 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av min far, Arne Mogan Olsen, for noe tull, (mordforsøk?)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Dec 4, 2010 at 6:33 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
Stikkord: Idar Sandersen
-
Jeg sendte en ny e-post til Tingretten i Drammen
Gmail – Anmeldelse av min far, Arne Mogan Olsen, for noe tull, (mordforsøk?)
-
Jeg sendte en anmeldelse, av min far, Arne Mogan Olsen, for mordforsøk
Gmail – Anmeldelse av min far, Arne Mogan Olsen, for noe tull, (mordforsøk?)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av min far, Arne Mogan Olsen, for noe tull, (mordforsøk?)
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Dec 4, 2010 at 6:27 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,min far, Arne Mogan Olsen, han sa til meg, før bølleringinga begynte, som jeg har anmeldt, at min grandonkel, Idar Sandersen, på Hurumlandet, som min far ikke ville arve, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men nå ringte jeg Idar Sandersen nå, og han sa det, at han ikke kjente noe til, noen malerier av Kittelsen.Så min far har kanskje løyet, for han vet at jeg skriver blogg, for å få noen til å gjøre innbrudd hos, og kanskje kverke, han Idar Sandersen.Pga. arv, eller noe?Det er noe rart her, synes jeg ihvertfall, som inspektørene hos politiet nok burde finne ut av og etterforske kanskje.Selv om politiet kanskje er mer opptatt av å streike i våre moderne dager.Med hilsenErik Ribsskog
-
Ringte Idar Sandersen i Holmsbu
Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.
Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.
Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.
Men men.
Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.
Han forklarte ikke noe mer liksom.
Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.
Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.
Men men.
Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.
Men men.
Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.
Men men.
Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.
(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.
Han mente nok Grunnskolen.
Noe sånt).
Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).
Men men.
Jeg sa det var kaldt i England også.
Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.
Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.
(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).
Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.
Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.
Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.
Så sånn var det.
Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.
Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.
Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.
Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.
Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.
Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.
Flere ganger, synes jeg det virka som på han.
Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.
Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.
Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.
Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.
Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.
Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.
Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.
Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.
Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.
(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).
Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.
Så sånn var det.
Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.
Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.
Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.
Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.
Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.
Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.
Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.
Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.
Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.
Men men.
Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.
Og det er ikke i Holmsbu sentrum.
Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.
Selv om det visst er like ved.
(Jeg er ikke så kjent der.
Jeg har bare kjørt dit en gang.
Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.
Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.
Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.
Men men).
Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.
Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.
Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.
Så sånn var det.
Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.
(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.
Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).
Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.
Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.
Som er adoptert fra Korea.
Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.
Eller de bor i Lørenskog.
Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.
Så sånn var det.
De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.
(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.
Men men).
Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.
Jeg spurte om det var noe der før.
Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.
(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).
Men men.
Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.
Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.
Så sånn var det.
Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.
Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).
Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.
Men det huset, det hadde brent ned.
Så da bygde de nytt oppå fjellet.
Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.
Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.
Noe sånt.
Så sånn var visst det.
Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.
Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.
Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.
Det var da jeg sa at Ågot var kristen.
Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.
Og det visste ikke han Idar da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.
For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.
Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.
Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.
Sa han Idar Sandersen.
(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.
Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke
PS.
Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):
PS 2.
Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.
Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.
Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke
PS 3.
Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.
Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.
De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.
Hvem vet.
Her er ihvertfall mer om dette:
PS 4.
Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen
PS 5.
Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.
Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).
Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).
(Hvis ikke noen forandrer mening da.
Vi får se).
Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.
(Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).
Vi får se.
Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.
Det er helt sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.
Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.
Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.
(Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 7.
Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:
https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html
PS 8.
Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.
(Uten at jeg vet hvor sant det var).
Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Sigdal og Eggedal Museum
Google Mail – Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Gunnild Olsdatter fra Eggedal, som flytta ned til Røedgårdene, på Hurumlandet, på 1830-tallet vel.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jan 21, 2010 at 2:59 PM
To:
Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>
Hei,ok, det var veldig hyggelig gjort, hvis dere har tid til det!Jeg vet ikke fødselsdatoen, men hun fikk en sønn, Ole Martin Sandersen, (min tippoldefar da), i 1837, (jeg sender med utskrift av kirkeboka for Hurum).Og da sa granonkelen min, Idar Sandersen, på telefon, i forrige uke vel, at barnefaren var bare 15 år, en Sander Madsen, fra Filtvedt, på Hurum.Men hu fra Eggedal var nok eldre, vil jeg tippe på, siden hu jobba på Røed gård, og var fra Eggedal, så var hu nok over 18, hvis jeg skulle gjette ihvertfall, uten at jeg kan si det sikkert.Men hvis hu var 18, så var hu altså født i 1819 da, blir det vel.Jeg sender med utskrift av kirkeboka i Hurum, og sier igjen tusen takk for forsøket på å spore opp tipptippoldemora mi oppe i Eggedal der 🙂Min far sa at grandonklene mine hadde masse malerier av Kittelsen.(Det glemte jeg å spørre han Idar om da.Men jeg arver 1/18, eller noe, etter han, for min far vil ikke ha arv fra de, men gir det til meg og søstra mi.Så jeg ville ikke spørre om de verdifulle maleriene osv.).Og disse ble plassert på Holmsbu, virker det som for meg, av Røed-familien.For Røed-familien hadde et hus der, leste jeg på internett.Like ved en kunstner-koloni fra Oslo.Så Kittelsen-linken kan ha vært på en måte fra den kunstner-kolonien og.Kanskje Kittelsen hørte om Eggedal fra hu budeia?Hvem vet.
Det skal jeg ikke si sikkert men.For jeg har jo lest på Wikipedia, at Kittelsen hadde kunstner-koloni oppe i Eggedal, hvis jeg ikke tar helt feil.(Jeg har aldri fått vært i Eggedal selv altså, jeg visste ikke at jeg hadde slekt derfra, før jeg begynte å kikke i kirkebøkene, for jeg lurte på hvor slekta til farfaren min var fra, for det har aldri noen fortalt meg).
Så sånn var det.De ble en fisker-familie, de her Sander Madsen og sønnene hans, som fiska brisling i Drammensfjorden.Men det var en usikker levevei, så etterhvert så ble de mye snekre.Min farfar dro over Drammensfjorden, til Berger, og jobba hos en tante og onkel der, mener jeg det var, før han fikk jobb som snekker på gamle Berger fabrikker, som var to tekstilfabrikker da, i tilknytning til elva Fossekleiva, på Berger.Som Jebsen-familien hadde.Så starta Øivind Olsen, (min farfar), snekkerverkstedet Strømm Trevareindustri, på Sand, på Berger, på 50-tallet, hvor han lagde køyesenger og elementer til Jebsen møbler sine madrasser da.Så tok faren min over på 80-tallet, og det gikk ikke mange år før dem var konkurs.Så jeg dro til Oslo for å studere og ble ikke helt ferdig med studier før jeg skulle i miltæret.Og søstra mi hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte inlosjere hu hos meg i Oslo.(Faren min han svikta helt som far og familiebedrift-driver, han flytta fra meg da jeg var ni år, til en dame ved navn Haldis Humblen, som har slekt i noe som heter Johanitterordenen, hva nå det er).Så jeg begynte å jobbe i butikk, for å tjene penger, siden søstra mi var arbeidsledig, og jeg var arbeidsledig etter militæret.Og ble etterhvert butikksjef.Så overhørte jeg i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian' der.Så jeg har flyktet til England, men får ikke noe hjelp av politiet, som ikke engang vil fortelle hvem den her mafian er.Jeg lurer på om det kan være noe med faren min f.eks., og prøver å finne ut mer om familien da.For min farfar, han fikk ikke lov å sitte på enden av matbordet, på julaftenene.Det var hans yngste sønn, Runar, og farmora mi Ågot, som satt på hver sin ende av spisebordet, på julaften, på 80-tallet, før farfaren min døde.Når mange barnebarn og sånn var der også.Så farfaren min ble behandle som en slave omtrent vil jeg si.Farmora mi var kristen.Kanskje det var fordi at farfaren min hadde en farfar som var uekte født, nemlig han Ole Sandersen da.Så ble han tulla med, av faren min og farmora mi osv.Er det sånn det henger sammen.Hvem vet.Uansett mange takk for hjelpen med å finne ut om dette!Mvh.Erik Ribsskog
2010/1/21 Sigdal og Eggedal Turistservice as <post@sigdal-turist.no>[Quoted text hidden]
4269683724_051de34d00_o.jpg
287K
PS.
Her er vedlegget:
-
Det store huset på løkka
Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.
Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.
(Han rodde kanskje over, eller seilte?).
Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.
(Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).
Det her var visst rundt 1930 da.
Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.
Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.
(For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).
Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.
For mora hans er jo fra Berger.
Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.
Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.
Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.
Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.
Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.
Det er mulig.
Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.
Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.
Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.
Det var vel faren min vel.
Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.
For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.
Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.
For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.
Så sånn var det.
Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.
Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.
Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.
Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.
Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.
Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.
Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.
Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.
Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.
Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.
Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.
Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.
Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.
Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.
Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.
Så jeg stilte opp jeg og.
Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.
For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.
Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.
Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.
Så sånn er det.
Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.
Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.
Det mener jeg ihvertfall.
Siden de jo er samboere.
Sånn mener jeg at det må bli, ihvertfall.
Så sånn er det).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
