Den nye kjøpsloven, (som vel kalles Forbrukerkjøpsloven), med sine paragrafer, om veldedige organisasjoner, (og at disse, skal behandles, som vanlige forbrukere, uansett hvor store de er).
Det kan man nesten mistenke, at er, en slags blåkopi, av Vatikanet, sin kjøpslov.
(For å fleipe/overdrive litt.
Men likevel).
Så da blir det nesten som, at vi handler, i klosterbrødrene sin butikk, på Petersplassen, liksom.
Når vi går ut døra, for å handle, på Rema eller Kiwi.
Det var også sånn, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, (en butikk, som lå, cirka en kilometer, (eller noe i den duren), fra Langhussenteret), fra våren 2001 til sommeren 2002.
At butikksjefen, på en Meny-butikk, (var det vel muligens), på Langhussenteret, ‘plutselig’ dukka opp, i ‘min’ butikk.
Og så fikk han låne kremfløte, av min assistent Sølvi Berget.
For det var visst vanlig der, (ute på landet), at butikkene lånte varer, av hverandre, (selv om de egentlig, var konkurrenter), sa Sølvi Berget.
Og den skal visst gjelde, hvis man handler, med land utafor EØS også, (står det).
Så dette er antagelig, en såkalt ‘EU-lov’, da.
Noe man vel også kan se på, at de kaller varen, for: ‘Tingen’.
Og ‘ting’ er et ord, som norsklærer og klasseforstander Samland, (fra grunnkurs handel og kontor-klassen min, på Sande videregående), sa om, at ikke var, et bra ord.
(Siden at det ordet, var vagt og upresist, vel.
Noe sånt).
Så det ordet, (‘ting’), fikk vi dårligere karakter for, å bruke, da.
Men jeg stusset veldig, på hu korps-dama, (må jeg innrømme).
For hu kontakta meg bare, per e-post.
Og la ikke inn noen bestilling.
Og hu sa noe sånt som, at korps likte isbre-mint, for isbre-minten gjorde, at man blåste bedre, i trompetene, osv.
(Noe sånt).
Og jeg har jobba, en mannsalder, (må man vel si), i matbutikker, i Norge.
Og jeg har aldri hørt om, at et korps, skal kjøpe inn, masse isbre-mint, før de reiser, på korps-tur, til utlandet, (for eksempel).
Så denne forbindelsen, mellom korps og isbre-mint, er ikke så sterk/kjent, (vil jeg si).
Så her må man nesten lure litt, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For jeg flytta, til faren min, (i Svelvik), i 1979.
Og mora mi flytta, et par år seinere, (var det vel), til Tagvedt, (i Larvik).
Og min yngre søster Pia, bodde da fremdeles, hos min mor, (husker jeg).
Og det gjorde min yngre halvbror Axel også.
Og Pia visste meg da, en gang, (når jeg dukka opp der), at hu hadde, en trompet, (var det vel), på rommet sitt, (husker jeg).
Og det var fordi, at hu spilte, i korps, (for å si det sånn).
(Hvis ikke dette var, da hu bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), cirka et år tidligere, da.
Hm).
Men jeg kan ikke huske, at min yngre halvbror Axel, (som bare var, 2-3-4 år gammel, på den her tida, for å si det sånn).
Noen gang, fikk skjenn, fordi at han ‘gomla’, på ‘trompet-dropsene’, til Pia.
Og det var heller ikke sånn, at min mor, (eller stefar), noen gang, ba meg om, å kjøpe med ‘trompet-drops’, til Pia, i butikk, (på for eksempel Nanset Marked).
For da tror jeg nok, at jeg hadde huska det, (hvis det hadde vært sånn), vil jeg si.
(Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).
Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.
Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.
Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.
Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.
(Noe sånt).
Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.
Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.
Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.
(Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Altså at man satser mye, på langpasninger.
Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.
(Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.
Noe sånt).
Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.
(Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.
Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).
Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):
Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.
Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.
(Som kanskje andre lag gjorde).
Men vi prøvde å plassere oss.
Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.
Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.
Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg spilte mye, på venstre midtbane.
Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.
Så måtte man sentre.
Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.
Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.
For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.
Men sånn var det ikke, på Berger.
Der var det helt motsatt, (vil jeg si).
At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.
(Noe sånt).
Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.
(Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).
Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).
(For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.
Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg kanskje svartmaler litt).
Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.
Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).
Og på kontringer.
Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).
(Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).
Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.
Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).
Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.
Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.
(Noe sånt).
Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).
Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).
Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).
Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.
(Noe sånt).
Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.
(Må man vel si).
Noe sånt.
Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.
(Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).
Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.
Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).
Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).
Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.
Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.
Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).
Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.
(Noe sånt).
Og da kjempa ihvertfall jeg.
For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.
Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.
Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).
Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.
