Stikkord: Hurum
-
Min Bok 2 – Kapittel 87: Mer fra NHI
NHI hadde høsten 1991, flytta til Fyrstikktorget, på Helsfyr.
Jeg husker fortsatt den første studiedagen der.
Rektor Ole Øren åpnet det store auditoriet der.
Men det ble en flau forestilling, husker jeg.
Det var problemer med teknikken og Ole Øren ble rød i toppen, som en keitete tenåringsnerd, må jeg vel si.
Det var pinlig å se på, må jeg si.
Ole Øren kom helt ut av det og var nervøs og rødmet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(Og stammet vel også, muligens).
Han oppførte seg som en sjenert, kvisete tenåring, vil jeg si.
(Selv om han jo var i 40-50-årene vel, og ikke hadde kviser sikkert).
Så det var så flaut å se på at man ble flau selv, syntes jeg.
Så åpningen av de nye NHI-lokalene, de ble som antiklimaks, må man vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI flytta jo da også over Akerselva.
De lå jo såvidt vest for Akerselva oppe ved Frysja/Nydalen, (før flyttingen).
Mens Helsfyr lå en mil eller to øst for Akerselva vel.
Så det var vel kanskje første gangen at en høyskole lå øst for Akerselva, i Oslo?
Hva vet jeg.
Men det er kanskje en liten sjanse for at det var sånn, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo jobba mye på OBS Triaden, denne sommeren.
Og jeg hadde bodd hos Arne, Mette og Axel og dem, på Furuset.
Og noen få uker, på Ungbo, i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen.
Og alle tre stedene var vel alt annet enn det man kunne kalle rolige.
Så jeg glemte ihvertfall uansett å søke om studielån, før studiene begynte.
Jeg jobba på OBS Triaden, og dette friåret, fra studier, gjorde meg kanskje litt laid-back.
Jeg hadde jo gått på skole og høyskole i tilsammen tretten år, før det friåret.
Så jeg ble kanskje litt mer laid-back, av å ha et sånt friår, det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det visste seg det, at de to månedene, som Lånekassa skrev at de hadde som behandlingstid, på lånesøknaden, osv.
Det var nok bare i sommerferien, at det var sånn, at Lånekassa hadde to måneders behandlingstid.
Virka det som for meg, ihvertfall.
For min søknad ble da behandlet på noen få uker, og jeg kunne hente studielån-giroen, i resepsjonen, hos NHI der da.
(Selv om Lånekassa seinere har brukt lang tid, på min søknad, høsten 2004, da jeg studerte i Sunderland.
Så at de skulle bruke kun noen få uker, i 1991 da, og så kjempelang tid, i 2004?
Jeg synes at dette var rart, og at det kunne minne om sabotasje.
Men men.
Dette skal jeg komme tilbake til i Min Bok 4 eller Min Bok 5, eller hva det kan bli).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg fikk studielån-giroen, så tok jeg nok med den, til Kredittkassen sin filial, på Helsfyr der da.
Den filialen, den lå bare et par hundre meter fra NHI vel, på Fyrstikktorget der da.
For jeg hadde konto hos Kreditkassen, på den her tida, husker jeg.
(Kanskje fordi de hadde filial på Triaden?
Det husker jeg ikke helt, for å være ærlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uansett, så var det sånn, at en gang, som jeg gikk inn i den banken, for å ta ut noe penger, eller noe.
Så var det en mann, som satt i kassa, som sa til en dame, som jobba der, at ‘Siri, kom her’, (eller noe).
Og det var da ei dame som het Siri Ribsskog, viste det seg.
Og grunnen til at han bankmannen ropte på henne.
Det var at vi hadde samme etternavn da.
Og hu dama, (som hadde langt, mørkt hår, og var i 30-årene vel).
Hu sa hei, og spurte meg noen få spørsmål da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, når jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, så fikk jeg et postkort, som var til en Ribsskog.
Ståle Ribsskog, eller noe, muligens?
Et julekort, var det vel, at det var.
Som var skrevet med sirlig håndskrift da.
Så postmannen klarte kanskje bare å lese etternavnet?
(Og jeg fikk vel det julekortet to år, (eller noe), tror jeg.
Det var vel omtrent det eneste julekortet jeg fikk omtrent, tror jeg.
For å fleipe litt).
Så selv om Ribsskog-navnet, er ganske sjeldent.
Så hadde det altså bodd en Ståle Ribsskog, i den samme oppgangen som Ungbo lå i, i Skansen Terrasse 23 da.
Fant jeg ut, tilfeldigvis.
Kanskje det var derfor, at disse to hos Kredittkassen, på Helsfyr, stusset så fælt over mine persondata.
Ikke bare var etternavnet likt som hu Siri Ribsskog, som jobba der.
Men det var vel muligens også sånn, at min adresse, var lik, som hu Siri Ribsskog sin gamle adresse da.
(Muligens ihvertfall).
Det har jeg ihvertfall lurt på, i ettertid.
Etter at jeg fikk de julekortene, til han Ståle Ribsskog da, (var det vel, hvis jeg husker riktig).
Mens jeg bodde hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette andre året, som jeg gikk, på NHI.
Så pleide jeg ofte å forsove meg, (kanskje siden jeg var litt deprimert, noe jeg skal komme tilbake til), husker jeg.
Så jeg pleide å sette meg langt bak, og til høyre, i det store auditoriet da.
Og da havna jeg noen ganger bak to pene, unge studiner, husker jeg.
Ei med mørkt hår og ei med lyst hår vel.
(Noe sånt).
Hu ene la ihvertfall fram ei notatbok, (eller om det var en skoledagbok), med telefonnummeret sitt synlig, osv., i et friminutt der, husker jeg.
Og da dukka det opp en annen ung, mannlig student, som satt langt vekk fra der jeg satt.
Og skreiv ned telefonnummeret, til hu pene, unge dama, husker jeg.
Men jeg skreiv ikke opp telefonnummeret da.
Det ble liksom litt for useriøst, (eller hva man skal kalle det), syntes jeg.
Jeg var vant til å møte damer, på byen, og snakka ganske direkte med dem vel.
Og jeg ville ikke gjøre noe som virka umodent/unaturlig liksom.
Som å skrive av et telefonnummer, uten å spørre om å lov først, for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det som var litt rart.
Det var at en gang.
Så dukka disse to pene damene opp, i kassa mi, på OBS Triaden der.
En vakt jeg jobba der da, etter skolen, en dag.
For jeg kjøpte sånne månedskort, som gjaldt i både Oslo og en del av Akershus da, husker jeg.
Så jeg kunne ta en buss, som gikk fra ved T-banestasjonen, på Helsfyr der, og til Lørenskog/Skårer da.
Selv om jeg vel da noen ganger måtte gå fra ved Metro-senteret der, (hvis jeg husker det riktig).
Men det var vel bare ti minutter, å gå, eller noe.
Så det gikk greit, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da de pene damene, fra NHI, dukka opp i kassa mi, på OBS Triaden der.
Så sa de liksom ikke ‘hei’.
Selv om det virka for meg, som at de var der, for å gå i kassa mi, nesten.
Så dette ble litt unaturlig da, (husker jeg at jeg syntes).
Jeg sa heller ikke hei.
Jeg kjente de jo igjen.
Men jeg visste jo ikke hva de het, eller noe.
Så jeg bare lot som at de var vanlige kunder liksom.
Jeg fant det liksom unaturlig, å si noe annet de vanlige glosene, som man sa i kassa, liksom da.
Som ‘takk’ og ‘værsågod’, osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kar, kjente meg igjen, fra det første året, på NHI.
Det var en ny klasse, som jeg havna i da.
(Siden jeg hadde hatt et friår).
Men han ganske lave, fra Hurum, (var det vel).
(Han som en gang sa at hu Kari, fra Trøndelag, med pigg-sveisen, som jeg ble med hjem en gang, til Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2), var ok/fin, på den første festen, det første året, som vi gikk på NHI, på Josefines Vertshus, i Josefines gate vel, høsten 1989).
Han som hadde kopiert en kassett, (jeg husker ihvertfall to sanger, som han tok opp, på en kasset, for meg, og det var en sang, som var fra noen bekjente av han, fra Hurum, som het ‘into Ramadan with the supreme caddy’, og en annen sang som gikk sånn her ‘massemorderen smilte til pressen, da han ble dømt’, (som er med bandet Kjøtt, fant jeg ut, når jeg søkte på nettet nå), til meg, en gang, det første året vel, som jeg gikk på NHI.
Han gikk fortsatt på NHI, skoleåret 1990/91.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Han dro meg med en gang, for å drikke øl, på en pub, på Fyrstikktorget der, husker jeg.
Men jeg var kanskje litt snobbete, og bortskjemt, når det gjaldt utesteder.
Så jeg bare kjeda meg der vel.
Jeg var så vant til å gå ut på byen, i Oslo, og drikke, på den her tida.
Og jeg var vel litt stressa muligens, på den her tida, også.
Så jeg var kanskje ikke så sosial da.
På NHI, på Frysja, så hadde det jo vært en bodega, hvor man kunne sitte, å lese lekser, for eksempel.
(En slags studentpub da).
Men så ikke på Helsfyr.
Men skolen lå like ved Fyrstikktorget da.
Og der lå det en pub da, med uteservering, osv.
Som vel antagelig fungerte som en slags NHI-pub da.
Men jeg kjeda meg vel litt der, for å være ærlig.
Det er mulig at jeg tenkte for mye, på jobben min, på OBS Triaden, eller noe.
Og på de kamerata, (eller ‘kamerata’), som jeg hadde, som jeg pleide å henge med, på Biljardhallen der, osv. da.
Nemlig Øystein Andersen og Glenn Hesler, og delvis Bengt Rune og dem da.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Rådet for Drammensregionen legges ned og Hurum, Røyken og Lier vil samarbeide seg imellom. Men hva med Svelvik som har bånd til både Hurum og Drammen?
http://dt.no/nyheter/radet-for-drammensregionen-legges-ned-1.6767240
PS.
Her er mer om båndene mellom Svelvik og Hurum, (fra johncons-blogg igår):
https://johncons-blogg.net/2012/02/her-kan-man-se-det-at-det-har-vrt.html
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding, til tidligere Svelvik-ordfører Knut Erik Lippert, (broren til Irene Lippert, som har gått i klassen min, på Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående), om hva han synes om dette:
-
Jeg sendte en ny e-post til Advokatforeningen
Gmail – Oppdatering/Fwd: Kastet ut av Azalea Lodge i Sunderland
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Kastet ut av Azalea Lodge i Sunderland
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Jan 18, 2012 at 3:20 PM
To:
Yvonne Kristoffersen <yk@advokatforeningen.no>
Hei,jeg skjønner.Jeg har ikke noe fast adresse her nå.Jeg har blitt kasta ut fire ganger, her i England, siden august.Jeg trenger de pengene fra den eiendommen i Holmsbu, som jeg ba han advokat Øvergaard å skaffe, for her blir jeg ikke behandlet med respekt, når jeg ikke har pengene mine.Mvh.Erik Ribsskog
2012/1/18 Yvonne Kristoffersen <yk@advokatforeningen.no>Det vises til dine e-poster, senest 15.01.2012. Beslutning i din klagesak ble sendt herfra 09.11.2011. Jeg forstår din henvendelse slik at du ikke har mottatt denne d.d. Vi har dessverre ikke anledning til å sende beslutninger pr. e-post, så jeg imøteser din nye postadresse for evt. oversendelse av en kopi.
Med vennlig hilsen
Yvonne Kristoffersen
ADVOKATFORENINGEN Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo
www.advokatforeningen.no www.
advokatenhjelperdeg.no Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 15. januar 2012 13:03
Til: Yvonne Kristoffersen
Emne: Oppdatering/Fwd: Kastet ut av Azalea Lodge i SunderlandHei igjen,
og på fredag, (bare for å få med om hele regla), så dukka det opp en ved navn Graham på rommet mitt.
En assistent ved navn Nel, sa at Graham jobba på hostellet.
Han beordret meg til å finne MAC-adressen på PC-en min.
Og han hadde en lapp hvor det stod navnet på nettbutikken min.
Så det er mulig at dette er noen som prøver å stjele min nettbutikk.
(Og/eller blogg).
Albansk mafia muligens?
Jeg har nemlig overhørt, i Norge, i 2003 at jeg er forfulgt av 'mafian'.
Men politiet nekter å engang svare på mine anmeldelser.
Så jeg lurer litt på om politiet samarbeider med den her 'mafian'.
Bare mens jeg hadde om det her i huet.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2012/1/15
Subject: Kastet ut av Azalea Lodge i Sunderland
To: yk@advokatforeningen.noHei,
jeg har en klagesak, på advokat Øvergaard, fra Hurum, hos en klagenemd hos dere.
Jeg ble imidlertid kasta ut på fredag, fra hostellet i Sunderland, siden de ikke likte at jeg hadde klaget på at noen elektrikere var på rommet mitt, mens jeg var i matbutikken, og ekstranøkkelen stod i døra mi, og ledningene til PC-en var dratt ut, når jeg kom hjem fra matbutikken.
For jeg mente det, at de burde ha sagt fra om sånt arbeid, på rommet mitt, på forhånd, sånn at jeg kunne ha rydda og ordna på rommet mitt.
Men så ikke.
Og på fredag så ble jeg kasta ut.
Nå bor jeg ihvertfall ifram til i morgen, på den skandinaviske kirken i Liverpool, fordi Sunderland Council ikke klarte å finne noe annet sted å bo til meg, siden dette skjedde på en fredag ettermiddag, som de sa.
Så det enkleste er nok å sende til meg på e-post nå, og ikke til Azalea Lodge i Sunderland.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 17: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 3)
Den første dagen, som de Alarm-damene, besøkte meg, i Oslo, dette skoleåret.
Så hadde de forresten lyst til å dra på et utested, som lå ned mot Aker Brygge der.
Og som het Waterfront.
Jeg hadde selv ikke vært på dette utestedet før.
(Selv om jeg hadde vært på ganske mange, av de andre utestedene i Oslo).
Så jeg ble litt stressa da, når vi tre gikk rundt og leita etter det utestedet da.
Og klarte å spørre en ung mann, (som vel jobba på det utestedet, tror jeg), om han visste hvor ‘Waterfall’, lå hen.
(For Waterfall var en kjent sang, (som gikk mye på MTV, på den her tiden), av TLC, eller noe vel.
Som jeg blanda med navnet på Waterfront da.
Siden jeg var stressa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk faktisk slippe inn på utestedet der, (av en eller annen grunn).
(Midt på dagen).
For å se litt der inne da.
(Av en eller annen grunn).
Også gikk jeg ut igjen, til de her to Alarm-damene da.
Men vi hadde ikke mye penger, noen av oss.
Så det ble ikke til det, at vi dro ned, til det utestedet, på den kvelden, før den Alarm-konserten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Waterfront var forresten et utested, som spilte alternativ musikk, tror jeg.
Jeg hadde vel bare såvldt hørt om dette utestedet, før de trønder-damene, ville dit, (tror jeg).
Så det er mulig at dette var et Oslo-utested, som var kjent i miljøet, rundt Samfundet da, i Trondheim.
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem, han skulle på en slags Rimi-fest, for ledere vel, høsten 1989 da.
Og da dreiv han og drakk, før den festen, oppe hos meg, på Abildsø der da, husker jeg.
Plutselig, så sa han det, til meg, at han var forsinka.
Så jeg måtte kjøre han i retning av den Norol-stasjonen, (het vel den bensinstasjonen, på her tiden, før de stasjonene skifta navn til Statoil, et år eller to seinere vel), på Abildsø der, sa han, (sånn at han kunne finne en drosje da).
I hans blå Volvo bybil da.
For det var viktig at han rakk denne Rimi-festen da, mente han.
Jeg hadde jo ikke lappen.
Og jeg hadde vel muligens drukket litt selv også, tror jeg, (siden dette vel var en lørdagkveld, tror jeg).
Men jeg hørte på Winnem da, og kjørte han ned til Norol-stasjonen, nederst i Lambertseterveien der da.
Hvor det stod en drosje.
(Som sikkert nettopp hadde fylt bensin da).
Så kjørte jeg den ganske daukjørte bilen hans.
Tilbake hjem igjen til Enebakkveien da.
I krysset, ved Abildsø-kiosken der.
Så kjørte jeg opp en oppoverbakke.
Og den bilen til Winnem, den var litt daukjørt da.
Jeg skulle svinge til venstre i krysset der da.
Men jeg hørte at en bil, kom i full fart, (for jeg hørte motorlyden), fra bort mot Bogerud der, (blir det vel).
(Altså i motgående kjørefelt da).
Men jeg var ikke så stø på det, å cluche i oppoverbakke, (og sånn).
(Og var sikkert redd for å kvæle motoren.
Noe sånt).
For jeg hadde jo ikke kjørt den her bilen før.
Og jeg hadde jo ikke lappen heller.
Og det var jo en del måneder siden, at jeg hadde hatt den siste kjøretimen min, i Drammen.
Og jeg hadde vel også drukket litt, tror jeg.
Men jeg bare ga bånn gass da, og svingte gjennom krysset der, husker jeg.
For jeg kunne ikke se denne bilen, som kom i motgående kjørefelt, da.
Jeg bare hørte den.
(For det var noe slags ekko der, eller noe, tror jeg).
Så da ble det litt dumt, å vente så lenge på den bilen, husker jeg at jeg syntes.
Men det gikk greit da.
Jeg kræsja ikke, (eller noe).
Selv om det kanskje kan ha vært på, (siden den bilen som kom i motgående kjørefelt kjørte så fort da).
Også kjørte jeg og parkerte bilen til Magne Winnem igjen da, i oppkjørselen til Berit og Gunnar Jorås, som jeg leide hybel av da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så drakk Winnem så mye, i hybelen min, på Abildsø.
At han ikke ville bli med ut på byen, (som vi hadde avtalt).
Han ble drita full, og lå på badet, på hybelen min da.
Jeg ble også rimelig full.
Men jeg syntes at det var kjedelig, å bare være hjemme da.
Når jeg hadde forberedt meg, på å dra på byen da.
Så jeg dro på Marilyn da.
(I Grensen der).
Og møtte ei dame, fra Hurum, som likte Mezzoforte, (et islandsk band), vel.
Så tror jeg at jeg dro hjem igjen, til hybelen min, på Abildsø.
Og Winnem lå fremdeles full på gulvet, på badet der da.
Så dro jeg tilbake til Marilyn igjen.
(Etter å ha vel skifta, og tatt på meg dress vel, tror jeg.
Noe sånt).
Så Winnem tålte ikke alkohol så bra, (virka det som ihvertfall).
Noen ganger da.
(Og etterhvert, ut på 90-tallet en gang vel.
Så slutta han omtrent helt å drikke, tror jeg.
Noe sånt).
Selv om andre ganger, så kunne han vel drikke like mye som meg vel.
(Hvis ikke enda mer).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
De to damene, på Blommenholm, som Winnem kjente.
(Fra da han jobba på Rimi Asker vel).
De var også på et vorspiel, hos meg, på Abildsø, en gang.
Da satt vi i de kurv-møblene, (eller hva det var igjen), på hybelen min da.
Og drakk da.
De to Blommenholm-damene, Winnem og meg da.
Hu ene Blommenholm-dama, fortalte det, at hu hadde gått på Abildsø skole der da, (da hu var lita da).
Så hu hadde faktisk bodd på Abildsø da.
(Ei med mørkt hår, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var kanskje derfor at de to damene ville være med på fest hos meg der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så var Winnem og jeg, på fest, hos de Blommenholm-damene, (igjen, som vi også hadde vært, en gang, skoleåret før, da vi gikk på Gjerde, i Drammen, da).
Eller, vi spilte veø Geni og sånn der ihvertfall, (husker jeg).
Jeg svarte på et spørsmål, fra en Blommenholm-dame der da.
‘Hvilken by ble Ibsen født i?’, (eller noe).
‘Skien’, (svarte jeg), men på Larvikdialekt da, hvor man uttaler det bynavnet som ‘Sje-en’.
‘Nei, det riktige svaret var Skien’, svarte hu Blommenholm-dama da.
Så da fikk jeg ikke riktig på det spørsmålet.
Siden jeg hadde prata Larvik-dialekt da.
Så hu ene av de Blommenholm-damene, var kanskje ikke så smart da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også ute på et diskotek, (i Oslo), som lå i andre etasje der, i Roald Amundsens gate, vel.
Men de her to Blommenholm-damene da.
(Winnem og meg da).
Jeg husker at jeg digga en sang, (på den her tida), med Tears For Fears, som het ‘Shout’.
Og som jeg ba han DJ-en om å sette på der da.
Og da ble vel ihvertfall en av de Blommenholm-damene med Winnem og meg, å danse, (mener jeg).
(Selv hu ene Blommenholm-dama vel da sa, (mener jeg å huske), at det ikke var noe bra musikk, og danse til, som jeg hadde bedt han DJ-en om å sette på da.
Men men).
Men de her damene kjente også noen andre karer da, som de lot overnatte, etter festen da.
Så det var ikke sånn, at Winnem og jeg, ble sammen med de her to Blommenholm-damene.
(Eller noe sånt).
Og en gang, så husker jeg det, at Winnem og meg.
Vi stod i Karl Johans gate der.
Ved den gamle universitetsbygningen der, (der hvor det kun er plass til jus-studentene, nå i våre dager vel).
(Ikke så langt unna Slottet og Nationalteateret der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at Winnem og jeg stod der.
Det var fordi at vi vel skulle overnatte, hos hu ene Blommenholm-dama, ute i Blommenholm der, (tror jeg).
(Noe sånt).
Winnem og jeg, vi begynte nesten å slåss, på den bussholdeplassen, ved Universitetet der da, husker jeg.
Og grunnen til det, det var fordi at jeg var litt spydig, og begynte å erte Winnem, (som var mye større enn meg egentlig, med sine nesten to meter, på strømpelesten vel), litt.
Fordi Winnem hadde før denne kvelden.
(Han var vel i militæret da vel, på den her tida, tror jeg.
Hvor han vel ble valgt til Hovedtillitsvalgt, for mange tusen soldater, tror jeg at det var.
Og han holdt til på en militærleir, ved Hønefoss, mener jeg at han sa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde nemlig surra, når han skulle barbere seg, denne dagen da.
Så han hadde barbert bort litt av det ene øyenbrynet sitt, husker jeg.
Så det var det, som jeg begynte å erta han litt for da.
I fylla der da.
Mens vi venta på den nattbussen ut til Bærum der da.
Og vi krangla/lekeslåss såpass mye, at noen Bærum-karer, (var det vel), som også stod og venta på en nattbuss der da.
De spurte oss, om ‘skal dere dra sammen hjem’, (eller noe).
Jeg var jo fra Bergeråsen, hvor det ikke fantes noen homofile, og sånn.
(For å si det sånn).
Så jeg var raskt ute, med å gjøre det klart, at vi ikke var homo, selv om vi skulle ligge over i det samme huset, ute i Blommenholm der da.
(I tilfelle at det var noe sånt, som de her Bærum-folka hadde ment da).
Nei, det var visst ikke det dem hadde ment da.
Men Winnem og jeg, vi var ikke så gode kamerater alltid da.
Vi kunne også krangle og nesten slåss noen ganger og da.
Selv om det da vel egentlig ble litt ujavnt parti.
Siden Winnem var nesten to meter høy, og veide cirka 100 kilo vel.
Og jeg var cirka 1.85 høy da, og veide vel bare såvidt over 60 kilo vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg oftere endte opp, sammen med en dame, etter at Winnem og jeg, hadde vært ute på byen, eller på danskebåten da.
Siden at jeg ikke var så stor, som Winnem da.
Så damene ble kanskje litt redd for Winnem, og syntes vel kanskje at han var litt vel høy og/eller ‘skummel’ da.
Mens jeg hadde en mer gjennomsnittlig høyde, enn Winnem da.
Og det likte kanskje damene bedre da.
Hvem vet.
(Noe sånt kanskje).
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var kanskje det.
Nå merker jeg at jeg har skrevet ganske mange kapitler, på Min Bok 2, iløpet av de siste dagene her.
Så jeg tror jeg får ta en pause her, og avslutte dette kapittelet allerede nå.
Men jeg får se om jeg klarer å få skrevet noen fler kapitler, iløpet av de neste dagene her.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
