johncons

Stikkord: Handel og kontor

  • Vi bor alle i Vatikanet

    Den nye kjøpsloven, (som vel kalles Forbrukerkjøpsloven), med sine paragrafer, om veldedige organisasjoner, (og at disse, skal behandles, som vanlige forbrukere, uansett hvor store de er).

    Det kan man nesten mistenke, at er, en slags blåkopi, av Vatikanet, sin kjøpslov.

    (For å fleipe/overdrive litt.

    Men likevel).

    Så da blir det nesten som, at vi handler, i klosterbrødrene sin butikk, på Petersplassen, liksom.

    Når vi går ut døra, for å handle, på Rema eller Kiwi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om forbrukerkjøpsloven

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/03/kjpsloven-har-visst-blitt-byttet-ut-na.html

    PS 2.

    Nå må jeg innrømme, at jeg ikke kan definisjonen, av forbruker, (i den gamle kjøpsloven), på rams liksom.

    (For det er en del år siden, at jeg gikk, på handel og kontor).

    Så det er mulig, at dette problemet, (må man vel kalle det), med veldedige organisasjoner, ikke er, så stort.

    (Og at vi også hadde, en lignende definisjon, av hva forbruker var, i den gamle kjøpsloven).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Noe lignende hendte, da jeg jobba, på CC Storkjøp, (i Drammen), ved siden av det siste året, på handel og kontor, (skoleåret 1988/89), husker jeg. Men øltyvene var da ikke utlendinger, de var derimot bekjente, av butikksjef Karin Hansen sin afrikanske stedatter Nancy Iren Cras, (som satt i kassa ved siden av min, under denne episoden), fikk jeg inntrykk av

    sånn var det på cc

    PS.

    Det var også sånn, da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, (en butikk, som lå, cirka en kilometer, (eller noe i den duren), fra Langhussenteret), fra våren 2001 til sommeren 2002.

    At butikksjefen, på en Meny-butikk, (var det vel muligens), på Langhussenteret, ‘plutselig’ dukka opp, i ‘min’ butikk.

    Og så fikk han låne kremfløte, av min assistent Sølvi Berget.

    For det var visst vanlig der, (ute på landet), at butikkene lånte varer, av hverandre, (selv om de egentlig, var konkurrenter), sa Sølvi Berget.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jarle Hallingstad, (en annen, av mine klassekamerater, fra datalinja), jobber faktisk, innen IT

    jobber faktisk innen it

    https://www.linkedin.com/in/jarle-hallingstad-2747521/

    PS.

    Økonomi/’economy’ kaller jeg dette, (og ikke finans):

    økonomi kaller jeg dette economy hm

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    økonomilinja

    http://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html

    PS 3.

    Finans/finansiering for meg, var et valgfag, som jeg hadde, på NHI, (studieåret 1991/92):

    finansiering nhi

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Jeg mener også, å ha lært, at videregående, skal oversettes, med ‘Upper Secondary School’, (på engelsk).

    Men Jarle Hallingstad oversetter det, med ‘High Scool’, (som vel betyr ungdomsskole), virker det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    upper secondary school 2

    https://en.wikipedia.org/wiki/Education_in_Norway

  • Fred Bing, (en annen, av mine klassekamerater, fra Gjerdes videregående), jobber visst, i drosjebransjen

    fred bing drosjebransjen 2

    https://www.linkedin.com/in/fredbing/

    PS.

    Fred Bing var et år, i Amerika, før han gikk, (sammen med blant annet meg), på datalinja, (på Gjerdes videregående):

    oklahoma amerika

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om fred bing sin amerikanske skole

    http://www.jay.k12.ok.us

  • Jeg drev nettbutikk, (Posegodt), fra 2010 til 2014, i England. Og jeg hadde ikke, et eneste problem, med såkalte røverpriser. Dette må være, at de andre nettbutikkene, har dårlige rutiner, (mistenker jeg). Noe sånt

    ikke problem med røverpriser

    http://www.dinside.no/okonomi/lurer-til-seg-varer-til-roverpriser/67461919

    PS.

    Røverpriser er forresten ‘nytale’, (vil jeg nesten si).

    For jeg har også jobbet, i nesten en mannsalder, i dagligvarebransjen, i Norge.

    Og jeg har aldri hørt, det ordet før, (røverpriser), for å si det sånn.

    (Og heller ikke på handel og kontor, (hvor jeg gikk, fra 1986 til 1989), hørte jeg det ordet).

    Så dette virker nesten, litt ‘mystifisk’, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Kjøpsloven har visst blitt byttet ut, siden jeg gikk, på handel og kontor

    kjøpsloven blitt byttet ut

    http://www.dinside.no/okonomi/far-3400-kroner-fordi-butikken-var-utsolgt/67440358

    PS.

    Istedet har det dukket opp noe, som heter forbrukerkjøpsloven:

    mer om forbrukerkjøpsloven

    http://www.dinside.no/okonomi/er-tilbudsvaren-du-bestilte-plutselig-utsolgt-fa-erstatning/61096923

    PS 2.

    Denne loven, har jeg lest litt i nå.

    Og den skal visst gjelde, hvis man handler, med land utafor EØS også, (står det).

    Så dette er antagelig, en såkalt ‘EU-lov’, da.

    Noe man vel også kan se på, at de kaller varen, for: ‘Tingen’.

    Og ‘ting’ er et ord, som norsklærer og klasseforstander Samland, (fra grunnkurs handel og kontor-klassen min, på Sande videregående), sa om, at ikke var, et bra ord.

    (Siden at det ordet, var vagt og upresist, vel.

    Noe sånt).

    Så det ordet, (‘ting’), fikk vi dårligere karakter for, å bruke, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om dette ufravikelighet

    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34

    PS 4.

    Jeg leste også litt, om hvordan man definerer forbrukerkunde.

    For jeg har jo drevet nettbutikk, i England.

    Og da skjedde det, at ei Frelsesarmeen-dame, som sa, at hu representerte, et korps, ville kjøpe, veldig mange varer, (av isbre-mint).

    Og da har jeg tatt det for gitt, at hu da, _ikke_ var å regne, som forbruker.

    (Siden at hu representerte, et korps.

    Som jo er, en _organisasjon_.

    Og som vel ikke, kan sies, å være, den _lille part_, i handelen/transaksjonen).

    Men ifølge forbrukerkjøpsloven, så er visst hu ‘korps-dama’ da, å regne, som forbruker, (virker det som).

    For hu handler ikke drops, som del, av en _næringsinteresse_.

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Og da blir hu visst definert, som forbruker, (av forbrukerkjøpsloven).

    (Kan det virke som).

    Selv om hu representerer, et korps.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    forbrukerkjøpsloven definisjon

    https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34

    PS 6.

    Men dette har jeg også lest litt om, når det gjelder økonomi.

    Og i økonomien, så kaller man en kunde, som bestiller veldig mye, for en: ‘Stor etterspørrer’.

    Og slike store etterspørrere, er visst ødeleggende, (på samme måte, som store tilbydere), for konkurransen.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Ifølge en kjent vestlig økonom, (Adam Smith vel), og markedsøkonomien.

    (Noe som vel tradisjonelt, har stått høyt i kurs, i vesten.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om markedsøkonomi

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/01/na-glemmer-folk-at-rema-ikke-fikk-lov.html

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    mer om alle aktører

    https://no.wikipedia.org/wiki/Fullkommen_konkurranse

    PS 9.

    Men jeg stusset veldig, på hu korps-dama, (må jeg innrømme).

    For hu kontakta meg bare, per e-post.

    Og la ikke inn noen bestilling.

    Og hu sa noe sånt som, at korps likte isbre-mint, for isbre-minten gjorde, at man blåste bedre, i trompetene, osv.

    (Noe sånt).

    Og jeg har jobba, en mannsalder, (må man vel si), i matbutikker, i Norge.

    Og jeg har aldri hørt om, at et korps, skal kjøpe inn, masse isbre-mint, før de reiser, på korps-tur, til utlandet, (for eksempel).

    Så denne forbindelsen, mellom korps og isbre-mint, er ikke så sterk/kjent, (vil jeg si).

    Så her må man nesten lure litt, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    For jeg flytta, til faren min, (i Svelvik), i 1979.

    Og mora mi flytta, et par år seinere, (var det vel), til Tagvedt, (i Larvik).

    Og min yngre søster Pia, bodde da fremdeles, hos min mor, (husker jeg).

    Og det gjorde min yngre halvbror Axel også.

    Og Pia visste meg da, en gang, (når jeg dukka opp der), at hu hadde, en trompet, (var det vel), på rommet sitt, (husker jeg).

    Og det var fordi, at hu spilte, i korps, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke dette var, da hu bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), cirka et år tidligere, da.

    Hm).

    Men jeg kan ikke huske, at min yngre halvbror Axel, (som bare var, 2-3-4 år gammel, på den her tida, for å si det sånn).

    Noen gang, fikk skjenn, fordi at han ‘gomla’, på ‘trompet-dropsene’, til Pia.

    Og det var heller ikke sånn, at min mor, (eller stefar), noen gang, ba meg om, å kjøpe med ‘trompet-drops’, til Pia, i butikk, (på for eksempel Nanset Marked).

    For da tror jeg nok, at jeg hadde huska det, (hvis det hadde vært sånn), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Brød i dag igjen, frue?

    Jeg tenkte mer, på det vaktmesteren, (her på tidligere Thon hotel Høvik), sa, da jeg skulle fylle opp vaskekjeller-kortet mitt, på fredag.

    Da sa han, at: ‘Du som ikke har arbeid, må vel klare, å være i resepsjonen, ti minutter før stengetid’.

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, hva om jeg hadde brukt, den samme tonen, da jeg jobba, som butikkmedarbeider/leder, på Rimi 3164 Lambertseter.

    Hva om jeg hadde sagt, i kassa, at: ‘Skal du har brød i dag igjen da frue, du som er hjemmeværende, må da klare å bake brød selv’.

    Da hadde jeg nok fått sparken, (vil jeg tippe på), hvis jeg hadde sagt noe sånt.

    Og hvis jeg hadde stengt fem minutter for tidlig, (som vaktmesteren gjorde, på fredag), så hadde jeg nok fått sparken da og.

    (For å si det sånn).

    For dette med stengetid, er vel snakk om, en kutyme, på handelsrettens område, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på, hva vi lærte, på handel og kontor.

    (På Sande videregående.

    Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1988).

    Og det var, at en kutyme, er en sædvane, på handelsrettens område.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    uskikkelige

    http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=sædvane

    PS 3.

    I PS-et ovenfor, så kan man se, at en sedvane, er en skikk, som har vunnet hevd.

    Så hvis de ikke klarer å stenge, på sedvanlig vis.

    Så er de uskikkelige, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men  men.

    PS 4.

    Og det er også fler sedvaner, som de bryter mot, (her på tidligere Thon hotel Høvik).

    For de har for eksempel lunsj-pause, fra ‘da til da’.

    Men på plakaten sin, (utafor resepsjonen), så står det kun, at de har åpent, fra 9 til 15.

    Det står ikke, at de har pause, fra da til da.

    Men det er vel sedvane, når det gjelder, sånne skilt.

    At man skriver opp, på skiltet/plakaten, (for åpningstiden), hvis det er sånn, at man har, en slags ‘siesta’, (eller lunsj-pause).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og når jeg ringer, (som er sedvanen), for å få vaktmesteren, til å dukke opp, i/ved resepsjonen.

    Så sier han ikke: ‘Beklager’, når jeg nevner, at det står på plakaten, at de har åpent, til klokken 15.

    Neida, han sier bare, at han har tatt helga, klokka 14.55.

    Og så begynner han, å hetse meg, (må jeg si), fordi at jeg er arbeidsledig.

    Men man kan kanskje ikke, forlange så mye, av en vaktmester.

    (Det er mulig).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om kutyme:

    mer om kutyme definisjon

    https://snl.no/kutyme

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    mer om handelssedvaner

    https://snl.no/handelssedvane

    PS 8.

    Nå står det, i PS-et ovenfor.

    At handelssedvaner kan være sånn, at de bare gjelder, for en enkelt landsdel.

    Nå blir jo Bærum kommune, også kalt, for: ‘Bærumsbygda’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så da er man jo, på landet, (for å si det sånn).

    Så det er mulig, at dem da, har slappere regler liksom, (enn i Oslo).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere klassekamerat Mette Tjernet, (fra grunnkurs handel og kontor-klassen, på Sande videregående, skoleåret 1986/87), har visst vært spillende trener, for et Vinn Sande dame-fotball-lag. Noe sånt. Hvordan de kunne vinne, med henne som trener/spiller, det kan man kanskje lure på. For hu ble ofte rundspilt, når klassen vår spilte fotball, sånn som jeg husker det, (siden at hu var, ganske lita). Men men

    spillede tjernet

    http://www.dt.no/sport/7-er-fotball/s/2-2.1748-1.2935375

    PS.

    Nå er det jo, en del år siden, (30 år, blir det vel), at jeg gikk, i samme handel og kontor-klasse, som Mette Tjernet, (fra Sande).

    Så det er mulig, at jeg husker, litt feil, når det gjelder, hennes fotball-ferdigheter, (når jeg tenker meg om).

    Det er mulig, at vi pleide, å spille, på samme lag, (i gymen).

    (Noe sånt).

    For hu, Rose Marie Baltzersen, Trond Johansen og meg, var liksom, i samme gjeng/klikk, de første ukene, av dette skoleåret.

    (Selv om jeg ikke kjente, noen av disse, fra før.

    Og alle de tre, var i AUF.

    Så det ble, en litt rar ‘setting’, må jeg si.

    Noe sånt).

    Men hennes venninne Rose Marie Baltzersen, var ihvertall, rimelig klønete, ute på fotballbanen, (vil jeg si).

    Hu løp rett inn i meg, (en gang), sånn som jeg husker det, (i en av de først gymtimene, på Sande videregående).

    (Ute på en grusbane der, var det vel).

    Og hu Rose Marie Baltzersen, var også, rimelig tynn.

    Så jeg lurte litt på, hva hu dreiv med, (for å si det sånn).

    For det ble, som noe tull, (fra henne), da hu løp, inn i meg, (eller hva hu dreiv med), må jeg si.

    (Noe sånt).

    For hu falt vel, ned på bakken, (etter sin rare opptreden), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Rose har gifta seg, og jobber, for Maxbo, i Tønsberg:

    rose jobber på maxbo

    https://www.facebook.com/lharena/posts/629363827100353

    PS 3.

    Det var forresten sånn, at vi på Berger IL.

    (Hvor jeg spilte, på aldersbestemte lag, fra 1980 til 1986, var det vel).

    Vi spilte, noe slags ‘kort-pasnings-fotball’.

    Vi skulle sentre, til en bedre plassert spiller.

    Og den sentringen, skulle helst, være perfekt.

    Hvis ikke, så fikk man gjerne klage, (fra sine lagkamerater), da.

    (Noe sånt).

    Og vi hadde liksom, hver vår sone, på banen.

    Vi spilte soneforsvar, (og vel også ‘sone-midtbane’ og ‘sone-angrep’), må man vel si.

    Det er muligens det, som ble kalt: ‘Total-fotball’, (på 70/80-tallet).

    (Noe sånt).

    Nemlig at alle, skulle klare alt, (på banen), da.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurer på, om Mette Tjernet, muligens spilte, såkalt ‘gampe-fotball’.

    (Eller ‘kick and run’, som de vel sier, i England, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Altså at man satser mye, på langpasninger.

    Eller om man skal si: ‘Løpe-baller’.

    (Jeg mener å huske, at det bedriftsfotball-laget, som jeg grunnla, rundt årtusenskiftet, nemlig Rimi Langhus, også spilte, noe slags ‘langpasnings/løpe-baller/gampe-fotball’.

    Noe sånt).

    Og da, så ble muligens jeg, (siden at jeg spilte, en mer teknisk type fotball, må man vel si), løpende litt imellom.

    (Når hu Mette Tjernet, hadde ballen.

    Når vi spilte fotball, i gym-timene, det nevnte skoleåret. (1986/87)).

    Uten at jeg husker dette, helt nøyaktig nå.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er mulig, at det jeg beskriver ovenfor, er sone-fotball/pasnings-fotball, (som vi spilte, på Berger IL), men jeg mener også å huske, at det var sånn, at hvis en forsvarsspiller, gikk opp i angrep, så skulle en annen spiller, liksom passe på plassen hans, så det er mulig, at vi egentlig spilte totalfotball, (eller om det bare var noe, som min lagkamerat Per Furuheim, prøvde å få til, for eksempel):

    totalfotball hm

    https://no.wikipedia.org/wiki/Totalfotball

    PS 5.

    Så vi på Berger IL, vi spilte vel da pasningsfotball, annenhvert år.

    Og så spilte vi total-fotball, annenhvert år, (når Per Furuheim var med).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Vi på Berger IL, vi gikk ikke, på løp, (som angrepsspillere), ut mot corner-flagget, liksom.

    (Som kanskje andre lag gjorde).

    Men vi prøvde å plassere oss.

    Sånn at vi stod, langt unna motstanderlaget sine forsvarsspillere.

    Men angrepsspillerne gikk ikke, på løp, i bakrom, (som det vel heter), må man vel si.

    Så hverken angrepsspillerne eller forsvarsspillerne våre, var vant, med den taktikken, (som muligens er et kjennetegn, på ‘gampe-fotball/kick and run’), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg spilte mye, på venstre midtbane.

    Og hvis det var sånn, at en annen spiller, var i nærheten.

    Så måtte man sentre.

    Hvis ikke, så var man: ‘Ego’.

    Så det var ikke som, i den Karpe Diem-sangen, (Gunerius), om Holmenkollen.

    For der het det seg visst, at: ‘Får du ballen, må du holde på den’.

    Men sånn var det ikke, på Berger.

    Der var det helt motsatt, (vil jeg si).

    At: ‘Får du ballen, så må du sentre’.

    (Noe sånt).

    Og dessuten, så var det vanligvis, så mange spillere, på midtbanen.

    (Det var vel nesten, som noe slags ‘mølje-fotball’ ofte, må man vel si).

    Så det var vanligvis ikke, noe ‘sjakk-trekk’, å holde på ballen, (vil jeg si).

    (For da ville man nok, fått mange spillere, på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Så det var vel sjelden, at laget, klarte å spille seg, til sjanser, gjennom midtbanen.

    Vi gikk oss ofte fast, når vi drev, med kort-pasnings-spillet vårt, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg kanskje svartmaler litt).

    Og Berger er et lite sted, og vi hadde ganske få spillere.

    Men vi kunne noen ganger, score på sjanser, etter dødballer, (for eksempel).

    Og på kontringer.

    Og noen ganger, så kunne vi også, dominere spillet, (og flytte laget opp, (i etablert angrep), liksom).

    (Spesielt mot ‘andre dårlige lag’, som Selvik, for eksempel, (på hjemmebane)).

    Eller hvis vi spilte cup-kamper, mot lag som ikke kjente oss, så bra, osv.

    Vi slo for eksempel Sylling, en gang, (i en cup).

    Og da fikk vi møte Manglerud Star, i den neste kampen, (som også var, på vår hjemmebane), husker jeg.

    Og da snakka de om, at vi var, det beste laget, i Drammens-området.

    (Noe sånt).

    Men det må ha vært noe, som treneren deres sa, for å få spillerne, til å ikke undervurdere oss, (eller noe i den duren).

    Så vi ble vel litt satt ut, av denne pratinga, (og at Manglerud Star hadde, ei jente, på laget).

    Så vi tapte vel den kampen, ganske klart.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Så vi på Berger, (som var ganske få spillere, som ikke trente fotball, om vinteren, annet enn i noen gym/valgfag-timer).

    Vi måtte vanligvis kjempe, (så bra vi klarte), for å få en corner, liksom.

    (Noe sånt).

    Så vi prøvde liksom, å kjempe, hele kampen, da.

    (Må man vel si).

    Noe sånt.

    Selv om vi etterhvert vel, (etter 50-100 kamper kanskje), kanskje ble litt lei, av å aldri vinne noe.

    (Annet enn enkelt-kamper, (som oftest mot Selvik, må man vel si)).

    Så vi kunne noen ganger, liksom legge inn, et ekstra gir.

    Og det var vel det som skjedde, da vi vant, Vinn Sande-cup, (noe vi vant, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986).

    Men det var vel også, det eneste vi vant, (sånn som jeg husker det).

    Dette var en slags ‘trenings-cup’, før sesongstart vel, en av de siste sesongene, som jeg spilte.

    Og det var bare tre lag, som var med, i den cupen/turneringen.

    Men vi vant, den første kampen, (mot Selvik, var det vel muligens).

    Og da sa trener Skjelsbek, (sånn som jeg husker det), at vi ville vinne turneringa, hvis vi vant, den neste kampen, mot Vinn Sande.

    (Noe sånt).

    Og da kjempa ihvertfall jeg.

    For dette var vel, den eneste sjansen, som laget vårt, noen gang fikk, til å vinne noe, (annet enn enkelt-kamper), vil jeg si.

    Og i den kampen, så redda jeg, på streken, (ihvertfall en gang), husker jeg.

    Og jeg redda også, et frispark, i slutt-minuttene, (husker jeg).

    Selv om det vel ikke, var vanlig, at spillerne kjempa, så mye, (at de redda frispark), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette: