johncons

Stikkord: Hm

  • Det her er sikkert Christell. For Susi har sikkert fått kattunger igjen, og Christell pleide å jobbe på en butikk, som het Casa, på Gulskogen-senteret

    sikkert christell

    http://www.dagbladet.no/2010/10/04/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/dyremishandling/13679506/

    PS.

    Jeg synes at den ene spraglete kattungen der nemlig, ligna litt på en katt som jeg fikk av Christell og dem, på 80-tallet, som het Tiger.

    Det var storebroren til Christell, nemlig Jan Snoghøj, som fant på det navnet, på den katten, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Susi er visst det finske navnet for ‘ulv’.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    susi er visst det finske navnet for ulv

    http://fi.wikipedia.org/wiki/Susi

  • Var den rare HV-avdelingen, som jeg ble overført til, (HV02 Støtteområde 2018), egentlig et slags militærkupp?

    rar hv tropp

    http://media.defenseindustrydaily.com/images/ORD_M2_Mounted_Lance_lg.jpg

    PS.

    Våpenet på bildet ovenfor, er en Browning 12.7 millimeter mitraljøse, (montert på en militær-bil, eller en forsvarsstilling, er det kanskje).

    12.7 millimeter, det er diameteren, på ammunisjonen.

    Dvs. at patronene, er over en centimeter brede.

    I den ‘rare’ HV-avdelingen, med det vel litt grå/’kommunist’-aktige navnet, 2018 Støtteområde, som jeg var med i, fra starten, siden jeg ble overført dit, av Vernepliktsverket, da det HV-kompaniet, (2018 var kompani-størrelse, vil jeg si), ble opprettet i 1996.

    I den HV-avdelingen, så hadde man en egen 12-7 tropp!

    Altså en tropp da, på 20-30 mann, som bestod av kanskje 3-4 lag, som hver kanskje hadde 3-4 Browning mitraljøser da, (som på bildet ovenfor).

    I Heimevernet!!

    Hm.

    Og dette Heimevernsområdet, det var del av HV02, som er Heimevernet i Oslo!

    Så midt i Oslo, så bodde det ‘gærninger’, som på kort varsel, kunne rykke ut med 10-20 sånne mitraljøser da.

    Pluss to tropper, med kanskje 40-50 geværsoldater, i tillegg.

    Som alle hadde AG3 med 100 skudd.

    Så det var en hær, vil jeg si.

    Med større skuddstyrke enn hele Oppland Regiment, (aka. Geværkompaniet/Terningmoen), som jeg var i, i militæret, som liksom hadde ansvaret for forsvaret av Østlandet, (inkludert Oslo), i etterkrigstiden.

    (Og ikke engang i Oppland Regiment, fantes det 12-7 tropper.

    Vi hadde en 12-7 i hver tropp.

    Og vi var en stående Nato-styrke.

    12-7 tropper, (som en ganske sværvokst kar på laget mitt sa vel, (en som jeg lurer på om var fra Torshov?), at bestod av frivillige, som altså ikke var overført til Støtteområde av Vernepliktsverket, slik som oss geværsoldatene), de er nok ukjente, (før dette), i militærhistorien, vil jeg nok tippe på.

    Så sånn er nok det).

    Og dette var sneket inn, på en snedig måte, i Heimevernet, under det anonymiserende navnet, HV2018 (Støtteområde).

    Som kanskje noen ville trodd at var noe mat-forsynings greier, eller noe.

    Så dette minner meg nå om et slags statskupp, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om støtteområdet

    PS 3.

    Det står på Vernepliktsbeviset mitt, (i PS-et ovenfor), at jeg var i HV-2018 Støtteområde, fra 1998.

    Men, den tidligere datoen, som det står ovenfor.

    06.02.1996.

    Det var datoen, for informasjons-møtet, om Støtteområde.

    Ca. 100 mann, var det kanskje, måtte møte, på et informasjonsmøte, på Lutvann.

    Etter å plutselig ha blitt overført, fra mob-hæren, til HV, noen uker tidligere.

    Ei som var min kollega, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet som assisterende butikksjef), på den tiden.

    Wenche Berntsen, fra Manglerud, (som har vært med på bloggen).

    Hun fortalte det, at hun hadde en bekjent, som også var med der, og hadde blitt overført til Støtteområde, (som var noe helt nytt, i 1996), samtidig med meg, og som nok hadde vært på det samme møtet, på Lutvann da, som meg.

    Fortalte hu Berntsen da.

    Jeg måtte dra rett på jobb, etter det møtet.

    Så jeg tok med AG-3 en min, (som vi fikk utdelt den dagen).

    Og jeg satt den, på tellerommet, på Rimi Nylænde, for der var den ordentlig innlåst.

    (Jeg turte ikke å ha den i bilen, for det var en varebil jeg hadde da, (en rød Toyota HiAce, som jeg kjøpte av ØA og Glenn Hesler, noen måneder tidligere), så noen kunne ha sett AG3-en gjennom vinduet).

    Mens på tellerommet, på Rimi Nylænde, så var det alltid låst da.

    Men jeg husker at noen Securitas-vektere, så den AG3-en da.

    Når de skulle hente dagsomsetninga, fra dagen før da.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Dette med 2018 Støtteområde, det kan man ikke finne noe om, i aviser, eller på internett, (som jeg har sett).

    De har de samme ‘hærene’ enda.

    Men nå har de navn, som er oppkalt etter ‘Gutta på skauen’-aksjoner, under krigen.

    Jeg lurer på om de er på kompani-størrelse enda?

    I såfall så er disse avdelingene, de er små hærer, med skuddstyrke, omtrent som det tidligere Geværkompaniet/Terningmoen aka. Oppland Regiment.

    De er omtrent som Telemark-bataljonen da.

    Altså, så har HV, små hærer, som er mye sterkere, enn det Forsvaret hadde på Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet og i Trøndelag og i Nordland, under den kalde krigen!

    Så jeg mistenker at de ‘rare’ HV-avdelingene, er noe slags militærkupp.

    (Fra noe russisk mafia, f.eks?).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Det som står, på Vernepliktsbeviset mitt, i PS 2 ovenfor.

    Om at jeg kom inn i en ny avdeling, i april 2004.

    Det må ha vært at den russiske mafiaen, gjorde dette, for å kunne kalle meg inn, til en ‘tulle rep-øvelse’.

    Sånn at de kunne drepe meg.

    Sånn at jeg ikke skulle komme meg til utlandet, for å studere ved University of Sunderland.

    Som jeg bestemte meg for, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så sånn var det.

    Men da HV ringte meg, (en jeg ikke husker navnet på), for å prøve å få meg med på noe slags ‘tulle-rep’, som bare varte i en dag, (av en eller annen grunn), våren/forsommeren, 2004.

    Så bare forklarte jeg det, at jeg var midt i eksamensstria, ved HiO IU.

    Så det passa jævla dårlig med noe rar HV-rep øvelse, for å si det sånn.

    Så det bare sa jeg at ikke passa da, på telefonen.

    (Jeg hadde jo fått tryne ødelagt også, ved et hudpleiesenter, på St. Hanshaugen, i desember 2003.

    (Når jeg egentlig bare prøvde å få noe tips, om hvordan jeg kunne få fjerna noen rynker, som jeg hadde fått over nesa, som jeg fikk i Syden, sommeren 1998).

    Så jeg syntes det hørtes veldig flaut ut, å dra på HV-øvelse da.

    Samtidig med at jeg hadde en ekstra eksamen, det semesteret, (som jeg ikke hadde fått tid å ta, året før), ved HiO IU.

    Så jeg måtte altså lese til 4-5 eksamener, på den her tida.

    Så da bare forklarte jeg bare det, at det passa veldig dårlig da, med HV-øvelse, midt i eksamensstria, osv.

    Det syntes jeg at dem burde forstå da, selv i Heimevernet.

    Så det håper jeg at dem gjorde.

    Men det at jeg ble overført til en ny, (ukjent for meg avdeling), i april 2004, det syntes jeg hørtes ganske rart ut.

    Var dette bare tilfeldig, eller var det som jeg skrev en teori om, ovenfor, at det var noe ‘mafian’, som skulle bli kvitt meg, før jeg kom meg til England, for å studere.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    ‘Innsatsstyrker’, kalles disse HV-avdelingene nå.

    De har fått mindre anonyme navn, som ‘Derby’ osv.

    Derby må vel være det nye navnet på HV 2018 Støtteområde, (ettersom jeg kan skjønne).

    Men hver av disse ‘innsatsstyrkene’, er i virkeligheten som et Geværkompani, ala det som stod på Terningmoen.

    De er som en liten hær, hver av disse styrkene.

    De er nesten som Telemark-bataljonen, hver og en av de!

    Så Norge har nå 15-20 ‘hærer’, som er omtrent like sterke som Telemark-bataljonen.

    Rundt om i landet.

    Og dette har jeg ikke lest noe om i aviser, for å være ærlig.

    Selv ikke under Cuba-krisen, under den kalde krigen, så var det mer enn en brøkdel, så sterkt forsvar, stående, i Norge sør for Troms.

    Så dette er som et militærkupp, som har full kontroll på Norge, vil jeg si.

    De mangler bare tennstemplene og tennstempel-fjærene, som har blitt samlet inn.

    (Hvis ikke HV-soldatene har fått tilbake de nå.

    Eller har fått nye maskingevær, (som har avløst AG-3).

    Hm).

    Men når jeg overhørte at jeg var forfulgt, av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Så kunne jeg bestille tennstempel og tennstempelfjær selv, fra USA, for under 200 kroner.

    (For jeg så at det stod i VG, (eller VG Nett), at noen andre i HV, hadde gjort dette.

    Og at dette var fullt lovlig, for HV-soldater, å gjøre).

    Noe jeg også gjorde, våren 2004, (i tilfelle jeg ble angrepet av noe ‘mafian’ i leiligheten min, på St. Hanshaugen, som jeg var litt redd for da).

    Men da jeg dro for å studere, i Sunderland, i september 2004.

    Da bare kasta jeg det tennstempelet, og den tennstempelfjæra, som jeg hadde bestilt fra USA.

    (Det var sånn, ‘i tilfelle rottefelle’.

    Fordi, at jeg ville ikke være uansvarlig.

    I tilfelle tingene mine, (på en eller annen måte), skulle havne i noen andres hender, mens jeg var i utlandet.

    For jeg hadde jo ikke like bra kontroll, på HV-utstyret mitt, når det lå hos City Self Storage, og jeg var i utlandet, (som da jeg bodde på St. Hanshaugen).

    Så derfor, så ville jeg ikke at noen skulle kunne ha brukt det geværet, hvis de hadde innbrudd der.

    (Selv om det var kameraer og alt mulig der, så det burde være sikkert som banken, omtrent.

    Det lå inne i en murbygning og).

    Min onkel Martin, han spurte meg, våren/sommeren 2005, om jeg hadde lagt tennstempelet og tennstempelfjæra, under en stein, (eller noe sånt), i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Men sånn ‘under en stein’-ting.

    Det er sånn jeg forbinder med barndommen.

    Jeg bare kasta de delene, (som kosta 19 dollar tilsammen vel, det vil si ca. hundre kroner).

    I full fart, da jeg dro til England.

    For de delene, de var litt sånn ‘på kanten’.

    Det var ikke sånn hvem som helst burde ha.

    Ihvertfall ikke sammen med en AG-3 fra HV.

    Så derfor ville jeg ikke ha de delene, sammen med AG-3 en.

    Og jeg ville ikke ta de med på flyet, i tilfelle en årvåken flyplass-medarbeider, så på noe skjerm, at jeg bar på våpendeler.

    Det hadde nok blitt fengsel og avhør osv. da, tror jeg.

    Og jeg tenkte ikke på å legge de delene, under en stein, som onkel Martin klagde på, at jeg ikke hadde gjort, i 2005.

    (Hvorfor ville han ha de delene, forresten?).

    For hvis noen hadde lettet på den steinen, på St. Hanshaugen, f.eks., i parken der da.

    Noen unger, eller noe.

    Så hadde sikkert folk i Oslo, trodd at det var noe farlige terrorisme-greier, eller noe.

    Så jeg ville ikke at det skulle bli masse styr, og dyre etterforskninger, pga. de da litt brysomme/problem-fulle, delene.

    Så de bare kasta jeg i søppel-containeren, utafor Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., sammen med andre ting jeg ikke hadde bruk for, (eller som ikke var verdt å spare på lengre, skrot, eller hva man skal kalle det, som hadde stått i boder osv., for jeg bodde på St. Hanshaugen i syv år vel), natta før morgenen jeg dro med flyet til London og videre til Newcastle og Sunderland, så kasta jeg de tingene.

    Så sånn var det).

    Så de to AG3-delene, (som var mine private), de ligger ikke sammen med HV-utstyret mitt nå, hos City Self-Storage.

    Eller hvor de tingene nå har blitt av.

    Det virker ikke som at City Self-Storage har helt kontrollen.

    Fra den kontakten jeg har hatt med de.

    Men men.

    Her er uansett mer om de innsatsstyrkene:

    innsatsstyker wiki paint

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet

    PS 7.

    Her kan man se det, at norsk presse, de skrev om det, at det var mulig, for HV-soldater, (og andre), å kjøpe tennstempel og tennestempelfjær, fra USA.

    Så da jeg overhørte, seinere, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Da hadde jeg den artikkelen, om dette, fortsatt i hue.

    Og etter noen måneder, så fikk jeg også somla meg da, til å bestille de AG-3 delene, fra USA.

    Til selvforsvar da.

    I tilfelle jeg ble angrepet, av noe slags ‘mafian’, som jeg ikke visste noe om hvem var da.

    Her er mer om dette:

    ag deler selges på internett

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article464287.ece

    PS 8.

    Wikipedia, de har også en egen artikkel, om HV’s nye innsatsstyrker:

    innsatsstyrker egen artikkel wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernets_innsatsstyrker

    PS 9.

    Men, i Wikipedia-artikkelen, i PS-et ovenfor.

    Der står det ikke noe, om ‘12.7-tropper’.

    Så her må det har skjedd noe rart.

    Her må det ha skjedd noe ‘bortforklarings’, eller noe ‘forrandrings’, eller ‘hemmeligholdings’, hos HV, i Oslo, vil jeg si.

    Så det lurer jeg litt på, hvor de 12.7-troppene har blitt av.

    (De 12.7-gutta, de mener jeg å huske, at var ganske svære.

    (Jeg var med et 12.7-lag en gang, på rep-øvelsen, på Rena, i 2001, avgitt av troppsjef Eirik Andersen, fra Accenture.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Så de kan vel ikke bare forsvinne, sånn helt uten videre?

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Jeg får prøve å søke på Google, om 12.7-tropper, og se om det dukker opp noe om dette.

    Vi får se om noen i hele Norge, (untatt meg), har skrevet om denne litt mystiske vel, (må man vel si), 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018.

    Vi får se om noen har skrevet om den troppen.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Nei, det var visst bare meg, i hele verden.

    I hele internetts historie.

    Som har skrevet om 12.7-tropper.

    Så den 12.7-troppen, som jeg var avgitt til, på øvelse, i Rena, på en økt, i slutten av mars 2001, (husker jeg), av han troppsjefen vår, Eirik Andersen, fra Accenture, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    (Da jeg måtte ligge nedi en kuldegrop, husker jeg).

    Den 12.7-troppen, den finnes ikke skrevet om, på internett.

    Og selve begrepet ‘12.7-tropp’, det er heller ikke skrevet om i media, (eller på internett, ihvertfall).

    (Det er en konstruksjon, i krigs-vitenskapen, som HV02 har funnet opp, virker det som.

    Men men).

    Så her må det være noe ‘lurifaks’/hemmelighold/neddyssing, om denne rare 12.7-troppen, til HV02 Støtteområde 2018, mener jeg.

    Så dette var spesielt.

    Så Heimevernet driver med, det veit ikke jeg.

    Men det må være noe veldig rart, tror jeg.

    For 12.7-tropp, det blir mer som noe noen cowboyer kunne ha laget, eller noe noen mafia-folk, eller lignende, kunne ha funnet opp.

    Men 12.7-tropp.

    Hva har det med ‘gutta på skauen’ og det norske Heimevernet, å gjøre?

    Nei, det lurer jeg fælt på.

    Så det er nesten så jeg har lyst til å skrive til Heimevernet, og spørre.

    Men nå er jo jeg tidligere Heimevernssoldat der.

    Som nettopp er overført til Vernepliktsverket, derfra.

    Så jeg tror jeg får ligge litt lavt der.

    Men journalister, i Norge, kunne kanskje spurt Heimevernet om dette?

    Hvem vet.

    Bare et tips.

    For dette minner litt om et slags statskupp, i praksis, synes jeg, dette med innsatstropper.

    Og dette med 12.7-tropp, det viser jo hvor spesielt og u-norsk, vil jeg si, som dette nye, moderne Heimevernet er.

    Så varsko for dette, vil jeg si til folk i Norge, (her fra England).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    12 7 tropp

    http://www.google.no/#hl=no&biw=1280&bih=709&q=12.7+tropp&aq=&aqi=&aql=&oq=12.7+tropp&gs_rfai=&fp=e299fcce08b7e978

    PS 11.

    Og det blir verre.

    For jeg var jo i Geværkompaniet, på Terningmoen.

    (Som var en ganske kjent, stående Nato infanteri, (og jeger),-styrke).

    Og der var jeg i et år, (skoleåret 1992/93).

    Og ble tuta ørene fulle, av alt om de forskjellige våpnene i kompaniet da.

    Så derfor vet jeg en del om 12.7.

    Det ser kanskje ut som et stort maskingevær.

    Og det er det også.

    Det er kjempekraftig.

    Det er også veldig tungt.

    Så vi, (tropp 1), måtte ha en ‘12.7 ener’, (Løvenskiold het han), og en ‘12.7 toer’, (jeg tror han het Staff), for å bære det våpenet, og støtten, som kaltes ‘trefot’, for den hadde tre ben, (men var av metall og ikke av tre, som man kanskje skulle tro, av navnet).

    Vi hadde en 12.7 i vår geværtropp, (det samme som tropp 2 og tropp 3, på Terningmoen).

    12.7-gutta, dvs., Løvenskiold og Staff, de lå sammen med staben, dvs. troppsassistenten Øverland, osv., og muligens også troppsjefen og sersjant Dybvik osv.

    I knappetelt da, når vi var ute i diverse skoger, på Østlandet og i Trøndelag, på øvelser, i løpet av det året.

    Og 12.7-våpenet, (altså det som er på bildet, helt øverst i denne bloggposten).

    Det våpenet er så kraftig.

    At det har jeg selv sett.

    (For jeg måtte ha undervisning om 12.7, til en skoleklasse, som besøkte Terningmoen, en gang.

    En klasse fra Hedemark, da sikkert.

    Enda jeg var geværmann, og mitt våpen var AG3).

    Så da måtte jeg tulle og si at det var bare de sterkeste, som fikk ha 12.7, for den var så tung.

    Og jeg, (som var litt som en pingle), måtte late som at jeg var svær da.

    Så da lo de kanskje litt, læreren og de elevene, som var der da.

    Jeg prøvde bare å le det bort, for det er et ganske stort våpen.

    (Og jeg følte meg litt dum da, siden jeg måtte forklare om 12.7-en, som jeg aldri hadde skutt med engang.

    For jeg var jo geværmann, og jeg fikk vel ikke skyte med vanlig maskingevær, (MG3), engang, i løpet av tjenestetiden.

    Og ihvertfall ikke 12.7.

    Kun AG-3, må jeg vel si.

    Så det våpenet, 12.7, det kjente jeg bare fra teorien da.

    Fra undervisningen, som vi fikk gjennom hele året, om forskjellige våpen, osv., på Terningmoen.

    Så sånn var det).

    Og jeg forklarte det, at på siktet til 12.7-en.

    Så er det et bilde, av et propell-fly.

    (Det syntes jeg virka litt artig, for vi som var i infanteriet, vi hadde aldri noe med anti-fly våpen, å gjøre, kun ‘anti-soldat’ våpen, (hadde jeg nær sagt), som AG3, og maskingeværet MG3, lærte vi om da).

    Så man kan bruke 12.7, til å skyte ned propell-fly.

    (Eller ihvertfall prøve, det er nok ikke så enkelt).

    Det stod vel også biler, merket da, på siktet.

    Sånn at man kunne ‘legge ann’, og skyte litt foran bilen eller flyet da.

    Sånn at man liksom skulle kunne treffe, bevegelige mål, da.

    (Som vi AG-folk ikke trente på.

    Vi skøyt bare på en stillestående blink.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da skjønner man det, at når det er bilde av et propell-fly, på 12.7-en sitt sikte.

    Da, så skjønner man det, at det våpenet er fra 40 eller 50-tallet, eller noe.

    Så mange tror kanskje det, at 12.7, det er noe gammelt Marshall-hjelpen skrot.

    Men, det er ganske lite kjent dette.

    (Men vi lærte om det i Geværkompaniet.

    Og jeg var også på lag, med en som het Odd Sundheim, fra Valdres, som sov i et halvt år, i senga ovenfor meg, (selv om han var tung).

    Og han var våpen-frik.

    Så jeg fikk inn en god del ‘våpen-frik-greier’, i militæret.

    Mye har jeg vel glemt.

    Men ‘Multi purpose’-ammunisjon, fra Raufoss ammunisjonsfabrikk.

    I Norge(!)

    Den ammunisjonen, den ble vi tutet ørene fulle om, hvor fantastisk var da.

    Den ammunisjonen, som det norske forsvaret og Heimevernet bruker.

    Den gjør om 12.7-en fra et veldig kraftig maskingevær.

    Til en maskin-kanon, vil jeg si.

    For Raufoss ammunisjonsfabrikk, de har brukt mye tid og krefter, på å utvikle en veldig spesiell ammunisjon, som gjør om 12.7-en til en super-kanon.

    Det virker nesten for utrolig, til at det kan være tilfeldig.

    De kulene, som 12.7-en bruker, de inneholder høy-eksplosiver og sporlys!

    Og det som er.

    Så man skyte i filler helikoptere og biler og kanskje tanks, ihvertfall stormpanservogner, med de her 12.7-ene.

    Ihvertfall i Norge.

    For i Norge, så brukes kun den norske ammunisjonen ‘multi purpose’, fra Raufoss, sammen med 12.7-en.

    Så det er faktisk et superkraftig våpen.

    Hva skal Heimevernet, i Oslo, med en hel tropp, med super maskin-kanoner?

    Det er helt merkelig og veldig spesielt.

    Det må være noe militærkupp, det her, mistenker jeg.

    Her er mer om super-ammunisjonen, som noe russisk mafia, (eller noe), har utviklet ved Raufoss, for å lure nordmenn, og gi en milits super-kanoner i Oslo.

    Ved å planlegge nøye og plotte, i mange tiår.

    Så har de fått til denne situasjonen nå, i Oslo og også i resten av i Norge.

    Sånn lurer ihvertfall jeg på, om dette henger sammen.

    Hva har dette i Heimevernet å gjøre?

    Her er mer om dette:

    raufoss wiki norsk

    http://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_NM140_MP

    PS 12.

    Og disse ‘super maskin-kanonene’, som 12.7 er blir med den ammunisjonen som brukes i Norge.

    Disse har man sneket med, i Skarpskytter(!)-troppene, la jeg merke til nå, i de nye innsats-avdelingene, til HV.

    Så uansett om 12.7-troppen(e) har forsvunnet fra Heimevernet.

    (Hvis den 12.7-troppen har forsvunnet fra HV02 Støtteområde 2018/Derby.

    Eller om den troppen finnes fortsatt, bare gjemt bort fra Wikipedia og offentligheten).

    Så er det våpenet nå sneket inn, som skarpskytter-våpen.

    Og det er det ikke.

    (Ihvertfall langt fra bare).

    12.7 er et våpen, som kan holde en hel slagmark, i sjakk.

    Ved at man gir ‘sperreild’, heter det vel.

    Men det blir også skarpskytter-våpen, pga. sporlyset, så kan man bruke den forrige kula, til å sikte seg inn, når man skyter mange skudd etter hverandre, fra et belte med patroner da.

    Så 12.7 det er en flerbruks maskin-kanon, vil jeg si.

    Så det våpenet, det er kjempekraftig.

    Det hører ikke hjemme i Heimevernet, mener jeg.

    Hva blir det neste.

    Skal Heimevernet ha F16?

    Raketter?

    Torpedoer?

    Nei, dette nye Heimevernet, som vi har i Norge nå.

    Det er ikke noe Heimevern.

    Men det er er en hær.

    Det har tatt over for Forsvaret.

    Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Hvis man kaller Forsvaret for Heimevernet.

    Da er det noe galt.

    Forsvaret skal være Forvaret.

    Og Heimevernet skal være Heimevernet, mener jeg.

    Hvis ikke så er det ‘new-speach’, ala George Orwell, mener jeg.

    Da er det noe ‘lurings’, i det norske militæret, mener jeg.

    Det er jeg helt sikker på, vil jeg si.

    Dette skulle vært en del av Hæren og Forsvaret.

    Dette med innsatsstyrker, har ikke noe Heimevernet å gjøre.

    Det er en New Age-konstruksjon, vil jeg si.

    Selv om de prøver å pynte på de avdelingene, med å gi de ‘gutta på skauen’-navn.

    Så er dette noe u-norsk ‘humbug’, som er snik-innført i Norge, vil jeg si.

    Så ‘kupp’.

    Hva annet kan man kalle det.

    Nei, ikke vet jeg.

    Ikke vet jeg hvilke skjulte miljøer, som har fått innført disse ‘militsene’.

    Og ikke vet jeg hvorfor de har gjort det.

    (Med forbehold om at det ikke er noen skjulte miljøer som har gjort det da, men at noen bare har ‘surra’, eller hva man skal kalle det).

    Men noe galt er det, mener jeg.

    Når Heimevernet er som Hæren, da er noe galt, mener jeg.

    Vi har fortsatt Hæren, i Norge.

    Så da burde ‘maskin-kanoner’ og sånn, vært lagt inn under Hæren, mener jeg.

    Og så skulle bare Heimevernet vært Heimevernet.

    Her har Heimeværnet tatt over for Hæren.

    Og da er det noe galt, mener jeg.

    For Heimevernet er ikke sentralisert.

    Heimevernet, har lokale kommando-linjer.

    Så dette gir ingen mening.

    Tunge våpen burde disponeres av Hærens generaler, som sitter på oversikten over landet.

    HV’s kommandolinjer, de er ikke like linjeformede.

    (For områdene, i HV, er ment å være ganske selvstendige.

    Og ment å kunne fungere, uten å få ordre, fra et sentralt hovedkvarter for hele landet).

    Så å styre Heimevernet, for sentralstaben, det er veldig byråkratisk.

    Iforhold til Hæren.

    Det blir 1940 igjen, liksom.

    (Ihvertfall mistenker jeg det).

    Så Hæren må være Hæren, med linjeorganisasjon.

    Og Heimevernet må være Heimevernet, med ‘surre’-organisasjon.

    Hvis ikke så vil nok dette fort stokke seg, under en eventuell krig, vil jeg nok tippe på.

    Så her er det bare ‘tullings’ i Norge, i dag, vil jeg si, på det militæret området.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 13.

    Man kan se det, at norske styrker, de bruker dette samme våpenet, (12.7), og den samme ammunisjonen, (multi-purpose med sporlys, fra Raufoss), nede i Afganistan, mot Taliban, og har fått kritikk for dette.

    Dette er nøyaktig det samme våpenet, som HV02 Støtteområdet 2018/Derby, hadde/har 10-20 av, i en egen 12.7 tropp.

    Jeg synes også at det er rart, at man kaller dette ‘skarpskyttervåpen’.

    Det våpenet, det har et vanlig sikte, (og ikke kikkert-sikte).

    Men man kan skyte seg inn, ved hjelp av sporlys da.

    Men at det skal være skarpskyting?

    Nei, det synes jeg virker som ‘humbug’.

    Skarpskyting, det er liksom med kikkertsikte det.

    Og enkeltskudd.

    Men dette er en ‘maskin-kanon’, med sporlys, som man bruker til å finsikte seg inn, på diverse mål da.

    Så dette er en slags ‘brutal’ terror-maskin/våpen.

    Og ikke noe skarpskyttervåpen.

    Vil jeg si.

    Man kan se at VG også bruker feil bilde.

    De skulle ha brukt bildet, av det våpenet, som er øverst i denne bloggposten.

    Det våpenet på bildet, det blir ca. som en ertepistol i sammenligning, med denne ‘maskin-kanonen’, som Browning 12.7 med mulig-purpose ammunisjon, fra Raufoss, er.

    Så sånn er det.

    (Hvis man ser i linken under, så ser man at VG, de har bare bilde av en vanlig AG3-skytter.

    Men det er kjempestor forskjell, mellom en AG3, og en 12.7, som man ser på bildet øverst i denne bloggposten.

    Dessuten så er ikke egentlig AG3 noe (bra) skarpskyttervåpen.

    For den er for ‘skranglete’, lærte vi i Gerværkompaniet.

    12.7 er det nok ikke mulig å ha kikkert-sikte på, tror jeg, pga. rekylen og pga. at våpenet, (pipa vel), blir så varmt.

    Sånn at man må ha litt avstand til det, med hue, når man skyter.

    (Vil jeg tippe ihvertfall).

    Jeg tipper også at 12.7-en må være litt ‘skranglete’.

    Det blir som å bruke et maskingevær, (MG3), eller AG3-en på flerskudd, til skarpskyting.

    Det blir nesten bare dumt, vil jeg si.

    I Geværkompaniet, så brukte vel Jeger-troppen, sånne gamle tyske rifler, fra krigens dager, til skarpskyting.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Som tyskerene mistet, da de overga seg til de alierte, etter 2. verdenskrig da, i Norge.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 14.

    Her er mer om bruken av 12.7 og multi-purpose ammunisjon, fra norske styrker, nede i Afganistan, fra VG Nett:

    skarpskytter hm paint

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=537887

    PS 15.

    Så det, at det norske Forsvaret, kaller 12.7 med multi-purpose ammunisjon, med sporlys.

    For ‘skarpskytter-våpen’.

    Det mener jeg er uetisk, av det norske Forsvaret.

    For sporlys, det er egentlig ikke skarpskyting.

    Det er ‘innskyting’ det, vil jeg si.

    Så det der, det er en ‘spansk’ en, fra det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Så Norge er nok ikke så sivilisert og etisk, som vi gjerne vil ha det til, når vi er selvgode, siden vi topper FN-kåringer, i levestandard osv.

    Norge er nok nå litt som USA, vil jeg si.

    At vi bare ‘bøller’ oss litt fram, nesten, vil jeg nesten si.

    Bare noe jeg mener å ha lagt litt merke til.

    Men men.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 16.

    VG skriver, (i PS-et ovenfor), at man har sluttet å bruke, denne typen ammunisjon, (‘multi-purpose’), for skarpskyttere.

    Men 12.7-en i seg selv.

    Det er jo ikke noe skarpskytter-våpen.

    Den er vel mer som en ‘skrangle-kasse’, vil jeg nok tippe på.

    (Det er jeg helt sikker på, at det våpenet nok må være).

    Og ikke mulig å sikte nøyaktig med, vil jeg vurdere det til, fra hva jeg kjenner til, om det våpenet, fra Geværkompaniet.

    Dvs. fra det jeg har sett på det siktet, (til 12.7-en).

    Det er jo sånn at propell-fly står der, og at bil står der.

    Det er vel ikke noe skarpskytter-våpen, i seg selv det da.

    Det må ha vært ammunisjonen da, i tilfelle, som man kunne forvrenge det til, at gjorde 12.7 til et ‘skarpskytter-våpen’.

    Men dette henger ikke på greip.

    For Browning 12.7, med eller uten ‘multi-purpose’-ammunisjon.

    Det vil aldri bli et skarpskyttervåpen.

    Det kan være et ‘innskytings’-våpen.

    Hvis man bruker ammunisjon, med sporlys.

    Men det norske Forsvaret har gjort noe uetisk, vil jeg si.

    Når de har kastet 12.7-ene inn i skarpskytter-troppen.

    Det er nok kanskje for at man har fått panikk.

    Og har dytter 12.7-troppen, fra HV02 Støtteområde 2018, inn i forskjellige skarpskytter-tropper da.

    Når HV02 Støtteområde 2018 ble til Derby, i 2004 og 2005.

    (Da jeg dro forsvant til England, dvs. Sunderland, for å studere, i utlandet).

    Som et slags ‘cover up’.

    For de vil sikkert holde det hemmelig, at HV har hatt 12.7-tropper.

    For det er så ‘cowboy’, som det går ann å bli.

    Selv ikke USA’s hær, har 12.7-tropper, tror jeg.

    Hva skal man med en 12.7-tropp?

    Det må være for å drepe kongefamilien og regjeringen det da.

    (I en bilkortesje, for eksempel).

    I et eventuelt kupp, fra russisk mafia, eller lignende.

    Jeg vet ikke dette sikkert da, selvfølgelig.

    Men her har nok HV, og det norske Forsvaret, et forklaringsproblem, mistenker jeg.

    Hva er/var dette mer 12.7-tropp, lurer jeg.

    Hva skulle det være godt for?

    Og hvorfor ble 12.7-ene sneket inn i skarpskytter-troppene, når det ikke er et skarpskytter-våpen, i det hele tatt.

    Nei, her skjønner man, at de norske nettavisene, i disse dager.

    Som skriver om ‘gærninger’ og punisher-hodeskaller og Valhall-rop og vikinge-fester osv., nede i Irak og Afganistan.

    De nettavisene, de har nok rett i det, at her har det norske Forsvaret helt mista bakkekontakten.

    Som Norge har vært så flinke til å ha, i hele etterkrigstiden.

    Ihvertfall frem til den kalde krigens slutt.

    Hva har skjedd?

    Har det etter jernteppes fall, sneket seg inn en øst-europeisk/russisk mafia, i det norske Forsvaret og i det norske samfunnet?

    Dette er så u-edruelig som det går an, synes jeg, fra Forsvaret.

    Er det den samme mafiaen, som folk sier, at kontrollerer det feriestedet i Bulgaria, som heter Sunny Beach?

    (PS.

    Her er mer om dette:

    http://www.partyferie.com/kriminalitet-sunny-beach )

    Jeg vet ærlig talt ikke.

    Men jeg må vel få lov å lure litt, skulle jeg tro.

    Hva f*en er det som foregår i Norge og i det norske Forsvaret og i Heimevernet i Norge og i Oslo.

    Ikke vet jeg.

    Men noe ‘gæli’, er det nok ihvertfall.

    Det er jeg helt sikker på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 17.

    Ja, jeg må rette meg selv litt her.

    For M2 Browning maskin-gevær aka. 12.7, kan faktisk brukes som skarpskytter-våpen.

    Men da må man modifisere de.

    Ved å montere på kikkertsikte.

    Og ved å gjøre de om til enkeltskudds-våpen.

    Men det tviler jeg ærlig talt på, at det norske Forsvaret har gjort, i disse skarpskytter, (eller ‘skarpskytter’),-troppene, som vel er en ‘ny-skapelse’, i det norske Forsvaret(?).

    Det har visst bare blitt gjort en enkelt gang, virker det som, av en kjent skarpskytter, under Vietnam-krigen.

    Kan det ihvertfall virke som, fra engelsk Wikipedia.

    Her er mer om dette:

    skarpskytter rifle browning

    http://en.wikipedia.org/wiki/M2_Browning_machine_gun

    PS 18.

    Så det norske Forsvaret.

    De har med viten og vilje, mener jeg.

    Brukt anti stormpanservogn/helikopter/fly-våpen.

    Mot mennesker, i Afganistan, (og i HV skarpskytter-tropper, i Norge).

    Og kalt det skarpskytter-våpen.

    Det er en bevisst konstruksjon, mener jeg.

    For, for å kunne kalle det skarpskytter-våpen.

    Så måtte de har gjort tre ting annerledes:

    – Ha satt på kikkertsikte.

    – Ha gjort om M2 Browning maskingeværene, til enkeltskudds-gevær.

    – Ha brukt vanlige patroner, uten sprengstoff mm., (‘multi-purpose’ ammunisjonen fra norske Raufoss, har sprengstoff, (og også mye annet), inni, som vist ovenfor, i PS 11, i denne bloggposten).

    Så at det norske Forsvaret ikke skal skjønne det.

    At de gjør tre(!) ting galt.

    For å kunne, på en rettskaffen måte, kalle 12.7-ene sine, i Afganistan og HV, for skarpskytter-våpen.

    Nei, det blir for dumt.

    Her har det norske Forsvaret, løyet/tulla, med vilje, vil jeg si.

    Det er jeg 100% sikker på.

    Fra det jeg har lest om, og skrevet om, i denne bloggposten.

    Sånn virker det helt klart for meg.

    Så her har ikke det norske Forsvaret noen ære, vil jeg si.

    Her tapes Norges krigsære.

    Det norske forsvaret, ødelegger Norges ære, vil jeg si.

    Norges soldat-ære.

    Når de trikser og fusker på den måten her, vil jeg si.

    Da ‘pisser’ Forsvaret på alle de som har gjort førstegangstjenesten sin, i Geværkompaniet, (som meg), og andre steder, mener jeg.

    Eller som har vært i FN-tjeneste osv., da, for Norge.

    Eller som har dødd i krig, mens de var i det norske Forsvaret, og kjempet for Norges frihet, i kamp mot svensker eller tyskere, osv., (i de nordiske krigene og i 2. verdenskrig, osv.).

    Så det her var veldig skuffende, av det norske Forsvaret, vil jeg si.

    Det norske Forsvaret har ingen troverdighet lengre, i mine øyne.

    Så dette var ‘ræva-ræva’, som dem noen ganger sa i militæret.

    Så hva som har skjedd i Norge, det vet jeg ikke.

    Men ingen tenker på å være rettskafne og ærlige og ordentlige lengre, synes jeg.

    Så dette er skuffende, synes jeg.

    Av landet Norge og av det norske Forsvaret.

    Det må jeg nesten si, synes jeg, etter å ha gjort litt ‘research’ om bruken av 12.7, i det norske Forsvaret, nå i noen timer, nå i dag.

    Som man ser resultatene av, i denne bloggposten.

    Så kanskje norsk presse burde skrive mer om, hva som egentlig foregår, i det norske Forsvaret, mener jeg.

    Før hele landet mister hele æren sin, mener jeg.

    Men men.

    Norsk presse har jo allerede begynt, å skrive litt om sånne her ting.

    For å være rettferdig.

    Så vi får vel håpe at de forsetter med det.

    (Ihvertfall håper jeg det).

    Så vi får se om de velger å gjøre det.

    Vi får se.

    PS 19.

    Sånn som jeg skjønner det, fra denne engelske Wikipedia-artikkelen.

    Så bryter nok den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, til Raufoss.

    (Som det norske Forsvaret er stor-brukere av).

    Den ammunisjonen, den må nok helt klart bryte, mot Haag-kommisjonens.

    For det finnes visst et forbud, mot ‘eksploderende kuler’.

    Og den ‘multi-purpose’-ammunisjonen, den har jeg jo vist, i PS 11 ovenfor, at inneholder høy-eksplosiver.

    Så jeg kan ikke skjønne dette på noen annen måte.

    Enn at de kulene, til Raufoss Våpenfabrikk, nå Nammo vel.

    (Og som det norske Forsvaret har vært stor-forbrukere av, ihvertfall siden 90-tallet, da jeg tjenestegjorde i Gerværkompaniet, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten).

    Så her syndes det nok fælt, både her og der i Norge vil jeg si.

    Her har man bare ‘driti’ i Haag-kommisjonen, (som vel har lover og regler om hvordan krig skal kjempes), virker det som for meg.

    Så Norge sitter på pidestallen.

    Men nå viser det seg kanskje sånn, at Norge ikke er så utrolig mye finere enn f.eks. USA.

    Det bare kommer ikke fram, så bra, på FN-målinger, og i norsk presse.

    Vi er det landet, som gjør dritt-jobbene, for USA, virker det nesten som for meg nå.

    Men men.

    Her er mer om den Wikipedia-siden:

    haag kommisjonen

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tracer_ammunition

    PS 20.

    For jeg har jo også skrevet om ‘bazokaen’ M72.

    Som blir produsert i Norge.

    Også på Raufoss Nammo, som ‘multi-purpose’ da.

    Og jeg mener det, at jeg også klarte å vise det, på bloggen, at M72, var et inhumant våpen.

    Fordi at de satt inni en tanks, som ble beskutt av det våpenet.

    De ble brent ihjel, uten å miste bevisstheten.

    Så her sitter Norge på sin høye pidestall.

    Mens Raufoss Våpenfabrikk/Raufoss Nammo, er kanskje den værste synderen, når det gjelder inhumane våpen/’sofistikerte kuler’, i verden idag.

    De kaller jo også M72 for ammunisjon.

    Men de må vel da også bryte mot dette forbudet, mot ‘exploding bullets’, som Wikipedia skriver om, i artikkelen, som jeg linker til, i PS-et ovenfor.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne den bloggposten, hvor jeg skrev om at M72, var et inhumant våpen, igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/09/dagbladet-skriver-at-norge-lager.html

  • Noen i Russland søker på halvbroren til Christell, (han som var med i Johanitterordenen). Hm

    noen i russland søker på broren til christell hm

    PS.

    Det var jo også noe i Russland, som søkte om faren til Christell (Humblen), husker jeg, for noen år siden, (som jeg skrev om på bloggen).

    Er dem russisk mafia, eller noe, eller?

    Hm.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har forresten også noe slekt i Novgorod.

    En fyrste, eller noe, som er i slekta til tante Unse.

    Jeg skal se om jeg finner noe mer om dette.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om mine slektninger fra Novgorod:

    slektninger fra novgorod

    http://www.myheritage.no/site-individuals-67419522/ribsskog?page=1&action=search&query=novgorod&searchIn=new&scope=all&spelling=exact&aSearch=off&editBoxInitialText=Finn+en+person

    PS 4.

    Her kan man se det, at ifjor, så søkte noen andre fra Russland, på faren til Christell (Humblen), som var med i Rotary, i Ålesund:

    humblen rotary

  • Mora mi lærte meg å pusse tenner, i kaldt vann vel. Men faren til Frode Kølner, han lærte meg seinere, å pusse tenna i varmt vann, mener jeg

    pusse tenner kaldt vann

    http://guru.sol.no/question/helse-sex-og-samliv/pusse-tennene-i-varmt-vann

    PS.

    Det her var etter at jeg hadde flytta til faren min, på Bergeråsen.

    Og etter at mora mi, Karen Ribsskog, hadde flytta til Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Så det her var vel da, rundt 1980 eller 1981.

    Noe sånt.

    På den tida, så hendte det, at jeg dro på ferie, til min kamerat i Larvik, Frode Kølner.

    De hadde visst ringt faren min, og spurt om jeg skulle besøke dem, sommeren 1980, var det kanskje.

    Hvis ikke det var sommeren 1981.

    (For sommeren 1980, så var vi jo i Jugoslavia).

    Og da tror jeg at faren til Frode Kølner fulgte med på hvordan jeg pussa tenna.

    Eller at jeg pussa tenna, etter Frode Kølner da.

    Og da brukte dem varmt vann, til å pusse tenna i, husker jeg.

    Og da klagde jeg da.

    Og lurte på hvorfor dem ikke brukte kaldt vann.

    Men det var visst meninga, at man skulle bruke varmt vann, når man pussa tenna, skjønte jeg på faren til Frode Kølner.

    Men men.

    Men jeg hadde altså brukt kaldt vann, når jeg pussa tenna, før det her.

    Men etter den ferien, så hørte jeg på faren til Frode Kølner da, og brukte varmt vann for å pusse tenna da.

    Men nå så jeg plutselig det, på Dagbladet.no, som linket til artikkelen ovenfor.

    At man egentlig skal bruke kaldt vann, til tannpuss, for varmt vann, det får bakteriene til å trives.

    Det har ikke jeg tenkt på.

    Så da var det nok mora mi som hadde rett da.

    (Eller hvem det var igjen, som lærte meg å bruke kaldt vann, til tannpuss.

    Det kan kanskje ha vært Arne Thormod Thomassen og, søstera mi og meg sin stefar, på 70-tallet, i Larvik.

    Hvem vet).

    Kanskje det er derfor jeg har så gule tenner da?

    Fordi jeg har hørt på faren til Frode Kølner.

    Og har brukt varmt vann til tannpussen, i alle år.

    Kanskje bakteriene har stortrives i kjeften min da, sånn at jeg har fått veldig gule tenner, (må man vel si)?

    Er det dette som har foregått.

    Har Frode Kølner gule tenner forresten.

    Hm.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    For han har jeg vel knapt møtt, siden 80-tallet.

    Det var en gutt, som gikk i parallellklassen min, det halvannet året, som jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik Sentrum.

    Men jeg var mye ute og sykla da, og spilte fotball osv.

    Og ble kjent med alle ungene rundt der da.

    Jarle f.eks., lillebroren til Sølvi i klassen min, (og som jeg lurer litt på om er eskimoer, eller noe?).

    Hvem vet.

    Jeg tror det var han Jarle som introduserte meg for han Frode Kølner, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Kølner var kanskje en litt snobbete gutt.

    Det er mulig.

    Mora mi, Karen Ribsskog, sa, litt ut på 80-tallet, at Frode Kølner så ut, ‘som en stor baby’.

    Men en blå t-skjorte vel.

    Det var vel fordi at mora hans var flink til å lage mat, tror jeg, så Kølner hadde litt sånn hvalpefett da, som det vel heter, som guttunge.

    Men men.

    Mora hans var fra Sørlandet, og hadde også litt sånn ‘hvalpefett’ vel.

    Eller dobbelthake, heter det vel, når man er oppi 40-åra, eller hva hu var.

    Begge foreldra hans hadde mørkt hår, (sånn som jeg husker det).

    Faren jobba i e-verket, i Larvik Sentrum da.

    Mora var husmor da.

    Og de var veldig nøye på det.

    At når jeg var der i sommerferien.

    Så var mora, nede på Sørlandet da.

    Så det var bare oss tre ‘gutta’.

    Frode Kølner sa at faren hans var så barnslig, så han var nesten en av oss han og.

    Men for å være rettferdig, så var han vel ikke det egentlig.

    Han kunne være alvorlig, og prate med mørk stemme.

    Han kunne kanskje minne litt om Per Christian Foss.

    Bare i heterofil utgave da.

    Så sånn var det.

    Og mora, hvem minna hu om.

    Hm.

    Hvis man forestiller seg hun håndballspilleren, som de tulla med i åpen post.

    Hva heter hu da.

    Hm.

    Tonje Larsen ja.

    Hvis man forestiller seg henne, som 35-40 årig, og med mørkt hår.

    Da får man mora til Frode Kølner, vil jeg si.

    Og får å få Frode Kølner da.

    Så må man tenke seg en blanding, av Tonje Larsen, med mørkt hår.

    Og Per Christian Foss, (i heterofil utgave).

    Og da får man Frode Kølner, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Så jeg tror ikke at Frode Kølner, er adoptert, for å si det sånn.

    Jeg mener det, at man kan se det, at han er sønn av foreldrene sine, vil jeg si.

    Men men.

    Det var bare noe jeg kom på, når jeg så den artikkelen om tannpuss det her.

    Så jeg skal se om jeg klarer å finne på noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jo, det var noe jeg begynte å fortelle.

    Og det var at den sommeren, (som jeg lurer på om nok var sommeren 1980, kanskje etter at vi hadde vært i Jugoslavia).

    Så var vi på hytta deres, i Brunlanes, i en uke kanskje.

    Men vi var også i huset dere, i Trygves gate, i Larvik, i kanskje en uke, eller noe.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Og da, så lagde dem ikke middag.

    Det var bare mora deres, som fikk lov å lage middag.

    Jeg prøvde meg, på å kjøpe en ferdigpizza, på supermarkedet Thorfinns, (som nå er Rimi vel), i Larvik Sentrum.

    Men den var det ingen av oss som skjønte hvordan man skulle lage, i ovnen deres.

    For jeg var uvant med den ovnen.

    Og faren til Frode Kølner, han ville ikke prøve engang.

    Så sånn var det.

    Så jeg klarte å steike pizza, husker jeg, på Bergeråsen, hvor jeg bodde aleine.

    Men da jeg skulle prøve det, hos Frode Kølner og dem da, da gjorde jeg et eller annet gæernt da.

    For den ovnen var kanskje litt forskjellig fra den vi, (eller jeg), hadde, på Bergeråsen.

    Men det var også sånn, at jeg ble litt stressa.

    For de andre, de ville ikke hjelpe.

    Og de virra litt rundt og sånn da, og tiska, eller klagde litt kanskje, når jeg skulle steike pizza.

    Så jeg fikk liksom litt sånn press mot meg, når jeg skulle steike pizza.

    Og da ble jeg kanskje varm i hue, av presset/motviljen, til Frode Kølner og faren.

    Så da klarte jeg ikke å holde meg kald.

    Og derfor mislyktes jeg, med pizzasteikingen da, vil jeg si.

    Så det likte jeg ikke, husker jeg, å steike ferdigpizza hos dem.

    (Når mora ikke var der, ihvertfall).

    For da begynte bare Frode Kølner og faren, å klage osv. da.

    Så det var ikke noe hyggelig, syntes jeg.

    Men men.

    Samme det.

    Så det gikk i brødskiver da, i to uker, eller noe, som jeg var der, enten sommeren 1980, eller 1981.

    Det var en sommer det var veldig fint vær, husker jeg.

    Jeg var også på den hytta, sammen med Frode Kølner, seinere, ut på 80-tallet, var det vel.

    Men ikke så mye.

    Det er mulig jeg var der to somre og, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det tror jeg ikke egentlig.

    For noe skjærte seg, da jeg var på besøk hos dem, 17. mai helga, 1981.

    For jeg syntes at 17. mai var mye artigere i Larvik, enn på Berger, for det var mye bedre 17. mai-program i Larvik, (naturlig nok).

    (Det bodde jo mange fler mennesker, i Larvik, enn på Berger.

    Men men).

    Så det er mulig at de på Berger skole, ble litt sure på meg, for da fikk jeg vel en dag ekstra fri, for å dra ned til Larvik.

    Og da ble jeg med Frode Kølner, på Torstrand skole.

    Og han gikk i parallell-klassen min.

    Så da spurte han, om jeg skulle være med den gamle klassen min, den dagen.

    (Som sikkert var 16. mai da).

    Og da gjorde jeg det.

    Så jeg var en dag med den gamle klassen min da, ca. et og et halvt år, etter at jeg hadde flytta til faren min da.

    Og da var det at han Kai, tulla og fjolla så mye, husker jeg.

    Så frøken ble vel litt sur på meg, tror jeg.

    For da begynte jeg og fjolle og da.

    Og sa at noe jeg tegna på tavla var Kai da.

    Og da sa frøken at det ikke var lov å erte.

    Men han Kai, han tulla så mye da.

    Så jeg måtte liksom tulle litt jeg og.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mer da.

    Jo, og da hadde Frode Kølner, ‘hypa’ opp vannballonger.

    At det var så morsomt.

    Å fylle ballonger med vann, og kaste de.

    Det var enten det året, eller et tidligere år, at han hadde hypet det.

    Så jeg og Frode Kølner, vi fylte opp ballonger med vann da.

    Og jeg sov alene, i 2. etasje der.

    (Det samme rommet, hvor jeg og Kjetil Holshagen, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, overnatta, en gang vi dro på Danmarkstur, med Petter Wessel, som tenåringer.

    Og da dro Frode Kølner oss med på Hansemann, (hvor mora mi og Arne Thommassen møttes, i 1974 vel, over ti år tidligere da), for å spise pizza.

    Noe som faren hans anbefalte da, eller ‘pusha’ han til å gjøre.

    Noe sånt.

    Jeg spurte Frode Kølner, om hvorfor han dro oss med dit.

    (For det var ganske dyrt der).

    Fordi det var så god pizza, sa Frode Kølner da.

    Og tomat-saus.

    Men vi hadde ikke bedt om å dra dit.

    Vi hadde vel forestilt oss en litt billigere middag, sånn at vi hadde hatt mer penger å bruke i Danmark kanskje.

    Men men, vi hadde fortsatt penger til dansketuren, sånn som jeg husker det.

    For jeg fikk ofte mye penger, av faren min, på den tiden.

    Rett skal være rett.

    Men men.

    Men da, var det noen unger i Larvik.

    (De som holdt med Arsenal, og bodde på andre sida av Larvik Sykehus igjen, fra Trygves gate.

    Han yngste av dem mener jeg.

    Og kanskje en til).

    Som blåste erter, på vinduet mitt, om morgenen da.

    For å vekke meg.

    (Så dette tror jeg Frode Kølner må ha vært med på, siden de visste hvor jeg lå).

    Så jeg kasta da vannballonger, etter dem, fra det rommet i 2. etasje der.

    Og da fikk jo faren til Frode Kølner klage da.

    Eller hvordan det var.

    Han ble sur ihvertfall.

    Siden det lå sprekte ballonger, og flekker etter vann da, (som sakte fordampet bort), på fortauet, i den gata, som går fra enden av Trygves gate, og ned til Jegersborggate da, hvor jeg og mora mi osv., bodde, tidligere på 80-tallet.

    Og dette var midt i Larvik Sentrum, må man nok si, (like ved Sykehuset, men kanskje 5-6-7 kvartaler unna Torget, så det kunne vært enda mer sentralt.

    Men det var liksom i sentrum da.

    Samtidig med at det ikke var i noen hovedgater, som Nansetgata, f.eks.

    Så det var roligere enn i f.eks. Nansetgata, eller rundt Torget da.

    Så det var veldig sentralt, men samtidig ikke stressende å bo der da.

    Må man vel si.

    Så det var et ganske fint sted å bo, sånn beliggenhetsmessig.

    Selv om kanskje noen av de folka som bodde der, (som ‘Tin-Tin’ og Willy og Laila og Jarle, og også Frode Kølner da vel), kanskje var litt vel lure?

    Hvem vet.

    De var ikke så lett å skjønne seg på alltid, vil jeg si, for meg, som var en ganske stille gutt vel, som hadde bodd på en hytte ute i Brunlanes og på Østre Halsen, (en drabantby, må man vel si), før det her.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og det som var spesielt, med det Hansemann-stedet, i Larvik.

    Hvor mora mi møtte Arne Thomassen, i 1974.

    Og hvor jeg og Frode Kølner og Kjetil Holshagen, spiste pizza, i 1985 eller 1986, eller noe.

    Det var, at da jeg og mine kamerater fra Bergeråsen, Petter og Christian Grønli, var på besøk, hos mora mi Larvik.

    (Jeg tror det her må ha vært sommeren 1980).

    Så på fredagen, så hadde mora mi vært på byen da, tror jeg.

    Hvis det ikke var helga før.

    (Arne Thomassen bodde kanskje i Oslo, på den her tida.

    Hva vet jeg.

    Dem var sammen og så var dem ikke sammen, tror jeg, litt i perioder.

    Arne Thomassen jobba også mye i Oslo, i perioder.

    Men men).

    Og da, på lørdagen, var det vel.

    Så sendte mora mi meg og Petter og Christian Grønli, opp til utestedet Hansemann, opp mot Bøkeskogen der.

    For å hente veska hennes(!)

    Som hu hadde glemt igjen(!), dagen før.

    Så det var spesielt, syntes jeg.

    Vi måtte prate med noen barske mannfolk der da.

    Som kanskje var dørvakter, eller noe, når de hadde åpent.

    (Dette her var midt på dagen, og dette var som en nattklubb på den tida.

    Jeg tror ikke de hadde pizzarestaurant der, i 1980, da var det nok mer som en nattklubb eller diskotek, kanskje.

    Men men).

    Så fikk jeg veska til mora mi da, og gikk til mora mi med den.

    Så det var ikke sånn, at jeg ikke kunne gjøre ting for mora mi.

    Sånn som å gå i butikker, for mora mi, det gjorde jeg gjerne.

    Men en gang, så satt hu meg, til å passe på Axel.

    Og det skjønte jeg ikke hva hu mente med.

    For jeg var bare 9-10 år, og skjønte ikke hva man skulle gjøre da liksom.

    Det var vel bare å passe på at ingen stjal han, kanskje.

    (Hvis noen ville ha hatt en 1-2 år gammel Axel da.

    Hva vet jeg).

    Så Axel lå i en sånn barnevogn, våren/sommeren 1980, må det her ha vært.

    Når han var over 1,5 år gammel.

    Så han skulle kanskje ha hatt en sånn annen slags vogn da.

    Hva vet jeg.

    Og de flytta så til Stenseth Terrasse, utafor Drammen, før jul, 1980, mener jeg.

    Og da mener jeg, at Axel lærte å gå.

    Så Axel var vel over to år, da han lærte å gå.

    Så det var vel kanskje litt treigt?

    Uten at jeg er ekspert på det.

    Men jeg mener det, at da vi flytta med mora vår, til Vestmarka, i Larvik, høsten 1973, jeg og mora vår, og søstera mi, Pia.

    Da mener jeg at hu kunne gå allerede.

    Og hu var jo ikke fylt to år, høsten 1973.

    Så søstera mi kunne gå, før hu fylte to år, mener jeg ganske klart å huske.

    For vi gikk jo rundt der, i og utafor huset, som mora vår leide, i Vestmarka, husker jeg.

    Mens Axel, han lå i barnevogna, når han var på samme alder da.

    Og lærte ikke å gå før han var over to år da.

    Når jeg selv lærte å gå, det veit jeg ikke.

    Men bestemor Ingeborg sa alltid, at onkel Martin bandt et skjerf rundt meg, og lærte meg å gå.

    Så det hørtes kanskje ikke så bra ut.

    Kanskje det er derfor jeg fortsatt går i ‘passgang’, eller hva det var, som de kalte det, i militæret.

    For de befala, i militæret, de ropte alltid til meg, under marsjering.

    ‘Armsving, Ribsskog’.

    Det var nesten som jeg hadde bytta navn til Armsving, på det værste.

    Men det kan også ha vært fordi at de ville kødde med meg.

    For jeg syntes at det kunne virke som, innmellom ihvertfall, at befalet og offiserene der, kunne ha et horn i siden til meg, av en eller annen grunn.

    Kanskje det var fordi, at jeg gjorde det så bra på IQ-testene, til militæret?

    Som vi såvidt fikk se en gang, under noe vaksinasjons-greier, eller noe.

    Jeg mener at vi pa lag 2, så litt på det, og jeg viste dem det, at jeg var klart smartere, enn f.eks. Schellum.

    Jeg var vel den som fikk best resultater på IQ-testene, av de få skjemaene jeg såvidt blingsa på, over dem som var på lag 2 da.

    Så jeg var nok smartest på lag 2.

    (Hvis ikke dem andre ga faen på prøvene da.

    Hvem vet).

    Kanskje jeg var smartest i hele leier’n?

    Og hadde fått best resultat, på IQ-testene, av alle offiserer og soldater, tenker jeg nå.

    Det var ihvertfall høy score, husker jeg, på en del av de testene.

    Men det er mulig jeg overdriver.

    Men hva kan dette ha kommet av.

    Jeg vet ikke.

    Men det virka ihvertfall sånn for meg, som at befalet der, tulla ekstra med meg da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og den helga, sommeren 1980 vel, som Petter og Christian Grønli, var med meg, ned til mora mi, i Larvik.

    Så skulle vi gå tur, til Bøkeskogen, med mora mi da, på lørdagen da.

    Og da, så så jeg plutselig, på Petter og Christian, at de ikke likte hvordan mora mi gikk.

    For hu vrikka så mye på rumpa da, sa dem.

    Så de kritiserte skikkelig da, og var skuffa og forbanna over mora mi.

    Dette her var jo sommeren 1980, mener jeg.

    Og det var en av de sjeldne gangene, som faren min kjørte ned dit.

    (Vanligvis måtte jeg ta buss og tog.

    Men men).

    Så det var sommeren jeg fylte 10 år da.

    Og Petter var et år eldre, og Christian et år yngre ca. en meg.

    Petter gikk i klassen over meg, og Christian gikk i klassen under meg.

    Jeg tror at Pia gikk sammen med oss og da.

    Men Arne Thormod Thomassen, var kanskje å jobba i Oslo, eller noe.

    Jeg lot meg ikke merke med, at mora mi vrikka så mye på rumpa.

    Eller jeg la kanskje merke til det.

    Men jeg bare tenkte kanskje, at det var sånn damer gikk.

    Jeg tenkte ikke sånn, at det var noe galt i å gå sånn.

    Men det skjønte Petter og Christian da.

    Så de prata sammen da, om det her, mens jeg også stod der da, og var litt med i praten da kanskje.

    På den veien som går langs Bøkeskogen der, en asfaltvei.

    Så sånn var det.

    Så om mora mi alltid gikk sånn.

    Eller om hu flørta med Petter og Christian?

    Hva vet jeg.

    En gang, den helgen som Bucks Fizz, vant Melodi Grand Prix.

    Så var jeg også på helgebesøk hos mora mi da.

    Og da bodde Arne Thomassen der.

    Og satt og dampa rullings i stua da, og leste trav-programmet sikkert.

    (Det var altså 2-3-4 år seinere kanskje).

    Og da satt plutselig mora mi seg, oppå fanget mitt.

    (Jeg satt i en lenestol).

    Og begynte å vrikke på rumpa.

    Så om hu var pedofil, (for jeg husker at hu hadde romanser eller affærer med unge tenåringsgutter osv., etter at hu flytta fra faren min, og flytta ned til Larvik).

    Eller om hu bare skulle gjøre meg kåt.

    Sånn for at jeg skulle miste kontrollen, eller noe?

    Laila, som var et eller to år eldre enn meg.

    Ei ‘bølle-jente’, fra Larvik.

    Hu ble sluppet inn av søstera mi, en gang jeg var der, som 10-åring, kanskje da.

    Når jeg var på rommet til mora mi, siden det var radio der, kanskje.

    Og plutselig angrep hu meg, på senga til mora mi, og stappa hånda si ned i buksa mi, og begynte å kile meg fælt på tissen.

    Og lenge og.

    Så jeg reiv av henne masse hår, for å få henne til å slutte.

    Så om mora mi var i noe nettverk.

    Det tror jeg nok.

    Og at søstera mi nok må ha sluppet inn hu Laila da.

    Med vilje.

    Og at denne ’tissefant’-kilinga, til hu Laila, på meg, den var nok var planlagt.

    Så dem var kanskje illuminister da.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.