johncons

Stikkord: Idar Sandersen

  • Dette er muligens min farfar Øivind Olsen. Selv om han blir kalt Øivind Sandersen på bildet. Men Øivinds lillebror Idar kalte seg jo Sandersen hele livet, (etter sin oldefar Sander Madsen vel)

    farfar øivind hm

    http://bibliotek.hurum.kommune.no/fotoarkiv/title.aspx?tkey=66014

    PS.

    Hu jenta helt til venstre, på samme rad som min farfar, heter visst Ellen Sandersen.

    Det kan muligens være Øivinds lillesøster.

    Min farfar fortalte meg en gang, (i 1979 eller 1980 vel), at de var cirka 11-12 søsken.

    Hvis ikke det var 8-9.

    (Og min farmor hadde også, cirka like mange søsken, (som Øivind).

    Mener jeg å huske, at de sa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Otto Arnestø, (nummer åtte fra venstre, på bakerste rad).

    Det er nok min grandonkel Otto Bergstø, (som kokte over kaffen, i begravelses-selskapet til sin bror Gunnar Bergstø, i 2001), hvis jeg skulle tippe.

    Disse etternavnene kan muligens ha blitt satt på, i ettertid.

    Og disse flytta fra Arnestø til Bergstø.

    Og de varierte også etternavna, mellom Sandersen og Olsen.

    For på den tida, så bytta man jo, fra ‘islandske etternavn’ til ‘moderne sen-etternavn’.

    Men da varierte det kanskje, fra år til år, om man brukte ‘islandske etternavn’ eller ‘moderne sen-etternavn’, da.

    (Noe sånt).

    Siden at dette nok var, en ganske lang overgangsperiode, (når man liksom kuttet ut de ‘islandske’ etternavna).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    blichfeldt 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    Kristin Blichfeldt
    Du og Kristin Blichfeldt har ikke kontakt på Facebook
    Selvstendig næringsdrivende og jobber for ASEA og Holm gård
    Bosted: Holmsbu

    Erik
    Hei,

    var det sånn, at du hadde skrevet, til Hurum kommune, angående en eiendom, (Bergstø/Støaveien 29), som jeg eier/eide, en del av.

    (Drammen tingrett ga bort min del til noen andre i slekta, etter at min grandonkel Idar Sandersen døde, ifjor.

    Etter at min far frasa seg arv, etter at min grandonkel Otto Bergstø døde, i 2005).

    Bare lurte på dette.

    For jeg trodde først, at du da, var ei i kommunen, som hadde fått i oppdrag, i å utrede mulighetene, for denne eiendommen, (som har blitt solgt bak min rygg), for Hurum kommune.

    (For det stod bare avsender/mottager, på det dokumentet jeg så).

    Men jeg ser nå at du jobber, i Holmsbuopplevelser og på/med Holm gård, (og ikke i kommunen).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Kristin Blichfeldt har godtatt forespørselen din.
    Kristin Blichfeldt
    Hei,
    Vet ikke helt om jeg forsto spørsmålet ditt..
    Jeg fikk høre i vinter, at denne eiendommen skulle komme for salg.
    Kunne være interessert i å kjøpe den sammen med ett vennepar, med tanke på å ev sette opp ett hus til.
    Derfor spurte jeg kommunen om det ville være mulig med to hus på eiendommen.
    Det fikk jeg til svar at det ikke var.
    Vi var ikke med å by og slik jeg har forstått det er den nå solgt.
    Jeg jobber altså ikke i kommunen, men kunne være intr i eiendommen med tanke på vår pensjonist tilværelse en gang i framtiden.

    Håper det ga svar på dine spørsmål.
    Mvh
    Kristin Blichfeldt
    Holm gård
    Holmsbu

    Erik
    Hei,

    takk for svar.

    Ja, det er jo fem mål tom, (sånn som jeg har forstått det).

    Og det er jo veldig fin utsikt.

    Så det svaret, fra Hurum kommune, synes jeg, at høres rart ut.

    Det er min onkel Runar, som selger det, visstnok.

    Og han solgte atelierer til min grandonkel Gunnar, til naboen.

    Og så solgte han visst resten, med en prisantydning, på 4.25 millioner.

    Men jeg eier en del av Bergstø, (min far frasa seg arv da min grandonkel Gunnar Bergstø bodde, og jeg fikk et skriv om dette, fra en advokat Øvergaard, i Sætre).

    Men da min grandonkel Idar Sandersen døde, i fjor, så ga bare Drammen tingrett min del, til mine slektninger, (som om Idar eide hele Bergstø, (han eide ‘bare’ en tredel).

    Og det var på tross av, at jeg har kontaktet Drammen tingrett, mange ganger, for å få oppløst dette sameiet, fordi at jeg har hatt lyst til å selge meg ut da.

    Og det har jeg prøvd på, siden 2011, (da jeg ringte namsmann Røisland som ba meg ringe tingrettsdommer Høisæter).

    Men jeg har bare blitt tulla med av Drammen tingrett, selv om jeg har klagd til Domstoladministrasjonen, osv.

    Det burde vært solgt samlet, mener jeg.

    Da hadde man kanskje fått mer for det.

    Det er visst Norges mest malte utsikt, (siden at Holmsbu-malerne, vel malte, mer eller mindre den samme utsikten, Oluf Wold Thorne var jo naboen, osv.).

    Jeg har forresten gått i klasse, med Frode Holm, (fra Berger), under oppveksten.

    Er det samme slekt som har hatt Holm gård, lurte jeg litt.

    Disse salgene har foregått bak min rygg, og jeg eier cirka 1/18-del, av ‘de udelte’ Bergstø-eiendommene.

    Jeg skjønner at du ikke har lyst til, å kjempe, mot byråkratiet, ellers kunne du fått kjøpt min del til takst, (altså min del av det ‘udelte’ Bergstø).

    Men jeg kan sende om dette, til Sivilombudsmannen.

    Så kanskje de kan se på det.

    Mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Sett av Kristin Blichfeldt 21. juli 23:39

    Erik
    Hei,

    beklager hvis det blir mange meldinger!

    Jeg fikk kun 190.000 kroner, for min del, av Bergstø.

    Drammen tingrett nektet å løsne det opp.

    Og så lot de som at Idar Sandersen eide hele Bergstø, da han døde.

    Og så lot de min fars yngste bror Runar selge det, som bostyrer etter Idar.

    Men min del var verdt 70.000 mer, for Runar byttet ut brøkene fra 2005, (fra advokat-firmaet i Sætre), med noen nye brøker, som han tok ut av lufta, liksom.

    Så jeg prøver nå å få tinglyst, at jeg fortsatt eier cirka en prosent, av hoved-huset, (siden at jeg ikke har fått betalt for dette).

    Men det nekter Kartverket i Hønefoss å la meg gjøre.

    Og min far frasa seg arv da Idars brødre døde, men visst ikke, da Idar døde.

    (Hvis jeg ikke blir holdt for narr).

    Og det er også mulig, at de snyter meg, når det gjelder at det har vært penger under bordet, for eksempel, og innbo/malerier etter Gunnar Bergstø, (og muligens hans læremester Henrik Sørensen, for eksempel).

    Men det var egentlig ikke det jeg lurte på.

    Men du hadde hatt Vamp-konsert, på tunet, på gården deres, så jeg, på DT.no, i 2006.

    Og da er det bilde av mine tidligere klassekamerater Hege Rønjom, (fra Berger skole), og Jeanette Oulie, (fra Svelvik ungdomsskole).

    Dreiv de å spurte noe, om Bergstø, for eksempel, (lurte jeg).

    (For å fleipe litt).

    Men er det lov å spørre hva du hadde tenkt å bruke Bergstø til.

    Var det noe i forbindelse med konserter, eller noe lignende?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)

    ferske reker

    http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035

    PS.

    Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    (Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).

    Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).

    Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).

    Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).

    Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).

    For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.

    Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).

    Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.

    (Noe sånt).

    For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).

    Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.

    (I Støa, heter det vel muligens).

    At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.

    Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).

    Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.

    (Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).

    Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).

    (Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).

    Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.

    (Husker jeg).

    Og det var veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.

    Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.

    Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.

    (Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).

    Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.

    Og det var også veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.

    (I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).

    Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.

    Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.

    Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.

    For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).

    (Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.

    Noe sånt).

    Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.

    Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).

    Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.

    Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.

    Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.

    Og den plakaten, står det ikke noe logo på.

    Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.

    Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.

    (Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.

    Uten at jeg kan den på rams, liksom).

    Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.

    Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).

    For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Kundene husker nok da heller kiloprisen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.

    Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.

    Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.

    (For å si det sånn).

    Så den informasjonen.

    (Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).

    Den hører hjemme, i kassa.

    Og ikke på pris-plakaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.

    Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.

    (Hvem vet).

    Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.

    (Allerede ute i butikken).

    Det er mulig.

    Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.

    (Vil jeg si).

    Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).

    De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.

    Og ikke slå feilslag, osv.

    Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.

    Men når en kasserer kan slå feil.

    Så kan jo en kunde slå feil og.

    Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.

    Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?

    Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.

    (For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).

    Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.

    De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.

    (I forrige tiår).

    For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.

    For riktig måte, å slå inn bæreposer.

    Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.

    For å si det sånn.

    Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).

    Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.

    (Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).

    Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).

    Og det var jo også, litt godt.

    Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.

    Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).

    Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.

    Når det gjelder fersk mat.

    (Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.

    Det kan man kanskje lure på).

    Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.

    Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte enda en e-post til Oslo kommune

    Erik Ribsskog

    Vedrørende din henvendelse om Sverres gate 3

    Erik Ribsskog  30. mars 2017 kl. 16:44

    Til: Ida Andrea Dietrichson

    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget , “drammen.tingrett” , post@kartverket.no, “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , post , statsarkivet oslo , postmottak@oslo.kommune.no, LO Postkasse LO

    Hei,

    ja, når det er, sånne ‘russiske’ åpningstider, så skal det nok litt til, at jeg drar dit, tror jeg.

    For da blir det nok ikke til, at man drar innom dit, på impuls, liksom.

    Selv om jeg vet godt, hvor dere holder til.

    For jeg har bodd i Uelands gate, (i et par uker, før jeg fikk min første studenhybel), og jeg vet at det liksom, er samme gata, som Maridalsveien.

    Og min stesøster Christell Humblen har bodd i strøket Iduns gate/Deichmans gate deromkring, i samme strøk som dere holder til vel, og hu jobba for en Agnostis, på Terningen matcafe, i et eller to år, fram til sommeren 1993, vel.

    Og da bodde jeg, på Ungbo.

    Og så ville søstera mi at vi skulle ta over den leiligheten, som stesøstera vår bodde i, (for Pia var hjemløs på den tida, og jeg lot henne bo hos meg, for at hu ikke skulle havne, på Plata, liksom).

    Men jeg var da nettopp ferdig med militæret, og hadde ikke råd til depositumet, ved Maridalsveien der.

    Og jeg flytta inn på Ungbo, høsten 1991, og det var etter å ha sett plakater, for Ungbo, på t-banen, (på den samme tida, som jeg måtte flytte, fra et rom, som jeg leide, (som en slags student-hybel), av noen slektninger, på Furuset).

    Og derfor havna jeg på Ungbo, hvor det skjedde mye rart.

    Og i den forbindelse, så kom jeg på det, at jeg tidligere har kontaktet Oslo kommune, om referater, fra Ungbo-møter.

    Og ikke fått svar om det.

    (For ei Ungbo-dame dukka opp på jobben min, på Rimi 3164 Lambertseter, og ødela for meg der, etter at jeg ble butikksjef der, i 1998.

    For ei kassadama hørte ‘Ungbo-praten’ hennes, og da var jungeltelegrafen igang, liksom.

    For å si det sånn).

    Men har dere disse Ungbo-referatene, i et eller annet arkiv, kom jeg på, at jeg kanskje kunne spørre om nå.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    30. mars 2017 kl. 15:48 skrev Ida Andrea Dietrichson <idaandrea.dietrichson@kul.oslo.kommune.no>:

    Hei.
    Bare å komme innom lesesalen.
    Åpningstidene er:
    Tirsdag og onsdag: 9-15
    Torsdag: 12-18
    Vennlig hilsen
    Andrea D.
    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sent: Thursday, March 30, 2017 3:38 PM
    To: Ida Andrea Dietrichson
    Cc: tilsynsutvalget@domstol.no; Tilsynsutvalget; drammen.tingrett; post@kartverket.nopost@sivilombudsmannen.no; Akademikerforbundet; Politikk Høyre; sande.vgs; post; statsarkivet oslo; Postmottak Oslo Kommune
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om Sverres gate 3
    Hei,

    etter at jeg sendte til dere, så har jeg funnet mer, om denne eiendommen, i Nasjonalbibliotekets avis-arkiv.

    Det var planer om å bruke bygget som moske, på 80-tallet, (var det vel).

    Så var det kunstutstilling der.

    Og så tok min grandonkel over.

    Og så ble det gjort om, til boliger, (for å bevare strøket/bygget), for noen år siden.

    Men når det nå er boliger der, så er det nok ikke noe igjen, etter min grandonkels geskjeft, (vil jeg tippe på).

    For da har nok alt som har med tidligere industrivirksomhet blitt fjernet/kastet, (vil jeg nok tippe på).

    Men det er rart, at min grandonkel, har hatt, en industri-geskjeft der, hvor han lagde, noen slags møbler, (som han visst også solgte).

    Men så finnes det visst ikke, noe skriftlig, om denne virksomheten, som forklarer nøyaktig, hva min grandonkel lagde og solgte.

    (Min farfar hadde møbelverksted, på Sand, i Svelvik, på 60/70/80-tallet.

    Og jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Men jeg visste ikke at min grandonkel drev med noe lignende av min farfar, i den samme byen, som jeg da bodde).

    Men det er mulig, at jeg tar en tur innom dere, og kikker, for å se hva som finnes, av industrihistorie-forskning-resurser der, osv.

    Og jeg skal også sjekke ut noen av de linkene i mailen.

    Mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har vært hos Riksarkivet/Statsarkivet, for å prøve å finne ut noe, om min grandonkels geskjeft.

    Men der var de hemmelighetsfulle, (vil jeg si), og ville ikke forklare meg, om hvor ‘firma-arkivet’ var.

    De ville kun ha e-post.

    Og de har jeg sendt om dette til.

    Men jeg sender kopi, til Statsarkivet i Oslo, (som en purring/påminnelse, til de).

    For de har noen slags ‘Harry Potter-arkiv’, (virker det som), hvor de har en del informasjon, om forskjellige virksomheter/firma.

    Igjen takk for svar!

    30. mars 2017 kl. 14:33 skrev Ida Andrea Dietrichson <idaandrea.dietrichson@kul.oslo.kommune.no>:
    Hei.
    Viser til din e-post sendt 16. mars til Byrådsavdelingene i Oslo, som ble videresendt til oss i Oslo byarkiv.
    Du spør om din grandonkel tok over lokalene til Elegans i Sverres gate 3 og hvorvidt lokalene/adressen finnes den dag i dag.
    Når det gjelder bygnings/adresseutvikling anbefaler jeg deg å kontakte Plan- og bygningsetaten på postmottak@pbe.oslo.kommune.no
    Når det gjelder bygningshistorie utover dette, kan et tips være å sjekke vårt digitale branntakstregister. Branntakster er tekniske beskrivelser av bygninger. De utføres normalt for at bygningene skal assureres eller at assuranseverdien skal justeres. For bygninger som er oppført før det eksisterte noen bygningslov i området eller hvor byggesaksarkivene er gått tapt, er branntakster den viktigste kilden til kunnskap om bygningene. Det kan du gjøre her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=branntakst Merk deg eventuelt protokollnummer og takstdato, så kan du komme på vår lesesal i Maridalsveien 3 og se selve branntaksten(e).

    Vi har også en del digitaliserte kart du kan se på og se om du finner ut noe mer av det du lurer på. De digitaliserte kartene ligger her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/
    Ellers fant jeg ikke noe særlig i våre arkiver, hverken vedrørende Sverres gate 3 eller Elegans Pryd og Brukskunst AS. Jeg slo opp på Sverres gate 3 i Oslo byleksikon, og der står bare «Tidligere H.P. Andersens maskinerverksted». Vet ikke om dette er relevant for deg.
    Utover dette har vi nesten 800 meter med kommunale folketellinger fra Kristiania og Aker, hovedsakelig fra perioden 1899 til 1954. De fleste av disse er tilgjengelige på byarkivets lesesal. Noen er også skannet, de finner du her: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/slektsforskning/
    Anbefaler også å søke på Sverres gate 3 osv. på http://oslobilder.no/
    Håper dette var til hjelp, jeg ønsker deg lykke til videre!
    Vennlig hilsen
    Andrea Dietrichson
    Spesialkonsulent
    Oslo byarkiv

  • Jeg sendte en e-post til Oslo kommune

    Erik Ribsskog

    Vedrørende din henvendelse om Sverres gate 3

    Erik Ribsskog  30. mars 2017 kl. 15:37

    Til: Ida Andrea Dietrichson



    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget , “drammen.tingrett” , post@kartverket.no, “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , post , statsarkivet oslo , postmottak@oslo.kommune.no


    Hei,

    etter at jeg sendte til dere, så har jeg funnet mer, om denne eiendommen, i Nasjonalbibliotekets avis-arkiv.

    Det var planer om å bruke bygget som moske, på 80-tallet, (var det vel).

    Så var det kunstutstilling der.

    Og så tok min grandonkel over.

    Og så ble det gjort om, til boliger, (for å bevare strøket/bygget), for noen år siden.

    Men når det nå er boliger der, så er det nok ikke noe igjen, etter min grandonkels geskjeft, (vil jeg tippe på).

    For da har nok alt som har med tidligere industrivirksomhet blitt fjernet/kastet, (vil jeg nok tippe på).

    Men det er rart, at min grandonkel, har hatt, en industri-geskjeft der, hvor han lagde, noen slags møbler, (som han visst også solgte).

    Men så finnes det visst ikke, noe skriftlig, om denne virksomheten, som forklarer nøyaktig, hva min grandonkel lagde og solgte.

    (Min farfar hadde møbelverksted, på Sand, i Svelvik, på 60/70/80-tallet.

    Og jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004.

    Men jeg visste ikke at min grandonkel drev med noe lignende av min farfar, i den samme byen, som jeg da bodde).

    Men det er mulig, at jeg tar en tur innom dere, og kikker, for å se hva som finnes, av industrihistorie-forskning-resurser der, osv.

    Og jeg skal også sjekke ut noen av de linkene i mailen.

    Mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har vært hos Riksarkivet/Statsarkivet, for å prøve å finne ut noe, om min grandonkels geskjeft.

    Men der var de hemmelighetsfulle, (vil jeg si), og ville ikke forklare meg, om hvor ‘firma-arkivet’ var.

    De ville kun ha e-post.

    Og de har jeg sendt om dette til.

    Men jeg sender kopi, til Statsarkivet i Oslo, (som en purring/påminnelse, til de).

    For de har noen slags ‘Harry Potter-arkiv’, (virker det som), hvor de har en del informasjon, om forskjellige virksomheter/firma.

    Igjen takk for svar!






    30. mars 2017 kl. 14:33 skrev Ida Andrea Dietrichson <idaandrea.dietrichson@kul.oslo.kommune.no>:

    Hei.

    Viser til din e-post sendt 16. mars til Byrådsavdelingene i Oslo, som ble videresendt til oss i Oslo byarkiv.

    Du spør om din grandonkel tok over lokalene til Elegans i Sverres gate 3 og hvorvidt lokalene/adressen finnes den dag i dag.

    Når det gjelder bygnings/adresseutvikling anbefaler jeg deg å kontakte Plan- og bygningsetaten på postmottak@pbe.oslo.kommune.no

    Når det gjelder bygningshistorie utover dette, kan et tips være å sjekke vårt digitale branntakstregister. Branntakster er tekniske beskrivelser av bygninger. De utføres normalt for at bygningene skal assureres eller at assuranseverdien skal justeres. For bygninger som er oppført før det eksisterte noen bygningslov i området eller hvor byggesaksarkivene er gått tapt, er branntakster den viktigste kilden til kunnskap om bygningene. Det kan du gjøre her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/searchpage.asp?table=branntakst Merk deg eventuelt protokollnummer og takstdato, så kan du komme på vår lesesal i Maridalsveien 3 og se selve branntaksten(e).

    Vi har også en del digitaliserte kart du kan se på og se om du finner ut noe mer av det du lurer på. De digitaliserte kartene ligger her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/

    Ellers fant jeg ikke noe særlig i våre arkiver, hverken vedrørende Sverres gate 3 eller Elegans Pryd og Brukskunst AS. Jeg slo opp på Sverres gate 3 i Oslo byleksikon, og der står bare «Tidligere H.P. Andersens maskinerverksted». Vet ikke om dette er relevant for deg.

    Utover dette har vi nesten 800 meter med kommunale folketellinger fra Kristiania og Aker, hovedsakelig fra perioden 1899 til 1954. De fleste av disse er tilgjengelige på byarkivets lesesal. Noen er også skannet, de finner du her: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/slektsforskning/

    Anbefaler også å søke på Sverres gate 3 osv. på http://oslobilder.no/

    Håper dette var til hjelp, jeg ønsker deg lykke til videre!

    Vennlig hilsen

    Andrea Dietrichson
    Spesialkonsulent
    Oslo byarkiv





    3 vedlegg
    sverres gate 3.jpg
    312K
    sverres gate 3 2.jpg
    371K
    sverres gate 3 3.jpg
    244K

    PS.

    Her er mer om dette:

    sverres gate 3

    sverres gate 3 2

    sverres gate 3 3

  • Jeg sendte en e-post til Kampen historielag

    Erik Ribsskog

    Sverres gate 3/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka

    Erik Ribsskog  16. mars 2017 kl. 02:09

    Til: post@kampenhistorielag.no



    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget , “drammen.tingrett” , post@kartverket.no, “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , post , statsarkivet.oslo@arkivverket.no, postmottak@oslo.kommune.no


    Hei,

    jeg søkte på Sverres gate 3, og fant, (se vedlegg), at min grandonkel Idar Sandersen, har drevet, en snekker-geskjeft, (fra midten av 90-tallet), på samme adresse, (Sverres gate 3), som idrettslaget Kampørn holdt til på, i ‘gamle dager’.

    Det var også sånn, at et firma som het Elegans Pryd og Brukskunst A/S, holdt til, på denne adressen, (samt en bilforretning).

    Jeg lurte på, om dere, (i Kampen historielag), vet noe, om min grandonkels geskjeft.

    Tok han over lokalene til Elegans?

    (Og hva var det egentlig, (av møbler), som han produserte og solgte).

    Finnes lokalene den dag i dag?

    (For min farfar Øivind Olsen drev trevarefabrikk, (Strømm Trevareindustri), på Sand, i Svelvik.

    Og jeg har bodd mange år i hovedstaden, (og studert og jobba som butikksjef osv.), men ingen har fortalt meg om, at Øivind sin lillebror, hadde firma, på Kampen/Grønland der).

    Og når jeg nå søker, på Sverres gate 3, på Gule Sider, (for eksempel).

    Så kommer det bare opp 3A, 3B, osv.

    Og da lurer jeg litt på, hva som har skjedd, (når det gjelder Sverres gate sine bygninger).

    Er det mulig, å fortsatt finne, min grandonkel sin virksomhet, sine lokaler, i Sverres gate, (lurte jeg).

    (For jeg er litt interessert, i industrihistorieforskning osv., siden at min farfar, hadde møbelfabrikk, og på Berger, (hvor jeg er fra), så har vi også Jebsen sine fabrikker, og de har eget museum osv., så da må vi ‘Olsen-folka’ også finne ut litt, synes jeg, og det er også en arve/sameie-sak, som pågår, etter Idar Sandersen, som døde, i fjor).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 16. mars 2017 kl. 00:37
    Emne: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
    Til: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>
    Kopi: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, post@kartverket.no, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, post <post@spesialenheten.no>, statsarkivet.oslo@arkivverket.no

    Hei,

    det kan se ut som, at vedlegget, ikke ville være med, den forrige e-posten.

    Så jeg prøver en gang til.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 16. mars 2017 kl. 00:29
    Emne: Klage/Fwd: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
    Til: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>
    Kopi: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, post@kartverket.no, “post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, post <post@spesialenheten.no>, statsarkivet.oslo@arkivverket.no

    Hei,

    jeg har også funnet ut, at firmaet Elegans Pryd og Brukskunst A/S, som holdt til, på samme adresse, (Sverres gate 3, i Oslo), hvor min grandonkel Idar Sandersen, seinere begynte, et lignende firma, på midten av 90-tallet.

    De hadde, en disponent, som het Knut Røisland, (se vedlegg).

    Så jeg lurer på, om namsmann Christin Røisland, er inhabil.

    For det var hu som ba meg ringte Høisæther, da jeg skulle oppløse sameiet, (i 2011, fra England), som min grandonkel Idar Sandersen også eide i.

    Og jeg må si, at jeg vet fra før, at hu er korrupt.

    For Høisæther var visst pensjonist, på den tida, som Christin Røisland ba meg ringe henne.

    Men er Christin Røisland også inhabil, lurer jeg.

    Dere ‘troilungan’, i Domstoladministrasjonen, i Trondheim, har jo ikke gjort noe som helst, selv om jeg har klaget på årelang trenering, (seks år i år), fra Drammen tingrett, i forbindelse med oppløsning av sameie-sak.

    Og jeg har også klaget på at namsmann Røisland ba meg ringe Høisæther, som er pensjonert, (og også gal, må jeg si, for hu gjørt seg til, og lagde kineser-stemme osv., på telefonen, da jeg ringte henne, og purret osv, i 2011 og 2012 deromkring).

    Så er hu korrupte tidligere namsmann Christin Røisland også inhabil, lurer jeg.

    For å oppdatere denne farsen, (som myndighetene/domstolene i Norge har gjort denne saken til, med sin korrupsjon og trenering osv.), litt mer.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 7. mars 2017 kl. 22:02
    Emne: Enda en oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne/Fwd: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
    Til: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>
    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no

    Hei,

    nå har jeg sendt, de aktuelle utskriftene, (fra Kartverket), og et brev, (se vedlegg).

    Og siden jeg skrev det brevet, så har jeg kommet på noe mer.

    Og det er at jeg skrev, i det brevet, at min fars stesønn Viggo Snoghøj/Snowhill, har vært med, i Hells Angels.

    Men det kan ha vært sånn, at jeg har tolket, det intervjuet, (av Viggo sin ‘halv-niese’, (som de vel sier, i Danmark), feil).

    For det var sånn, at Viggo sa, i det intervjuet, (av Frida Leknes): ‘Det med Hells Angels’.

    (Noe sånt).

    Så det var litt vagt, (i intervjuet da), det om Hells Angels.

    (Må man vel si).

    Så det som menes, (i det nevnte radio-aktige intervjuet), kan ha vært, at min fars stesønn Viggo Snoghøj/Snowhill, har hatt problemer, med Hells Angels.

    (Noe sånt).

    Bare for at jeg ikke skal bli beskyld, for å ha sagt noe feil, liksom.

    Dette intervjuet, (som Frida Leknes har foretatt, av Viggo Snoghøj), det er noen år gammelt.

    Men jeg selv, har ikke hørt det, før for noen dager/uker siden.

    Så jeg har ikke helt fått fordøyd det helt ennå, liksom.

    Siden at det var mye i det intervjuet, som var nytt, for meg.

    For eksempel det at min fars samboer, (Viggos mor), Haldis Humblen, var pille- og alkohol-misbruker.

    Det var nytt for meg, (må jeg si).

    Min farmor Ågot, pleide å klage, på Haldis.

    Og det var fordi at hu skjenka min far, på en sånn måte, at det ikke gikk an, å følge med på, hvor mye man drakk.

    (For Haldis skjenka oppi glasset på nytt, før det var tomt.

    Øl var dette snakk om).

    Og Haldis har vært gift, med en dansk kromann, (Søren Snoghøj, som var faren til Viggo og Jan).

    Så hu har kanskje lært, å skjenke sånn, på de danske kroene, som hu og sønnene, (og muligens mora), visst bodde på, da hu var gift, med denne dansken.

    Men at Haldis selv drakk mye, det visste jeg ikke.

    Faren min fortalte om, på slutten av 70-tallet deromkring, at han hadde: ‘Gått på piller’, (som han sa), tidligere på 70-tallet, (etter at han kjørte i fjellveggen, (var vel grunnen), rundt midten av 70-tallet, på Berger/Bergeråsen).

    Og det kan ha vært sånn, at min far, sa til Jan Snoghøj, når de var ute og sykla, med sykkelklubben.

    At han gikk på piller.

    Og så sa Jan at hans mor også gikk på piller.

    Og så var liksom Jan en sånn ‘Kirsten giftekniv’ da, og foreslo, at min far og Haldis, skulle møtes, for å snakke, om piller, osv.


    Hva vet jeg.

    Postdama sa forresten, at det brevet, kom til å bli sendt, i morgen.

    Så da burde dere motta det brevet, (med de nevnte Kartverket-utskriftene), iløpet av uka, (hvis jeg skulle tippe).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 2. mars 2017 kl. 18:55
    Emne: Oppdatering til tingrettsdommer Trygve Øydne//Fwd: Utskrift av grunnboka
    Til: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>
    Kopi: tilsynsutvalget@domstol.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@kartverket.no

    Hei,

    da har jeg bestilt de aktuelle utskriftene, (se vedlegg).

    Og jeg sender disse videre, til dere, (så raskt som mulig), når jeg mottar de, fra Kartverket.

    Og hvis dette tar lenger tid, enn fristen som er nevnt, så sender jeg en oppdatering, om dette, innen fristen som dere nevnte, (nemlig 17. mars).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 2. mars 2017 kl. 01:23
    Emne: Utskrift av grunnboka
    Til: post@kartverket.no
    Kopi: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, tilsynsutvalget@domstol.no

    Hei,

    jeg viser til brev, fra Drammen tingrett, (se vedlegg).

    Og jeg ønsker, å bestille utskrift, fra grunnboka, for noen eiendommer, i Hurum kommune.

    Dette er snakk om gårdnummer 24 og bruksnumre 22, 27, 36 og 49, (se vedlegg).

    Så hvis dere kunne sendt disse, til meg, på min adresse: Drammensveien 507, 1363 Høvik.


    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    IMG_20170315_184245.jpg
    103K

    PS.

    Her er vedlegget:

    IMG_20170315_184245

  • Jeg sendte en e-post til Statsarkivet i Oslo

    Erik Ribsskog

    Besøk i går/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger

    Erik Ribsskog  22. februar 2017 kl. 10:50

    Til: statsarkivet.oslo@arkivverket.no



    Kopi: Seksjon for brukertjenester , statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no, Statsarkivet Trondheim , Firmapost , “post@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    i går, så var jeg innom, Deres Oslo-avdeling, ved Sognsvann.

    Jeg snakket blant annet, med en kar, som satt, i en resepsjon, utafor lesesalen, (i tredje etasje).

    Han sa at han jobbet i Riksarkivet, (og ikke i Statsarkivet), og ville at jeg skulle sende, en e-post.

    Og det har jeg jo sendt dere, mange ganger før.

    (Det var derfor at jeg heller stakk innom dere, i går).

    Men jeg får prøve igjen, da.

    Jeg lurer på om dere har noe informasjon om min grandonkel Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate 3, i Oslo, (se vedlegg).

    Jeg lurer på om han liksom, kan ha tatt over, for en virksomhet, som het ‘Elegans’, (se vedlegg), på samme adresse.

    Har dere noe om denne virksomheten Elegans, (lurte jeg).

    Og jeg lurer fremdeles på den virksomheten som min far var medeier i, på Billingstadsletta, på 80-tallet.

    Den het enten Neptun Vannsenger eller Neptun Trading, (sånn som jeg husker det).

    Adressen var vel Billingstadsletta 22, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Swan advokatfirma, holder til, på den samme adressen, i våre dager).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har gått handel og kontor, og må også klage litt, på hvor dere behandler publikum der.

    Jeg gikk inn i lesesalen, for å se, hva dere hadde der.

    Og jeg ble ‘overhøvla’, av en svær pakistaner, (med islamist-skjegg, må man vel kalle det), som kjefta på meg, fordi at jeg hadde på meg jakke og også hadde med meg bag.

    Og hva med en plakat, på døra til lesesalen, hvor det står, at man ikke har lov til, å ta med det, inn på det rommet.

    Det hadde kanskje vært en ting, som minner, om kultur, (som min morfar Johannes Ribsskog pleide å si).

    For at man skal bli skjelt ut sånn, bare fordi man drar til en lesesal.

    Det hører ingen steder hjemme, må jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 31. oktober 2016 kl. 15:52
    Emne: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    Til: Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>
    Kopi: statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.no, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Firmapost <firmapost@brreg.no>

    Hei igjen,

    min grandonkel Idar Sandersen, døde forresten, i år, (og ikke, i 2005).

    Dere surrer fælt, i deres e-post, må jeg si.

    Det var egentlig ikke en henvendelse, om Idar Sandersen sitt dødsbo.

    Det var egentlig en henvendelse, om Idar Sandersen sin Oslo-geskjeft.

    Men noen har gjort om det firmaet, til Sandersen, fra møbel-virksomhet til dødsbo-firma.

    Og det bak min rygg, (enda min far frasa seg arv, da Sandersen sin bror Gunnar Bergstø døde, i 2005, og enda jeg eier, i samme sameie, som Sandersen).

    Så da kan man lure, mener jeg.

    Men likevel, så var dette først, om Sandersen sin møbel-geskjeft.

    (For jeg som jobbet for Sandersen sin bror Øivind Olsen sin slekts-møbelfabrikk, i sin tid.

    Jeg har aldri hørt noen, (i slekta), snakke om, at Sandersen drev, med noe lignende, i Oslo.


    Så denne virksomheten er et mysterium, for meg, må jeg si).

    Jeg blanda også Flekkefjord med Tvedestrand, i den forrige e-posten.

    Casa Leonardo hadde adresse i Tvedestrand, (og ikke Flekkefjord).

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvis dere beholder den originale e-posten, i deres e-poster, så er det mer ‘ordentlig’, vil jeg si.

    Men da er det kanskje vanskeligere å vri og vrenge ting.

    For å si det sånn.

    Så det må jeg klage på, synes jeg.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2016-10-31 15:42 GMT+01:00
    Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
    To: Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>
    Cc: statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.no, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Firmapost <firmapost@brreg.no>

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).

    Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo, Snakehill Trading, Neptun Trading.

    De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig snakk om samme geskjeft).

    Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.

    Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).

    Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og Bærum, på 80-tallet.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere foreslo, i e-posten deres.

    Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres gate, (var det vel), i Oslo.

    Igjen takk for svar!

    2016-10-31 15:14 GMT+01:00 <post@arkivverket.no>:

    Vår ref.: 2014/14567

    Erik Ribsskog
    Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens dødsbo fra 2005.
    Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller firmaopplysninger av så ny dato.
    Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.

    med hilsenJon Sandven
    Statsarkivet i Oslo


    2 vedlegg
    mer om idars geskjeft 3.jpg
    231K
    tok idar over denne virksomhet hm.jpg
    247K

    PS.

    Her er vedleggene:

    mer om idars geskjeft 3

    tok idar over denne virksomhet hm

  • Jeg sendte en e-post til Bårdar danseinstitutt

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Idar

    Erik Ribsskog  19. februar 2017 kl. 11:51

    Til: Freddy Haugan



    Kopi: dansekurs@baardar.no, t-bergen@online.no


    Hei,

    ok, takk for svar!

    Jeg sender også kopi, til en av nekrolog-forfatterne, som het Tone Sæthre Bergen, som jeg fant e-post-adressen til nå, på nettet.

    Hu veit kanskje mer om dette.

    Det var også en Erling M. Kolstø og ei Anna Hansen, som var forfattere, av den nekrologen.

    Men jeg veit ikke hvem noen av disse to/tre er.

    Men han Erling Kolstø bodde visst, på Frogner/Briskeby, så jeg, når jeg søkte, på nettet.

    Anna Hansen er jo et vanlig navn, så hu fant jeg ikke ut noe om, (ikke engang hvor hu bor).

    Ja, det var veldig fin utsikt, fra panoramavinduet, i en av stuene, på Bergstø, (hvor Idar bodde).

    Så da ble kanskje ikke Idar i dårlig humør, selv om han bodde aleine der, de siste årene.

    Når det står, at man har fast dansepartner, så måtte man visst ha, den samme partneren, under hele dansekurset, (sånn som jeg har forstått det).

    Og da skulle man vel tro, at dette var, en frøken/’fruentimmer’, som ‘n Idar kjente, fra før av.

    Nesten som ei kjæreste, eller noe sånt, (skulle en vel tru).

    Så hvem kan denne mystiske kvinnen X, i Idar sitt liv, ha vært tro.

    Det hadde det hadde det vært morsomt å visst.

    Jeg var, på en slags befaring, på Bergstø, ifjor høst.

    Og da lå det en lapp, fra ei Ragnhild, (var det vel muligens), i kjøkken-vinduet, på Bergstø, så jeg.

    Så det var kanskje hu Ragnhild, som var fast dansepartner, hos dere, får man vel tro da.

    Noe sånt.

    Mange takk for svar, ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    19. februar 2017 kl. 09:54 skrev Freddy Haugan <freddy.haugan@baardar.no>:

    Idar var kanskje en einstøing ..
    Hadde en ;fast:dansepartner: men ikke noe mer enn det .mener jeg 
    Han hjalp litt til på danseskolen når det var dansekvelder og slikt pluss noe snekkerarbeid 
    Hadde ikke inntrykk at han var homo 
    Men han var en beskjeden herremann 
    Jeg kjente Idar ganske godt for det var jeg som tok over undervisningen på den tiden  

    Freddy




    Sendt fra min iPhone


    Den 19. feb. 2017 kl. 08.40 skrev Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>:
    Hei,


    jeg har ikke gått, på danseskole selv.



    (Selv om min mor, dro meg med, (av en eller annen grunn), når min lillesøster Pia, var på jazz-ballett.


    Mens vi bodde, i Mellomhagen, (hvor vi bodde, fra 1976 til 1978 vel), på Østre Halsen).


    Så jeg er litt treig her.


    Men det står, i Idar Sandersen sin nekrolog, at han var ‘fast partner’, på Baardars danseinstitutt.


    Hvem var det, som ‘n Idar dansa med, (hadde jeg nær sagt).


    Var det hans niese Marit Olsen eller, (hadde jeg nær sagt, for skøy).


    På forhånd takk for eventuelt svar!


    Mvh.


    Erik Ribsskog




    ———- Videresendt e-post ———-
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: 19. februar 2017 kl. 02:27
    Emne: Re: Idar
    Til: Freddy Haugan <freddy.haugan@baardar.no>
    Kopi: dansekurs@baardar.no




    Hei,


    takk for svar!


    Dette kræsjer litt, med det jeg visste, fra før.


    Min farfar hadde nemlig trevarefabrikk, i Svelvik.


    Og jeg var ofte med min far, og leverte køyesenger og vannsenger, i Oslo-området/Østlandet, som barn, (på 70/80-tallet).


    Men vi var var aldri innom snekkerverkstedet til Idar, (i Oslo), sånn som jeg husker det.


    Dette snekkerverkstedet ble aldri nevnt engang, (av min far), sånn som jeg husker det.


    Så det var et slags mysterium, må jeg si.


    Jeg har også en yngre halvbror, (som er attpåklatt og lausunge/bastard, må man vel si), som heter Axel Nicolai Thomassen.


    Og han er åtte-ni år yngre, enn meg.


    Og da jeg flytta, til Oslo, for å studere osv., i 1989.


    Så kræsja jeg, med han.


    For han sa på 90-tallet, (inne på Valentinos), at: ‘Dette er mitt territorium’.


    Så han mener visst, at Oslo liksom, er hans område, (og markerer liksom revir, i Oslo).


    Enda jeg var i Oslo, (med både min mor og far), før han ble født.


    Og så viser det seg, at min grandonkel Idar, (fra Holmsbu), har vært basert, i Oslo, (uten at jeg har visst om det), siden før krigen.


    Nei, da blir Oslo liksom mitt territorium, (må jeg si), og ikke min yngre halvbror Axel sitt.


    Da må hans ‘territorium’ bli, oppe i Nord-Norge, (hvor hans far Arne Thormod Thomassen var fra), mener jeg.


    (Noe sånt).


    Og det er også rart, at ‘n Idar, ikke fikk noen unger.


    Enda han dansa, med alle Oslo’s kvinnfolk liksom, i mange tiår.


    Min søster Pia, flytta til Oslo, et par år etter meg.


    Og hu bare heiv seg på, den første og beste negeren, som hu fant seg, liksom.


    (En Keyton, fra Somalia, muligens fra jungelen, nedi der).


    Og så hu fikk hu seg en unge, med han.


    Og da har hu fått hjelp, av kommunen og slektninger og sånn, etter det.


    Enda de ikke var gift, og enda hu ikke hadde noe formue, (for å si det sånn).


    Og de bodde ikke sammen engang, (for å si det sånn).


    Så det var rart det da, at det ikke ble noe avkom av det.


    Men jeg var i begravelsen, til Idar sin bror Gunnar Bergstø, i 2001.


    (Jeg jobba på den tida, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i Oslo).


    Og da var Idar veldig elskverdig og ordentlig kledd.


    Han forklarte om alle spørsmål, (om slekts-bilder og gamle platespillere), på en høflig og ordentlig måte.


    Han var helt annerledes, enn sin bror Otto Bergstø, som var sur, og fikk kjeft, (av min fetter Ove), da han sølte, med begravelsen-kaffen, (som kokte over).


    Og min farfar Øivind Olsen, ligna nok mer, på Otto, enn på Idar, (vil jeg si).


    Så er det lov å spørre, om han Idar, liksom var homo, (som jeg lurte litt på, etter den begravelsen, i 2001).


    Bare for å skøye litt.


    På forhånd takk for eventuelt svar!


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Idar hadde 10-11 søsken.


    Og kun min farfar fikk avkom.


    Bortsett fra ei Marit Olsen, som er min fars kusine, og som jeg ikke veit angående, hvem av Idar sine søsken, som hu stammer fra.


    Men var Idar sin niese Marit Olsen ofte med Idar, på danse-kurs/skole, lurte jeg.


    På forhånd takk for eventuelt svar!







    18. februar 2017 kl. 14:26 skrev Freddy Haugan <freddy.haugan@baardar.no>:

    Hei det er riktig at Idar danset på Bårdar
    Han danset selskapsdans men dette var i 80-90 årene
    Han drev snekkerverksted


    Vennlig hilsen
    Freddy Haugan
    90183552


    Sendt fra min iPhone



    minneord idar.jpg
    147K

    PS.

    Her er vedlegget:

    minneord idar