johncons

Stikkord: Haldis Humblen

  • Ringte Buskerud Fylkeskommune. (In Norwegian)

    Nå ringte jeg Buskerud Fylkeskommune, og prata med ei som het Kari der.

    For hu skulle ha sendt meg vitnemålet mitt fra, Gjerdes VGS.

    For det sa hu, da jeg ringte og pratet med henne, 20/4, står det på en huskelapp jeg har her.

    Men jeg har ikke fått noe vitnemål.

    Og da forklarte hun, at den ordningen, som gjorde at jeg kom inn på Gjerdes VGS., i Drammen, som ligger i Buskerud.

    Enda jeg bodde på Berger i Vestfold.

    Det er en samarbeidsordning, som er oppe og kjører enda.

    Den ordningen er mellom Sande Videregående, i Vestfold da, og de videregående skolene i Drammen da.

    At de ti beste studentene, på Sande Videregåene, (som har elever fra Sande og Svelvik, hvor vel begge de stedene ‘sogner’ til Drammen, som er nærmeste store by), de får lov å gå på videregående i Drammen, selv om de bor i nabofylket Vestfold.

    Så skoleåret 1988/89, så var jeg altså en av de ti beste elevene ved Sande Videregående, som søkte plass på videregående i Drammen, som er den nærmeste store byen, til Sande og Svelvik.

    Men det kunne de ikke sende meg noe papir på, at jeg klarte å komme inn på den ordningen, siden jeg var blant de ti beste søkerne, som hadde best karakterer.

    Men de skulle prøve å få sendt meg et vitnemål nå da.

    Så det var jo artig, at den ordningen var oppe å kjører enda.

    For de hadde ikke datalinje, på Handel og Kontor, i Sande.

    Så da måtte jeg sikkert dratt helt til Tønsberg, eller noe, hvis jeg ikke hadde kommet inn i Drammen.

    Og da måtte jeg først tatt buss, og så tog, så det hadde blitt kronglete, fra Berger.

    Så det var flaks for meg, at den samarbeidsordninga, var oppe å kjøre.

    Hvis ikke hadde det nok blitt markedsføring, også tredje året, på meg, på Sande VGS.

    Og markedsføring, det synes jeg, at det er liksom ikke så konkret, som data.

    Så da hadde jeg sikkert fått en kjedelig salgs-, eller reklamebyråjobb.

    Og når man ser hvordan noen av de folka ser ut og oppfører seg noen ganger, så var det kanskje like bra å jobbe på Rimi, selv om jeg ikke fikk datajobb.

    Det er mulig.

    Men men.

    Vi får se om det dukker opp noe vitnemål nå da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det som var dumt, det var at skolebussene, de var ikke tilrettelagt for det her.

    Eller bussene da.

    Det var busser som folk som jobba i Drammen tok.

    Men jeg måtte ta en buss som gikk like før klokka 7, tror jeg.

    Så var jeg i Drammen før klokka 8.

    Og så måtte jeg vente i en time, før skolen begynte, klokka 8.45, eller noe.

    (Og det var veldig kjedelig og rart, og sitte alene, foran i et klasserom, i sentrum av Drammen, i en time, mens jeg prøvde å sove litt på pulten kanskje noen ganger da, eller ihvertfall hvile.

    For da neste som da dukka opp, det var de ‘klysene’ fra Kongsberg, Helge og dem. (Fra markedsføringsdelen av klassen, som var en delt data- og markedføringsklasse).

    Så det var egentlig ikke så artig, å ta den første bussen).

    Så jeg ville jo gjerne tatt den bussen, som gikk en time seinere.

    Men den bussen, den starta i Svelvik(!), og ikke i Holmestrand.

    Så den kunne ikke jeg ta.

    For Svelvik er nærmere Drammen.

    Og jeg var jo B-menneske, og hadde hatt nok problemer med å rekke skolebussen til Sande.

    Jeg var litt deprimert og sånn ofte, pga. de problemene jeg hadde slitt med, i oppveksten, med omsorgssvikt og mobbing osv.

    Mye av dette hang litt igjen da, da jeg gikk på videregående.

    Så det ble ofte til at jeg haika inn til Drammen.

    Så det var enten med Hr. eller Fru Melheim, foreldrene til Espen, som gikk i klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    Ellers så haika jeg med mannen til ei av sjefs-damene jeg hadde på CC Storkjøp, hvor jeg jobba etter skolen, på Gjerde.

    Han bodde i Havnehagen 4, tror jeg, der Petter og Christian og dem bodde, på begynnelsen av 80-tallet, før mora deres døde.

    Men men.

    Ellers så haika jeg noen ganger med faren til Anne Uglum, som var ei jente som gikk i klassen til søstra mi og stesøstra mi.

    Og de kjente også han Espen Melheim og sikker foreldra hans da, husker jeg, for han Espen dro med meg til dem en nyttårsaften, på midten av 80-tallet vel.

    Så sånn var det.

    Så bussene kunne godt også ha støttet opp om denne samarbeidsordningen.

    For den ordningen, den gjaldt egentlig da bare for folk i Svelvik og Sande.

    Men ikke for folk fra Berger.

    Siden den ikke var tilrettelagt, for folk på Berger, når det gjaldt busstidene.

    Selv om jeg fikk gratis busskort da, det fikk jeg, som søstra mi og venninna hennes, Cecilie Hyde, måtte betale i dyre dommer for.

    For de var så glad i å ta bussen til Drammen, og henge med frikene der da, etter skolen på Sande Videregående da.

    Så sånn var det.

    ‘Byvankere’, ville man kanskje ha kalt søstera mi og Cecilie, nå i ‘våre dager’.

    Det er mulig.

    Mens jeg dro inn til Drammen for å gå på datalinja og for å jobbe på CC Storkjøp da, etter skolen.

    Men, så var det jo en time, før jobben min begynte.

    Så da satt jeg på alle kafeene, i Drammen, Lyche, Cafe Risto (som det het), men ikke Glassmagasinet, for den likte dem ikke.

    Og også i Strøget der, eller hva det heter.

    Så satt jeg der i en halvtime da, og prata med søstra mi og Cecilie og dem da.

    ‘Dem’ vil si alle frikene i Drammen, sånne som vi nå ville kalt gothere vel.

    Og dem, (Pia og Cecilie), de kjente også mange unge nynazister, som jeg vel syntes var litt rart, som vanka i det samme miljøet.

    For Pia og Cecilie, de var og hang i Drammen, så og si hver dag, skoleåret 1988/89.

    For de hadde nok ikke så mange venner på Sande VGS., og de pleide å gå på ungdomsdiskotek i Drammen, på torsdager, på Skyline og Park.

    Så Pia og Cecilie, de var nesten som sånne Emo-kids, kan man nesten si, som man kan se her i Liverpool, at de drar inn til byen, sikkert fra forstedene, og henger i parkene osv.

    Bare at Pia og Cecilie og dem hang på cafeene på kjøpesenterne da.

    (Eller handlemagasiner, heter vel de senterne som de har i gågata i Drammen).

    Hvor det mest var gamle damer, som handla.

    Men også folk fra Gjerdes VGS., hvor jeg gikk.

    For vår skole var like ved gågata i Drammen.

    Og vår skole hadde ikke kantine, kun skolebygninger.

    Siden det lå midt i Drammen da.

    Så i spisefriminuttet, så dro vi ofte og spiste, på cafe Lyche og cafe Risto og sånn da.

    Og spilte kronespill der og sånn, vi som var dataruss, på Gjerdes videregående.

    Det var jo å gå i et minutt, så var man midt i sentrum, av Drammens handlegata, gågata, hvis man gikk på Gjerde, der hvor jeg gikk.

    Så sånn var det.

    Så derfor møtte jeg hele tida Pia og Cecilie, etter skolen da, siden jeg pleide å gå på de samme kafeteriaene, siden det nesten var kantina vår, for oss som gikk på Gjerde.

    Så sånn var det.

    Ikke spør meg hvor dem fikk penga fra forresten, Pia og Cecilie, for månedskort til Drammen, det kosta vel 400-500, tror jeg allerede da, i 1988.

    Men det er mulig at faren min vet det da.

    Pia flytta jo opp til meg, nesten sammen med Cecilie, for de hang så mye sammen, like før jul, 1988.

    Så Pia fikk mat av meg og noen ganger lommepenger, når hun var blakk, for jeg jobba jo på CC, etter skolen.

    Og faren min hadde nettopp gått konkurs, så jeg tok opp studielån, enten et eller to halvår, som jeg gikk i Drammen.

    Så jeg spurte vel ikke faren min så ofte om penger, det siste året jeg gikk på videregående.

    Ikke lommepenger ihvertfall, jeg hadde råd til å kjøpe mat og sånn selv, for pengene fra CC.

    Og russetida betalte jeg også selv, for jeg jobba 3-4 dager i uka, så jeg hadde råd til det, såvidt.

    Jeg måtte låne 300 av bestemor Ågot en gang, i slutten av april kanskje, før jeg fikk lønning.

    Men jeg bodde i faren min sin leilighet da, så jeg slapp å betale husleie.

    Og søstra mi ville også bo der, og ikke i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen, (hvor jeg ikke fikk lov å bo), på slutten av 1988.

    Men ingen fortalte meg egentlig, hvor søstra mi ikke ville bo i ‘Haldis-huset’ lenger.

    Det er egentlig fremdeles et mysterium for meg, selv idag.

    Og faren min ville heller ikke fortelle meg dette, på telefon ifjor, før vi ble uvenner, siden faren min begynte å ringe natt og dag, med telefonsjikane da.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Og CC Storkjøp, hvor jeg jobbet etter skolen, det var jo en matbutikk.

    Det er vel Rimi der nå, tror jeg.

    Og da satt jeg i kassa da.

    Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, da jeg begynte der.

    Og det her var jo et veldig hektisk år for meg, med russetid, kjøretimer, med Pia (og Cecilie) som hadde flytta inn hos meg på Bergeråsen, og med jobbing da, og eksamener og 3-4 mil skolevei osv.

    Men etter at jeg hadde jobba på CC, i kanskje et snaut år da, hvor jeg satt i kassa.

    Så ble jeg satt på gulvet, ved noen få anledninger.

    Og det var greit nok det.

    Men, jeg fikk ikke noe opplæring, på gulvet.

    De bare forklarte meg, på kontoret, eller noe, at jeg skulle sette opp en halvpall, med halvparten den hermetikk-varen (for det gikk mye i hermetikk der), og den andre halvparten med et annet slag hermetikk da.

    Og da satt jeg et slag bakerst, og et slag foran på halvpallen da.

    Og da var det feil da.

    For de skulle stå ved siden av hverandre.

    Og da ble jeg latterliggjort da.

    Siden jeg ikke skjønte det her.

    Men når jeg tenker på det her, i ettertid nå, så hadde det kanskje vært greit, å fått opplæring, i de arbeidsoppgavene, på gulvet, før jeg ble satt til arbeidet.

    Eller ihvertfall bedre forklaring.

    For jeg husker det var en sjef der, med mørkt krøllete hår, fra Nesbygda.

    Som en som het Henrik sa, at bare satt på kontoret og leste avisa.

    Og han fra Nesbygda, han ble sur på meg, fordi jeg rota med arbeidsoppgavene på gulvet.

    For jeg var som sagt ikke vant til å jobbe i matbutikk fra før.

    Og jeg fikk bare opplæring i å sitte i kassa.

    Så fikk jeg kjeft da, når jeg tulla, når jeg jobba på gulvet, av han fra Nesbygda spesielt, husker jeg.

    Han sa jeg var dum, til en selger, eller noe, mener jeg å huske.

    Fordi jeg stabla fra en pall til en annen.

    Men jeg stabla fra den nye pallen, med sukker, var det vel.

    Men jeg skulle ha flytta pallen først.

    Men jeg var ikke så vant til å kjøre paller.

    Jeg var vant til å stable paller, på lageret dems (noe jeg sleit med i starten, for jeg var så tynn, men dette var nok bra trening for meg, siden jeg jo var så tynn), og å kjøre jekketralla, det siste fra verkstedet til faren min.

    Men å kjøre paller med matvarer på, nei det hadde jeg aldri gjort, før han sjefen der, fra Nesbygda, begynte å kalle meg dum da, til en selger, eller noe, mens jeg hørte det.

    For man må tenke litt mer, når man jobber på gulvet da.

    Ihvertfall når man er vant til å sitte i kassa.

    Men jeg var så vant med rutinearbeidet i kassa, så jeg var ikke vant til å tenke sånn praktisk da, når jeg fikk de første arbeidsoppgavene, på gulvet, i butikken.

    Så det husker jeg, at jeg syntes var litt dårlig.

    At jeg ikke fikk bedre opplæring der.

    Og at jeg ble latterliggjort, fordi jeg var mest vant til skolearbeid og sånn, og ikke med praktisk arbeid.

    Så det var noe jeg kom på nå, når jeg tenkte på CC Storkjøp.

    Så sånn var det.

  • Problemer i Haldis-familien. (In Norwegian)

    Som jeg skrev om på bloggen her i forgårs vel, så er mange i familien min mer som hippier og ‘white thrash’:

    https://johncons-blogg.net/2009/06/pa-xiandos-sa-har-noen-opprettet-en.html

    Noen syntes kanskje at det var litt rart, at jeg angrep stesøstra mi, eller egentlig stedattera til faren min, for å gå med jobbebukse, på julaften, som hun gjorde i 1994, var det vel, da hun var sånn 22 år gammel vel.

    Det kan kanskje virke som å være en litt tynn grunn, for å beskylde noen for å være ‘white thrash’?

    Det er mulig.

    Men hva slags familie er det som lar dattera si gå med joggebukse under familieselskap på julaften da?

    Nei, her er det noen problemer i Haldis-familien, vil jeg si.

    Det som var problemet, i 1994, husker jeg, det var at Christell hadde ei venninne, som var frøken Norge, eller hadde kommet på 2. plass, i frøken Norge konkurransen, eller noe sånt noe.

    Og det var sånn dem fikk meg ut dit da, søstera mi lokka meg med at ei som var i frøken Norge skulle være der og sånn.

    For jeg hadde ikke så mye med familien min å gjøre, annet enn søstera og broren min.

    Så det var egentlig litt rart at jeg dro ut dit, julen 1994.

    Og jeg dro også ut dit julen 1995 og, husker jeg.

    Og en gang, som kanskje var julen 1996, det er mulig, det var i vannsengbutikken i Drammen det.

    Så sånn var det.

    Fra 1997 til 2003, så feira jeg vel jul hos søstera mi i Oslo, mener jeg det var.

    Men vi var ikke så nærme vi heller.

    Jeg var kanskje på besøk der julaften og en eller to andre dager i året.

    Noe sånt.

    Jeg hadde bare ikke noe annet sted å dra på julaften.

    Og julaften er en trist dag å være alene, så derfor prøvde jeg å finne et sted å være da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men julen 1994, så hadde altså ikke Christell på seg penklær, men gikk rundt i joggedress hele julekvelden da.

    Og det var fordi broren hennes, Jan Snoghøj, hadde skremt hu frøken Norge-dama, på en måte, sånn at hun ikke ville feire jul sammen med Haldis-familien likevel.

    Dette var ihvertfall noe Christell var sur for.

    Men om dette var grunnen til at hun ikke tok på seg noe pene klær på julaften, det vet jeg ikke.

    Men her kan man kanskje lure på hvem det var som bestemte i familien.

    Faren min hadde en 22 år gammel stedatter, som han ikke ba å pynte seg, siden det var julaften.

    Haldis, hadde en 22 år gammel datter, som hun ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Og Jan hadde en 22 år gammel halvsøster, som han ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Og jeg hadde en 22 år gammel stedatter av faren min, som jeg ikke ba pynte seg, selv om det var julaften.

    Men jeg kunne vel nesten ikke disiplinere stedatteren til faren min, når faren min var der, moren til hun stedatteren var der, og broren til hun stedatteren var der.

    Alle disse tre var jo i nærmere familie, til min fars stedatter, enn jeg var.

    Så sånn var det.

    Jeg husker kanskje feil, av hvor vi var på de forskjellige julaftenene.

    Da Pia var gravid med Daniell, da var vi og feira jul i Drammen.

    Men Pia dukket først opp 1. juledag.

    Det må ha vært julen 1994 da.

    Så da var vi i 2. etasjen i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.

    Men året før, da jeg var i militæret, da var jeg hos dem, hos Haldis-familien, på Bergeråsen.

    (Det året var jeg ikke helt med, for infanteriet var ganske tøft for meg, med befal som plaga og mobba meg osv., så jeg var ikke helt meg selv det året).

    Og i 1995, da må det ha vært, at Christell gikk med joggebukse.

    Jula 1995, da Christell var 23 år gammel.

    For da var vi også på Bergeråsen, husker jeg, hos Haldis-familien.

    Det var det året jeg tok lappen, og den hadde jeg fått bare noen dager før julaften, så jeg husker at ingen der visste at jeg hadde tatt lappen, tror jeg da.

    Men da sendte jeg rundt førerkortet mitt, så fikk dem se på det.

    Men da var jeg litt sliten da, for da hadde jeg jobba så mye, på Rimi Nylænde, og også tatt masse kjøretimer og sånn, midt oppi julestria i butikken da, hvor det er mest å gjøre i desember.

    Og jeg hadde også fått et anfall av kviser i trynet, husker jeg.

    Noe jeg aldri har hatt hverken før eller siden.

    Så her lurer jeg på hva det egentlig kan ha kommet av.

    Søstra mi har jeg jo mistenkt at er en sånn moderne heks, så kanskje hun putta noe kvise-greier i maten min eventuelt?

    Hvem vet.

    Nei, da hadde vel hun allerede flytta til Tromsøgata, i en Ungbo-leilighet der, så det må det vel ha vært noen annen grunn til.

    Men hva foregikk i Haldis-familien tro?

    Er det vanlig at den 23-år gamle dattera i familien går rundt i joggetøy, mens de andre er pyntet i dress osv., på julekvelden?

    Også mannen til hun gamle Tutta, den eldre venninna til Haldis, var der, på julaften.

    Enkemannen, var han vel.

    Jeg prøvde å spørre han, om det var sant at Tutta var død.

    Men da sa han ikke et ord.

    Faren min klagde noen år før det her, på at Tutta ikke ville slutte å røyke.

    Og da hadde Tutta sagt, at det var den eneste gleden hennes, å røyke.

    Tutta bodde ovenfor bedehuset cirka, på Berger.

    I samme veien som fotballbanen på Berger ligger.

    Men jeg kjente ikke egentlig hu Tutta eller enkemannen hennes.

    Jeg hadde omtrent ikke kjent dem igjen på gata.

    Men det var nok sånn, at Haldis hadde noe nettverk av sladrekjerringer, som informerte det mafian eller illuminati-greiene, eller hva det var, som Haldis var i, om forskjellige ting da sikkert.

    Haldis kjente ei enkefrue, av en doktor, inne i Svelvik.

    Haldis var vel i 50-åra, da jeg kjente henne såvidt, på 80-tallet.

    Mens venninnene hennes, de var for det meste i 70-åra.

    Så Haldis hadde en god del venninner som var i foreldregenerasjonen hennes, må man vel si.

    Noe som kanskje var litt rart.

    Men det var altså hun Tutta, på Berger.

    Det var hun Solveig, også kalt ‘Teskjekjærringa’, nederst i Havnehagen, på Bergeråsen.

    Og det var hun andre Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star, som bodde inne på Holmen, ved Holmenkollen, i Oslo.

    Også var det ei enkefrue, etter en doktor, som bodde i et hvitmalt trehus vel, i Svelvik.

    Og det kan ha vært fler og.

    Men siden faren min var i Haldis-familien, så var det sånn at jeg noen ganger satt på med denne Haldis, til og fra Drammen f.eks., hvis jeg skulle noen ærend der, eller hvis faren min trengte hjelp med å skru sammen vannsenger for kunder og sånn, eller noe annen jobbing.

    Så da var det ofte sånn, at Haldis måtte stoppe hos enkedoktor-frua i Svelvik, ellers så måtte hu innom Tutta på Berger, i en halvtime.

    Så da jeg var guttunge, så satt jeg for det meste i bilen, eller jeg gikk ut i veien på Berger da, og prata med en amerikansk gutt, som plutselig befant seg ved bedehuset på Berger, husker jeg.

    Så jeg gikk og kjeda meg litt da, mens Haldis og noen ganger faren min, prata med disse konene da.

    Og en julaften, jula 1988, så var vi faktisk inne og feira hos en av disse konene.

    Det var Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

    Og da fikk jeg aldri rota meg til å skifte til penklær.

    For det var ikke så mye mat, tror jeg, så middagen var ferdig før vi visste ordet av det.

    Og da tok jeg kvelden tidlig, for jeg likte ikke hu der Solveig så bra.

    Da var jeg 18 år da, og Christell var vel 16 år, tenker jeg.

    Og da hadde Christell fått sexy body-undertøy, nesten gjennomsiktig, i hvitt, til jul, med blonder osv.

    Som hu prøvde, etter at jeg hadde lagt meg.

    Så hu kom inn på rommet mitt, som jeg hadde hos Solveig, og gikk sånn parade i noe sexy, gjennomsiktig hvitt blonde-undertøy body da.

    Og Christell var ganske tidlig utvikla, så hu hadde stort frontparti og det hele, allerede da.

    Så hva hu tenker med, det vet ikke jeg.

    Hva hu absolutt skulle inne på rommet mitt, for å paradere, i undertøyet.

    Og hvorfor skulle hu vise fram undertøyet, til slekta, i det hele tatt?

    Er ikke det ganske ‘white thrash’ også?

    Det kan man lure på.

    Hvorfor skulle hun vise fra det sexy undertøyet hun fikk, fra gud vet hvem, til faren min, søstra mi, som også var 16-17 år, Haldis som var nærmere 60 og hu Solveig, som vel var nærmere 70(?)

    Dette var hun Solveig som var på vakt, den dagen Scandinavian Star-ulykken skjedde.

    Og faren til Christell, en kar, som må ha hett Humblen da, fra Ålesund, var også på besøk hos Solveig.

    Og da var dette så hemmelig, at faren min måtte sitte i bilen, når Hr. Humblen fra Ålesund, Haldis og Solveig fra Holger Danske og Scandinavian Star, hadde møte, i Solveig-huset, på Holmen, ved Holmenkollen i Oslo.

    Så hva foregikk egentlig i Solveig-huset?

    Var det noe ‘mafian’-møter med Ålesunds-mafian?

    Var det Ålesundsmafian som senket eller tente på Scandinavian Star?

    Alle skjønner vel at det må ha vært noe plott, i forbindelse med Scandinavian Star, når man ser at de ikke engang klarte å finne ut hvem som eide skipet.

    Hvem ofrer hundrevis av menneskeliv, for å få hundrevis av millioner, i svindel-penger?

    Er det Haldis-mafian, er det Ålesunds-mafian, eller var det noe russisk mafian?

    Hvem vet.

    Ikke vet jeg ihvertfall, men noe ‘mafian’, eller noe, mistenker jeg nok at det kan ha vært, dette med Haldis sine sladrekone-venninner, og dette med Solveig, telegrafisten på Scandinavian Star.

    Noe rart må det vel nok ihvertfall ha vært i Haldis-familien.

    Og et tegn på dette, må det vel være at de lot dattera i huset gå i sexy undertøy, på julaften, som 16-åring, og i joggetøy, på julaften, som 23-åring.

    Så her er det nok hippier og kommunister på både mors- og farssida av familien min, vil jeg si.

    Og Christell må vel også sies å være litt hippie.

    Hun går med joggetøy på julaften, hun reiser jorda rundt, som back-packer.

    Hun går i ørkenen og tørker seg bak med hånda, og hun ligger med mange menn, fikk vi høre, i bryllupet til broren hennes Jan, og venninna hennes Hege, i en tale holdt med lav, nervøs, stemme, av brudens yngre bror.

    Så her er det nok hippier overalt i familien min, kanskje med unntak av bestefedrene mine, som begge døde på 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om forholdene i Lund/Snoghøj/Humblen-familien, fra #Drammen. (In Norwegian)

    Session Start: Mon May 25 00:00:02 2009
    Session Ident: #drammen
    [03:23] * jc_away is now known as john_cons
    [03:29] <john_cons> advarsel for min far arne mogan olsen, og hans dame haldis humblen og hennes s?nn jan snogh?y. de er djeveldyrkere/illuminister, virker det som. de har et nedlagt bedehus i r?dgata p? gulskogen og en stengt m?belbutikk i jugendstil i tordenskioldsgate i drammen. jeg vet ikke om dattera til haldis christell humblen er med p? det her. men men
    [05:55] <nakkeh> pics or it didn't happen
    [06:07] <john_cons> bilde av dem?
    [06:09] <john_cons> jeg har ikke noe bilde av dem, faren min lot meg bo aleine p? berger?sen fra jeg var ni ?r, og da jeg var 19 ?r, i 1989, s? flytta jeg til oslo, for ? komme bort fra disse folka i familien da. S? h?rte jeg at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i 2003, og da flytta jeg til england, og her bor jeg enda
    [06:10] <john_cons> http://www.facebook.com/people/Jan-Snoghoj/1266713631
    [06:12] <john_cons> jan snogh?j (kaller seg snoghoj) p? facebook, sammen med kona si vel, hege fra gulskogen, som var venninne med den 8-10 ?r yngre lilles?stra til jan, christell humblen, og som jan begynte ? rote med, da hu var 15 og han 24-25 kanskje, n?r hu l? og sov over med christell der da, i det nedlagte bedehuset i r?dgata
    [06:25] <john_cons> http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=arne+mogan+olsen&x=0&y=0
    [06:26] <john_cons> i tordenskioldsgate 36, ligger den jugend-bygningen hvor faren min og haldis humblen hadde vannseng-butikk p? 80-tallet osv
    [06:29] <john_cons> http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=christell+humblen&x=0&y=0
    [06:29] <john_cons> christell humblen har ogs? mange telefoner
    [06:30] <john_cons> mora hennes haldis hadde visst ingen telefoner, men faren min hadde mange
    [06:42] <john_cons> http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=hege+snogh%F8j&x=0&y=0
    [06:42] <john_cons> her er hu kona til jan snogh?j, hege lund het visst hu f?r, hu bodde i r?dgata der jan ogs? bodde, men n? bor dem visst i lier
    [06:47] <john_cons> en annen ting, s?stra mi (pia ribsskog) dro meg med i bryllupet til jan og hege, p? geilo, sommeren ?r 2000, var det vel
    [06:47] <john_cons> og hu hege lund da, hu har en lillebror, med m?rkt h?r
    [06:47] <john_cons> jeg husker ikke navnet
    [06:48] <john_cons> men da han skulle holde tale for brudeparet, s? begynte han ? prate om christell da, stedatteren til faren min, om hvor mange og tredve menn, som hun hadde hatt seg med, virka det som han mente at christell hadde sagt
    [06:48] <john_cons> s? det er ikke best forhold i den lund/snogh?j/humblen-familien
    [06:48] <john_cons> der er det nok mye dritt og forskjellig
    [06:48] <john_cons> s? s?nn er det

  • Jeg skriver advarsel mot familien min i Drammen, på irc-kanalen for Drammen. (In Norwegian)

    Session Start: Mon May 25 00:00:02 2009
    Session Ident: #drammen
    [03:23] * jc_away is now known as john_cons
    [03:29] <john_cons> advarsel for min far arne mogan olsen, og hans dame haldis humblen og hennes s?nn jan snogh?y. de er djeveldyrkere/illuminister, virker det som. de har et nedlagt bedehus i r?dgata p? gulskogen og en stengt m?belbutikk i jugendstil i tordenskioldsgate i drammen. jeg vet ikke om dattera til haldis christell humblen er med p? det her. men men

  • Det okkulte i Olsen- og Ribsskog-familien. (In Norwegian)

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, at familien min i Norge, på både morssiden og farssiden, består mye av djeveldyrkere.

    For å si det på den folkelige måten.

    Eller illuminister da, for å si det på den akademiske måten, eller hva man skal kalle det.

    Kanskje det var derfor, at faren min ga meg en bok engang, under oppveksten på 80-tallet.

    ‘Det overnaturlige’, eller noe sånt.

    Det var en bok, som var større enn A4, A3 kanskje, i bokstørrelse.

    Så det var en lettlest bildebok.

    Og der stod det om frosker som falt ned fra himmelen og djevelutdrivelse osv.

    Men faren min fortalte ikke hvorfor han ga meg boka.

    Det var ikke julegave, eller noe sånt.

    Men dette var nok noe med at han og Haldis og Jan, sønnen til Haldis, nok var illuminister, eller djeveldyrkere da, for å si det på den folkelige måten.

    Så sånn var nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg begynner å se korrekturene av et Drammen-nettverk. (In Norwegian)







    Google Mail – Anmeldelse av Gjerdes Videregående i Drammen, for å tulle med karakterer for at jeg ikke skulle få jobb







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av Gjerdes Videregående i Drammen, for å tulle med karakterer for at jeg ikke skulle få jobb




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, May 20, 2009 at 12:53 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    nå tenker jeg på matte-karakteren min.
    På ungdomsskolen, så fikk jeg alltid M eller S.
    På Sande Videregående, så fikk jeg en 6-er i matte, første året, og en 5-er andre året.

    Men på Gjerdes Videregående i Drammen, så fikk jeg en 2-er.
    Men på Høyskolen i Oslo, i et fag som het diskret mattematikk, så fikk jeg beste karakter, A.
    Så jeg lurer på om Gjerde Videregående, tullet med meg gjennom noe 'mafian' som faren min

    og hans dame, (min fiende), Haldis Humblen, var med i?
    Noe sånt.
    Ihvertfall tror jeg Gjerde har målrettet tullet med mine karakterer.
    Magne Winnem i klassen var nok også med, for han skulle absolutt ha meg med til Gulskogen

    senteret, istedet for å gå i en viktig matte-time, på Gjerde.
    Og Gulskogen, det var der Jan Snoghøj, Haldis' sønn, holdt til, i et nedlagt bedehus der.
    Med vennlig hilsen


    Erik Ribsskog





  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog er falsk neger’, på Google. (In Norwegian)

    falsk neger

    http://www.google.no/search?q=erik%20ribsskog%20er%20falsk%20neger&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Det tror jeg må være noe med Øystein og Glenn, to kamerater jeg hadde, fra Lørenskog og noe på S.

    Det var borti Lillestrøm der.

    Altså, jeg tror at Øystein, som var tremenningen min, fra Lørenskog, han gikk på videregående i Lillestrøm, siden han ikke kom inn i Lørenskog, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da ble han kjent med Glenn da, som var fra Lillestrøm-området.

    For de første åra, så var Øystein kul.

    Men rundt den tida, som han ble kamerat med Glenn, så ble han skikkelig døv.

    Så først så var jeg kamerat med de her Øystein og Glenn.

    Men så begynte de å mobbe meg, sånn like før jeg dro i militæret osv.

    Det var på begynnelsen av 90-tallet det her.

    Og da begynte de å kalle meg ‘hvit neger’, osv.

    Ihvertfall Glenn pleide å si det.

    Jeg trodde at det var noe vanlig spydighet, som vi pleide å slenge.

    Øystein var jo to år yngre enn meg, så jeg regna med at det var derfor han var så barnslig.

    Men jeg kjente ikke så mange folk i Oslo, så jeg bar over med barnslighetene til Øystein og Glenn da, siden jeg ikke hadde noen andre kamerater.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på om Øystein og Glenn var illuminister, og kalte meg ting som ‘hvit neger’, fordi jeg var norsk da, og hadde lyst hår osv.

    Noe sånt.

    For jeg husker også en gang, som Glenn og Øystein, (som begge er spille-nerder, må man vel si, så de kan stå bak tullingen fra Spillegal-forumet evenutelt).

    En gang så skulle vi dra til meg, som bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen, for å se på en TV-serie, som Glenn syntes var så artig, at han ikke ville gå glipp av den.

    Nesten som ‘I ville vesten’, men det var en annen serie, tror jeg.

    Og da kom hun lyshåra Ungbo-leieboerinna, Wenche.

    Hun dukka opp og ville se på noe annet.

    Og da sa jeg at det var greit, siden hun hadde bodd der lengre osv., så kunne ikke jeg nekte henne, siden hun spurte høflig da, om å få se på ditt og datt da.

    Så da sa jeg at det var greit.

    Så sånn var det.

    Men det som skjedde da, det var at da tok Øystein og Glenn noe de kalte boikott, mot meg.

    De prata ikke med meg på et år bortimot, omtrent.

    Og vi ble vel aldri ordentlige kamerater igjen.

    Dette var siste året jeg gikk på NHI, så jeg ble litt deppa, for jeg hadde ikke noen andre kamerater.

    Men men, det er kanskje bedre å ha ingen kamerater, enn å ha illuminati-kamerater.

    Det tror jeg nok.

    Så sånn er nok det.

    Så det kan være at det er Øystein og Glenn som fortsatt kødder med meg, og skal ha det til at jeg er ‘hvit neger’, fordi jeg er norsk og ikke tysk som Glenn Hessler f.eks. da, eller Hesler heter de i Norge, men det er samme navnet som han Hessler som spilte i fotball-VM for Tyskland, på 90-tallet.

    Det husker jeg, for Glenn ville også bo på Ungbo, da jeg og søstra mi bodde der.

    Av en eller annen grunn, for han flytte tilbake igjen til mora si, etter at jeg og søstra mi flytta fra Ungbo.

    Så her var det nok noe Illuminati-lurifaks, vil jeg tro.

    Så sånn er nok det.

    Så det her Illuminati-greiene er nok noe tyske greier, tror jeg.

    Men Øystein han er jo adopert fra Korea, med kusina til faren min som adoptivmor, med lyst hår, og faren jobba på Tetra-pak, i Lysaker vel, og hadde vel mørkt år.

    En gang så var faren i huset til mora til Øystein og dem sin slekt, på Sand.

    Og da så jeg tilfeldigvis bilen.

    Så banka jeg på, for å høre om Øystein var med.

    Men da var det bare faren til Øystein og en ung neger-gutt der.

    Så faren til Øystein hadde et forhold til en ung neger-gutt, som bare snakka engelsk, ved siden av at han var gift med kusina til faren min.

    Og det fortalte jeg til faren min, men jeg vet ikke om han gjorde noe med det.

    Det var året før jeg flytta til Oslo vel.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, og han neger-gutten, som var kanskje på min alder, eller litt eldre, (jeg var vel 17).

    Han spurte faren til Øystein, som var rundt 40 vel, på engelsk om jeg også skulle være med.

    Så dette var nok et ganske løst forhold, vil jeg tro, som faren til Øystein (Andersen, fra Markus Thranes vei i Lørenskog), hadde på si, til han negergutten da.

    Han faren til Øystein hadde svetteperler i panna og sa at nei, det skulle jeg ikke, på engelsk, tilbake til han negergutten da.

    Og til meg så sa han at Øystein ikke var med. (Til Sand. Øystein var hjemme i Lørenskog, hvor nok også mora til Øystein var, mens faren og negergutten var på Sand da).

    Så jeg vet ikke hva faren min gjorde videre med dette.

    Men jeg stakk bort til farmora mi vel.

    Det var nok om sommeren eller høsten, eller noe, for jeg gikk langs stranda, istedet for langs veien da.

    Til en forrandring.

    Veien gikk noen hundre meter oppafor stranda, men man kunne gå begge veiene fra Bergeråsen, til farmora mi.

    Det var noen gamle grusveier og sånn, eller kjerreveier, som gikk fra stranda og opp til farmora mi da, forbi gården til Sand-familien og Snippen, et lokale, osv.

    Og det var noen ganger kjedelig, å bo på Bergeråsen.

    Siden dette var før internett osv., så da gikk jeg langs stranda da, en gang, bare for å motvirke kjedsomhet sikkert, siden den bilveien var ganske kjedelig å gå langs.

    Så faren til Øystein, han hadde nok ikke trodd at noen skulle dukke opp på døra dems, den dagen.

    For det var om høsten, tror jeg, så folk var vanligvis ikke nede ved stranda.

    Så det var nok et hemmelig stevnemøte, som faren til Øystein, fra Tetra-pak og Lørenskog, hadde, med han negergutten, i huset nedafor ‘Teskjekjærringa’ der da, eller Solveig som hun egentlig het.

    Så kanskje problemene jeg har med ‘mafian’ osv., at det kan være fordi jeg overraska faren Øystein mens han hadde et hemmelig stevnemøte med en ung afrikansk gutt, i huset til slekta til kusina til faren min, på grensa mellom Sand og Bergeråsen der?

    Det er nok ikke helt umulig at det er sånn det henger sammen.

    Solveig, hu jagde alle folk vekk, fra den veien som gikk ned til det huset, så det var sjeldent folk der.

    Så om Solveig, (Teskjekjærringa), kan ha vært noe slave for illuminati, med jobb å holde området fritt for uønskede personer som kunne forstyrre hemmelige stevnemøter med unge negergutter?

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Og Solveig var venninna til Haldis, dama til faren min.

    Og Haldis var sjefen i det venninneforholdet.

    Så Haldis var nok også med i det Illuminati-greiene der.

    Det vil jeg nok tro, hvis jeg skulle gjette ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Det er nok ikke umulig ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Norske regler. (In Norwegian)

    Vi har jo tidligere vært inne på norske regler, her på johncons-blogg.

    Hvor vi prøver å finne ut mer om, hvor rimet eller regla stammer fra.

    Vi har allerede prøvd å finne ut hvor Hvorfor drikker Jeppe, stammer fra.

    Og det var Haldis som tulla med klokker’n på Berger Kirke, fant vi ut.

    Så sånn var det.

    Også var det også, dette rimet som het, Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Men det har vi ikke funnet ut, hvor stammer fra enda.

    Et av de mest kjente norske rimene, det må vel være Du mistet en hanske, din dumme danske.

    Det rimer jo til og med.

    Selv om Holger Danske, holder kanskje.

    Nei, her er det noe galt, for dette rimer ikke.

    Men hva med denne, Anne på landet, tissa i spannet.

    Her er det også noe galt, vil jeg si.

    Dette kan vel ikke være Anne Neteland, for hun var jo distriktsjef for Rimi, i byen.

    Så her er det noe rart, vil jeg si.

    Så her er det bare for johncons-blogg leserne å sende inn kommentarer og e-poster, så får vi se om det er mulig å finne ut av disse mysteriene.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Spioner på dataavdelingen på Terningmoen? (In Norwegian)

    Nå tenkte jeg tilbake til førstegangstjenesten min, på Terningmoen, i Elverum, i skoleåret 1992/93, siden jeg skrev litt om hva som skjedde der, i e-posten jeg sendte til Dagbladet idag, angående problemene der osv.

    Og jeg hadde et jobbintervju, med dataoffiserene på Terningmoen.

    For jeg søkte en programmeringsjobb der, var det vel, for hele året.

    Men jeg fikk tilbud om den litt kjedeligere jobben, som assistent på et tre-måneders kurs, i noe data-program, for høyere offiserer.

    Men den jobben mistet jeg etter en dag, for en offiser der sa at de heller ville bruke en som ikke var stridende.

    Jeg kunne brukes som soldat da, mente de, i infanteriet.

    Men en annen i troppen, en lav kar fra Hedmark vel, han fikk jobben istedet da, for han var vel ikke stridsdyktig, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men, det som var, var at en i en annen tropp.

    Hvor de ikke hadde Oslo-folk.

    Oslo-folka var i tropp 1, og jeg hadde Oslo-adresse, siden jeg ville ha min egen adresse, da jeg studerte i Oslo, siden den adressen jeg da var registrert under, i folkeregisteret, hos Haldis, ikke var min adresse, jeg var ikke velkommen der.

    Mer da.

    Jo, en i tropp 2 eller 3.

    Fra Hedmark sikkert.

    Han forklarte meg, at det var bare surr i dataavdelinga der.

    De hadde et sånt sportsprogram, tror jeg det var, som dem dreiv og programmerte på.

    Som var veldig forsinka.

    Og det var skikkelig dårlig ledet, fikk jeg høre av han i tropp 2 eller 3.

    Det som var, var at de som hadde jobbet på programmet.

    De hadde vært inne til førstegangstjeneste da sikkert.

    Og så hadde de utviklet programmet helt forskjellig alle sammen da.

    Så det programmet var helt uoversiktlig og bare kaos da, sa han fra tropp 2 eller 3.

    Så her hadde ikke disse dataoffiserene, som jeg var i jobbintervju hos, styringa.

    Så hva dreiv de med, lurer jeg.

    De snakka pent om det idrettsprogrammet, i presentasjoner osv.

    Men det var jo bare tull og kaos.

    Hva dreiv dataoffiserene med på Terningmoen?

    De jeg var i jobbintervju med der.

    Var det spioner, lurer jeg.

    Det kom jeg på nå, at jeg tror de må ha vært spioner.

    Hvordan kan de ha tillatt det idretts-dataprogrammet å skeie ut så mye?

    Jo, fordi de dreit kanskje i dataprogrammet, fordi de var flinkere på spionting, og datajobben var bare noe skalkeskjul.

    Var det sånn det hang sammen, lurer jeg.

    Uansett så var dataavdelingen der utrolig dårlig drevet, utifra det han i tropp 2 eller 3 sa.

    Så her var det nok noe ugler i mosen, eller en utrolig grad av inkompetanse i forsvaret, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1989. (In Norwegian)

    Nå skrev jeg om på bloggen her om dagen, at da jeg flytta til Oslo, i 1989, for å studere på NHI, da bodde jeg to uker i leiligheten til Haldis, i Uelandsgate, før jeg flytta til en hybelleilighet på Abildsø, som jeg hadde avtalt å leie fra september.

    Så skreiv jeg at det var en sur nabo, som ødela sikkerhetslåsen.

    https://johncons-blogg.net/2009/03/da-jeg-og-christell-og-pia-dro-inn-til.html

    Og det var det, men han behøvde ikke å ta i så mye, for den var veldig skrøpelig den sikkerhetslåsen, så den må ha vært ‘Made in Hong Kong’, som man sa på 70-tallet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg hadde vel ikke gjort noe, som skulle fått han naboen så sur.

    Kanskje han ikke likte at jeg hadde Cecilie Hyde fra Svelvik, (ei venninne av søstra mi), og Magne Winnem klassen på Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret før, på besøk, en helg som vi gikk på byen osv.

    Hva vet jeg.

    Men jeg fikk aldri naboen på døra de ti åra jeg bodde på Bergeråsen.

    Det nærmeste var at de banka i veggen.

    Så det her syntes jeg var litt rart.

    Så sånn var det.

    Seinere en gang, på 90-tallet, da jeg bodde i Waldemar Thranes gate, som ikke er så langt unna Uelands gate.

    Det var da jeg hadde en Toyota HiAce, som jeg kjøpte av Øystein og Glenn, to kamerater som drev spilleautomatfirma, Øystein (Andersen) var tremenningen min, derfor kjente jeg de, for Øystein og dem hadde et hus dem hadde arva på Sand, etter foreldra til kusina til faren min vel, hvor dem pleide å dra til i helgene.

    Så kjente Øystein en kamerat av meg, som het Kjetil Holshagen.

    Så jeg ble kjent med han Øystein-karen, som var tremenningen min, gjennom Kjetil Holshagen da, fra Havnehagen, som seinere flytta til Sande.

    Og han Kjetil Holshagen ble jeg kjent med gjennom han Tom-Ivar i klassen, som også bodde i Havnehagen, og var naboen til Kjetil Holshagen og dem, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Men hvorfor jeg satt på sikkerhetslåsen, (et sånt kjede, var det vel, som skulle være sånn, at man bare kunne åpne døra litt).

    Det var fordi at jeg likte meg ikke så bra i Oslo vel.

    Det var narkomane og fylliker og tiggere overalt.

    Så det var litt forskjell fra Drammen, hvor jeg gikk på skole året før.

    Og folk var mer strassa og uvennlige, enn i Drammensområdet.

    Der er folk ikke så stressa og mer laid-back, vil jeg si.

    For eksempel, første dagen jeg bodde i Oslo, så skulle jeg møte faren min, i Uelandsgate der, etter skolen, og få nøkla til leiligheten.

    Og da gikk jeg på bussen fra Jernbanetorget, for jeg hadde tatt en annen buss ned til sentrum, etter skolen.

    Så sa jeg til bussjåføren da: ‘jeg skal til den bensinstasjonen i Uelandsgate’.

    For jeg visste at 18-bussen kjørte forbi der, for den hadde jeg tatt til skolen, tidligere samme dag.

    Og da begynte en fyllik, på bussen, å le høyt av meg, sånn at hele bussen hørte det.

    For det var feil da.

    Man skulle si ‘en enkeltbillett’, fant jeg ut seinere.

    Så sånn var folk i Oslo.

    Mer da.

    Jo, da jeg hadde den HiAce-en.

    Så ringte plutselig faren min meg, på mobil.

    Enda han nesten aldri ringte meg, jeg tror det var den eneste gangen faren min ringte meg, på de 15 årene jeg bodde i Oslo.

    Noe sånt.

    Da var jeg på vei hjem fra jobben, på Rimi Bjørndal, tror jeg, som butikk-assistent, i 1996, kan det vel ha vært.

    Og da ville faren min at jeg skulle bære ned en seng, eller noe, fra leiligheten i Uelandsgate.

    Så da måtte jeg kjøre innom der, etter jobben.

    Det var vel rundt den tida jeg opererte kneet, mener jeg å huske.

    Så enten like før eller like etter operasjonen.

    Noe sånt.

    For faren min hadde så vondt i ryggen, sa han.

    Men det var nesten surrealistisk, at faren min skulle ringe meg, plutselig, etter at jeg hadde bodd i Oslo, og ikke hatt noe med han å gjøre, omtrent i det hele tatt, med unntak av at et par julaftener, som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

    Så fra 1990 til 1997, så hadde jeg omtrent kutta ut all kontakt med faren min.

    Bortsett fra at jeg lånte noen penger av dem, da jeg var i militæret, for å betale studielånregninga.

    Men da var jeg litt ‘lost’, etter å ha blitt tulla med mye av befalet i militæret, vil jeg si.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så jeg hadde nesten ikke prata med faren min og Haldis, på 6-7 år, også ringer dem og ber meg bære ned noe greier fra leiligheten dems, rett borti gata fra der jeg bodde, som om det var noe som skjedde hver dag omtrent.

    Så det var litt rart.

    Vi sa vel ikke så nøye hadet heller, så dro jeg videre da.

    Så det var skikkelig merkelig, husker jeg, at plutselig dreiv jeg å hjalp faren min og Haldis, som jeg nesten ikke prata med på mange år.

    Men sånn er det, alt kan vel ikke være like lite merkelig.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog