Stikkord: Heimevernet
-
Min Bok 5 – Kapittel 170: Mer fra tiden jeg jobba som butikksjef i Rimi
Etter at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen, flytta til Bergen.
Og før David Hjort ble sammen med Melina Jørgensen, (eller hva hu heter igjen).
Så var David Hjort sammen med en annen dame, (husker jeg).
Og det var ei svensk dame, (i begynnelsen av 20-årene vel), som bodde i en av etasjene over meg, i Rimi-bygget, (husker jeg).
Så plutselig, så kunne jeg få David Hjort på døra, uten noe forvarsel, da.(Mens før han ble sammen med hu svenske dama, så ville vi alltid ha avtalt, å dra ut på byen, flere dager i forveien, osv).Så det var litt kjipt, husker jeg at jeg syntes.
For jeg hadde jo nekta Leif Jørgensen og dama hans, å komme på besøk hos meg, (uten avtale), på den tida jeg flytta inn i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen.
(Nemlig i januar 1996.
Var det vel.Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).
Men David Hjort, han hadde jo vært på en del fester hos meg, før det her.
Så når han plutselig dukka opp, på døra mi, med hu svenske dama si og også med søstera si, (nemlig Venevil).
Så måtte jeg nesten slippe inn dem, syntes jeg.
Selv om det her var midt i den krisen jeg hadde, på grunn av problemene jeg hadde, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så jeg hadde bare liggi og slappa av, i noen dager, i en ferie, (eller hva det kan ha vært), da.
Og jeg hadde ikke barbert meg og dusja, på to-tre dager, (husker jeg).
For jeg pleide å dusje før jeg gikk ut av leiligheten, da.Og jeg pleide ikke å få uventet besøk på døra, (for å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Jeg husker at jeg gikk ut på terrassen min litt, da det her besøket dukket opp, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at hu svenske dama, sa til David Hjort, at hu ikke ville ha gjort det, hvis hu hadde vært sånn ubarbert osv., som jeg var, da.
(Kanskje fordi at hu ikke ville at noen skulle se henne, fra en leilighet over gata, eller noe.
Hva vet jeg).
Hu svenske dama, hu ble også imponert, over et sølv-askebeger, som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, en gang, (husker jeg).
(Dette var muligens under et senere besøk, fra dette paret).
Hu turte nesten ikke å bruke det.
Enda det stod framme, på det stuebordet, som jeg hadde fått av foreldra til Elin fra Skarnes, en gang.
For hu svenske dama, hu syntes at det sølv-askebegeret, virka for fint, til å brukes, da.
(Noe sånt).
Men bestemor Ingeborg hadde vel sagt det til meg, i sin tid, at det askebegeret ikke var så fint, da.
For det hadde ikke sølvmerke, (eller noe sånt).
Og det var en slags spiddet hund eller gris, i midten av det askebegeret.
(Som ligger sammen med tingene mine, fra Heimevernet osv., hos City Self-storage, i Oslo).
Og det var en litt rar detalj, husker jeg.
Det var nesten som at det askebegeret, var ment å henge i taket.
Siden den ‘dingsen’, som spiddet grisen, liksom formet en slags sirkel, etter å ha spiddet dyret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under et av David Hjort og hu svenske dama sine besøk.
(De var vel på to-tre besøk hos meg, til sammen, vel.
Noe sånt).
Så så vi på musikk-videoer, på en eller annen TV-kanal, (husker jeg).
Først så var det en svensk sang, som vi så på, som het ‘Vil ha’, (eller noe sånt).
Og like etterpå, så dukka det opp en annen sang, som David Hjort digga, (husker jeg).
Og det var Fatboy Slim, med sangen ‘Rockafeller Skank’, (husker jeg).
Og David Hjort lo av han eldre mannen, som bevegde seg hakkete liksom, i den musikkvideoen, da.
Og det virka nesten som, for meg, at David Hjort visste det, at den musikkvideoen kom til å dukke opp, (husker jeg).
(En video som var ny, på den her tida, vel).
Men dette kan jo selvfølgelig bare ha vært en tilfeldighet og.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka dette på Wikipeida nå.
Og Rockafeller Skank, den er visst fra 1998.
Så dette var ikke en ny sang, på denne tiden, som jeg trodde.
Men sangen ‘Vill ha’, den fant jeg også, på Wikipedia nå.
Og den var med de svenske artistene Feven og Petter.
Og den er fra 2001, (så jeg nå).
Så dette var nok i 2001 en gang, da.
Mens jeg fortsatt jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og jeg husker at jeg prøvde å finne den sangen.
For dette var vel før jeg begynte å bruke Google, (tror jeg).
Og til slutt, så fant jeg ei svensk dame, på irc, som visste hvem det var, som hadde denne sangen.
Og da spurte jeg henne, om hu det var noen norsk sang, som hu leita etter.
Og hu hadde hørt en norsk sang, som gikk sånn her cirka.
‘Er det ikke mer frukt igjen’, (eller noe sånt).
Og det var en sang med Bare Egil Band, (eller Gartnerlosjen), eller noe sånt, (husker jeg).
(For den fant jeg, på nettet, da.
Etter en stund.
Og sendte denne tilbake, til hu svenske irc-dama, da).
Og den sangen, den spilte jeg for David Hjort, (og muligens for Roger fra Sagene), da.
En gang de var på besøk hos meg.
Men de likte ikke den sangen, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort og hu svenske dama.
De må ha slått opp, en gang, våren 2001, (tror jeg).
(Noe sånt).
For en gang, en del måneder etter at dette paret, hadde besøkt meg, da.
Så møtte jeg tilfeldigvis hu svenske dama, i heisen, på vei ned til første etasje, i Rimi-bygget, (må det vel ha vært).
(Jeg skulle kanskje ut for å kjøpe meg noe mat, (eller noe), da).
Og da spurte hu svenske dama meg, om jeg skulle ut på byen, (husker jeg).
Siden dette var en torsdagskveld, da.
Men da måtte jeg nesten le, (husker jeg).
For hvis hu svenske dama hadde kjent meg.
Så hadde hu visst det.
At det var en ting, som jeg aldri pleide å gjøre.
Og det var å gå ut på byen, dagen før jeg skulle jobbe.
Det orka jeg ikke, å jobbe som leder, i Rimi, og samtidig være fyllesyk, liksom.
I en Rimi-butikk, så kan det bli sladder, av det minste.
Og hvis man var fyllesyk på jobb, (som butikksjef), så ville det nok ikke ta lang tid, før man mistet all respekt, fra sine kolleger.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men jeg regna ihvertfall med, at denne forespørselen, fra hu svenske dama.
(Hu bøy seg vel nesten fram, må man vel si).
Betydde det, at hu ikke var sammen med David Hjort lenger.
Men dette var jo i 2001, og jeg hadde jo da allerede fylt 30 år.
Så jeg var nok cirka ti år eldre, enn hu her svenske dama, da.
Så så ung var jeg ikke, (syntes jeg), at jeg kunne gå ut på byen, (og drikke meg full osv.), på en torsdagskveld.
Siden jeg skulle jobbe, på fredagen, da.
Ikke midt i uka, liksom.
Det hadde nok ødelagt for konsentrasjonen min, i butikken, tror jeg.
Elisabeth Falkenberg, som var butikksjefen min, da jeg jobba, på Rimi Nylænde, mellom 1993 og 1996.
Hu hadde jo blitt så sur på meg, da jeg flytta, til St. Hanshaugen.
For da mente hu at jeg bare kom til å gå ut på byen, og feste, midt i uka.
Enda dette var noe jeg aldri gjorde.
Så Elisabeth Falkenberg, hu var kanskje litt fordomsfull, da.
Hu mente visst at alle som bodde i sentrum, festa midt i uka.
Men jeg festa bare i helgene, (må jeg si), den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og selv om jeg hadde festa på ukedagene, så ville jo ikke dette ha vært Falkenberg sin ‘business’, liksom.
Så lenge jeg gjorde jobben min, så hadde ikke hu noe med hva jeg gjorde, på fritida, (mener jeg).
Så dette var som noe virkelig idiotisk for meg, (husker jeg).
Falkenberg likte ikke at jeg festa midt i uka.
(Noe hu ikke hadde noe med.
For det som spilte noen rolle, det var at jeg gjorde jobben min, når jeg var på jobben.
Det var det jeg skulle dømmes utifra, mente jeg).
Men det som gjorde denne kjeftinga, fra Falkenberg, så idiotisk.
Det var jo at jeg ikke pleide å gå ut midt i uka.
Jeg klarte meg lenge, med å gå ut på byen, i helgene.
Så å få kjeft for noe man ikke har gjort.
Og som er lov til å gjøre.
Det blir jo som noe fullstendig idiotisk, mener jeg.
Så enkelte ganger, så blir det som idioter, (må man vel kalle dem), sier, så ‘far out’, at man nesten ikke klarer å forklare det engang.
(Må man vel si).
Men etter det her, så så jeg aldri noe mer, til hu nevnte svenske dama, (som hadde vært sammen med David Hjort), da.
Jeg hadde kanskje blitt med ut på byen, hvis det hadde vært en fredag eller lørdag, (eller noe sånt).
(Men da hadde kanskje David Hjort blitt sur.
Hva vet jeg).
Men en torsdag, det ble for stressende, husker jeg, (at jeg syntes).
Siden dette var midt i uka, da.
Og jeg sikkert var sliten, siden jeg pleide å jobbe ganske hardt.
Og siden jeg hadde masse bestillinger og sånn, i hodet da, sikkert.
Og huska hvordan ditt og datt, var i butikken, da.
Så jeg ville kanskje ikke ha husket alt jeg burde ha husket, (på jobben), hvis jeg hadde drukket, midt i uka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen ganger, så dro jo Rimi meg meg på fester, midt i uka.
Så dette var unntakene, da.
Rimi-båtturen, for assistenter, den pleide jo å være midt i uka.
Og en gang, (mens Stian Eriksen var assistenten min, på Rimi Nylænde), så var vi på leder-besøk, (med PØF sitt distrikt vel), på Ringnes eller Frydenlund bryggeri, (husker jeg).
(Den gamle bryggeribygningen, som ligger nedenfor Torshov.
Den bygningen har en egen pub, hvor Ringnes pleier å ha bedriftsbesøk, og sånn, da).
Og da drakk vi en del, midt i uka, (må det vel ha vært), husker jeg.
Men plutselig, så var all ølen drukket opp da, (husker jeg).
Og den eneste ølen som var igjen.
Det var en flaske Guinness, eller Newcastle Brown Ale, (eller noe sånt), da.
(Altså en flaske veldig mørk øl, da.
Som smakte beskt, sånn som jeg husker det).
Så en advarsel til de som drar på bedriftsbesøk dit.
Ølen tar ganske fort slutt.
Og da er det stopp, liksom.
Så det er ikke som på en vanlig pub, hvor man vet det, at serveringen stenger da og da, liksom.
Neida, plutselig så tar alle drikkevarene slutt.
Og da er det maks en flaske brunt øl igjen, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka YouTube nå, og den Fatboy Slim-sangen, som David Hjort digga, på et av de besøkene, som han var på hos meg, sammen med hu svenske Rimi-dama, (som bodde i etasjen over meg, var det vel).
Det var ikke ‘Rockafeller Skank’, som jeg skrev ovenfor.
Men det var ‘Weapon of Choice’, så jeg nå, (når jeg søkte etter musikkvideoen, på YouTube).
Og den sangen, som hu svenske irc-dama, (som jeg skrev om ovenfor), ville ha.
(Siden hu sendte meg den svenske mp3-en, var det vel.
Det var sangen ‘Krise’, med Bare Egil Band.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte enda en e-post til HV
Gmail – Oppdatering/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 29, 2013 at 3:37 AMTo:
hv-02.kontakt@mil.noHei,
jeg glemte å skrive det, at de også varetektsfengslet meg, i åtte timer, eller noe, den søndagen, (2. desember).
Og jeg er fortsatt på noe de kaller ‘bail’, etter denne dagen.Jeg måtte bruke sparepengene mine, på å kjøpe ny datamaskin.
For den politiet stjal, den har jeg ikke fått tilbake ennå.
Og beskyldningene var at jeg skulle ha sendt e-poster med amorøst innhold, til en arbeidsformidling-ansatt, og også skrevet at jeg hadde en pistol/revolver.Men dette er ikke noe jeg har sendt.Jeg hadde vel ikke blitt valgt ut av dere, til å være i Støtteområdet, (hvor jeg var, fram til nylig, men nå er jeg veteran fra HV, ifølge Vernepliktsverket), hvis jeg hadde vært kjent, for å være så tøysete.
Jeg har jobbet som butikksjef, mm., og liker å beholde min integritet, på jobb, så jeg liker ikke å ha dobbeltroller, og blande ting som jobb og fritid.Politiet burde ha kontaktet sin IT-avdeling, før de arresterte meg, så kunne de sett det, at disse e-postene var sendt fra noen ungdomsskole-kamerater av meg, i Norge, (fra Svelvik ungdomsskole, hvor jeg ble mobbet, for jeg var seint i puberteten osv.), eller noe sånt.Politiet er stadig på døra, og kontakter meg, om alt mulig rart.
Jeg lurer på om det er Johanitterordenen, for min stesøster, Christell Humblen, sin halvbror, Bjørn Humblen, er/var i Johanitterordene.
Og dette måtte jeg finne ut, i Aftenposten sitt tekstarkiv.Stesøsteren min, (eller faren min, for dette er egentlig min fars nye familie, han lot meg bo alene, fra jeg var ni år, og flyttet ned til Haldis Humblen, på Bergeråsen.
Jeg kjenner Espen Melheim, fra Bergeråsen.
Han gikk i klassen min, og hadde også data som hobby.
Det ble sagt, på Bergeråsen, at faren hans var i HV.
Så Melheim-familien burde kanskje huske noe av dette).Og jeg blir også kastet ut, på urettferdig vis, hele tiden, her i England.
Kanskje det også er Johanitterordnenen?Hvem vet.
Jeg har kontaktet Leieboerforeningen, i Norge, og de sier at de britiske søsterorganisasjonene deres sliter, for øyeblikket.
Så noe er kanskje galt i Storbritannia.Det er dårlig med rettsikkerheten her, synes jeg.
Bare som en oppdatering, siden jeg var i HV, i cirka 10-12 år, fra 1996, vel.Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Tue, Jan 29, 2013 at 2:58 AM
Subject: Fwd: New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
To: “hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>Hei,
jeg sender om dette til dere og.
Politiet i England er fullstending degenerte, virker det som.
De har, (på en søndag, i november/desember), vekket meg, arrestert meg, stålet PC-en min og syvende sans-bøker.
Og dette etter fullstendig oppdiktede anklager.
Ambassaden i London og UD, har ikke gjort noe, (enda jeg har ringt dem og sendt e-poster), så ståa er nok ikke som den burde være der heller tror jeg.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sun, Jan 13, 2013 at 12:18 AM
Subject: New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, post@mfa.noHi,
I found out now that someone have been sending me fake e-mails from this website: http://emkei.cz/I found out this after checking the e-mail on this website: http://whatismyipaddress.com/trace- email I think it’s a sign of disrespect towards me, that the Police didn’t do this simple operation, before they arrested/kidnapped me, stole my computer, (and notebooks), and woke me up, that Sunday.Just wanted to update about this.Best regards,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Dec 22, 2012 at 10:16 PM
Subject: Update/Fwd: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, post@mfa.noHi,
I thought the interview on the day I was arrested went a bit fast forward.
Something I didn’t get to explain about was that I’ve earlier complained about the mentioned Ingeus-woman, to higher management, in Ingeus.The Ingeus-woman sometimes writes me e-mails in only capital letters.
I’ve had a hobby being an administrator on a well-known Norwegian quiz on irc, called #quiz-show, in the 90’s.
And from there we learned that writing in only capital letters was very inpolite.The people who did that were often criminals, I think.The Ingeus woman has also promissed to send me bus-passes, due to problems with the Jobcentre in Birkenhead, but she was sloppy, (so to speak), and didn’t send the bus-pass anyway.
So I’ve only had one meeting with this Ingeus-staff.
And I’ve complained about her to Higher Management, in Ingeus, like explained above.I’ve also had unplesant experienes with Ingeus earlier.
When they were at the Corn Exchange builiding, Paul Nesbit there ridiculed because I didn’t speak Finish.(Even if I’m from Norway and not from Finland).
And the Ingeus-woman also wrote me a letter, without the Ingeus letter-head on.
And without writing her title.
Imagine that Miss Kenedy, if you wrote the letter I got from you today without your law firms letterhead, and without explaining your title.
Then people normally should have been fired, I think.
But Ingeus are so unprofessional, so they think this is fine, and haven’t given me another Employment Advisor.
I’ve also read on the internet that Ingeus are ‘satanic’, so I wonder if this is some Ingeus-plot, with my arrest and all.
Is this really what Ingeus is about, I’m wondering?
Is this some new-age UK-stuff, like with the ASBO’s and everything which is to control behaviour and not about crime, I think.It’s like the UK has degenerated I think, (like Siri Rognli Olsen, in Norway, once told me she thought, in 2001, I think it was).
Best regards,
Eirk Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Dec 22, 2012 at 7:44 PM
Subject: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.ukHi,
I’m refering to your letter from 20/12, which I recieved today, (and attach a scanned copy of).First I notice that the address is wrong.
(I’ve worked as a Shop Manager in Norway, so I’m used with being aware at work, and I remember what happened at the Police Station).
Offiser McEwon, (who seemed overworked, and complained the UK don’t have a second language, like Norway), wrote the address wrong.
And when I was released from custody, I made officer Carrol aware of that the address was wrong, but he said it wasn’t important, or something.Or if it was officer McEwon I made aware of this, but said it wasn’t important.
(Something like this).The right address should be:Erik Ribsskog
10 Keith CourtKeith AvenueLiverpoolL4 5XJYou write in your letter, that someone has set up a false e-mail address, in my name.
But the problem is that they do something called ‘spoofing’, where they use my normal e-adress, (eribsskog@gmail.com), and send e-mails pretending to be me.Which computer-experts know how to do.
Like I’ve written to the Norwegian Embassy.
I think the Police have started investigating in the wrong end here.
They should have let computer-experts check the e-mail, and then they would have found that a blog-reader, in Norway, (who probably hates me since for some silly reason), has sent the e-mail, after reading on my blog.
I think the police have done this case like if they were neanderthals.They should have checked the e-mail.Instead of inprisonating me.It’s like ridiculus, moronic and cowbowish, from the Police, I think.
My problems with the Merseyside Police started in 2005.
I overheard at work, in Norway, that I was followed by the ‘mafian’, in 2003.
I ran to the UK in 2004, to study at the University of Sunderland.
I ended up at my uncles farm, in Norway, where a hunting-team, (or something), tried to kill me, in 2005.
I then ran back to the UK, and got a job in Liverpool(For Arvato, in the Cunard Building).
I leveled with the Merseyside Police, about these problems.
But they haven’t investigated anything.
They just told me to come back if ‘something happens’.
I came back with an employment-case.Because of problems at Arvato, where I was harassed a lot by management there, etc.
And then the Merseyside Police called me ‘Miss Erik Ribsskog’, on a letter.So it’s like the Merseyside Police hate me, since I’m from Norway, or something.
Because I’m a heterosexual man, who doesn’t like being called ‘Miss’.I think the Merseside Police just mess with me.
When I got to the Police Station, officer McEwon, said to a collegue: ‘I found your Norwegian’.So it’s clear they hate me, and try to terrorise me, or something.I’ve updated the Norwegian Embassy and foreign ministry, about the problems, the day I was arrested, so I send a copy of this e-mail to them as well.I think this is a degenerated case, they didn’t find a weapon in my flat, and still I was arrested.
A month earlier two police-women were at my door, regarding some e-mails that had been sent in my name, (in the same way as the Ingeus e-mail).
So the Police knew about this problem from before.
So they just want to terrorise me, it seems to me.This is very ridiculus, I think.
When I lived in Norway, (I lived there from I was born untill I was 34), the Police weren’t on my door, a single time.
Here they are on my door every month, it seems.
It’s like I’m being terrorised, I think.
I also get endless threats and harassment on the internet and in letters.But if I report this to the Police, they don’t do anything.
But if someone report me, then they just act like cowboy and terrorist, because they hate Norwegians, or work for the mafia, or someting like that.
Also you Miss Kennedy, said on the day I was arrested, that Ingeus was for unemployed people and people with mental problems.
Are really Ingeus for people with mental problems, I’m wondering.
I think that seems like a moronic thing to say.
Because Ingeus aren’t supposed to be for people with mental problems, as far as I know.
It’s just the mafia who try to make it look like I’m mental or something.
When I booked in at a hostel, in Coperass HIll, earlier this year, (after moving back from Sunderland).
Four police-officers waited for me there, to take me to the mental-ward, on Liverpool hospital.So that’s like terror, I think.It’s just that they blow up stuff from my blog, and use this against me.And then they spin on this, and use these blown up quotes, later, as an excuse to harass me at my door, go into my flat, and terrorise me later.But these are just inocent stuff, that the Police blow up, and present out of context, to try to make me look mental, etc.
It could be what happened to ‘Gazzas mate’, who was terrorised by Police, and who was triggered, I think.
It could be that Police try to trigger me in a similar way, working for underground mafia, or something.Because they don’t like my blog, (and my freedom of speach), or something.
Who knows.Just to level about this.Yours sincerely,Erik Ribsskog9 attachments law firm 1.jpg
130Klaw firm 2.jpg
125Klaw firm 3.jpg
129Klaw firm 4.jpg
155Klaw firm 5.jpg
142Klaw firm 6.jpg
176Klaw firm 7.jpg
131Klaw firm 8.jpg
135Klaw firm 9.jpg
39K -
Jeg sendte en e-post til Heimevernet
Gmail – New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Tue, Jan 29, 2013 at 2:58 AMTo:
“hv-02.kontakt” <hv-02.kontakt@mil.no>Hei,
jeg sender om dette til dere og.
Politiet i England er fullstending degenerte, virker det som.
De har, (på en søndag, i november/desember), vekket meg, arrestert meg, stålet PC-en min og syvende sans-bøker.
Og dette etter fullstendig oppdiktede anklager.
Ambassaden i London og UD, har ikke gjort noe, (enda jeg har ringt dem og sendt e-poster), så ståa er nok ikke som den burde være der heller tror jeg.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com/a>>Date: Sun, Jan 13, 2013 at 12:18 AM
Subject: New update/Fwd: Update/Fwd: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, post@mfa.noHi,
I found out now that someone have been sending me fake e-mails from this website: http://emkei.cz/I found out this after checking the e-mail on this website: http://whatismyipaddress.com/trace- email I think it’s a sign of disrespect towards me, that the Police didn’t do this simple operation, before they arrested/kidnapped me, stole my computer, (and notebooks), and woke me up, that Sunday.Just wanted to update about this.Best regards,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Dec 22, 2012 at 10:16 PM
Subject: Update/Fwd: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.uk, “emb.london” <emb.london@mfa.no>, post@mfa.noHi,
I thought the interview on the day I was arrested went a bit fast forward.
Something I didn’t get to explain about was that I’ve earlier complained about the mentioned Ingeus-woman, to higher management, in Ingeus.The Ingeus-woman sometimes writes me e-mails in only capital letters.
I’ve had a hobby being an administrator on a well-known Norwegian quiz on irc, called #quiz-show, in the 90’s.
And from there we learned that writing in only capital letters was very inpolite.The people who did that were often criminals, I think.The Ingeus woman has also promissed to send me bus-passes, due to problems with the Jobcentre in Birkenhead, but she was sloppy, (so to speak), and didn’t send the bus-pass anyway.
So I’ve only had one meeting with this Ingeus-staff.
And I’ve complained about her to Higher Management, in Ingeus, like explained above.I’ve also had unplesant experienes with Ingeus earlier.
When they were at the Corn Exchange builiding, Paul Nesbit there ridiculed because I didn’t speak Finish.(Even if I’m from Norway and not from Finland).
And the Ingeus-woman also wrote me a letter, without the Ingeus letter-head on.
And without writing her title.
Imagine that Miss Kenedy, if you wrote the letter I got from you today without your law firms letterhead, and without explaining your title.
Then people normally should have been fired, I think.
But Ingeus are so unprofessional, so they think this is fine, and haven’t given me another Employment Advisor.
I’ve also read on the internet that Ingeus are ‘satanic’, so I wonder if this is some Ingeus-plot, with my arrest and all.
Is this really what Ingeus is about, I’m wondering?
Is this some new-age UK-stuff, like with the ASBO’s and everything which is to control behaviour and not about crime, I think.It’s like the UK has degenerated I think, (like Siri Rognli Olsen, in Norway, once told me she thought, in 2001, I think it was).
Best regards,
Eirk Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Sat, Dec 22, 2012 at 7:44 PM
Subject: Your letter of 20/12
To: l.kennedy@easylaw.co.uk
Cc: e.masterson@easylaw.co.ukHi,
I’m refering to your letter from 20/12, which I recieved today, (and attach a scanned copy of).First I notice that the address is wrong.
(I’ve worked as a Shop Manager in Norway, so I’m used with being aware at work, and I remember what happened at the Police Station).
Offiser McEwon, (who seemed overworked, and complained the UK don’t have a second language, like Norway), wrote the address wrong.
And when I was released from custody, I made officer Carrol aware of that the address was wrong, but he said it wasn’t important, or something.Or if it was officer McEwon I made aware of this, but said it wasn’t important.
(Something like this).The right address should be:Erik Ribsskog
10 Keith CourtKeith AvenueLiverpoolL4 5XJYou write in your letter, that someone has set up a false e-mail address, in my name.
But the problem is that they do something called ‘spoofing’, where they use my normal e-adress, (eribsskog@gmail.com), and send e-mails pretending to be me.Which computer-experts know how to do.
Like I’ve written to the Norwegian Embassy.
I think the Police have started investigating in the wrong end here.
They should have let computer-experts check the e-mail, and then they would have found that a blog-reader, in Norway, (who probably hates me since for some silly reason), has sent the e-mail, after reading on my blog.
I think the police have done this case like if they were neanderthals.They should have checked the e-mail.Instead of inprisonating me.It’s like ridiculus, moronic and cowbowish, from the Police, I think.
My problems with the Merseyside Police started in 2005.
I overheard at work, in Norway, that I was followed by the ‘mafian’, in 2003.
I ran to the UK in 2004, to study at the University of Sunderland.
I ended up at my uncles farm, in Norway, where a hunting-team, (or something), tried to kill me, in 2005.
I then ran back to the UK, and got a job in Liverpool(For Arvato, in the Cunard Building).
I leveled with the Merseyside Police, about these problems.
But they haven’t investigated anything.
They just told me to come back if ‘something happens’.
I came back with an employment-case.Because of problems at Arvato, where I was harassed a lot by management there, etc.
And then the Merseyside Police called me ‘Miss Erik Ribsskog’, on a letter.So it’s like the Merseyside Police hate me, since I’m from Norway, or something.
Because I’m a heterosexual man, who doesn’t like being called ‘Miss’.I think the Merseside Police just mess with me.
When I got to the Police Station, officer McEwon, said to a collegue: ‘I found your Norwegian’.So it’s clear they hate me, and try to terrorise me, or something.I’ve updated the Norwegian Embassy and foreign ministry, about the problems, the day I was arrested, so I send a copy of this e-mail to them as well.I think this is a degenerated case, they didn’t find a weapon in my flat, and still I was arrested.
A month earlier two police-women were at my door, regarding some e-mails that had been sent in my name, (in the same way as the Ingeus e-mail).
So the Police knew about this problem from before.
So they just want to terrorise me, it seems to me.This is very ridiculus, I think.
When I lived in Norway, (I lived there from I was born untill I was 34), the Police weren’t on my door, a single time.
Here they are on my door every month, it seems.
It’s like I’m being terrorised, I think.
I also get endless threats and harassment on the internet and in letters.But if I report this to the Police, they don’t do anything.
But if someone report me, then they just act like cowboy and terrorist, because they hate Norwegians, or work for the mafia, or someting like that.
Also you Miss Kennedy, said on the day I was arrested, that Ingeus was for unemployed people and people with mental problems.
Are really Ingeus for people with mental problems, I’m wondering.
I think that seems like a moronic thing to say.
Because Ingeus aren’t supposed to be for people with mental problems, as far as I know.
It’s just the mafia who try to make it look like I’m mental or something.
When I booked in at a hostel, in Coperass HIll, earlier this year, (after moving back from Sunderland).
Four police-officers waited for me there, to take me to the mental-ward, on Liverpool hospital.So that’s like terror, I think.It’s just that they blow up stuff from my blog, and use this against me.And then they spin on this, and use these blown up quotes, later, as an excuse to harass me at my door, go into my flat, and terrorise me later.But these are just inocent stuff, that the Police blow up, and present out of context, to try to make me look mental, etc.
It could be what happened to ‘Gazzas mate’, who was terrorised by Police, and who was triggered, I think.
It could be that Police try to trigger me in a similar way, working for underground mafia, or something.Because they don’t like my blog, (and my freedom of speach), or something.
Who knows.Just to level about this.Yours sincerely,Erik Ribsskog9 attachments law firm 1.jpg
130Klaw firm 2.jpg
125Klaw firm 3.jpg
129Klaw firm 4.jpg
155Klaw firm 5.jpg
142Klaw firm 6.jpg
176Klaw firm 7.jpg
131Klaw firm 8.jpg
135Klaw firm 9.jpg
39K -
Min Bok 5 – Kapittel 140: Enda mer fra London
På det utestedet, (som het Number 13, eller noe sånt), så dukket det plutselig også opp en boms, (husker jeg).
Det var en uteligger, (vil jeg tippe på, ihvertfall), som så helt jævlig ut, og som vel sikkert lukta helt jævlig også, (tror jeg).
Dette syntes jeg at var litt rart, (husker jeg), siden dette jo var et utested med dørvakt og alt.
Og jeg var der også dagen etter, og da var det en som nettopp hadde kommet ut av fengsel, for drap, som satt og festa der, sammen med to kamerater, (husker jeg).
Og det frika meg litt ut, (må jeg vel si).
Så jeg holdt meg litt unna dem, (resten av kvelden), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som skjedde, den første kvelden som jeg var der.
Det var at mens jeg satt ved det samme bordet, som hu dama, fra Manchester.
Så ble jeg plutselig dårlig, for jeg hadde drukket så mye, den kvelden.
Så jeg rakk såvidt å løpe ut av nattklubben og ned trappa og ut i Gerrard St., for å spy.
Og akkurat da jeg var ferdig å spy.
Så dukka det opp en arabisk skjønnhet der.
(Eller hvor hun kan ha vært fra).
Hun var veldig pent kledd, og også veldig slank og sexy.
Hun spurte meg om jeg ville ha meg et nummer, (var det vel).
Og jeg ble nesten gal av å se denne slanke og sexy-e kvinnen.
Så jeg klarte ikke å si nei til det.
Var jeg på ferie, så var jeg på ferie, liksom.
Denne unge kvinnen, som var 19-20 år gammel, (eller noe sånt), vel.
Hu dro meg med til en leilighet, i Covent Garden, etter at jeg hadde tatt ut, (og vel også gitt henne noen penger, for et nummer da).
(Full som jeg var, må jeg vel si, til mitt forsvar).
Men det som overrasket meg.
Da vi kom inn i leiligheten.
Det var det, at der var det en neger, i begynnelsen av 20-åra, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Og han satt og så på pornofilmer da, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu dama og han negeren.
(Som bodde i en to-roms leilighet, var det vel, uten seng, (så de hadde bare en madrass på gulvet, da).
I cirka fjerde etasje vel, i en ganske moderne bygård, i Covent Garden, da.
Som lå cirka fem-ti minutter å gå, fra Number 13, da).
De klarte å lure meg, til å gå i minibanken igjen, for å ta ut enda mer penger, da.
Og jeg ble sur, fordi at han negeren også var der, og fordi at jeg ikke fikk det nummeret, som jeg hadde blitt lovet, da.
Og hu dama, (og vel også han negeren), de røyka noe greier, som jeg ikke er helt sikker på hva var.
(Men det var vel noe slags kokain, tror jeg).
Og jeg ble også budt på å ta et par trekk, da.
Noe jeg gjorde, siden jeg hadde drikki alt for mye, den kvelden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så dro han negeren, for å møte noen kamerater, eller noe.
(Etter at han sa ‘no penetration’, til hu dama, da.
Altså, han ville bare at hu dama bare maks skulle runke meg, da.
Noe sånt).
Og hu dama, hu skulle kjøpe noe mer kokain, (eller noe sånt).
(Etter at vi hadde chatta litt sammen.
Jeg spurte henne om hvorfor hu ikke studerte.
Men da svarte hu ikke noe særlig.
Og jeg spurte henne om hu hadde noe favorittsted, i London.
Og da svarte hu Finsbury Park, var det vel.
Og hu sa også at hu trodde at jeg ville likt meg i Amsterdam, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ga vel de her til sammen hundre pund, (eller noe sånt), tror jeg.
Og han negeren, han sa at jeg kunne få ha en porno-DVD, som het ‘Deep Throat’, som sikkerhet, for de her pengene, da.
Så den tok jeg med meg, på ryggen, når hu dama skulle ut og kjøpe kokain, da.
For hu skyldte meg fortsatt et nummer da, (for å si det sånn).
Og jeg hadde drikki veldig mye, den kvelden da.
Men da vi gikk rundt i Covent Garden der.
(Etter å ha møtte en nabo av henne, som spurte i heisen om hun var ‘alright’, vel.
Noe hu svarte ‘ja’ på, mener jeg å huske).
Så skulle hu dama på do.
Eller om det var sånn at vi skulle ha sex på do.
(Noe sånt).
Men hu dama, hu låste seg inne i en sånn do-bås, inne på et offentlig toalett, da.
Og jeg lurte på hva hu dreiv med der, etterhvert.
Så jeg gikk inn i nabo-båsen, og klatra opp på dolokket, på doen der.
Og hu dama, hu slapp et og et tørk dopapir, ned i do, (før hu skylte de ned), da.
(Av en eller annen grunn).
Og da ble jeg litt irritert, husker jeg.
(Siden hu dama bare tulla med meg, da).
Så jeg prøvde å komme meg inn i den do-båsen, som hu dama var i, da.
Men akkurat da, så dukka det opp ei vaskedame og en kar som var ansatt der, da.
(Som begge var fra Pakistan, eller noe sånt, vel).
Og de sa at de hadde sett meg, da jeg stod oppå den doen, (eller noe sånt).
Og da forklarte jeg det, at jeg hadde møtt hu dama, på byen, da.
Og at hu ikke ville komme ut, da.
Men etterhvert så bare dro jeg derfra.
Etter å ha venta litt utafor.
Men jeg så bare at hu vaskedama stakk huet ut, da.
Så da bare dro jeg tilbake i retning av Oxford Street, (eller noe sånt), må det vel ha vært.
Og etter det, så så jeg ikke noe mer, til hu hora, da.
Men den porno-DVD-en, den ligger sammen med tingene mine fra Heimevernet osv., hos City Self-Storage, i Oslo, da.
(Hvis ingen har tulla med de tingene, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så dro jeg på Tiger Tiger igjen, da.
Og da kom jeg inn.
Siden jeg hadde på meg et par ganske nye Doc Martens sko, da.
Men jeg syntes det var kjedelig der, så jeg dro igjen nesten med en gang, da.
(Etter å ha drukket en flaske Budweiser da, var det vel).
Og på Number 13, så husker jeg at han dørvakta sa det, til noen andre som jobba der, at jeg så litt mer ‘Norwegian’ ut, den kvelden, da.
Siden jeg hadde på meg en hvit Marlboro tennisskjorte da, (var det vel).
Og det var også en svær brite der, (med pondus), i 30-40-årene vel, (og med mørk dress), husker jeg.
(En typisk britisk kar, vel).
Og han spurte meg om jeg likte ‘brown’ or ‘pink’, (husker jeg).
Og jeg var ikke helt sikker på om jeg skjønte hva han mente.
Men jeg trodde først at han bare mente fargene, da.
Og da svarte jeg ‘brown’.
(Siden jeg tenkte at rosa var jentefarge, da).
Men så lurte jeg på om han kanskje mente to-ern, eller fitta, på damene liksom, da.
(At han mente at to-ern var brown og fitta var pink.
Eller noe sånt).
Så da forrandret jeg svaret mitt til pink, da.
Men jeg er fortsatt ikke sikker på hva han briten egentlig mente.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 120: Mer fra Rimi Langhus
Det var forresten sånn en gang.
Høsten 2001.
Da jeg kjørte hjem en kveld, (må det vel ha vært), fra Rimi Langhus.
(Jeg kjørte forresten ikke den veien som gikk forbi Vevelstad togstasjon.
Men en annen vei, inn til Oslo, som jeg lærte etterhvert, da.
Hvor man slapp å kjøre på veier med lav fartsgrense liksom, da.
For Rimi Langhus, den butikken lå like ved en rimelig trafikkert vei, som gikk mellom Ski og Oslo, da.
I tillegg til å ligge langs den mye roligere veien, som gikk forbi Vevelstad togstasjon, (og fram til en annen vei, som også gikk mellom Ski og Oslo), da.
Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).
Så var det det verste regnværet, i manns minne, da.
(For å si det sånn).
Og jeg husker at jeg var glad for, at Sierra-en min, hadde fire trinn, (var det vel), på vindusviskerne, da.
Så jeg klarte å se veien selv om det hølja ned, da.
Og selv om fjernlysa på bilen ikke alltid virka, vel.
Og akkurat mens jeg kjørte, fra Rimi Langhus, og mot motorveien inn til Oslo, da.
Så ringte troppsjefen min, i Heimevernet, da.
(Andersen, het han vel).
Og han lurte på om jeg skulle være med på julebordet, da.
Og jeg dro litt på det.
(Før jeg sa at jeg ikke ble med på det, da.
For jeg tenkte vel at det julebordet var mest for offiserer og befal osv., da.
Noe sånt).
For å skøye litt liksom, da.
For jeg likte egentlig ikke han Andersen, da.
Og da mener jeg at jeg hørte det, at han Andersen skreik ‘nei’, til noen, (som var like ved der han var), mens han ringte, da.
Så han troppsjef Andersen, han var nesten som en guttunge, som var med i en guttegjeng, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Og det var kun dette året, at HV ringte meg, for å høre om jeg skulle være med, på julebordet.
Og det var altså akkurat mens jeg kjørte, i det verste regnværet, i manns minne, da.
Så jeg har seinere lurt på om det kan ha vært et fly, som skapte dette regnværet.
Sånn som man ha lest om at de gjør i Russland, for eksempel.
(Nemlig at et fly, hiver ut noe slags pulver, som får skyene til å begynne å regne, da).
Og at dette var et slags plott, fra troppsjef Andersen, for å få meg til å kjøre meg ihjel, (eller noe sånt). da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en gang, som dem hadde for få folk, på Rimi Jernbaneveien, (i Ski), hvor min tidligere assistent, fra Rimi Nylænde, Stian Eriksen, hadde blitt butikksjef.
Og ingen ville sitte i kassa der, så jeg, (som var butikksjef, på Rimi Langhus), måtte sitte i kassa der, en tidligvakt, da.
(Etter spørsmål fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da).
Og Stian Eriksen, han fløy rundt der og dreiv med frukta og forskjellig da, (husker jeg).
Og var stressa da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu unge, asiatiske kassadama, som hadde sitti i kasse 3, den gangen, som jeg hadde blitt sendt, av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin for å ta en kikk, på Rimi Langhus.
Hu som slutta, (sammen med hu unge, blonde kassadama), akkurat like før jeg begynte å jobbe, som butikksjef der.
Hu begynte så å jobbe, på Rimi Jernbaneveien, under butikksjef Stian Eriksen der, da.
Og en gang, som butikksjef Stian Eriksen var innom Rimi Langhus, for å hente noen varer, som de var tomme for der, (eller noe sånt).
Så begynte butikksjef Stian Eriksen, (fra Rimi Jernbaneveien), å komme med noen ‘halvkvedede viser’, om hu vietnamesiske, (eller hva hu var), kassadama, da.
(Av en eller annen grunn).
Noe jeg ikke skjønte så mye av.
Men jeg syntes det var litt trist at to kassadamer hadde slutta, like før jeg begynte der, da.
Så jeg ble nesten litt ‘vonbråten’ da, (må man vel si).
Men jeg skjønte egentlig ikke hva Stian Eriksen mente.
For han sa ‘A’ men ikke ‘B’ liksom, da.
Mens han smilte lurt liksom, vel.
(Eller hva man skal kalle det).
Så den episoden, den var nesten litt ekkel, husker jeg at jeg syntes.
Siden at Stian Eriksen liksom skulle gå så nærme, da.
Og han sa bare ‘A’ men ikke ‘B’.
Så han kunne kanskje trengt å ha vært på det kurset i kommunikasjon, på Hakon sitt hovedkontor, han også.
Men der tror jeg ikke at han var.
For må vel ha vært en rimelig fersk butikksjef, på den her tiden, vel.
Og det kurset, (til Jon Bekkevoll), det var for mer erfarne butikksjefer, vel.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi på Rimi Langhus, vi måtte også på noe kurs i brannslukking osv., på Rimi Kolbotn, (husker jeg), høsten 2001, (må det vel ha vært).
Og da hadde jeg bilen full av Rimi Langhus-gutter, (husker jeg).
Og de fortalte meg hvordan jeg skulle kjøre og sånn, da.
For å komme meg til Rimi Kolbotn.
Og jeg vet ikke om de som arrangerte kurset skjønte at jeg var butikksjef engang.
For jeg kjente ingen der.
Og jeg måtte være med på det kurset, som om jeg var en vanlig ansatt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like før jul, så hadde jeg prata mer med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om at jeg var utbrent, da.
Og jeg hadde en uke ferie til gode, (var det vel).
Så jeg tok meg en uke ferie, rundt månedskiftet november/desember da, (var det vel).
(Noe sånt).
Og den siste fredagen, som jeg jobba, før ferien.
Så satt jeg opp julekampanjene, da.
Så jeg måtte bli i butikken lenge, da.
For jeg tenkte at jeg kunne liksom ‘ta meg ut’, siden jeg jo skulle ha en ukes ferie, liksom.
Så da behøvde jeg ikke å tenke på det som Anne-Katrine Skodvin hadde sagt til meg, en gang.
(Mens jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde).
Om at jeg måtte passe meg, for å ikke bli utbrent.
(For hu syntes vel at jeg jobba for hardt eller energisk, eller noe sånt, da).
Og på Rimi Langhus, så var det vel ikke det samme fokuset, som i butikkene, inne i Oslo.
På at det skulle være felles utpassering, (i tilfelle ran, da).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
På varetellingene så funka det ihvertfall ikke med felles utpassering, mener jeg å huske).
Så jeg jobba med julekampanjene til rundt midnatt, vel.
Og så måtte jeg tømme papp-pressa.
Og jeg rydda også en del hyller, i inngangspartiet, da.
(Siden jeg hadde litt dårlig samvittighet, for at jeg tok meg ferie, like før julestria, da).
Og midt på natta, så ringer Axel, (som da ganske nylig hadde flyttet tilbake igjen, fra Spania), meg plutselig, på mobilen, da.
Og han var nedbrutt.
For han hadde vært på en fest på Bislett, (eller noe sånt), og fått kjeft av noen damer, på den festen, da.
Siden han hadde såret ei venninne av dem tidligere.
(Noe sånt).
Så Axel ville at jeg skulle hente han, i rundkjøringa, på Bislett, da.
For han var så vonbråten og sånn da, (skjønte jeg).
Og han bodde vel da på Slemdal, (hvor han leide et rom, hos en kamerat, som hadde en far, som bodde i Nevlunghavn, og ble kalt ‘Majoren’, eller noe sånt, vel), på den her tiden.
Og jeg forklarte til Axel da, at jeg jobba overtid på jobben.
Men at jeg kunne hente han, om en halvtime, eller en time, (eller noe sånt).
Og på veien, tilbake til Oslo.
Så ble jeg da stoppet, av en politipatrulje, like etter at jeg hadde kjørt inn på motorveien, mot Oslo, da.
(Av en eller annen grunn.
Som fortsatt virker litt uklar for meg).
Og da jeg henta Axel, i rundkjøringa, på Bislett.
Så fortalte jeg han at jeg hadde blitt stoppa av politiet, da.
Og Axel da måtte gå tilbake med noe, til et eller annet sted, vel.
(Noe sånt).
Og så lå Axel over hos meg, til dagen etter, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde forresten bodd hos faren sin, Arne Thomassen, nede i Spania.
Og Axel hadde blitt sammen med en spansk dame der, fortalte han.
Og han hadde en gang kasta en spanjol, ned en trapp, (eller noe), utendørs.
Siden han hadde blitt angrepet av en gjeng med spanjoler, (eller noe sånt), da.
Men Axel hadde ikke engang sendt et postkort til meg, (husker jeg), mens han bodde, i Spania.
Men plutselig, (like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Langhus vel), så stod han plutselig på døra, utafor Rimi-bygget, da.
Og jeg fikk nesten sjokk, da jeg så han da, (husker jeg).
For Axel så så tøff og nesten herja ut, da.
(Vil jeg si).
Så Axel ble mye råere og tøffere, det året, (eller hva det var), som han bodde i Spania, vil jeg si.
(Sånn som det virka som for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det kan ha vært dagen etter dette.
(Eller om det var søndagen, den samme helgen).
At Axel ba meg på besøk til han, der han leide, på Slemdal.
Axel forklarte meg hvordan jeg skulle kjøre opp dit, da.
(Og han bodde i første etasje vel, i en blokk.
Som lå ved en liten innsjø, ikke så langt fra Ringveien, vel).
Og Axel satt på en videofilm, i stua, hos han kameraten da, (husker jeg).
(For Axel bodde visst der som om han var hjemme cirka, da).
Og den videofilmen, det var ‘Donnie Brasco’, som jo Axel og jeg hadde sett på kino, på Colosseum, en del år tidligere.
Så det var kanskje litt rart, at Axel ville se den filmen igjen.
Og Axel spurte meg også om jeg syntes at han politimannen, som spionerte på mafiaen, var dum, (eller noe sånt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel forklarte også at han hadde noe medisterdeig, i fryseren da, (husker jeg).
Og så gikk han, (som jo jobbet som kokk), og stekte masse medisterkaker, ute på kjøkkenet, da.
Og så spiste hver av oss en stor tallerken, med medisterkaker, da.
For Axel, han trente mye, så han spiste nok alltid svære porsjoner, da.
Og når vi dro på Burger King, (for eksempel), så bestilte Axel alltid den dyreste menyen, som de hadde der, da.
Og Axel fortalte også det en gang, (husker jeg).
At på restauranter, (eller ihvertfall på kroer), så kunne man be om å få en ‘håndtverker-porsjon’, (eller hva han kalte det igjen), da.
Og da fikk man dobbelt så mye mat cirka da, for den samme prisen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på Rimi Langhus.
At assistent Sølvi Berget.
Hu viste meg at jeg hadde fått et brev, (med mitt navn øverst på vel, men adressert til butikken), da.
(Inne på kontoret, på Rimi Langhus, der.
Rundt årsskiftet 2001/2002 en gang, må det vel ha vært).
Og det viste seg det, at det brevet, det var fra Rimi-Hagen, da.
Siden Rimi Langhus, var en av de få Rimi-butikkene, som hadde klart å vinne en konkurranse, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), som het ‘Rimi Gullårer’, (for andre halvår av 2001), da.
(Og den konkurransen, den gikk på å øke omsetningen i frukta mye.
Og på å også øke snitthandelen en god del.
Og også på å øke salget av EMV, (egne merkevarer), en god del, da).
Og Rimi-Hagen, han gratulerte meg med å være en veldig god leder og han skrev også at jeg var hardtarbeidende, da.
I et brev på cirka en halv maskinskrevet side, vel.
Og med brevet så fulgte det også en Rimi-metallpen, (husker jeg).
Og Rimi Langhus fikk vel cirka 15.000 kroner, som vi skulle bruke, på sosiale formål da, (var det vel).
Men det som var rart, med det brevet.
Det var at det var slitt et hull, i bunnen, av den konvolutten, da.
Akkurat som om noen hadde holdt brevet mot en slipesten, (eller noe sånt).
Og derfor, så var det et avlangt hull, i bretten liksom, på det brevet, da.
Og assistent Sølvi Berget, hu ble sjalu tror jeg.
(Siden jeg hadde fått brev, fra Rimi-Hagen, da).
Så assistent Sølvi Berget, hu rulla sammen brevet mitt, og festa et par strikk, rundt det da, (husker jeg).
Så det brevet, det fikk jo så mye juling.
(Siden det var et avlangt hull, midt på brevet.
Og siden strikkene til assistent Sølvi Berget, også hadde lagd merker i det).
Så jeg turte jo aldri å vise fram det brevet til noen, (husker jeg).
(Selv om Rimi-Hagen skrøyt fælt av meg, i det brevet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i etterkant av dette.
Så husker jeg det, at butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal.
Hu sa det til meg.
At det var morsomt at noen på en ‘liten’ Rimi, også vant Rimi Gullårer, da.
For vanligvis var det visst bare butikksjefer på store Rimi-butikker, som pleide å vinne den Rimi Gullårer-konkurransen da, sa hu.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).
For Rimi Langhus, den butikken, den var vel ikke av de aller minste Rimi-butikkene, (når det gjaldt omsetning), vil jeg si.
Rimi Jernbaneveien, i Ski, den butikken hadde for eksempel mye lavere omsetning.
(Og Rimi Nylænde, hadde jo også hatt en del lavere omsetning enn Rimi Langhus).
Det var vel for eksempel to-tre-fire butikker, bare i Anne-Katrine Skodvin sitt distrikt, som hadde lavere omsetning, enn Rimi Langhus, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
For Rimi Langhus lå vel på snaue 500.000 i omsetning, i uka, (eller noe sånt), sånn som jeg husker det, ihvertfall.
(Selv om jeg ikke husker det tallet helt nøyaktig nå).
Så Rimi Langhus, den butikken, den var vel mer en ‘midt på treet’-Rimi, (enn en liten Rimi), når det gjaldt omsetning, (vil jeg si).
Men butikksjef Irene Ottesen, fra Rimi Bjørndal, hu var kanskje misunnelig på meg, da.
Siden hu ikke hadde klart å vinne Rimi Gullårer selv, da.
Så hu ville kanskje rakke ned på meg da, siden den butikken som hu drev, på den her tida, (Rimi Bjørndal), hadde større omsetning, enn ‘min’ butikk, (Rimi Langhus), da.
Men det tok jeg meg ikke så veldig nær av, (husker jeg).
For jeg hadde jo selv vært butikksjef, (selv om det var mye problemer der), på Rimi Kalbakken.
Bare et drøyt halvår tidligere.
Og Rimi Kalbakken hadde vel litt høyere omsetning igjen, enn Rimi Bjørndal, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
For både Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken lå vel på rundt 800.000, i omsetning, i uka, (på den her tida).
Selv om jeg mener å huske, at Rimi Kalbakken, kanskje lå cirka 50.000 i omsetning høyere, (eller noe sånt), enn Rimi Bjørndal, (på en vanlig uke da), på den her tida.
Og omsetningen på Rimi Nylænde den husker jeg forresten ganske bra ennå.
(Fra den tida jeg jobba der.
Nemlig fra 1993 til 1996.
Og så igjen fra 1998 til 2000).
For der pleide omsetninga på en vanlig hverdag, (mandag til torsdag), å ligge på cirka 50.000.
Og på fredag og lørdag, så lå omsetninga der på cirka 75.000, (mener jeg å huske).
Så fra mandag til torsdag, så var det cirka 200.000, i omsetning.
Og så 150.000 til, på fredag og lørdag.
Så Rimi Nylænde, den lå på cirka 350.000 i omsetning, i uka da, på 90-tallet.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og Rimi Langhus, den butikken lå nok cirka 100.000, (ihvertfall), over dette igjen, (på en vanlig uke).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så man kunne nok kalle Rimi Nylænde for en liten Rimi-butikk, (vil jeg si).
Men å kalle Rimi Langhus, for en liten Rimi-butikk, (når det gjelder omsetning).
Det syntes jeg kanskje at ble litt drøyt, fra butikksjef Irene Ottesen, fra Rimi Bjørndal, da.
Men det er det dem sier, om nordmenn.
At i Norge så er misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften.
Og det stemmer nok kanskje, hvis man ser på Irene Ottesen, (tror jeg).
(Ihvertfall sånn det kan virke som, for meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 118: Bedriftsfotball med IT-akademiet
Som jeg har skrevet litt om tidligere, i denne boken.
Så spilte jeg jo bedriftsfotball, for IT-akademiet.
I et par sesonger.
Den første sesongen som jeg spilte for dem.
(Som jeg kan huske nå, ihvertfall).
Det var vel høsten 2000, (mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken).
Men det er mulig at jeg også spilte noen kamper våren 2000.
(Uten at jeg husker det her helt sikkert, nå).
Men jeg husker fra en av de første kampene.
(Som vel må ha vært før jeg begynte på Rimi Kalbakken.
For jeg husker at jeg var i godt humør, vel).
At jeg sa til Magne Winnem.
(Som på den her tida jobba som foreleser, på IT-akademiet.
Og som var den som spurte meg, om jeg kunne være med å spille, på det her laget, da.
For de mangla folk, i begynnelsen, da).
At jeg skulle sende han en e-post, (om noe greier).
Når Magne Winnem spurte om jeg kunne ringe han, (eller noe sånt).
Like før jeg skulle kjøre hjem, (med Sierra-en min), etter kampen, (må det vel ha vært).
Og da ble Magne Winnem litt stiv i maska, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Magne Winnem, han var jo aldri på #blablabla.
Men han ringte meg ofte på mobilen min, da.
Og ‘babla’ om alt mulig i 10-20 minutter, liksom.
Men hvorfor han var så glad i å prate på mobil.
Men samtidig skydde skriftlig kommunikasjon, som e-post og irc.
Det veit jeg ikke.
Men det er nesten sånn at jeg lurer litt nå, på om Magne Winnem hadde noe å skjule.
(Hva vet jeg).
Hm.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første sesongen, så fikk jeg jo med Glenn Hesler, (Øystein Andersen sin gamle kamerat), med på å spille fotball, med IT-akademiet, da.
Og våren/sommeren 2001, (like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Langhus), så fikk jeg jo også Kjetil Furuset, (låseansvarlig på Rimi Langhus), med på å spille fotball, på det her laget, da.
Så jeg ble jo nesten som en slags stamme, i det her laget da, etterhvert.
(Kan man vel muligens si).
Noe som kanskje var litt rart.
For jeg hadde jo aldri hverken forelest eller studert, ved IT-akademiet.
(Selv om jeg kjente Magne Winnem, som jobba der, da).
Jeg har faktisk aldri vært på IT-akademiet engang.
(Selv om min fetter, Øystein Olsen.
Som jeg jo ansatte deltid, i kassa, på Rimi Langhus, sommeren 2001.
Siden vi hadde for få folk der, i sommerferien, da.
Visstnok hadde studert, på IT-akademiet, ifølge min søster Pia Ribsskog, ihvertfall.
Men ble aldri så kjent, med Øystein Olsen, at jeg prata noe særlig med han om de studiene, vel.
Jeg lurer på om de studiene hans var mislykkede.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Men jeg syntes at det var viktig, å ha noe å drive med, ved siden av jobben og, da.
For å få litt avveksling, liksom.
Jeg ville gjerne ha et liv liksom, da.
Og ikke bare drive med Rimi natt og dag da, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spilte vel de fleste kampene, for IT-akademiet, høsten 2000, våren 2001, høsten 2001 og våren 2002.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg spilte på det her laget, i et par år, da.
Og jeg var også med på noen treninger, med det her laget, på Vollsløkka, da.
(Når det gikk an å trene på gresset der, da).
Og en trening, den var faktisk i gymsalen, til en skole, som lå like bak Ingeniørhøyskolen der, (i Cort Adelers gate), hvor jeg seinere begynte å studere, da.
(Og da spilte jeg på lag, med Espen Tokerud, (som vel må ha vært foreleser, ved IT-akademiet), mener jeg å huske.
Og vi imponerte vel litt, tror jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For de spillerne på IT-akademiet, de var ikke så store, som de spillerne vi ofte møtte, når vi spilte kamper, da.
Så det var vanskelig å imponere ofte, (syntes jeg), når vi spilte bedriftsfotball-kamper, da.
For det var så mange ‘kjemper’, som vi spilte mot, da).
Så jeg følte meg litt hjemme faktisk, da jeg begynte å studere, på HiO IU, høsten 2002.
Siden jeg hadde vært og trent fotball, med IT-akademiet, i gymsalen, til den barneskolen, som var nabo, til HiO IU der, da.
(Uten at jeg vet hvordan Espen Tokerud fikk låne den gymsalen.
Men han hadde kanskje gått på den skolen, i Vika, som ‘snørris’, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg spilte ganske bra, i en kamp, mot Garden, (på Ekeberg vel).
(På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel).
Men farten min, den var ikke på topp, på den her tida, (etter kneskaden osv.), husker jeg.
Jeg husker at jeg fikk en pasning, og vendte, og løp mot Garden sitt mål, da.
Og jeg vendte meg om ganske raskt, så jeg fikk liksom et forsprang, på en ganske lav gardist, med lyst, krøllete hår, vel.
Men han gardisten, han var raskere enn meg, da.
(Siden jeg hadde litt dårlig kondis, osv., på den her tida, da.
For jeg fikk vel egentlig aldri trent meg opp helt igjen, etter den kneskaden, da.
For jeg fikk ikke trent så mye, ved siden av at jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
For jeg hadde jo også en halvbror, Axel, som dro meg med på byen, ganske ofte, da.
Og David Hjort, (fra Rimi), han gjorde jo også det.
Så livet mitt var ganske hektisk, til tider, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, da.
De samme årene som jeg jobbet, som butikksjef, da.
Og de to årene, som jeg jobbet, som assistent, på Rimi Bjørndal, (før jeg ble butikksjef).
De hadde også vært slitsomme, da.
Med mye arbeidsoppgaver og mas, da).
Så jeg måtte ta en finte og, da.
Så jeg tråkka liksom på ballen, og løp videre igjen, da.
Og da falt han gardisten av, da.
Og så sentra jeg vel til en på laget mitt, da.
(Noe sånt).
Så i den kampen, så spilte jeg litt bra, tror jeg.
(Muligens siden at de fleste gardistene ikke var så store, som de en del år eldre ‘biffene’, som vi vanligvis pleide å spille mot, da).
Siden jeg hadde både en bra vending og en bra finte, på det samme, (og ganske lange), løpet, da.
Og en største gardistene.
Han skulle liksom ‘straffe’ meg da, etter det her.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så han bare gikk rett inn i meg, (og liksom dulta til meg, med brystkassa da, var det vel).
(Mens ballen var langt unna, da).
For å markere seg, vel.
Eller for å true, kanskje.
(Noe sånt).
Så da må jeg nok ha spilt ganske bra, tror jeg.
Siden en sånn litt ‘pøbel-aktig’ gardist, (må man vel kalle han), reagerte på den måten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også en annen kamp, på Ekeberg, hvor jeg spilte høyreback, vel.
(Mens Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus, var innbytter, vel).
Så tok jeg en finte, da jeg fikk en sentring, (fra venstreback-en vel), på høyreback-plassen der, da.
Og da, så stod jeg bare stille, da ballen kom, da.
For jeg hadde en motspiller ganske nærme, da.
Og da ble det som en finte da, (husker jeg).
For jeg var jo litt treig, (som fotballspiller), på den her tida.
Så jeg måtte nesten ta noen finter, nå og da, for å henge med, da.
Og da, så gikk ballen mellom beina mine, (langs bakken), da.
Og ballen liksom spratt i den venstre fotballstøvelen min, da.
Og så løp jeg etter ballen.
Men da skjønte ikke han på det andre laget noe, husker jeg.
For han trodde vel at jeg kom til å stoppe ballen, da.
Så han falt liksom av, da.
Og en annen gang, i den samme omgangen.
Da jeg hadde et løp, med ballen.
Så finta jeg skudd hele tida, mens jeg løp, da.
For å prøve å få bort han angriperen, da.
(Som da hadde blitt forsvarer).
Så det så nok ganske komisk ut, (for Kjetil Furuset og de andre på benken til IT-akademiet da), tror jeg.
Siden jeg tok så mange skuddfinter, (heter det vel), på det samme løpet, da.
Så han motspilleren, (på et lag som jeg ikke husker hva het nå), han tulla jeg fælt med, da.
(Må man vel si).
For han var vel ikke så utrolig bra teknisk da, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men han hadde kanskje ikke spilt så mye fotball, da.
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, når vi spilte et sted jeg ikke husker hva heter nå.
Så skulle vi spille mot McDonalds fs, husker jeg.
Og da, så spilte to lag, med noen cirka 15-16 år gamle jenter, vel.
(Som vel hadde fått pupper og det hele.
Og som kanskje var fra Oslo Vest, eller noe sånt, og så ganske pene ut, da).
De spilte en kamp på banen ved siden av der vi skulle spille, mot McDonalds, da.
Og da, så sa Espen Tokerud det, (husker jeg, at jeg overhørte).
(Til en annen på laget vårt, da).
At: ‘Nå var det mye rødt kjøtt, på begge baner’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg skjønte helt poenget.
Eller, jeg skjønte jo at han kalte McDonalds for rødt kjøtt, da.
Siden hamburgere jo blir laget av oksekjøtt, (som er rødt kjøtt, i motsetning til for eksempel kylling, som er hvitt kjøtt), da.
Men de her 15-16-17 år gamle snuppene.
Hvorfor han kalte de for ‘rødt kjøtt’, det veit jeg ikke.
Men kanskje han mente at fittene deres var røde, da.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Og i den samme kampen, så ble Kjetil Furuset, (fra Rimi Langhus), løpt ned, (eller noe sånt), av en McDonalds-spiller, på cirka 150 kilo, (eller noe sånt da), husker jeg.
Og da ble jeg litt sinna, på han McDonalds-spilleren da, (husker jeg).
Så jeg kjefta vel litt på han, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig).
For jeg ville ikke at låseansvarlig Kjetil Furuset skulle bli skada, da.
For jeg hadde ikke lyst til å miste fridagene mine, på Rimi Langhus, liksom.
På grunn av sykemelding, fra Kjetil Furuset, da.
Så jeg oppførte meg litt myndig, da.
Uten å tenke meg om, kanskje.
For han McDonalds-spilleren, han var jo dobbelt så stor som meg cirka, da.
(For å si det sånn).
Men jeg var jo både butikksjef og i Heimevernet.
Så jeg følte meg kanskje litt myndig, da.
Og jeg var ganske selvsikker kanskje, da.
Så jeg prøvde å kjefte litt på han McDonalds-spilleren, da.
Som jo var mye større enn meg, og sikkert begynte å lure, da.
Hvis han ikke skjønte at jeg jobba som butikksjef, da.
Siden jeg oppførte meg ganske sjefete.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spilte også en del kamper i Valhall, (husker jeg).
Og den hallen, den var ganske ny, på den her tida, da.
Så vi syntes jo at det var gjevt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), å spille i Valhall, da.
(Som forresten ikke lå så langt unna Helsfyr der, hvor jeg jo hadde studert, på NHI, cirka ti år tidligere).
Og jeg husker det, at Kjetil Furuset, (var det vel).
Han gjorde et poeng av det, at ei fin dame, som hang utafor Valhall der, da vi dukka opp der, en av de første gangene.
At den blå fotballtrøya, som hu pene brunetta, i 18-20 års-alderen vel, hadde på seg.
Det var landslagstrøya til Frankrike, da.
(Mener jeg å huske at Kjetil Furuset sa, ihvertfall).
Men hvorfor hu dama liksom stod og venta på oss, (eller hva man skal kalle det), utafor Valhall der, det veit jeg ikke.
Men det finnes kanskje en forklaring.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som frika meg ut litt.
Når det gjaldt den fotballen, med IT-akademiet.
Det var det, at han laglederen, Espen Tokerud.
Han pleide å sende oss på laget e-poster, da.
(Ihvertfall den første tida).
Og jeg husker at jeg leste en av de e-posten på den nye Grundig TV-en min, da.
For jeg hadde kobla PC-en til TV-en, da.
Og jeg hadde kanskje sett en South Park-episode, (som han Tosh pleide å sende, på irc), da.
På TV-en, da.
Også hadde jeg lagt merke til den e-posten, da.
(Eller, jeg prøvde vel å klare meg uten monitor en stund.
For å se hvordan det gikk, da.
For da slapp jeg å ha en monitor stående på stuebordet, da.
(Og jeg hadde trådløst tastatur og mus, da).
Og så brukte jeg bare TV-en som monitor da, liksom.
Men det var vel bare en kort periode, at jeg prøvde det.
Siden TV-en var litt uskarp, vel.
Og jeg begynte jo å studere IT, etterhvert.
Så da måtte jeg nesten ha en monitor, da).
Og da husker jeg, det.
At han Espen Tokerud, han pleide å skrive i e-postene.
At han forestilte seg det, at ‘Erik scorte på et hardt skudd’, (eller noe sånt).
(Noe i den duren).
Espen Tokerud, han fantaserte, om hva resultatet, i den neste kampen, ville bli, da.
Og hvem som scorte målene, da.
Og også hvordan de scorte dem, da.
Og da ble jeg litt frika ut, (husker jeg).
For da ble det sånn at jeg liksom måtte score, da.
Og jeg fikk vel kanskje ikke noen så mange målsjanser, i den neste kampen da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det her med de ‘fantasi e-postene’, til han Espen Tokerud, det ble litt dumt da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 90: HV-rep. 2001
I år 2000, (må det vel ha vært).
Så var det så mye å gjøre, på Rimi Nylænde, igjen.
Så jeg ble ikke med på repøvelsen i HV.
Jeg bare tok med alt HV-utstyret mitt dit.
Og stod i kø, i en del timer.
Og forklarte til en lege, i Lutvann leir der.
At jeg hadde problemer med kneet mitt, (etter kneoperasjonen, i 1996), og at jeg derfor ikke kunne være med på HV rep-øvelsen, det året.
Dette var den enkleste måten å gjøre det på, syntes jeg.
For jeg var utslitt etter masse ran og prosjekter, i Rimi.
(Må det vel ha vært).
Så jeg orket ikke en så slitsom rep-øvelse igjen, som den i 1999, da.
Hvor jeg hadde måttet kjøre fram og tilbake, mellom Oslo og Hurdal, som en strikkball, i en uke, da.
Så jeg fikk fri fra repøvelsen, i år 2000, da.
Og en gang etter dette, så kom det en gardist, (eller noe sånt), på døra mi, med et brev fra HV, da.
Og jeg måtte så gå ned på Akershus festning, for å melde meg på rep-øvelsen, for år 2001, da.
(Må det vel ha vært).
Uten at jeg skjønner hvorfor Forsvaret kom på døra mi.
For jeg hadde ikke unngått å svare de på noen brev, (eller noe sånt).
Jeg var bare en med et dårlig kne, (som ikke var like bra igjen, etter operasjonen. Jeg måtte hele tida liksom tenke på hvordan jeg satt ned beinet, syntes jeg. For det var også noe skade på menisken, eller noe sånt, i det beinet. Det venstre kneet mitt har vært skranglete da, syntes jeg, og liksom mindre stabilt, etter operasjonen, selv om dette har gått i sykluser nesten, for jeg har også nesten fått skaden slått opp igjen, da).
Og jeg var også en travel butikksjef, som ble heftet mye, av denne repøvelsen, til HV, da.
Som jeg ikke syntes at jeg egentlig trengte, da.
For jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, som geværmann, i et år.
Så jeg hadde gode ferdigheter som soldat da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i 2001, på Rimi Kalbakken, så var det mulig for meg, å dra på rep, da.
For der hadde jeg jo to assistenter, som jobbet heltid.
Så de kunne jo passe på butikken, mens jeg var på rep, da.
Så jeg bare sa fra til distriktsjef Anne Neteland, at jeg tok en av mine ferieuker, den uka, som HV-rep-en, var.
For dette var vel muligens det året, som vi fikk vår femte ferieuke.
Så da hadde jeg fortsatt fire ferieuker til liksom, da.
Og da fikk jeg lønn fra Heimevernet, siden jeg var på rep, i ferien min, da.
Bare en tusenlapp, eller noe.
Men likevel.
Og så slapp jeg også å hanskes med byråkratiet, i Rimi, også.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekket vernepliktsbeviset mitt nå.
Og denne repøvelsen, den var fra 26. – 30. mars, i 2001, da.
Og jeg kjørte med Sierra-en min, da.
Til Lutvann og Terningmoen, vel.
Og på Terningmoen, så tulla jeg litt, da.
Og lot som at jeg var på rep, i Hæren, eller noe.
For da vi fikk fri for dagen.
(En av de første dagene).
Så bare satt jeg meg inn i bilen min, og kjørte tilbake til Oslo, da.
Og så dro jeg tilbake til Terningmoen igjen, dagen etter.
Men det tror jeg egentlig ikke at var lov.
For det fikk jeg vel kjeft for, da jeg kom tilbake, vel.
Men jeg husket fra en rep jeg hadde vært på med mob-hæren.
I 1994, vel.
Mens jeg bodde på Ungbo.
At det var sånn, noen dager, at vi fikk lov å kjøre tilbake til Oslo da, om kvelden.
Så jeg gjorde det sånn i HV og, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På denne rep-øvelsen, med Støtteområdet.
Så var vi også på Rena leir, husker jeg.
Rena leir, det viste seg å være en moderne leir.
Og vi trente blant annet med Miles der da, (husker jeg).
(Noe som jeg jo forresten hadde trent plenty med, i Geværkompaniet også, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Og jeg fikk også skyte med en sånn skarp granatkaster-granat.
På den her øvelsen.
Fra en sånn granatkaster, som Geværmann 4, (eller noe), hadde på AG-en sin, i Geværkompaniet, da.
Men en sånn granatkaster, det hadde jeg aldri brukt i Geværkompaniet.
For jeg var først Geværmann 2 og så Geværmann 1 der, da.
Så da måtte jeg spørre noen av de andre på laget, om hvordan man brukte den granatkasteren da, (husker jeg).
Under en økt med lag i angrep, (eller noe sånt), med skarpe våpen, (må det vel ha vært), på enten Rena eller Terningmoen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo ikke så ‘Støtteområdet’, liksom.
For jeg hadde jo mer eller mindre skulka et par rep-øvelser, da.
Så jeg kjente ikke folka i Støtteområdet så bra da, liksom.
Så jeg husker at jeg gikk litt rundt for meg selv der, i Rena leir, da.
(Mens vi ventet på noen busser tilbake til Terningmoen, eller noe sånt, da).
Og der husker jeg at jeg så mange fine lyseblå FN-bereter.
Så det var en del FN-soldater der, da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg så også en god del vanlige, norske infanterister, (eller noe sånt), der.
(Hvis de ikke var fra kavaleriet, eller noe sånt, da.
De var ihvertfall fra Hæren).
Det er mulig at dette var soldater fra K-for, eller forløperen til K-for, (eller noe sånt), da.
(Altså de som nå liksom har tatt over etter Geværkompaniet, vel.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke klarte å finne noe om K-for på Wikipedia, nå).
Og jeg kjøpte meg vel en avis eller noe sånt, i kantina der.
(Som jeg mener å huske at holdt til i en ganske ny trebygning vel.
Noe sånt).
Og sikkert noe å spise og drikke og.
Mens jeg husker at jeg lurte litt på om jeg burde gå rundt så mye der.
For jeg husker at jeg så så sliten ut, på den her tida, etter hardkjøret på Rimi Kalbakken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den jeg husker best, fra laget mitt, på denne øvelsen.
Det er en kar, som kalte seg for ‘Titten Tei’.
Og han var den eldste HV-soldaten, på laget.
Han bodde i Groruddalen, vel.
Og fikk ikke lov til å ha AG-en hjemme.
For han hadde truet kona si en gang, (eller noe).
Så han fikk ikke ha våpen, på øvelsen, da.
Og han hadde en slags seremoni, for oss andre på laget.
En av de siste dagene sine der, da.
Og da herma han etter et humor-show, (med noen innvandrere vel), som var på NRK radio, (eller noe), på den her tida.
Også liksom tullet han, og tredde av, da.
Foran oss på laget, på fritida, om kvelden, en av de siste dagene der.
For å markere at dette var hans siste rep-øvelse, da.
Også sa han sånn: ‘Takk for seg’, (istedet for ‘takk for meg’), når han hadde den seremonien sin, da.
For han etterlignet liksom en pakistansk innvandrer, som ikke hadde lært å snakke ordentlig norsk, da.
Fra det radio-programmet.
Så humoren var noe med muslimer, (eller innvandrere), da.
(Forstod jeg).
Men om Titten Tei signaliserte at han var muslim.
Eller om han mente at omtrent alle de andre på laget var muslimer.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Titten Tei jobba forresten som fiskedisk-ansvarlig, på det supermarkedet, som ligger i samme bygg vel, som Jysk Sengetøylager der, på Carl Berner.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på torsdagen, under rep-øvelsen.
Så spurte Titten Tei de på laget.
Om dem blei med ut på byen, i Elverum.
Siden det var tradisjon, at rep-gutta tok seg en fest, den siste torsdagen, på rep.
Og siden at det var den siste rep-en hans vel.
Og ingen ble med.
Så jeg måtte nesten bli med da, syntes jeg.
(Selv om jeg ikke var så Støtteområdet).
For jeg hadde jo avtjent verneplikten min, i Elverum.
Og på den repen i mob-hæren, som jeg var på, i 1994, vel.
Så hadde jo hele laget dratt på den pub-til-pub runden, (må man vel kalle det), i Elverum, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Så Titten Tei og jeg.
Vi stakk på byen da.
I Elverum.
På torsdagen, (altså 29. mars 2001, må det vel ha vært).
For å drikke noen øl, da.
Som de eneste soldagene, fra Støtteområdet vel.
Enda Titten Tei ikke hadde penger.
Men jeg mente at jeg hadde penger, da.
For lønninga mi pleide å komme inn dagen før.
Men jeg glemte kanskje at det var 31 dager, i mars måned.
Og jeg hadde jo tatt den tyvpermen, tilbake til Oslo, et par-tre dager før.
Og handla i kantina, på Rena leir.
Så jeg hadde visst brukt opp alle penga, på lønnskontoen min, da.
Og det fant jeg ut.
Etter at jeg hadde bestilt to halvlitere, til Titten Tei og meg selv.
På en pub i Elverum sentrum da, (i samme gata som kirka der vel).
Så jeg måtte febrilsk fly til en minibank, da.
Og jeg ringte DNB.
For jeg hadde hørt at man kunne få nødpenger, hvis man hadde den kontoen, som jeg hadde.
Men det fikk jeg ikke, da.
Men jeg prøvde det kredittkortet.
Som jeg hadde fått, da jeg kjøpte de to videospillerne, på Bryn senter, i 1993 eller 1994, vel.
Og det kortet hadde jeg litt kreditt på, da.
Så minibanken spøy ut tre-fire hundrelapper, fra den kredittkort-kontoen, da.
Heldigvis.
For hvis ikke så hadde jeg tapt ansikt så det holdt.
For jeg hadde jo to halvlitere, som stod og venta på meg, på den Elverum-puben, ikke så langt unna minibanken, da.
Sammen med Titten Tei, som jeg hadde fortalt, at jeg hadde penger, da.
Så jeg var sjeleglad, fordi at jeg hadde fått ut noen penger, fra den kredittkort-kontoren.
For hvis ikke så ville jeg ha driti meg ut noe jævlig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette flaue opptrinnet rundt mine manglende penger.
Så satt Titten Tei og jeg oss ned ved et bord, i den nesten tomme puben.
(Som jeg lurer på om kan ha vært den puben, som jeg var og drakk i, etter garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992.
Sammen med han lave, på lag 3, som også var en av troppens fem beste skyttere, og derfor også var med på garnisjonsmesterskapet, da.
Den gangen jeg plutselig kjøpte meg et glass med iskrem, vel.
Da resten av troppen var på gassmaske-øvelse.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Titten Tei forklarte meg det, at han jobba som ansvarlig for fiskedisken, på Meny, (må det vel ha vært), på Carl Berner.
Og jeg fortalte vel da, at jeg hadde jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, i sin tid.
Ihvertfall så fortalte jeg vel det, at jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Og at jeg mega-mye problemer der, da.
Og at jeg fikk kjeft fordi jeg var så dårlig, med medarbeiderne der, da.
Av distriktsjefen, (og sånn), da.
Og Titten Tei, han fortalte meg det.
At han visste en god del om praktisk ledelse, i butikk, da.
Og han sa for eksempel det, at hvis man lurte på hva noen butikkmedarbeidere mente om noe.
Så burde man spørre dem om dette.
Når de var to sammen, da.
Og ikke når de var alene.
For hvis de var to sammen, så turte de å si hva de mente, da.
Sa Titten Tei, da.
Og han sa også mange andre ting, som jeg ikke hadde tenkt så mye på før.
Så det gikk opp et lys for meg, da.
Nemlig at jeg nok ikke var en så god leder, som jeg kanskje hadde trodd, at jeg var, da.
(Noe sånt).
Og Titten Tei og jeg, vi var også enige i det, at man ikke burde blande privatliv og jobb, da.
Og jeg ble litt sjalu på Titten Tei, må jeg innrømme.
For han hadde vært på dansketur, med Meny Carl Berner, da.
Og da hadde han til stadighet fått unge butikkdamer, på døra, til lugaren sin, da.
Men Titten Tei, han fortalte det, at da bare dulla han litt med damene, da.
Og han begynte ikke å pule på dem, eller noe sånt, da.
For han ville ikke blande business og pleasure, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Titten Tei stakk på dass.
Så benytta jeg sjansen, til å si hei, til to damer, som satt der.
Og det viste seg at de gikk på lærerhøgskolen da, (eller noe sånt).
(Der hvor min morfar Johannes Ribsskog, sine foreldre, hadde gått, i sin tid.
Nemlig Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, da.
Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Og Titten Tei, han var jo den sjarmøren, da.
Og han fortalte til de damene og vel, at han ble kalt for Titten Tei, da.
Og han fikk jo meg til å virke som en dusting nesten, siden han var så flink med damer, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg snakka med hu ene lærehøgskole-dama, da.
Om at det var fint å være ute i naturen også.
Sånn som man fikk muligheten til, i Forsvaret, da.
Og jeg begynte vel å bable, (nesten emosjonelt vel), om hvor fin stjernehimmelen og sånn, var om natta, ute i naturen, da.
Og jeg tenkte jo da på den ‘galning-patruljen’, til sersjant Johansen, fra Geværkompaniet.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For da satt vi jo i kraftgata, på Terningmoen, og så på den klare stjernehimmelen, (med stjerneskudd, var det vel), midt på natta, da.
Og jeg forklarte vel det, at jeg trodde det, at å se stjernehimmelen sånn, om natta.
Ute i naturen.
At det liksom gjorde noe med menneskene, da.
For det var jo liksom sånn som menneskene så stjernehimmelen, i steinalderen osv., da.
(Noe sånt).
Men da veit jeg ikke om hu lærerhøgskole-dama skjønte hva jeg mente.
Det er mulig at hu syntes at jeg ble for salig eller emosjonell, (eller noe sånt), da.
(Det er mulig).
For da trakk hun seg vel litt unna, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi skulle tilbake igjen til Oslo, dagen etter.
Så ville Titten Tei sitte på med meg, da.
For han hadde ikke noe bil, da
Og jeg kjørte innom en bensinstasjon, mellom Elverum og Hamar, vel.
For å fylle bensin, da.
(Må det vel ha vært).
Og etter at jeg hadde kjørt en stund.
Så fant jeg ikke mobilen min, da.
(Altså min Nokia 3210, da.
Som hadde kostet 2000 vel, et par år før det her, da).
Og da måtte jeg stoppe bilen, vel.
Og jeg fant ikke mobilen min noen steder, da.
Så jeg kjørte tilbake igjen, til den bensinstasjonen, da.
Og spurte om de hadde funnet en mobil, da.
Men det hadde de ikke, da.
Og da jeg hadde kjørt litt lenger mot Oslo igjen, vel.
Så fant jeg mobilen min, mellom førersetet og girkassa cirka, da.
(Noe sånt).
Så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å surre sånn.
For jeg pleide vel ikke å være så surrete, liksom.
Men jeg var vel sliten etter mye jobbing og rep-øvelse, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg slapp av Titten Tei, i Groruddalen, (må det vel ha vært).
(Jeg mener å huske at jeg slapp han ved noen blokker.
Et sted i Groruddalen, langs linje 5, vel).
Så møtte jeg aldri Titten Tei igjen, da.
Men jeg husker at jeg spurte han, på den puben, (i Elverum), om hvorfor han ble kalt for Titten Tei, da.
Og det var fordi at han ligna på Titten Tei da, (mente han).
Men det skjønte jeg ikke av meg selv, (må jeg innrømme).
Så han ligna kanskje ikke så utrolig mye på Titten Tei, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at jeg på en tidligere rep-øvelse.
Da vi også var på Terningmoen, vel.
Men jeg vel hadde parkert HiAce-en på Lutvann.
(Noe sånt).
For dette må vel ha vært rett etter kneoperasjonen min, da.
Så mener jeg at jeg overhørte det.
At Titten Tei babla med noen andre på laget vårt.
Om at jeg ikke kunne jobbe i butikk, siden jeg så så stygg, skjeggete og fæl ut, (med HV-uniform og feltlue), på øvelse, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den rep-øvelsen, den var fra 16. februar til 21. februar, i 1998, så jeg på tjenestebeviset mitt fra Forsvaret, nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, på denne rep-øvelsen, i 2001.
At troppsjef Andersen tulla litt med meg, husker jeg.
(Han som i begynnelsen, i Støtteområdet, pleide å si ‘konge-kult’, husker jeg.
Kanskje fordi han var fra Bærum, eller noe sånt, vel).
For jeg husker at jeg overhørte det.
At han chatta med en annen HV-kar.
(På en oppstilling vel).
Om at han huska det, at jeg enten hadde det samme fornavet eller etternavnet, som han.
Og han het vel Erik Andersen, vel.
(Og jobba i Andersen consulting, som seinere skifta navn til Accenture, vel).
Så han kalte meg først ‘Andersen’, da.
Og så ‘Erik’, vel.
(Noe sånt).
Og så måtte jeg være avgitt, til et 12.7-lag da, husker jeg.
Og jeg måtte liksom ligge nederst i en kuldegrop, i en stilling, som 12.7-folka hadde lagd, da.
Og det var så en del fram og tilbake, angående om jeg fortsatt skulle være avgitt, til det 12.7-laget, eller ikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var litt som at troppsjef Andresen hadde et horn i siden til meg, (vil jeg si).
På den øvelsen i 1998, (var det vel antagelig).
Så hadde han kommet bort til meg.
Mens jeg stod vakt, på Jørstadmoen, eller noe, vel.
Med en svær mag-lite, i henda, da.
Og han holdt nesten den lommelykta som en kølle da, (husker jeg).
Så det var nesten som at han var truende da, (vil jeg si).
Så jeg gikk ikke så bra sammen med han troppsjef Andersen, da.
(Hvis jeg skal si min ærlige mening, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den øvelsen, i 1998, (forresten).
Så ble jeg litt sånn rar i huet da, av å være på øvelse.
Så da søstera mi Pia ‘babla’ om at hennes venninne Siv fra Røyken, trengte barnevakt.
Så hadde jeg vel blitt rimelig dame-gæern, av å være på rep.
(Som man vel blir, av en eller annen grunn).
Så jeg sa at jeg kunne være det, da.
(For å kanskje få litt sjangs på Siv, da).
Og da bodde hu Siv ved Sofienberg-parken da, husker jeg.
Ikke så langt fra søstera mi, da.
Og Siv sa at hvis hennes sønn Dennis, (som da var to-tre år gammel, vel).
Begynte å gråte.
Så måtte jeg trøste han ved å holde han inntil meg, da.
Og det måtte jeg gjøre også da, husker jeg.
(For å få han til å slutte å gråte, da.
For han hadde vel mareritt, eller noe sånt, tror jeg).
Så jeg måtte nesten være som mamma-en til Dennis da, husker jeg.
Etter en sånn rep-øvelse, hvor jeg ble litt sånn tomsete i hue nesten, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han ungen til Siv.
Altså Dennis.
Han tok også ut masse gryter, av skapene, på kjøkkenet, da.
Og begynte å leke med de, da.
Og da lot jeg de bare ligge, husker jeg.
Og så sovna jeg på sofaen der, da.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Og da Siv kom hjem.
Så hadde hu Siv med seg en svær og skummel araber, da.
(Eller noe sånt).
Så å sitte barnevakt, det var ikke noe artig da, fant jeg ut.
(Men Pia og Siv.
De utnyttet kanskje det.
At jeg nettopp hadde vært på rep-øvelse.
Og var vant til å bli kommandert, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten, på den rep-øvelsen, i 1998.
(Som ikke var så lenge etter at jeg hadde operert kneet, da).
At laget vårt skulle øve på strid i hus, (eller noe sånt), på Terningmoen, da.
(Som vi også hadde gjort ganske mye, i Geværkompaniet, forresten).
Og mens vårt lag venta på at det skulle bli vår tur da, (eller noe sånt).
Så kom det ei befal-dame, bort til oss, da.
Og hu fikk oss til å hoppe over et høyt hinder, husker jeg.
Og det var vel ikke vårt befal, (tror jeg).
Og jeg måtte ta det veldig forsiktig, da.
På grunn av kneet mitt da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så prøvde jeg å ringe Dr. Bjerre, ved Aker sykehus, da.
(Han som hadde operert kneet mitt, i 1996).
Og jeg spurte om jeg kunne få slippe å være i HV da, siden jeg hadde et operert kne.
Men det var ikke noe problem for meg da, (mente Dr. Bjerre), å være i HV.
(Så det slapp jeg ikke unna, da).
Enda han vel ikke hadde kontrollert hvordan beinet mitt ble, etter den operasjonen, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og på en av rep-ene, i Heimevernet.
Så skulle det være informasjon, om et angrep, (eller noe), da.
(Fra kompanisjefen, vel).
Og da hadde jeg glemt noe, i teltet, da.
Så jeg kom litt for seint, da.
Så informasjonen hadde begynt, da.
Og da jeg da gikk bort for å høre på informasjonen om angrepet, da.
Og da, så stod det en soldat, og liksom så stygt på meg da, (husker jeg).
En som jeg trodde at kanskje var nazist, (eller noe sånt), da.
Og det likte jeg ikke, da.
Så da stilte jeg meg ved siden av han, på den her undervisninga, da.
Men da sa han ikke noe til meg.
Det turte han visst ikke, virka det som.
Så ‘tøff på avstand’, er det vel kanskje noe som heter, for nazister.
(Det er mulig).
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
