https://www.dagbladet.no/kjendis/mille-marie-treschow-er-dod/70267715
Stikkord: Hm
-
Mer fra Norge
På fredag kveld, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ombyggingen av Extra Bekkestua fører visst til ghetto-tendenser, (med skrot overalt):
PS 2.
Det var mange som skulle på kino, klokka 20/21, (kunne det virke som), for jeg fikk ikke et ‘normalt’ sete på t-banen, men måtte sitte på et klappsete, og en kar, (som satt to seter fra meg), planta hånda si, nedi det ledige setet, som var imellom oss, (av en eller annen grunn):
PS 3.
Etter at jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret stasjon, så gikk jeg bak noen ‘random’ folk, som gikk på innsida, av han med oransje jakke, men der var det dårlig plass, (viste det seg):
PS 4.
Smarthotel har også kasta seg på ‘ghetto-bølgen’:
PS 5.
Ingen på Kiwi St. Olavs Plass liker å rydde handlekurver:
PS 6.
Sovjetunionen sin nasjonaldag blir visst fortsatt feiret:
PS 7.
Olga liker ikke at butikkene i Vesten har lengre åpningstid:
PS 8.
Søpla er vaskedama sin jobb, og den venter hu med, til aller sist:
PS 9.
Jeg telte minst fire tomme ølbokser/ølflasker, som noen hadde satt fra seg, rett utafor butikken:
PS 10.
Det var mer ‘gateteater-greier’ der.
En svær pakkis, stod og lagde propp, ved tørrvare-hyllene, ved ‘fårikål-kjøtt-frysedisken’.
Og to unge voksne, ‘elget’ seg forbi han.
Men det så klamt/svett/ekkelt ut, (vil jeg si).
Så dette var nok noe gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Da jeg skulle betale, så skjedde det noe rart.
En litt homsete neger, gikk ut av kassa si.
Og så sa han, at den andre kassa ble ledig.
Og akkurat da, så dukka det opp en kassamedarbeider der.
Så det var som butikken i Harry Potter-filmen, liksom.
Vanligvis skulle det ha sitti en person, i den andre kassa, (før negeren stengte kassa si), vil jeg si.
For da hadde denne scenen, vært enklere å forstå, (for kundene osv.), må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Både negeren og ‘reserve-negeren’ stod i kassa, (istedet for å sitte):
PS 13.
Man kan også se, at denne butikken, har masse fakkelbokser, (er det vel), på gulvet, der hvor kundene står og pakker varer.
Det må da være bedre, å ha sånt ‘skrot’, inne på lageret?
Dette skrotet, står vel litt i veien, for kundene, når de pakker varer?
Og disse ‘skrot-varene’ ligger vel også utafor kjøpepunktet, (som noen kaller det).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På Rema Parkveien, så har de ikke label/prismerking, for Prima dopapir:
PS 15.
På bildet ovenfor, så kan man også se, at Rema har sånne røde piler, (som peker ned), ved siden av noen label-er.
Og dette bidrar muligens, til å skape forvirring, når det gjelder hvilke varer, som har hvilke priser, hos Rema.
(Spesielt hvis noen ikke ser den røde pilen).
Så det hadde kanskje vært bedre, å hatt _alle_ label-ene, under varene, (og ikke over).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
På dette bildet, så står det, at solbærsirup, koster litt over 23 kroner.
Men i hylla så står det husholdningssaft og bringebærsaft, (over denne solbærsirup-labelen).
Så her har muligens Rema Parkveien slått sammen label-jobbinga med firmafesten.
(For å tulle litt.
Men likevel).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Mens jeg stod og så på saft-prisene, (eller om det var dopapir-prisene).
Så kom det ei sigøyner-dame, (som var i lag med en nordmann), som gikk rett på/mot meg.
Så jeg måtte bare gå derfra.
Og da gikk to pakkiser, (som hadde ‘bass-vibrato-stemmer’), nesten rett på meg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Folk opplever Oslo som en utrygg by, og vil gjerne ha store hunder, til å vokte seg:
PS 20.
Det var også sånn, forresten.
At de Rema-ansatte, fløy rundt, i butikken, med noen grå Rema-hettegensere.
Så Rema kaster seg også på ghetto/gangster-bølgen, (for å si et sånn).
(Noe sånt).
Og denne butikken var også utsolgt for billig barberskum.
(Denne varen manglet plass i hylla, så det ut som, (på samme måte som billig shave-gel).
Så denne butikken, burde kanskje, ha bygget ut litt.
For de mangler en del varer.
Som fem-pakninger med billige nudler, billig barberskum, billig shave-gel og stekespader osv., (og antagelig en god del fler varer).
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg gikk bort til Majorstua t-banestasjon.
Og to negre, stod og lagde propp, like før bakken opp til t-banen.
Og en av negerne, hadde en sykkel.
Og det var så lite plass å gå på der, at Rema-posen min, kom borti sykkelen.
Så det var en litt ekkel situasjon, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Fler mobilbilder:
-
Min morfar Johannes Ribsskog anmeldte sin onkel Asbjørn Dørumsgaard sin diktsamling, uten å forklare, at de var i slekt. (Fra Arbeiderbladet 1. desember 1950)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Enda mer om dette:
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog, (etter at min morfar Johannes Ribsskog var død).
At hjemme hos Dørumsgaard, så la de bare diktene, i en boks, på kjøkkenet.
(Noe sånt).
Og så ble disse diktene utgitt, nå og da, i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, da.
(For å si det sånn).
Men om det kan stemme.
Det veit jeg ikke.
Min morfars mor, (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), hu bodde jo, i Asak, (var det vel).
Selv om hennes ektemann Johan Ribsskog, (min oldefar), døde ganske tidlig.
Så hvem vet.
Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst skrevet et dikt, om/til min oldefar Johan Ribsskog.
(Ifølge bestemor Ingeborg).
Hvor hu skrev om, at han lengta tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.
Og dette diktet ble visst utgitt, i en del ukeblader, osv.
(Noe sånt).
Men jeg har ikke klart å finne dette diktet.
Men hvem vet om det dukker opp.
Det gikk visst sånn her, (sånn som jeg husker bestemor Ingeborg, fra 80-tallet, var det vel antagelig):
‘Hvorfor var du så …’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bestemor Lilleborg
Min søster Pia, hu ble jo først neger-hore, (for å si det sånn), i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.
Og så ble hu som bestemor Ingeborg, (og sa at det var så viktig å vaske tak og vegger en gang i uka, osv.).
Så da kan man kanskje kalle henne, for Lilleborg.
Siden at hu liksom ble, som en en mindre/yngre versjon, av bestemor Ingeborg.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg lurte visst avisleserne litt, da han forlovet seg, som herr Askvåg, i 1967. Noe sånt. (Fra Aftenposten Aften 1. august 1967)
PS.
Hjemme hos Aakvåg og dem.
Så er det muligens litt som, i den filmen: ‘Alt om min far’, (om en transvestitt ved navn Espen Esther Pirelli Benestad).
At Aakvåg sier: ‘Nå er jeg Askvåg, og nå er jeg Aakvåg’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra
PS.
Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).
Og det som kanskje ikke alle vet.
Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.
(Dette var på slutten av 90-tallet).
Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.
(For å overdrive litt.
Men likevel).
Og det skulle man kanskje ikke tro.
At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.
Jeg har sett på noen episoder av Ullared.
Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.
Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.
Når man bor i/ved Oslo.
Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).
De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.
Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.
(Som de prøvde å selge til Ullared.
Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).
At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.
Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).
I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).
Så hadde vi faste aktivitetsplasser.
Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).
Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).
Nei, det var heller omvendt.
At displayene tok litt mindre plass.
Så dette ble kanskje litt svensk for meg.
Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5,
I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.
Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).
Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.
Og resten på topphylla.
Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).
For når Boris sa, at han ikke likte displayer.
Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.
(Noe sånt).
Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.
Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.
(For å si det sånn).
Men når Ullared har en sånn konkurranse.
(Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.
Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.
For å si det sånn).
Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.
Men de har mye rart for seg, på Ullared.
Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.
(Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).
Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.
Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.
(Noe sånt).
Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.
Sånn var det i gamle dager.
Og nå har vi fremdeles tomflasker.
Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).
Til å ha preg av et avfalls-system.
(For våre dagers brus/øl-emballasjer.
De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.
For å si det sånn.
Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.
Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.
Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.
Sånn som jeg husker det).
Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.
Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.
(I stor skala).
Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.
(Må jeg si).
For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).
Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.
Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.
Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).
Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.
Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.
Hm.
Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.
(Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.
Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.
Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.
Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.
(Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).
Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.
(Sånn som det så ut som, for meg.
Må jeg si).
Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.
Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.
Når aktiviteten var ferdig.
(Ihvertfall hvis man gjør det.
Sånn som vi gjorde det, i Rimi).
Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.
Det veit jeg ikke.
Det blir kanskje en litt for spesiell vare.
(Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.
Noe sånt).
Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
På handel og kontor.
(Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).
Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.
(Og heller ikke Asta på 70 år.
Eller Hvermansen.
Eller Ola Nordmann).
Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).
Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.
Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.
(For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.
De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.
De var like fine, juridisk sett, liksom.
For å si det sånn.
Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.
Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.
Brevet var like fint juridisk sett.
For å si det sånn).
Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).
Så på handel og kontor.
Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:
-
Mer fra Norge
På mandag kveld, så dro jeg, til Ensjø, (med t-banen), for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde ‘min egen’ sete-gruppe, (på fire seter), på t-banen.
Og da t-banen kom til Stortinget, (kan det vel ha vært), så satt en kar, (med svart New York Yankees-caps), seg ned, ovenfor meg.
Og på Grønland, (var det vel).
Så satt en gubbe seg, ved siden av meg.
Og gubben hadde en veske/bag festa, til sin venstre side.
Og den bagen havna _oppå_ meg, (da gubben satt seg ned).
Så jeg måtte bare flytte meg, fra denne ‘mafia-dronen’, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det var også sånn, da t-banen kom til Tøyen.
At jeg måtte flytte meg igjen.
For en kar som bar på en pizza-eske, (som det stod ‘Egon’ på vel), og som var i lag med ei dame.
Han lukta det møkk av, (virka det som).
Så jeg måtte flytte meg, (noen meter), for andre gang, på denne t-bane-turen, da.
(For å si det sånn).
Siden at dette paret, skulle av t-banen, da.
(Og jeg stod, like ved dør-åpningen.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, da jeg gikk til t-banen.
At jeg kunne ikke gå den vanlige veien.
For utafor Extra Bekkestua, (heter vel den butikken), så stod det, noen innvandrer-gutter, og hang.
Så dette var, som en slags provokasjon, for de som skulle med t-banen, (må man vel si).
Disse var nok ute etter bråk, når de stilte seg opp, på den måten, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
På Kiwi Ensjø.
Så stod det en butikk-leder, og chatta, med kassa-medarbeideren.
Butikk-lederen stod i nabo-kassa.
Så det ble, som noe klamt/ekkelt, å gå i kassa, (mellom disse ‘skravle-kjærringene’), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7,
På Rema Ensjø, så var de utsolgt, for billig håndsåpe.
Det var også sånn, at ‘alle’, hadde handlekurv, (og knapt nok det).
Og de med handlekurv, spør noen ganger, om de kan gå før.
Så det enkleste er å bare la de gå før.
Og det er ikke noe artig, å ha folk med handlekurv, bak seg i køen, heller.
For de blir da ofte stående, ekstremt nær en, (må man vel si).
Så disse handlekurv-kundene, (så nærme midnatt), det blir litt drøy kost, noen ganger, (vil jeg si).
Og ‘hoved-elgen’ var en kar, (som var voksen/middelaldrende vel), som hadde både gul refleksvest og gul refleksbukse, (var det vel), og som kjøpte kvarg, og tre-fire andre småvarer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.Det var også sånn, at jeg liksom måtte ‘gjemme meg’, inne i ‘handlevogn-stativet’.
For at ikke han med de gule refeks-klærna, skulle gå, rett på meg.
(Da jeg var ferdig med å pakke varene).
Og det var sånn da jeg gikk inn der og.
At ei kundedame stod og lagde propp, i en ‘sti’.
Og så lagde en Rema-medarbeider propp, i en annen ‘sti’.
Så det var nesten umulig å gå inn i butikken, på en høvelig måte, (vil jeg si).
Så her merker man, at Rema ikke har så organiserte butikker, som for eksempel Rimi hadde.
For på Rimi så tenkte de nok mer, på dette, med kjøpepunkt, osv.
Og på Rimi så hadde vi inngangsporter.
Noe Rema ikke har hørt om, (virker det som).
Så det er mer ‘russisk’, på Rema, (enn det var på Rimi), vil jeg si.
Siden det nokså ofte ikke er klart, om man er innenfor eller utenfor kjøpepunktet, (når man handler på Rema).
(For å si det sånn).
Og så har de folk, som står og lager propp/kvalm, (for normale/norske kunder), i disse ‘jalla-butikkene’ sine, da.
(Kan det virke som).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, på hjemveien.
At t-banen venta lenge, på Ullernåsen.
Og da snudde ei slags voksen/svær ‘jødinne’, (ei med svart/mørkt hår), seg.
(Dette var ei som satt i sete-gruppen foran min).
Og så så hu på meg, (av en eller annen grunn), kunne det virke som.
(Mens jeg hørte på musikk.
For å si det sånn).
Så dette var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg tror at det her må være hu Laila Johansen fra Min Bok 2
PS.
Hu Laila Johansen, er forresten ikke ekte blondine.
Sånn som jeg husker det, (fra nyttårsaften 1989, (på Radio 1 Club), osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
