| Erik Ribsskog |
| Klage/Fwd: Update/Fwd: Letter from Belvoir Sales & Lettings Liverpool West Derby |
| Erik Ribsskog |
16. oktober 2018 kl. 21:23 | |
|
Til: resepsjon
Kopi: “sande.vgs”
|
||
|
||
Stikkord: Handel og kontor
-
Jeg sendte enda en e-post til Leieboerforeningen
Erik Ribsskog
Klage/Fwd: Update/Fwd: Letter from Belvoir Sales & Lettings Liverpool West Derby
-
Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra
PS.
Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).
Og det som kanskje ikke alle vet.
Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.
(Dette var på slutten av 90-tallet).
Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.
(For å overdrive litt.
Men likevel).
Og det skulle man kanskje ikke tro.
At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.
Jeg har sett på noen episoder av Ullared.
Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.
Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.
Når man bor i/ved Oslo.
Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).
De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.
Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.
(Som de prøvde å selge til Ullared.
Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).
At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.
Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).
I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så hadde vi faste aktivitetsplasser.
Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).
Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).
Nei, det var heller omvendt.
At displayene tok litt mindre plass.
Så dette ble kanskje litt svensk for meg.
Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5,
I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.
Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).
Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.
Og resten på topphylla.
Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).
For når Boris sa, at han ikke likte displayer.
Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.
(Noe sånt).
Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.
Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.
(For å si det sånn).
Men når Ullared har en sånn konkurranse.
(Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.
Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.
For å si det sånn).
Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.
Men de har mye rart for seg, på Ullared.
Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.
(Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).
Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.
Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.
(Noe sånt).
Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.
Sånn var det i gamle dager.
Og nå har vi fremdeles tomflasker.
Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).
Til å ha preg av et avfalls-system.
(For våre dagers brus/øl-emballasjer.
De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.
For å si det sånn.
Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.
Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.
Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.
Sånn som jeg husker det).
Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.
Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.
(I stor skala).
Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.
(Må jeg si).
For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).
Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.
Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.
Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).
Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.
Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.
Hm.
Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.
(Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.
Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.
Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.
Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.
(Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).
Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.
(Sånn som det så ut som, for meg.
Må jeg si).
Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.
Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.
Når aktiviteten var ferdig.
(Ihvertfall hvis man gjør det.
Sånn som vi gjorde det, i Rimi).
Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.
Det veit jeg ikke.
Det blir kanskje en litt for spesiell vare.
(Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.
Noe sånt).
Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På handel og kontor.
(Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).
Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.
(Og heller ikke Asta på 70 år.
Eller Hvermansen.
Eller Ola Nordmann).
Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).
Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.
Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.
(For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.
De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.
De var like fine, juridisk sett, liksom.
For å si det sånn.
Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.
Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.
Brevet var like fint juridisk sett.
For å si det sånn).
Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).
Så på handel og kontor.
Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:
-
Det man skriver til sine venner på Facebook, er ikke det samme som å skrive et leserbrev i avisa. Har virkelig fremmede folk noe med hva man skriver til sine venner? Nei, det blir som snoking i privatlivet, (må man vel si)
https://www.aftenposten.no/norge/i/Kv7m4y/Retten-palegger-Hodne-Facebook-vennskap-med-Brynjar-Meling
PS.
Selv det man skriver på en ‘offentlig’ vegg, på Facebook, er vel kun synlig, hvis man er logget inn.
Så Facebook er som en klubb, (eller en subkultur), må man vel si.
(Hvor man må være medlem.
For å lese hva andre skriver).
Ta for eksempel den klubben i Drammen, som ordføreren skulle være med i.
St. Olavs klub, het vel denne klubben.
La oss si at to medlemmer av denne klubben, sitter og prater, i en stue der.
Da kan andre medlemmer høre hva de sier.
Men ‘den gemene hop’ kan ikke høre det.
Så det blir ikke det samme, å skrive på Facebook, som å skrive et leserinnlegg i avisa.
(For hvis man skriver et leserinnlegg i avisa, så er det ment for alle.
Men hvis man skriver på Facebook.
Så er det enten ment for en klubb/subkultur.
Eller kun for ens venner).
Så her bommer domstolene osv., (når det gjelder Facebook), virker det som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man har yttringsfrihet.
Man har ikke yttringsplikt.
Så at man absolutt skal vite, hva en person mener, om utlendinger/islam, osv.
Det vet jeg ikke, om myndighetene/de fremmede/’den store part’/øvrigheta har rett til.
Det er vel privat.
Hvis man skal inn i huet på folk.
Så er det russisk, (vil jeg si).
Det blir som et overgrep, (må man vel si).
Dette blir vel som tankekriminalitet.
Og det har vært tema, i dystopiem ‘1984’, (av George Orwell).
(Dystopi betyr mareritt-samfunn, eller noe lignende).
Og tankepoliti osv., er en uting, (for å si det sånn).
Men dette at vi går så nærme folk nå, og skal inn i huet på dem.
Da virker det som at mareritt-samfunnet til George Orwell nå har blitt en virkelighet.
Man kan vel ikke kriminalisere tanker.
Dette har Orwell tatt opp i sin tid.
Det har blitt laget film, om denne boken, (‘1984’).
Og Dollie (de Luxe) har til og med sunget, om denne boken, i Grand Prix, (på 80-tallet).
Men likevel så sliter domstolene/samfunnet nå, når det gjelder disse temaene, (virker det som).
Jeg har gått på handel og kontor og NHI og lært om personvern, osv.
Og det har vel hundretusenvis av andre nordmenn også gjort.
Men hva driver disse med nå?
Og hva med BI-folk, de må vel være eksperter på dette.
Nei, her sitter det mange blåruss, og ler, av disse personvern-sakene, (som det står om i avisene osv.), tørr jeg nesten å si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Så når Løgnaslaget synger, at Hodne er nazist.
Så er det en fornærmelse.
For det har de ikke noe med.
(Må man vel si).
Ihvertfall ikke så lenge Hødne ikke offentlig har sagt at hu er nazist.
(Eller noe lignende).
Og man kan ikke si at en Facebook-side for venner, er offentlig.
(Som jeg har forklart ovenfor).
Det blir som noe chatting/’small-talk’, (må man vel si).
Og man kan vel også tenke seg, at folk kan bruke en sånn Facebook-vegg, som en slags sandkasse, hvor de prøver seg fram litt.
Og bryner seg litt.
Og til og med tuller litt med meninger/utsagn, (ovenfor venner/bekjente).
Som del av en slags opplysnings/modnings-prosess.
(Eller noe lignende).
Facebook skal liksom være noe morsomt, underholdene og sosialt.
Og man må vel også si noe _uhøytidelig_.
Så at domstoler, (og andre), skal henge seg så opp i, hva folk sier/mener/liker, på Facebook.
(Og ‘tar’ folk like hardt, for sånt.
Som hvis de skriver noe lignende, i et leserinnlegg, i en avisa).
Det blir i beste fall som noe unyansert, (vil jeg si).
Og vel antagelig også, som noe dumt/hersjende/bøllete, fra domstolene.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Mass Fitjar og Steve Cook
Da jeg gikk det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor, på Sande videregående.
(Skoleåret 1987/88).
Så var det sånn, at vår klasse, (og en handel og kontor-førsteklasse).
Vi hadde klasserom, i en slags brakke, som lå, like ved grusbanen, på Sande videregående.
Og det var helt greit, (syntes jeg).
Det var et roligere år, enn året før, da vi blant annet hadde klasserom, like ved kantina.
(Vil jeg si).
Og sommeren før, (sommeren 1987), så hadde min lillesøster Pia og jeg, besøkt vår tante Ellen, (min mors lillesøster), i Sveits.
(Ellen fant seg på en eller annen måte, en sveitser, (Reto Savoldelli).
Og flytta ned til Sveits, på 60/70-tallet).
Og da kjente jeg egentlig ikke min søster Pia.
(Som bodde hos min far og Haldis, (eller ‘halv-t*ss’, som min fars yngre bror Håkon/Haakon kalte henne), noen hundre meter unna meg).
For Pia ville sitte på ‘smoking’.
Og jeg visste ikke engang, at Pia, (som på den her tida var femten og et halvt vel), røkte.
Så da ble det til, at jeg også, begynte å røyke litt, nede i Sveits, (hvor det var sigarett-automater på jernbanestasjonene osv.), for å liksom skjønne litt, om hva min yngre søster Pia drev med osv., da.
(For å si det sånn).
Og det samme med vår yngre kusine Rahel Savoldelli, (som er født i 1978, (samme år som min halvbror Axel), og som derfor vel var cirka ni år gammel, på den her tida).
Hu begynte også å røyke, den sommeren, på grunn av Pia, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Selv om tante Ellen var min mors yngre søster.
Så gikk avtalen om denne ferien, (til Pia og meg), gjennom min far.
(Jeg prøvde vel først å nekte å dra dit, men ble tvunget til å dra, (må man vel si)).
Og det kan ha vært på grunn av, at min mor, bodde på sinnsykehus, (nede i indre/midtre Vestfold et sted), på den her tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det året, som jeg hadde klasserom, i den nevnte brakka.
(Skoleåret 1987/88).
Så ble det til, at hvis jentene i klassen, prata sammen om, (foran meg), at de skulle gå ut, på trappa, for å ta seg en røyk.
Så hendte det, at jeg spurte de, om jeg kunne få et trekk.
(For det hadde jeg kanskje spurt min søster Pia om.
Nede i Sveits osv., da.
Ellers så var det kanskje sånn, at Pia spurte meg, om jeg ville ha et trekk.
Noe sånt).
Og da sa jentene i klassen, som oftest, at jeg kunne få et trekk.
(Noe sånt).
For jeg hadde begynt å røyke, (mer eller mindre fast), nede i Sveits.
Og når noen prata om røyk, foran meg.
Så ville jeg kanskje bli, litt røyk-sugen, (som det vel heter), da.
(For å si det sånn).
Så det hendte ganske ofte, at jeg stod på trappa, utafor brakka ‘vår’.
Sammen med for det meste jenter, fra klassen, (og Snorre Skaug, (fra klassen), som også likte å noen ganger stå, på den nevnte trappa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og de ‘røyke-jentene’ kunne noen ganger liksom glemme, at jeg stod der.
Og begyne å prate ‘gris’, liksom.
Ei stor/lubben ei, fra Nesbygda.
Hu sa for eksempel en gang, at en eller annen jente, (som jeg ikke visste hvem var, men som de andre visst kunne se, fra trappa), ble kalt: ‘Vakum’, (av gutta).
(På grunn av måten hu hadde sex på.
Sånn som jeg skjønte det).
Og jeg lurer på om det var hu tjukke/svære, fra Nesbygda.
Som også prata om, en Steve Cook, som hadde vært utvekslingsstudent, i Norge.
Og når han presenterte seg, så sa han alltid navnet sitt, sånn at det hørtes veldig ut, som ‘stiv k*kk’.
Men kan det ha vært noe med, at disse ‘røyke-jentene’ visste om, at min fadder Annikken/Anna Holmsen, var gift/hadde vært gift, med en Mass Fitjar, tro?
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det kan forresten ha vært Jeanette Oulie, (fra klassen min på Svelvik ungdomsskole), som handel og kontor-jentene kalte: ‘Vakum’, (tenker jeg nå).
For hu hadde med seg, en kjempesvær dildo, en gang, på ungdomsskolen, (husker jeg).
En dildo som var ‘kamuflert’, som en svær slangeagurk.
Og Jeanette viste meg denne dildoen, på gangen, utafor klasserommet vårt, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(For hu fløy rundt på ungdomsskolen og viste fram denne dildoen, da.
Av en eller annen grunn).
Og Jeanette forklarte også, at en Svelviking, (av en eller annen grunn), hadde kjøpt med to sånne dildoer, i Syden, til Jeanette og Line Nilsen, (som gikk i klassen vår, på ungdomsskolen, og som også gikk i klassen min, (i regnskaps-delen), det året vi holdt til, i den nevnte brakka, på Sande videregående).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
(Nora) Jeanette ‘Vakum’/’Låvedøra’ Oulie, (hu fargede dama på bildet nedenfor), har vært på Vamp-konsert, hos Kristin Blichfeldt, (som jeg har chatta med på Facebook, om Bergstø):
https://www.dt.no/kultur/sommerens-hagefest/s/2-2.1748-1.3265656
PS 6.
Det tredje året, på handel og kontor, gikk jeg, i Drammen, (skoleåret 1988/89), som utvekslingselev.
Men en dag vi hadde planleggingsdag, (eller noe lignende).
Så stakk jeg innom Sande videregående, for å besøke mine tidligere klassekamerater, (og min søster Pia, som hadde flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, på den her tida).
Og da jeg gikk av bussen.
(Eller om jeg gikk fra fylkesveien).
Så stod Jeanette Oulie, (og muligens Vibeke Kjølstad), rett opp og ned, (som noen vakter nesten), i røde russedresser vel, ved hoved-inngangen til Sande videregående.
(Noe sånt).
Og jeg bytta russekort, med Jeanette, (husker jeg).
Og det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på russekortet hennes, (husker jeg).
Og det lo jeg av, (uten å da tenke på, at det skulle være noe seksuelt).
Og da forklarte Jeanette, at Ole-Christian Skjelsbek, var i russestyret.
Og at han hadde ført på kallenavnet ‘Låvedøra’, på russekortet hennes.
(Siden at han mente, at Jeanette var så stor nedentil, etter det med den nevnte dildoen, på ungdomsskolen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så man må vel si, at Ole-Christian Skjelbek, (min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Viste litt psykopatiske trekk, (som russ/russestyre-medlem).
Siden at han ‘kødda’ så mye, med Jeanette Oulie, (og russekortet hennes), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det er også sånn, at Drammens Tidende ‘kødder’/roter, i PS 5 der.
For de bytter om på mine tidligere klassekamerater Hege Rønjom, (fra Berger skole), og Jeanette Oulie, (fra Svelvik ungdomsskole).
For sånne oppramsinger av navn, (på bilder), skal starte, fra venstre.
(Vil jeg si).
Og her gjør Drammens Tidende det, på ‘pakkis-måten’, (må man vel si), og ramser opp, fra høyre mot venstre.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om (Nora) Jeanette Oulie:
https://www.facebook.com/profile.php?id=100014474052816
PS 10.
Mer om Hege Rønjom:
-
Jeg sendte enda en e-post til Den Uafhængige Politiklagemyndighet
Erik Ribsskog
Den Uafhængige Politiklagemyndighed har modtaget din mail
Erik Ribsskog 21. desember 2017 kl. 11:55 Til: Politiklagemyndigheden
Kopi: kbh-ledelsessekretar@politi.dk, kos-rigspolitichefens-forkontor@politi.dk, emb.copenhagen@mfa.no, amnesty@amnesty.dk, “sande.vgs”
-
Dagbladet skriver cirka det samme, (i en leder), som jeg skrev, på bloggen min, på onsdag
http://www.dagbladet.no/kultur/dette-er-privatisering-pa-avveie/67626913
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/05/dette-var-veldig-imponerende-for-si-det.html
PS 2.
Hvis man fortsetter, på det eksempelet, (fra min nevnte bloggpost).
Så kan man si det sånn, at disse 340 sovjetrussiske snekkerne, som skulle spikre, en ny hylle, til helsevesenet, på 70-tallet.
Behøver de egentlig, å ha tilgang, til papir-journal-kortene, for alle nordmenn?
Nei, det ville de selvfølgelig ikke, ha trengt, for å lage, en hylle.
Man kunne for eksempel gitt de, noen u-utfylte kartotek-kort, sånn at de skjønner målene, som deres arbeid, må passe til.
Og så kan man gjemme, de virkelige journal-kortene, for disse russiske snekkerne, (mens de holder på, med prosjektet/’surret’ sitt).
Og noe lignende, kunne man kanskje trodd, at gikk an, hvis man tenker på, et lignende prosjekt, i ‘vår tid’.
Her behøver ikke de utenlandske ‘spionene’/IT-folka, å ha tilgang, til sensitiv informasjon.
Men det holder nok, at de har tilgang, til eksempel-filer, for eksempel for Ola Nordmann og Kari Nordmann.
Og så kan betrodde folk, som har taushetsplikt, overføre den sensitive informasjonen, etter at disse utlendingene, har laget ‘hylla’/IT-systemet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå ser jeg, i Dagbladet sin artikkel ovenfor, at dette, er snakk, om _drift_ av et system.
Og ikke _utvikling_.
Ok, så de 340 sovjetrussiske snekkerne, skal bo i Norge, og passe på, disse journal-kortene, for alle nordmenn, (etter at de er ferdige med, å snekre hylla si).
Nei, det virker veldig uansvarlig.
KBG ville nok da, fått tak i informasjon, om alle, som har hatt, en pinlig kjønnssykdom, (for eksempel).
Og så kunne KGB, har brukt, denne informasjonen, til å verve spioner, (for eksempel).
(Og true disse nordmennene med, at hvis ikke du jobber, for KGB, så forteller vi kona di, at du har hatt, en pinlig kjønnssykdom.
Noe sånt).
Så noe sånt, ville nok ikke Norge, ha funnet på, på 70-tallet.
(Før datamaskinene liksom overtok).
Så her har nok folk, mista gangsynet, (i Norge), siden 70-tallet, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå mener jeg å huske, (fra handel og kontor, på 80-tallet), at alle registre, (uansett om det er papir-registre eller data-registre), skal godkjennes, av Datatilsynet.
Så her har Datatilsynet sviktet, (kan det virke som).
(Hvis vi ikke har fått, noen nye ‘EU-lover’, (på dette området), som liksom ikke virker, da.
Hm).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Man kan se på, _hvem_ det var, som drev dette systemet, før datamaskinene overtok.
(Det var nok noen ansatte, på sykehusene).
Og så kan man se på, hvilken klarering, (for eksempel), som disse folka hadde.
Og så må man stille, de samme kravene, (når det gjelder klarering osv.), til de folka, som skal jobbe, med dette systemet, (etter at det ble overført, til data).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
