 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 10, 2012 at 4:18 PM | |
|
To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint about Merseyside Police/Fwd: Complaint about Liverpool County Court
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Aug 17, 2011 at 1:37 PM | |
|
To: emb.london@mfa.no | ||
| ||
PS.
Jeg visste ikke at politiet kom til å dukke opp på døra.
Jeg trodde at det bare ville være the Bailiff.
Derfor satte jeg en hindring foran døra, for jeg ville ikke ha han inn i leiligheten min, for the County Court tulla fælt med meg, (jeg ble ikke informert om rettshøringer, osv.), og jeg hadde klaget til the Parliamentary Ombudsman, med flere.
Politiet klarte ikke å komme inn døra, (selv om de hadde nøkkel), på grunn av møblene jeg hadde satt der, (like foran døra), dagen før.
Jeg ga de noen kopier av e-poster jeg hadde sendt til the Parliamentary Ombudsman og IPCC, gjennom en glippe i døra.
(For å få de til å slutte å herje med døra, (for de bråkte fælt), og dra igjen).
Jeg ba de først bare om å ‘go away’, men de maste så fælt, at det ble rimelig utrivelig der.
De kom med trusler om å arrestere meg, osv, (gjennom døra).
Så sånn var det.
Til slutt brukte politiet noe verktøy, eller lignende, på døra.
Og fjernet døra utenfra, og så møblene foran døra.
Men jeg rakk å sende e-post og ringe til den norske ambassaden i London.
Politiet sa at jeg ikke kunne klage på en sånn ‘warrant’, fra the County Court.
Jeg ønsket ikke å ha slåsskamp med 3-4 politifolk, (eller hvor mange de var), og the Bailiff.
Så jeg bare roa det ned.
De sa jeg kunne ta med noen personlige ting.
De mest verdifulle tingene mine, (og dokumenter), er på City Self Storage, i Oslo, og på Løvås gård, i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt myrdet, i 2005.
Men jeg hadde likevel ganske mange ting, klær og TV-er og kjøkkensaker og dyner og puter osv., som jeg har kjøpte det meste av i 2006, da jeg flyttet inn i Leather Lane, mens jeg fortsatt jobbet på Arvato, og fortsatt hadde en del igjen av arven min, etter grandonkelen min Gunnar Bergstø, fra Holmsbu.
Og politiet maste også om at jeg måtte kjappe meg, så jeg fikk ikke tatt med alt.
(Selv om jeg ikke kunne ha bært på så utrolig mye mer heller, for å være ærlig, men jeg hadde nok tatt med mer ledninger til PC-en og lader til mobilen osv., hvis ikke politiet hadde mast og sagt at jeg bare fikk ta med det mest nødvendige, var det vel.
Noe sånt).
Men jeg fikk med dokumentene mine, den stasjonære PC-en min og noen klær, etc.
Og papirene i forbindelse med arbeidssaken min mot Arvato, (som ligger i en egen bag).
Sånne ting.
Men på langt nær alle tingene jeg hadde der.
Kanskje cirka halvparten.
Noe sånt.
Jeg hadde såvidt råd til en billett med National Express-buss, til Sunderland.
Jeg regnet med det var bedre å dra hit, for jeg var ikke sikker på å få ny bolig i Liverpool, av the Council, (noe som også kanskje ville vært litt nedtur, å bo i en sånn trygdebolig. Men men), og jeg var litt ‘fed-up’ av alle problemene i Liverpool, med the County Court og the Landlord, osv.
Jeg tenkte det ville vært digg å fått litt ‘frisk luft’, (eller hva man skal kalle det), i Sunderland.
(Jeg har ikke engang hatt en dags sommerferie, (en dagstur), som jeg pleier å ha hver sommer, (for jeg har vært arbeidsledig lenge, og har ganske dårlig råd, pluss at jeg har mye arbeid med blogg, webshop, webdesign, jobbsøking og hat e-poster, mm), til Blackpool eller Thurstaston, eller lignende, som jeg har pleid å dra på, så jeg har vært litt lei).
Jeg dro med en ganske stor koffert, med hjul og to bager, til National Express-busstasjonen, i Liverpool.
Jeg gikk innom the Jobcentre på Willamsson Sq., og spurte om det var greit at jeg ‘signed on’, en dag for tidlig.
Men de mente at det ikke var greit.
Så jeg sa at jeg fikk gjøre det i morgen, eller noe.
(Jeg sendte ihvertfall e-post tidligere i dag).
Bussen til Sunderland gikk cirka klokken 15 vel, så jeg venta en halvtime eller en time, på busstasjonen, før bussen gikk.
Så var jeg her i Sunderland, rundt klokka 21-22.
Jeg gikk til Wearmouth Hall, (en av hovedbygningene til universitetet, som jeg såvidt husket veien til, etter å ha surra litt).
Og noen som jobbet på universitetet spurte meg hva jeg surra med rundt der, (en kar som kjørte rundt, noe sikkerhet antagelig).
Jeg forklarte at jeg skulle prate med accommodation, i dag, og lurte på om det var et sted jeg kunne sitte, de timene, fram til accommodation åpnet da.
Universitetet ‘heiv’ meg inn på midlertidig ‘accommodation’ i Clanny House, etter at jeg visste de noen e-poster, som Sarah, ved Student Helpline, sendte meg, for et par-tre dager siden.
(Siden jeg var inne på å dra til Sunderland, også før politiet kom og brøyt ned inngangsdøra mi, i Leather Lane.
Jeg klagde til ganske mange, på the County Court, så jeg var ikke sikker på om den utkastelsen ville bli gjennomført.
(Retten surra jo med brev, osv).
Og politiet og the Bailiff var jo der også for seint, som jeg skrev om på bloggen i går).
Jeg hadde også en lapp, hvor det stod mitt studentnummer, i lommeboka, som jeg fikk den gangen jeg dro hit til Sunderland, i 2009 vel, med toget, fra ei i the Gateway, resepsjonen her.
Så det ordna seg.
Jeg har litt lite penger, men regner med å få noen penger fra the Jobcentre, på tirsdag.
Vi får se.
Så jeg regner med at det ordner seg.
At jeg bare må prate med the Jobcentre og universitetet, som jeg begge allerede har sendt e-poster til, tidligere i dag, (og jeg har også hatt et kort møte, med Leslie, i fra Accommodation Office, i dag morges, og hun sa at jeg fikk lov å bli, på det rommet jeg bor på nå, fram til jeg får bekreftelse på hvilke fag jeg skal studere, det neste året. Så sånn var det).
Jeg har bare cirka 15 pund igjen på kontoen, så håper det går greit.
(Jeg får handle litt mat på Aldi osv., og håpe at jeg får penger på tirsdag).
Vi får se.
Beklager at det blir litt lite bilder, som hjelper å dokumenterer dette, på bloggen nå, men jeg få se om jeg får kjøpt meg en sånn minnekort-leser, hvis jeg får penger, på tirsdag.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg fikk med et brev, fra the Bailiff, (som jeg ikke har fått lest enda).
Han sa at resten av tingene mine, ville bli satt i et ‘storage’.
Og at jeg måtte kontakte the Landlord vel, for å få de tilbake.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg prøvde å sende oppdateringer, fra mobilen min, til Twitter, da jeg satt på bussen til Sunderland, og etter at jeg hadde fått midlertidig bolig, på Clanny House.
Men, jeg så nå, når jeg fikk ei som jobber på biblioteket her, (Murray Library), til å gi meg et dagspass, for internett, at Twitter-kontoen min ikke har blitt oppdatert.
Så da er det nok noe problem med oppsettet på mobilen min, eller lignende, (vil jeg tippe på).
Jeg har litt lite credit igjen på mobilen, men det skulle være nok til å sende noen SMS-er.
Så hva som har skjedd der, det veit jeg ikke.
Kanskje Twitter har fått nytt telefonnummer?
Hvem vet.
Mobilnummeret mitt, som var registrert der, var ihvertfall riktig.
Men men.
Hm.
Men jeg får se mer på det seinere.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 4.
Jeg hadde egentlig tenkt å studere historie nå.
Men jeg ringte det fakultetet fra the Gateway, og fikk til svar at det var fullt der.
Noen studenter vel, (utenlandske vel, fra Pakistan, eller noe, vel), satt eller stod og så på/mer eller mindre overvåket, the Gateway.
Jeg spurte om de stod i kø, men det gjorde de ikke, fikk jeg til svar.
Så gudene vet hva dem drei med.
Men men.
Hm.
Med forbehold om at det ikke var noe ‘tullings’.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på advokat Øvergård fra Sætre, på Hurumlandet/Fwd: Oppdatering/Fwd: Krav om oppløsing av sameie/Fwd: VS: Arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Jun 10, 2011 at 10:42 PM | |
|
To: post@advokatforeningen.no Cc: Knut Angrim Øvergaard <knut.overgaard@adv-hurum.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
VS: Arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jun 1, 2011 at 2:46 PM | |
|
To: Knut Angrim Øvergaard <knut.overgaard@adv-hurum.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arv etter min grandonkel Gunnar Bergstø
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 30, 2011 at 7:17 PM | |
|
To: post@adv-hurum.no | ||
| ||
Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.
Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.
Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.
Men men.
Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.
Han forklarte ikke noe mer liksom.
Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.
Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.
Men men.
Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.
Men men.
Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.
Men men.
Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.
(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.
Han mente nok Grunnskolen.
Noe sånt).
Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).
Men men.
Jeg sa det var kaldt i England også.
Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.
Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.
(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).
Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.
Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.
Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.
Så sånn var det.
Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.
Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.
Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.
Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.
Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.
Flere ganger, synes jeg det virka som på han.
Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.
Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.
Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.
Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.
Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.
Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.
Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.
Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.
Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.
(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).
Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.
Så sånn var det.
Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.
Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.
Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.
Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.
Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.
Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.
Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.
Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.
Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.
Men men.
Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.
Og det er ikke i Holmsbu sentrum.
Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.
Selv om det visst er like ved.
(Jeg er ikke så kjent der.
Jeg har bare kjørt dit en gang.
Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.
Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.
Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.
Men men).
Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.
Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.
Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.
Så sånn var det.
Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.
(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.
Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).
Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.
Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.
Som er adoptert fra Korea.
Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.
Eller de bor i Lørenskog.
Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.
Så sånn var det.
De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.
(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.
Men men).
Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.
Jeg spurte om det var noe der før.
Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.
(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).
Men men.
Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.
Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.
Så sånn var det.
Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.
Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).
Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.
Men det huset, det hadde brent ned.
Så da bygde de nytt oppå fjellet.
Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.
Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.
Noe sånt.
Så sånn var visst det.
Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.
Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.
Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.
Det var da jeg sa at Ågot var kristen.
Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.
Og det visste ikke han Idar da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.
For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.
Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.
Sa han Idar Sandersen.
(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.
Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
