https://www.facebook.com/groups/503143546380362/permalink/1123152231046154/
PS.
Her er vedlegget:
På vandrerhjemmet jeg bor på, (Holterkilen Vandrerhjem), i Bærum.
Så var det sånn, at alle bordflater, (vil jeg si), på rommet mitt, (et tidligere tre eller fire-manns rom), var tilgriset, av noe slags sleip væske, (trolig brus), da jeg flytta inn der.
Så jeg må få kjøpt noe slags våtservietter, (eller noe i den duren), for å vaske der, virker det som.
(For disse nevnte bordflatene, er fortsatt litt sånn ‘sticky’, (selv om jeg har prøvd å vaske dem, med et håndkle), da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at det bor en gammal gubbe, på naborommet der, nå.
(Tre-fire rom, (altså tre-fire tidligere tre/fire-manns rom), deler kjøkken/stue, dusjer, toaletter og vaskerom).
Og ‘hver gang’, som jeg går ut døra, (enten for å dusje eller gå på do, for eksempel).
Så står han gubben, i gangen, da.
Og han gubben er så skravlesjuk.
Det har stort sett gått greit, de første dagene.
(Han gubben flytta inn der, en del dager, etter meg).
Men i dag, så ville han gubben, at jeg skulle bli med han, inn på rommet hans.
Og jeg vet ikke hva gubben heter, engang.
(For vi har ikke blitt introdusert).
Og jeg har hatt nok av gamle gubber, (min grandonkel Idar Sandersen, har visst stjålet min eiendom, i Holmsbu, blant annet).
Så jeg er så ikke interessert, i å ha noe slags ‘bonus-grandonkel’, (eller noe i den duren).
(For å si det sånn).
Så jeg ville ikke bli med han gubben, inn på rommet hans, da.
Jeg sa at jeg måtte på do.
(Etter å først ha prøvd å si, at jeg hadde masse avtaler, (eller ærender), i dag).
Og da ble han gubben uforskamma.
Og sa at jeg måtte gå på do, ‘før jeg dreit på meg’.
(Eller noe i den duren).
Og da jeg skulle gå ut av ‘leiligheten’, for å ta bussen, inn til Oslo.
Så begynte han gubben, å skrike etter meg, da.
Så det er ikke så veldig artig, å bo der jeg bor nå, (for tida), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Gunnar Bergstø, bodde hele livet, (må det vel ha vært), i Støa, i Holmsbu, sammen med sine to brødre, Otto Bergstø og Idar Sandersen.
(Og ingen av disse tre, ble gift.
Og ingen av disse tre, fikk noe avkom.
(Må jeg si).
Selv om Idar Sandersen lever enda.
(Så han kan jo teoretisk sett, fortsatt bli gift, og/eller få unger).
Men han er jo over 90 år gammel nå).
Otto Bergstø døde, på rundt den tida, som jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool.
(Hvor jeg jobba, fra 2005 til 2006).
Og min søster Pia, fortalte meg på telefonen, at min far, ikke ville arve, etter Gunnar og Otto.
Og derfor, så fikk Pia og jeg, cirka 50.000 i kontanter hver, samt en del av eiendommen Bergstø, (hvor disse tre ungkarene bodde), i arv, på begynnelsen av 2006, (var det vel).
Men når jeg flyttet tilbake, til Norge, tidligere i år.
Så fortalte Drammen tingrett meg, (ei Austad der, het hu vel), at jeg ikke eide på Bergstø lenger.
Så jeg må si det, at jeg har blitt fraranet, min eiendom, i Holmsbu.
(Mens jeg har bodd i England).
Og uten at noen, (innenfor myndighetene), klarer å forklare meg, hva som har skjedd.
Så Norge er jo et skammens land, (må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
Nå ringte jeg Idar Sandersen, (min avdøde farfars lillebror), i Holmsbu.
Det var ikke så lett, å få svar fra han, angående de tinga jeg lurte på.
Men han sa at faren til mora hans, var fra Sverige.
Men dette om at de var etter Bååt og Huitfeldt osv., det svarte han ikke noe på.
(Da sa han at det var vanskelig å høre, hva som ble sagt).
Jeg spurte han også, om det var han, som hadde holdt på å lage møbler, inne i Oslo.
(Noe jeg har lest om, på nettet.
At en Idar Sandersen dreiv med).
Og da svarte han det, at han hadde holdt på med, å lage møbler, inne i Oslo, fram til for cirka tolv år siden.
Men hvordan møbler, som det var snakk om, det klarte jeg ikke å få noe ordentlig svar på.
Jeg spurte om det gikk greit med han, i hans høye alder.
Og det sa han at det gjorde.
Så han lever i beste velgående, virker det som.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog