http://svelviksposten.no/nyheter/folksomt-pa-smia-mc-lordag-1.7315159
Stikkord: Hm
-
Min Bok 3 – Kapittel 30: Trøndelag
På seinhøsten, i 1992, (må det vel ha vært), så skulle Geværkompaniet opp på en ganske stor øvelse, (hvor det også var med rep.-soldater, osv.), oppe på Fosen-halvøya da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fosen og Bjugn, hvor øvelsen skulle være, hadde jo vært mye i media, i årene før det her, på grunn av noen pedofile barnehageonkler, osv.
Og det var vel også på grunn av den saken, at jeg reagerte så sterkt, i Kristiansand, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), da Christell og Pia fortalte meg, på en restaurant der, at faren min hadde misbrukt Pia, som lita jente da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Geværkompaniet kjørte Østerdalen nordover da, til Trøndelag, og vi tok en ferje, over til Fosen-halvøya.
Troppsjef Frøshaug sa til oss, at vi skulle ta fra rep.-soldatene cola-en deres, osv.
(Og skikkelig kødde med dem da, under øvelsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var på reservelaget, under denne øvelsen, og fire-fem av oss, vi var avgitt, til to jeger-befal.
Det var en ganske lav kar, med mørkt hår, og en sersjant, (eller noe), med et russisk navn, fra Sandefjord, (eller noe), vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første kvelden, så hadde vi bare satt opp teltene våre, i en leir, som kunne ha vært en campingplass, eller noe, nesten.
Vi hadde ikke ordentlig begynt på øvelsen da.
Men da jeg fikk fyringsvakt, så sleit jeg, siden dette ikke var et ordentlig geværlag da.
Jeger-befala, de hadde ikke lagt en lommelykt, ved primusen, sånn som geværlaga pleide å ha da.
Så jeg så ingenting, når jeg fylte opp primusen, og jeg var også trøtt da.
Så jeg hadde klart å hele noe rødsprit, ut på bakken, i teltet da.
Og jeg måtte trampe som en gal, med feltstøvlene mine, som jeg ikke hadde fått knytt igjen da, siden det var så mørkt der.
Og jeg ropte også ‘våkn opp’ da, flere ganger.
Og han laveste, av jeger-befalene, han dro ut to teltplugger, sånn at flammene ikke skulle brenne gjennom toppduken, (siden primusen, (og den brennende rødspriten, på bakken), da liksom havna utafor teltet, da).
Og jeg fikk slukket flammene, ved å trampe på bakken da, med feltstøvlene mine.
For det lå heller ikke noe vann, ved primusen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterpå, så måtte jeg ta skolisser, av to liggeunderlag, (hvert liggeunderlag, hadde to skolisser da, for å binde rundt liggeunderlaget, når det var rullet sammen. Men det holdt egentlig med en sånn skolisse, for å få rullet sammen liggeunderlaget da).
For mine egne skolisser, de hadde begge halvveis brent opp da.
Siden skolissene mine ikke var knytt, når jeg trampa på flammene, siden det hadde vært så mørkt der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterpå så husker jeg det, at en av de jeger-befala, han liksom herma etter meg, i teltet da, og peip ‘våkn opp’, til han andre da.
Og at en eller annen på laget mitt, han sa det, at det var nesten at han hadde tatt bajonetten, og skjært seg gjennom teltduken.
Jeg lurer på om dette kan ha vært Sundheim, men isåfall så var jeg nok på lag 2, under denne øvelsen.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var vel som jegere, under denne øvelsen, tror jeg.
Vi satte opp et telt, nedenunder et fjell.
Og det teltet, det var en slags lyttepost, tror jeg.
Vi hadde en ekstra toppduk, på teltet, og også en plastduk, (som var litt lys grønn nesten), over den igjen.
For været i Trøndelag, det var helt forferdelig da.
Det var hagl, sol, snø og regn, om hverandre.
Og det blåste ofte fælt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi lå mye og lytta på radio, inne i det teltet da.
Men vi var også på ulike patruljer, oppå fjellet der.
En gang så ville han russeren at jeg skulle bli med han, på en patrulje, oppå fjellet der da.
Og oppå fjellet, så møtte vi en patrulje, på 4-5 mann vel, som bestod av rep.-soldater da.
Og vi liksom angrep dem da, og gikk gjennom tinga deres.
Og han ene, han hadde med masse snusbokser, i stridssekken sin da, (husker jeg).
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne ta med, disse snusboksene, tilbake igjen, til teltet.
(For Frøshaug hadde jo sagt det, at vi skulle rappe cola-en dems, osv).
Men da, så ble han rep.-soldaten så sur da, og holdt på å gå til angrep på meg.
Men da bare så jeg litt stygt på han.
Og da sa han, at ‘er det den her befalskolen?’, (eller noe), til meg da.
Men jeg svarte ikke noe da.
(For det var jo han russeren som var sjefen, på ‘vårt lag’ der, da).
Og han russeren, han var fornærma, da vi gikk bort derfra, siden vi hadde fått høre det, at vi var fra befalskolen, da.
(Husker jeg, at han prata om.
For han sa liksom sånn ‘befalskolen’, mens han nesten spytta da, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han russeren, han hadde også store vanskeligheter med å orientere seg, (når det gjaldt hvor ‘fi’, (altså rep.-soldatene var), oppe på fjellet der da), husker jeg.
Så han spurte hele tida meg, om jeg klarte å høre, hvor de var, osv., da.
For det klarte han visst ikke å høre selv da.
For først så gikk vi vekk fra dem da, når vi hørte at dem nærma seg.
Og når de så gikk tilbake igjen.
Så fulgte vi etter dem, og tok liksom et overraskelsesangrep på dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen før den her patrulja, som jeg var med på, på fjellet.
Så skulle de andre reservene, (eller om det var lag 2-folk), på en patrulje.
Men da slapp jeg, siden jeg heller ville gå uten pakning, (eller noe), dagen etter da.
Men da fikk jeg i jobb, å stramme den plastduken, som var over teltet vårt, sånn at snøen skulle skli rett av da.
Og det klarte jeg å få til, (mener jeg).
Så selv om det snødde og regna og hagla, og det som var.
Så var det helt tørt, inne i teltet vårt da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de siste dagene, inne i det teltet, så begynte han russeren å prate om, om vi geværtropp-soldata, ikke hadde lyst til å bli grenaderer.
Det vil si at man jobba i Forsvaret vel.
(For vi hadde visst ikke noe framtid, i det sivile liv da, skjønte jeg, på de her jeger-befala, at dem trodde, da).
Men da ble jeg rimelig fornærma.
For jeg hadde jo gått to år på NHI, jeg var jo økonom, markedsfører og data og informasjonsbehandler, (og hadde generell studiekompetanse), fra videregående.
Og jeg hadde også jobba i to år på OBS Triaden, et år på CC Storkjøp og noen måneder i Det Norske Hageselskap, mm.
Så det siste jeg ønsket ut av livet mitt, det var å jobbe som en grenader, i Forsvaret da.
(For å si det sånn).
Jeg var jo nesten som en japp, så jeg ville ha en bra jobb og et suksessfullt og bekymringsfritt liv, med masse penger og sånn, da.
Så når de her jeger-befala prøvde å få oss til å bli grenaderer, da ble jeg nesten kvalm, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en morgen, da jeg våkna, i det her teltet, hvor vi lå og lytta da.
Så lå den her radioen, ved siden av meg, da jeg våkna, husker jeg.
Så da hadde noen nok gitt meg den, uten å vekke meg, da.
Så ingen hadde lytta, etter det vi liksom skulle lytte etter, (som var ‘Alpha’ kanskje, eller noe), den natta da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi i Geværkompaniet, vi bevegde oss etterhvert, i retning av Ørlandet flyplass, (var det vel), som lå nesten ytterst på Fosen-halvøya vel.
Dette var en gåtur, i mørket, på nesten to mil vel, (mener jeg å huske).
Og jeg, jeg kjeda meg litt, på denne øvelsen.
Så da et eller annet befal, i en annen tropp, ville ha to folk, som frivillige.
Som skulle lage gapahuk, (eller noe), istedet for å gå, i en klynge, gjennom Fosen-halvøya da.
Så meldte Frisell seg først som frivillig da, husker jeg.
Og jeg, jeg var så lei av troppsbefalet, (eller noe), så jeg meldte meg også som frivillig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble ikke noe av, at vi skulle ligge i gapahuk, likevel.
Så Frisell, han befalet og jeg.
Vi gikk gjennom skogen da, i et par mil, eller noe.
Og Frisell, (som var dobbelt så stor, som meg, omtrent), han måtte bære på en tung radio da, i tillegg til pakningen sin.
Og Frisell klagde også fælt, og lagde nesten myteri, må man vel si.
Og han befalet, han sa etterhvert at vi kunne sitte bak et hus, (som jeg tror at var en barnehage), og røyke, (når vi kom til Bjugn, var det vel).
For da ville folk bare tro at dette var noen tenåringer, mente han.
Og dette var nok den beryktede barnehagen i Bjugn, som vi satt og røyka utafor, i en pause, på denne lange gåturen vår, i mørket, (mistenker jeg nå).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle ha en ny leir, like ved en travbane der, ved Ørlandet flyplass da.
Og der var det også en kafeteria, som vi kunne sitte i.
Og jeg fikk vel beskjed, om å ligge i det og det teltet vel, når vi kom fram til den leiren da.
Og så gikk jeg, og satt meg i kafeteriaen der da.
Og bestilte en vaffel, med brunost, som en lokal ‘gubbe’, dreiv og solgte der da.
Og mens jeg satt der, og venta på at vaffelen min, skulle bli ferdig.
Så kom Frisell også inn der da.
Og jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden han Frisell, hadde måttet bære den tunge radioen, hele den veien, gjennom skogen, (og jeg hadde sluppet da).
Så jeg spurte Frisell om han også ville ha en vaffel da, (siden jeg hadde tatt med noen penger da).
Og det ville Frisell da.
Men da måtte han som lagde vaflene, han måtte da lage ny røre da, tror jeg at det var.
(Mener jeg, at han babla om).
Så hva som skjedde med den første vaffelen, som jeg bestilte, det veit jeg ikke.
Men dette var seint på kvelden da, så det var kanskje slutt på vaffelrøra.
Men vi fikk ihvertfall en vaffel hver, med brunost, til slutt, (det husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi hadde leir, ved travbanen, på Ørlandet, der.
Så fikk jeg i oppdrag, av troppsbefalet, å legge en sambandsledning, fra tropps-ko, (tropps-hovedkvarteret), og opp til et lag, som holdt til, oppe på et fjell der da.
Dette var om natta, (eller noe), og like før vi ble angrepet, av alle de her rep.-soldatene, tror jeg.
Og når man la en sånn sambandsledning, så hadde vi lært det, at da måtte vi vikle rundt noen trær og sånn, for rundt hver meter omtrent da.
Hvis ikke, så ville ledningen bli nappet ut, av radioene, som den forbandt, når noe snublet i ledningen da.
(For det var nesten uungåelig, at noen snubla i ledningen, i mørket, under en sånn øvelse, hvor masse soldater, fløy fram og tilbake, hele tida da).
Og jeg hadde også med en kar.
(Sann.-mann., kanskje?).
Som hjalp meg, med å holde ledningsrullen da, mens jeg bestemte hvor ledningen skulle ligge da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den ledningen, den gikk vel kanskje hundre meter, eller noe, opp på et fjell, hvor det gikk folk, hele tida.
Og jeg måtte vel ta av isolasjon, på ledningene, for å få radioen, til det laget, som lå oppå fjellet der, til å virke da.
(Noe sånt).
Men jeg fikk radioen til å virke.
Og ledningen ble ikke nappet ut heller, av folk som snubla.
(Ettersom det jeg fikk med meg, ihvertfall).
Siden jeg hadde festa den ledningen, mange steder, på veien da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo reserve, på den her øvelsen.
Så jeg ble blant annet brukt, til å stå vakt, foran veien, som førte inn til leiren da.
Og vi hadde jo lært det, at det kom til å komme ‘spioner’, som prøvde å finne ut ting om oss da.
Noe slags etterretningsavdelinger, (eller noe), var også med på øvelsen da.
Og vi på vårt ‘lag’ da, vi hadde oransje teip, på feltluene og bilene våre, (husker jeg).
Men når det dukka opp en lastebil der, (eller noe), full av folk.
(Og med en litt feil nyanse, på den oransje teipen vel).
Og begynte å spørre om dette var bil-verkstedet, (eller noe).
så ble jeg litt mistenksom da.
Så jeg vinka på lagfører Warming, på lag 3, som var oppå et fjell, like ved der jeg stod da.
For radioen, til kompani-ko, den virka ikke da.
Så jeg fikk Warming, til å passe på den bilen da, mens jeg selv, traska tilbake, til kompani-ko da.
For å melde om den her mistenkelige lastebilen da.
Men da jeg kom fram til kompani-ko, så var det han samme adm. off.-en, som var der, som hadde mobba meg, (må jeg vel si), da jeg var ukehavende da.
Og ingen av befala der, gadd å bli med meg tilbake, for å se på den her mistenkelige lastebilen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake igjen, til vaktposten.
Så stod Warming der ennå vel.
Men den lastebilen, den hadde bare kjørt da, (fortalte Warming).
Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Men det var vel heller ikke noe, som Warming kunne ha gjort, for å ha stoppa den her lastebilen akkurat.
Det var jo ikke sånn at vi skøyt med skarpe skudd heller, på den her øvelsen.
Og ikke skøyt vi med miles, (et laserstråle-øvelsessystem), heller.
Neida, vi skøyt bare med vanlige rødfis, som kun lagde et smell da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kvelden før, at vi begynte å bevege oss, over Fosen-Halvøya der, og til like ved den flyplassen da.
Så husker jeg det, at jeg stod utendørs, om natta da.
Og da så jeg det, at mange sånne BV-er, kjørte etter hverandre, på en vei, om natta da.
(Det må vel ha vært Geværkompaniet sine BV-er, mener jeg).
Og disse så jeg på litt avstand da.
Så det så ut som noe fra en science-fiction-film, husker jeg.
Og det var også stjerneklart den kvelden/natta, mener jeg.
Så jeg mener også at jeg så en del nordlys der faktisk, (den kvelden da).
(Som jeg hverken har sett før eller siden da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer også på om dette var den øvelsen, hvor Bricen ble tatt til fange.
Av ‘fi’, (eller fienden da).
Og hvor Bricen sa, (mener jeg å huske), at han som avhørte han, hadde vært grei, og sånn, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mas, mens vi satt i den kafeteriaen der, husker jeg.
Om å flytte noen miner, i full fart, eller noe.
Og jeg husker også, at en gang jeg satt i den kafeteriaen der, så sa noen på et annet lag, i troppen, (om meg, mens jeg overhørte det).
At jeg hadde klart meg bra, på den her øvelsen da.
(De syntes vel at jeg så ut til å være i fin form, eller noe, da).
Og i sånne baner, det hadde jeg ikke tenkt selv, (husker jeg).
Så da ble jeg litt satt ut, husker jeg.
Over at folka i troppen, prata sånn her om meg, og som om jeg ikke var der, omtrent.
(Det var vel kanskje Bakke, nestlagføreren i kanonlaget, som sa det her, mener jeg å huske.
Ihvertfall så var det nok noen på kanonlaget).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da vi tok ferja, tilbake, over fra Fosen-halvøya igjen, etter øvelsen.
Så husker jeg at jeg spurte, han laveste, av de jeger-befala, (som vi hadde vært avgitt til, på begynnelsen, av øvelsen da), om han kunne låne meg noen penger, til vi var tilbake igjen, på Terningmoen, (for å handle for, i kafeteriaen, på ferja der da).
(For jeg så han tilfeldigvis, inne på ferja der da).
Men da var det slutt på den kameratslige tonen da, (skjønte jeg).
For han ville ikke låne meg noen penger, (enda han vel var sersjant, (eller noe), og tjente mye mer, enn oss vernepliktige da).
Han svarte bare ‘nei’ da, (når jeg spurte om å få låne penger).
Så det er mulig at han var blakk og.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 18: Boksekonkurranse
Da jeg kom tilbake, til lag 2, etter nyttår, i Geværkompaniet, så sleit jeg litt.
Jeg ble liksom lagets mobbeoffer da, siden jeg liksom var ‘ny’ der da, (når jeg kom tilbake).
Lagfører Bricen heiv en skistav i hue på meg, husker jeg.
(Med baksiden først da).
Og jeg ble eller mindre tvunget til å være med på en boksekonkurranse.
Jeg måtte slåss mot Skjellum og Nybø, husker jeg.
I noen slåsskamper på rommet.
De hadde bare to boksehansker, (mener jeg).
Og kampen mellom Skjellum og meg, den endte uavgjort.
(Selv om det kanskje ikke virka som om Skjellum prøvde sitt beste.
Hva vet jeg.
Hm).
Og Nybø, (fra Lier), han skulle liksom psyke meg ut da, ved å vise meg trynet sitt, og sånn.
Og da tok jeg det karatetrikset, som jeg hadde lest om, i karateboka til Axel, da jeg bodde på Furuset.
(Når han leste til gult belte, eller noe).
Jeg tok en kombinasjon da.
Det vil si at jeg slo to finte-slag.
Et mot kroppen med høyre, og så et mot kroppen til venstre og så med høyre rett i knollen, til Nybø da.
Så selv om Nybø kom sterkt tilbake, på slutten av kampen, så ble jeg dømt som vinner da, av Paulsen og Bricen vel.
Så sånn var det.
Warming han ble lurt, i sportssalen der, til å slåss mot en som hadde trent boksing lenge, og som knocket han ut da, forresten.
(Mener jeg at jeg overhørte).
Warming, det var en svær kar fra Gardermoen, som ble lagfører, på lag 3.
Han ble senere bryggevakt, (eller noe), på Oslo Havn, (husker jeg), for jeg møtte han på Burger King, nederst i Karl Johan, et par ganger, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det at Øystein Andersen og Glenn Hesler, de ville at jeg skulle lage et dataprogram for dem, til spilleautomatfirmaet deres.
Dette var i påskeferien, at de ville at jeg skulle gjøre det.
Og jeg visste ikke hvor lang tid, som det ville ta.
Så jeg søkte om et par dagers ekstra påskeferie da, fra militæret.
Og jeg fikk en dags ekstra perm, husker jeg.
Da jeg satt hos velferdsoffiseren, med søknaden min, så satt Warming der og, husker jeg.
Det var noe med at huset deres måtte rives, på grunn av den nye hovedflyplassen.
Og at han ikke fikk dekket husleie, for seg og dama si, av militæret, (fortalte Warming da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dataprogrammet, det lagde jeg, på rommet mitt, på Ungbo.
Jeg fikk låne Glenn Hesler sin PC vel.
Og siden det var et regnskapsprogram, så syntes jeg at det var greit å lage det i DataEase, (som jeg hadde lært om, på Gjerdes Videregående vel).
Jeg hadde jo lært på NHI, hvordan det var meningen at prosjektarbeid skulle gjennomføres.
Man skulle liksom prate med de som skulle bruke systemet, gjennom hele utviklingsfasen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Øystein Andersen, han var alltid opptatt, og var motvillig, (vil jeg si), til å ta en preik, om programmet da.
(Mens jeg dreiv og lagde det da).
Han ville ikke ha noe møte om programmet, før det var ferdig.
Og da, så fant han en stor feil da.
Programmet mitt måtte kunne regne ut skatt, (eller noe).
Men da måtte jeg jo forandre mye på programmet.
Noe som kunne ha vært unngått, hvis Andersen hadde deltatt på møte om programmet, mens jeg lagde det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg dreiv og jobba, med det regnskapsprogrammet.
Så dro Glenn Helser og Øystein Andersen meg med, på the Gathering, 1993, i Skedsmohallen, forresten.
Andersen hadde noe med kinoen der å gjøre, mener jeg.
Og han fortalte at noen der hadde tjuvkobla seg til en av Televerkets/Telenor sine bokser utenfor, og ringte til andre datamaskiner da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
TG 93, de hadde sitt eget nettverk der og, som var koblet opp mot internett, mener jeg.
Jeg kom inn gratis der, siden jeg var med Glenn og Øystein.
Men jeg hadde jo ikke noe login, til internettet.
Og det var bare 5-10 PC-er som var kobla opp mot internett der.
(Og muligens irc vel).
Men en kar, han gikk fra en PC uten å huske å logge seg av.
Så jeg prøvde å taste noen ord da, på den PC-en han karen hadde brukt da.
(Mens jeg prøvde å skjønne hva det her var for noe).
Og da sa en annen kar der, på chatte-programmet, at det ikke var han som hadde nicket, som skreiv da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var første gang jeg prøvde internett, ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg møtte også Glenn fra OBS Triaden der, som var der med sin egen PC da.
Og sa såvidt hei til han vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk en t-skjorte, av Øystein Andersen, (av en eller annen grunn), etter TG 93 da.
Og det var en hvit t-skjorte, med svart trykk.
Det var vel en offisiell TG 93 t-skjorte, tror jeg.
Som jeg begynte å bruke da, siden jeg ikke hadde hatt så god råd, som student.
Og siden at sentrifugen, i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23, hadde ‘tygd istykker’, for eksempel ‘A Clockwork Orange’ t-skjorta mi, (en film som en venninne ,(Von Der Lippe?), av tante Ellen, hadde ‘hypet’, i Sveits, sommeren 1987, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I betaling, for det regnskapsprogrammet.
(Som Glenn og Øystein ikke egentlig trengte, sa de.
Men de ville ha det, i reserve, i tilfelle firmaet plutselig vokste seg veldig stort da).
Så skulle jeg få 3000 kroner, var avtalen.
Men etterhvert, så ble det til, at jeg måtte vente, med å få pengene, til firmaet gikk bedre.
Så avtalen forandret seg litt da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og til slutt, så skulle jeg på en av de siste øvelsene, i Geværkompaniet.
Og jeg røyka da, og pleide å kjøpe varmeposer på Top Secret, (en butikk i Oslo), og masse sjokolade og sånn, før øvelsene.
Så jeg maste på Øystein og Glenn om jeg kunne få pengene, for det dataprogrammet da.
Og da så kom de tilbake, noen timer seinere, med 3000 kroner i mynter da, fra automater, som de hadde tømt.
Så dette var rimelig useriøst, vil jeg si, fra Glenn Hesler og Øystein Andersen da.
Og man kan lure på nå, (synes jeg), om dette her bare var en tullejobb, som de fant på, for å tulle med meg, (eller noe).
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 3 – Kapittel 16: Nyttårsaften 1992
Nyttårsaften 1992, så husker jeg det, at jeg var i Avstikkeren, på Bergkrystallen, (ved Lambertseter), på fest da.
Det var vel hos Magne Winnem, tror jeg.
Ihvertfall så var han og hans seinere kone Elin der.
Men det kan også ha vært hos Morten Jenker, siden han var både naboen til Winnem og hans kollega i Rimi da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnems storvokste kamerater, fra Røyken vel, var også der.
(Jeg lurer på om en av dem het Kalle?).
Det ble drama, da en av de plutselig kjørte avgårde derfra, i fylla, av en eller annen grunn.
Mens blant annet Elin vel, stod utafor og skreik, at han ikke skulle gjøre det da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hele festen endte opp, på utestedet Scotchman, i Karl Johan.
(Et sted som egentlig Winnem og meg pleide å se på som å være ganske harry vel).
Jeg var ikke helt på topp, husker jeg.
Like før tolvslaget, så stod jeg utafor der vel, (for å se etter raketter sikkert), og da spurte en gubbe, (som gikk oppover gågate-delen, av Karl Johan), om jeg skulle kjøpe hasj, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som Andre Willassen sa, et par år før det her, da han selv var i militæret, og han, Magne Winnem og jeg, dro på en dansketur, med Petter Wessel, (eller om det var Magne Winnem, som sa det her).
(Da vi satt på toget, på Vestfoldbanen).
Om at man ble så kåt, av å være i militæret.
Det viste seg å stemme ganske bra da, (må jeg vel si).
Så jeg var fornøyd, når jeg fant meg ei helt flatbrysta dame, (som vel antagelig må ha vært anorektisk), inne på Scotchman der da, (husker jeg).
For jeg var ikke så kresen da, (husker jeg), siden jeg var i militæret og sånn da.
Og selskapet vårt, det bestod vel bare av masse karer, og Elin fra Skarnes vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Venninna til hu flatbrysta, hu hadde vel vanlige pupper og sånn vel, (mener jeg å huske).
Men hu klarte jeg ikke å få så bra kontakt med.
Kanskje jeg reagerte for sterkt, på puppene hennes, (eller noe).
(Det er mulig).
Eller om det var det, at jeg traff hu flatbrysta først.
Vi endte opp i en taxikø ihvertfall, ovenfor Hotel Royal Christiania der, (hvis det hotellet var bygget, på den her tiden).
Det var meg og de to damene da, (som var fra Alnabru vel).
Hu med puppene, hu klagde på at hu hadde vondt i ryggen, husker jeg.
Jeg fortalte om noen sånne strekkøvelser, som vi pleide å ta, i militæret, eller noe vel.
Og da hu begynte da å klage om, at det var noe lignende av ‘trim for eldre’, (et TV-program), eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En drita full kar, gikk forbi oss der.
Og hu med puppene, hu sa det, at sånne karer, det likte hu.
(Sånne ‘her jeg jeg liksom’-karer, sa hu, at hu likte, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En veldig storvokst kamerat, av Magne Winnem, han begynte å egle seg innpå oss tre, i drosjekøen der da.
Han fortalte meg det, at han ikke hadde noe sted å være, for natten da.
Så jeg måtte nesten si det, at han kunne bli med meg, hjem til Ungbo da, (husker jeg).
(Hva annet kunne jeg si liksom.
Jeg var full også, forresten, (for man skulle jo egentlig si fra, på forhånd, hvis man skulle ha overnattingsgjester, på Ungbo).
Men hva skulle jeg gjøre liksom da.
Hm.
For han kameraten til Winnem, han var vel fra Røyken og, tror jeg.
Så det var vel ikke så lett for han, å komme seg noe sted.
Men men).
Så vi ble fire folk i taxien da.
De damene, de ville ikke være med, til Ungbo, (hvor jeg bodde), på Ellingsrudåsen.
Så de gikk av nede ved Alnabru, (eller om det var Alfaset), et sted, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han kameraten til Winnem, han sa jeg at kunne ligge, på sofaen, i stua der, på Ungbo.
(Det hvor hu døve venninna, (og typen hennes), til Inger Lise, hadde liggi, et år eller noe, før det her, vel).
Og jeg tror at han storbygde karen, såvidt kom i prat, med Inger Lise, (var det vel), første nyttårsdag, på Ungbo da.
(Hvis jeg skjønte det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter militæret, så begynte jeg jo å jobbe i Rimi.
Og en gang, så ble jeg invitert, på fest, hos Morten Jenker, i Avstikkeren.
(Av Magne Winnem da).
Jeg jobba hele lørdagen, på Rimi Nylænde, (på Ellingsrudåsen), og så dro hjem, og dusja, og tok på meg ‘sivile’ klær da.
Før jeg dro tilbake til Lambertseter/Bergkrystallen da.
Og da, så stod jeg og ringte på lenge, på dørklokka, til Morten Jenker da.
Men ingen åpna.
Jeg gikk rundt blokka.
Og jeg hadde jo nettopp vært i Geværkompaniet, og var i veldig bra form da.
Så jeg fant ut det, at jeg kunne klatre, fra en terrasse, og opp til den neste, på utsiden av bygget der da.
(Uten at dette var noe særlig farlig, sånn som jeg skjønte det).
For jeg skjønte jo hvilken leilighet, som festen var i.
Siden det kom prat og musikk ut, fra den terrassen da.
(Jeg syntes at det ble litt dumt å bare stå utafor der liksom.
Jeg var jo invitert, og de visste jo cirka når jeg ville dukke opp der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jenker og kameratene til Winnem, de likte ikke det, at jeg hadde klatra opp der, (siden dem dem ikke hadde åpna døra, da jeg ringte på).
Så de begynte å spørre meg om masse rare ting da.
Som om jeg var for eller imot EU.
Og hvorfor.
Jeg svarte at jeg var for, fordi at matprisene ville bli lavere, blant annet.
Og da nesten skreik han som spurte, og sa ‘matprisene?’, (eller noe).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han storvokste karen, som hadde ligget over, hos meg, på Ungbo, nyttårsaften, i 1992.
Han spurte meg det, om hvorfor de to damene, fra Scotchman, den kvelden, ikke endte opp på Ungbo der, (hvor vi havna da).
Jeg svarte, (jeg trodde at han måtte ha vært full, og glemt det her), at det var fordi at dem gikk av drosjen, på Alfaset, (eller om det var Alnabru).
‘Men hvorfor det?’, spurte han storvokste karen, (et par ganger vel), med høy, (og nesten aggressiv stemme), og på en vel bebreidende måte vel.
Men jeg forstod ikke helt hvor han ville hen.
Så jeg svarte ikke noe da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det er ikke bare bare å drive nettbutikk, har jeg funnet ut. Det dukker enkelt ganger opp en del rare henvendelser. Men men
Gmail – Delivery to USA 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Delivery to USA
