johncons

Stikkord: Hurum

  • Ringte Idar Sandersen i Holmsbu

    Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.

    Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.

    Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.

    Men men.

    Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.

    Han forklarte ikke noe mer liksom.

    Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.

    Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.

    Men men.

    Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.

    Men men.

    Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.

    Men men.

    Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.

    (Det heter vel kanskje ikke førskolen men.

    Han mente nok Grunnskolen.

    Noe sånt).

    Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).

    Men men.

    Jeg sa det var kaldt i England også.

    Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.

    Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.

    (Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).

    Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.

    Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.

    Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

    Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.

    Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.

    Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.

    Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.

    Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.

    Flere ganger, synes jeg det virka som på han.

    Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.

    Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.

    Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.

    Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.

    Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.

    Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.

    Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.

    Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.

    Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.

    (Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).

    Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.

    Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.

    Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.

    Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.

    Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.

    Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.

    Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.

    Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.

    Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.

    Men men.

    Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.

    Og det er ikke i Holmsbu sentrum.

    Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.

    Selv om det visst er like ved.

    (Jeg er ikke så kjent der.

    Jeg har bare kjørt dit en gang.

    Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.

    Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.

    Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.

    Men men).

    Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.

    Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.

    Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.

    Så sånn var det.

    Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.

    (Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.

    Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).

    Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.

    Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.

    Som er adoptert fra Korea.

    Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.

    Eller de bor i Lørenskog.

    Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.

    Så sånn var det.

    De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.

    (Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.

    Men men).

    Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.

    Jeg spurte om det var noe der før.

    Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.

    (Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).

    Men men.

    Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.

    Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.

    Så sånn var det.

    Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.

    Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).

    Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.

    Men det huset, det hadde brent ned.

    Så da bygde de nytt oppå fjellet.

    Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.

    Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.

    Noe sånt.

    Så sånn var visst det.

    Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.

    Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.

    Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.

    Det var da jeg sa at Ågot var kristen.

    Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.

    Og det visste ikke han Idar da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.

    For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.

    Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.

    Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.

    Sa han Idar Sandersen.

    (Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.

    Sånn som jeg skjønte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I Holmsbu, er det jeg eier en del av en ganske stor eiendom, nede ved fjorden. På andre siden av fjorden her, er Grunnane vel, like ved ‘Ågot-huset’

    holmsbu hurum

    http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article3833778.ece

    PS.

    Så hvis noen synes at den utsikten der er fin.

    Så skulle de ha sett utsikten, fra panorama-vinduet, mye lenger ned ved fjorden.

    Som de grandonklene mine, fra Bergstø, i Holmsbu, har i den ene stua si.

    (Det var som å få fjorden inn i vinduet omtrent, vil jeg si.

    Det var ihvertfall veldig bra utsikt.

    Men men).

    Det var kjempefin utsikt, husker jeg, fra begravelsen til han ene grandonkelen min da.

    Det var begravelsen til Gunnar Bergstø, kunstmaleren, som døde i år 2001, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at jeg fikk råd, til å flytte til den leiligheten her.

    Fra det ikke så artige vel, bofellesskapet, som jeg bodde i, i Walton.

    Det var fordi, at han andre grandonkelen min, (som også var Bergstø, som er ved det stedet her, Holmsbu), Otto Bergstø, også døde da, i år 2005, var det vel.

    Så da fikk jeg ca. 50.000 sendt over fra Norge, husker jeg, hit til Liverpool, i arv da.

    For faren min, Arne Mogan Olsen, han vil ikke ha noe arv, etter sine grandonkler, i Holmsbu.

    Av en eller annen merkelig grunn.

    Se så fin utsikten osv. er, mener jeg.

    Så det syntes jeg var veldig rart, egentlig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Strømm er visst oppkalt etter en gård. Men hva het det før det het Strømm, het det Hurum på begge sider av Drammensfjorden da? Hm

    strømm engelsk

    http://en.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    PS.

    Nei, det området som heter Svelvik kommune nå, det het visst ‘Strømmen’, i gamle dager.

    Og var en enhet, sammen med Hurum.

    Så sånn var det.

    Så kanskje det er noen fra Strømmen, i Skedsmo, som ikke liker dette?

    Og som tuller med meg?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    hurum og strømmen

    http://homepage.mac.com/tangen/museumno.html

  • Jeg sendte en e-post til Hurum kommune, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet som kontorsjef, på 60 og 70-tallet







    Gmail – Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jul 21, 2010 at 3:49 AM





    To:

    postmottak@hurum.kommune.no



    Hei,

    min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og 70-tallet.
    De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.
    Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne Mogan Olsen, der.

    Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som hadde jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.

    Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet, og Idar Sandersen, som bor på Bergstø enda.

    Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer til å arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.

    Men men.
    Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk meg da, så de måtte gifte seg.
    Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min, mener jeg det var.

    Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.

    Noe sånt.
    Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter flest, som sparka fotball og var aktiv da.
    Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på Bergeråsen.

    Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som jeg måtte flytte til faren min.
    For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.

    Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.
    Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker Heegaard.

    Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i Drøbak, for onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området), de sender ikke noe.
    Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?
    Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i Kvelde, hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.
    Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.

    Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som foregår.
    Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.
    Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min morfar i Hurum.

    Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?
    Faren min sa han var kommunist?
    Stemmer dette?
    Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.

    Skjedde dette ofte i Hurum.
    Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Dette er fra da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Sætre, i Hurum, hvor Johannes jobbet som kontorsjef i Hurum kommune

    takk for fransk bakverk

    PS.

    Jeg syned det er litt tydelig at det nok er noen slags mafia i Norge, som isolerte min mormor og morfar, (ihvertfall mens min morfar levde).

    Og som nå isolerer meg.

    Noe Romeriks-mafia?

    Hvem vet.

    Dette var jo noe bestemor Ingeborg skrev i 1974.

    Og jeg husker godt at hun lagde horn, som hun kalte de, i Nevlunghavn, i årene etter.

    Som vi spiste nybakte, med smør og brunost.

    Og de var veldig gode.

    Så takk til hun i Aftenposten for den oppskriften.

    Det smakte mye bedre enn sånne runde kneipbrød, som var det eneste vi spiste hos moren vår i Larvik.

    Selv om de kneipbrødene kunne fås fra forskjellige bakere da, og vel kanskje smakte bedre enn f.eks. Bakers Kneip, (i den røde papirposten), idag.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min mormor fortalte meg også, etter at bestefar Johannes var død, at de lokale folkene i Nevlunghavn, de godtok liksom aldri bestefar Johannes helt.

    De fiskerene nede på brygga osv.

    For bestefar Johannes kunne vel være ganske sånn formell osv., og litt stiv i formen, kanskje litt som en engelsk lord, eller noe?

    Han gikk alltid med hatt eller lue, som jeg mener at han tok av seg for å hilse osv.

    Så han var en gammeldags gentleman, må man vel si.

    Eller herre, eller hva man skal kalle det.

    Så han var kanskje litt for formell, til å passe helt inn, i Nevlunghavn.

    Og han tulla og tøysa hele tida, (ihvertfall med meg, som var barnebarnet hans), så det er ikke sikkert at de folka i Nevlunghavn forstod humoren hans.

    Han var kanskje sånn, at han var litt som en forfatter, etter sin mor.

    Og derfor hadde masse han tenkte på, og sånn da.

    At han trengte at noe skjedde.

    At han kanskje lett kjeda seg.

    Og måtte ha noe å gjøre.

    Så han hadde kanskje ikke helt roen.

    Eller han hadde vel kanskje roen, men han var sånn at han satt og tenkte på alt mulig osv.

    Og drev med masse forskjellige ting.

    Så han var vel et åndsmenneske og en fritenker og en intellektuell, tror jeg.

    (Som vel også min farfar, mer eller mindre, var, hvis jeg husker det riktig).

    Så han var nok ikke noen enkel sjel.

    Fiskerene i Nevlunghavn, hadde kanskje ikke lest så mye og bodd på så mange steder, som min morfar.

    Så kanskje det var derfor at han ikke passet helt inn.

    Kanskje han gikk for å være litt snobbete, eller for å være litt som en original?

    Men stort sett tror jeg at det gikk greit, for bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, å bo i Nevlunghavn.

    Det var min tidligere stefar, (fra da jeg bodde hos moren min i Larvik. Moren min ble sammen med han, det første året vi bodde i Larvik, så han var min stefar, fra 1974 til 1979 kanskje).

    Han heter Arne Thormod Thomassen.

    Og er far til min halvbror Axel Nicolay Johannes Thomassen.

    Det var han Arne Thomassen, som rådet min mors foreldre, til å flytte til det skipperhuset, i Nevlunghavn.

    Han visste at det var ledig vel.

    Og Arne Thomassen pussa også opp det huset, og la nytt gulv osv., mener jeg å huske.

    Jeg husker ihvertfall at han hadde brutt opp gulvet, og drev med noe isolering og sånn vel.

    Det var i førsteetasjen, ved toalettet ved peisestua der, husker jeg.

    Fra første gangen jeg så det huset.

    Som nok var fra før min mors foreldre flytta inn der da, i 1975.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Min morfars nevø, Ola Ribsskog, (som jeg har ringt om noe slektsforskning), var aktiv i skolepolitikk, i 1986

    min morfars nevø ola ribsskog

    PS.

    Han Ola Ribsskog, er nok Høyremann, tror jeg, siden han var med i et sånt utvalg, som var nedsatt av Europabevegelsen.

    Så det kan virke som at ikke absolutt alle, i Ribsskog-slekten, er/var i Arbeiderpartiet.

    Selv om jeg må innrømme at en god del av dem var det, blant annet min morfar, som var i kommunestyret, i Hurum, for Arbeiderpartiet vel.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se det, at i 1874, så var Berger en del av Hurum. Og jeg har også sett Selvig, eller Selvik da, som dødsted, så de var nok også i Hurum

    berger 1874 i hurum

    PS.

    Her kan man se det, at Selvik, (eller Selvig), også hørte inn under kirkebøkene for Hurum, i 1872:

    selvig i kirkeboka for hurum

    PS 2.

    Det står jo ‘Hoff’ der og, som er vest for Sande igjen, nord for Holmestrand.

    Så Vestfold har nok økt mye, på bekostning av Buskerud, kan det se ut som.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Også Sem gikk under Hurum, så jeg.

    Så Hurum gikk helt ned til Tønsberg da.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Her kan man se at Buskerud og Vestfold, de var tidligere under Oslo Bispedømme.

    Så Oslo og Buskerud og Vestfold, det er nok den samme delen av landet, vil jeg si.

    Her er mer om dette:

    oslo bispedømme

  • Jeg lurer på om det her er hu budeia fra Eggedal, som dro til Hurumlandet, og drei med barnerov, mot tipptippoldefaren min Sander Madsen, Filtvedt?

    1813 eggedal

    PS.

    Og her kan vi se, (som jeg har skrevet om før på bloggen), at en Gunild Olsdatter, fra Eggedal, ble mor til en uekte født gutt, (min tippoldefar, Ole Sandersen), i Rødtangen, i mars 1837):

    4269683724_051de34d00_o (1)

    Er det den samme Gunild Olsdatter?

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg får det til å bli, (hvis det var hu Gunild Olsdatter), at hu var nesten 24 år, da hu fødte han tippoldefaren min, Ole Sandersen, da.

    Og min grandonkel, i Holmsbu, Idar Sandersen, han sa det, på telefon i forrige uke, at barnefaren, Sander Madsen, fra Filtvedt, i Hurum, han var bare 15 år, da han ble far.

    Så han var 14-15 år da, da barnet ble unnfanget.

    Og hu Gunild Olsdatter, var vel akkurat fylt 23.

    Så det her var nok barnerov, må det nok sies, fra hu budeie Gunild Olsdatter, fra Eggedal.

    Jeg skal se om det er mulig å finne han Sander Madsen, i kirkebøkene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan vi se forresten, at det muligens er noe ‘lurings’ i kirkeboka, til Eggedal.

    En Gunild Olsdatter, står som utflyttet, i 1838, til Eger, som jeg også tror ligger oppi ‘Dalom’ der.

    Den var vel litt drøy vel.

    Jeg vet ikke helt om jeg kjøper den.

    Her er mer om dette:

    utlflyttet til Eger 1838

    PS 4.

    Jeg tror vi må si det, at hu Gunhild Olsdatter, som flytta til Eger, det må nok ha vært en annen Gunild Olsdatter.

    Både Gunild og Ole var jo vanlige navn, på den her tida.

    Så at det fantes mer enn en Gunild Olsdatter, i Eggedal, på den her tida, det er nok ikke helt usannsynlig, vil jeg si.

    Siden dette nok må ha vært et av de vanligste jentenavna på den her tida.

    Vi får se.

    PS 5.

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så har hu Gunild Olsdatter feira 23 årsdagen sin.

    Uten noe familie kanskje, nede i Hurum.

    Og der er det jo fjord og alt mulig, både Oslofjorden og Drammensfjorden og det som er.

    Så hu har nok gått litt berserk, en varm sommernatt, på Hurumlandet, muligens Rødtangen, eller noe.

    Og nok gått litt fra konseptene.

    Hu var kanskje ikke vant med å bo ved fjorden og sånn, om sommeren.

    Dem hadde sikkert bare en elv, oppe i ‘Dalom’.

    Også festa sikkert alle de andre ungdommene da, og mora seg, så følte hu budeie Gunild Olsdatter seg nok litt sånn, som at hu hadde uflaks i livet, når hu så hvor artig de andre folka nede i Hurum hadde det, ved fjorden og dans osv. om sommeren osv.

    Noe sånt kanskje.

    Så tilta hu kanskje litt.

    Vi får se.

    For det er langt til Eggedal og Sigdal og sånt, fra Hurumlandet.

    Dem kunne nesten like gjerne ha sent henne til Hellas eller Spania, eller noe.

    Så det var nok ikke bare enkelt å være ugift og singel budeie, fra Eggedal, og ha 23-årsdag, langt unna familie og venner, nede på Hurumlandet, sommeren 1836.

    Det vil jeg nok ikke tro.

    Hu har nok klikka og blitt gæern, tror jeg.

    Bare se på Turid Sand, som klikka bare hu dro over fjorden, fra Berger, til Rødtangen, i 1988, husker jeg.

    Så det var vel nesten ikke annet å forvente, vil jeg si.

    Hvis de sender dattera si alene, fra Eggedal til Hurumlandet, som budeie.

    Uten noe familie osv., hvis hu ikke hadde det, annet enn oppe i Eggedal.

    Da kunne dem nesten like gjerne ha sendt henne til Hellas eller Kypros, eller noe, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Så det var nok ikke så smart fra foreldra til hu budeia.

    Eller, det måtte vel nesten gå gæernt, mener jeg.

    Det var vel nesten ikke annet å forvente, mener jeg.

    Jeg vil nok tro at det ville vært flere dølajenter, enn hu Gunild Olsdatter, som hadde klikka av å bli sendt til det fine Hurumlandet, ved fjorden, hvor kunstnere drar for å male osv., fra Oslo, fra ‘Dalom’.

    Så det betyr nok kanskje ikke at hu Gunild Olsdatter, var så spesielt ille.

    Men det var kanskje en stor overgang, å takle fra streng oppvekst kanskje, i kanskje litt kjedelige Eggedal, og til en fri singel-tilværelse, som budeie, på varme og sommerlige Hurumlandet, som var nordmenns svar på Syden og cruiseferie, må man vel si, på den tida.

    Så sånn var vel det.

    Kanskje det var alkohol inne i bildet og.

    Kanskje han Sander Madsen var voksen for alderen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her kan vi se Gunild Olsdatters reise, for å bli budeie, på Røedgårdene, i Hurum, på 1830-tallet.

    Det var jo et lite stykke.

    Hvorfor ble hun sendt fra Eggedal?

    Hadde ikke foreldrene råd til å fø på henne?

    Så de på henne kun som en utgift?

    Hadde hu gjort noe gæernt, (i Eggedal og)?

    Hvorfor fikk hun seg ikke en døla-kar?

    Her er spørsmålene mange.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe.

    Hm.

    Her er mer om dette:

    gunild olsdatters reise 2

    PS 7.

    Til hu budeie Gunild Olsdatters forsvar da.

    Så kan det jo sies det, at både Eggedal og Hurumlandet, ligger i Buskerud fylke.

    Og Berger, det hører også tradisjonelt mer til Buskerud, Hurum og Drammensområdet, enn det hører til Vestfold, (hvor det hører inn under nå).

    Tradisjonelt, så var Berger, (hvor jeg er fra), en del en del av Hurum prestesogn.

    Det var et anneks-sogn, som het Strømmen, eller Strømm, hvor Svelvik og Sand og Berger hørte under, før Svelvik ble eget sogn, eller noe, når den byen vokste som ladested for Drammen.

    Så sånn var det.

    Det var kanskje derfor og, at min farfar, kalte snekkerverkstedet sitt for Strømm Trevare.

    For da signaliserte han vel kanskje, at han var fra Holmsbu og Hurum da.

    Men at han nok også følte seg hjemme på Berger, for Berger hørte tidligere inn under Hurum prestesogn da, i Buskerud da, hvis de hadde det fylket, på den tida.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    At Svelvik og Berger tradisjonelt hører til Drammen og Hurum og Buskerud.

    Det kan man se på det, at Svelvikbanken, den har avdelinger i Drammen og Svelvik.

    Eller hadde ihvertfall, når jeg vokste opp, på Berger.

    Jeg tror Svelvikbanken, hadde kontor på Strømsø, rett ovenfor globusgården der, mellom globusgården og Drammen jernbanestasjon.

    Noe sånt.

    Men Svelvikbanken, hadde ikke kontor, f.eks. i Holmestrand, eller Tønsberg.

    For Svelvik hørte ikke til Jarlsberg og Tønsberg og Larvik osv., tradisjonelt.

    Svelvik var et ladested for Drammen, siden isen la seg innerst i Drammensfjorden, tidligere.

    Og Berger var del av Hurum prestesogn.

    Så faren min, han averterte køyesenger, mest i Aftenposten, men vel ikke i Drammens Tidende, av en eller annen grunn.

    Og også i Tønsbergs blad, noen ganger.

    Så faren min kjørte nok dobbelt så ofte til Oslo, for å levere køyesenger, enn han kjørte til Holmestrand og Tønsberg, vil jeg tippe.

    Og det husker jeg ganske bra, for jeg var med, og leverte køyesenger.

    For jeg hjalp til å bære osv.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 9.

    Her kan vi se det, at det ikke bare var farfaren min, som brukte stedsnavnet Strømm, på 1950 – 80 tallet.

    Det finnes fortsatt et idrettslag i Svelvik, som heter Strømm, (som stedet het tidligere, etter Svelvikstrømmen vel, Norges vel kraftigste strøm, i en fjord):

    strømm il

    PS 10.

    strømm kommune

    http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8mm

    Her kan vi se flere ting.

    Vi kan se det, at Berger og Svelvik hørte til under Hurum sogn.

    Så Berger og Svelvik, er ‘egentlig’ Buskerud-steder, vil jeg si.

    Men, fylkesgrensene, de har ikke alltid fulgt grensene, for tradisjonelle distrikter, i Norge.

    Se bare i Møre og Romsdal, hvor Sunnmøringer og Romsdølinger, ikke liker hverandre, siden de er fra to forskjellige tradisjonelle distrikter.

    Men de har blitt plassert sammen i samme fylke.

    Så de norske fylkesgrensene, de har noe nesten kommunistisk eller stalinistisk over seg, vil jeg si.

    Det neste ville vært at de flytta folk til Svalbard, sånn som Stalin gjorde, bare at han flytta folk til Sibir.

    Så når det gjelder Svelvik og Berger, så gir ikke fylkesgrensene et riktig bilde, vil jeg si, av hvor stedene tradisjonelt sogner til da.

    Det er ihvertfall sånn det virker for meg.

    Vi kan også se det, at da farfaren min, i 1956 eller 57, (sa han Idar Sandersen, fra Holmsbu, på telefon, i forrige uke vel).

    Da farfaren min, startet opp Strømm Trevareindustri, i 1956/57 da, så het kommunen, som Sand lå i, Strømm.

    Men, så ble Strømm slått sammen med Svelvik, i 1964, som det står ovenfor, (understreket).

    Og da ble hele kommunen kalt Svelvik.

    (Ikke vet jeg hvorfor man droppet Strømm-navnet, men Svelvik var kanskje mer kjent da, og det var jo mer som en by).

    Men da kunne jo nesten ikke farfaren min bytte navn, på firmaet, til Sand Trevareindustri, eller Berger Trevareindustri eller Svelvik Trevareindustri.

    For da var nok allerede Strømm Trevareindustri, et ganske innarbeidet navn, etter 7-8 års drift.

    Pluss at staten i Norge, (husker jeg at faren min sa mange ganger), de tar veldig mye i dokumentavgift osv.

    Så det hadde sikkert kosta skjorta det, for å si det sånn, å skifte navn på firmaet.

    Men, vi ser jo det.

    At Strømm IL., de skifta jo ikke navn de heller.

    Selv om kommunen skifter navn, så behøver ikke firmaene, som har det gamle navnet, å skifte navn.

    F.eks. da Stavern ble en del av Larvik.

    (Hvor jeg bodde på 70-tallet).

    Da skifta vel ikke alle bedriftene i Stavern navn fra Stavern ditt og datt, til Larvik ditt og datt, for å si det sånn.

    Kommunen het vel Svelvik og Strømm først og.

    Så Strømm, det er vel det området som går, fra Grunnane, og til og med Berger da, vil jeg si.

    Så det heter vel kanskje Sand, i Strømm, i Svelvik da.

    Og ikke Sand, i Berger, i Svelvik.

    Men det blir vel da Berger, i Strømm, i Svelvik.

    Noe sånt.

    Det er mulig jeg blander her.

    Og det er nok fler folk som mener at det heter Berger, også på Sand, kanskje.

    Hvem vet.

    Vi kalte oss ihverfall bare Berger-folk.

    Vi kalte oss ihvertfall ikke Strømm-folk.

    Vi i klassen, da vi gikk på ungdomsskolen i Svelvik osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mulig at det finner forskjellige meninger her.

    Farfaren min, satt ihvertfall ikke noe skilt på fabrikken.

    Mens faren min prata en gang om å sette et stor skilt, Strømm Trevare, på fabrikken.

    Men det ble aldri noe av gitt.

    Det var nok mest for fleip.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    PS 11.

    Her kan vi se det, at Svelvik kommune, (hvor Berger og Sand også ligger), det er som forsteder til Drammen og Oslo, (og Lier).

    Det hører ikke så mye til Tønsberg og Larvik osv., (selv om Svelvik ligger i Vestfold fylke).

    Det er vel veldig få som pendler langt sørover, fra Berger, vil jeg tippe på.

    Det er nok derfor familien min alltid sa ‘inn til Oslo’, og ‘ned til Larvik’, fordi Berger og Sand og Svelvik da, det er som drabantbyer, eller forsteder, til Drammen og Oslo.

    Så sånn er det.

    Her er mer om dette:

    oslo drammen osv

    http://www.snl.no/Svelvik