Ågot pleide også å være hos Runar og dem, (spesielt etter at de flytta til Son vel), noen ganger.
Der ville hu hjelpe Inger med husarbeid, osv., da.
Dette var kanskje fordi at Inger var i Jehovas Vitner.
Hvem vet.
Jeg skrev forresten tidligere i dette kapitellet, at onkel Runar _er_ hippie.
Men det riktige skulle være _var_ hippie.
Han sa det en gang, tidlig på 80-tallet vel, at ihvertfall han, _var_ hippie da.
Selv om han måtte tenke seg om, før han sa det.
Det var jeg som spurte om han var hippie.
Det er mulig at jeg spurte om de, (altså han og faren min), var hippier.
Det husker jeg ikke helt sikkert.
Men Runar svarte vel for seg selv, tror jeg.
Jeg syntes det var artig, å høre litt om hva som hadde skjedd, før jeg ble født, osv.
Derfor spurte jeg.
Og jeg hadde vel kanskje hørt det da, (i huset til Ågot), at tante Ellen, (min mors yngre søster), var hippie, og var kanskje nysgjerrig på det her med hippier da.
Så sånn var nok det.
Men men.
På begynnelsen eller midten av 70-tallet, (altså før jeg flytta til faren min), så hadde forresten Ågot en sykdom som het helvetesild, ble jeg fortalt, av faren min vel, etter at jeg flytta til Berger.
Så sånn var det.
Da hadde visst Ågot fått noen utslett da, og vært sengeliggende en stund da.
Så sånn var det.
Ågot var også minst en gang, på hvilehjem, på 60 eller 70-tallet vel.
Enda hu bare var husmor.
Så det var kanskje mye å gjøre, når hu hadde tre sønner, i huset, etter krigen da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, i løpet av de første årene jeg bodde på Berger, så var jeg hos Ågot, i en helg eller ferie.
Og da var også Ove og Heidi på besøk der, fra Follo da.
Og da fikk Ågot oss, (var det vel), til å gå på ski, til Blindvann.
Blindvann lå liksom inn en ‘sidedal’, fra ‘Strømm-dalsiden’.
Og den sidedalen, den gikk fra ved kafeen, på Berger.
Så Ove, Heidi og jeg, måtte da gå på ski, langs riksveien, helt fra Sand, til Berger.
Noe som er cirka to kilometer vel.
Og der var det noe som lignet skiløyper, en del steder, i veikanten.
(Spesielt fra Bergeråsen og til Berger vel).
Men det var ikke så bra føre, i veikanten bortover der, mener jeg å huske.
Så dette var kanskje rundt påske, når snøen hadde begynt å smelte litt.
Det er mulig.
Jeg hadde noen gule, smørefrie glassfiberski, som jeg hadde fått av Arne Thomassen, like etter at jeg flytta til faren min.
(Av en eller annen grunn).
Og de skia var så tråe, at jeg måtte ta en pause, opp mot Blindvann der.
(Dette var ikke en skitur, som jeg egentlig ville dra på, men jeg ble dratt med på den da, selv om jeg var eldst av oss tre, som gikk skitur da.
Det var vel bestemor Ågot sin ide, det her, tror jeg.
Uten at hu pleide å sende meg opp til Blindvann, aleine, og uten at dette skjedde igjen seinere, at Ove, Heidi og jeg, gikk på skitur.
Men men).
Jeg husker det, at jeg møtte Stig Melling, i klassen, på vei opp mot Blindvann.
Stig hilste, (mener jeg å huske), og han var kjent som det største ‘skifantomet’, i klassen vel, (ved siden av Espen Melheim kanskje).
Så at det var Stig jeg møtte, av kjentfolk, det var vel ingen ‘bombe’, når jeg først skulle møte noen kjentfolk oppi der, vil jeg si.
Men men.
Stig og Espen var også ivrige orienteringsløpere, om sommeren, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg ble såpass sliten, av å gå på de gule, smørefrie skia.
At jeg måtte ta en pause, (og muligens la meg ned i snøen litt).
Da bare fortsatte Ove og Heidi, å gå, husker jeg.
Så jeg måtte ta meg sammen, for å ta de igjen, husker jeg, oppå Blindvann der.
For de begynte vel også å gå rundt selve Blindvann der, mener jeg.
De var vel ikke helt fornøyde, med å bare gå fram til Blindvann, sånn som jeg husker det.
Men men.
Det var vel Ove som gikk først da, ihvertfall oppe på Blindvann der.
Etter at jeg måtte ha en pause, når vi var nesten oppe på Blindvann der, var det vel.
En strekning på 3-4 kilometer fra riksveien kanskje.
Hvem vet.
Så Ove og Heidi virka som om de var kjente, oppe i langrennsløypene, oppe ved Blindvann, husker jeg.
Og jeg er altså ikke så norsk, at jeg noen gang har smørt ski.
Da jeg var liten, så smørte Arne Thomassen, (og muligens mora mi vel, noen ganger), skia mine, (da jeg bodde i Larvik).
Da jeg bodde på Berger, så hadde jeg noen tråe, smørefrie ski.
Og da jeg var i militæret, så gikk vi på såkalte ‘nato-planker’, som man ikke skulle smøre da.
En skidag, så ble jeg også såpass sliten, opp mot Blindvann der, at jeg la meg ned i snøen, og tok en pause.
Og da kom Ellen Greftegreft, (var det vel), i klassen over meg, forbi.
(Sammen med noen andre jenter i klassen hennes, var det vel).
Og overtalte meg til å komme meg opp av snøen, og lot meg ta følge med dem et stykke, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Men det var vel bra at hu gjorde det, hvis ikke, så hadde jeg vel liggi der hele dagen.
Jeg mener også at det var sånn, at hu Ellen Greftegreft, prata om det, at de smørefrie skia, som jeg hadde, ikke var noe særlig å gå på da.
Så sånn var det.
Så det var ikke akkurat sånn, at jeg syntes det var så artig, å gå på langrenn, da jeg bodde på Berger.
Etter at jeg begynte på ungdomsskolen, så holdt det at vi gikk opp i toppen av slalombakken, og hilste på lærer Åkvaag, som oopholdt seg der.
Så fikk vi kryss for frammøte, og kunne gå hjem.
Så jeg gikk vel ikke på langrenn, en eneste gang, mellom barneskolen og militæret, tror jeg.
(Maks den første skidagen på ungdomsskolen, men ikke noe mer vel, i såfall).
Og jeg havnet i infanteriet, i militæret, (noe jeg skal skrive mer om seinere).
Og jeg var ikke vant til å gå med pakning.
(Det var aldri sånn at faren min dro meg med på fjellet, i påskeferien, for eksempel.
For faren min stod aldri på ski, for å si det sånn.
Og han var aldri i fjellet, på noe ferie, som jeg var med på, ihvertfall.
Faren min likte mer å dra til utlandet og kanskje på hotell, men jeg har aldri vært på noe hytteferie, for eksempel, med faren min.
Selv om han hadde noen bilder, i bildeskuffen sin, fra en gåtur i fjellet, på 70-tallet, mens jeg bodde i Larvik vel.
Men men.
Så sånn var det).
Så jeg sleit skikkelig, på ski, i militæret, siden jeg var tynn og høy, var uvant med å gå på ski, og siden jeg også var uvant med å gå med pakning.
(Men mer om dette senere).
Så sånn var det.
Men men.
Ågot hadde også plommer og rips, forresten, i hagen, på nordsida av huset, til henne og Øivind.
Dette lagde hu ripssaft og plommesyltetøy av, omtrent hvert år vel.
Men dette var noe som hun nesten bare ga til ‘ungane til Runar’, (det vil si Ove og Heidi og dem da).
Vi som var i det huset mer eller mindre daglig, vi spiste sjelden noe av de plommene eller ripsbærene.
Det var ikke sånn at jeg gikk og spiste plommer av det treet ofte, for å si det sånn.
(Og ripsene rørte jeg aldri, vil jeg si).
Dette var vel fordi, at faren min vel sa noen gloser, om at de plommene og det, ikke var så rådelige å spise.
(Noe sånt.
Det lå liksom noe sånt i luften.
Kanskje det var fordi at noe vann fra sluket, i kjelleren til Ågot, rant ut, under det plommetreet, osv?
Det har jeg tenkt seinere, ihvertfall.
Det lukta også vondt, bak verkstedet.
Men Øivind pleide å pisse der.
Men at han skal ha klart å lage all den vonde lukta da.
Hm.
Hvem vet.
Det finnes kanskje en naturlig ‘forklarings’.
Hvem vet.
Jeg husker ihvertfall at Inger plukka de plommene, den sommeren jeg bodde hos Ågot, før jeg flytta til Oslo, som student.
(Det vil si sommeren 1989).
Og jeg mener også å huske, at Ove og Heidi, ihvertfall en gang vel, spiste av de ripsene, som vokste mellom sagflis-siloen, og hekken til Ågot, på nordsiden av huset til Ågot da, på grensen til jordet til Gøril og dem, (‘jentene på Høyen’, som Ågot pleide å kalle dem).
Pia pleide også å være med Ågot på fjellet, noen somre, på 80-tallet, husker jeg.
Uten at jeg husker nøyaktig hvor dem dro hen.
Men jeg pleide å sitte på i bilen opp dit.
(Faren min kjørte).
Det er mulig at det var oppe i Numedal et sted da.
Det var ihverfall en vei, uten mye bensinstasjoner og hus, til den fjellstua da.
Det var mye skog, langs veien der, husker jeg.
Og hva Ågot og Pia dreiv med, på fjellet, om sommeren.
Det veit jeg ikke.
Men om vinteren så kunne man kanskje skjønt det, for da var det nok fint å gå på ski, oppi der.
Men om sommeren, så syntes ihvertfall jeg, at det var artigere, å holde til ved sjøen, sånn at man kunne bade og dra ut med båt, osv.
Så det var ikke sånn at jeg var så veldig misunnelig, husker jeg, på Pia, siden hun fikk være med Ågot på fjellet, mens jeg måtte være hjemme.
Selv om jeg lurte litt på det, husker jeg, på hvorfor jeg ikke ble invitert med Ågot på fjellet, men bare Pia da.
Og det skjønner jeg vel ikke helt ennå vel, for å være ærlig.
Men det er kanskje noen andre som skjønner det.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at jeg flytta til faren min, så hadde jeg forresten lite kontakt, med min mors søsken og foreldre.
Jeg var jo på besøk, hos min mor, i Larvik og på Stenseth Terrasse, hver fjerde helg cirka, de første årene, som jeg bodde hos faren min.
Men jeg så lite til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i denne tiden.
Det var ikke sånn, at mora mi tok meg med ut til dem, i Nevlunghavn, når jeg var på besøk hos henne, i Larvik.
Det skjedde vel så og si aldri, sånn som jeg kan huske det, ihvertfall.
Og tante Ellen, hun bodde jo i Sveits, under hele 70, 80 og 90-tallet vel, så hun så jeg kanskje to-tre ganger, før jeg flytta til faren min.
Noe sånt.
En gang, da tante Ellen var i Nevlunghavn, hos Ingeborg og Johannes, noen år, før jeg flytta til faren min.
Så klagde Pia og jeg, på at mora vår var streng og litt slem vel kanskje, til tante Ellen da.
(Som vi syntes at virka hyggeligere og kanskje snillere da).
Tante Ellen klagde til mora vår, (husker jeg), og mora vår tok med tante Ellen opp i andre etasje, i huset til Ingeborg og Johannes.
Men hva de dreiv med der, det veit jeg ikke.
Det var jo bare tre-fire soverom og bad, i andre etasje der, men de ville kanskje ha en privat samtale da.
Hva vet jeg.
Jeg tror også at det var under dette besøket, at tante Ellen, spådde Pia og meg, i hånda.
Og begynte å prate om ‘livlinjen’ osv.
(Mener jeg å huske, ihvertfall.
Så dette var kanskje rundt 1976-1977 en gang da.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Onkel Martin, så jeg vel heller ikke noe særlig til, da jeg bodde hos faren min.
Jeg så vel onkel Martin, en eller to ganger i året kanskje, de årene jeg bodde hos mora mi, i Larviks-området.
Men jeg ble ikke så utrolig kjent med han akkurat da.
Men han kjøpte jo togbane, en gang da, mens Pia og jeg bodde i Mellomhagen.
Etter at vi fikk de trappene, med mye luft i, som Arne Thormod bygde der.
Så sånn var det.
I løpet av de cirka ti årene, som jeg bodde på Berger, så så jeg vel bare onkel Martin en gang.
Og det var i konfirmasjonen til Pia og Christell.
Den konfirmasjonen måtte de ha i forsamlingshuset Snippen, på Sand, der Berger IL pleide å ha drive-in-bingo, i gamle dager, ihvertfall.
(Jeg vet ikke om de har det enda).
Det var flest gjester fra Christell sine slekter, men også en del gjester fra Pia sine slekter da.
Blant annet onkel Martin da.
Men han kom ikke i min konfirmasjon.
Jeg hadde min konfirmasjon, et par år tidligere, i huset til Ågot, og da kom ikke engang min far dit.
Selv om min mor, Karen, dukket opp der, og også og Runar og Inger og dem vel.
Så sånn var det.
Men men.
Og også Ruth Furuheim, fra Olleveien, dukket opp i konfirmasjonen min, av en eller annen grunn.
Kanskje litt rart at hun dukket opp, når ikke engang min far var der.
Men men.
Og heller ikke Pia og Christell var i min konfirmasjon.
Og heller ikke Axel.
Så det er kanskje sånn, at man kan si det sånn, at jeg egentlig ikke er så mye i slekt/familie, med faren min, Haldis, Jan Snoghøj, Viggo Snoghøj, Christell, Pia, Axel, tante Ellen og onkel Martin.
Men men.
Jeg tror heller ikke at bestemor Ingeborg var i min konfirmasjon.
Det var hun vel neppe.
Men men.
Så sånn var det.
Heller ikke onkel Håkon og tante Tone, var i min konfirmasjon, mener jeg å huske.
(Selv om jeg ikke tørr å si det helt 100% sikkert, men jeg tror ikke at de var der.
Kanskje Tommy var der, det er mulig, for jeg husker at vi spilte fotball der, Ove og jeg ihvertfall, i hagen til Ågot da.
Så sånn var det.
Men men).
Jeg så vel ikke Ingeborg og Johannes en eneste gang, etter at jeg flytta til faren min.
Og før bestefar Øivind døde.
Jeg hadde jo spurt Øivind, om hva han syntes om Johannes, det året jeg flytta til faren min, var det vel, (altså i 1979).
Og Øivind sa det, (etter å ha tenkt seg om en god stund, og liksom tvilt seg fram da), at han ikke kunne gå så særlig god for Johannes.
For han kunne si en ting, i kommunestyre-møter, og sånn da, og så stemme mot sitt eget forslag, når det var avstemning.
Men men.
Så sånn var det.
Men da Øivind døde, etter å ha vært syk i mange år, og slitt med diabetes først, og senere med to hjerneslag vel, så ringte jeg bestefar Johannes, (som jeg da ikke hadde snakket med, på flere år), og forklarte det, at Øivind var død da.
De siste par årene, som Øivind levde, så satt han mest i sofaen sin.
Og de siste månedene, så kunne han knapt røre seg.
(Etter det siste hjerneslaget da).
En gang, når jeg var på besøk, etter skolen, så skulle Ågot ha en venninne på besøk, og prate med henne, i sofagruppen, utenfor inngangsdøren da.
(Dette var vel om våren eller sommeren da).
Og da, så sa Ågot til meg, at hvis Øivind måtte tisse, mens hu kona var der, så måtte jeg holde tissen til Øiving, og hjelpe han å tisse oppi noe sånn spesielle ‘greier’, som han hadde ved siden av seg da.
(Noe sånt).
Men da Øivind begynte å uklart rope, at han måtte pisse.
Så orka ikke jeg det, å begynne å ta på tissen hans, osv.
Det syntes jeg ikke var noe, for en 12-13 år gammel gutt.
(Eller hvor gammel jeg var igjen da).
Så da gikk jeg ut, på trappa, og bare sa fra til Ågot, om at Øivind måtte tisse da.
Så fikk hu heller ordne med det selv, mener jeg.
Ingen gutter ønsker vel å ta på tissen til bestefaren sin, på den måten der, mener jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så Øivind hadde det vanskelig, den siste tiden han levde.
Så sånn var det.
Men jeg ble likevel trist da, når han døde, og ringte bestefar Johannes da, i Nevlunghavn.
Som jeg ikke hadde snakket med på mange år.
Og da, så ble Pia og jeg invitert, til å besøke Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, sommeren etter vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg får skrive mer om det besøket seinere.
En gang, så var Susanne på besøk hos Ågot, sammen med faren sin Runar.
Susanne var en god del år yngre enn meg, så jeg ble aldri så kjent med henne, som med Ove og Heidi da.
Så jeg holdt litt avstand til Susanne, Runar og faren min, som satt i den ute-sofagruppen, utenfor huset til Ågot da.
Men jeg husker det, at Runar spurte susanne, om hun hadde ‘sommerfugler i magen’.
Mens jeg satt på trappa, til Ågot, var det vel.
(Jeg var vel da i tenårene, så jeg holdt litt mer avstand til faren min og brødrene hans, på den tiden, når jeg hadde bodd en stund på Berger.
Jeg brydde meg kanskje mer om hva folka i klassen, og sånn, mente, enn hva faren min sa da.
Jeg mista nok en god del av respekten, for faren min, etterhvert som årene gikk der, på Berger.
Siden jeg syntes han var uansvarlig da, som lot meg vokse opp alene, osv., borte på Bergeråsen.
Så sånn var det).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De første årene, etter at faren min ble sammen med Haldis.
Så pleide de å ha rimelig ville fester vel, nede hos Haldis da.
Jeg var jo aldri i det huset, mens festene foregikk.
Men jeg var der noen ganger, morgenen etter.
Da var restene av potetgullet, som lå i noen boller, på stuebordet til Haldis.
Det var liksom fuktig da, kanskje av svette, eller noe, etter dansing, i stua til Haldis da.
Hva vet jeg.
Så det var vel litt ekkelt kanskje.
Men men.
Jeg husker jeg så rundt i den litt bomba stua, en gang, (og undersøkte potetgull-bollene osv.), sammen med Christell og Nina Monsen, (eller om det var Gry Stenberg), en gang da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og det var vel mye folk fra Bergeråsen kanskje, som dukka opp på de festene, vil jeg tippe på ihvertfall.
Samt venner av Haldis og faren min, fra Drammensområdet kanskje.
Hvem vet.
Men dem hadde ihverfall mange venner, Haldis og faren min.
På innflyttingsfesten, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, fra 1981 til 1988), så dukka det opp kanskje 30-40 gjester, eller noe, vil jeg si.
(De satt ute i hagen der da, siden dette var på våren/sommeren da.
Og dem grilla osv., husker jeg).
Og Sylvia, (fra Bergeråsen), mener jeg det var, (at faren min skyldte på).
Hun hadde visst sparka hull, i den ene høytaleren, til faren min, på den festen.
Så sånn var det.
Og noen glemte igjen et sånn lisseslips, (eller hva det heter), som hverken faren min eller jeg egnetlig skjønte hva var.
Men som jeg nå tror var noe slags slips.
(Muligens kalt ‘lisseslips’ da.
Så sånn var det).
Vi hadde også isbiter, på den festen.
Men de var ikke helt frosne.
Og Tommy, (mener jeg det var), kasta isbiter, på vinduet, til en av naboene, i en trygdebolig, ovenfor.
(Muligens der hvor Lille-oddis og dem bodde).
Og nabokona ut i vinduet da.
Og kjefta.
Og Håkon også våkna opp, og skulle krangle da.
(Tommy og jeg, likte kanskje ikke den naboen, siden faren vår hadde prata dritt om dem muligens.
Noe sånt kanskje.
Jeg husker ikke helt nøyaktig).
Og så ropte jeg det da, midt i krangelen.
At det ikke var ordentlig isbit, men at det hadde vært vann, inni isbiten.
Og da ga hu kona seg, husker jeg.
Så da ble det litt mer fred.
Men hu kona hadde kanskje sett noe, som skjedde, noen dager, før innflyttingsfesten der.
Og jeg flytta jo til Leirfaret 4B, like etter at jeg hadde feira 17. mai, i Larvik, hos Frode Kølner og dem.
(Vil jeg tippe på.
Jeg mener ihvertfall at det stod, på skjemaet fra Folkeregisteret).
Så sånn var det.
Carl Fredrik Fallan, kom på døra mi, en av de første dagene, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.
Han var den første gjesten der, sånn som jeg husker det.
Og han begynte å prate om sånne ‘bomber’, som jeg hadde laget, da jeg bodde i Hellinga 7B, noen år tidligere.
Jeg hadde egentlig vokst fra det, men jeg hadde fortsatt en sånn flaske, med ‘frimerke-bensin’, fra apoteket, (for å se vannmerker, på frimerker, som jeg har forklart om i et tidligere kapitellet), stående.
Så jeg helte nesten pliktskyldig da, (eller hva man skal si, siden Carl var den første gjesten der), litt bensin da, nedi bunnen, av et plastglass, som faren min hadde der da.
Og så tente jeg fyr, på den bensinen da, (til ære for Carl da, som hadde fått greie på det her med de ‘bombene’, som jeg har skrevet om, av en eller annen da).
Så skjedde det, at Carl, han tuppa overende bensinflaska.
For som han sa senere, så var han redd, for at flammer skulle hoppe over, fra plastglasset, et stykke unna, og oppi bensinflaska da.
Og da ville bensinflaska eksplodere, forklarte Carl seinere.
Så plutselig, så var det jo en stor dam, med bensin, som brant på plenen utafor Leirfaret 4B da.
Det var en bekk, som rant helt ytterst i hagen der.
(En ganske trivelig og fin bekk, vil jeg si, som fotballen noen ganger kunne havne oppi, hvis man spilte fotball der).
Jeg begynte å tuppe bensinflaska, mot bekken da.
Og brukte 4-5 spark, for å få bensinflaska nedi bekken.
Så da slutta den å brenne.
For hvert spark, så brant det litt bensin, på plenen da.
Men den største brannen, var ganske nærme huset der da, hvor jeg hadde tent på bensinen, i det plastglasset da.
(Til ære for Carl da, som initsierte dette.
Han dukka uventet opp på døra, og spurte om jeg kunne gjøre dette.
(lagde ‘bombe’ liksom da).
Noe jeg hadde gjort mange ganger, noen år tidligere i Hellinga 7B, og som jeg syntes var litt kjedelig.
Men som jeg gjorde likevel da, siden Carl var så ivrig da, og syntes at dette var så artig da.
Så sånn var det.
Men men).
Jeg gikk inn på kjøkkenet, og helte vann i en bærepose vel.
(Noe sånt).
Også helte jeg ut vann, på plenen og fikk stoppet de forskjellige brannene da.
Så så jeg over plenen.
Og det så ikke så pent ut.
Faren min skulle jo ha invielsesfest der, noen dager seinere.
Og det var flekker av brent gress, fra nesten ved huset, og mot bekken da, på den andre siden av hagen.
Carl fant ikke på så mye, (annet enn å velte bensinflaska).
Men han spurte hele tida hva jeg ville gjøre og sånn da.
Og gikk ikke hjem, eller noe sånt.
Det gikk en skråning, opp til naboene, i trygdeboligene ovenfor.
Der var det ikke klippet gress, sommeren før.
Så jeg fant noe gammelt gress, like bak en lav mur, som skilte vår tomt, fra naboenes.
Og som nok hindret jordras også kanskje, ned mot hagen vår.
Så klippet jeg opp det gamle, tørre gresset, og strødde det over flekkene, av brent gress, i hagen vår.
Jeg gikk også på Ulviksletta, og fant mer tørt gress, like ved fotballbanen der.
Så fikk jeg med Carl, på å få tak i noen gutter, som kunne bli med å spille fotball, i hagen vår.
Det var vel Stefan, Daniel, Jørn og Kjetil Carlin kanskje.
Noe sånt.
Og carl og meg da.
Og vi spilte fotball, som bare søren, i den hagen da, i et par timer kanskje da.
Og da, så kunne man nesten ikke se det, at dette hadde brent bensin der, i den hagen, noen timer tidligere da.
Så til slutt så sa jeg meg fornøyd, med hagens tilstand, og jeg lot som ingenting da, ovenfor faren min, husker jeg.
Så jeg var kanskje litt bleik, på den innflyttingsfesten, for jeg lurte vel på det, om noen ville skjønne det, at det hadde brent der da.
Men men.
Så sånn var det.
Og de gutta, de dukka ofte opp, i hagen min, etter det her, for å spille fotball da.
Så det hang liksom en et par år yngre fotball-gjeng, i et års tid kanskje, i den hagen da, ganske ofte da.
Dette var de tidligere kameratene til Christian Grønli forresten.
Så disse kjente jeg fra før og, gjennom han da.
(Og også gjennom Tommy vel, ihvertfall Stefan og Daniel og kanskje de andre og.
Det er mulig).
Tommy, han pleide å leike, like utafor inngangsdøra der, til huset mitt da.
(For det var like nedenfor huset til faren hans, i Havnehagen.
Det gikk en sti der, fra huset til Tommy og dem, og ned til like ved leiligheten ‘min’ da, i Leirfaret 4B).
Jeg syntes at Tommy så litt nedfor og nesten nedbrutt ut.
(En gang han leika like utenfor der jeg flyttet til).
Og jeg sa det høyt, mens alle kameratene til Tommy hørte det.
At ‘den som mobber Tommy, den får med meg å gjøre’.
(Siden jeg var eldre enn kameratene hans da).
Så sånn var det.
Etter dette så slutta vel de gutta å leke så mye der.
Og jeg så vel ikke så mye til Tommy der.
(Tommy var vel ikke blant de som pleide å spille fotball i hagen min, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig).
Men men.
Så hvordan det gikk med eventuell mobbing av Tommy, det veit jeg.
Tommy leika mer oppe i Havnehagen, etter det her, tror jeg.
Så jeg så ikke han så ofte, etter det her.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Den faren min kjøpte leiligheten i Leirfaret 4B av, det var Roger Stenberg og dem.
Roger Stenberg, det var faren til Gry og Hege Stenberg.
Og de var den familien som var med Olsen-familiene, til Jugoslavia, sommeren 1980 da.
Så sånn var det.
Gry og Hege, de hadde hatt et soverom, på deling.
Det soverommet fikk jeg da, og faren min kjøpte gardiner, på CC, i Drammen vel, og de ble noen med et litt barnslig mønster, husker jeg.
Men jeg var ikke så vant til å kjøpe gardiner.
Gardinene i stua, var de fra Hellinga.
Og de var et kapittel for seg nesten.
De var sikkert noen faren min hadde kjøpt, når han ble sammen med mora mi.
Og det var 70-talls, så det holdt.
Det var grønne gardiner, med noe hvitt, og noe lysere grønt vel.
Og det skulle kanskje forestille noen planter, eller noe.
Vegg til vegg-teppet, som vi arvet fra Stenberg-familien.
Det teppet var i samme stilen, som gardinene, til faren min.
Teppet var brunt og hvitt og lyse-brunt vel.
Og teppet var i noe slags psykedelisk-lignende mønster da, som matchet gardinene ganske bra vel.
Så den leiligheten ville nok ha vært topp moderne, i 1970, vil jeg tippe på.
Altså cirka ti år tidliger da.
Men men.
Og Christell lo av gardinene og teppet der, mener jeg å huske.
Men men.
Og grunnen til at vi flyttet dit.
Det husker jeg at faren min fikk spørsmål om, fra ei kone/dame, på Bergeråsen vel.
Og det var det, at ‘vi ikke hadde nok plass i klesskapene’, i Hellinga 7B, svarte faren min, til hu kona, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Haldis jobbet forresten også en del, på varemesser, ved siden av jobbingen på CC Elektro.
Hun solgte noe som het ione-luftrenser vel, på forskjellige varemesser, på Østlandet da.
Det var sånn, at den ione-luftrenseren, den sendte elektriske partikler, ut i værelset da, og renset luften for støv da.
(Noe sånt).
Haldis hadde vel en sånn luftrenser, nede hos seg, i Havnehagen, mener jeg.
Så Christell og jeg, var med Haldis og faren min, en del, på forskjellige varemesser, på Østlandet da.
Jeg husker Tønsberg-messa, (eller hva den heter igjen), at jeg var på den, en gang, på begynnelsen av 80-tallet, og fløy rundt og panta flasker, husker jeg.
Jeg fant en full ølflaske, en gang der.
Og prøvde å få solgt den, til de ungdommene, som drakk der.
En av dem sa at han skulle kjøpe den, og bare drakk den opp, uten å gi meg noen penger da.
(Men jeg tok vel med meg tomflaska).
Så sånn var det.
Jeg var ikke så glad i å drikke egentlig selv.
Jeg var med glad i penger og godteri og sånn.
Pia og jeg, vi fikk jo tidlig lov å smake på øl, av faren vår, mens vi fortsatt bodde hos mora vår i Larvik vel, mens vi var på besøk hos faren vår, i Hellinga 7B da.
Så øl var ikke så utrolig spennende liksom, syntes jeg da.
Siden jeg regna med det, at jeg kunne drikke øl, hvis jeg ville det.
Men faren min likte ikke sigarett-røyking og kaffe.
Faren min var nesten fanatisk motstander av sigarett-røyking.
Og nesten like stor motstander av kaffedrikking, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Selv om han alltid kjøpte cola til meg, (Coca-Cola), og jeg ble såkalt ‘cola-alkoholiker’ da.
Men men.
Skjønn det den som kan.
Så sånn var det.
Jeg husker også det, at jeg var på en messe, oppe ved Hokksund, eller noe.
Hvor jeg kjøpte en Elvis-pin, for syv kroner, (og fikk pruta den ned fra ti kroner, husker jeg).
Det må vel ha vært en messe hvor Haldis solgte de luftrenserne, mener jeg.
Haldis sluttet senere å selge de luftrenserne, siden hun mistet troen på produktet, var det vel.
(For veggene ble visst misfarget, eller noe, av den ione-luftrenseren da, mener jeg at faren min sa til noen bekjente, på Bergeråsen en gang vel.
Noe sånt.
Men men).
En gang, i løpet av de første årene, som jeg bodde på Bergeråsen.
Så var det noen, som hadde kjørt med en firehjulsdrevet bil, (som var sjeldne på begynnelsen av 80-tallet vel), opp mot der det nå er barnehage, like ved Berger skole.
Det var snakk om helt villmannskjøring.
Barnehagen ble bygget på en haug.
Og faren min, (som jeg senere fikk høre, at var sjåføren), hadde kjørt langt oppå den haugen, og laget bilsport da, som vi ungene kunne se, når vi gikk til skolen da.
Så det var jo helt vilt, for å si det sånn.
Jeg vet ikke noe om hvorfor faren min gjorde det her.
Det var der jeg ‘tok’ han Halvor litt, siden han ikke hadde hjulpet han gutten, som hadde drukna, like etter at jeg flytta til Berger.
Og som jeg hørte det, at faren min prata om, til Ågot da.
På kjøkkenet til Ågot, borte i huset til Ågot og Øivind, på Sand da.
Så om faren min liksom skulle advare meg, mot å slenge for mye med kjeften igjen?
At det var derfor han lagde sånne bilspor, langt oppå en haug, på veien min til skolen.
Hva vet jeg.
Noe må det vel ha vært kanskje.
Det er jo ikke normalt å kjøre bil på den måten, uansett om det er firehjulsdrift, eller ikke.
Hvis det hadde vært normalt, så ville det vel vært mye rare bilspor, på forskjellige stedet, i våre dager, når det vel finnes mye mer av sånne firehjulsdrevne biler, osv.
(SUV heter kanskje de bilene?
Noe sånt).
Men men.
Jeg husker det, at en eller to ganger, når jeg var med Haldis, på CC, på lørdagene.
Så hadde jeg kjeda meg, inne på CC Elektro der da.
Og da hadde jeg tegna, eller noe, på en kvitteringsblokk der da.
Og hadde vel revet av en eller to kvitteringersark, i den blokka da.
Og det fikk jeg høre av Haldis da, at det måtte jeg ikke gjøre.
(For da ble det vel surr i regnskapet der da, antagelig).
Så om Haldis fikk høre det seinere, av sjefen sin, at de kvitteringsarkene ble borte.
Det veit jeg ikke.
Men Haldis begynte ihvertfall etterhvert å heller jobbe på Cubus, (ikke langt fra Bragernes Torg), seinere på 80-tallet.
I herreavdelingen, tror jeg.
(Ihvertfall var det den avdelingen, som lå i andre etasje, i Cubus-butikken der, husker jeg.
En butikk som lå i en gate som lå parallellt med den gata som postkontoret på Bragernes lå i, husker jeg.
Det som vel ble ranet, like etter at jeg flyttet til faren min, av en beryktet raner, (Martin Pedersen het han kanskje, hvis jeg husker det riktig, fra nyhetene. Hm.), på 80-tallet vel.
Noe sånt).
Men men.
En gang som Annika Horten, var på besøk hos meg, i Leirfaret 4B.
(Sikkert sammen med Christell da).
Så sa hu det, (husker jeg), at hu kjente en liten amerikansk jente.
Og at hun hadde snakket engelsk til henne, og sagt det, at ‘my tummy hurts’, husker jeg.
Uten at jeg vet hvorfor Annika Horten fortalte meg dette.
(Utenom sammenhengen, må man vel si).
Men det finnes kanskje en forklaring.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Faren min sa det, at vi ikke skulle låse døra.
Så det var ikke sånn, (mener jeg), at Christell og dem banka på, hvis dem besøkte meg der.
Dem gikk vel bare rett inn vel.
Og det samme gjorde faren min, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
