http://www.nb.no/nbsok/nb/d8f2b4cfb2529e1c37577894d5b73d29?index=145#3
Stikkord: Hadsel kommune
-
Kari Sundheim, som er mor til onkel Martin sin datter, Liv Kristin Sundheim, er visst født i USA. Det visste jeg ikke. Hm
PS.
Her kan man se det, at onkel Martin, er født i Hadsel, i Vesterålen, hvor hans far, (min morfar), Johannes Ribsskog, var rådmann.
Det var artig.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0001/g0000022.html#I1706
PS 3.
Her kan man se det, at onkel Martin sin datter, Liv Kristin Sundheim, hun er født i 1991.
Så hun var vel ikke konfirmert engang, i 2005, når jeg jobbet på gården til Martin og Grete, i Kvelde.
Liv Kristin fortalte meg det en gang, når hun var på besøk, fra sin mor, som bor i Ås, at hun fikk bare toppkarakterer, på skolen.
Og jeg har også sett på nettet at hu har studert medisin, ved UIO vel.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.sundheim.net/old/genealogy/sundheim/pedigree2/d0001/g0000001.html#I1099
PS 5.
Grunnen til at jeg søkte om dette nå, (forresten), det var fordi at StatCounter snappet opp et søk, om Kari Sundheim, fra Østfold Fylkeskommune:
-
Min Bok 2 – Kapittel 84: Mer fra OBS Triaden, mm.
I ferskvareavdelingen, (før den gikk konkurs), så jobba det også ei dansk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, husker jeg.
Hu gikk i kassa mi en gang, husker jeg.
(For å kjøpe lunsj, eller noe, vel).
Og jeg prøvde å tulle-prate på dansk da.
(Siden jeg hadde en dansk mormor da, (nemlig bestemor Ingeborg)).
Så jeg prøvde å si ‘min bestemor er dansk’, med dansk-aktig uttale da.
(Noe sånt).
Og da, så sa hu danske, i ferskvaren, at da trodde hu det, at bestemora mi måtte være fra København.
Og det var jo riktig da, bestemor Ingeborg var jo født og oppvokst på Sjælland, nemlig i Fredriksverk og i København da.
I den danske overklassen, som datter av en fabrikkeier som eide en av Danmarks største fabrikker.
(Nemlig jernverket i Fredriksverk da.
Og hennes bestefar eller oldefar skjenket byen havnen der da.
Og bestemor Ingeborg vokste opp herskapelig da, i en stor direktørbolig der.
Og hun hadde privat-lærerinne, (sammen med sine søsken), har jeg lest på nettet.
Og hun var etter adelige/kongelige og hennes morfar, (Anders Gjedde Nyholm), var også Chef for Generalkommandoen, tilsvarende det som heter forsvarssjef, i dag).
Men jeg svarte ikke noe, da hu danske i ferskvaren, spurte om min mormor var fra København.
(Siden hu syntes at jeg snakket som en fra København da kanskje, når jeg tulle-snakket på dansk).
For på den her tiden, så var jeg vel ikke helt sikker på, på hvilken øy, som Fredriksverk lå da.
For alt hva jeg visste så kunne like gjerne Fredriksverk, (eller om det skrives Fredriksværk), ligge på Jylland eller Fyn, som på Skjælland.
(For alt hva jeg visste, liksom).
For det var ikke sånn at noen i slekta mi hadde dratt meg ned, for å se på den byen, Fredriksverk, som en av mine danske forfedre, hadde eiet et stort jernverk og skjenket byen havnen i.
Nei, det var det aldri snakk om engang, at jeg skulle på noe ferie, eller noe sånt, ned dit.
Kanskje fordi at bestemor Ingeborg sin far, han mistet jo dette jernverket.
Fordi han ikke ville være ‘jovial’, som min mormor sa, når jeg ringte henne, her fra England, et år eller to, før hun døde, i 2009.
For han eide visst det jernverket sammen med en svoger, som visst gjorde et eller annet slags ‘lureri’ nesten da, sånn at min oldefar mistet sin del av jernverket da.
(Noe sånt).
Og min danske oldefar, han begynte da etterhvert heller å jobbe som agent/grossist, i København, for noen store, tyske rederier, (var det vel), i mellomkrigstiden da.
(Etter at min mormor og de først hadde bodd en stund i Tyrol, (fortalte min mormor, på telefonen).
Etter at min oldefar mistet sin del av det berømte jernverket da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også ei nordlandsk dame vel, som jobba i den ferskvareavdelingen, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Jeg kunne vel ikke alt på rams, på den her tiden, om at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde vært rådmann, oppe i Hadsel, (i Vesterålen), på 50 og 60-tallet.
Men det er mulig at jeg huska det min mor noen ganger sa.
På 70-tallet, osv.
Nemlig at det bare fantes ‘en gate’, i Stokmarknes, (hvor hu vokste opp).
Og at jeg eventuelt fortalte det her, til hu nord-norske, i ferskvareavdelingen da.
Det kan tenkes.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gangen, som jeg jobba, som ansvarlig, den første dagen, som sommer-spesialvare-avdelingen, var åpen, våren/sommeren, 1992.
Så var det en veldig høy diff, i kassa, husker jeg.
Som jeg vel fikk skylda for, (eller ihvertfall kjeft for), vel.
Men de her spesialvaresjefene.
(Det vil si Lars Erik Koritov, som var sjef for spesialvareavdelingen, på OBS Triaden da.
Og en annen kar, som antagelig må ha vært sjefen for spesialvareavdelingen, på OBS Lillestrøm, (siden Forbrukersamvirket i Lillestrøm kjøpte opp OBS Triaden, etterhvert da, etter at han disponent Skjalg, slutta/fikk sparken vel).
Disse kara, de var sikkert flinke, når det gjaldt spesialvarer.
Men når det gjaldt kunnskap om kassaapparater, så var de ikke helt på topp, tror jeg.
For dagen før jeg jobba der, (var det vel).
Så hadde vi hatt et møte da, (som jeg har skrevet om tidligere. Da jeg sa at kassa burde være boltet fast, for den stod bare løst da, oppå et bord, eller noe).
På det møtet, (eller hva man skal kalle det), så ble det foretatt en del prøveslag.
For det var noen dyre varer, (som jeg ikke husker nøyaktig hva var, som ble solgt der.
Bildekk muligens).
Og jeg visste jo ikke hva som ble gjort, med den kassa, før jeg skulle jobbe i den avdelingen, dagen etter, eller noe.
Men etter at det var en høy diff der da.
Så skjedde det, at ei dame på kontoret, (ikke Klara, for hu mista vel jobben, omtrent da disponent Skjalg slutta, tror jeg), så på rullen.
Og da så hu det, at det hadde blitt foretatt masse prøveslag da, på flere hundre kroner da, flere av de.
Så det var jo grunnen til diffen da.
At vi hadde testa kassa, dagen før.
Uten at kassa hadde blitt nullstilt i mellomtiden.
Fortalte hu kontordama meg, mens hu lo/smilte litt da, av at det gikk an liksom, å tøyse/rote sånn, liksom.
Men jeg vet ikke om Lars Erik Koritov, skjønte hva som hadde skjedd.
Når det gjaldt grunnen til at det ble så høy diff.
Og når det gjelder han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm, så nok ikke han med seg det, tror jeg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men han kjefta vel på meg, fordi at noen sedler hadde falt bak kassaskuffen, (mener jeg å huske).
Fant vi ut, når vi tok oppgjøret, etter den første dagen da.
Men dette var et kassaapparat, som jeg ikke var vant med.
Og det var vel ikke drop-safe der heller, tror jeg.
Så sedlene fløyt liksom, i kassa der da.
Men hva skulle man gjøre, når det ikke var drop-safe der liksom?
Nei, det var ikke så mye jeg kunne ha gjort da egentlig, (vil jeg si).
Men han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm da.
Han ble sur på meg, på grunn av de her tingene da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg fikk vel ikke lov å jobbe mer i den sommer-spesialvare-avdelingen, etter den første dagen der vel.
Så det er mulig at jeg endte opp med å bli noe slags syndebukk, for de her problemene da.
Jeg fikk ihvertfall ikke lov til å jobbe der mer enn en vakt, (eller noe), mener jeg å huske.
Enda jeg egentlig ikke hadde noe imot å jobbe selvstendig heller.
Sånn som det arbeidet, i den sommer-spesialvare-avdelingen var.
For der, så var det bare jeg som jobba, det meste av tiden, på den nevnte vakta, som jeg jobba der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at Matland ble til OBS Triaden vel.
Så hadde vi et slags smilekurs, på spiserommet der, (var det vel).
En kar, fortalte oss det, at det var menneskelig å feile.
Og at vi måtte godta det.
Og innse at alle kunne gjøre feil, (husker jeg).
Noe som jeg husker, at gjorde meg mindre stressa og anspent.
At det liksom var lov til å gjøre feil da.
Det hadde jeg vel ikke hørt så ofte før, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også muligens på det kurset, at vi i kassa, fikk beskjed, om å si ‘velkommen igjen’, til alle kundene.
Noe som varte i en del uker vel.
Før flere og flere slutta og si det da.
Og tilslutt, så stod det en litt eldre fyr, oppå meg omtrent, i kassa, og skreik ‘velkommen igjen’, til meg, igjen og igjen da.
Som på en slags ironisk måte da.
Fordi det hadde vært noe feil prising, inne i butikken, eller noe.
Så skulle han eldre, litt ‘gnom-aktige’ karen, (må man vel si at han var).
Han skulle liksom hevne seg på meg da, ved å skrike gjentatte ganger, (som en ‘hårføner-aktig’ måte nesten), like ved der jeg satt og jobba da.
På grunn av at jeg sa noe jeg hadde fått beskjed om å si, på det smilekurset da, (var det vel).
Og fordi at noen på gølvet, i butikken, hadde rota med noe prismerking, (eller noe sånt), da.
Så det var jo veldig artig, må jeg si.
Å ha en sånn gal idiot, stående like ved en, i fem minutter kanskje, mens han uten stans ropte ‘velkommen igjen’ da, (eller om det var ‘takk for handelen’, eller noe sånt. Det var ihvertfall det som vi fikk beskjed om å si, på et sånt kurs da, som han ‘idioten’ ropte i flere minutter, inn i øra mine da, på en travel fredags eller lørdagsvakt, var det vel).
(Mens jeg hadde øya til Fanney eller Liss vel, på meg, fra kassa bak meg vel.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg må si kondolerer til Hadsel, siden min morfar, Johannes Ribsskog, var rådmann der, på 60-tallet. Han var vel også i Arbeiderpartiet der, tror jeg
http://www.dagbladet.no/2011/08/03/nyheter/innenriks/utoya/terrorangrepet/17532712/
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/06/min-morfar-johannes-ribsskog-var-hele.html
-
Mer fra Østlands-Posten, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin maleriutstilling, i Nevlunghavn, i 2008. Hvorfor de har to bilder, det vet jeg ikke. Hm
http://www.op.no/kultur/article3689494.ece
PS.
Dessuten, så var jo bestemor Ingeborg enke, siden bestefar Johannes døde, midt på 80-tallet, over 20 år før dette.
Så hvorfor Østlands-Posten kaller henne for ‘frue’, det vet jeg ikke.
Det er kanskje litt spesielt.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså, bestemor Ingeborg, sier i artikkelen ovenfor, at det var tilfeldig, at de flytta til Nevlunghavn, i 1975.
Men, min mor, Karen Ribsskog, hun flytta jo ned til Larvik, med meg selv, og søstera mi, Pia, i 1973.
Altså to år _før_ bestemor Ingeborg og bestefar Johannes flytta ned til Nevlunghavn.
Så at det var helt tilfeldig at de var i Larvik-traktene, det var vel kanskje litt rart, siden deres datter Karen bodde i Larvik, med meg og søstera mi.
Men men.
Jeg husker også at min stefar, Arne Thomassen, jobba på huset til min mormor og morfar, sommeren 1975, må det vel ha vært, (på tiden rundt at de flyttet inn der).
(Skipperhuset i Blombakken).
De bodde egentlig i Sætre, i Hurum, på den her tiden.
Og den båten min morfar hadde, i Nevlunghavn, (på midten av 70-tallet), det var en vanlig, litt stor, robåt, av tre, (med påhengsmotor), vil jeg si.
Kanskje 16 fot?
Så at de har kjørt helt fra Hurum, med den båten, da må de ha vært heldige med været.
Men bestefar Johannes, var jo sjøvant, fra da han var rådmann i Nord-Norge, i Hadsel, og hadde en nordlandsbåt der, som han fortalte om i et radiokåseri, som NRK sendte meg.
Jeg skal se om jeg klarer å finne det kåseriet igjen.
Bestemor Ingeborg nevnte heller ikke, at hun jo har bodd i cirka ti år, i Stavern, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.
Så det var kanskje sånn at hun likte seg bedre i Nevlunghavn, enn i Stavern da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og det gamle biblioteket, i Skoleveien, i Nevlunghavn.
Hvor min mormor hadde maleriutstillinger, osv.
Det var vel nesten som et kulturhus, i Nevlunghavn.
Så hvorfor de skulle bygge om til leiligheter der, det vet jeg ikke.
Det syntes jeg var litt dårlig av Larvik kommune og Nevlunghavn.
Men men.
Så sånn er det.
Men det blir kanskje sånn, av kommunesammenslåingene, at på små steder som Nevlunghavn, der mister kanskje de lokale folka kontrollen.
(Nevlunghavn pleide jo å være i Brunlanes kommune, som nå er en del av den store, sammenslåtte Larvik kommune, som også inkluderer blant annet Kvelde/Hedrum, Stavern(/Brunlanes) og Tjølling vel).
Hva vet jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Min morfar, Johannes Ribsskog, var hele tida i avisa. Her har han svømt 1.5 kilometer, med klærna på
PS.
Noen ganger ble visst min morfar kalt ‘Johs.’.
Jeg vet ikke hva det skyldes.
Om det var avisa som forkorta navnet hans, eller om det var min morfar, som skrev det sånn.
Jeg tror vel at min morfar skrev det som Johannes men.
Men men.
Jeg skal ikke si det sikkert.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var Snåsamannen, som visste hvor den døde lå, etter den siste rasulykken. Kanskje Snåsamannen vet hvem ‘mafian’ er, som jeg har hørt forfølger meg
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2913447.ece
PS.
Jeg sendte en e-post til Snåsamannen, (gjennom en avis oppi der):
Gmail – Forfulgt av 'mafian'

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forfulgt av ‘mafian’
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, May 30, 2010 at 1:52 PM
To:
vaktsjef@helgeland-arbeiderblad.no
Kjære Snåsamannen,jeg overhørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe som kalt 'mafian'.Politiet vil ikke fortelle meg hvem dette er.Kan du være så snill å fortelle meg dette, du som fant den siste omkomne etter den siste skredulykken, leste jeg i Nettavisen.Har dette noe med min morfar, Johannes Ribsskog, å gjøre, som var Rådmann, i Hadsel?På forhånd takk for eventuelt svar!(Jeg skriver e-post for jeg har måttet flykte til England, siden norske myndigheter ikke forteller folk hva som foregår).
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon
Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.
Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.
Og forbryterspråk osv.
Og bankespråk.
Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.
Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.
Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.
Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.
Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.
Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.
Så sånn var det.
Men min mor Karen, hun la en snedig plan.
Som også min morfar var med på.
For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.
Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.
Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.
Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.
Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.
For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).
Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.
Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.
Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.
Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.
Og Jebsen var av tysk ætt.
Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.
Så sånn var det.
Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.
Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.
Noe sånt.
Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.
Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.
Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.
Og også seinere Pia.
For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).
Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.
Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.
Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.
Så sånn er det.
Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.
Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.
For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.
Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.
Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.
For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.
Så her har det vært mye rart.
Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.
Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.
Så her er det mye rart, det er sikkert.
Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.
Så sånn var nok det her.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.
Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.
For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.
Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.
Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.
Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.
Så sånn var det.
For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.
Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.
Jeg er ‘social drinker’.
Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.
Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.
(Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).
Men faren min er altså alkoholiker.
Og Jebsen var nok også alkoholiker.
Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.
Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.
Så sånn var det.
Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.
Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.
Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.
Noe sånt.
Så sånn er nok det.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Hm.












