________________________________ > From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] > Sent: 30 June
2008 21:58 > To: Euro-Ombudsman > Subject: The European Economic
Area. > > > Hi, > > I'm a Norwegian citizen living
in Britain. > > Here, there have been many problems, at work, and
regarding a > complaint against the Police etc., that I haven't got any
help with. > (I've also contacted the Norwegian Government, regarding
these problems, but > they don't answer my > e-mails, and the
Sivilombudsmannen, is part of a cover-up, from the > Government, it seems,
even > if I wont explain this in detail now, but I can explain more
detailed if > it's needed). > > I was wondering, since Norway,
are part of the European Economical > Area. So Norwegian citizens, are
allowed, to live and work, in > Britain, like if they were EU-Citizens, as
I've understood it. > But, I was wondering if this means, that one, as a
Norwegian citizen in > Britain, also has the right, > to get
help/advice from the Police, and other Goverment in Britain, like if > one
was an EU-citizen? > > I think, that if one have the right to work
and live in an EU-country, > like the 'EFTA/EØS-agreement' says, then only
has the right help from > the Government, it that EU-country (the Police
etc), like > if one were an EU-citizen, right? > > I just
wanted to try to get this clear, since I'm having some > problems, both
with the Norwegian and the British Goverment now, so I > just wanted to
know, if some this could be something to do, with > that one aren't that
well protected by rights, if one are a Norwegian > citizen living in the
EU? > Hope that you have the chance to answer about this, and thanks in
advance > for the reply! > > Yours sincerely, > Erik
Ribsskog
PS.
Hun bjerkebo skriver i e-posten ovenfor, at hvis man ønsker å klage på EFTA, som norsk statsborger, så må man klage til UD:
Should you wish to file a complaint about the work of the EFTA Secretariat in Brussels the appropriate party to turn to in the case of a Norwegian citizen would be the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.
(Se e-posten ovenfor).
Mens Nærings- og Handelsdepartementet, de skriver i et brev til meg, som jeg mottok for en uke eller to siden, at det ikke var mulig å klage til departementene på EFTA.
Jeg får ikke det her helt til å stemme men.
Hm.
Her er linken til dette brevet, så kan man se at det departementet skriver at man ikke kan klage på EFTA til departementene:
Jeg forklare han som jobba i banken, at jeg følte meg litt dum.
For jeg var jo der på fredag, for å ta ut de siste 65 pundene.
(For jeg tok ut 300 pund i minibanken på fredag, som er grensen for uttak i minibanken).
Så jeg følte meg litt dum, som jeg forklarte, siden jeg var der på fredag, for å ta ut pengene, også gikk jeg tilbake til, på mandag, for å sette inn pengene igjen.
Så det er mye rart.
Så sånn er det.
PS 3.
Forrige gang husverten var her, så vekte han meg og sa han het George.
Jeg har bodd her i tre år, men har ikke sett han før.
Han truet med å bytte ut låsen i døra til leiligheten, siden jeg skyldte på husleia.
Så jeg gikk å henta £100, som jeg egentlig skulle bruke til å kjøpe steikovn osv., til leiligheten.
Så fikk han hundre pund da.
Men, han skulle da få Lorna, til å skrive en kvittering.
Også skulle han legge kvitteringa, på 100 pund, under døra mi.
Men det har han ikke gjort, og dette var kanskje tre uker sida.
Og han dukka heller ikke opp på fredag, for å hente husleia, som avtalt.
Så her er det bare tull og tøys, og steikovnen min virker ikke her heller.
Og det tok to år for de, å bytte termostaten på varmtvannsberederen.
Og jeg orker ikke å krangle mer med hun Lorna.
Og han George, han har ikke gitt meg telefonnummeret sitt.
Så jeg får bare vente til han George ringer eller dukker opp, og så får vi bli enige om hvordan vi skal gjøre det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se, at £364.60, er det jeg får i måneden, for å dekke husleia, (siden jeg er arbeidsledig, etter å ha jobbet tre år i England):
Husleia er egentlig £520.
Men the Council mener at den leiligheten jeg bor i, ikke er verdt mer enn ca. £365 pund i måneden da.
Det har vel en såkalt ‘Rent officer’, hos the Council, regnet ut da, hvis jeg har forstått det riktig.
Det er mulig at det er støyen fra nattklubber, som gjør det, at the Council, opererer med en lavere husleie.
Det er mulig.
Noe sånt er det nok ihverfall.
Jeg hadde tenkt å søke, the Council, om å få £520 i måneden, som husleie-avtalen sier.
Men the Council, de sa at min avtale, (fra 2006), var for gammel, så de ville ha en nyere avtale.
Men det ville ikke the Landlord, (Lorna), gi meg.
Og etter dette igjen, så har jeg fått et utkastevarsel, under døra, som jeg ikke tror de har lov til å levere, for jeg har oppdatert de hele tida om situasjonen.
Det siste som har skjedd, var at han George, husverten, var her på døra, for ca. tre uker siden, og krevde inn noen penger.
Da gikk jeg i minibanken, og tok ut £100 da.
(Jeg syntes det var egentlig greit å ha med han George å gjøre, for det har vært en del ‘krangling’, mellom meg og Lorna.
Og Lorna har ikke fått fikset varmtvannsberederen, enda den var i ustand, i to år.
Og heller ikke vaskemaskinen og steikovnen).
Så jeg synes det er bedre å ha med han George å gjøre.
Så jeg venter til han ringer igjen.
Jeg fikk ikke noe visitkort, eller noe, så vi får se hva som skjer.
Men han ringte opp Lorna, mens han var her, så jeg vet at han kjenner Lorna, ihvertfall, pluss en håndtverker, som fiksa varmtvannsberederen, Mark, mener jeg han George kalte han.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Jeg gidder ihvertfall ikke ha over 300 pund, i små sedler, liggende i leiligheten i uker og måneder, da er det bedre å ha de i banken, vil jeg si.
Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:
(Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).
Var mora vår som en trollmor?
Hm.
Var det dette hun prøvde å fortelle oss.
Hvem vet.
Vi får se.
Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.
Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.
Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.
Så sånn var nok det.
Hun var veldig streng, ihvertfall.
Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.
Så sånn var det.
Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.
Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.
Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.
En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.
Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.
Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.
Noe sånt.
Men men.
Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.
Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.
(Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.
Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.
Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.
For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.
(De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).
Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.
Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).
Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.
Så sånn var det.
På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.
Hvem vet.
PS 2.
Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.
Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.
Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.
Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.
Selv om det varierte i perioder da.
Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.
Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.
Så sånn var det.
PS 3.
Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.
Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.
Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.
Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.
Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.
Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.
For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.
Så sånn var det.
Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.
Jeg spilte bare en krone, for å prøve.
Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.
Så sånn var det.
Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.
Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.
En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.
Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.
Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.
Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.
Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.
Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.
Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.
Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.
Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.
Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?
Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.
De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.
Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.
Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.
Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.
Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.
Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.
Eller Tin-Tin(?)
Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.
Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.
Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.
Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.
Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.
Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.
Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.
For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.
Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.
Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.
Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.
Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.
Men hu dreiv også å kilte lenge da.
Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.
Så ville hun at jeg skulle få det.
Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.
For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.
Men det ville ikke hu bøllejenta.
Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.
For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.
Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.
Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.
Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.
Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.
Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.
Og også Tin-Tin muligens.
Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.
Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.
Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.
Hvem vet.
Men siden de ungene angrep meg på Domus.
Domus var jo forbrukersamvirket.
Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.
Det blir som samvirkelaget da.
Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.
Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.
Så sånn var det.
Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?
Noe kommunist-‘mob’?
Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?
Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.
Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.
Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.
Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.
Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.
Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.
Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.
Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.
Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.
For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.
Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.
Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.
Så sånn var det.
Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.
Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.
Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.
Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.
Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.
Så hu var jo i 1971-kullet.
Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.
Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.
Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.
For hu hadde slutta på barnehagen.
Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.
Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.
Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.
Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.
Men hu hadde jo flytta.
Så de ble plaga av han fylliken da.
I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.
Og hu var tanta til venninna til søstra mi.
Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.
Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.
For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.
Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.
Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.
Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.
Ei med mørkt hår vel.
Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.
Så hu hadde også ei eldre venninne.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.
For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.
Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.
Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.
Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.
Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?
Hvem vet.
Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.
Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.
Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.
Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.
Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.
Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.
Jeg vet ikke hva dette skyldes at Erna Solberg har en sånn tjener/slave.
Men det kan jo ha vært andre i Høyre, som har bestemt at det skal være sånn(?)
Ikke vet jeg.
Men hvis jeg skulle velge mellom Siv Jensen og Erna Solberg som statsministerkandidat, så tror jeg at jeg ville valgt Erna Solberg, sånn som jeg så at Sponheim fra Venstre og han fra KRF, Dagfinn Høybråten, gjorde i VG.
Reed is the leading independent recruitment specialist in the UK and
Ireland, and is also represented in Continental Europe, the Middle East and
Asia Pacific. We supply temporary, contract and permanent staff to clients
across all market sectors, and we are leading practitioners in IT and HR
Consultancy in all these geographical areas.
Reed Specialist Recruitment Ltd. Registered Office: Academy Court, 94
Chancery Lane, London, WC2A 1DT. Company Number: 06903140. Registered in
the UK.
Disclaimer:
Internet communications are not secure and therefore Reed does not accept legal responsibility for the contents of this message. Any views or opinions presented are solely those of the author and do not necessarily represent those of the Reed family of companies unless otherwise specifically stated.
This email and any files transmitted with it are confidential and solely for the use of the intended recipient. If you are not the intended recipient or the person responsible for delivering it to the intended recipient, be advised that you have received this email in error and that any dissemination, distribution, copying or use is strictly prohibited.
If you have received this email in error please notify the sender and then delete the message and any attachments from your computer.
This email has been scanned for all known viruses by the Websense Mailcontrol System. While the sender has taken every reasonable precaution to minimise risk, we cannot accept liability for any damage which you sustain as a result of software viruses. You should carry out your own virus checks before opening any attachments to this e-mail.
Han ble rana, en gang, på Rimi Nylænde, da jeg var på rep.-øvelse, i militæret.
Jeg tror det var før jeg ble overført til HV, så det var nok en rep-øvelse med Hæren.
(Antagelig den første rep.-øvelsen min, etter at jeg fullførte førstegangstjenesten).
Morgan satt i kassa, fordi det var jobben hans, han jobba vel dager, hvor det ikke var så mye varepåfylling.
Han kjente to brødre, som var fra like ved der butikken var, og som het Thomas og Henning Sanne, og som også spilte håndball, for Bækkelaget, tror jeg det var.
Noe sånt.
Men de brødrene er ikke på Facebook, eller noe, enda de var begge veldig utadvendte osv.
Hm.
Men men.
En gang, så var jeg på date, med en litteraturstudentinne, som jeg traff på Blink, tror jeg.
Vi så filmen ‘Villmark’, på Saga kino.
For hun dama var så glad i Kristoffer Joner da, eller hva han heter.
Og da dro vi på et utested, som het Blue Monk.
Og så satt vi og tok en øl.
Så satt det en gammel gubbe der, og digga et band.
Så var det et band som het Svidd Grevling, og vokalisten het Morgan.
Så var det søren meg Morgan Lunde, fra landslaget i håndball, og Rimi Nylænde.
Men da han Morgan ble rana, det må vel ha vært i 1995 kanskje, på Rimi Nylænde.
Så Rimi Nylænde, det var en sånn skikkelig ransbutikk det.
Så det var kanskje litt rart, at jeg fikk den butikken, som ny butikksjef.
Forstå det den som kan.
Men men.
Svidd Grevling het bandet til Morgan.
Da kjøpte jeg en øl til han, siden han var gammel ‘undersott’, fra Rimi, osv.
Og da fikk jeg en cd-singel, var det vel, med Svidd Grevling-sanger da.
Men men.
Men som man kan se, i artikkelen, så var nesten alle de som jobba på Rimi, litt dumme.
Så det var ikke så morsomt å være sjef der, for man måtte gjøre nesten alt selv.
Så sånn var det.
Mer da.
Jeg får sjekke når den filmen, Villmark, var på kino.
Det var i 2003, det her.
Så det var mens jeg jobba på Rimi Bjørndal det da, som låseansvarlig, og studerte på HiO, bachelor informatikk.
Og altså etter at jeg hadde sluttet som butikksjef.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Morgan er også på bloggen forresten, i en Facebook-samtale, fra ifjor vel.
