Det har skjedd noe lignende før, hvor noen, (sikkert noen i USA), tulla med Flicker(som jo er amerikansk)-bildene, på bloggen min.
Jeg skal se om jeg klarer å finne en link til dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan vi se at CIA(?), var på bloggen min i forrige måned og, og tulla med Malteserflagget, øverst på bloggen, og satt et bilde av en E24.no journalist der, istedet for Malteserflagget.
Kanskje CIA mener at han journalisten er i Malteserordenen da, og prøver å fortelle oss dette gjennom Flicker da?
Hvem vet.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og her er link til den nevnte bloggposten, fra 17. september. (Det om bildet av han journalisten, er i et PS, et stykke ned i bloggposten):
Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.
Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.
Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.
Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.
Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.
Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.
Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)
For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.
Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.
Så sånn var kanskje det.
Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.
Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.
Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.
Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.
Så sånn er nok antagelig det.
En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.
Den sommeren jeg fylte 17 år.
Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.
Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.
(Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).
Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.
Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.
Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.
Så hu ville ikke være med.
Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.
Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.
Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.
Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.
Så sånn var kanskje det.
Hvem vet.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.
Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.
Men hva var det Pia spiste da?
Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?
Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?
Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)
Hm.
Dette kan passe med noe annet og.
Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.
Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.
Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.
Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.
Og da skreik søstra mi ‘nei’.
Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.
For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.
Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).
Hvem vet.
(Jeg var 18 år selv da).
Men men.
Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.
Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.
Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.
Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.
Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.
(Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).
Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.
Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?
Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?
Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.
Så det her var litt mystisk.
Hm.
Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.
Vi får se.
PS 2.
Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.
Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.
Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.
Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.
Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.
F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.
Noe sånt.
Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.
Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.
Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.
Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.
Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.
Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.
Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.
(For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).
Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.
Men det hadde jeg ikke.
Så løp hu ut i stua.
For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.
Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.
Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.
Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.
Det tror jeg nok dessverre ikke.
Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.
Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.
(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)
Hei på nytt,
Med "sorte hull" mener jeg at det finnes programmer som ER sendt på radio, men som IKKE er registrert og arkivert (altså ikke tatt vare på). I gamle dager var man dessverre ikke så nøye på å gjemme på alt som ble sendt, det er vi derimot i nyere tid. Jeg kan altså ikke finne programmet 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og tro meg, det er ikke gjerrigheten det står på. Det er registrert fem programmer/innslag i radioarkivet med sendedato 23. oktober 1946, og det du viser til er ikke ett av dem.
Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Informasjonsavdelingen Publikumsservice Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
Jeg får kontakte Nasjonalmuseet da, om det programmet fra 23. oktober 1946, klokken 21, da.
Jeg synes det er merkelig at dere ikke svarer om dette programmet.
Dette programmet kan da ikke være som et 'sort hull', jeg oppgir jo både dato og klokkeslett, og programmet heter 'Idretten som samfunnsfaktor i dag'.
Hvorfor er dere så gjerrige når det gjelder programm fra 1946, altså summen av dato og klokkeslett og navn på programmet, burde jo være en god nok referanse da, vil jeg si, og jeg har en høyskolekandidatgrad i IT, fra HiO, så jeg tror jeg forstår meg på såpass.
(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)
Hei igjen,
Det er ikke registrert noen andre opptak, verken på Ribsskog eller Ribskog, i arkivet. Det er dessverre ikke alt som er blitt tatt vare på "fra gamle dager", så det er mange sorte hull i arkivene.
Da lager jeg en cd-kopi av kåseriet "Hav og fjell farvel" sendt 24.02.1965. Siden du bor i utlandet, blir momsen (mva) trukket fra prisen på kr 200,-, så den kommer derfor på kr 160,-.
Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Informasjonsavdelingen Publikumsservice Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana
ja, jeg kan bekrefte at det er til privat bruk, han døde på 80-tallet skjønner du, så jeg syntes det hadde vært artig, å høre hva han prata om i det kåseriet, siden jeg ikke hadde så mye med morfaren min å gjøre, etter at jeg flyttet til faren min, da jeg var ni år.
Jeg mener bestemt at jeg hørte et morgenkåseri av han, i 1978 eller 79, før jeg gikk på skolen. (Det kan ikke ha vært det fra 1965, for jeg er født i 1970).
Er du sikker på at dere ikke har stavet navnet hans 'Ribskog', for eksempel?
Dette var mens jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, og gikk på Torstrand skole, og det var fra august 1978 til oktober 1979.
Det debattprogrammet, som man kunne se i VG's arkiv at morfaren var med i, det het 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og ble sent på radio da, (for de hadde vel ikke TV da), 23. oktober 1946, klokken 21. Dette programmet hadde det også vært artig å høre, hvor min morfar var med som ung politifullmektig da, etter krigen, hvor han jobbet som advokat, på vegne av staten, under landsvikprosessen da, så han hadde studert jus, og var nok da ferdig utstudert før krigen begynte, ville jeg tippe. Så det var vel nesten en ære det, å få være med i radioprogram, høsten 1946, knapt et år etter frigjøringen, så det hadde det vært artig å høre på.
Jeg håper dere kan finne disse to andre programmene som min morfar var med i og, debattprogrammet i 1946 og morgenkåseriet, i 1978 eller 1979.
Hvis ikke, så er jeg også fornøyd med å bare få tak i det morgenkåseriet fra 1965 da selvfølgelig, det er artig det også.
Jeg bor i England nå, for da jeg jobbet på min onkel Martins (sønn av nevnte Johannes), gård, i Larvik, i 2005, så ble jeg jaget derfra av noen skulle drepe meg.
Så jeg prøver å komme meg opp i England, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.
Så jeg prøver å komme meg opp i England, fordi alle tingene mine ligger i en oppbevaringsboks i Oslo, hos City Self-Storage, bortsett fra de tingene jeg tok med meg for å studere, i Sunderland, i 2004, de ligger hos onkelen min, Martin, i Larvik.
Og Ribsskog-familien, de nekter å sende meg tingene mine, (og det er snakk om klær, PC, viktige papirer fra University of Sunderland, vitnemål, brev fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en stor konkurranse, som Rimi-butikksjef, 'Rimi Gullårer', i 2001, og jeg får ikke engang arv etter min mormor, som døde tidligere i år.
Og det tror jeg ikke min morfar Johannes ville ha gjort.
Men jeg prøver å gjøre litt 'research' på Ribsskog-familien, angående hvorfor de tuller sånn med meg og tingene mine.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Adressen min i England, (hvor jeg prøver å komme meg opp nå, og også har fått tak i noen ting, utrolig nok, enda jeg bare har jobbet på omtrent britisk minstelønn, og nå er arbeidsledig, men jeg skylder litt på husleia da), den er:
(Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)
Hei. Takk for henvendelsen.
I følge NRKs radioarkiv finnes det kun ett opptak med Johannes (Johs) Ribsskog, og det er nettopp kåseriet "Hav og fjell farvel", sendt 24.02.1965.
Opptaket er på ca 16-17 minutter, og vi kan tilby en cd-kopi for kr 200,- (selv om det er litt over 15 min) til PRIVAT bruk. Regning/faktura kommer i posten, noen dager senere enn forsendelsen med cd-kopien.
Gi meg tilbakemelding om du ønsker å bestille, samt en bekreftelse på at det er til privat bruk. Send også med din postadresse.
Med vennlig hilsen NRK www.nrk.no Informasjonsavdelingen Publikumsservice
Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent Post: 8608 Mo i Rana
———————————————————— Erik Ribsskog 2009-10-02 14:52:14: Hei,
jeg ringte Nasjonalbiblioteket, tidligere idag, og søkte på min morfar Johannes Ribsskog, som hadde kåseri på radio, husker jeg at jeg hørte, morgenkåseri, før jeg skulle til skolen, i 1978 eller 79.
De søkte på Johannes Ribsskog, og fant en annet kåseri av min morfar, fra 1965.
(De fant det under Johs. Ribsskog, altså med forkortet fornavn).
Det heter 'Hav og Fjell farvel', og ble skrevet da han var rådmann i Hadsel, og handlet om Hadsel og Vesterålen.
Min morfar døde jo på 80-tallet, så det hadde vært veldig artig å hørt på det opptaket.
Og hvis dere i tillegg kan finne noe mer, så hadde det også vært veldig artig.
Jeg husker jo det, at han også hadde et morgenkåseri, på slutten av 70-tallet, og jeg har lest i Aftenpostens arkiv, at han var med i et debattprogram, på 40-tallet.
Her er mer om dette:
Så det hadde vært artig, å få hørt hva morfaren min sa på radio, for jeg var ikke gamle karen, da han døde.
Og jeg flytta til faren min, i 1979, da jeg var ni år, og etter det så traff jeg vel bare morfaren min, i Nevlunghavn, en eller to ganger, uten å vel komme helt på bølgelengde.
På forhånd takk for svar.
Jeg hørte at det kostet 200 kroner, hvis det var mindre enn et kvarter, og 500 kroner, hvis det var en time.
________________________________ > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] > Sent: 30 June
2008 21:58 > To: Euro-Ombudsman > Subject: The European Economic
Area. > > > Hi, > > I'm a Norwegian citizen living
in Britain. > > Here, there have been many problems, at work, and
regarding a > complaint against the Police etc., that I haven't got any
help with. > (I've also contacted the Norwegian Government, regarding
these problems, but > they don't answer my > e-mails, and the
Sivilombudsmannen, is part of a cover-up, from the > Government, it seems,
even > if I wont explain this in detail now, but I can explain more
detailed if > it's needed). > > I was wondering, since Norway,
are part of the European Economical > Area. So Norwegian citizens, are
allowed, to live and work, in > Britain, like if they were EU-Citizens, as
I've understood it. > But, I was wondering if this means, that one, as a
Norwegian citizen in > Britain, also has the right, > to get
help/advice from the Police, and other Goverment in Britain, like if > one
was an EU-citizen? > > I think, that if one have the right to work
and live in an EU-country, > like the 'EFTA/EØS-agreement' says, then only
has the right help from > the Government, it that EU-country (the Police
etc), like > if one were an EU-citizen, right? > > I just
wanted to try to get this clear, since I'm having some > problems, both
with the Norwegian and the British Goverment now, so I > just wanted to
know, if some this could be something to do, with > that one aren't that
well protected by rights, if one are a Norwegian > citizen living in the
EU? > Hope that you have the chance to answer about this, and thanks in
advance > for the reply! > > Yours sincerely, > Erik
Ribsskog
PS.
Hun bjerkebo skriver i e-posten ovenfor, at hvis man ønsker å klage på EFTA, som norsk statsborger, så må man klage til UD:
Should you wish to file a complaint about the work of the EFTA Secretariat in Brussels the appropriate party to turn to in the case of a Norwegian citizen would be the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.
(Se e-posten ovenfor).
Mens Nærings- og Handelsdepartementet, de skriver i et brev til meg, som jeg mottok for en uke eller to siden, at det ikke var mulig å klage til departementene på EFTA.
Jeg får ikke det her helt til å stemme men.
Hm.
Her er linken til dette brevet, så kan man se at det departementet skriver at man ikke kan klage på EFTA til departementene:
Jeg forklare han som jobba i banken, at jeg følte meg litt dum.
For jeg var jo der på fredag, for å ta ut de siste 65 pundene.
(For jeg tok ut 300 pund i minibanken på fredag, som er grensen for uttak i minibanken).
Så jeg følte meg litt dum, som jeg forklarte, siden jeg var der på fredag, for å ta ut pengene, også gikk jeg tilbake til, på mandag, for å sette inn pengene igjen.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
PS 3.
Forrige gang husverten var her, så vekte han meg og sa han het George.
Jeg har bodd her i tre år, men har ikke sett han før.
Han truet med å bytte ut låsen i døra til leiligheten, siden jeg skyldte på husleia.
Så jeg gikk å henta £100, som jeg egentlig skulle bruke til å kjøpe steikovn osv., til leiligheten.
Så fikk han hundre pund da.
Men, han skulle da få Lorna, til å skrive en kvittering.
Også skulle han legge kvitteringa, på 100 pund, under døra mi.
Men det har han ikke gjort, og dette var kanskje tre uker sida.
Og han dukka heller ikke opp på fredag, for å hente husleia, som avtalt.
Så her er det bare tull og tøys, og steikovnen min virker ikke her heller.
Og det tok to år for de, å bytte termostaten på varmtvannsberederen.
Og jeg orker ikke å krangle mer med hun Lorna.
Og han George, han har ikke gitt meg telefonnummeret sitt.
Så jeg får bare vente til han George ringer eller dukker opp, og så får vi bli enige om hvordan vi skal gjøre det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se, at £364.60, er det jeg får i måneden, for å dekke husleia, (siden jeg er arbeidsledig, etter å ha jobbet tre år i England):
Husleia er egentlig £520.
Men the Council mener at den leiligheten jeg bor i, ikke er verdt mer enn ca. £365 pund i måneden da.
Det har vel en såkalt ‘Rent officer’, hos the Council, regnet ut da, hvis jeg har forstått det riktig.
Det er mulig at det er støyen fra nattklubber, som gjør det, at the Council, opererer med en lavere husleie.
Det er mulig.
Noe sånt er det nok ihverfall.
Jeg hadde tenkt å søke, the Council, om å få £520 i måneden, som husleie-avtalen sier.
Men the Council, de sa at min avtale, (fra 2006), var for gammel, så de ville ha en nyere avtale.
Men det ville ikke the Landlord, (Lorna), gi meg.
Og etter dette igjen, så har jeg fått et utkastevarsel, under døra, som jeg ikke tror de har lov til å levere, for jeg har oppdatert de hele tida om situasjonen.
Det siste som har skjedd, var at han George, husverten, var her på døra, for ca. tre uker siden, og krevde inn noen penger.
Da gikk jeg i minibanken, og tok ut £100 da.
(Jeg syntes det var egentlig greit å ha med han George å gjøre, for det har vært en del ‘krangling’, mellom meg og Lorna.
Og Lorna har ikke fått fikset varmtvannsberederen, enda den var i ustand, i to år.
Og heller ikke vaskemaskinen og steikovnen).
Så jeg synes det er bedre å ha med han George å gjøre.
Så jeg venter til han ringer igjen.
Jeg fikk ikke noe visitkort, eller noe, så vi får se hva som skjer.
Men han ringte opp Lorna, mens han var her, så jeg vet at han kjenner Lorna, ihvertfall, pluss en håndtverker, som fiksa varmtvannsberederen, Mark, mener jeg han George kalte han.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Jeg gidder ihvertfall ikke ha over 300 pund, i små sedler, liggende i leiligheten i uker og måneder, da er det bedre å ha de i banken, vil jeg si.
Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:
(Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).
Var mora vår som en trollmor?
Hm.
Var det dette hun prøvde å fortelle oss.
Hvem vet.
Vi får se.
Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.
Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.
Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.
Så sånn var nok det.
Hun var veldig streng, ihvertfall.
Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.
Så sånn var det.
Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.
Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.
Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.
En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.
Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.
Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.
Noe sånt.
Men men.
Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.
Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.
(Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.
Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.
Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.
For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.
(De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).
Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.
Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).
Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.
Så sånn var det.
På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.
Hvem vet.
PS 2.
Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.
Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.
Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.
Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.
Selv om det varierte i perioder da.
Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.
Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.
Så sånn var det.
PS 3.
Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.
Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.
Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.
Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.
Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.
Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.
For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.
Så sånn var det.
Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.
Jeg spilte bare en krone, for å prøve.
Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.
Så sånn var det.
Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.
Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.
En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.
Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.
Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.
Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.
Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.
Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.
Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.
Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.
Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.
Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?
Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.
De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.
Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.
Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.
Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.
Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.
Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.
Eller Tin-Tin(?)
Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.
Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.
Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.
Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.
Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.
Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.
Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.
For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.
Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.
Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.
Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.
Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.
Men hu dreiv også å kilte lenge da.
Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.
Så ville hun at jeg skulle få det.
Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.
For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.
Men det ville ikke hu bøllejenta.
Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.
For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.
Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.
Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.
Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.
Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.
Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.
Og også Tin-Tin muligens.
Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.
Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.
Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.
Hvem vet.
Men siden de ungene angrep meg på Domus.
Domus var jo forbrukersamvirket.
Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.
Det blir som samvirkelaget da.
Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.
Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.
Så sånn var det.
Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?
Noe kommunist-‘mob’?
Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?
Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.
Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.
Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.
Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.
Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.
Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.
Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.
Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.
Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.
For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.
Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.
Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.
Så sånn var det.
Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.
Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.
Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.
Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.
Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.
Så hu var jo i 1971-kullet.
Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.
Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.
Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.
For hu hadde slutta på barnehagen.
Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.
Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.
Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.
Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.
Men hu hadde jo flytta.
Så de ble plaga av han fylliken da.
I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.
Og hu var tanta til venninna til søstra mi.
Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.
Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.
For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.
Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.
Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.
Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.
Ei med mørkt hår vel.
Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.
Så hu hadde også ei eldre venninne.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.
For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.
Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.
Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.
Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.
Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?
Hvem vet.
Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.
Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.
Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.
Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.
Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.
Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.
Jeg vet ikke hva dette skyldes at Erna Solberg har en sånn tjener/slave.
Men det kan jo ha vært andre i Høyre, som har bestemt at det skal være sånn(?)
Ikke vet jeg.
Men hvis jeg skulle velge mellom Siv Jensen og Erna Solberg som statsministerkandidat, så tror jeg at jeg ville valgt Erna Solberg, sånn som jeg så at Sponheim fra Venstre og han fra KRF, Dagfinn Høybråten, gjorde i VG.
