johncons

Stikkord: Handel og kontor

  • Jeg synes det, at denne loven, blir litt feil. For her, så fokuserer loven, på følelsene, til en person. Hater personen, (eller hater personen ikke)? Dette blir som noe russisk, (mener jeg), at staten, skal inn i huet, til folk. Myndighetene burde heller fokusere på, om en uttalelse, er æreskrenkende, (eller ikke), mener jeg

    hatefull eller ikke

    http://gjest.blogg.no/1441122908_mtte_st_for_det_du_sa.html

    PS.

    Jeg var med Magne Winnem, på et eller to møter, i Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo), sommeren 1991.

    Og da husker jeg, at det var sånn, at Jan Tore Sanner, (må det vel ha vært), sa til meg, (og også Winnem og Andre Støylen, må det vel ha vært), at det var så mange rare lover, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og Sanner klagde, til meg, om dette, da.

    (Og ville at jeg skulle rydde opp, i disse ‘tomsete’ lovene da, (fikk jeg inntrykk av).

    For Sanner så mest på meg, (som satt nærmest vel), mens han pratet om dette, (sånn som jeg husker det).

    Jeg lurer på om dette, kan ha vært, helt på slutten, av min første dag, i Høyres Hus, (i Stortingsgata).

    Etter at jeg først hadde vært på, politikk-kurs, (ledet av Sanner), noe Winnem hadde dratt meg med på.

    Og etter at Winnem og meg, hadde blitt valgt ut, til å hjelpe Sanner og Støylen, (må det vel ha vært), med å finpusse, valgkamp-programmet, før skolevalget, (blir det vel), høsten 1991).

    Men jeg hadde jo hatt rettslære, (det andre året, på handel og kontor, på Sande videregående), og visste det, at det også var noe, som het ‘lov-forarbeider’, osv.

    Så det lå mye bra arbeid, bak mange av disse lovene, (sånn som jeg forstod det).

    Så jeg fikk litt bakoversveis, (eller hva man skal kalle det), av Sanner.

    Men hvis jeg hadde tatt på meg dette oppdraget.

    Og hvis denne ‘hat-kriminalitet-loven’, hadde funnets, på den her tida, (altså på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hadde nok denne ‘russiske’ loven, vært en av de første, som hadde havnet, rett i søppelbøtta, (for å si det sånn).

    (Ihvertfall sånn jeg tenker nå, i 2015.

    Det vil si, nesten 25 år seinere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • To søstre

    Da jeg dukket opp, på den norske kirke i København, i mars-måned.

    Så viste presten der, (en Magne Hoem vel), meg en liten statue, som de hadde, i kirken.

    Det var en statue av to søstre, sa presten.

    Og det skulle symbolisere Norge og Danmark, (etter andre verdenskrig), sa presten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men da jeg bodde, i København, så sa danskene støtt, at jeg var svensk.

    (For danskene trodde at jeg var svensk, når jeg pratet norsk.

    Noe sånt).

    Og danskene snakket ofte til meg på svensk, (selv om deres førstespråk var dansk og jeg er kvart dansk, og vant til å høre min mormor sitt språk, og hun snakket dansk, selv etter 60 år i Norge).

    Så hvordan søster er dette, som ikke skiller på svensk og norsk?

    Danmark skiller ikke, mellom sin ‘søster’ Norge, og disse søstrene sin arvefiende, (nemlig Sverige).

    Så hva skal dette bety, lurer jeg.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    søstre

    http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=ST&record=dk032

    PS 3.

    Jeg har også hatt en del møter, her på Blakstad, de siste dagene.

    Og etter disse møtene, så har jeg tenkt det, at det kanskje ikke har kommet bra nok fram, på bloggen.

    At vi som gikk på økonomi-linja, på handel og kontor.

    (Ihvertfall på Sande videregående).

    Vi ble mer eller mindre drillet, til å være litt sånn ‘Ola Nordmann’, (eller ‘Bjarne’, eller ‘Johan, eller ‘Gunnar’), når vi skulle sende korresponanse, (på den tida brev, men nå ofte e-poster), som forbrukere, (og lignende).

    For vi som var noen slags eksperter, på kjøpsloven, osv.

    Vi burde/kunne gjøre oss litt dumme liksom, (lærte vi), i kontakt med firmaer og andre organisasjoner.

    For å teste dem litt, liksom.

    For hvis ikke vi ‘ekspertene’ klarte å få våre rettigheter, (i møte med disse organisasjonene).

    Hvordan skulle det da gå med ‘Ola Nordmann’, (fra landsbygda), liksom.

    (Når han prøvde å få sine rettigheter).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra UIO

    I dag, så har jeg vært, på en ny dobbelt-forelesning, i faget JUR1630, (det vil si Data Protection med mere), i urbygningen, (til UIO), i Oslo sentrum.

    Og hvis noen av mine slektninger, leser dette.

    Så vil de nok antagelig da si det, at jeg studerer, til å bli urmaker.

    (Siden at forelesningene er, i _urbygningen_).

    Men da må man ikke høre på disse.

    For det med urbygningen, det betyr, at dette var det første bygget, til UIO.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dagens juss-forelesning.

    Så har jeg tenkt på noe av det, som vi lærte, i timene.

    Og det var, at uttrykket ‘personvern’, ble skapt, av en nordmann, ved navn Knut Selmer.

    Og da mente han visst ‘personlighets-vern’, sa den australske foreleseren.

    Og det utrykket, det kan man jo forstå.

    Personene, (altså menneskene), skal vernes.

    Og dette lærte vi om, på handel og kontor, på 80-tallet, (mener jeg å huske).

    Og så kommer EU, nå på 2000-tallet.

    Men noe som heter Data Protection.

    Og det er fra tysk.

    Og det uttrykket, er ikke så godt, (synes jeg).

    Her snakker man nemlig, om å verne _data-ene_.

    Ok, så det er dataene som skal vernes.

    Men det utrykket, skal liksom bety, cirka det samme, som personvern, da.

    (Noe sånt).

    Så her har EU tulla, når de har oversatt, fra tysk til engelsk, (mistenker jeg).

    Det er jo noe som heter ‘lost in translation’.

    Jeg er ikke så god, i tysk.

    Men det er kanskje noen andre som forstår, hva som har skjedd, her).

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Selmer, (som vi lærte om, på slutten, av den andre og siste forelesningen, i dag).

    Han var imot et stramt samfunn.

    Han ville ha et samfunn, hvor personlighetene, kunne utvikles.

    (Noe sånt).

    Og han stod bak mye av arbeidet, med loven om personvern.

    Og jobbet også som direktør, (eller noe i den duren), i Datatilsynet.

    Så det var også han, som jobbet, med å liksom bruke, denne loven.

    Men hvis jeg skulle tippe, så er nok Selmer død nå.

    Og noen ‘molboer’, har overtatt.

    Det ville vel vært typisk.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Selmer, (som døde, for noen år siden), ville vel muligens, ha snudd seg i graven, hvis han hadde visst om, at politiet nå video-overvåker, ‘hele’ Oslo sentrum, (og at busskortene nå legger igjen digitale spor):

    selmer snudd seg i graven

    http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_S._Selmer

    PS 4.

    Da forelesningene, var ferdige, (i dag).

    Så gikk jeg ut, av ‘klasserommet’.

    Og da ‘fløy’ det, ei ‘hot’ blondinne, (var det vel), rett forbi meg.

    (Hu var på vei, i retning av info-rommet, (som også ligger i andre etasje, som auditorium 6), kunne det se ut som).

    Og hu hadde på seg en trang ‘nattklubb-kjole’, (synes jeg, at det så ut som).

    Så hvem vet, hva de driver med, på juridisk fakultet, etter forelesningene.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var også sånn, at den australske foreleseren spurte, (i dag).

    Om noen hadde funnet podcast-en, for forrige ukes forelesning, (på nettet).

    Og da svarte ei student-dame, at foreleseren hadde delt opp den filen, i tre deler.

    Og da sa foreleseren det, at det var snakk om, tre forskjellige fil-formater.

    Men jeg klarer ikke å finne den forelesningen, som podcast.

    (Enda jeg har jobba, som Company Researcher, i England.

    Og har en grad i IT, fra HiO IU).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg fant den aktuelle podcast-en nå.

    Den lå, på et slags nettsted, som heter Fronter.

    Så vi får se, om jeg klarer å få lastet opp mitt bidrag, (om video-overvåking, i Oslo sentrum), på YouTube, (eller noe i den duren).

    Vi får se.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg er litt lei av butikk-ting, etter å ha jobbet, i cirka femten år, i butikk, i Norge. Men jeg får prøve å ta med om noe som hendte, da jeg handla på Tesco, på lørdag

    butikk paint

    PS.

    Etter at jeg hadde betalt med kort.

    (Og etter at kasserer-dama, (som stod i kassa si, istedet for å sitte), hadde spurt meg, om jeg hadde Clubcard.

    Noe jeg svarte ‘nei’ til).

    Så hørte jeg at det kom et ekstra pip, fra scanneren, til hu kassadama.

    Og jeg så at hu scanna kvitteringen min.

    (Av en eller annen grunn).

    Og på den kvitteringen, (la jeg merke til), så finnes det en strek-kode, (av en eller annen grunn).

    Jeg spurte hu kasserer-dama om hvorfor hu hadde scannet den strek-koden.

    Og hu svarte noe om Clubcard.

    (Noe sånt).

    Men da skal man jo scanne Clubcard-kortet, og ikke kvitteringen, (mener jeg).

    Jeg jobbet jo i Rimi-kjeden, i tolv år, og den kjeden hadde noe lignende av Clubcard, nemlig Domino-kort.

    Så jeg kjenner litt til dette.

    Selv om kvitteringene til Rimi ikke hadde noen lignende strek-kode.

    Så hva den strek-koden egentlig brukes til, det lurer jeg litt på.

    Men men.

    Er dette noe som kræsjer med for eksempel personvernet, (som jeg lærte en del om, da jeg gikk på handel og kontor, på 80-tallet), lurer jeg litt på.

    Hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Etter at jeg hadde vært på Tesco Walton, så gikk jeg også en tur innom Sainsbury’s i Rice Lane.

    (For Sainsbury’s har en del budsjett-varer, som de er bedre på, enn Tesco, synes jeg).

    Og etter at jeg var ferdig å handle der.

    Så kjørte den en liten, svart bil forbi meg, som noen skrek noe fra, (ut av et av vinduene).

    Da jeg gikk hjemover igjen, (i retning av den store undergangen, under Queens Drive, heter vel den veien).

    Og hva som ble skreket, (av en ung kar vel).

    Det var vel: ‘Get a life’, (eller noe lignende), tror jeg.

    Noe sånt.

    Så England er ikke alltid et like hyggelig sted å være, (må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er visst min far, (Arne Mogan Olsen), og hans klasse-kamerat Arne Andersen, (faren til Lene Andersen, som jeg gikk i klasse med, fra tredje klasse, (på Berger skole), og til og med andre klasse handel og kontor)

    faren min arne andersen paint

    https://www.facebook.com/groups/bergergamleskole/

    PS.

    Faren til Lene Andersen, han døde forresten, det andre året, som jeg gikk, på handel og kontor.

    (Det året jeg gikk på økonomilinja, (med markedsføring), sammen med Lene Andersen, blant annet.

    Altså skoleåret 1987/88).

    Og etter at faren til Lene Andersen døde, (det året).

    Så sa søstera mi Pia til meg det.

    At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at faren hennes døde.

    For hu gikk alltid med svarte klær uansett, (ifølge søstera mi).

    Og det syntes jeg at hørtes litt rart ut, (husker jeg).

    For jeg hadde jo gått, i samme klasse, som Lene Andersen, siden tredje klasse.

    (Altså i ni år.

    Nemlig fire år på Berger skole, (tredje til sjette klasse).

    Og så tre år på Svelvik ungdomsskole, (sjuende til niende klasse).

    Og så to år på Sande videregående, (grunnkurs handel og kontor og økonomilinja).

    Og jeg hadde ikke lagt merke til det, at Lene Andersen, alltid gikk med svarte klær.

    (For å si det sånn).

    Så søstera mi Pia er kanskje litt tøysete, (eller noe lignende), noen ganger, da.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Denne damen hadde rollen kunde. Og som kunde, så har man vel en plikt nærmest, å klage, hvis man ikke er fornøyd. (I det minste, så har man ihvertfall en rett til å klage, vil jeg si). Så hun var her en god borger, må man vel nesten si. Enhver medarbeider skal kunne ta imot en klage, lærte jeg, i Rimi. Og så er det denne medarbeideren sin jobb, å sende denne klagen videre, til sin overordnede. Noe sånt

    rolle som kunde

    http://www.side3.no/article3721191.ece

    PS.

    Og hvis den klagen blir sendt oppover og oppover, i organisasjonen, (altså flyselskapet).

    Så havner den tilslutt hos direktørene.

    Som da kan ha den klagen med seg, på styremøter osv., og bruke den som grunn for å velge en løsning fremfor en annen, kanskje.

    (For å gi et eksempel.

    Dette er en type organisasjon, som kalles ‘linje-organisasjon’.

    Og dette er et eget fag/felt, som heter organisasjon.

    Som man lærer om på handel og kontor/handelsskole/handelsgymnas og enkelte høyskoler, osv.

    Og dette faget, (organisasjon), det kan man helt sikkert kjøpe bøker om, hos bokhandlerne).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så gikk jo jeg, på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året, på videregående.

    Og da, så var det sånn, at jeg lærte det.

    At hvis en NSB-buss, var forsinket, så ville den neste bussen vente.

    (Hvis jeg tok bussen om Sande, for eksempel.

    Så kunne NSB-bussen fra Berger til Holmestrand være forsinket.

    Men da ville NSB-bussen fra Holmestrand til Drammen, vente i Sande.

    (Ihvertfall hvis det bare var snakk om noen få minutter, å vente.

    Siden disse bussene ikke gikk så ofte, da.

    Og man måtte vel muligens si fra til sjåføren.

    Sånn at han kunne ringe til sin kollega, på den bussen som man skulle videre med.

    Noe sånt)).

    Og derfor, så sa jeg en gang fra, (en julaften, på begynnelsen/midten av 90-tallet).

    Da jeg tok toget, fra Oslo til Sande.

    (For jeg skulle til bestemor Ågot, på Sand, og feire jul.

    Så jeg skulle videre med NSB-buss, fra Sande til Sand/Berger, da).

    For jeg regnet da med, at hvis jeg sa fra til NSB-konduktøren på Vestfoldbanen.

    Om at jeg skulle videre, med NSB-bussen, til Berger.

    Så ville NSB-bussen, (som var den siste Berger/Svelvik-bussen, på julaften), vente noen få minutter på meg.

    Siden at NSB-bussene, (i Sande/Drammensområdet), pleide å vente på forsinkede NSB-busser, (på slutten av 80-tallet, ihvertfall).

    Så hvis NSB hadde vært bra organisert.

    Så kunne jo NSB-bussen, ha venta, på NSB-toget.

    Men så ikke.

    Men det kunne jo ha vært noe lignende, i USA.

    At fly-personalet kunne ha fått det neste flyet, til å vente, noen få minutter, liksom.

    (Jeg har jo sett britiske TV-programmer, om livet på flyplasser, osv.

    Og der venta de lenge på noen folk som dreiv og surra veldig lenge, i tax-free-en, osv.

    Så noen ganger, så er flyselskaper fleksible, virker det som.

    Så det måtte da være en god ide, å forklare, om det her, til de ansatte, på flyet, skulle man vel kanskje tro).

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og han som satt noen seter bak.

    Og som begynte å tulle, med hu kona.

    Han forstod nok ikke det, at hu dama gjorde sin borger/samfunnsplikt, nærmest.

    Og at hu dama hadde rollen kunde her.

    Så han må vel sies å være en forvirret nerd, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette synes jeg at strider mot det vi lærte på handel og kontor om at kunden alltid har rett, osv. Da jeg jobbet på Matland/OBS Triaden, så fikk vi kassererne høre det, (fra ei kassaleder-dame som muligens het Annie, eller noe sånt, vel), at hvis det var en kunde, som vi ikke likte, så kunne vi be kassaleder, (eller en annen kollega), om å betjene den kunden. Men vi kunne ikke ha bedt den kunden om å gå til en annen kasse. Men men

    strider mot handel og kontor

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10134219

    PS.

    Dessuten, så var det høy snitthandel, på Matland/OBS Triaden.

    Dette var et stort hypermarked, og kundene hadde ofte ganske fulle handlevogner.

    (Og handlevognene var også ganske store).

    Så omtrent annenhver kunde handa jo enten alkohol eller svinekjøtt.

    (Noe sånt.

    Ihvertfall hvis det også menes øl, (og ikke bare vin), i denne artikkelen).

    Så denne regelen, den ville ha ført til et komplett kaos, på Matland/OBS Triaden.

    (Ihvertfall på lørdager.

    Da det ofte var ‘IKEA-lignende’ køer der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her var det mye tull, synes jeg. Bunnpris sier at de ikke vil være i et system, men de er jo faktisk i et innkjøpssamarbeid med Rema. Så det gir ingen mening her, synes jeg, (for Bunnpris er vel egentlig en del av Rema da, må man vel si, siden de liksom bare selger varer, som de kjøper, av Rema, mener jeg). Dessuten, å sammenligne Coop med Stalin, det synes jeg at blir rart, for i Sovjet så var vel ikke butikkene forbrukereide, de var vel statseide? Når det gjelder, at en aktør får monopol. Det er vel like mye et problem, at vi får to aktører, som kanskje driver med pris-samarbeid, som vi har sett, i andre bransjer, vel. Men jeg synes at konkurransetilsynet her virker usikre, på sin rolle. Hvorfor bruker de så lang tid, på å bestemme seg, om dette? Og hvor er alle diplomøkonomene? Jeg er bare økonom, fra handel og kontor, og har ikke gått på BI

    mye tull

    http://www.dagbladet.no/2013/12/17/nyheter/okonomi/hegnarno/rema/reitan/30882674/

    PS.

    Her er mer om prissamarbeid:

    mer om prissamarbeid

    http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10064836

    PS 2.

    Siden Bunnpris kjøper alle varene sine, fra Rema.

    Så får de vel enda færre varelinjer, enn Rema.

    (Siden de nok ikke selger Rema sine egne merkevarer, da).

    Og Rema har færre varelinjer, enn Rimi, (hvis jeg husker det riktig).

    Så Bunnpris, det blir jo som noe kommunistisk, nesten.

    (Siden de nevner ‘kommunisme’, i denne artikkelen, da).

    Siden Bunnpris har minst utvalg, i varer, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall), av alle de norske billig-butikk-kjedene, da.

    (Noe sånt).

    Så det er vanskelig å ta Bunnpris så utrolig seriøst, som er uavhengig aktør, (vil jeg si).

    (For det er nemlig ikke Bunnpris.

    De er som en del av Rema liksom, (i mange sammenhenger ihvertfall), vil jeg si).

    Men de var fine å ha, på søndagene, i Oslo, (husker jeg).

    Siden de hadde en ‘Brustad-bu’, på grensen mellom St. Hanshaugen og Bislett, da.

    (Ikke så langt fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bunnpris har visst egne merkevarer, som blir distribuert, av Rema.

    Men da kommer dette med matsikkerheten inn, (som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Hvis dette er konkurrenter, hvordan kan de da få sine egne merkevarer distribuert, av Rema?

    Vil ikke da ‘galninger’, på Rema sitt grossistlager, være litt mer sleivete, med pallen med ‘Bunnpris’ egne merkevarer?

    Eller går praten, på Rema sitt lager, i det, at Bunnpris nå egentlig er en underavdeling, av Rema?

    Det er vanskelig å vite.

    Men det blir vanskelig å ta Bunnpris seriøst ihvertfall, som en uavhengig aktør, i norsk dagligvarehandel, (vil jeg si).

    Bunnpris er vel nå liksom ‘klovnen’, i norsk dagligvarehandel.

    Og Ica Norge vil også bli en sånn klovn, hvis de inngår det planlagte samarbeidet, med NorgesGruppen, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Rema og Bunnpris, omtales som en ‘blokk’:

    bunnpris rema

    http://www.handelsbladetfk.no/id/21033

    PS 5.

    Jeg søkte litt om Konkurransetilsynet, på nettet, tidligere i dag.

    Og dette tilsynet, er visst noe Norge har fått, på grunn av EØS-avtalen.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall).

    Så de er noe ‘EU-greier’, da.

    (Noe sånt).

    Og i England, (hvor jeg bor), så har det de siste årene, vært en litt lignende sak, forresten.

    Den spanske banken Santander, har prøvd å kjøpe opp den britiske banken RBS.

    Men dette har blitt stoppet, av myndighetene, da.

    (Ihvertfall til en viss grad).

    Så her i Storbritannia, så fungerer visst konkurransemyndighetene, da.

    (Selv om jeg ikke er så oppdatert, når det gjelder den britiske finanssektoren, akkurat.

    Men jeg byttet til RBS, som min hovedbank, i England, for noen år siden, da.

    Så jeg har ikke kunnet unngå, å fått med meg litt, om dette, da).

    Men det hadde kanskje vært interessant, hvis den norske pressen, kunne ha skrevet litt mer, om nøyaktig hva det er, som konkurransetilsynet, skal se på, i denne saken.

    Og hvem er det som styrer, i dette tilsynet, liksom?

    Og hva mener de norske økonomi-professorene, (ved BI og Handelshøyskolen), om dette tilsynet og denne saken, liksom?

    Det skrives mye om ‘kjendisene’ fra matvarekjedene.

    Men burde ikke for eksempel sjefen for Konkurransetilsynet også ha blitt litt mer kjent, liksom?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Situasjonen i den norske dagligvarehandelen, er forresten rar, for tiden.

    (Vil jeg nok si).

    Siden at det ikke finnes noen uavhengige grossister.

    Alle grossistene, er eiet, av matvarekjedene, (virker det som).

    (Selv om det i noen tilfeller, er omvendt.

    Nemlig at grossistene eier matvarekjedene.

    Som NorgesGruppen jo gjør.

    For de var vel opprinnelig en grossist, ved navn JoJo, (aka. Johan Johanson).

    Noe sånt).

    Så det er derfor at relativt nye kjeder, (som vel ikke har vært en landsdekkende kjede, så ‘utrolig’ lenge liksom), som Bunnpris, blir seende litt ‘klovne-aktige’ ut, (vil jeg si).

    Siden at det ikke finnes noen store, uavhengige matvare-grossister lenger, (i Norge), da.

    Grossist og detaljist-leddet, har vokst sammen, (i Norge), iløpet av de siste tiårene da, (må man vel si).

    Så her er det kanskje rom for en ny, stor og uavhengig grossist?

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Nå tenkte jeg mer på dette.

    Hva hvis Bunnpris og Rimi, (eller ICA Norge som de egentlig heter), slo seg sammen, (tenker jeg nå).

    Istedet for to klovner, så ville vi da fått en fjerde kjempe, i norsk dagligvarebransje.

    Bunnpris klarer å drive butikkene, (virker det som).

    Og Rimi har et moderne nettverk av grossist-lagre, spredd over hele landet.

    Kunne dette ha vært en ide?

    Da ville vi fått fire dagligvare-kjemper, i Norge.

    (Nemlig Coop, Rema, NorgesGruppen og Rimi/Bunnpris).

    Istedet for tre kjemper, (Coop, Rema og NorgesGruppen), og to klovner, (Bunnpris og Rimi/ICA Norge).

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Jeg sendte en e-post til Sande videregående


    Gmail – Kontorlære og rettslære-lærerinne



    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Kontorlære og rettslære-lærerinne



    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Tue, Nov 19, 2013 at 2:14 PM


    To:
    sande.vgs@vfk.no

    Hei, jeg gikk på Sande videregående, skoleårene 1986/87 og 1987/88. Det første året gikk jeg grunnkurs handel og kontor. Og det andre året gikk jeg økonomi-linja, (i markedsførings-delen av klassen ). Vi hadde ei litt tjukk og rund brunette, som lærerinne, i Kontorlære,
    (det første året), og Rettslære, (det andre året). Jeg lurte på hva hu ‘tjukka’ het igjen. For jeg blir tulla med så mye, av noe slekt i Norge, (eller hvem det kan være). Og hu tjukka var så flink i rettslære og sånn, da. Så jeg lurte på om dere har e-post adressen hennes. For jeg har jobba og stresa, i mange år, som butikkleder, i Rimi. Så jeg har kanskje glemt litt av det vi lærte, på handel og kontor,
    mens jeg jobba som butikksjef osv., da. På forhånd takk for eventuell hjelp! Mvh.

    Erik Ribsskog