Stikkord: Hurum
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå skjønner jeg hvorfor, klasseforstander Aakvåg, (på Svelvik ungdomsskole), reklamerte for, at det var gratis, å ta ferja, over Svelviksundet, for å bade, (for ungdomsskole-elever), på 80-tallet. For da fikk Svelvik-folka, noe å glane på, når de liksom skulle studere skipstrafikken. Noe sånt. Hm
https://www.svelviksposten.no/nyhet/boligmarkedet/bolig/saregent-hus-med-sjarm/s/5-57-655660
PS.
For jeg reagerte, på dette, (at ferja var gratis, for bade-ungdom).
For det var sånn, at en gang, som mora mi bodde, på Stenseth terrasse, (ved Krokstadelva/Solbergelva).
(Hvor hu bodde, på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kjørte hu/dem meg hjem, til min far, (på Berger).
Og på veien, så stoppa vi da, et sted, nord i Svelvik, hvor det gikk an, å bade, (fra noen svaberg), husker jeg.
(Så jeg regner med, at mora mi, (som vokste opp, blant annet på Hurumlandet, (med Svelvik-telefonnummer)), antagelig hadde bada der, i ‘gamle dager’.
Noe sånt).
Og derfor skjønte ikke jeg, hvorfor Svelvik ungdomsskole, absolutt skulle sende, bade-ungdommen sin, over fjorden.
Så jeg spurte klasseforstander Aakvåg, om hva grunnen var, til at de ville, at ungdommen skulle reise, med ferja, (over fjorden), for å bade.
(Når det fantes så mange fine badeplasser, på ‘vår’ side av fjorden, liksom.
For å si det sånn).
Det ble vel nesten, som å gå over bekken, etter vann, (må man vel si).
(Noe sånt).
Men da svarte ikke klasseforstander Aakvåg noe, (husker jeg).
Så det var litt spesielt, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.svelviksposten.no/kultur/gratis-badeferje/s/5-74-8680
PS 3.
Her er mer om badeplassen til mora mi:
PS 4.
Dette er visst Svelviks mest populære badeplass:
http://svelvikportalen.no/leve-og-bo-kategori/strender-i-svelvik/
-
Svelvik-ordfører Muri, vil visst, at den nye storkommunen, bestående av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker, skal hete Strømm, (som i min farfars slektsbedrift Strømm Trevare), og ikke for eksempel Glitre
PS.
Strømm kommune, var jo, stort sett, der hvor Svelvik kommune ligger nå.
(Med unntak av en klynge skipperhus, ‘i midten’ av kommunen, som var småbyen/ladestedet Svelvik.
Noe sånt).
Det vil si, fra ved Tangen, (i/ved Drammen), i nord.
Til Sande i sør.
Og i Drammen så har de jo stedet Strømsgodset.
Men navnet Strømsgodset har visst ingen forbindelse, til stedet Strømm, (har jeg lest, et sted).
Og man har jo også navnet Strømsø, i Drammen.
Men historien til stedet Strømm, er kanskje ikke så kjent.
Så om Strømsø, (som ikke lenger er en øy), betyr stedet Strømm sin øy.
Det er jeg ikke sikker på.
Men Strømm er et navn, som er blitt gitt, fra Hurum-sida, (hvis jeg ikke tar helt feil).
For på Hurum, så har de en ‘strøm-side’, (Drammensfjorden), og en ‘stillevann-side’, (eller hva man skal kalle det), nemlig Oslofjorden.
Så Strømm er nok ikke egentlig, det opprinnelige navnet, på Strømm, (for å si det sånn).
Men det ble kanskje sånn, at Strømm ble kalt Strømmen/Strømm, på grunn av noe, med kirken.
Strømm var nemlig et anneks-sogn, for Hurum prestegjeld, i gamle dager.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Carl Fredrik Fallan, (som døde, for noen år siden), ble visst født, i Bærum. Det visste jeg ikke
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Dattera til Carl, (Christel Fallan), mener visst, at Carl er begravet, på Hurumlandet, (men det er mulig, at hu her blander Hurum og Haslum, som Carl sin storebror mener, er riktig gravsted, øverst i bloggposten):
PS 4.
Nå har jeg drevet, med litt ‘Fallan-slektsforskning’, og tror at det blir, cirka sånn her, (med forbehold om at min stesøster Christell, muligens ikke har vært sammen, med sin klassekamerat Hans Martin Fallan, men hu pleide ihvertfall, å nevne han, nokså ofte, sånn som jeg husker det):
PS 5.
Hvis ‘Fallan-slektsforskinga’, i PS-et ovenfor, er riktig, så må Hans Martin Fallan, ha gifta seg, mens han fortsatt var tenåring, (eller noe i den duren), kan det virke som:
-
Nå fant jeg noe, i kirkeboka, om min ‘Hurum-tippoldefar’, (Ole Martin Sandersen), sine foreldre. Hm
https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005823236
PS.
Leiermål betyr visst sex utenfor ekteskap:
https://en.wikipedia.org/wiki/Leiermål
PS 2.
Man kan kanskje lure på, om det egentlig var, han Christen Rød, som var faren da.
Og at de bare skyldte på, han unge matrosen, (Sander Magnus Madsen), fra Filtvedt/Drøbak.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
De siste årene, så hadde bestemor Ingeborg utstilling, på terrassen, (istedet for i biblioteket, som vel ble bygget om, til boliger, eller noe i den duren). (Fra Østlands-Posten 19. juli 2004)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Bestemor Ingeborg bodde forresten, bare noen hundre meter, unna Odd Nerdrum, (på den her tida).
Så det er mulig, at han ble, litt ‘forbaska’, på bestemor Ingeborg.
På grunn av disse maleriutstillingene hennes, hvor hu hver sommer, solgte malerier, cirka til selvkost, vel.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det står også, (i artikkelen ovenfor), at bestemor Ingerborg og bestefar Johannes, hadde bodd, i Nevlunghavn, siden ‘rett etter krigen’.
Men det er ikke riktig.
De ble _gift_, rett etter krigen.
Og bestemor Ingeborg flytta til _Norge_, rett etter krigen.
Men de bodde på steder som Nittedal, Stokmarknes og Hurum.
(For min morfar jobbet som kontorsjef/rådmann, (var det vel), på disse stedene, da).
Fram til 1975, (var det vel), da de flytta, til Nevlunghavn.
(Etter at min mor, flytta ned til Larvik, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at bestemor Ingeborg bodde, i ti år, i Stavern, (etter at bestefar Johannes døde).
Dette var fra cirka midten av 80-tallet til cirka midten av 90-tallet.
Og så skjedde det, at onkel Martin, gikk konkurs, med Fiskedammen, i Spydeberg.
Og før han gikk konkurs, så fikk han, så mye forskudd på arv.
(For å prøve å redde fiskedam-prosjektet, vel).
At bestemor Ingeborg, måtte selge, sitt rekkehus, i Herman Wildenveys gate, (i Stavern).
(Noe sånt).
Og boligen, som hu så fikk, i Nevlunghavn, var en eldre-leilighet, som vel var eiet, av Larvik kommune, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er er postkort, (som ble borte, sammen med resten av tingene mine, da min Slependen-hybel ble tømt, noen dager etter, at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, på Blakstad sinnsykehus, i 2015), som bestemor Ingeborg sendte meg, mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/02/na-blir-sikkert-neven-min-daniel-flau.html
