Altså, jeg skreiv jo om den russekroa, på et utested, ved Bragernes Torg, som jeg var på høsten 1988, var det vel.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg følte meg så hjemme der, med at jeg satt og drakk øl sammen med den peneste dama der, og hjalp ei annen dame, fra Drammen antagelig, mot en ganske svær bølle, som skulle kvæle henne osv.
Grunnen til at jeg følte meg hjemme, var kanskje at faren min, da han var i 20-åra, så dreiv han med såpekoking, hjemme i kjellern til huset til Ågot og Øivind, på Sand.
Og han og broren hans Håkon, de var litt rabagaster.
Særlig i Drammen, tror jeg.
Så en gang, så helte faren min så mye såpe i fontena på Bragernes Torg, at hele torget omtrent ble skumlagt.
Og onkelen min, han begynte å krangle med politiet en gang, på 60-tallet sikkert, for han ville ikke fjerne noe snø som var på skiltet på bilen dems.
For det var ganske mye snø på 60-tallet, ihvertfall på 70-tallet, jeg ble født før i 1970, så jeg skal ikke prate om 60-tallet for mye.
Men men.
Mer da.
Jo, onkelen min, han, hva var det han gjorde da.
Det var sikkert noe mer pøbel-greier.
Jo, da han var i militæret, sa mora mi.
Så sultestreika onkelen min, tror jeg det var, han sa han savna maten til Ågot, så fikk han dra hjem fra militæret, og dimitere derfra, etter noen få dager.
Mens faren min, han var i ingeniørvåpenet vel, et helt år, tror jeg.
Så sånn var det.
Han sa at de alltid lurte på hvor han lille, lyse i troppen var, troppsbefalet, når de skulle finne frivillige.
Så jeg burde aldri melde meg frivillig, men prøve å gjemme meg ned litt, når de spurte etter frivillige, sa faren min.
Det var rådet jeg fikk, noen år før jeg dro i militæret.
Så, det var nok tradisjon i familien min, med at dem nok var litt rabagaster.
F.eks., så hadde de en nabo, på andre sida av Svelvikveien, på Sand, som var helt noldus.
Han hadde mørkt hår vel, og bare gikk som en robot, omtrent, fra bussen, når han kom fra jobben, på biblioteket i Drammen.
Ikke veit jeg hvem som fikk han sånn, men nå bodde jo faren min og brødrene hans, tvers over veien da.
Så, kanskje dem tulla litt med han, hvem vet.
Men men.
Men det kan være at jeg følte meg litt hjemme ved Bragernes Torg da, siden jeg hadde sett bilder fra da faren min kjørte til Drammen og helte masse såpe i fontena.
For faren min tok også bilder av det her, hvis jeg husker riktig.
Jeg mener det lå noen sånne bilder, i bilde-skuffen til faren min.
Samt bilder av 8-10 damer, eller noe, på stranda vel.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, så det er kanskje derfra jeg har de monument-ødeleggelsestendensene, som jeg har fått vist her i Liverpool.
Det er nok ikke umulig.
Så ære til faren min for at jeg arva noen sånne hærværk eller pøbeltendenser fra han, eller hva man skal kalle det.
Og faren min klagde alltid på myndighetene, og dokumentavgift og kemnern og sorenskrivern og sånn.
Så jeg har ikke vokst opp med å se opp til myndighetene kan man si.
Men da jeg bodde i Larvik, så klagde ikke mora mi om sånne ting, så jeg hørte det.
Og heller ikke stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
De holdt mer ting skjult for meg og søstra mi.
De heiv oss i seng klokka åtte, eller noe, og da snakka de sikkert om sånne ting.
Noe sånt.
Men men, da får jeg henge opp det der tøyet og, og få meg noen timer søvn før det kurset på Learn Direct.
Anonymous said… Eh du driver å roter litt med filmen “Max Manus”, det var Gunnar “Kjakan” Sønsteby som kunne nås ved å spørre etter en “tyrkisk kringle” hos Baker Andersen på Grønland. Ikke Jens Chr Hauge. Men at du insinuerer om at tyskerne kan ha samarbeidet med amerikanerne om å få Hauge inn i maktposisjon i Norge er jo noe av det dummeste jeg noensinne har lest. Bli voksen og sett deg litt mer inn i norsk krigs- og etterkrigshistorie.
14 February 2009 22:01 johncons said… Ok, det var kjakan Sønsterbø ja.
Da dreit jeg meg nok ut der ja.
Jeg burde fulgt med bedre på filmen.
Beklager det!
Nja, Hitler var jo sponset av penge-krefter i England og vel USA.
Rike familier, antagelig de som står bak Bilderberger, vil jeg gjette.
Og som har hver eneste amerikansk president, i de senere tiår.
Så at det er en link mellom Hitler-Tyskland og de allierte, som tok over i Norge for dem, det ville jeg ikke sett bort fra.
Min farmor har vist meg rasjoneringskort.
Og de tror jeg var fra etter krigen.
Og hvis man ser hvordan Norge er bygget opp etter krigen, så er landet bygget opp mer som et kommunist-land omtrent, på mange områder, som inne matvare-sektoren og offentlig administrasjon osv.
Så hva som skjedde i Norge etter at Tyskerne dro hjem, det tror jeg må ha vært noe ganske rart noe.
For det tok mange år før den kommunist-aktige matvaresektoren klarte å levere nok mat til norske folk, sånn at man slapp å ha rasjonering.
Det var vel snakk om 3-5 år, hvis jeg skulle gjette etter hukommelsen.
Og vi vet jo hvordan norsk matvarebransje er ennå, med kooperativer og samvirker, som har mye makt.
Så 2. verdenskrig var nok et New World Order-kupp i Norge mistenker jeg.
Eller et CIA-kupp.
CIA var vel ikke så store i Norge før krigen.
Men etter krigen så var det slutt på norsk nøytralitet, og inn i NATO og FN og inn med CIA i Norge.
Så at det ikke kan ha vært en såkallt ‘jødisk’ sammensvergelse, for å få kontroll i norden, dette med 2. verdenskrig, det vil jeg ikke se bort fra.
Se på krigsmonumentet i Liverpool, med et vikingeskip i en søyle.
Jeg tolker det som at 1. og 2. verdenskrig gjorde vikingenes etterkommere til slaver:
http://no.wikipedia.org/wiki/Liverpool
Og jeg har også lest at Amerikanernes øverskommanderende i Europa etter 2. verdenskrig, Eisenhower, tilbød Norge til Stalin, etter 2. verdenskrig.
Så Norge holdt på å havne bak jernteppe.
Spørsmålet var om det ikke egentlig var der vi havnet, når man ser på det norske samfunnet, og går inn i en norsk Rimi, Rema, Bunnpris eller Kiwi-butikk i dag.
Så sånn er det.
Men men.
Og Eisenhower døpte også, som amerikansk president, presidentens landsted til ‘Camp David’.
David er jo et sionistisk navn, kan man si.
Så her er den nok sionistene som tok kontrollen i Norge, eller fikk inn et nettverk, gjennom tyskerne og de allierte under og etter 2. verdenskrig.
At de fikk kontroll ved å sende gutta på skauen f.eks?
Hvem vet.
Hva skjedde med tyskertøsene?
De ble sendt til en øy i Oslofjorden, hva heter den øya da.
Samme det.
Jeløya.
(Faren min hadde en dame der på 70-tallet husker jeg forresten).
Hvorfor ble de sendt dit?
Jo, på papiret, for å hindre spredning av kjønssykdommer.
Jeg tror nok de skulle være horer eller noe, for de politistyrkene som dukka opp fra Sverige.
Noe sånt.
Farmora mi sa det, at ‘de var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Hva betyr det?
Jo, når kvinner sier at menn ikke er noe snille.
Hva betyr det da?
Jo, det betyr at de nok måtte være sex-slaver, eller noe, vil jeg tippe.
Så her var det nok noe muffens.
De dro sikkert bare med seg de peneste damene i bygda, internerte dem på Jeløya, og tulla med dem.
De her gutta på skauen og politistyrkene som var bygget opp i Sverige under slutten av krigen, som visstnok var norske.
Det var ikke sånn da, at Eisenhower ga Norge til Stalin, og at disse var sovjetere som hadde fått lære norsk?
Hvorfor blir Norge kalt den siste sovjetstat?
På begynnelsen av krigen, så kom jo ikke engang Kong Haakon inn i Sverige.
Enda han hadde en svensk kone, eller svigerdatter, var det vel.
Men på slutten av krigen, så fikk Gud og hvermann liksom komme inn i Sverige.
Og hvorfor skulle tyskerne ha 400.000 soldater i Norge under krigen, når det ikke var hit de allierte dukka opp?
Nei, det henger ikke på greip, som man sier, dette med 2. verdenskrig i Norge.
Det er tydelig, som han Trond Halvorsen sier, at 11. september nok var et sionistisk plott.
Og månelandingen.
Hvorfor dro de bare til månen en gang?
Er nok et Hollywood-plott.
Og også 2. verdenskrig, sionistene/Bilderberger-kapitalistene/de 13 familiene som styrer verden, sponset Hitler, som ledd i et plott.
Det er sånn det kan virke for meg.
Jeg synes ikke det virker helt usannsynlig ihvertfall.
Vi blir nok tullet litt med av myndighetene, som har en offisiell forklaring på alt mulig.
Men jeg tror ikke alltid den forklaringen henger på greip da, for å si det sånn.
Farfaren min, Øivind Olsen, han stemte Arbeiderpartiet, hele livet, sa han, på 80-tallet.
En annen ting han sa, var at noen hadde spurt han, under krigen, om han skulle være med gutta på skauen.
Men da hadde han sagt, at han hadde kjerring og unger, så det ville han ikke.
Og da begynte både farmora mi, og faren min eller onkel Håkon, å reagere.
Farmora mi sa ‘fy da’ osv.
Det var tydelig at han hadde gjort noe værre en å banne i kjerka.
Og faren min ble født i 1944 vel.
Og onkelen min, Håkon han ble født etter krigen.
Så Øivind sa feil, han hadde ikke kone og unger, han hadde kone og (et) barn.
Og Øivind, han gjorde mye rart, han skjærte seg i henda, på saga, nede på verkstedet.
Han gikk på jordet til Lersbryggen.
Et pløyd opp jordet, som det ikke ble dyrka noe på.
Jeg tipper at noen ligger begravd der, og at det er derfor at ingen dyrka noe der.
Lersbryggen var også bortpå der og kikka.
Der hvor Øivind gikk den ene gangen han gikk ut av huset.
Og det var like ved skogkanten, ved veien ned til hyttene der.
Faren min likte ikke å gå forbi der, da jeg og søstra mi var små, og vi hadde vært ute med båten.
Nei, vi gikk en vei gjennom skogen, som nesten ingen brukte.
Og det vokste markjordbær på den veien ned til stranda.
Så det var bra jord borover jordet til Lersbryggen og nedover der.
Jeg tror at Øivind må ha hatt en annen familie, kanskje.
For Ågot viste meg et bilde av henne som ung, og det var en kraftig dame, mens Ågot var en vever dame.
Så her var det nok noe raritet.
Og jeg husker at Øivind var flink med søstra mi, da hun var sånn 3 år, eller noe.
Han leika ‘ri på fanget’ og sånn, med søstra mi, som gamlinger kanskje hadde lov til å gjøre i gamle dager, men nok ikke nå tror jeg.
Og det tror jeg Øivind har leika før, med noen jenter.
Så kanskje han hadde noen døtre(?), som ble drept under krigen(?)
Dem kødda nok med Øivind da han døde.
Dem spurte om jeg skulle være med å se kista.
Tante Tone, sa at det burde jeg ikke.
Så jeg hørte på henne da.
Jeg var sånn 13 år kanskje.
Noe sånt.
Så da gikk faren min og onkel Håkon, og Tommy, fetteren min, sønnen til Håkon.
De gikk da for å se på kista, på Horten sykehus.
Håkon fikk et tøft uttrykk i øya, husker jeg.
Et kanskje nesten litt ondt uttrykk i øya, selv om ingen bruker uttrykket ‘ond’ om mennesker i Norge.
Men hvis det hadde vært i USA da, og onkel Håkon hadde fått det uttrykket i øya, som han fikk, da han skjønte at jeg ikke ble med dem for å se på kista til Øivind, da ville dem nok ha sagt i USA, at onkel Håkon fikk et ondt uttrykk i øya, vil jeg nok tro.
Men i Norge, så må vi vel si, at Håkon fikk et strengt og tøft uttrykk i øya, vil jeg si.
Noe sånt.
Det samme uttrykket som han fikk, noen dager seinere.
Da sa Ågot, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Så hadde Håkon pause.
Og da fortalte jeg til Håkon, jeg var 13-14 år da, at Ågot hadde sagt det, at Øivind ikke var noe snill mot henne.
For hun sa det til meg da.
Og ikke til sønnene sine, faren min og onkel Håkon.
Men Håkon kom først opp og hadde pause av dem.
Og da sa jeg det til Håkon, at Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.
For jeg ville finne ut av hva som hadde foregått da.
Men jeg var bare 13-14 år.
Så jeg var ikke så god på sånne ting.
Men Håkon han var jo i 30-åra da.
Kanskje slutten av 30-åra til og med.
Og han burde vite mer om sånne ting, hvordan han skulle trøste Ågot osv.
Men han fikk bare et sånt strengt uttrykk i øya, igjen.
Det samme omtrent, som han fikk, da han hørte at jeg ikke skulle bli med til kista, til Øivind, på Horten sykehus da.
Så Horten, Moss, Jeløya, det er ikke så fine steder, tror jeg.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
Ikke for å si noe stygt om de stedene.
Men mora mi døde på Moss sykehus, i 1999, og det var ikke så bra tilstander der heller.
Men men.
Mer da.
Jo, så gikk bare Håkon da, uten å prøve å trøste Ågot engang.
Og jeg var som sagt bare 13 år, eller noe.
Så jeg bare lot Ågot være i fred da.
Jeg sa ikke noe.
Og Ågot sa ikke noe.
Jeg tenkte at kanskje Håkon snakka med faren min, eller noe.
Det var ikke min jobb, å trøste mora dems, synes jeg.
Jeg skjønner ikke hvordan dem kunne være sånn.
Kanskje ikke Ågot var mora dems?
Håkon gadd ikke å trøste henne i det hele tatt, ihvertfall.
Så det er vel litt rart, når mora di sier sånn, at faren din ikke var noe snill mot henne.
Det minste man kan gjøre da, er vel å spørre hva som skjedde.
Ågot holdt jo alltid huset i skinnende bra stand, og lagde mat for alle i familien og klagde aldri.
Så det opplegget der, med Håkon og faren min og Ågot og Øivind, det var ikke helt bra altså.
Så Håkon er nok noe ‘mafian’, vil jeg si.
Og faren min trygla til Håkon, en gang, om å lære meg elektronikk.
Han var fortvila.
Så det var nok da, at dem hadde noe ikke så bra, i planene for meg.
Men at faren min ville at jeg kunne heller lære elektronikk.
Men da måtte han ha onklen min, Håkon, sin godkjennelse.
Så Håkon var nok mer ‘mafian’ enn faren min.
Og bestemor Ågot, hun sa at ei jente, på 50- eller 60-tallet, var så forelska i Håkon, at hun klatra opp i et tre, og satt der hele natta.
Hun flytta seinere til København.
Og da jeg og faren min og Haldis, dro ned i retning av Jugoslavia, i 1980.
Så dro faren min innom dem, i en betong-drabantby, i København.
Så hun var vel så, hva heter det, hun hadde vel så mye kjærlighetssorg da, så hun måtte flytte til København.
For å fleipe litt.
Eller flykte unna Håkon som var ‘mafian’ da, og at det var derfor at hu satt i treet hele natta.
Noe sånt.
Ågot sa også, da jeg spurte hvem de gamle radioene i kjelleren var sine.
At det var Håkon sine, for han var så glad i å skru på gamle radioer.
Men, da jeg var på Holmsbu, i begravelsen til grand-onkelen min, i 2001, eller noe, så sa jeg til Håkon, i kaffe-selskapet etterpå, at se på den gamle 78-platespilleren da Håkon, den liker vel du, som er så glad i å skru på gamle radioer.
Men da ble Håkon rasende, og måtte gå inn i den andre stua, og bli roet ned av faren min og Runar, den andre onkelen min.
Så Håkon er nok noe Illuminati, for han skrøyt også av at Tommy nå hadde fått Audi, fra IF-forsikring vel, hvor han jobba, i Fredrikstad.
Audi er jo fra Ingolstadt, hvor det bayeriske Illuminati opprinnelig ble grunnlagt.
Og IF er nok også noe Illuminati-greier.
Skal jeg finne en sang:
Alle de tinga i den sangen, mistenker jeg er Illuminati-firma.
Hvorfor det?
Jo, fordi Audi (‘disclaimer’: mistenker jeg muligens) er det, som er i Ingolstadt da, grunnlegerbyen til Illuminati i Bayern, som er den sørlige, nesten italienske regionen av Tyskland.
Men men.
Og Pizza Grandiosa, den har jeg gjort noe research om, og den er det noe lureri med, siden storselgeren Grandiosa med paprika, ble trukket tilbake fra Sverige, selv om ‘hyllevarmeren’ Big One Classic ikke ble det.
Men men.
Og VG, har jeg også hatt problemer med, og mer eller mindre prøvd å slakte, for å være en New World Order-avis, på bloggen.
Så legg merke til hvor stille det kanskje ble i Gullfisk-salen, under Bjelleklang-sangen, selv om jeg bare har sett den YouTube-videoen en gang vel.
Men men.
Jeg får se på den en gang til.
Bare bli ferdig her.
Jo, og søstra mi, sa at Håkon hadde misbrukt barna til datteren sin, Lene, som var veldig unge.
Og søstra mi, sa at mora mi, hadde sagt, at grunnen til at Lene var døv, var at onkelen min sprengte trommehinnene hennes, med stereoanlegget, som lita.
Og mora mi, sa at Tone var for ung, da Håkon gifta seg med henne.
Hun var vel 16 da hun fødte Lene, tror jeg, hvis jeg har forstått det riktig.
Og det kan man nesten merke på Tone, at hun gifta seg for tidlig.
For hun dreiv til og med og nesten tulla med meg, eller skulle danse og sånn.
Og trodde jeg var faren min en gang, og begynte nesten å klå på meg, i vannsenga, i Leirfaret, en kveld i fylla, da hun var på vei ned til en fest, eller noe vel, hun og nabodama dems, i Havnehagen, eller noe.
Men men.
Og Håkon gikk med armen rundt Hege Stenberg, da hu var 12-13 år, ned Havnehagen, en lørdagskveld, om sommeren, på begynnelsen av 80-tallet, da han var i 30-åra.
Men men.
Og han likte ikke potetgullet i Jugoslavia, det var ikke så tamt.
Du måtte hive på masse salt og pepper, da gikk det ann å spise det.
Jeg bare tok med det siste som en anekdote.
Og Cecilie Hyde, fortalte meg, en gang, i Leirfaret, da hun var på besøk hos meg og søstra mi, at Håkon ikke var noe grei.
Men hun fortalte ikke noe mer.
Og Håkon fucka opp kjøretimene mine, ved å la meg øvelseskjøre i en svart-grønn Peugot, fra 50-tallet, eller noe kanskje, hvis ikke det var 40-tallet.
Med håndgir.
Så jeg rota med kjøretimene, en Audi eller BMW vel, med vanlig gir.
Men men.
Og sånn kunne jeg sikkert fortsette litt lengre og.
Jo, Håkon sa at det var gamlinger på Fossekleiva Kro, en gang jeg var på Sand, på begynnelsen av 90-tallet.
Da jeg lurte på om det var noe kult der, for det var ikke kro eller pub der, da jeg bodde på Berger, den hadde åpna, i mellomtida.
Så han Håkon har nok muligens litt sånne pedofile tendenser, vil jeg si det virker som kanskje.
Det ble litt mye sånne pedo-aktige ting.
Gifta seg med Tone da hu var 15.
Jagde ei jente opp i treet og fikk hu til å flytte til Danmark.
Gikk med armen rundt Hege Stenberg, ned Havnehagen, i 1981 vel, da hun var 13 vel og han var kanskje 33-34.
Pia sa han misbrukte barna til Lene, og hadde blitt anmeldt for det, eller noe.
Siktet for barnemisbruk, sa søstra mi.
Men ikke dømt.
Hm.
Og han syntes det var bare gamlinger på Fossekleiva Kro, da han var ca. 45 år.
Hvor det var folk i 20 og 30 og 40 åra og sikkert 50 åra, da jeg var der, noen år seinere.
Og en gang, så tok han med meg for å bade med familien hans, av en eller annen grunn.
Og da lå Tone toppløs.
Og han fikk datteren til en annen Stenberg, Ivar tror jeg, nederst i Havnehagen, (som sønnen til falt utfor et stup og døde, under rare omstendigheter vel).
Ei med rødt hår, som kanskje var 11-12 år da, som gikk et år over meg på skolen.
Henne fikk Håkon overtalt med flørting, må man vel kalle det, til å ta av BH-en, da vi lå på stranda, eller på svaberget, heter det vel, neden for huset til mora til tremenningen min Øystein Andersen og dem.
Så Håkon er nok noe ‘mafian’ men også noe pedofil-aktig kanskje, mistenker jeg.
Så han er nok ikke mye god, på bakgrunn av de her tinga jeg kom på nå.
Han sa også en gang, at Tommy hadde tissa i Idun Ketchup-flaska, i søvne, da Tommy var sånn 7-8 år kanskje.
Og så hadde Håkon tatt ketchupen på osten, som han vel pleide å gjøre da, så hadde Tommy tissa i ketchup-flaska, i søvne, sa Håkon.
Hva han nå mente med det.
Jeg tror ikke det var sant.
Men men.
Det er mye rart.
Det her var bare noen ting jeg kom på.
Så jeg får ta en sånn ‘disclaimer’, mot at Håkon er, mer eller mindre, pedofil, for han er jo uskyldig til det motsatte er bevist, han, som alle andre.
Men jeg tar med om de tinga jeg kom på da, så får folk bare ta det som det det er, ikke noe bevis, men bare oppramsing av ting som har skjedd.
Mer da.
Jo, Håkon, (og Ove og Runar og faren min), de sa ifjor, at de ikke ville ha mer med meg å gjøre.
Så det er ikke sånn at jeg kan ringe Håkon og spørre om de tingene her.
Så da får jeg heller skrive om dem på bloggen da.
For det er lov å skrive om det som har skjedd en, det vet jeg jo fra før.
Jeg flytta fra mora mi i Larvik til faren min på Berger i 1979.
Og i begynnelsen, så var det veldig kult.
Jeg bodde hos faren min og var hos farmora mi og farfaren min, etter skolen, og spiste middag og leste aviser og donald og sånn.
Men en dag, så skjedde det noe rart.
På slutten av 70-tallet, da var det ikke noen som hadde hørt om Loose Change og sånn.
Nei, ingen ville finne på å tvile på det som ble sagt på dagsrevyen på TV, for eksempel.
Jeg sier TV, for ingen sa NRK på den tiden, for det var bare en norsk TV-kanal.
Hvis vi sa noe annet enn TV, så sa vi ‘på Norge’, imotsetning til ‘Sverige 1’ og ‘Sverige 2’.
Men men.
Men farfaren min, han sa plutselig en dag, til faren min, mens jeg hørte det, at han ikke trodde på hydrogenbomba.
Han hadde vel leksikon der, eller om det var synonymordboka.
Og prata til faren min, mens jeg hørte på da, på en måte som at han prøvde å komme på bølgelengde med faren min, men skjønte at vi mest sannsynlig kom til å tro at han var rimelig rar, siden han ikke trodde på TV, hydrogenbomba og amerikanerne.
Det var som å banne i kjerka det, på den tida der, og vel så det.
Så til og meg jeg, som var 9-10 år syntes det her var veldig merkelig.
Og farfaren min gikk for å være smart, og han visste om mye forskjellig.
Han løste mye kryssord, og leste ‘Det Beste’, og så på program på TV og hadde leksikon og sånn.
Leksikon i 18-20 bind fra Aschehoug, eller noe vel.
Noe sånt.
Som nok må ha kostet en halv formue på 60-tallet, eller noe, vil jeg gjette.
Så det huset til besteforeldrene mine gikk for å være et ganske sivilisert hjem vel.
Han sa at han skjønte atombomba, som drepte både menneskene og raste ned husa.
Men han skjønte ikke hydrogenbomba, som drepte menneskene, men som lot husa stå igjen.
Det var noe dem prata om etter krigen og på 70-tallet da antagelig, hydrogenbomba.
Farfaren min sa at han var skeptisk til den bomba.
Men han hadde ikke noe annet enn sin egen logikk å støtte seg til.
På den tida så var det jo som sagt ikke internett og loose change osv.
Så han så egentlig ganske stakkarslig ut.
For faren min sa vel ikke noe.
Faren min sa ikke sånn, ‘ja det høres fornuftig ut, eller noe’.
Neida, han tenkte vel kanskje mer enn at han prata.
Kanskje det var derfor at han farfaren min, Øivind Olsen, så så skuffa eller stakkarslig ut da.
Siden faren min ikke ga han noe rett.
Men men.
Etter det her, så fikk han Øivind flere hjerneslag da.
(Om det kan ha vært noe greier som var i for eksempel spriten hans, fra Vinmonopolet, 60%?).
Og faren min flytta ned til Haldis, våren 1980, var det vel, mens jeg fortsatt bare var ni år da.
For jeg har vel skrevet før, at faren min dro til USA, aleine, bare for å kjøre rundt der, et par ganger.
På begynnelsen av 80-tallet.
Og da var det ikke sånn at det kosta 5000 å dra til New York.
Nei, det kosta vel minst 15.000, tror jeg.
Og det var i 1981-kroner, hvis jeg husker riktig om den første reisen.
Så det vil vel kanskje være 30-40.000 idag da.
Noe sånt.
Og pga. andre ting, som jeg har skrevet om på bloggen før, (faren min hadde en amerikansk venn, i ungdommen, som han fikk peanøttsmør på brødskiva av familien til, på Berger, etter krigen da, når sånt var mangelvare).
Men men.
Så jeg mistenker litt at faren min kan jobbe for noe ‘mafian’ eller CIA, eller gudene vet hva.
Kan det ha vært pga. dette med hydrogenbomba, at farfaren min fikk flere hjerneslag, og ble mer og mer redusert, og at jeg måtte bo aleine, i en leilighet i Hellinga, på Bergeråsen fra jeg var ni år?
Hvem vet.
Det er vel lov å lure ihvertfall.
Det får man håpe på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det kan ha vært onkel Håkon og, som var noe ‘mafian’.
For faren min trygla en gang Håkon om å lære meg elektronikk osv.
For faren min skjønte at jeg kunne litt om det, for jeg hadde kobla en fjernkontroll, til TV-en, til en transformator, som hørte til et togsett da, siden batteriet til fjernkontrollen hadde slutta å virke da.
Så sånn var det.
Men men.
Men det kan ha vært etter det her, at faren min begynte å drikke.
Han drikker hver dag, siden 1980 ca.
Kanskje 3-4 hele øl, 0.7 liter, er det vel.
Men men.
Mer da.
Jo, Haldis hadde noe veldig bra sovepiller, i veska, som jeg mistenker nå kan ha vært noe selvmordspiller(?)
At hun var noe spion hun og(?)
Men hun gikk dårlig overens med Håkon da, så det kan ha vært to forskjellige grupperinger.
Men men.
For jeg var irritert fordi jeg bodde aleine.
Og jeg gikk gjennom veska til Haldis en gang, og da fant jeg noen piller jeg trodde var sovepiller.
Og jeg hadde veldig søvnvansker, på den her tida.
Jeg forsov meg flere ganger i uka på skolen, og kunne ligge i timesvis uten å få sove da.
Men jeg rappa en sånn sovepille, eller hva det var, av Haldis, men jeg gikk gjennom leiligheten dems, en dag jeg hadde tatt meg fri fra skolen vel.
For noen dager orka jeg ikke å gå på skolen, det var en vane jeg hadde fra barneskolen, at jeg bare ble hjemme sånn en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag.
Så sånn var det.
Jeg hadde ikke problemer med å henge med på skolen uansett, for jeg var ganske skoleflink da, og fulgte med i timen, når jeg først var på skolen.
Så sånn var det.
Og da sov jeg som en stein, i 12 timer, eller noe vel.
Jeg hørte ikke klokka, eller noe.
Så da kom jeg mange timer for seint på skolen.
Men så godt har jeg aldri sovet før, tror jeg.
Så da var jeg skikkelig uthvilt.
Men det kan jo ha vært noe sovepiller og da, selv om de sovepillene jeg har prøvd seinere, har vært mye svakere, de få gangene jeg har prøvd sånne.
Men men.
Så det kan være Håkon som kødder med faren min og da, det er mulig.
Hm.
Men Haldis sin rolle, det er vanskelig å si.
Men men.
Håkon bygde også et sånt elektronikk-skjul, med osciloskop osv, på 80-tallet.
Men en kamerat av meg, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min ikke hadde så snøring.
Men men.
Og en gang, så hadde dem et slags mafian-møte, hos onkelen min.
Christell lurte meg med til Fremad, i Selvik.
Der fikk jeg vite at jeg måtte få hjem kusina mi, Lene, som var døv, og ikke kunne snakke da, hjem fra Fremad.
Og da var gardinene dratt for, hjemme hos Håkon, da jeg fikk tak i en taxi, og kjørte hun Lene hjem, etter at diskoteket var ferdig da.
Og der satt Håkon, og faren min og en kar jeg ikke hadde sett før.
Og faren min var skikkelig nervøs da.
Og dette var en fredag kveld.
Men det var masse adrenalin i stua der da.
Så jeg tror dem må ha hatt noe slags set-up, eller noe.
Og at Christell nok var med på det.
Med at de skulle sjekke om jeg begynte å tulle med kusina mi som var døv, eller noe.
Noe sånt.
Det var helt merkelig opplegg.
Så onkelen min, Håkon Mogan Olsen, han er nok noe ‘mafian’, eller lignende, vil jeg tippe.
Jeg er ikke vant til å tenke så mye og diskutere så mye, om verdier osv.
Men nå tenkte jeg litt på det nå, om hvordan familien min var osv.
Faren min, Arne Mogan Olsen, og stemora mi, Haldis, de var veldig liberale og uansvarlige, må man vel si.
Mens farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hun var veldig konservativ, kristen og sånn.
Gammeldags.
Farfaren min, han var nok litt mer moderne enn farmora mi.
Han var nok ikke kristen.
Han stemte Arbeiderpartien og jeg husker han hadde McKinsey-rapporten, tror jeg det heter.
En amerikansk sex-undersøkelse, fra 50-tallet, eller noe, stående i norsk-oversatt utgave, i stue-reolen, ikke langt fra flere bind om 2. verdenskrig osv.
Så han farfaren min, Øivind Olsen, var nok også liberal, sett med amerikanske øyne f.eks.
Han var vel typisk norsk da kanskje.
Noe sånt.
Hm.
Mormora mi er ganske streng og gammeldags på noen felter, hun er fra en gammel dansk militær og adelsfamilie.
Men jeg tror ‘hippie’-barna hennes, kanskje spesielt Ellen og også søstra mi Pia, påvirker henne, til å bli mer som en kunstner.
Vi er en kunstner-familie, sier hun.
Men jeg husker jeg og søstra mi leide en amerikansk film, som het ‘Youngblood’ eller noe, i Stavern, midt på 80-tallet.
Det var en ishockeyfilm, hvor en sånn stjerne, Rob Lowe, eller noe, kanskje, var med, så søstra mi ville også se den.
Og da var det noe sånn kjærlighetscener i den filmen, som fikk mormora mi til å reagere, husker jeg.
Og mora mi var vel ikke så liberal akkurat, som faren min og stemora mi.
Neida, hun var streng og mer gammeldags, vil jeg si, fra det jeg husker fra oppveksten.
Så sånn var det.
Men jeg synes vel stort sett alle i familien.
Onkel Håkon og tante Tone, de er liberale, som noen tenåringer eller hippier, i fylla noen ganger, så jeg så ikke på de som moralske forbilder heller.
Og onkel Runar var litt vel streng og kjefta og sånn, syntes jeg.
Og kona hans Inger er jo i Jehovas Vitner.
Så jeg var litt skeptiske til å se på de som forbilder og.
Og farmora mi Ågot, gikk jo ikke for å være så utrolig utdannet og smart og sånn da.
Hun hadde vel ikke gått mer enn folkeskolen maks, vil jeg tippe, før hun ble tjenestepike, like før krigen vel.
Så hun var ikke sånn at hun kommenterte politikerdebatter på TV så mye og sånn, at hun hadde så mye greie på sånt.
Så hun så jeg ikke på som noe forbilde, for der gikk det vel mer på gudfryktighet og sånt nesten, hun var ikke så opplyst da, for å si det sånn, tror jeg ihvertfall.
Mens farfaren min, Øivind, han var veldig opplyst, men han ble alvorlig syk, på begynnelsen av 80-tallet, før jeg ble så innmari kjent med han, så jeg lærte litt å være skeptisk til nyhetene og sånn, fra han, for det var han, angående hydrogenbomba og politikerne i Norge og sånn.
(Blant annet, så hadde politikerne i Norge, på slutten av 60-tallet, var det vel, da de fant olje i Nordsjøen.
Da hadde politikerne sagt, at ‘Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort’.
Men da klagde Øivind på begynnelsen av 80-tallet, for det var ikke så mye olje alikevel.
Norge hadde fortsatt utenlandsgjeld, på den tida, husker jeg dem stadig prata om på nyhetene.
Så sånn er det.
Han klaga også på russere, som gikk og fiska, eller ‘fiska’, på Høyen, like nedafor Sand, mot Grunnane.
Som han farfaren min hadde sett stått nedpå Høyen da, og lata som dem fiska da, for da hadde dem med seg walkie-talkier, eller radioer, med lange antenner, var det vel han sa.
Men, han Øivind ble jo alvorig syk, med hjerneslag osv., på begynnelsen av 80-tallet, så det var vel bare et par år, mens jeg bodde der, som han var ordentlig oppegående da, og da var jeg bare 9-10 selv, så det var ikke så mye jeg prata med han, om politikk og sånn akkurat.
Men jeg hørte noe av det han prata med faren min om da, om hydrogenbomba og russerne på Høyen og sånn da.
Men det med at politikerne hadde sagt at vi kom til å få så mye olje, i Norge, at vi kunne gi det bort, det sa han til meg da, husker jeg, selv om jeg da sikkert bare var 10-11 år.
Men jeg syntes sånt var interessant, så jeg pleide å se på ettermiddagsnytt og sånn.
Og da satt alle klistra til skjermen der, ihvertfall Øivind og ofte faren min og, og vel også Ågot tror jeg.
Så det samme med dagsrevyen da selvfølgelig.
For de hadde bare NRK, dem hadde ikke svenskeantenne.
Og det var sjeldent, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg, at folk ikke hadde det.
Så Øivind, faren til faren min, han tror jeg må ha vært ganske norsk, siden han ikke kjøpte svenskeantenne.
For de var ikke så dyre, nesten alle hadde det.
For da kunne man også se svensk TV1 og TV2 da.
Men det hadde ikke Ågot før langt ut på 90-tallet, i hvertfall, hvis hun hadde det i det hele tatt.
Mens både mora mi, og faren min, og også onkel Håkon og Haldis, og alle på Bergeråsen hadde svensk TV.
Men der var det fellesanlegg da.
Men i Larvik så hadde vi nok svenskeantenne tror jeg, i Jegersborggate, for der tror jeg ikke det var fellesanlegg, eller noe sånt.
Så sånn var det).
Men han var upopulær i familien, så han var ikke akkurat noe forbilde.
Og faren min og Haldis så jeg på som for uansvarlige.
Så ingen i familien var noe moralske forbilder for meg akkurat.
Men jeg lærte jo å se ting fra farmora mi sin konservative/gammeldagse side da, og fra faren min og Haldis sin moderne side kanskje da, gjennom hva de gjorde og sånn.
Så jeg lærte å se ting fra flere sider.
Men mitt verdisyn, angående moral og sånn.
Det var nok det jeg snappet opp fra venner og andre folk på skolen.
Så jeg skjønte hva som var rett og galt, for det var normer og regler på skolen og på stedet da, som jeg snappa opp fra jevnaldrende da, i Larvik vel, men vel mest på Bergeråsen, siden jeg bodde der lengst.
Så mitt verdisyn og moralsyn, det er nok sånn som det var i Norge på 70 og 80-tallet, der jeg vokste opp da.
Sånn som mine jevnaldrende var der.
Pluss at jeg lærte om rettferdighet og sånn da, av mora mi, og sånne ting.
Så jeg lærte nok en del fra mora mi og, gjennom diskusjoner og krangler og sånn, som vi hadde ganske ofte, om hva som var rettferdig osv.
Men det var litt slitsomt å bo der etterhvert da.
Men jeg har nok et vanlig norsk verdi og moralsyn, vil jeg si, siden Bergeråsen må vel sies å være et norskt sted, ihvertfall da jeg bodde der.
Det var ikke som på Vestlandet, at alle var kristne.
Det var som et vanlige norsk sted, på Østlandet, så mye av de verdiene og sånn jeg har, det er nok ting jeg har tatt opp under oppveksten der.
Fra Havnehagen, og Leirfaret 4B, som jeg tok over leiligheten deres etter?
Er ikke Gry på Facebook da?
Husker du Jugoslavia-ferien i 1980, du og Gry og jeg og Christell og Ove og Heidi og Tommy og Lene i Jugoslavia. Og fattern og Haldis og foreldra dine og Håkon og Tone og Runar og Inger.
Halve Bergeråsen på en campingplass i Jugoslavia, untatt vi som bodde i en leilighet da.
Men men.
Jeg lurte på en ting, jeg husker en lørdagskveld, like etter at jeg flytta opp i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, fra jeg var 11.
Jeg bodde jo aleine i Hellinga, fra jeg var 9.
Da jeg var sånn 11-12, da dukka Stefan og Daniel, tror jeg det var, opp på døra mi, og klagde på at onkelen min, Håkon, gikk med armen rundt deg, ned Havnehagen.
Da var vel han i 30-åra, kan jeg tenke meg.
Og du er vel et år eldre enn meg.
Så du var vel 12 år, eller noe da.
Han gikk med armen rundt deg, fra S-svingen, og ned mot huset til Haldis.
Hva var det som foregikk da, hvis det er lov å spørre?
Jeg har noe problemer med familien min nå, skjønner du.
Faren mni ringer og vekker meg til alle døgnets tider, så jeg har måttet bytte telefonnummer.
Og søstra mi si så mye rare ting, at Viggo Snoghøj er gigolo, i USA osv.
Og hun sa i 1989, at faren min misbrukte henne som lita.
Men Christell sier at Viggo ikke er gigolo.
Så det er noe rart som foregår.
Søstra mi ville ikke være venn med meg på Facebook.
Og Christell ville ikke prate om gamle dager.
Og Håkon og Runar vil ikke ha noe med meg å gjøre, fordi jeg har skrevet blogg på internett.
Og på morssida mi, i familien, nede i Larvik, så nekter dem å sende meg tinga mine, over til England, og onkelen min, Martin Ribsskog, har tulla med selvangivelsen min, mens jeg har vært i England.
Så det er ingen som sier noenting til meg, så jeg tenkte jeg kunne høre med deg, siden jeg tok over huset deres osv.
Hvordan går det med katta deres, Truls, eller hva han het?
Han er vel død nå antagelig.
Jeg så Gry var sjef for Bergeråsen Vel, på nettet et sted, men jeg klarte ikke å finne henne på Facebook.
Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.
Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.
Da var det vel 60 meter osv.
Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.
Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.
Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.
Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.
Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.
Så han var egentlig ganske smart.
Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.
Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.
Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.
Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.
Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.
Noe sånt.
Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.
Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.
For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.
Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.
Så han ga mer eller mindre faen.
Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.
Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.
Men han fikk jo slag etterhvert da.
Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.
Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.
Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.
Så her var det noe rart.
Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.
Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.
Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.
Det er mulig.
Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.
Hm.
Ja, så det er mye rart.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.
Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.
Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.
Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.
Og jeg var ganske glad i penger.
Men men.
Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.
Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.
Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.
Men men.
Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.
Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.
Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.
Så sånn var det.
Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.
Det holdt med spisestuebordet til Ågot.
Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.
Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.
Søstra mi var vel der.
Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.
Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.
Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.
Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.
Men men.
Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.
(Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).
Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.
Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.
Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.
Men det er mulig kona hans Tone var der.
Jeg husker ikke om Christell var der.
Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.
Men det kan ha vært en annen gang.
Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.
Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.
Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.
Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.
Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.
Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.
Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.
Så sånn var det.
Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.
Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.
Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.
I hvertfall en gruppe skulle møte der.
Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.
Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.
Men men.
Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.
Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.
(Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske
Men men).
Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.
Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.
Så det gikk ann å spise kaka likevel.
Så sånn var det.
Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.
De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg
Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.
For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.
Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.
Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.
Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.
Og brød da, mest for syns skyld.
Og aviser og tegneserier, og sånn.
Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.
Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.
Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.
Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.
Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.
Og heller ikke Christell, tror jeg.
Så de her er egentlig ikke som i familien min.
I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.
Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.
Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.
Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.
For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.
Mer da.
Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.
Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.
Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.
Og hele slekta til Christell.
Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.
Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.
Så det var en slags apartheid i familien vår.
Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.
I hvertfall Christell, datteren til Haldis.
Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.
Men men.
Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.
Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.
Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.
Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.
Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.
Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?
Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.
Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.
Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.
Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.
Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.
Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.
Så sånn var det.
Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.
Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.
Så hun har jeg også kuttet ut nå.
Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.
Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.
Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.
Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.
Det er ikke så lett det her.
Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.
For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.
For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.
Så jeg får prøve å bli flinkere med det.
Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.
Moren min døde under merkelige omstendigheter, vil jeg si, på Sykehuset i Østfold, avdeling Moss, i 1999.
Og jeg har også dårlige erfaringer med Aker Sykehus selv, da jeg opererte kneet der, i 1996.
Og farfaren min, Øivind, døde ved Horten Sykehus, på 80-tallet, og mistenker jeg at noe kan ha vært galt, for det var noen sånne scener nesten, vedrørende om jeg skulle bli med å se på liket osv.
Tanta mi Tone, sa jeg ikke burde det.
(Eller om det var tante Inger).
Mens sønnen til Tone, Tommy, fetteren min, som er fem år yngre enn meg, eller noe, han ble med å så på.
Men jeg fulgte rådet til de tantene da, osv.
For jeg syntes alltid at fattern var ganske uansvarlig osv., så jeg stolte mer på de tantene, enn på han da.
Men men.
Men jeg visste ikke at Tommy skulle være med.
Men han så vel om det var noe tull, antagelig.
For Håkon fikk et så innbitt utrykk i tryne da, faren til Tommy.
Som om han var rasende, omtrent.
At nå skulle det skje noe, eller noe.
Men men.
Så jeg tror ikke jeg ville unnet noen, å havne på norske sykehus.
Ettersom det virker for meg.
Jeg hørte også tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og kameraten hans, Glenn Hesler, på begynnelsen av 90-tallet.
De sa at de måtte spikre igjen vinduene, eller bytte ut vinduene, på Sentralsykehuset i Akershus, på Lørenskog, fordi så mange heiv seg ut fra de øverste etasjene.
Så jeg tror ikke ting er som de burde være, på de norske sykehusene.
Jeg tror det kan være noe mafia som har kontrollen, skal jeg være ærlig.
Jeg vet ikke om det er noe bedre på Ullevåll, eller på utenlandske sykehus, f.eks.
Den nye eliten, de drar vel uansett bare på de private sykehusene, så det passet vel bra for de, at de sykehusene dukket opp.
Og det dukker opp fint tog, til flyplassen på Gardermoen osv.
Men Vestfoldbanen, den har ikke blitt bygget ut siden 70-tallet, eller noe.
Så det er den nye eliten som får det som de vil, virker det som.
Selv om om de tar toget til Gardermoen, det skal jeg ikke si.
De kjører kanskje.
Hva vet jeg.
Det er noe man kanskje kan tenke over i hvertfall, hvordan det henger sammen.
