
(Må jeg si).
Selv om Idar Sandersen lever enda.
(Så han kan jo teoretisk sett, fortsatt bli gift, og/eller få unger).
Men han er jo over 90 år gammel nå).
Otto Bergstø døde, på rundt den tida, som jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool.
(Hvor jeg jobba, fra 2005 til 2006).
Og min søster Pia, fortalte meg på telefonen, at min far, ikke ville arve, etter Gunnar og Otto.
Og derfor, så fikk Pia og jeg, cirka 50.000 i kontanter hver, samt en del av eiendommen Bergstø, (hvor disse tre ungkarene bodde), i arv, på begynnelsen av 2006, (var det vel).
Men når jeg flyttet tilbake, til Norge, tidligere i år.
Så fortalte Drammen tingrett meg, (ei Austad der, het hu vel), at jeg ikke eide på Bergstø lenger.
Så jeg må si det, at jeg har blitt fraranet, min eiendom, i Holmsbu.
(Mens jeg har bodd i England).
Og uten at noen, (innenfor myndighetene), klarer å forklare meg, hva som har skjedd.
Så Norge er jo et skammens land, (må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 92: Begravelsen til Gunnar Bergstø
Våren 2001, (må det vel ha vært), altså bare noen måneder etter at bestemor Ågot døde, da.
Så døde min farfar, (Øivind Olsen), sin bror, Holmsbu-maleren Gunnar Bergstø.
Og Pia ringte meg, og sa det, at min fars slekt, de ville at jeg skulle dra i begravelsen, da.
For de trengte hjelp til å bære kista da, sa Pia.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og selv om jeg ikke kjente, min farfars tre ungkars-brødre, i Holmsbu, noe særlig bra.
For jeg hadde vel bare vært på besøk der, en 5-6 ganger kanskje, (i løpet av oppveksten), da.
(Noe sånt).
Og dette ville da oftest sammen med onkel Runar og dem.
Hvis jeg skulle på besøk hos dem, i Son, for eksempel.
Så ville de da noen ganger kjøre innom mine grandonkler i Holmsbu, da.
(Noe sånt).
Og jeg husker at disse tre ungkarene, de pleide å ha en pose kamferdrops, stående i kjøkkenskapet, da.
Som min fetter Ove, (som kjente disse ‘gubbene’ bedre), noen ganger ville tigge om, sånn at både han og jeg fikk hvert vårt kamferdrops, da
(Noe sånt),
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg syntes synd på han gamle ungkars-gubben, da.
Siden han ikke hadde noen etterkommere, som kunne bære, da.
Så jeg tenkte at jeg måtte stille opp, da.
Siden jeg hadde fått kamferdrops osv., som barn, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde fått tilbake Sierra-en min, fra verkstedet, så Pia satt på med meg, til Holmsbu, da.
Og Daniel, han gikk til skolen sin, (som jeg ikke var sikker på hvor var), omtrent samtidig, som vi kjørte.
Og Pia og jeg, vi kjørte vel så forbi Daniel, i Trondheimsveien, (blir det vel muligens).
For Daniel gikk på Lakkegata skole, vel.
(Noe sånt).
Og Pia gjorde et poeng av det, at den lille negergutten Daniel, så så artig ut da, når han gikk til skolen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde aldri kjørt ute på Hurumlandet før.
Så jeg sleit litt, når vi kom til Lier.
For jeg syntes at veien til Holmsbu, var dårlig skilta, da.
Men jeg så jo Drammensfjorden, fra veien, da.
Så jeg bare kjørte langs en ganske svingete vei, da.
Til jeg kom fram til Holmsbu, da.
Og da vi kom fram til kirken, så ringte kirkeklokkene, da.
Og det hadde jeg lært under konfirmasjonsundervisningen.
At det betydde at det liksom ‘ringte inn’, da.
(Som da timene begynte, på skolen).
Så selv om Pia og jeg var de siste, som kom inn i kirken.
Så rakk vi akkurat fram, før presten begynte å snakke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Holmsbu kirke, den var nesten helt full, (må jeg vel si).
Og når alle reiste seg, for å følge kista, til graven.
Så gikk jeg bort, for å bære sammen med faren min, og dem, da.
Sånn som jeg jo hadde gjort, i bestemor Ågot sin begravelse.
Siden Pia hadde sagt det, (før vi dro i begravelsen av Gunnar Bergstø), at faren min og dem, trengte hjelp, til å bære kista, da.
Men da vi skulle gå til graven, så sa faren min det, at jeg skulle gå bak kista, da.
(Når vi skulle gå til graven, da).
Så dette ble jo som en episode nesten, inne i kirken der, da.
Siden jeg hadde fått feil beskjed, da.
Når det gjaldt om jeg skulle bære kista, eller ikke.
Så det er nok like greit at jeg kutter ut min fars slekt.
For ting funker ikke der, kan man se.
Og jeg dro dit ens ærend, fordi at jeg fikk høre, at de trengte hjelp, til å bære kista, da.
Og når jeg kommer dit, så skulle jeg ikke bære kista likevel, da.
For da skulle visst Runars yngste sønn Øystein, være med min far og hans brødre, å bære kista, da.
Så det her ble jo bare som noe tull da, (må jeg si).
Og det var jo nesten at jeg fikk sjokk og.
Siden det liksom ble som noe kaos, (syntes jeg ihvertfall), da jeg måtte gå fram og tilbake, inne i kirka der, før vi skulle gå til graven, da.
(Foran en nesten helt full kirke, da).
For i bestemor Ågot sin begravelse, så hadde jeg jo ikke fått beskjed, på forhånd, om at jeg skulle være med, å bære båra.
Så jeg fikk jo nesten sjokk da og.
Siden jeg plutselig fikk beskjed om, når vi skulle gå til graven, at jeg skulle bære bestemor Ågot sin kiste, da.
Så det var nesten som at min fars slekt, prøvde å traumatisere meg, i disse begravelsene, ved å ikke gi meg ordentlig informasjon, på forhånd, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg har begynt å skrive på det her kapittelet.
Så har jeg lurt litt på om det her kan ha vært høsten 2001, (og ikke våren 2001).
(Eller noe sånt).
Siden at Daniel hadde begynt på skolen, da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For Daniel er jo født i 1995.
Og på den her tida, så begynte vel barn på skolen, når de var seks år gamle, i Norge, (tror jeg).
Og da ville jo Daniel begynt på skolen, i år 2001, vel.
Med andre ord høsten 2001, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde parkert Sierra-en min litt bort fra kirken, forresten.
For jeg hadde ikke fått tid til å vaske bilen, før jeg dro, i den her begravelsen, da.
For jeg var ganske overarbeida, på jobben, da.
For jeg hadde jo hatt noen tøffe måneder bak meg, på Rimi Kalbakken osv., da.
Og jeg hadde heller ikke trodd, at så mange folk ville dukke opp, i den her begravelsen, da.
Siden at Pia jo hadde sagt det, at faren min og dem, trengte hjelp til å bære kista, da.
Så jeg hadde vel forestilt meg det, at kirken ville være nesten tom, da.
(Og ikke stapp full.
Som man vel nesten må si, at den var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter begravelsen, så spurte onkel Håkon meg, (som han også gjorde, i bestemor Ågot sin begravelse), om hvor bilen min stod.
Og jeg pekte vel på den litt møkkete Sierra-en min, da.
Som jeg hadde parkert litt lenger unna kirken, enn der de andre bilene stod parkert, da.
(Siden jeg var litt flau, siden jeg ikke hadde hatt tid, til å vaske den, da).
Og jeg mener å huske at jeg overhørte det, at onkel Håkon da begynte å baksnakke meg.
Ovenfor faren min og onkel Runar, vel.
Og sa at jeg ikke engang hadde vaska bilen, da.
(Noe sånt).
Og onkel Håkon, han sa også det, til meg, (husker jeg).
Som for å liksom jekke meg ned litt vel, (av en eller annen grunn).
(Virka det som for meg, ihvertfall).
At hans sønn Tommy.
Han hadde fått seg jobb, i forsikringsselskapet Uni Storebrand sin filial, i Fredrikstad.
Og at han hadde fått seg Audi, da.
(Muligens som firmabil, vel).
Og da kom vel onkel Runars kone.
Nemlig Inger, (som er fra Sande og som er med i Jehovas Vitner).
Med et slags utbrudd, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Nemlig at hu sa: ‘Har du hørt?’, (eller noe sånt).
(Vel som kommentar til det onkel Håkon sa, da).
Mens hu nesten lo samtidig, vel.
Med sin lyse og sprudlende stemme, (må man vel kalle den), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble til at Pia og jeg, vi ble med faren min og dem, ned til Gunnar Bergstø sine to gjenlevende brødre, da.
Nemlig Idar Sandersen og Otto Bergstø, da.
(Gunnar og Otto, de hadde tatt etternavnet sitt, fra navnet på eiendommen, hvor ‘ungkars-huset’ deres stod, da.
Og som het Bergstø, da.
Et hus som vel var barndomshjemmet deres og, vel.
(Hvis ikke det var Arnestø, som var et tidligere hus, som stod helt nede ved fjorden der, (hvis jeg har skjønt det riktig), da.
Bergstø lå noen titalls meter, fra fjorden, og oppå et fjell, med veldig fin utsikt, til Drammensfjorden, da.
Men Idar Sandersen, han bruker etternavnet til farfaren sin, (eller noe sånt).
(Fortalte han, da jeg ringte han, her fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel).
Og min farfar, Øivind Olsen, (som flytta over til den andre sida, av Drammensfjorden, nemlig til Berger, som ung mann), han brukte etternavnet til faren sin, (må det vel ha vært), da.
Så fire helbrødre hadde tre forskjellige etternavn, da.
Noe som vel var litt merkelig.
Men som jeg ikke har blitt forklart ordentlig, hva skyldtes, da.
Så her ligger det vel kanskje en hund begravet.
(Som man vel sier).
Dette er ihvertfall som et slags mysterium, for meg, da.
(Må jeg vel si).
‘Gubbe-mysteriet’, kan man vel kanskje kalle det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bergstø ligger cirka en kilometer fra kirken, vel.
Man kjører ned mot fjorden, fra kirken.
Og så på en grusvei, (eller noe sånt), i en del hundre meter, da.
(Og den veien, den går liksom mellom fjorden og Bergstø, da).
Så sånn en det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hovedhuset på Bergstø, det har to stuer, da.
I stua nærmest kjøkkenet, så satt Otto for det meste aleine, husker jeg.
Mens Idar Sandersen, han var mye mer populær, i den ytterste stua, (hvor den gamle gramofonen stod).
De hadde vel ikke TV, sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Jeg husker at faren min fortalte en dum historie, som han hadde hørt på radio, (eller noe sånt), og som tante Inger rettet på, vel.
(Noe sånt).
Min kusine Susanne, hu sa det, at faren min og onkel Håkon og onkel Runar.
De pleide alltid å le høyt, når de snakka sammen.
(Noe sånt).
Så hvis det er riktig.
Så tulla vel kanskje faren min da, når han fortalte den historien, fra radioen.
For hvis det er sånn, at faren min sitter og skogg-ler, om kvelden, når han prater, med brødrene sine.
Og dagen etter, så er han liksom en tufs, som gjentar noe dumt, som han har hørt på radioen, da.
Da driver vel kanskje faren min med noe skuespill.
Altså at han er en ‘player’ da, som folk vel kaller det.
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Otto kokte kaffe, for gjestene.
Men kaffen kokte over, og Otto fikk skjenn av en av min fars yngre brødre, vel.
‘Otto, da’, var det vel en av de, (altså enten onkel Håkon eller onkel Runar), som sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg la merke til den gamle platespilleren, (som spilte noen veldig gammeldagse plater, som ble kalt 78-plater vel), som stod, i den ytterste stua.
Og da snakka jeg til onkel Håkon.
Og jeg sa vel noe sånt, som at: ‘Se på den gamle platespilleren da Håkon, den synes vel du er morsom’.
(Noe sånt).
For bestemot Ågot hadde jo sagt, på 70-tallet, at Håkon, var så glad, i gamle radioer.
(De radioene som stod i kjelleren, i ‘Ågot-huset’ der, da).
Men da ble onkel Håkon sinna, (husker jeg).
Og han tok med seg sine to brødre, (altså faren min og onkel Runar), ut i den stua, som Otto for det meste satt i, da.
Og derfra, så hørte jeg det, at faren min, (og muligens også onkel Runar), prøvde å roe ned onkel Håkon, da.
(Som ble kjempesint, på meg, vel.
Av en eller annen grunn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Idar Sandersen, han satt så på noen gamle plater, for å vise hvordan platespilleren fungerte, da.
Det var vel noe klassisk musikk, av noe slag, (hvis jeg husker det riktig).
Fra før krigens dager vel, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så der i stua, så hadde nok nesten tida stått stille, siden fra før krigen, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I et hjørne, i ‘grammofon-stua’, så hadde Idar Sandersen et skatoll, (eller noe sånt), med noen gamle slektsfotografier, (i svart-hvitt vel), oppå, da.
Og mens alle stod flokka rundt han, vel.
Så syntes jeg litt synt på han Otto, som hadde fått så mye skjenn, siden han hadde kokt over kaffen, da.
Så jeg stakk litt inn i stua hans, og skrøyt av utsikten, til Drammensfjorden derfra, da.
For dem hadde et sånt panorama-aktig vindu der, da.
Som omtrent ble fylt opp av Drammensfjorden og Bergeråsen bak der igjen, da.
Så jeg kunne jo se oppvekststedet mitt, i det vinduet, da.
(Og fjorden, den så veldig blå og fin ut, denne dagen, (sånn som jeg husker det),
For det var vel en ganske skyfri dag, vel).
Så det var jo en kjempefin utsikt der, da.
Det så nesten ut som at fjorden kom inn i stua der, (eller noe sånt), vil jeg si.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Og Otto, han grynta vel da fram noe svar, som betydde noe sånt som at han var enig i det, at utsikten der, var bra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at min søster Pia, hu spurte Idar Sandersen, om det var riktig, at den og den kona, på slektsbildene, til Sandersen, hadde hatt krøllete hår.
Og det kunne Idar Sandersen bekrefte, da.
Og da sa søstera mi noe sånt som at: ‘Åja, for jeg’.
(Noe sånt).
Altså, Pia mente vel muligens da, at hu hadde lurt på det, om mora vår hadde vært utro, siden hu selv hadde krøllete hår.
Mens Axel og jeg, (og resten av slekta), hadde rett hår, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Idar Sandersen, han begynte forresten å ‘bable’ om.
At de hadde pleid å spille fotball, ‘borti der’ et sted, i gamle dager.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i bilen på vei hjem, så husker jeg at jeg spurte søstera mi.
Om hu trodde at Idar Sandersen var homo.
Siden han liksom var så elegant og veltalende, da.
(Og ikke hadde noe kone, eller noe sånt, da).
Men seinere, så har jeg jo hørt det, fra faren min, at farfaren min sin slekt, visstnok var etter Iver Huitfelt.
(En kjent sjøhelt, som giftet seg med en Gyldenløve-frøken, vel).
Så det var kanskje derfor at Idar Sandersen var så blid og korrekt, og snakka så mye liksom, da.
Til forskjell fra broren sin Otto, som vel omtrent bare satt i sofaen der, (i stua nærmest kjøkkenet), mens han liksom mer grynta enn snakka, da.
(På en lignende måte, av hvordan min farfar Øivind, muligens kunne ha uttrykt seg.
Hvis han var i dårlig humør, (eller noe sånt), da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse tre brødrene, som bodde sammen, som ungkarer, på den her måten.
De var sønner av en sildefisker, (min oldefar), forresten.
Så når silda ble borte, så forsvant mye av livsgrunnlaget, for min farfars slekt, da.
Men min farfar, Øivind, han hadde jo lært seg å snekre fisketønner.
(Må det vel ha vært).
Så han begynte å jobbe som snekker, på Berger-sida, noen år før krigen, da.
Og Holmsbu ble jo på rundt den samme tida, en kunstner-koloni, for ‘sommer-kunstnere’, (med Henrik Sørensen i spissen vel), fra Oslo.
(Har jeg lest på nettet).
Og den kjente maleren Henrik Sørensen, hadde vært gjest hos dem, (på Bergstø), i gamle dager, sa Idar Sandersen, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009, vel.
Og Gunnar Bergstø, han har blant annet malt altertavlen i Kinn kirke, (i Aust-Torpa, i Oppland), og noen malerier som henger i Holmsbu kirke, (har jeg lest på nettet), og fått litt opplæring, av nettopp Henrik Sørensen vel, (mener jeg at Idar Sandersen nevnte, da jeg ringte han, fra Liverpool, i 2008 eller 2009).
Og Gunnar Bergstø, han hadde et lite hus eller atelier, (eller noe sånt), like ved hovedhuset der, vel.
(Mener jeg å huske, fra oppveksten).
Men det var aldri sånn at han Gunnar Bergstø viste meg de bildene han dreiv og malte på, (eller noe sånt), under oppveksten.
Så at han var Holmsbu-maler.
Det var ikke noe jeg visste om, da jeg var i den her begravelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Domstoladministrasjonen
Gmail – Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 10, 2012 at 4:18 PM
To:
Postmottak@domstoladministrasjonen.no
Hei igjen,altså, for å forklare litt mer om situasjonen.Så er det snakk om en eiendom, til mange millioner, (ifølge slekta mi), pluss innbo, og penger.Pluss også visstnok muligens malerier av Kittelsen.Jeg eier 1/18 cirka av denne eiendommen nå.Idar Sandersen, som er 90 år, bor der ennå.Men han kan sikkert leve til han er 100 år, hvis jeg skulle tippe.Og jeg trenger penger nå, for jeg må bo et hostell i England, hvor det er elektrikkere inne på rommet mitt, når jeg er i butikken og sånn.Uten at jeg får noe forvarsel.Og hvor de sier at de er veldig tøffe og veldig vennlige.Så jeg vil heller ha meg et ordentlig sted å bo.Og jeg har ikke lyst til å vente i ti år på at en gammel grandonkel skal dø liksom.Så jeg ønsket å selge gjennom Finn.no og Aftenposten og Drammens Tidende da.Noe jeg har rett til, å oppløse et sameie, har en advokat fortalt meg, (Øvergård, i Hurum).Men ei som heter Høyseter, hos Drammen Tingrett, hu har ikke svart på e-postene på snart et halvt år.Etter at jeg kontaktet Namsmannen i Røyken og Hurum, for å få oppløst sameie, og ble bedt av Namsmannen, om å ta det med Høyseter.
Men nå har det gått snart et halvt år, uten at jeg har hørt noe.Så jeg anser min del av dette sameie som tapt, grunnet rot fra Drammen Tingrett.1/18 høres kanskje ikke så mye ut.Men det ville nok ha blitt til 1/12 etter at Idar Sandersen døde.Og samlet verdi av eiendommen som har fin utsikt og strandlinje, og muligens også egen kai, (for dette var en fiskerfamilie i gamle dager), pluss malerier og ateleri, (for min grandonkel Gunnar Bergstø var maler, og den kjente maler Henrik Sørensen hadde vært gjest hos dem).Så hvis dette til sammen er verdt 10-20 millioner da.Så er min del verdt pluss minus en million da.(Hvis dette er verdt 18 millioner, så er min del, per dags dato verdt en million.Og hvis dette er verdt 12 millioner, så er min del, verdt en million, antagelig, etter at jeg eventuelt arver noen prosenter av eiendommen, etter Idar Sandersen og, som jeg arvet etter hans to brødre, Gunnar og Otto Bergstø).Mine to onkler Runar og Håkon Mogan Olsen, som begge eier dobbelt så store deler, som meg, i eiendommen.De har brutt kontakten med meg, gjennom Facebook, og Runar sin sønn Ove, de sa jeg var en 'person non gratia', i slekta.
Jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år, og har noen ganger vært i Holmsbu, og besøkt grandonklene mine der.Men jeg har altså ikke mer med slekta mi å gjøre.Og jeg er en flyktning i England, etter å ha overhørt, i Oslo, at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian' der, i 2003.Så jeg ønsker ikke å eie noe sammen med slekta mi.Jeg vil heller ha penger, som jeg kan bruke på å leie eller kjøpe en bolig, her i England, hvor jeg driver en nettbutikk osv., som jeg har håp om å få til å gå bra, ihvertfall hvis jeg får noen penger som jeg kan bruke på markedsføring, osv.Men nå har det vært så mye surr, fra Drammen Tingrett.Så jeg må nesten regne denne eiendelen min i Bergstø, som tapt.Og gå videre.Så jeg vil nå ha en million kroner, i erstatning, fra Domstoladministrasjonen.Dette synes jeg ikke er for mye, siden min far, (som seinere har kutta meg ut, og som jeg også har anmeldt for telefonsjikane), har sagt at eiendommen var verdt 'mange millioner', og det skulle også være malerier etter Kittelsen der.Så dere kan sende en sjekk på en million kroner, (i erstatning, pga. rot fra Drammen Tingrett), som kan heves i engelske banker og/eller postkontor til:Erik RibsskogAzalea Lodge1-1 Azalea Terrace NorthSunderlandGB-SR2 7ESStorbritanniaSå glemmer jeg hele det med Bergstø.Det får dere heller ordne opp med i Norge da, hvordan dere skal dele opp.Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/1/3
Subject: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no Hei,
jeg får klage til deg siden din kollega rører fælt her, mener jeg.Hvis Drammen Tingrett ikke svarer meg, så er det en sak for Domstoladministrasjonen, mener jeg.Jeg får da ikke min arv, og vil ha erstatning.Mvh.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/1/3
Subject: Re: 201100001 Henvendelse vedr klage
To: "DA (postmottak)" <dapost@domstol.no>Hei,
det står på deres hjemmesider at:DA behandler også erstatningskrav fra personer som mener domstolen har gjort feil som kan gi krav på erstatning.Også skriver dere at dere ikke kan gå inn i enkeltsaker.Det er da det reneste pølsevev og sludder.Nå får dere helvetes trøndere ta å vaske barten deres litt her da.Faens krapyl.Erik Ribsskog2012/1/3 DA (postmottak) <dapost@domstol.no>
Domstoladministrasjonen har det overordnede forvaltningsansvaret for domstolene i Norge. Vi har ingen myndighet i enkeltsaker, og kan verken vurdere, kommentere eller gi råd i saker som behandles av domstolene. Vi kan heller ikke gi uttalelser i forhold til hvordan lovbestemmelser skal forstås. På denne bakgrunn kan vi dessverre ikke gå inn i din konkrete sak. Ønsker du å gå videre med saken, må du søke privat juridisk bistand. På www.forbrukerportalen.no og www.jus.no er det oversikter over hvor du kan få privat juridisk bistand, herunder også gratis rådgivning.
<<NOARK.htm>>
Med hilsen
Terje Karterud
seniorrådgiver
Juridisk enhet
Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Sluppen
7485 Trondheim
Telefon direkte 73 56 70 52 Sentralbord 73 56 70 00
e-post: terje.karterud@domstol.no
Internett: www.domstol.no
-
Her er enda en e-post jeg sendte igår, mens politiet prøvde å bryte seg inn i leiligheten min. (Jeg hadde en sofa foran døra, så det tok litt tid)
Gmail – Complaint about Merseyside Police/Fwd: Complaint about Liverpool County Court
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Complaint about Merseyside Police/Fwd: Complaint about Liverpool County Court
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Aug 17, 2011 at 1:37 PM
To:
emb.london@mfa.no
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Wed, Aug 17, 2011 at 1:31 PM
Subject: Complaint about Merseyside Police/Fwd: Complaint about Liverpool County Court
To: enquiries@ipcc.gsi.gov.ukHi,
the police still wants to break in to my appartment.I want you to compain.Please stop them.Yours sincerely,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Aug 17, 2011 at 1:20 PM
Subject: Complaint about Liverpool County Court
To: "Liverpool County, Enquiries" <enquiries@liverpool.countycourt.gsi.gov.uk >Cc: Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.
uk >Hi,
now the clock is 13.19, and there have been no bailiff on my door.I therefore think that there isn't going to be any eviction.How is the investigation of your missing letter going to be?Thank you very much for your reply in advance!
Erik Ribsskog
PS.
Jeg visste ikke at politiet kom til å dukke opp på døra.
Jeg trodde at det bare ville være the Bailiff.
Derfor satte jeg en hindring foran døra, for jeg ville ikke ha han inn i leiligheten min, for the County Court tulla fælt med meg, (jeg ble ikke informert om rettshøringer, osv.), og jeg hadde klaget til the Parliamentary Ombudsman, med flere.
Politiet klarte ikke å komme inn døra, (selv om de hadde nøkkel), på grunn av møblene jeg hadde satt der, (like foran døra), dagen før.
Jeg ga de noen kopier av e-poster jeg hadde sendt til the Parliamentary Ombudsman og IPCC, gjennom en glippe i døra.
(For å få de til å slutte å herje med døra, (for de bråkte fælt), og dra igjen).
Jeg ba de først bare om å ‘go away’, men de maste så fælt, at det ble rimelig utrivelig der.
De kom med trusler om å arrestere meg, osv, (gjennom døra).
Så sånn var det.
Til slutt brukte politiet noe verktøy, eller lignende, på døra.
Og fjernet døra utenfra, og så møblene foran døra.
Men jeg rakk å sende e-post og ringe til den norske ambassaden i London.
Politiet sa at jeg ikke kunne klage på en sånn ‘warrant’, fra the County Court.
Jeg ønsket ikke å ha slåsskamp med 3-4 politifolk, (eller hvor mange de var), og the Bailiff.
Så jeg bare roa det ned.
De sa jeg kunne ta med noen personlige ting.
De mest verdifulle tingene mine, (og dokumenter), er på City Self Storage, i Oslo, og på Løvås gård, i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005.
Men jeg hadde likevel ganske mange ting, klær og TV-er og kjøkkensaker og dyner og puter osv., som jeg har kjøpte det meste av i 2006, da jeg flyttet inn i Leather Lane, mens jeg fortsatt jobbet på Arvato, og fortsatt hadde en del igjen av arven min, etter grandonkelen min Gunnar Bergstø, fra Holmsbu.
Og politiet maste også om at jeg måtte kjappe meg, så jeg fikk ikke tatt med alt.
(Selv om jeg ikke kunne ha bært på så utrolig mye mer heller, for å være ærlig, men jeg hadde nok tatt med mer ledninger til PC-en og lader til mobilen osv., hvis ikke politiet hadde mast og sagt at jeg bare fikk ta med det mest nødvendige, var det vel.
Noe sånt).
Men jeg fikk med dokumentene mine, den stasjonære PC-en min og noen klær, etc.
Og papirene i forbindelse med arbeidssaken min mot Arvato, (som ligger i en egen bag).
Sånne ting.
Men på langt nær alle tingene jeg hadde der.
Kanskje cirka halvparten.
Noe sånt.
Jeg hadde såvidt råd til en billett med National Express-buss, til Sunderland.
Jeg regnet med det var bedre å dra hit, for jeg var ikke sikker på å få ny bolig i Liverpool, av the Council, (noe som også kanskje ville vært litt nedtur, å bo i en sånn trygdebolig. Men men), og jeg var litt ‘fed-up’ av alle problemene i Liverpool, med the County Court og the Landlord, osv.
Jeg tenkte det ville vært digg å fått litt ‘frisk luft’, (eller hva man skal kalle det), i Sunderland.
(Jeg har ikke engang hatt en dags sommerferie, (en dagstur), som jeg pleier å ha hver sommer, (for jeg har vært arbeidsledig lenge, og har ganske dårlig råd, pluss at jeg har mye arbeid med blogg, webshop, webdesign, jobbsøking og hat e-poster, mm), til Blackpool eller Thurstaston, eller lignende, som jeg har pleid å dra på, så jeg har vært litt lei).
Jeg dro med en ganske stor koffert, med hjul og to bager, til National Express-busstasjonen, i Liverpool.
Jeg gikk innom the Jobcentre på Willamsson Sq., og spurte om det var greit at jeg ‘signed on’, en dag for tidlig.
Men de mente at det ikke var greit.
Så jeg sa at jeg fikk gjøre det i morgen, eller noe.
(Jeg sendte ihvertfall e-post tidligere i dag).
Bussen til Sunderland gikk cirka klokken 15 vel, så jeg venta en halvtime eller en time, på busstasjonen, før bussen gikk.
Så var jeg her i Sunderland, rundt klokka 21-22.
Jeg gikk til Wearmouth Hall, (en av hovedbygningene til universitetet, som jeg såvidt husket veien til, etter å ha surra litt).
Og noen som jobbet på universitetet spurte meg hva jeg surra med rundt der, (en kar som kjørte rundt, noe sikkerhet antagelig).
Jeg forklarte at jeg skulle prate med accommodation, i dag, og lurte på om det var et sted jeg kunne sitte, de timene, fram til accommodation åpnet da.
Universitetet ‘heiv’ meg inn på midlertidig ‘accommodation’ i Clanny House, etter at jeg visste de noen e-poster, som Sarah, ved Student Helpline, sendte meg, for et par-tre dager siden.
(Siden jeg var inne på å dra til Sunderland, også før politiet kom og brøyt ned inngangsdøra mi, i Leather Lane.
Jeg klagde til ganske mange, på the County Court, så jeg var ikke sikker på om den utkastelsen ville bli gjennomført.
(Retten surra jo med brev, osv).
Og politiet og the Bailiff var jo der også for seint, som jeg skrev om på bloggen i går).
Jeg hadde også en lapp, hvor det stod mitt studentnummer, i lommeboka, som jeg fikk den gangen jeg dro hit til Sunderland, i 2009 vel, med toget, fra ei i the Gateway, resepsjonen her.
Så det ordna seg.
Jeg har litt lite penger, men regner med å få noen penger fra the Jobcentre, på tirsdag.
Vi får se.
Så jeg regner med at det ordner seg.
At jeg bare må prate med the Jobcentre og universitetet, som jeg begge allerede har sendt e-poster til, tidligere i dag, (og jeg har også hatt et kort møte, med Leslie, i fra Accommodation Office, i dag morges, og hun sa at jeg fikk lov å bli, på det rommet jeg bor på nå, fram til jeg får bekreftelse på hvilke fag jeg skal studere, det neste året. Så sånn var det).
Jeg har bare cirka 15 pund igjen på kontoen, så håper det går greit.
(Jeg får handle litt mat på Aldi osv., og håpe at jeg får penger på tirsdag).
Vi får se.
Beklager at det blir litt lite bilder, som hjelper å dokumenterer dette, på bloggen nå, men jeg få se om jeg får kjøpt meg en sånn minnekort-leser, hvis jeg får penger, på tirsdag.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg fikk med et brev, fra the Bailiff, (som jeg ikke har fått lest enda).
Han sa at resten av tingene mine, ville bli satt i et ‘storage’.
Og at jeg måtte kontakte the Landlord vel, for å få de tilbake.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg prøvde å sende oppdateringer, fra mobilen min, til Twitter, da jeg satt på bussen til Sunderland, og etter at jeg hadde fått midlertidig bolig, på Clanny House.
Men, jeg så nå, når jeg fikk ei som jobber på biblioteket her, (Murray Library), til å gi meg et dagspass, for internett, at Twitter-kontoen min ikke har blitt oppdatert.
Så da er det nok noe problem med oppsettet på mobilen min, eller lignende, (vil jeg tippe på).
Jeg har litt lite credit igjen på mobilen, men det skulle være nok til å sende noen SMS-er.
Så hva som har skjedd der, det veit jeg ikke.
Kanskje Twitter har fått nytt telefonnummer?
Hvem vet.
Mobilnummeret mitt, som var registrert der, var ihvertfall riktig.
Men men.
Hm.
Men jeg får se mer på det seinere.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 4.
Jeg hadde egentlig tenkt å studere historie nå.
Men jeg ringte det fakultetet fra the Gateway, og fikk til svar at det var fullt der.
Noen studenter vel, (utenlandske vel, fra Pakistan, eller noe, vel), satt eller stod og så på/mer eller mindre overvåket, the Gateway.
Jeg spurte om de stod i kø, men det gjorde de ikke, fikk jeg til svar.
Så gudene vet hva dem drei med.
Men men.
Hm.
Med forbehold om at det ikke var noe ‘tullings’.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
