johncons

Stikkord: Hm

  • Min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg lurte visst avisleserne litt, da han forlovet seg, som herr Askvåg, i 1967. Noe sånt. (Fra Aftenposten Aften 1. august 1967)

    PS.

    Hjemme hos Aakvåg og dem.

    Så er det muligens litt som, i den filmen: ‘Alt om min far’, (om en transvestitt ved navn Espen Esther Pirelli Benestad).

    At Aakvåg sier: ‘Nå er jeg Askvåg, og nå er jeg Aakvåg’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra

    https://www.dt.no/nyhet/naringsliv/lier/pantegiganten-tomra-skal-ansette-opptil-2-000-personer/s/5-57-996587

    PS.

    Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).

    Og det som kanskje ikke alle vet.

    Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.

    (Dette var på slutten av 90-tallet).

    Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Og det skulle man kanskje ikke tro.

    At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.

    Jeg har sett på noen episoder av Ullared.

    Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.

    Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.

    Når man bor i/ved Oslo.

    Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).

    De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.

    Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.

    (Som de prøvde å selge til Ullared.

    Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).

    At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.

    Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).

    I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Så hadde vi faste aktivitetsplasser.

    Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).

    Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).

    Nei, det var heller omvendt.

    At displayene tok litt mindre plass.

    Så dette ble kanskje litt svensk for meg.

    Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5,

    I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.

    Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).

    Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.

    Og resten på topphylla.

    Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.

    (For å si det sånn).

    Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).

    For når Boris sa, at han ikke likte displayer.

    Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.

    (Noe sånt).

    Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.

    Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.

    (For å si det sånn).

    Men når Ullared har en sånn konkurranse.

    (Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.

    Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.

    For å si det sånn).

    Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.

    Men de har mye rart for seg, på Ullared.

    Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.

    (Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).

    Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.

    Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.

    (Noe sånt).

    Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.

    Sånn var det i gamle dager.

    Og nå har vi fremdeles tomflasker.

    Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).

    Til å ha preg av et avfalls-system.

    (For våre dagers brus/øl-emballasjer.

    De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.

    For å si det sånn.

    Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.

    Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.

    Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.

    Sånn som jeg husker det).

    Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.

    Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.

    (I stor skala).

    Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.

    (Må jeg si).

    For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).

    Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.

    Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.

    Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).

    Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.

    Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.

    Hm.

    Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.

    (Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.

    Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.

    Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.

    Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.

    (Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).

    Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.

    (Sånn som det så ut som, for meg.

    Må jeg si).

    Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.

    Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.

    Når aktiviteten var ferdig.

    (Ihvertfall hvis man gjør det.

    Sånn som vi gjorde det, i Rimi).

    Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.

    Det veit jeg ikke.

    Det blir kanskje en litt for spesiell vare.

    (Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.

    Noe sånt).

    Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På handel og kontor.

    (Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).

    Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.

    (Og heller ikke Asta på 70 år.

    Eller Hvermansen.

    Eller Ola Nordmann).

    Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).

    Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.

    (For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.

    De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.

    De var like fine, juridisk sett, liksom.

    For å si det sånn.

    Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.

    Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.

    Brevet var like fint juridisk sett.

    For å si det sånn).

    Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).

    Så på handel og kontor.

    Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ås

  • Mer fra Norge

    På mandag kveld, så dro jeg, til Ensjø, (med t-banen), for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg hadde ‘min egen’ sete-gruppe, (på fire seter), på t-banen.

    Og da t-banen kom til Stortinget, (kan det vel ha vært), så satt en kar, (med svart New York Yankees-caps), seg ned, ovenfor meg.

    Og på Grønland, (var det vel).

    Så satt en gubbe seg, ved siden av meg.

    Og gubben hadde en veske/bag festa, til sin venstre side.

    Og den bagen havna _oppå_ meg, (da gubben satt seg ned).

    Så jeg måtte bare flytte meg, fra denne ‘mafia-dronen’, (eller hva det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var også sånn, da t-banen kom til Tøyen.

    At jeg måtte flytte meg igjen.

    For en kar som bar på en pizza-eske, (som det stod ‘Egon’ på vel), og som var i lag med ei dame.

    Han lukta det møkk av, (virka det som).

    Så jeg måtte flytte meg, (noen meter), for andre gang, på denne t-bane-turen, da.

    (For å si det sånn).

    Siden at dette paret, skulle av t-banen, da.

    (Og jeg stod, like ved dør-åpningen.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, da jeg gikk til t-banen.

    At jeg kunne ikke gå den vanlige veien.

    For utafor Extra Bekkestua, (heter vel den butikken), så stod det, noen innvandrer-gutter, og hang.

    Så dette var, som en slags provokasjon, for de som skulle med t-banen, (må man vel si).

    Disse var nok ute etter bråk, når de stilte seg opp, på den måten, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Kiwi Ensjø.

    Så stod det en butikk-leder, og chatta, med kassa-medarbeideren.

    Butikk-lederen stod i nabo-kassa.

    Så det ble, som noe klamt/ekkelt, å gå i kassa, (mellom disse ‘skravle-kjærringene’), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7,

    På Rema Ensjø, så var de utsolgt, for billig håndsåpe.

    Det var også sånn, at ‘alle’, hadde handlekurv, (og knapt nok det).

    Og de med handlekurv, spør noen ganger, om de kan gå før.

    Så det enkleste er å bare la de gå før.

    Og det er ikke noe artig, å ha folk med handlekurv, bak seg i køen, heller.

    For de blir da ofte stående, ekstremt nær en, (må man vel si).

    Så disse handlekurv-kundene, (så nærme midnatt), det blir litt drøy kost, noen ganger, (vil jeg si).

    Og ‘hoved-elgen’ var en kar, (som var voksen/middelaldrende vel), som hadde både gul refleksvest og gul refleksbukse, (var det vel), og som kjøpte kvarg, og tre-fire andre småvarer.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Det var også sånn, at jeg liksom måtte ‘gjemme meg’, inne i ‘handlevogn-stativet’.

    For at ikke han med de gule refeks-klærna, skulle gå, rett på meg.

    (Da jeg var ferdig med å pakke varene).

    Og det var sånn da jeg gikk inn der og.

    At ei kundedame stod og lagde propp, i en ‘sti’.

    Og så lagde en Rema-medarbeider propp, i en annen ‘sti’.

    Så det var nesten umulig å gå inn i butikken, på en høvelig måte, (vil jeg si).

    Så her merker man, at Rema ikke har så organiserte butikker, som for eksempel Rimi hadde.

    For på Rimi så tenkte de nok mer, på dette, med kjøpepunkt, osv.

    Og på Rimi så hadde vi inngangsporter.

    Noe Rema ikke har hørt om, (virker det som).

    Så det er mer ‘russisk’, på Rema, (enn det var på Rimi), vil jeg si.

    Siden det nokså ofte ikke er klart, om man er innenfor eller utenfor kjøpepunktet, (når man handler på Rema).

    (For å si det sånn).

    Og så har de folk, som står og lager propp/kvalm, (for normale/norske kunder), i disse ‘jalla-butikkene’ sine, da.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, på hjemveien.

    At t-banen venta lenge, på Ullernåsen.

    Og da snudde ei slags voksen/svær ‘jødinne’, (ei med svart/mørkt hår), seg.

    (Dette var ei som satt i sete-gruppen foran min).

    Og så så hu på meg, (av en eller annen grunn), kunne det virke som.

    (Mens jeg hørte på musikk.

    For å si det sånn).

    Så dette var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tror at det her må være hu Laila Johansen fra Min Bok 2

    PS.

    Hu Laila Johansen, er forresten ikke ekte blondine.

    Sånn som jeg husker det, (fra nyttårsaften 1989, (på Radio 1 Club), osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Connie, (ikke Camilla)

    Nå ser jeg på Danskebåten, på TV Norge.

    Og det er visst Connie hu dama til DJ-en heter.

    Og ikke Camilla, (som hu Anette sa).

    (Da jeg var på Stena Saga for noen uker siden).

    Og det sa jo hu DJ-kona selv og, (at hu ikke het Camilla).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var jo forresten jeg, som begynte, å blogge, (og publisere bilder/videoer), fra Stena Saga, (og Frederikshavn).

    (På slutten av 2014.

    Var det vel).

    Så det er nesten som, at den TV-serien, (Danskebåten), er en slags ‘spin-off’, fra johncons-blogg.

    (Må man vel si).

    Så her blir jeg lurt, for ide/rettigheter, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/12/fler-mobilbilder_23.html

  • Champions League sin kjenningsmelodi

    Mange har nok fått opp øynene for kormusikk og barokkmusikk, når de har sett på fotballkamper.

    Og det er fordi at Champions League har en veldig gammeldags kjenningsmelodi.

    Men hva har egentlig fotball, med kormusikk og barokkmusikk, å gjøre?

    Det kan man kanskje lure på.

    Kjenningsmelodien er visst laget, i Händel sin stil.

    Men var det Händel, (som var en kjent komponist, på 1700-tallet), som fant opp fotballen.

    Nei, det tror jeg ikke.

    Men Champions League sin kjenningsmelodi, er kanskje laget, for å få fotballen, til å bli mer stueren.

    Barokkmusikk og fotball, liksom.

    Hva med Beatles og fotball.

    Hadde ikke det passet bedre?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://www.goal.com/en/news/champions-league-anthem-the-full-lyrics-for-footballs-most/12pnkyajpat5t11q3gtidrfak2

  • Mer fra Norge

    I går kveld, så dro jeg, til Deichman Majorstua, for å skrive ut et søknadskjema, for statlig bostøtte.

    Man må nemlig levere søknaden i to eksemplarer.

    En elektronisk versjon, til Husbanken.

    Og en papir-versjon til kommunen.

    (Pluss en kopi til Nav, som begynte å purre på meg, om dette.

    Må man vel si).

    Og han som satt ovenfor meg, i Deichman Majorstua sin datasal.

    Han så ut som en albansk leiemorder, (eller noe lignende).

    Så det er tydelig, at Norge ikke gjør, som USA, som tar inn innvandrere som har Bachelor/Master-grader, osv.

    Norge sikter visst heller på, å ta inn, flest mulig kriminelle, (kan det virke som).

    Så her har Norge litt å gå på, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg leste litt på Deichman sitt nettsted, på søndag, (var det vel).

    Og flere av bibliotekene er nå såkalt ‘mer-åpne’.

    Så Deichman Majorstua stengte, klokka nitten.

    Og så skulle de kun ha en Securitas-vakt der, etter det, (fram til klokka 23).

    (Noe sånt).

    Men da jeg gikk ut derfra, cirka klokka 21.

    Så satt det, to bibliotek-folk, bak skranken.

    Så dette var rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    For disse skulle egentlig ha gått hjem, ved stengetid, (klokka nitten), sånn som jeg forstod det, på Deichman sitt nettsted.

    Så her var det muligens noe slags ‘gate-teater’, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    I våres, så var visst dette, med ‘mer-åpne’ bibliotek, noe som skulle være, hele natta, (sånn som jeg husker det).

    Og uten vektere vel.

    Så her har det muligens først vært, en slags revolusjon.

    Og så en slags ‘kontra-revolusjon’, når det gjelder åpningstidene til Deichman.

    Men det er kanskje ‘pakkisene’ som vil ha bibliotekene åpne hele natta, (sånn at de kunne finne seg unge blondiner der osv.).

    Og så har nordmenna fått mobilisert, et slags motangrep.

    Og redusert ‘midnight riders-tiden’, (eller hva man skal kalle det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg hadde med en tomflaske i bag-en.

    (For at bag-en ikke skulle vingle for mye, (mens jeg gikk til t-banen).

    Noe jeg har blogget om tidligere, (mens jeg bodde på Høvik)).

    Og på Rema Industrigata, så hadde de, en søppelsekk, som var overfylt, av tomme søppelposer.

    (Ved flaskeautomaten).

    Så de hadde muligens ikke tømt søpla, siden dagen før.

    (Noe sånt).

    Og nå for tida, så har vel butikker luker i veggen, (og ikke sånne pose-stativ).

    Hm.

    Og etter en flaske, (som var alt jeg hadde av tomflasker), så begynte pante-automaten å pipe.

    Og en svær pakkis, gikk for å tømme flaskebordet.

    Og da jeg kom fram til kassa.

    Så var det en yngre pakkis, (eller albaner), der.

    (Som stod i kassa.

    Istedet for å sitte).

    Og den eldre pakkisen, gikk bort til den yngre pakkisen.

    (Da jeg skulle få slått inn varene mine).

    Og så sa han: ‘Kan jeg få en femtilapp’.

    (Noe sånt).

    Men det ga jo ingen mening.

    Skulle han putte en femtilapp på flaskeautomaten?

    Det er noe nytt, isåfall.

    (For å fleipe litt).

    Så dette var nok noe gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Kiwi Sorgenfrigata.

    (Som hadde en litt ‘demon-aktig’ neger i kassa).

    Så hadde de fortsatt, to sykler med ‘Skan-Kontroll’-klistremerker, stående i inngangspartiet.

    Og det har de hatt, siden jeg bodde, på Høvik, (hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017), vil jeg si.

    Så dette virker rimelig ‘merksnodig’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det var også sånn, at han ‘kassa-pakistaneren’, (eller om han var albaner), på Rema Industrigata.

    Han sa: ‘Du får ha det godt da’.

    Da jeg var ferdig med å pakke.

    Og det blir veldig kvalmt/klamt, å si noe sånt, til en ungkar, (vil jeg si).

    Når en ungkar handler.

    Så burde Rema sine kassa-menn, burde holde konformitetene, på et minimum, (og muligens bare si ‘takk’ og ‘værsågod’), vil jeg si.

    (Noe jeg også har blogget om tidligere).

    Dette: ‘Du får ha det godt da’.

    Det blir for personlig/ekkelt/slibrig/klamt/nærgående, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så her har vi nok, et eksempel på, en kultur, fra et fjernt himmelstrøk.

    Som kræsjer med vår norske kultur, (på mange måter).

    (Og som vi nordmenn muligens ikke forstår).

    Så å importere, disse kultur-konfliktene, i stor skala.

    (Som man vel må si, at Norge gjør).

    Det vet jeg ikke, om er så smart, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kikka også, litt på syltetøyet.

    (Noe jeg veldig sjelden kjøper).

    I denne Rema-butikken.

    (Siden at jeg blogget om syltetøy-prisene, her om dagen.

    Siden at Dagbladet.no hadde om dette, på forsiden sin).

    Og det var det samme i denne butikken.

    Most syltetøy kostet mye mer.

    Og jeg prøvde å finne, det ‘originale’ Nora-syltetøyet.

    Og de hadde fått nye lokk, (virka det som).

    Sånne ‘bestemor-mønster-lokk’.

    (Før var disse lokkene ensfargede.

    Sånn som jeg husker det).

    Og det er mulig, at de glassene var litt mindre, (enn på den tida jeg jobba i butikk).

    Og de var vel også en god del dyrere nå.

    (Dette var snakk om det ‘ikke-hjemmelagde’ syltetøyet.

    Med 40 prosent bær).

    Men å kalle syltetøyet med 60 prosent bær, for ‘hjemmelaget’.

    Det var vel noe Orkla/Nora begynte med, da Rimi-Hagen, fortsatt jobba, i/med Rimi.

    Så det var vel muligens en herr Korsvold, (eller noe sånt), som begynte, med dette ‘tøyse-syltetøyet’.

    Jeg kaller det ‘tøyse-syltetøy’.

    For det kalles hjemmelaget, men det nok laget på fabrikk.

    På samme måte som Aass sitt fatøl, på flaske.

    Det er ikke et fatøl, men de kaller det fatøl.

    (Noe jeg også har blogget om tidligere).

    Så det er litt tøys.

    Men Aass forklarer om dette ‘tøyset sitt’, på hver eneste av disse øl-flaskene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det burde kanskje Orkla/Nora også gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jens P. Heyerdahl d. y. het vel forresten han, som var konsernsjef, i Orkla, da Nora sitt ‘tøyse-syltetøy’ ble lansert, i butikkene:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Orkla_(selskap)

    PS 9.

    Mens jeg stod og så på syltetøyet, (var det vel), i denne ganske folke-tomme Rema-butikken.

    Så gikk en ‘nordmann-elg’, rett på meg, i en midtgang.

    (Hvor det egentlig var for trangt, til å gå forbi hverandre.

    Må jeg si).

    Så dette ble som noe kvalmt/ekkelt/nærgående/homsete, (må jeg si).

    Man må nesten ha svart belte i karate, (eller være bevæpnet), for å handle, i matbutikkene i Oslo, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også noe slags gate-teater, på t-banen hjem.

    Ei eldre kone, og en eldre gubbe, satt seg ned, i ‘min’ setegruppe.

    Og ‘mitt’ sete, hadde tre plasser.

    Men gamla satt seg ikke ytterst.

    (Som vel normen er).

    Hu satt seg, helt inntil meg.

    (Mens hu skravla med sin bekjent.

    Som var sanger, på HiO, (som han sa, (før jeg fikk på meg walkman-en)), på Bislett.

    Noe sånt).

    Hu satt seg så nærme.

    At jeg fikk ikke retta på klærne mine.

    For Dressmann-buksa fra Gøteborg.

    Den er muligens litt kort i livet.

    Så jeg satt liksom, og viste fram rørlegger-sprekken, innafor kona, da.

    (Noe sånt).

    Og når hu da reiste seg opp.

    (For å gå av t-banen).

    Så måtte jeg forte meg, å rette på klærne.

    Så hu ‘Olga’ satt for nærme, da.

    (For å si det sånn).

    Og ovenfor ‘Olga’ igjen, (ved motsatt vindu).

    Så satt det to ‘pakkiser’, (eller om de var albanere), som spilte gateteater.

    Ei ung dame, stakk en smart-telefon, oppi trynet, på en innvandrer.

    (Mens hu filma vel).

    Og disse gjorde masse ablegøyer, da.

    (For å si det sånn).

    Dette så jeg i ‘mitt’ vindu.

    Som jeg prøvde å se ut av.

    Men jeg så da også speilbildene, til ‘ablegøye-makerne’.

    (For å si det sånn).

    Så det virka som, at det var, noe gateteater, med alle i vogna, (mer eller mindre), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå har jeg begynt å søke om statlig bostøtte

    PS.

    Det var forresten sånn, at det vev-baserte søknads-systemet, ikke fant mobil-nummeret mitt, i ‘Izvestia-arkivet’.

    Så det stod bare: ‘Uregistrert’.

    Og det gikk ikke an å skrive inn det riktige nummeret heller.

    (For å si det sånn).

    Da måtte man føst inn i ‘Oblast-arkivet’, (med Min ID/Difi/Altinn/nettbank-kodebrikke), og endre der, (først).

    (Noe sånt).

    Og det ble litt ‘russisk’ for meg.

    (For jeg holdt jo på med å fylle ut, et skjema, (fra før), for å si det sånn).

    Så jeg lot det bare stå uregistrert.

    Men jeg var jo, på Skattekontoret/Folkeregisteret, for noen dager/uker siden.

    Og da ble mitt mobilnummer registrert, (fra cirka 8/9).

    Eller, det var tull.

    _Adressen min_ ble registrert.

    Mobilnummeret og e-post-adressen.

    De hører hjemme, i et slags folkeregister #2, som vi nå har fått.

    (Kan det virke som).

    Og dette folkeregisteret, (folkeregister #2), går utenpå, det ‘vanlige’ folkeregisteret.

    (Må man vel si).

    Så her blir det litt ‘russisk’, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog