johncons

Stikkord: Haldis Humblen

  • Jeg setter søkelyset på Steinerskolen, i en kommentar, til en bloggpost, fra igår, var det vel. (In Norwegian)

    Nei,

    du gjør deg vel til nå, gjør du ikke?

    Jeg har vel forklart, at det er fordi de dyrker og røyker så mye hasj og marijuana.

    Dessuten, så går de i klær, som er fra loppemarked, (eller ser ut sånn), og driver mye med kunst og sånn teater/drama.

    På den måten at i bursdagselskapet til bestemor Ingeborg, i år 2002 vel, som også var tante Ellens 50-års dag.

    Da, så hadde de teater-oppvisning, som underholdning.

    Det er kanskje fordi de er så fan av Steiner-skolen, hvor man lærer om teater og slikt.

    Rahel og Axel er det som har gått på Steiner-skole, selv om Axel sluttet, for han lærte ingenting der.

    Så sånn var det.

    (Så kanskje de tuller med folk med blondt hår, som Axel har, på Steiner-skole?)

    Steinerskolen som Axel gikk på, den ligger i Ullevålsveien/Akersgata, ved et St. Olavs kirke, eller noe sånt(?)

    En katolsk kirke, kan det stemme?

    Er Steiner-skolen, noe katolske greier(?)

    Hva vet jeg, jeg har aldri helt skjønt hva det Steiner-skole greiene er.

    Tante Ellen, har flere venner fra Moss.

    Og de er antroposofer, eller hva det heter, som lærerne i Steiner-skolen kalles.

    Og jeg spurte i bestemors bursdag, i 1997 vel, hva det betydde, for vennene til tante Ellen var der.

    Men han ville ikke svare engang.

    Han ble bare sur.

    Så steinerskolen er et mysterium, for meg.

    Jeg spurte engang, min far og onkel Runar, samtidig, om de var hippier.

    Og Runar sa at han nok var hippie.

    Faren min svarte ikke.

    Men min far var nok hippie, på den måten, at han var for veldig fri oppdragelse, og på den måten, at han f.eks. hadde sex med Haldis, når han sleika Haldis faktisk, som Christell sa, med døra oppe, på et hotell i Køge, når vi skulle i bryllupet til Viggo, bodybouilderen, sønnen til Haldis.

    Så du finner også Hippie-trekk hos faren min, vil jeg si.

    Han kom seg nok ikke gjennom den tida der, uten å bli merket av den, uansett hvor mye han sier at han er raggar.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/07/mer-om-norsk-idrettshjelp-in-norwegian.html?showComment=1247382900915#c8513617817155977686

    PS.

    Bestemor Ingeborg, hun hadde som vi så, store bursdagselskap, i 1997 og i 2002.

    I 1997, så tog jeg og mora vår og Pia og Daniell, vi tok toget, ned til Larvik, og buss til Nevlunghavn, hvor vi bodde på hotellet, nede ved havna der.

    Jeg hadde vært på ferie i Syden allerede, i Hellas, så mora mi betalte for hotellet i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så var vi der i 2002, da var mora mi død, (i 1999).

    I 2002, så kunne ikke jeg drikke vel, for vi lå over hos Martin og dem.

    Og jeg kjørte en leiebil, var det vel, som jeg hadde leid, på Statoil, på Kiellands plass, for det var noe galt med min bil.

    I 2002, så var bestemor Ingeborgs danske familie der også.

    Det vil si, kona til hennes avdøde bror vel.

    Og også to sønner av hennes avdøde bror.

    Steffen og Thomas, tror jeg det var.

    Den ene kjørte Rover.

    Og han og sønnen hans, så Danmark tape mot England, i fotball-EM.

    VM, må det ha vært, i 2002.

    (Siden det var VM, i 2006).

    Da var det selskap, i Gurvika, som det også var, i 1997.

    Gurvika, det er der de ‘hemma’ folka, holder til.

    En hytteleir, for funksjonshemmede, eller hjerneskadede, er det kanskje.

    Jeg husker ikke det riktige navnet.

    Og i 2002, så var det også en engelsk Lord der, husker jeg.

    Ihvertfall en brite som var rik, og som oppførte seg snobbete.

    Så sånn var det.

    Vi var der også året før vel.

    i 2001.

    Og det må ha vært Ellens bursdag vel.

    Da kjørte jeg og Axel og søstra mi, og Daniell vel, ned til Nevlunghavn, i min bil.

    (En svart metallic, Ford Sierra).

    Da skulle vi overnatte, i det gamle biblioteket der.

    Untatt Axel, som bare plutselig stakk av, og sov i en eller annen hytte?

    Noe sånt.

    Jeg tok med øl, som noen homofile, tyske venner av Rahel, bomma av.

    Det var vel i 2001, at det var selskap, på en strand vel.

    Og da hadde de teateroppvisning, oppå et svaberg.

    Som lå innover land, på en strand.

    Ellen og de hadde Per Gynt.

    Og Rahel og noen venninner, sang ‘My boy lollipop’, osv.

    Så sånn var det.

    Rahel ga meg en flaske vin, Martini, som hun hadde kjøpt på flyet.

    Kanskje siden hennes tyske kunstnervenner bomma øl fra meg?

    Jeg hadde ikke tatt med øl til dem og.

    Dette var noen tyske ungdommer, som bodde i telt, i hagen til bestemor Ingeborg, og spiste maten hennes, men vel ikke betalte.

    Så det var ikke helt bra, det opplegget der, virka det som.

    Men Ellen og de, var mye nærmere bestemor, opp gjennom årene, enn jeg var.

    Men det er mulig at de kanskje tullet litt med, og utnyttet bestemor Ingeborg litt, det er mulig.

    Av Ove, sønnen til Runar, så hadde jeg fått 4-5 flasker, med hjemmelaget vin, som Olsen-familien, i Son, hadde laget da.

    De flaskene, fikk Axel, så han drakk vel de.

    Så jeg fikk ikke smakt de.

    Han hadde vel ikke øl da, noe som vel var rart.

    Men men.

    Så jeg fikk ikke drukket av all vinen jeg hadde med.

    Og tyskerne bommet av ølen jeg hadde med.

    Derfor så gikk jeg tom for alkohol.

    Men men.

    Men da fikk jeg altså en flaske vin, av Rahel, husker jeg, Martini Rouso, eller hvordan det skrivs, som hun hadde kjøpt på flyet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, da spiste vi middag, i det gamle biblioteket, i Nevlunghavn.

    Ovnsbakt ørret vel.

    Som smakte godt.

    Med agurk i lake.

    Noe sånt.

    Onkel Martin dukka opp, og virka utafor.

    Så jeg sa bare at han kunne sitte der hvor vi satt.

    Jeg sa at jeg hadde holdt av plass, til han.

    Jeg var så overarbeida, på den her tida, og har ganske sterk skjeggvekst.

    Så jeg må nesten barbere meg om morgenen, eller så ser jeg litt for skummel ut vel, med skjeggstubber i ansiktet, og mørke ringer under øya, siden jeg var overarbeida.

    Og da, så barberte jeg meg med barberskum og høvel, for det var jeg vant med, fra militæret, for å få barberingen bra nok.

    Men jeg liker ikke lukta av barberskum, så da pleier jeg å dusje også, etter at jeg har barbert meg.

    Pluss at jeg pussa tenna, som jeg også bruker tannpirkere, for å rense, for jeg var ikke noe flink til å bruke tanntråd, under oppveksten, så jeg pleier å bruke sånne tannpirkere nå da, for å rense tenna.

    For jeg liker ikke å stappe den tanntråden inn i kjeften, jeg synes det er enklere med tannpirkere.

    For noen ganger bommer jeg, med tanntråden f.eks., og da kan man få tanntråden inn i leppa.

    Og jeg har ganske tørre lepper ofte.

    Så da kan man få sår i leppa faktisk, av tanntråden.

    Og også hvis man må åpne munnen mye, for å få tanntråden nok inn i munnen, for å bruke mellom de bakerste jekslene.

    Da kan også huden på leppene sprekke faktisk, hvis man har tørre lepper.

    Og da får man også et sår som gjør vondt da.

    Så jeg er ikke så glad i tanntråd, men sverger altså til tannpirkere.

    Så sånn er det.

    Men da, så så søstra mi, og ei dame søstra mi prata med.

    De så rart på meg, siden jeg hadde dusja og sånn.

    For de er som sagt hippier, som sjelden vasker seg.

    Mens jeg må nesten barbere meg, eller så ser jeg, hva heter det, nesten ut som en kriminell, eller noe, med skjeggstubber i ansiktet.

    F.eks. da jeg var på rep-øvelse, i HV, i år 2001, var det vel.

    Da overhørte jeg at de andre på laget, snakka om meg.

    En sa, at jeg ikke kunne jobbe i butikk, for jeg så så jævlig ut.

    Og da svarte en annen, overhørte jeg, at jeg så ikke så ille ut, jeg trengte bare å barbere meg.

    For da hadde jeg gått i 2-3 dager på øvelse da, uten å barbere meg.

    (For på øvelse, så er vi bare ute i skogen, og sånn, og da får vi ikke barbert oss, så lett).

    Så hvis jeg ikke barberer meg, så ser jeg stygg og jævlig ut da, siden jeg har så sterk skjeggvekst.

    F.eks. på søndagene, da jeg bodde i Oslo.

    Så gikk jeg kanskje i videobutikken, noen meter fra der jeg bodde, i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gate.

    Og da fikk jeg høre det, bak ryggen min, hvis jeg ikke hadde barbert meg.

    Fra to jenter og en gutt, som jeg hørte prata om meg.

    At ‘sjekk han der ser bra ut da’.

    Også klagde hu andre jenta, ‘han kunne ha barbert seg da’.

    Så så sterk skjeggvekst har jeg, at folk som ser meg, i Oslo sentrum, i videobutikker, e.l., de klager, hvis jeg hopper over, å barbere meg, en dag.

    Så derfor har jeg pleid å barbere meg hver dag.

    Og jeg pleide å dusje, hver dag, før jeg gikk på jobben.

    Og jeg orka ikke lukta, av det barberskummet, så derfor pleide jeg å dusje, etter at jeg hadde barbert meg.

    Og jeg pleide også å pusse tenna da, når jeg først var på badet.

    Og jeg pleide å ta noe sånn pearl-styler, i håret, siden jeg bodde i Oslo, hvor alle var så styla.

    Men i Ribsskog-familien, fra de som var i Ellens 50-årsdag, i Nevlunghavn, i 2001, så fikk jeg overhøre, at det var rart da, at jeg brukte så lang tid på badet, med å pusse tenna, barbere meg og dusje da.

    Så de i Ribsskog-familien, og deres venner, er nok litt som hippier ja, på den måten, at de syntes at det er rart å vaske seg.

    Og sånn var mora mi og, husker jeg, at hu vaska ikke bestikk og sånn, ordentlig.

    Da hun bodde i Drøbak, så husker jeg, at alt hun hadde av glass og bestikk osv., hadde fått noe sånn fettlag, på seg.

    Mens jeg var vant, til å være mye hos bestemor Ågot, på Sand, som var veldig flink til å holde huset reint da.

    Og alt av bestikk og tallerkener og sånn, var alltid veldig reint.

    Og ikke spor av fettflekker på noe sånt der, for å si det sånn.

    Så der har vi en forskjell, på Ribsskog-familien og Olsen-familien, vil jeg si.

    At Ribsskog-familien er mer som hippier, på den måten, at de er mer ureinslige.

    Bestemor Ingeborg, var kanskje ikke sånn, det er mulig.

    Axel, ville dra til Oslo, så tidlig som mulig, på søndagen.

    Men jeg var fyllesyk, så tante Ellen kjørte Axel til Larvik, i min bil.

    For hun spurte om hun kunne få gjøre det.

    Som vel var litt merkelig, for jeg kjente ikke tante Ellen så bra, at jeg visste om hun kunne kjøre bil ordentlig, for eksempel.

    Så sånn var det.

    Så det var mye rart, i disse selskapene.

    Men jeg skulle prøve å finne ut hvor gammel bestemor Ingeborg ble.

    Hun hadde selskap.

    Hotell Wasillof, i Stavern, på 80-tallet.

    Nevlunghavn, i 1997. (Da ble hun nok 80 år, vil jeg tippe.)

    Og selskapet på 80-tallet, i Stavern, må vel da ha vært, i 1987, da hun ble 70 år da.

    Så bestemor hadde sikkert et selskap, i 2002, men da var jeg i militæret, og jeg tror ikke jeg ble invitert, for jeg hadde krangla litt med henne, om jeg kunne få noe hjelp til studiene, året før.

    Så var det selskap i 2002, og da må bestemor ha blitt 85 år da.

    Også var det kanskje selskap, i 2007, men da bodde jeg her i Liverpool.

    Da ringte søstra mi, og spurte om jeg skulle komme i selskap, i juli, selv om bestemor Ingeborg, hadde fødselsdag i juni.

    Søstra mi var nervøs, hu ringte da jeg var i butikken, Sainsburys, ved Liverpool Echo-huset der, og jeg lurte på om noe var galt, rundt den bursdagen da, husker jeg.

    Men men.

    Så da må bestemor Ingeborg, ha blitt 90 år, tenker jeg, i 2007.

    Og bestemor døde i juli.

    Så da var bestemor, 92 år da, da hun døde.

    Så sånn var det.

    Jeg sendte henne bursdaggave, ifjor.

    Men ikke i år, for bestemor sendte ikke meg bursdaggave, ifjor.

    Så sånn var det.

    Eller jeg tenkte ikke på det, iår.

    Men jeg hadde vel kanskje huska det, hvis hun hadde sendt meg bursdaggave, ifjor.

    Det får man regne med.

    Men men.

    92 år, det var vel ikke så ille.

    Hvis jeg har regna riktig da.

    Det er jo ikke langt fra 100 år.

    Uansett om jeg har bomma litt, når jeg sier at hun ble 92 år, så ble hun uansett omtrent nesten 100 år da.

    Så det er jo ikke så ille.

    Og da var det sånn, at hun til og med, badet i sjøen, i Nevlunghavn, til hun var 91 år, tror jeg, om vinteren.

    Så bestemor Ingeborg, hun var vel av den gammeldagse, danske typen, tror jeg, som likte å gå på ski og som ikke hadde noe imot nordiske vintre osv.

    Så hun var vel ikke, av den typen dansker, som vil være mest mulig som tyskere, kan det kanskje virke som, vil jeg si.

    Så sånn var nok det, hvis jeg skulle gjette, selv om dette ikke er ting jeg kan si sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i det selskapet, som bestemor Ingeborg, hadde, i 2002.

    Det må ha vært hennes 85 årsdag da.

    Hun hadde jo alltid mye gjester, i disse runde bursdagselskapene sine.

    Men da overhørte jeg, fra noen jeg ikke visste hvem var, en dame i 40-50 års alderen kanskje.

    De var nervøse for meg, og jeg skulle visst ikke være helt god da, må noen ha sagt til dem.

    Jeg, som var vant til å være ganske respektert Rimi-butikksjef, i Oslo, som også var i HV, og som også spilte fotball, på to bedriftslag.

    Og var op på #quiz-show, på irc., hvis noen skjønner hva det betyr, og jeg var stadig ute og datet nye damer i Oslo da.

    Og jeg hadde spilt badminton og tennis og drevet med innendørsklatring og svømming, og hatt to ekstrajobber ved siden av Rimi-lederjobb.

    Og i Rimi, så ble jeg flyttet fra butikk til butikk da, på en måte, sånn at man kunne se det, at de flyttet meg dit de trengte forsterkninger, sa hun på Working Links, da jeg var der sist, på torsdag, var det vel.

    Så sitter jeg i bursdagsselskapet til mormora mi, og da overhører jeg plutselig, at noen i familien min, må det vel ha vært, må ha baksnakket om meg, til de andre gjestene der, sånn at de nesten fikk panikk, bare fordi jeg satt der og spiste.

    Så her var det noe bullshit og mangel på åpenhet, i Ribsskog-familien.

    Det er nok det minste man kan si om det.

    Hvorfor ville de ha meg til å leie en bil, og kjøre ned søstra mi og Axel og søstra mi sin sønn dit, hvis de bare gjorde det, sånn at de kunne prate dritt om meg, til de andre folka de hadde invitert dit, som gjester.

    Nei, det er bare tull, det burde vel være selvforklarende.

    Jeg tror det må være noe Illumiati, eller lignende, i Ribsskog-familien.

    Og at det kanskje kommer fra Ellen, er mitt tips nå.

    Om Ingeborg var med på det, det vet jeg ikke, men jeg vil vel tippe det egentlig ja.

    Isåfall så kom det nok fra Ingeborg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

  • Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)

    Når jeg våkna idag, så tenkte jeg, at søstra mi er nok under kontroll av faren min, antagelig.

    Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.

    Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.

    Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.

    Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.

    Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?

    Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.

    Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.

    Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.

    (Enda han bodde nede hos Haldis).

    Men han naboen var så klagete.

    Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.

    Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.

    Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.

    Nei, ikke parkett.

    Det var sånne furu-planker da.

    Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.

    Hva heter det da.

    Det heter kanskje parkett.

    Ja, det heter parkett ja.

    Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.

    Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.

    Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.

    Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.

    Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.

    Men men.

    Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.

    Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.

    Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.

    Så sånn er det.

    Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.

    Så dukka faren min opp der.

    Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.

    Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.

    Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.

    Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.

    Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.

    Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?

    Noe sånt.

    Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.

    Også omtaler hun meg, som ‘han der’.

    Hun omtaler broren sin, som ‘han der’.

    Så det var jo helt på trynet.

    Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.

    Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe ‘mafian’.

    Ihvertfall så advarte jeg mot han.

    Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.

    Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.

    Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.

    Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.

    Så jeg advarer mot faren min.

    Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.

    Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.

    Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.

    Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.

    Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.

    Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?

    Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.

    Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.

    Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.

    Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.

    Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.

    Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.

    Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.

    For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.

    Eller hva dette kan komme av.

    Pia spiller ikke med rene kort.

    Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.

    Så søstra mi driver med noe grumsete greier.

    Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.

    Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.

    For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.

    Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.

    Så det blir bare tull, med Pia.

    Hun er ikke en oppegående person.

    Nei, hun er en som det bare blir tull med.

    Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.

    Så derfor har kutta ut søstra mi og.

    For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.

    Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.

    Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.

    Ellers så må man ikke kutte de ut.

    Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.

    Hun bare lar alt flyte, liksom.

    Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.

    Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Advarsel for faren min. (In Norwegian)

    Jeg vil advare for faren min, Arne Mogan Olsen.

    Og det er to ting jeg kommer på nå.

    Da jeg jobba på Arvato, i 2005, så ringte søstra mi meg, om noe arv, fra min fars onkel, i Holmsbu.

    Og da måtte jeg ringe faren min, stod det på noen papirer jeg fikk.

    Og da jeg ringte, så syntes jeg det hørtes sånn ut på faren min, da han spurte hvorfor jeg hadde flytta til England, at om det var for å komme unna han/Haldis-familien.

    Det hørtes ut som for meg, at han lurte på det.

    Det var noe med tonefallet.

    Mer da.

    Jo, en julaften på 80-tallet.

    Da trua faren min, i fylla, meg og søstra mi og Christell.

    Om at han visste ting om alle oss tre.

    Han pleier ikke å være truende.

    Men det kan være at vi der fikk se hvordan faren min egentlig er.

    At han later som at han er en sånn jovial, rolig type.

    Men egentlig så kan han også være en truende type.

    Så jeg vil advare for han faren min, om han er i noe ‘mafian’, eller noe.

    Jeg fikk også penn og lighter-sett, fra han og Haldis, til jul, i 2003, var det vel.

    Så kunne ha vært noe mafian-greier, for i filmer og sånn, så ser man det, at de sender en kulepenn, til de som skal dø, for da har de skrevet navnet til vedkommende på en lapp da.

    Rimi-Hagen sendte meg også en kulepenn, i 2001, var det vel, så jeg lurer også litt på han.

    For brevet jeg fikk, etter å ha vunnet en drifts-konkurranse, i Rimi, det var slitt hull i bretten, sånn at det så ut som en vagina, omtrent, for å si det sånn, gjennom konvolutten.

    Det var litt rart, syntes jeg, for det var det eneste brevet jeg fikk fra Rimi-Hagen, etter å ha jobbet 12 år i Rimi.

    Og mange har nok jobbet opp til 20 år i Rimi, uten å motta noe brev fra Rimi-Hagen, vil jeg tro.

    Så det var litt rart, at det eneste brevet, som jeg noen gang så fra han, det var det slitt hull i, gjennom konvolutten, på den måten.

    Så her har vi nok mafian i det norske samfunnet.

    Og hva gjør politiet?

    Ingenting, selv om jeg sender e-poster om alt mulig til de.

    Så her har vi ‘mafian’ og likegyldigheten og inkompetansen i det norske samfunnet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Driver Christell Humblen å tuller med meg? (In Norwegian)

    Det begynner å bli en del på Christell Humblen nå, som kan være aggressiv og ganske irrasjonell, sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Min far og hennes mor, er jo ansvarlige for omsorgssvikt, mot meg, på 80-tallet.

    Mens Christell ble behandlet nesten som en prinsesse, så ble søstra mi behandla som Askepott, ifølge Mette Holter, min halvbrors stemor, som besøkte faren min og Haldis, på 80-tallet en gang, sammen med Arne Thomassen, min halvbrors far.

    Og jeg ble omtalt som ‘jævelungen’ visstnok, ifølge Mette Holter, av min far og/eller Haldis.

    Så sånn var det.

    Men jeg mener, at når voksne folk, i 40-50 åra, omtaler en 9, 10 eller 11-åring, som ‘jævelunge’, da er det dem det er noe gæernt med, som ikke klarer å oppdra unger på ansvarsfull måte.

    Enhver som ikke forstår dette vil jeg påstå at nok må være forstyrra eller mindre begavet.

    Og jeg er redd for at hun Christell Humblen, nok ikke forstår slike ting så klart.

    Så sånn er det.

    Christell Humblen ville at jeg skulle se en film som het ‘elskerne på Peunt Neuff’, i 1993, etter at jeg var ferdig med militæret.

    Hun ville at jeg skulle være i hennes leilighet i Oslo, og se den filmen, mens søstra mi også var der, men ikke Christell.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Christell Humblen var visst også venninne med bankdirektøren i Svelviks datter, og bankdirektøren var nok med i Svelvik-mafiaen.

    Dette sa min far på telefon ifjor.

    Så er Christell Humblen med i Svelvik-mafian?

    Christell Humblen var også sammen med broren til ei i klassen min, som het Anne Grossvoll.

    Han het Simen Grossvoll.

    Og da jeg gikk i 9. klasse, så hørte jeg at Svelvik-jentene, som gikk i vår klasse fra Berger, siden vi bare var noen og tjue elever.

    De sa at Christell hadde gjort et eller annet, sånn at hun nok ikke burde vise seg i Svelvik, eller noe.

    Eller at hun hadde gjort noe galt da.

    Når hun var sammen med han Simen Grossvoll.

    Så her var det noe som har foregått.

    Og Christell, hun jagde også to nabojenter, ut fra leiligheten jeg bodde i, enda Christell selv bodde i Haldis sitt hus, så dukket hun opp midt på natta, hos meg, uten å banke på, og kjefta på de jentene.

    Men det med den filmen, om de fattige folka i Paris, det kan jo ha vært noe sånn mafian-mobbing av meg, siden jeg var fattig, etter militæret og kun hadde dimmepengene, siden jeg før militæret hadde studert.

    Jeg synes den episoden var ganske rar ihvertfall.

    For den var fin den filmene om de bomsene i Paris, men jeg tror ikke det er en sånn film som Christell egentlig likte.

    For selv om hun gikk i joggetøy, på julaften, en gang på 90-tallet husker jeg.

    Og en annen gang, på slutten av 80-tallet, så gikk hun med joggebukse med flekk på, da jeg ble invitert til å møte henne og tre jenter fra Nesbygda, i huset til Haldis, en helg jeg besøkte farmora mi og søstra mi, på Sand.

    Så gikk alle disse fire tenåringsjentene, som da vel var i 17-års alderen, alle de gikk i joggebukse og jakke da.

    Og Christell hadde en flekk på sin joggebukse, husker jeg.

    Så det høres jo litt sluskete ut, av Christell.

    Og Annika Horten, hun fortalte også en gang, som jeg og søstra mi, var nede ved huset til Haldis, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte.

    Så Christell er litt som en hippie, eller ei sluskete dame, når det gjelder å gå med joggetøy på julaften, å gå med joggetøy med flekker på og å ikke vaske håret sitt så ofte, kan det virke som.

    Men alikevel så var hun veldig bortskjemt, og hun hadde nok tre ganger så mye klær, som søstra mi har.

    Og jeg lurer på om Christell kunne ha stått bak noe som skjedde i militæret, med noe boksekonkurranse der?

    For julaften, et halv år etter at jeg var ferdig med militæret.

    Da var jeg invitert til ‘Haldis-huset’, og da nevnte jeg det, at jeg vant boksekonkurransen, på rommet i militæret, og da klagde Christell på de folka i militæret, til sin halvbror Jan Snoghøj.

    Men det er her ganske innvikla, siden jeg bodde jo for meg selv, men på noen ferier, så fikk jeg være med Haldis-familien, til Jugoslavia og andre steder da.

    Men jeg bodde for meg selv, som en slags utstøtt person, som var spedalsk, eller noe lignende.

    Sånn var det jeg ble behandlet av ‘Haldis-familien’.

    Men Christell, hun er veldig sånn ironisk og vel også lunefull.

    Så hun er nok ikke så overfladisk, som hun kan virke, selv om hun er bortskjemt, når det gjelder klær og å få ting, under oppveksten.

    Så jeg lurer litt på hvor jeg har henne.

    Det kan godt være at hun er med i noe ‘mafian’ og driver å tuller med meg, for alt hva jeg vet.

    For hun kan være ganske hatsk og tøff og aggressiv, ihvertfall til å være dame, så det kan godt være at det er noe som foregår bak ryggen min, som inkluderer at hun tuller med meg, det ville jeg ikke sett helt bort fra.

    Jeg tror nok Christell ville vært kapabel til noe slikt, litt forstyrra og bortskjemt og ganske aggressiv, som hun nok må sies å være.

    Så sånn er kanskje det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det første året, som faren min var sammen med Haldis, så fikk jeg lov å være litt i ‘Haldis-huset’.

    Men Christell hadde da peace-merke, på veggen, på rommet sitt, da hun var sånn åtte år, kanskje.

    Ikke en plakat, tror jeg, men noe tøy/lerret, med et trykket bilde av en jente med et stort peace-merke, eller noe.

    Ikke at jeg er mot fred, men jeg syntes det var litt rart, at Christell, som var en så ung jente, skulle ha politiske symboler på veggen, på rommet sitt.

    For jeg pleide å lese aviser og sånn, fra jeg var sånn ni år, så jeg visste at det var et peace-merke, og at det var politisk.

    Men da forsvarte Christell seg, at det peace-merket, det var bra.

    Enda hun bare var sånn åtte år, eller noe.

    Men hvem hun hadde fått det av, det bildet med peace-merke, det veit jeg ikke.

    Det fikk jeg ikke spurt om, for da gikk Christell i forsvarsposisjon, virka det som.

    Men jeg husker jeg syntes det var litt rart, at en åtte år gammel Christell, skulle ha et politisk peace-merke, på veggen, på rommet sitt.

    Uten at jeg har noe mot fred, bare sånn at ingen fredsaktivister skal havne på krigsstien mot meg her.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, at Christell, eller ‘Gullet’, som Haldis alltid sa, nok er en hippie-dame.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det er noe med Haldis. (In Norwegian)

    Jeg har skrevet om det på bloggen, da Haldis-familien og jeg, dro ned til Kristiansand, til bryllup i Haldis-familien, den samme helgen som Hillsborough-ulykken var, i 1989.

    (Hvor Christell og Jan og Pia fortalte meg at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.

    Dette fortalte de på fredagskvelden, på en restaurant, etter at vi hadde tatt toget til Kristiansand).

    Og da var vi litt seint ute, fra Drammen.

    For faren min og Haldis, hadde mye de skulle ordne da.

    Og vi skulle ta toget, med sørlandsbanen, til Kristiansand da.

    Og måtte vi ta taxi, den korte turen, fra Haldis-butikken, (eller vannsengbutikken), til togstasjonen i Drammen da.

    Og da måtte NSB holde igjen toget, for Haldis og oss andre, i 5 minutter, fordi Haldis ringte da, fra en mobil i drosjen, tror jeg det var.

    Så jeg lurer på om det er noe med Haldis.

    Sa hun noe ‘mafian’-kodeord, som fikk NSB til å holde igjen sørlandsbanen i 5 minutter, i Drammen.

    Eller kan alle ringe og få NSB til å gjøre dette.

    Ikke vet jeg, men jeg lurer ihvertfall på dette, om det er noe med Haldis.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor en reklamebyrå-kar tulla med faren min og Haldis. (In Norwegian)

    Nå tror jeg at jeg skjønner hvorfor en reklamebyrå-kar, tulla med faren min og Haldis, i vannsengbutikken i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Dette her var nok enten i skoleåret 1987/88, da jeg gikk på markedsføringslinja, i Sande, eller året etter da jeg gikk på datalinja, i Drammen.

    Nei, det var nok før 1988, for jeg satt på med faren min hjem, og det pleide jeg ikke å gjøre, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Eller, de pleide å hente meg, på CC Storkjøp, etter jobben, for jeg slutta omtrent samtidig med de.

    Og da pleide faren min å komme inn, i CC-bygget der, mens jeg dreiv og telte kassa da.

    Og så forklarte han, at dem stod å venta.

    (Enda jeg ikke hadde bedt dem om å hente meg).

    Og det her skjedde mange ganger da.

    Så da måtte jeg ligge bak i varebilen, til faren min, for det var en toseter, så jeg fikk ikke sitteplass i bilen, det var vel en Toyota HiAce, eller en annen lignende, japansk bil.

    Så sånn var det.

    Kanskje de ville gjøre meg stressa, sånn at jeg telte feil, og irriterte sjefene der.

    Noe sånt.

    Det ble ihvertfall litt surmuling, fra CC-Storkjøp sjefene, fordi jeg forklarte at faren min venta.

    Mens de kanskje ville at vi skulle rydde potetgullet, eller noe, før vi gikk hjem.

    Som noen ganger skjedde, at de i kassa, måtte hjelpe til på gulvet, før vi fikk gå hjem.

    Men plutselig, uten å fortelle noen grunn, til meg, så slutta faren min og Haldis, å hente meg, etter jobben.

    Enda jeg bare jobba noen hundre meter fra dem, og vi bodde bare noen hundre meter fra hverandre, på Bergeråsen, 3-4 mil unna.

    Så det var litt merkelig vel egentlig.

    Men jeg var vant til det Haldis-greiene, så jeg spurte ikke.

    Vi var omtrent i krig, på hele 80-tallet, jeg og Haldis.

    Så sånn var det.

    Og faren min, han hørte bare på Haldis.

    Så sånn var det da.

    Men, en reklame-kar, dukka opp i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i 1987, kanskje?

    Noe sånt.

    Og da ble det en slags scene i vannsengbutikken, som nesten var som i en film.

    Reklamekaren (til faren min): ‘Jeg har sett gjennom leksikon, som du sa, for å se om jeg kunne finne et navn til butikken, og en logo, med et navn som betydde noe med vann’.

    Og det her var det eneste jeg kunne finne: ‘Seede’.

    Noe sånt, det betydde visst noe kjemiske prosess-greier, med vann da.

    Og så, så spurte de oss som var i butikken, hva vi trodde.

    Jeg sa ingenting, jeg ville ikke engang si ‘seede’.

    Jeg tror det var Dag Furuheim, som jobba for faren min, som sa til ei tenåringsjente, i 17-18 års alderen, som var i butikken, med foreldra sine.

    Så sa Dag, at ihvertfall vi som er unge, vi tenker med en gang koffert, hvis vi ser det navnet.

    Og så spurte han dattera til de kundene, som var ganske snobbete.

    Så spurte han dattera, om hva hu syntes.

    Men hu dattera, hu ble bare sjenert, og sa ingenting.

    Og da ble det til, at de ikke valgte det navnet.

    Men faren min, han fant ikke på noen argumenter, mot det ‘seede’ navnet da.

    Men han Dag Furuheim, (tror jeg det var), fant på et argument da.

    Men seinere, i bilen hjem.

    Så fortalte jeg, at jeg syntes det var bare teit.

    For, det måtte da stå flere navn i leksikon, som hadde med vann å gjøre.

    Så han reklame-karen, han må jo ha vært litt dum.

    For hva med aqua, mare (som betyr hav), det er jo mye sånne navn.

    Jeg foreslo vel Neptun vannsenger, eller noe sånt.

    Eller Poseidon vannsenger.

    Hvis det ikke var faren min som foreslo det da.

    Men, butikken ble jo kalt ‘Norske vannsenger’, i mange år.

    Men det virka som at faren min ville ha et latinsk navn.

    Og satt han reklame-karen, som så norsk ut, med lyst hår, til å fikse det da.

    Og da kanskje reklame-karen, bevisst tulla med faren min, siden faren min ikke ville ha et norsk navn på butikken, som ‘norske vannsenger’.

    Men et latinsk navn.

    Da kanskje reklame-karen skjønte poenget, at faren min og Haldis, egentlig er noe ‘mafian’ eller noe illuminati, eller lignende.

    Som jo Nick Ewans, eller ‘Nick Ewans’, sa i e-poster tidligere iår.

    Og som vel også kanskje kan forklare, hvorfor faren min og Haldis, lot meg bo alene, i faren min sin leilighet, fra jeg var ni år.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i Ålesund søker på ‘du deler for mye info med oss ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    blogglesere

    http://www.google.no/search?q=du%20deler%20for%20mye%20info%20med%20oss%20ribsskog&hl=no&start=10&sa=N

    PS.

    Jeg tror problemet er at dere er så glade i å se på sånne tyskeinspirerte jugend-hus, i Ålesund.

    Så dere glemmer litt det, at det også går ann å se på blogg.

    Så hvis det blir mye blogg, så synes dere at det blir for mye da.

    Så sånn er nok det tror jeg.

    Men de er fine de tyske jugendhusa, så det skjønner man.

    Faren min, og hans nye dame, Haldis Humblen, de eier også et sånt tysk-inspirert jugendhus, i Drammen faktisk, hvor de vel ikke har like mange sånne.

    Og der, så har de drevet vannsengforretning, i mange år, på 80-tallet, og så vanlig sengeforretning, på 90-tallet da.

    Før de vel er mer eller mindre pensjonerte, nå på 2000-tallet, så nå er det ikke noe mer senge-forretning, i Tordenskioldsgate, i Drammen, i et gult jugendhus der, like ved brannstasjonen, på Strømsø.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå kom jeg på noe.

    At først, på 80-tallet, så kalte de vannsengbutikken, i Drammen, for ‘Norske Vannsenger’.

    Ihvertfall på telefon osv., selv om de vel ikke hadde noe skilt, på bygningen.

    Men, etterhvert, så var ikke ‘Norske Vannsenger’ fint nok lengre.

    Så da gikk de over til å kalle seg ‘HAJ Vannsenger’, etter Haldis (Humblen), Arne (Mogan Olsen) og Jan Snoghøj (Haldis’ nest eldste sønn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.