På noen få disse e-postene, som blir sendt til meg, så kan man se ip-adressen, til de som har meldt meg på.
Jeg skal finne et par eksempler.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at på noen av disse, (som er anmeldt, og som jeg har publisert om på johncons-blogg), så kan man se en ip-adresse, for de som har meldt meg på:
PS 3.
Hvor er i verden er så den ip-adressen fra, lurer jeg.
Vi får se om jeg klarer å finne det.
Vi får se.
PS 4.
Man kan se at det sitter noen i Woodstock(!), (i hippienes ‘hjemby’), i USA, og hater meg, som skriver en blogg på norsk:
Men slike bredbåndsleverandører, de oppgir nok kun navn og adresse og slik, for en ip-adresse, til politiet.
Men, politiet er jo ikke kjent for å være så smarte.
Jeg husker jeg prata med ei jente fra Ellingsrudåsen, på kontakttelefon, fra halvbroren min og dem sin leilighet, på Furuset/Høybråten, for ca. 20 år siden vel.
Og hu sa det, at ‘snuten er ikke kjent for å være Einstein’.
(Dette var ei som jobba med å være DJ osv., og som hadde anmeldt noen kriminelle.
Også hadde politiet latt de kriminelle forstå hvor de ungdommene som anmeldte dem holdt til).
Så sånn var det.
Så hvis jeg sender dette til politiet, så sier nok antagelig de, at dette bare er ‘spam’.
Noe det ikke er, for spam, det er sendt av dataprogrammer.
Men dette er mennesker som hater meg, og vil meg til livs, som har sendt ut, mener jeg.
Som del av noe verdensomspennende illuminati-nettverk, eller lignende, vil jeg si.
Men politiet spiller på lag med illuminati, og ignorerer sånne anmeldelser.
Fordi, politiet og illuminati osv., de har en krig mot nordiske/norrøne/blonde, virker det som for meg.
Men hva gjør folk i Norge?
Jo, de sitter i tusentall og leser på bloggen min, i år etter år.
Men de sitter bare på ræva, virker det som for meg.
Så jeg blir jo drit irritert av å skrive om sånne her ting.
For ingen gjør et kvekk.
Alle oppfører seg som om de er degenererte og innavla og det som er.
Som noen tafatte fjøsnisser, vil jeg si.
Helt hjernedøde idioter.
Jeg skriver i år etter år om at jeg blir tulla meg.
Og ikke en eneste evneveik nordmann evner å gi meg noe hjelp.
Da er det som at den norske kulturen er død og begravet mener jeg.
Fy faen for noen tafatte idioter dere er.
Det er derfor jeg skulle jeg var eskimo, for da hadde noen kanskje hjulpet meg mot denne her illuminati-dritten, eller hva det er.
I Norge har dem visst full kontroll.
Det er sånn at jeg skammer meg for å være norsk.
Jævla dasser altså.
Sånn, da er jeg på bølgelengde med leserne av bloggen, håper jeg.
Her er hva jeg fant, om Davids hus, (kong David av Israel, som jeg har funnet ut at jeg er etter, via slektsforskning, her for noen få uker siden, nemlig at jeg var etter kong David og Batseba):
(Fra en PDF-fil, som det linkes til, i linken ovenfor).
PS 2.
Så jeg tenker nå med meg selv, at kanskje det er slik, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin slekt, var illuminister?
Jeg har jo skrevet opp og ned på bloggen, om de merkelige tingene, som har foregått, i min familie.
Min søster, Pia Ribsskog, for eksempel, hun vet alt mulig som foregår, virker det som for meg.
(Om at hennes stebror Viggo Snowhill, er gigolo i USA, og at vår stesøster Christell Humblen sin ektemann, (en svenske ved navn Mathias), har blitt hjerneskadet, etter å ha ligget for lenge under gressklipperen i hageselskapet hans, for eksempel).
Er hun med i dette Illuminati-brorskapet?
Jeg har jo skrevet om det, at jeg som barn, på besøk hos mine besteforeldre, i Nevlunghavn.
(Min mors foreldre).
Ble forsøkt brutt ned, virker det som for meg.
Av min mormor, Ingeborg Ribsskog, min morfar Johannes Ribsskog, min mor Karen Ribsskog, etter at min søster, Pia Ribsskog, på forsiden av huset i Nevlunghavn, fikk meg til å ta et strå mellom leppene, et slags siv, som hadde noen slags skarpe, små, deler, (som virket som usynlige for meg), som skar opp leppene.
Sånn at det gjorde vondt.
Jeg var nok nedbrutt av min mormor, eller noe, før min søster spurte om dette, (med en vennlig tone).
For jeg husker det, at min søster hadde jo tatt det samme trikset på meg, en gang før.
(Men hvem hadde min søster lært dette trikset av, som 4-5 åring lurer jeg.
(For det husker jeg, at jeg også lurte på da).
For vi bodde jo sammen hos min mor, Karen Ribsskog, og var vel nesten alltid sammen, og gjorde vel nesten alltid de samme tingene, på den tida.
Det var vel før vi begynte i barnehagen, og sånn, tror jeg.
Men men).
Så det var den andre gangen, som jeg gikk på det trikset, (husker jeg, at jeg egentlig hadde i hue, da dette skjedde. Men jeg tenkte ikke på søstera mi, som min uvenn liksom, jeg var nok mer fokusert på mora mi og bestemor Ingeborg, sånn sett, så dette var et slags sleipt bakholdsangrep, vil jeg si. At jeg var litt ukonsentrert da, eller åndsfraværende, da søstera mi lurte meg igjen da, med dette trikset. Siden jeg kanskje tenkte mer på noe med mormora mi, eller noe da, noe ‘faenskap’ som hu dreiv med, for eksempel. Noe sånt).
Så da må jeg ha vært nedfor, mener jeg.
Så gikk jeg til baksiden av huset, hvor min mormor og de satt da.
For min mormor hadde sagt det, at jeg ikke skulle sladre.
Så husket jeg det da, og sladret ikke.
Så dette var kanskje noe fra min mormor, at hun fikk min søster Pia, til å lure meg, med det trikset.
For å teste om jeg ville sladre da.
Også satt min mor og min morfar der da, og var med på det da.
Så det var noe som foregikk bak min rygg, ihvertfall.
Så jeg liksom stålsatte meg da, og ville ikke ha trøst av noen av disse, siden jeg forstod det, at de liksom var sammensverget mot meg da.
Så ble jeg sendt helt øverst i den store hagen de hadde.
For å leke.
Men det var jo ikke så mye å gjøre der akkurat.
Men jeg kan tenke meg det, at de ville at jeg skulle være på litt avstand fra dem.
At det var derfor de sendte meg lengst opp i hagen.
For at jeg ikke skulle kunne høre hva som ble sagt om meg, av disse ‘sammensvergerne’ da, må jeg vel må kalle dem.
Kanskje de var illuminister?
Hm, hvem vet.
Jeg ble ihverfall sendt til min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, et par år etter dette.
Så kom min søster, Pia Ribsskog, etter meg, til Bergeråsen, en 3-4 år seinere.
Men hadde min søster, Pia Ribsskog, gått på noe ‘Illuminati-kurs’, eller noe, i mellomtiden, hos min mormor, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn kanskje?
Hvem vet.
Jeg har ihvertfall skrevet om på bloggen, så seint som i går vel.
At min søster, Pia Ribsskog, hun er en nettverk-person, som har tilgang til mye informasjon osv.
Og som nok ikke er som en vanlig person, som folk var, på 70-tallet, f.eks.
Så jeg lurer på om jeg har noe Illuminati i familien.
Det er nok mulig.
Men det er ikke så lett for meg, å finne ut nøyaktig hva som foregår, så lenge alle disse folka i familien min, (som f.eks. min stesøster Christell Humblen), er stille som mus.
Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.
Didrik Nyholm, var min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin grandonkel.
Han jobbet også for Folkedomstolen i Haag, (og skulle ha dømt mellom Norge og Danmark, om Grønland, men døde like før, og ble erstattet av en annen dansk dommer).
Og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, så ble han nominert til Nobels Fredspris, av en professor ved Københavns Universitet, i 1931.
(Og jeg fikk hans memoarer/notater, sirlig skrevet ned på ca. 100 sider kanskje, fra Egypt osv., fra min mormor, på 80-tallet.
Sammen med noen bilder av Nyholms bror, min tippoldefar, Forsvarssjefen i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.
Det fulgte med bilde av Forsvarssjefen og danskekongen.
Og et kort/brev, fra danskekongen til Forsvarssjefen, (mener jeg det må ha vært), om at danskekongen ikke hadde tid å komme til Forsvarssjefens runde fødselsdag.
Men disse bildene, notatene/memoarene og brevet fra danskekongen.
Det ville min mormor plutselig ha tilbake, noen år senere, på begynnelsen av 90-tallet.
Og det lå i huset til min farmor, Ågot Mogan Olsen, for jeg disponerte noen skuffer i reolen i stua der, og jeg trodde de dokumentene lå trygt der.
Men brevet fra danskekongen, det passa så bra i førstedagsbrev-albumet mitt, (jeg begynte å samle frimerker, som 7-8 åring, i Larvik, siden min kamerat der, Frode Kølner, samlet, og jeg fikk også førstedagsbrev, av faren min, før det vel, den gangen det kom nye norske frimerker, med bilde av en gutt og en jente på, på 70-tallet.
Da hadde faren min dratt på postkontoret på Berger, var det vel, og fått laget førstedagsbrev.
Men men.
Og en gang min halvbror, Axel Thomassen, var med ut på Sand, sommeren 1991, da han var sånn 12-13 år vel.
Så maste han seg til noen mynter jeg hadde.
Og da ble farmora mi sur, for jeg hadde fått de myntene av henne.
Så da ga jeg han også noen bilder da, fra den bunken jeg fikk av bestemor Ingeborg.
Axel fikk kanskje en tredjedel av bildene, av Forsvarssjefen da.
Og et brev fra danskekongen, la jeg altså i et førstedagsbrev-album, en gang jeg var på besøk, hos farmora mi.
For jeg syntes at et brev fra en konge, var gjevt da.
Men memoarene til Didrik Nyholm og bildene av danskekongen og Anders Gjedde Nyholm, de forsvant fra min farmors hus.
Og faren min sa at han skulle gi de til bestemor Ingeborg, for hu maste så fælt.
Og da sa jeg ikke noe, for jeg visste hvor fæl bestemor Ingeborg kunne være, når hu maste.
Men men.
Men hvis de tingene var i boet, etter bestemor Ingeborg, så er de egentlig mine, mener jeg.
For man kan jo egentlig ikke ta tilbake en gave da.
Som var det bestemor Ingeborg gjorde, hvis jeg forstod min far, Arne Mogan Olsen, (som jeg har kutta ut, siden han har drevet mye med ‘bølleringing’, osv.), rett.
Men men.
Og det førstedagsbrev-albumet, det ligger hos City Self-Storage, i Oslo, muligens.
Ihvertfall la jeg det der, høsten 2004, før jeg dro til Sunderland, for å studere.
Hvis ikke City Self-Storage har surra bort de tingene mine der da.
Vi får se).
Men likevel fikk ikke Didrik Nyholm noen etterkommere.
Enda han som sagt var dommer i ‘Verdens Høyesterett’, i en kjent domstol i Egypt og ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931.
Og heller ikke noen av baron Adeler-brødrene, (unntatt Holger baron Adelers far, men i den linjen døde jo sønnen, Holger baron Adeler, barnløs), (som jeg skrev om på bloggen igår), hvor flere av de het noe med Cort Sivertsen, (altså etter deres forfar, Cort Adeler, fra Brevik), fikk noen etterkommere.
Merkelig nok, enda alle av de var baroner.
Og jeg blir også tulla med fælt av familien min.
Og måtte bo alene fra jeg var ni år.
Og får ikke arv etter bestemor Ingeborg (Ribsskog), osv.
Og ble forsøkt drept på gården der onkel Martin (Ribsskog) bor osv., i Kvelde.
Så jeg lurer på om det er noe, i slekta til min danske mormor, (som døde ifjor sommer), bestemor Ingeborg (Ribsskog).
At de er illuminister, eller ‘hekser’, eller noe.
Som tuller med de nordiske?
Sånn som folk som er etter Cort Adeler og Gjedde og Odin osv., som jeg er?
Er dette noe ‘jødiske’/sionistiske greier, eller illuminati?
Hvem vet.
Jeg bare lurer.
Jeg får håpe det er lov.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, og hans eldre bror, (som ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, og som jeg egentlig fikk memoarene etter, på 80-tallet en gang, Didrik Nyholm), de hadde også en annen bror, som het noe med Stjernhielm, (la jeg merke til nå).
My dad told me about you, that he used to work for you or something. So I read your blog. I think you have a really interesting story. I'm writing an essay on secret societies, so I was wondering if you maybe would be willing to share your insights concerning the Illuminati(?) (^_^)
Do you know if they are active in the US too? Do they have a leader or something?
I think the Illuminati, is like a mafia, that rate people after how dark their hair is, and how white their skin is.
Something like this.
I think they are in the US, as well, but they started in Bavaria, in the South of Germany, close to Italy.
I don't really know much about this, I'm not an expert really.
I think they're experts on manipulating people.
That they brain-wash people etc.
Maybe they are linked with what you have in the US, that is called Scull and Bones?
I'm not sure, but that's something I think perhaps.
One can see what's going on, in fashion, I suspect, where one can see, that 'scull and bones'-motives, are popular, lately.
But this is just speculation.
I think it must be difficult to write an essay on secret societies, because one can't find documentation.
But I can confirm, that a young Lituanian woman, that I met on town, here in Liverpool, last year, I think it was, told me, that 'Alex is better than you, since he has darker hair'.
So it something to do with hair-colour going on, I suspect.
But people are probably afraid to say what's going on, because this societies probably are very cruel, with punishment etc.
How did you get involved with the Illuminati? My dad says you threatened dark-haired people in a bar and that you got arrested? Did that incident have something to do with the Illuminati?
How does the Illuminati recruit new members, btw.?
it's because my grandmother inherited a baron, and gave the inheritance to my mother, and I'm my mother oldest son, so I think I'm a baron, due to this.
The baron we inherited was Holger baron Adeler, from Denmark.
I use the name to try to create attention, to my case.
Because I don't get my rights from the police.
So I don't really know are following me, and who has been trying to kill me.
But it could be that the mafia are following me, (which I overheard, in 2003, and that the Illuminati, where the ones who tried to kill me, on my uncles farm, in Larvik, in 2005.
But the Police in Norway and the UK, don't want to investigate.
Maybe they are afraid?
So I don't really know what's going on, for sue.
I try to create attention, to my case, by publishing about what i know, on the blogs you link to.
So I guess that's me right, the Norweigan guy in Liverpool who is followed by the mafia and/or the illumianti.
But the press don't write anything.
And noone tells me anything.
Not even the police.
So I have honestly no idea, about what's really going on, and I can't really have a normal life, due to this.
And I'm almost out of money, so I can't like sue all the organisations who are messing with me, and are refusing to give me my rights.
So you've got that part right.
But I don't think I know your father Bob.
Aren't you a bit young to deal with things like this?
Like my mate, I mentioned, Glenn Hesler, of partly German descent.
He used to call me, a 'white n*gger', in the 90's.
Because I have (dark) blond hair, I think.
And I think he must be illuminist.
So I think they look down on people of Nordic and African descent.
And exploit them, in companies etc., and use illuminati-spies, to spy on them, pretending to be friends, (like Glenn Hesler), and then ponder how to exploit people most efficiently, in illuminati-controled companies.
Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.
Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).
Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?
Og at faren min ikke liker norske ting?
Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:
Gmail – Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Attest for konfirmasjon mm.
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM
To:
svelvik.menighet@svelvik.kirken.no
Hei,
jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.
Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.
Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.
Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).
Men men.
Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.
Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?
(Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).
Men men.
Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.
Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.
Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.
Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).
Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?
Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.
Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.
Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?
Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?
Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?
Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.
Så derfor spør jeg dere om disse tingene.
Håper dette er i orden.
Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.
Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.
Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.
Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.
Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.
Kan Sie erindrung mich?
Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.
Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.
Kan sie das erindrung?
Ich habe nur eine frage einmal.
Bist sie in der Malteser-ordnung?
Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.
Keine in der Johanitter-ordnung einmal.
Ach ach.
So das est danke schön.
Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.
Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?
Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?
Hallo Erik, ich erinnere mich leider nur undeutlich an Dich. Zu deinen Fragen: Ich kenne niemanden, der dem Malteserorden angehört. Ich natürlich auch nicht. Wieso denkst du das? Das würde mich interessieren.
Ausser Rahel habe ich noch zwei weitere Töchter. Eireen ist bald 20 Jahre alt, und Solveig wurde soeben 18. Ihre Mutter, mit der ich zusammenlebe, ist in Bayern aufgewachsen (Deutschland). – Auch hierbei würde es mich interessieren, wieso du denkst, dass ich mehrere norwegische Frauen "haben" soll ??? Strange.
Anyway, wie ich sehe, lebst du in Liverpool, in der Beatles-Stadt. Ich bin Lehrer für Ausländerkinder in Basel und wünsche Dir alles Gute.
I saw a picture of you, with medals on, so I thought it could be the Knights of Malta, since I have them in my fathers family.
I've overheard in Oslo, in 2005, that I'm being followed by the 'mafian' there, so I'm a refugee now, and lives in Liverpool, that's right.
I remember you visited my grandmother and grandfather, in Nevlunghavn, in the 70's, and you did a trick, magic, and a Norwegian coin, came out of your ear.
Wasn't that you?
Then you had several women there, that's why I wondered if you had a lot of Norwegian women.
Because I thought that Solveig was only a Norwegian name, but when I studied in Sunderland, then a German student there was named Berit, after the Norwegian skier Berit Aunli, so I guess it's fashonable, in Europe to use Norwegian names.
Ingeborg, of course, died last summer, but I don't get my inheritance, from Ellen and Martin.
I was hiding, on Martin and Grete's farm, in 2005, but someone tried to kill me there, so I ran to Liverpool.
Ellen don't want to help me with getting my suitcase, which was on the farm, sent to Liverpool.
Martin I don't speak with any more, because I think he must have been involved.
So I basiclly just trying to understand what's going on.
So that's why I asked you if you were in that order.
I'll find that picture again, so that you can see what I mean.
Thank you very much for your reply again.
Best regards,
Erik Ribsskog
PS.
Her er det bildet jeg sendte med:
PS 2.
Her er forresten hva han Reto sier.
Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).
Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.
Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.
At hun er fra Bayern.
Og der er jo også illuminati egentlig fra.
Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.
Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.
Så om dette er et hint om, at de er illuminister?
Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.
I 2008, eller noe.
Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.
Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.
Hvis jeg husker riktig.
Og det krydde av kvinner og barn der.
Men om alle var hans, det vet jeg ikke.
Noen engelske folk, var det der også.
Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.
Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.
Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.
(Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.
Da vi skulle ned dit, til Sveits.
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.
Så sånn var det).
Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).
Og vi fikk ikke mat.
Og jeg snakka nesten ikke med noen der.
Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.
For jeg snakka ikke tysk da.
Så sånn var det.
Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.
Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.
Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.
Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.
Jeg var så sent i puberteten.
At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).
Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.
Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.
Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.
Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.
Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.
Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.
Så da forrandra jeg meg sånn sett.
Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.
Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?
Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.
Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?
Hvem vet.
Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.
Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.
Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.
Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.
Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?
Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.
Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.
Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.
Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.
Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.
Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.
Hvis jeg ikke husker feil.
Så sånn var det.
Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.
Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.
Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?
Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.
Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.
Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).
Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.
Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.
Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.
Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.
Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.
Og sa noe sånt som:
‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.
Noe sånt.
(Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.
Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?
Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.
Men men).
Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.
Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.
Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.
(Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi på onsdagen.
(Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.
For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.
Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.
Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.
Men men.
Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.
(Av en eller annen grunn).
Hm).
Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.
For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).
Men men).
Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.
Sånn var det ikke, dessverre.
For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.
(Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.
Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?
Det er mulig.
Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.
Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.
Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.
Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.
Så da er vel kanskje det litt snodig.
Men men.
Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.
For det er her er vel kanskje ikke min business.
Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.
Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).
Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?
Det er mulig
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.