https://www.facebook.com/photo?fbid=10201677395870886&set=gm.568982129840041
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Mer om filmen Lykke-Per, hvor det visst er sånn, at hovedpersonen er basert på min tipptippoldefar L. C. Nyholm
PS.
Her er mer om dette:
https://arkivthy.dk/images/Hanstholm/Paludan/HenrikPontoppidanLykkePerogingenirkunsten.pdfPS 2.
Her ser man forresten min tipptippoldefar L. C. Nyholm og min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde:
http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object486388/en/PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 4.De memoarene som jeg fikk av min mormor Ingeborg (via min lillesøster Pia) skoleåret 1988/89.
Det kan ha vært L. C. Nyholm sine memoarer (tenker jeg nå).
Jeg har tatt det for gitt (de siste årene) at de var den eldste sønnen (Didrik Nyholm) sine memoarer.
For det stod om Egypt i de (husker jeg) og Didrik Nyholm jobbet som dommer, i Egypt.
Men faren, L. C. Nyholm, var jo også i Egypt.
(Han var med på å bygge Suez-kanalen.
For å si det sånn).
Så det kan ha vært L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm sine memoarer, som jeg hadde/eide, i et par års tid (på 80/90-tallet).
(Dette var noe jeg hadde liggende, i en reol-skuff, hos min farmor Ågot, på Sand/Roksvold.
Hvor jeg var gromgutt (og eldste sønn av eldste sønn).
For å si det sånn).
Dette var noen gamle memoarer, som var skrevet med sirlig håndskrift (på dansk).
Og jeg var jo tenåring, på den tida.Og jeg hadde ikke hørt så mye om L. C. Nyholm, på den tida.
(For å si det sånn).
Og jeg var ikke så ofte hos min farmor, på den tida (på grunn av slektskonflikt/omsorgssvikt-sak osv.).
(Jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og sommeren før, så jobba jeg mye, på CC Storkjøp (i Drammen).
For å si det sånn).
Så jeg tok bare fram disse papirene, nå og da.
Og min farmor styrte jo huset der.
Så å lese noe som ikke var lettlest, mens min farmor skulle vaske, eller noe lignende.
Det var ikke så fristende (husker jeg fra da jeg bodde der, mens jeg skulle lese til muntlig eksamen, da jeg var data-russ).Så det var ikke sånn at jeg fikk lest de nevnte memoarene, fra perm til perm.
Men jeg husker at det stod noe om Egypt i de.
(På en av de første sidene).
Og disse papirene lå i en svart skinnmappe.
(Husker jeg).
Sammen med fotosamlingen til Anders Gjedde Nyholm (min tippoldefar som var forsvarssjef i Danmark).
(Var det vel muligens).
Og jeg vet ikke hvor disse tingene ble av.
Min far sa at min mormor ville ha de tilbake.
(En gang i 1991 eller 1992.Noe sånt).
Men min mormor nevnte aldri noe om dette.
Så om/når hu fikk dette tilbake, det veit jeg ikke.
(Jeg har også blitt nekta arv etter min mormor/morfar (av min mors slektninger) etter dette igjen.
Selv om min mor døde ti år før min mormor (som døde i 2009).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Det kan forresten virke som.
At bildet i det øverste PS-et.
Er det samme bildet, som i PS 2.
Bare at de har snudd bildet (sånn at det er speilvendt).Og så har de fjerna min tipptippoldemor Maren Nyholm f. Gjedde.
(Kan det virke som).
Og så har brukt en del flid (i Photoshop, eller noe lignende) for å fikse bakgrunnen.
(Kan det virke som).
Hva nå dette skulle være godt for.
(Å fjerne min tipptippoldemor, på den måten.
For å si det sånn).
Hm.Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå har jeg oppdatert ‘Om’-siden på johncons-web
https://johncons.angelfire.com/om.htmlPS.
Det neste når det gjelder nettstedene.
Det blir da å oppdatere mirror-nettstedet med Adeler-siden, osv.
Og så skal jeg lage egne mobil-sider, for Adeler-siden.
(Sånn at den tar seg bedre ut på mobil/nettbrett).
Men nå ligger jeg litt på etterskudd, med labeler og skildringer, osv.
Så da tar jeg dette litt innimellom.
Men nå er ihvertfall PC-siden på johncons-web ferdig.
(Selv om jeg skal se over Adeler-siden litt mer (og sjekke at den har blitt bra).
For det er mange dokumenter osv., på den siden.
Og jeg skal også sjekke mer, for dårlig språk/grammatikk-feil, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det høres kanskje rart ut, at min mormors tante ble gift med en baron.
Så det er mulig at jeg også burde forklare litt mer, om hvem Magna Adeler f. Nyholm var, på Adeler-siden.
(Hennes far (min tippoldefar) Anders Gjedde Nyholm var dansk forsvarssjef.
Og hans foreldre (Maren Gjedde og Lauritz Nyholm) hadde tre slott/herregårder (blant annet Højris og Bangsbo) på Jylland.
Og Lauritz Nyholm var en kjent politiker (for Venstre) og også hofjægermester
For å si det sånn).Så det er mulig at jeg oppdaterer Adeler-siden litt mer, om min mormors tante Magna Adeler f. Nyholm.
Så sånn er muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min tipptippoldefar Lauritz Nyholm var også folketingsmann og ingeniørkaptein (fra Minneapolis Tidende 24. september 1931):
https://www.nb.no/items/a23e5a70f34451b28e9cdd65fd83afd6?page=9&searchText=%22lauritz%20nyholm%22~1PS 4.
Som man kan se i PS-et overfor.
Så var også Magna Adeler sin onkel Didrik Nyholm (min mormors grandonkel) medlem av de internasjonale domstolene i Haag.
Og han var med og dømme, i striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
(Eller om det var sånn at han døde rett før (og så ble han bytta ut med en annen dansk dommer).
Mener jeg at min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog, som døde i 2009) ‘babla’ noe om en gang.
Hm).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Magna Adeler sin oldefar (Didrik Galtrup Gjedde/Giedde) hadde slottet Højris og herregården Glomstrup på Mors (selv om jeg ikke klarer å spore disse tilbake til den kjente adelsmannen Ove Gjedde fra Skåne, for eksempel, men det kan jo være, at de ‘lå litt lavt’, etter at svenskene erobret Skåne, og de måtte flytte/flykte til det nåværende Danmark):
PS 6.Om ikke Gjedde var adelige.
Så var det sånn at Magna Adeler f. Nyholm sin mor, var en general-datter, ved navn Mary Eva Carla Fog.
Og Fog var direkte etterkommere av adelsslekten Løvenbalk.
(Som dette er noe av det mest omdiskuterte innenfor slektsforskningen.
Fog sin Løvenbalk-forfar var en reformasjons-forkjemper.
Ved navn Thøger Løvenbalk.(Den danske Luther kan kanskje si, hvis man tar i litt).
Og det er mulig at han tok til seg navnet Løvenbalk (som en slags beskyttelse, eller noe lignende).
Men han var uansett fra en munkeorden (de slutta vel å være munker i forbindelse med reformasjonen) som kun var for adelige.
Men jeg har sett at Slange nevnes, som et mulig adelsnavn, for Thøger Løvenbalk.
Men jeg har ikke sett det mer enn et sted (så det er ikke bekreftet).
Men han reformasjons-forkjemper-forfaren (til Magna Adeler sin mor) var enten i Løvenbalk eller Slange-adelsslekten.
Eller fra en tredje adelsslekt, da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.Min direkte forfar Thøger Løvenbalk (som var munk og reformasjons-forkjemper) gifta seg med ei nonne, og disse var noen av de første, som brøt den katolske kirke sin sølibat-regel:
https://www.rytlig.dk/slaegt/languages/da/persons/Person_10312146.htmlPS 8.
Da oppdaterte jeg Adeler-nettsiden litt, om min mormors tante/moster Magna Adeler f. Nyholm:
(Samme link som overfor).PS 10.
Mer om at min tipptippoldefar Lauritz Nyholm var med på å bygge Suez-kanalen:
https://books.google.no/books?id=nh1kDgAAQBAJ&pg=PT116&lpg=PT116&dq=lesseps+nyholm+suez&source=bl&ots=GF_NHIlJHv&sig=ACfU3U37lSzIjQAGg0qC_3mLyWcgAe6myQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjU3Yqu_4r6AhVm_SoKHR5IC8oQ6AF6BAgvEAM#v=onepage&q=lesseps%20nyholm%20suez&f=falsePS 11.
Min tipptippoldefar Lauritz Nyholm, jobbet visst med Suez-kanalen, fordi at han ville høste lærdom, sånn at han kunne bygge lignende kanaler i Danmark (og han var visst kjent som en fantasirik ingeniør, som var inspirasjonen til hovedpersonen i en bok, som het ‘Lykke-Per’):
https://arkivthy.dk/images/Hanstholm/Paludan/HenrikPontoppidanLykkePerogingenirkunsten.pdfPS 12.
Det er visst ganske nylig blitt laget en film om Lykke-Per (som visst er basert på min tipptippoldefar Lauritz Nyholm):
https://en.wikipedia.org/wiki/A_Fortunate_ManPS 13.
Jeg oppdaterte Adeler-nettsiden om dette med Lykke-Per:
PS 14.Min mormor Ingeborg skrev en gang om sin grandtante Fernanda (Lauritz Nyholm sin datter) som var oppkalt etter Suez-kanalen sin ‘far’, franskmannen Lesseps (fra Sandefjords Blad 25. mai 1989):
https://www.nb.no/items/695290d23dc99470ee96909275cd28df?page=25&searchText=nyholmPS 15.
Lesseps ‘dreit seg visst ut’ under byggingen av Panama-kanalen (de gikk konkurs og 50.000 arbeidere døde) så det var muligens derfor, at det ikke var så artig, for bestemor Ingeborg sin grandtante, å være oppkalt, etter denne kanal-byggeren:
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_de_LessepsPS 16.
Dette er visst min tipptippoldemor Maren Gjedde (som bestemor Ingeborg var så stolt av) på herregården Bangsbo (i Frederikshavn):
https://arkiv.dk/vis/4824334PS 17.
Ifølge min slektsforskning (MyHeritage) så døde Maren Gjedde i 1884.
Så det årstallet (1900) til danskene, høres litt rart ut.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Maren Gjedde ble bare 45 år, så hu var nok 35-45 år på bildet overfor (siden at de bare eide Bangsbo fra 1874 til 1884):
http://jsja.dk/genealogi/getperson.php?personID=I107183&tree=tree1PS 19.
Man kan også se, i PS-et overfor.
At Maren Glomstrup vokste opp på godset/herregården Glomstrup.
(Og ikke på Højris, som jeg har skrevet, på Adeler-nettsiden).
Det var vel sånn (når jeg tenker mer på det) at det var hennes farmor (født Galtrup) som vokste opp på Højris.
Og så vokste faren opp på Glomstrup (like ved).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.Det kan virke som (fra PS 18) at Maren Nyholm f. Gjedde og Lauritz Nyholm døde i København.
Så det er mulig at de bodde der, mens de pusset opp (på Bangsbo) i Frederikshavn.
(Noe sånt).
Og så brukte de kanskje Bangsbo som feriested.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.På folketellingen i 1845 så hadde visst Maren Gjedde tre yngre søsken (Anders, Ane og Christian).
Men disse døde visst alle unge.
For ingen av de er nevnt på folketellingen i 1855.
(Da er kun de yngre søsknene Petra, Ludovica, Marie og Johannes nevnt).
Så det er mulig at de gjorde Maren Gjedde arveløs.
(Kanskje hu passet på noen av søsknene da de døde.
Noe sånt).
For Maren Nyholm f. Gjedde arvet visst ikke hverken Glomstrup eller Højris.
(Kan det virke som).Selv om dette var på 1800-tallet.
Så akkurat hva som skjedde, det er jeg ikke helt sikker på.
Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Maren Gjedde sin far var ikke så glad i å lese lekser (med en huslærer).
Og farfaren (som ble kalt ‘Gammel-Gjedde’ var streng, og brummet, når faren skulle forklare om det han hadde pugget).
Og Maren Gjedde sin far sin onkel (Niels Gjedde) var visst sinnsvak.
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om dette:
https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/36674/37980PS 24.
Maren Gjedde sin farfar (Anders Gjedde) var egentlig en bondesønn.
(Noe jeg blogget om da jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.
For da bestilte jeg en årbok for Thy og Mors.
Og der stod dette, husker jeg).
Så Gjedde var oppkomlinger (som skaffet seg Glomstrup og Højris) da.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var sånn, at de stammet fra adelsmannen/admiralen (og Trankebar sin grunnlegger) Ove Gjedde (fra Skåne).
(Som jeg har nevnt overfor).
Ihvertfall så var Nyholm noen slags oppkomlinger.
For Lauritz Nyholm aka. ‘Lykke-Per’ var fra en preste-familie (eller noe lignende).
Og så kjøpte han herregården Bangsbo (for pengene han hadde tjent som ingeniør) da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Maren Gjedde sin bondesønn-farfar Anders Gjedde.
Han fikk seg (da han tok over Glomstrup) en kontorist (P. Henrichsen) som har skrevet memoarene, i PS 23.
Og han kontoristen (eller om han egentlig var lærer) var visst ulykkelig forelsket, i Maren Gjedde sin tante (som også het Maren Gjedde).
(Noe sånt).
Og kontoristen var visst også litt preget av nykker.
(Kan det virke som).
For det var visst ikke bare sånn, at Maren Gjedde (den yngre) sin far, ikke likte å gjøre lekser.
Men kontoristen likte visst heller ikke, å være lærer.
(Kan det virke som, fra de nevnte memoarene.
Med litt forbehold.
Siden at memoarene er digitalisert, sånn at de er litt vanskelige å lese, må man vel si.
Og det brukes også et gammeldags språk.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Det var forresten også en Gjedde-slekt, som gjorde det skarpt, som offiserer osv., i Gamle Fredrikstad.
(Og de har fått noen gater osv., oppkalt etter seg der.
Sånn som jeg husker det).Og de er det visst ikke heller mulig å spore, tilbake til Ove Gjedde.
Så om mine Gjedde-forfedre er i slekt, med Ove Gjedde eller de som var i Fredrikstad.
Det er visst ikke så lett å finne ut.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
I Norge har vi jo Tybring-Gjedde.
Men de er Tybring, på sverdsiden.
Og det er vel sånn, at de ikke er i slekt med Ove Gjedde (i det hele tatt) mener jeg å huske.
(Noe sånt).
FRP-politikeren Tybring-Gjedde skrev til meg (per mail) mens jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.
At han hadde stamtreet til Ove Gjedde osv., på veggen.
Og det er en ting.
Men litt av poenget er at man også selv skal være på det samme stamtreet, for at det skal være noe gjevt.
Men prøv å forklare noe sånt til en FRP-politiker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/09/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-christian.htmlPS 29.
Ove Gjedde var jo amtmann flere steder i Norge (etter at han koloniserte Trankebar).
Så det er mulig at Tybring-Gjedde er etterkommere av Ove Gjedde, på spinnesiden.
(På samme måte som jeg er etterkommer (etter min mor) av Løvenbalk (og Gjedde).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg må ta med om at jeg egentlig ikke prøver å sverte Tybring-Gjedde.
(Det er mulig at de er noen fjerne slektninger.
For alt hva jeg vet).
Men jeg har hatt som hobby, å drive med slektsforskning, etter at min mormor døde, i 2009.
(Og jeg leste i hennes testamente, at hu arvet Adeler).
Og så blogger jeg om denne slektsforskningen, da.
Og så har jeg kanskje noen ganger litt humoristiske bloggpost-overskrifter, osv.
For at bloggen ikke skal bli kjedelig.
(For å si det sånn).Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Det var jo sånn, at jeg først lagde et ‘slektsforsknings-ark’.
(Før jeg fikk meg MyHeritage-konto.
Og den ble jo kapret.
Så det var sånn, at jeg også brukte ‘slektsforskings-arket’, rundt 2014 osv. (da jeg var innom Bangsbo).
For å si det sånn).
Og da brukte jeg våpenskjoldet til Ove Gjedde (og de) som illustrasjon.
Men det er antagelig ikke sånn, at mine Gjedde-forfedre, hadde et våpenskjold.
(Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Men hvis Ove Gjedde (og de) er utdødde.
(Som ei dame ved navn Ingeborg Flood vel mente.
I en publikasjon, som hu ga ut, under krigen).
Så kunne de kanskje brukt Ove Gjedde sitt våpenskjold.(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.Jeg har fortsatt slektsforsknings-arket her.
(Som jeg har i tillegg til MyHeritage, osv.
Ettersom at den kontoen, var kapret, i mange år.
Uten at MyHeritage ønsket å hjelpe meg, med å få kontoen tilbake.
Dette var vel fra cirka 2010 til cirka 2016.
Noe sånt).Og nå har jeg satt Gjedde-våpenskjoldet, i parantes (på slektsforsknings-arket).
Siden at det ikke er helt sikkert, angående hvilken Gjedde-slekt, som mine Gjedde-forfedre stammer fra.
(For å si det sånn).Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Når det gjelder de regndråpe-flekkene (er det vel) på slektsforsknings-arket.
Så er de muligens fra Kongens Have, i København.
For jeg ble jo tulla med i Danmark, da jeg rømte fra lobotomi-trusler, i Norge, i 2015.
Og da ble jeg også tulla med av danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte.
Så jeg måtte bo på en nattkafe (hos noe lignende av Frelsesarmeen, som het Kirkens Korshær).
Og en dag, så stengte nattkafeen tidligere.
Jeg kom dit som vanlig (klokka 23, eller når det var).
Og da hadde de stengt.
Og jeg måtte sove utendørs.
Noe som ikke var så lett.
Så jeg var trøtt, i en dag eller to, etter dette.
Og nattkafeen fikk man bare være på, om natta.
Så om dagen så gikk jeg rundt (jeg hadde en fast runde, hvor jeg etterhvert gikk innom en park i Frederiksberg (ved siden av Zoo) osv.) og samla tomflasker.
Og på den runden, så ble jeg så trøtt (på grunn av det med den stengte nattkafeen) at jeg sovna, på en benk, i Kongens Have.
Og da hadde min syvende sans som falt ut (av en lomme) mens jeg sov på benken.
Og i den lå det en del papirer (som slektsforsknings-arket).
(For å si det sånn).
Og da fant jeg igjen dette (en del timer seinere).
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Tybring-Gjedde er i slekt (på spinnesiden) med den norske Gjedde/Gedde-slekten som gjorde det skarpt i Gamle Fredrikstad (blant annet) men disse er det uklart om, er adelige:
PS 36.Det var disse hun Ingeborg Flood skrev om, at var fra kurlands adel (gjennom Charlotte von Geldern).Og man kan se, at Christian Gjedde (1729-1798) ble stamfar, for en dansk gren.
(Noe som er nytt for meg.
Må jeg si).
Det er mulig at det er forfaren, til min tipptippoldemor Maren Gjedde sin farfar Anders Gjedde.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 37.
Nå søkte jeg på Google.
Og disse etter Christian Gjedde, bodde visst på Fyn.
Og de Christian Gjedde kunne vel vært faren/farfaren, til Anders Gjedde.
(Når man ser på fødselsdatoene).
Men hverken Christian Gjedde (eller hans sønner) hadde noen sønner, som het Anders.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
En dansk Ove Gedde mente (i 2010) at Charlotte von Gelderen egentlig var Charlotte Amaelie de la Tremauille:
https://johncons-blogg.net/2012/10/mer-om-geddegjedde-slekten_15.htmlPS 39.
Isåfall er dette litt tull:
https://denstoredanske.lex.dk/Charlotte_Am%C3%A9lie_de_la_Tr%C3%A9mouillePS 40.
Da jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) i Liverpool.
Så kontaktet Sol Cecilie Wintersborg (fra Sørlandet) meg, per mail.
(Etter å ha lest min blogg.Som jeg begynte med høsten 2007).
Og hu fortalte, at hu var direkte etterkommer, av Charlotte von Geldern og en Gedde/Gjedde-kar.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Jeg fant ikke hu Sol Cecilie Wintersborg på Facebook nå, men dette er vel muligens en slektning:
PS 42.
Hu er visst også kjent som Linea Wintersborg Govertsen (fra Lillesands-Posten 26. mars 2008):
https://www.nb.no/items/9919147738f503e545c3cc495d2b4208?page=11&searchText=%22linea%20wintersborg%22PS 43.
Mer om at det er en mulig link mellom Løvenbalk og Slange:
-
Jeg sendte en e-post til Buskerud tingrett
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Klage/Fwd: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormorErik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 15. juli 2022 kl. 22:46Til: “drammen.tingrett” <drammen.tingrett@domstol.no>Kopi: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, postmottak@sivilombudet.no, sfovpost@statsforvalteren.no, calmquist@eurojuris.no, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, post@sivilrett.no, buskerud.tingrett@domstol.noHei,jeg viser til Deres brev fra 11. juli.(Se vedlegg).Dere skriver noe sånt som at jeg må kontakte Christell Humblen om arv.Men det må jeg klage på.Hu var liksom min stesøster, på 80-tallet.Men da jeg bodde i England (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) så prøvde jeg å ringe Christell et par ganger, for å prate om oppveksten osv. (jeg ble tvunget til å bo alene fra jeg var ni år, så derfor kjenner jeg ikke Christell så bra, må jeg si).Og da bare la hu på røret.(Hu nekta å prate med meg).Så vi er ikke på talefot, må jeg si.Så det må jeg klage på, at dere ber meg kontakte henne.(Spesielt etter at det tullet, fra deres forgjenger Drammen tingrett, når jeg prøvde å oppløse et sameie (mens jeg bodde i England).Det nekta dere plent å gjøre, og så kommer dette tullet nå, når jeg egentlig vil ha offentlig skifte.Noe jeg også forlangte etter min mormor, som døde i 2009 (ti år etter min mor).Men min mormor har jeg fortsatt ikke fått arv etter.For Larvik tingrett nekta å foreta offentlig skifte, og min mors slektninger, er mer eller mindre som kriminelle, så de har ranet meg da).Så dette må jeg klage på.Skjerpings!Erik RibsskogPS.Det var forresten sånn, at jeg sendte dere en mail.Og jeg har gått på noe som het handel og kontor (blant annet i Drammen, på Gjerdes videregående).Og der lærte vi at når borgeren bruker en bestemt korrespondanse-metode, så skal han få svar, på samme måte.Så hvorfor får jeg da brev (og ikke mail) lurer jeg.Her er det noen ugler i mosen (kan det virke som).Og hvor fikk dere adressen min fra?Jeg skrev bare min mail-adresse.Så her er det noen ‘Stasi-greier’ kan det virke som.Skjerpings!———- Forwarded message ———Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: ons. 6. jul. 2022 kl. 07:54Subject: Død stemor/Fwd: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormorTo: drammen.tingrett <drammen.tingrett@domstol.no>Cc: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <calmquist@eurojuris.no>, Tilsynsutvalget <Tilsynsutvalget@domstoladministrasjonen.no>, <post@sivilrett.no>Hei,min onde stemor Haldis (må man vel kalle henne) døde for noen uker siden.Og så var det sånn, at min yngre søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at alle oss avkom etter Haldis og min far, skulle arve like mye.Så jeg lurer da på om jeg får noe arv nå, som hu Haldis er død.Jeg har tidligere prøvd å få rettferdsvederlag for omsorgssvikt (fra min far og Haldis) under oppveksten (de tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år).Og jeg har også blitt snytt, av min fars yngre bror Runar.For min far skulle frasi seg arv, etter noen barnløse grandonkler osv., (sånn som jeg har forstått det).Men jeg arvet kun de to grandonklene (Gunnar og Otto Bergstø) som døde først.Men når han rikeste grandonkelen (Idar Sandersen) døde, så fikk jeg ikke noe arv.Og heller ikke når min fars kusine (som også var barnløs) døde, (ei ved navn Marit Olsen fra Rosenhoff i Oslo), så fikk jeg heller ikke noe arv.Så dette blir som noe lureri, synes jeg, at det er umulig å skjønne noe, av dette arve-greiene.Og det var også et byråkrati/tull uten like (fra tingretten osv.) da jeg skulle oppløse et sameie, som jeg arvet en del av, etter nevnte Gunnar og Otto Bergstø.Og jeg ble til snytt, for en god del av brøkene (cirka 50.000) når jeg etter bortimot ti år, endelig fikk min del av verdien, av dette sameiet (minus noe kunst, for Gunnar var maler-elev av Henrik Sørensen blant annet, så det kan være snakk om ran av veldig verdifull kunst, som jeg ble snytt for min del av verdien av, etter at de solgte Bergstø-eiendommene til barneombudet sine foreldre, istedet for å oppløse sameiet, da jeg ønsket dette, nemlig da jeg ble arbeidsledig i England, under finanskrisen).Skjerpings!Erik Ribsskog———- Forwarded message ———Fra: Peter Schjølberg <ps@s-law.no>Date: tir. 17. nov. 2009 kl. 09:47Subject: RE: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormorTo: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Hei,Ta kontakt med tingretten der hvor din mormor bodde. De vil kunne fortelle deg hvem som er arvinger i boet og hvilken skifteform som er valgt.Lykke til!Vennlig hilsenPeter SchjølbergAdvokatFra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 16. november 2009 21:16Til: ps@s-law.noEmne: Påminnelse/Fwd: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormorHei,jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2009/11/7Subject: Angående nettstedet Arvehjelpen, arv etter mormorTo: ps@s-law.noHei,min mormor, Ingeborg Ribsskog, fra Nevlunghavn, døde i sommer, og jeg er ikke på talefot, med resten av familien, for de har drevet og tullet med meg hele livet, (de er i illuminati, eller lignende, tror jeg).Men jeg har ikke hørt noe, fra noen, om noe arv.Enda jeg fikk noen dokumenter etter en dommer i Egypt og Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var min mormors grandonkel, mener jeg, og noen fotografier av Anders Gjedde Nyholm, som var øverstkommanderende general i Danmark, i mellomkrigstiden, og som var min mormors morfar.Dette fikk jeg av min mormor, på 80-tallet, men det tok hun tilbake igjen, (noe som vel egentlig ikke går ann, å ta tilbake en gave).Så jeg regner egentlig de tingene som mine.Dessuten vet jeg at min mormor nok hadde noe formue, og flere verdifulle malerier, som har hengt på et dansk slott, (Højriis).Men ingen har kontaktet meg om arv, enda min mor døde i 1999, så hennes del, burde ble delt på meg og mine to søsken, såvidt jeg kan forstå.Jeg lurte på hvem jeg skal kontakte i Larvik kommune, for å høre om min mormor hadde noe testament, eller om hvordan arveoppgjøret har foregått.Håper dere har mulighet til å svare!Mvh.Erik Ribsskog__________ Information from ESET NOD32 Antivirus, version of virus signature database 4613 (20091116) __________The message was checked by ESET NOD32 Antivirus.http://www.eset.comIMG_20220715_0001 paint.jpg598KPS.
Her er vedlegget:
Mer fra Gmail
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Huset i BlombakkenErik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 7. mai 2022 kl. 21:38Til: lundnh@online.noKopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>Hei,mange takk for svar!Det var min lillesøster Pia som var mest glad i å lese bøker, (jeg hadde en katt på Bergeråsen, som jeg måtte ta med til Nevlunghavn, ettersom at ingen på Berger kunne/klarte å passe katten), så det var derfor, at jeg leste så mye bøker, den sommeren).Så det er mulig at Pia, (som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år), husker hvem sine navn, som stod i bøkene, (dette var barne/ungdomsbøker, sånn som jeg husker det).Det var det med de russiske kameraene, som var det jeg lurte mest på.Det stod i en Nevlunghavn-bok, (som din mor bidra til å skrive), fra 80-tallet, (på ‘Bokhylla’), at tyskerne trodde at de hadde senket en alliert ubåt, utafor Gurvika, under krigen.Kan kameraene ha vært fra en russisk ubåt, som forliste under krigen, tro.(Ellers kan man jo nesten lure på, om noen med tilknytning til huset, var russisk spion.Hm).Den Brunlanes-bygdeboka ligger på ‘Bokhylla’, (på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted).Og det var jo ikke sånn, at Blombakken 9 liksom var hytta, til min mors foreldre.De var noe sånt som tre somre i syden, (fra 1983 til 1985), eller noe i den duren, (og min morfar døde i Spania vinteren 1985).Men de første årene, så brukte de Blombakken 9 som helsårsbolig, (husker jeg).De hadde også en antikk-geskjeft, som drev derfra, (Ankerita Antik, hvor de solgte antikviteter som de hadde kjøpt i England og/eller arvet).Vi bodde som sagt i Larviks-distriktet, (min mor bodde der fra 1973 til cirka 1985).Så jeg var mye i Blombakken 9, på søndagsbesøk, fra 1975 cirka.Og det hendte også, at jeg overnatta der, (blant annet i forbindelse med at min yngre halvbror Axel ble født, (i 1978), og også i forbindelse med sommerferie-besøket i 1984, og et besøk etter min morfar døde, muligens i pinsen 1985).Jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979, så fra 1979 til 1984, så hadde jeg ikke så mye kontakt med min mors foreldre, (før min farfar døde, i 1983 eller 1984, da ringte jeg min morfar, og min lillesøster Pia og jeg ble bedt på sommerferie-besøk).Husker også at min kusine Rahel, (min mors yngre søster Ellen var gift med en sveits-italiener, og bodde i mange tiår utafor Basel), var der, en sommer, (muligens sommeren 1985).Så det i bygdeboka, er på grensen til historie-forfalskning, mener jeg.De får det til å se ut som, at det huset, (Blombakken 9), liksom var hytta dems.Men det var jo ikke sånn.Hvis de hadde noe som lignet på en hytte, så var jo det leilighetene osv., som de leide, i Syden, (de siste vintrene).(Må man vel si).Man kan kanskje lure på, hvem som bodde i huset, da din mor og hennes søsken var små.Din mors foreldre bodde i fyrvokter-bolig.Og din mor og hennes søsken bodde i helger hos sine besteforeldre (skriver du).Så det stod kanskje mye tomt, i Blombakken.Det står mye om din morfar på ‘Bokhylla’.Det var blant annet et svensk skip, som han også reddet besetningen på, og han fikk da en gullklokke, av svenskekongen:https://www.nb.no/items/e414ec47984a63e1b16a72eefc95c6b5?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1Her er en link til den boken hvor din mor har bidratt, (i tilfelle du ikke har den selv).https://www.nb.no/items/fa819cf91c164fbe80fecf29253dfd07?page=63&searchText=”edvard%20edvardsen”~1Det stemmer at min mormor snakket dansk hele livet, selv om hu bodde sine siste 60-70 år i Norge.Det kan man kanskje lure på, hvorfor hu gjorde.Jeg fikk meg aldri til å spørre om det.Hun og onkel Martin (som bor i Kvelde), brukte opp all arven, (huset i Blombakken var fylt av antikviteter etter min mormors danske forfedre, som var i adelen/overklassen).Så min mormor måtte selge huset som hu kjøpte i Stavern, (hu ville ikke bo i Blombakken mer, etter at min morfar døde).(Hu bodde i cirka ti år i Herman Wildenweysgate i Stavern.Fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).Min mors yngre bror Martin gikk konkurs med Fiskedammen i Spydeberg, og da fikk han mange hundretusen, av min mormor, så hu måtte selge huset i Stavern.Og da fikk min mormor en eldre-leilighet, i Skoleveien, i Nevlunghavn, av Larvik kommune.Der bodde hu fra midten av 90-tallet, til hu døde, i 2009.(Og jeg ble snytt for arv.For jeg bodde da i England.Og Martin, Ellen, Pia og min yngre halvbror Axel tok all arven.Det som var igjen av antikke ting fra Danmark, pluss min morfars treskjærer-kunst osv.For min mor døde i 1999.Så jeg skulle hatt en tredel av hennes del.For å si det sånn).Det står også i en folketelling, at din eldste tante, ble født, i Brooklyn.Så de må ha prøvd lykken der fler ganger, virker det som.Det står at Margit ble født i Lofoten.Og at din mor ble født i Bodø.Og din morfar ble født i Brunlanes, (stod det).Link til folketelling: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073820005082(Jeg har drevet med slektsforskning siden min mormor døde.Det stod i hennes testamente at hu hadde arvet sin tante som var gift med Holger baron Adeler.Og min mormor nevnte også at hu var etterkommer av Gjedde, i Blombakken, i 1985.Pluss at hu nevnte at min morfar sin onkel var Romerike-dikter Asbjørn Dørumsgaard og hans fetter var komponist mm. Arne Dørumsgaard).Jeg var bare 15-16 år da min morfar døde, så jeg blandet meg ikke opp i salget av huset i Blombakken, (selv om min mormor muligens fikk litt lite penger for det store huset).Jeg har klagd til PFU på at Aftenposten kalte det et lite hus.Det er vel et av Nevlunghavns største?Kanskje Dronning Sonja var journalisten.For å fleipe litt.Da jeg fant de russiske kameraene, så fikk jeg bakoversveis, for dette var jo under den kalde krigen, og alt som var russisk, ble jo demonisert til den store gullmedaljen, (hadde jeg nær sagt).Så det var bare flaks at jeg ikke falt av stigen.De kameraene lå i en eske, som man kunne se, fra stigen opp til loftet.Martin bodde litt i Nevlunghavn, (i det soverommet rett opp trappa), virka det som for meg, (i hvertfall i juleferien 1975, da hadde han platespiller på rommet, husker jeg).Så han kan kanskje ha tulla noe der.Hm.Det var da sånn, at de lå 4-5 russiske kameraer der, og en del annet, som jeg har glemt hva var.Og Pia og jeg fikk hvert vårt kamera, (av en eller annen grunn).Og Ingeborg og Johannes dro oss med til en foto-butikk i Stavern, og en godt voksen butikk-medarbeider fant film til de sjeldne kameraene.Jeg tok så med mitt russiske kamera til Liseberg, hvor vi var med Berger IL smågutte-lag, (var det vel), og så tok vi en karusell, og da falt kameraet ut av foto-apparat-vesken, for feste-skruen passet ikke, det var feil kamera-veske.Men hva som skjedde med Pia sitt kamera veit jeg ikke.Jeg snakker ikke med henne etter det arve-oppgjøret.Men hu jobber som sekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.Så hu kan kanskje svare mer om bøkene og kamerane, (kanskje du kan få hennes kamera, hvis hu har det enda, mitt ble ødelagt i Gøteborg, og det ble til at jeg kasta det, for det ble rart å drasse rundt på et knust kamera, (selv om det var morsomt å fleipe med det, og si at det var russisk spion-kamera, husker jeg)).Mange takk for svar!Mvh.Erik Ribsskoglør. 7. mai 2022 kl. 16:33 skrev <lundnh@online.no>:Hei igjen,Takk for henvendelsen. Jeg skal her forsøke å belyse noe av det du spør om.Mine besteforeldre Edvard og Margit Edvardsen bygde huset i Blombakken som sto ferdig i 1922. De to traff hverandre på «Amerikabåten» på vei hjem fra New York til Oslo, etter at de hadde jobbet i USA i flere år. Edvard jobbet på taubåt i Brooklyn og Margit som house maid i Denver, Colorado. Edvard ble født i 1885 og døde i 1971. Margit ble født 1839 i Bodø og døde i 1974 her i Nevlunghavn. Det kan nok stemme at huset ble solgt til din familie 1975, siden min mormor Margit døde i 1974. Edvard og Margit hadde fe m barn, hvorav min mor Nellie, så huset ble nok solgt etter et arveoppgjør.I Brunlanesboka bind III del 2 står det at Ingeborg og Johannes Ribsskog var eiere til 1986, og at huset ble benyttet som sommerbolig. Lars Martin Monsen og Sissel Bjørtomt var eiere fra 1986, og deretter deres barn Silje og Karoline. Huset eies og bebos nå av Jørn Jacobsen.De russiske kameraene vet jeg ingenting om, heller ikke bøkene du nevner. At det var mine besteforeldres eiendommer er vel rimelig sikkert, men jeg husker at to av mine tanter, som jo var Edvard og Margits barn, bodde i husets 2. etasje hver sine perioder. Mine foreldre, jeg og min lillesøster bodde i husets 1. etasje i en periode, og som nygift bodde også jeg der i en periode. Så det kan jo hende at bøkene tilhørte noen av disse.Bestefar Edvard var fyrvokter på Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i 16 år, og deretter på Steilene fyr i indre Oslofjord i 10 år. Den gangen var det jo vanlig at fyrvokteren og fyrassisten bodde på fyrene med sine familier. Min mor Nellie har fortalt at de ble rodd i land på mandag morgen for å gå på skolen, og hentet igjen på lørdag. I uken bodde de da hos sine besteforeldre i Nevlunghavn.Ja, det er riktig at huset i Blombakken har et tilbygg som vi kalte for bryggerhuset. Så vidt jeg husker var det ett eller to soverom der pluss innretninger for vask av klær. På baksiden av huset var det også et lite hus som rommet en utedo med to seter pluss et vedskjul med ved som måtte sages i passende kubber. På baksiden var det også en brønn der vi hentet vann i sinkbøtter. Bøttene ble båret inn på kjøkkenet, og vannet ble brukt til drikke, matlaging, oppvask, klesvask og personlig vask. Etter hvert fikk vi jo innlagt vann osv.Nei, min morfar var nok ikke «gal» på noen måte. Han var utdannet styrmann, og i løpet av de årene han var på Tvistein berget han livene til to skipsbesetninger som grunnstøtte ved Tvistein. Først besetningen på MS «Maagen» som forliste i november 1920, og deretter slepebåten «Speideren» i november 1934 som grunnstøtte ved Tvistein i storm. Fra «Maagens» besetning fikk han en pokal i sølv med inskripsjon om hendelsen, og etter «Speiderens» forlis fikk han kong Haakons medalje for edel dåd + hederlig omtale i Aftenposten av 3. mars 1935. Jeg er i besittelse av begge deler. Jeg vet at Edvard deltok i redningsaksjoner ved flere anledninger enn de to jeg har omtalt her, men jeg har ikke noe håndfast om det. På den tiden hadde man jo ikke radar om bord i skipene, så fyrene var den gang det eneste ytre navigasjonsmiddelet de hadde. I dårlig sikt var det tåkelurer som gjaldt.Ja, hagen var et kapittel for seg. Det var jo en stor tomt med mange frukttrær. Som pensjonist tilbrakte bestefar nesten hele dagen der. At han stjal blomster og satt i jorden, har jeg ikke hørt før, men han ble vel også preget av alderen, og begynte kanskje «å røre litt», så det kan jo tenkes. Øverst i hagen hadde bestefar satt opp et slags skur. Der hadde han alle hageredskapene og forskjellig annet. Det skuret kalte han «Geilo». I det hele var bestefars hage «min barndoms dal».Til slutt: Jeg husker godt fru Ribsskog som snakket dansk. Håper dette var til nytte for deg. Spør gjerne hvis du har behov for det. I Brunlanesboka bind III, del 2 står alle husene i bl.a. Nevlunghavn (vi innfødte sier Havna) omtalt med eierne, årstall osv.MvhNils Henrik LundPS.Mer om Nils Henrik Lund sin tante, (fyrvokterens nest eldste datter), som ble født i Brooklyn, (fra Østlands-Posten 20. oktober 1982):
https://www.nb.no/items/3e9264074459ebbff2e66cd2df1d4930?page=3&searchText=”edna%20may%20nystad”PS 2.
Nils Henrik Lund sin onkel, (fyrvokteren sin eldste sønn), flytta bort, og ble så medlem i NS, før han bytta etternavn til Nesland etter krigen, (fra Telemark Arbeiderblad 25. november 1946):
https://www.nb.no/items/c20efe2cfe297b245699de640542a727?page=1&searchText=”leif%20karsten%20edvardsen”PS 3.
Mer om fyrvokteren sin yngste datter, (fra Aftenposten 1. november 2012):
PS 4.Fyrvokteren sin nest yngste datter (Ruth Cecilie) ble kalt Sussi, og hu ble konfirmert på Nesodden, (fra Akershus Amtstidende 10. mars 1993):
https://www.nb.no/items/389538132dc5f2d3e9523a905f5724a3?page=19&searchText=”sussi%20edvardsen”PS 5.
Yngstedattera ble visst gift to ganger, (noe som ikke står i bygdeboka, de nevner bare den andre ektemannen):
https://www.nb.no/items/d61be9a36fc7f3bec1956782afe706ae?page=263&searchText=”jannecken%20jensen”PS 6.
Mer om det første ekteskapet:
PS 7.
Både yngstedattera, hennes første ektemann, hennes foreldre og hennes søsken, var visst nazister, (fra Østlands-Posten 17. desember 1947):
https://www.nb.no/items/a4e26dcc37ef00dbab1ffe045a3583ec?page=0&searchText=”bjørn%20falchenberg”~1PS 8.
Det står i PS-et overfor, at hu Aagot Anna, har lurt en barndomskamerat, i en spionasje-felle, (utpønsket av nazistene).
Da kan jo nazistene ha gitt henne, noen gamle russiske kameraer.
(For eksempel).Og så har hu gitt de til nordmenna.
Og så har hu kanskje hatt noen kameraer til overs.
Og så skammet hu seg, etter krigen, og bodde i andre etasje, i det huset, (i Blombakken 9), som min mors foreldre kjøpte.
Og så har hu lagt sine oppvekst-bøker, (som muligens var mer eller mindre nazistiske), opp på loftet, sammen med de nevnte kameraene.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.Her kan man se, at det var snakk om, at Kolbjørn Hansen skulle skaffe blant annet fotografier av tyske forsvarsverk, til nazi-fyrvokter-dattera, (som Hansen ikke visste at var nazist, så han ble lurt i en slags nazi-felle):
PS 10.
Den yngste fyrvokter-dattera ble brukt som lokkedue av nazistene, (fra Friheten 16. desember 1947):
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=0&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1PS 11.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/63f78a32f1960f17ce4093f54ac6d257?page=7&searchText=”kolbjørn%20hansen”~1PS 12.
Som det står i PS 5.
Så het kona til fyrvokteren Brodtkorb til mellomnavn.
(Selv om hu var fra Lofoten.
Hvor folk vel pleier å ha mer norsk-klingende navn.
For å si det sånn).Og det navnet (Brodkorb) er visst tysk.
Så disse var kanskje litt tyske, (og heiet muligens derfor litt på Hitler).(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/BrodtkorbPS 14.
Fyrvokter-datter-lokkedua sin ektemann (Bjørn Falchenberg) ble dømt til blant annet åtte års straffe-arbeid (for sine nazi-aktiviteter under krigen):
At tyskerne plomberte folks radioer, sånn at de ikke skulle høre på London.Og da var de vel hjemme hos folk, og undersøkte.
(Noe sånt).
Og hvis de fant noen russiske kameraer, så tok de kanskje med seg de.
Så de hadde kanskje samlinger av ‘ulovlige’ radioer, og andre ‘rariteter’, her og der.
Så hvis de ville, så klarte kanskje tyskerne/nazistene, å finne fram en del russiske kameraer, som de kunne bruke, i lokkedue-operasjoner, osv.
(For å si det sånn).
Og de hadde jo mange soldater, i Russland, under store deler av krigen.
Og de sendte kanskje tilbake sånt, som krigs-bytte.
(Noe sånt).Så det kan vel ha vært mange måter, som tyskerne/nazistene, kan ha fått tak i disse kameraene på.
Man solgte jo russiske/sovjetiske biler, som Lada osv., i Norge, under den kalde krigen, (på 70/80-tallet).
Så det er mulig at de også solgte ting som russiske kameraer, (og ikke bare biler), i Norge, (i gamle dager).
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Dette kan kanskje være cluet, (angående de nevnte kameraene), at en russisk ubåt ble senket utafor Nevlunghavn under krigen, og så lurte fyrvokter Edvardsen, (og de andre i Nevlunghavn), tyskerne til å tro, at de bare hadde skutt på en holme, (eller noe lignende):
Mer om han som eide huset i Blombakken (i Nevlunghavn) før min mors foreldre. (Fra Østlands-Posten 25. april 1955)
https://www.nb.no/items/5a9b532313537b254fd49de85961417d?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1PS.
Som jeg blogget om, her om dagen.
Så mente min danskfødte mormor Ingeborg.
At noen russiske kamera, som lå på loftet, i huset i Blombakken, hadde tilhørt denne fyrvokteren.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.Her er mer om dette, (fra ‘Brunlanes – En bygdebok’):
https://www.nb.no/items/5c3bf5b53f7a8eee6598a0e9ecb13314?page=151&searchText=”johannes%20ribsskog”~1PS 3.
Det står i PS-et overfor, at min mors foreldre, brukte huset i Blombakken, som sommerbolig.
Men det var ikke sånn, at de hadde et annet hus, i Oslo, for eksempel.
Men de var noen vintre, (på 80-tallet), nede i Spania, osv.
(De varierte litt, hvor de ferierte).
Og min morfar døde, nede i Alicante, vinteren 1985.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette, (fra Aftenposten 22. februar 1983):
PS 5.Så bygdeboka mener visst, at huset i Blombakken, liksom var hytta, til min mors foreldre.
Men sånn var det ikke.
(Det var heller sånn, at boligene/hotell-rommene, som de leide, nede i Syden, om vinteren.Liksom var hytta deres.For å si det sånn).
Min mors foreldre flytta til Nevlunghavn, et par år etter at min morfar pensjonerte seg, (han var førtids-pensjonist), fra jobben, som kommunal kontorsjef/rådmann, (sist i Hurum).
Min mors foreldre flytta til Nevlunghavn i 1975.
(Sånn som jeg husker det).
Og de ferierte kanskje, noe sånt som tre somre, (fra 1983 til 1985), i Syden, før min morfar døde.
Og min mormor fortsatte å feriere i Syden, i noen år, etter at min morfar døde.
(Min mormor bodde da i Stavern, (hu solgte huset i Nevlunghavn, som blant annet hadde fire stuer, sånn som jeg husker det, (for min stefar Arne Thomassen bygget sammen hovedhuset og et bryggerhus, sånn at de også fikk en fjerde stue, nemlig en peisestue)).
Og min mormor skrev petiter, i Sandefjords Blad osv., om sine vintre i Alicante.
For å si det sånn).
Min mormor arvet mye arvegods, (hennes tante var gift med Holger baron Adeler, og min mormor var barnebarn av den danske forsvarssjefen Anders Gjedde Nyholm, som foreldrene til blant annet eide Bangsbo herregård, i Frederikshavn, (og slottet Højris på Mors var også i slektens eie)).
Så det kan ha vært sånn, at min mors foreldre solgte en del arvegods.
(Jeg husker at min morfar minst en gang nevnte antikvitetshandler Ulving, i Tønsberg).
Og at de på grunn av dette, hadde råd til, å feriere i Syden, om vintrene.
Det er mulig at min danskfødte mormor, likte seg bedre i Syden.
Jeg husker ikke om hu hadde gikt, eller noe lignende.
Hm.
Hu fortalte forresten en gang, at min morfar hadde blitt skuffet, da han hørte hvor lav pensjonen hans ble.
(Noe sånt).
Og de hadde en geskjeft, som het Ankerita Antik.
(På midten av 70-tallet).
Og de dro til England og kjøpte antikviteter der.
Men de har muligens også solgt noe etter min mormors forfedre/slektninger.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Han fyrvokteren hadde forresten vært gal, sa min mormor.
Han stjal blomster som han grov ned i hagen, (sa hu, da jeg ringte fra England).
(Dette var et par år før hu døde.
Noe hu gjorde i 2009.For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det går visst an å leie den gale fyrvokteren sin tidligere bolig:
https://no.wikipedia.org/wiki/Steilene_fyrstasjonPS 8.
Disse steinene, (eller om det var noen nabo-steiner), ble visst kasta ut i sjøen av noen troll, (babla min mors foreldre om, på midten av 70-tallet, en gang vi gikk søndagstur):
https://www.johncons.net/minbok_jub3.pdfPS 10.
Da jeg skrev Min Bok.
Så hadde jeg PC men ikke internett.
(Jeg bodde på et herberge i Sunderland, (Azalea Lodge).
Som vel må sies å være litt lugubert, (det står forklart på nettstedet mitt, (under ‘Arkiv’), hvordan jeg endte opp der).
For å si det sånn).Så jeg har surra litt, med Nevlunghavn-geografien.
Den campingen som ligger øverst i Blombakken, liksom.
(Og som nå er kjent fra TV-serien: ‘Ja vi elsker camping’).
Det er jo Oddane Sand.
Og den stranda som jeg kaller Oddane Sand, (i PS-et overfor).(Den stranda som min morfar gikk forbi, da han fant de fredede blomstene.
Som min mor og lillesøster plukka, (for å være slemme, må man vel si)).
Det er egentlig Omrestranda, (den stranda hvor Odd Nerdrum seinere fikk seg bolig).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Bestemor Ingeborg fortalte ikke at fyrvokteren var en helt, (fra Østlands-Posten 2. mars 1935):
https://www.nb.no/items/04522a6a16a1a96a9d6f479117ed2a73?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1PS 12.
Her er mer om dette, (fra Nybrott 10. desember 1928):
https://www.nb.no/items/e414ec47984a63e1b16a72eefc95c6b5?page=1&searchText=”edvard%20edvardsen”~1PS 13.
Man kan kanskje lure på om fyrvokteren leide ut huset i Blombakken mens han jobbet i Oslo, (fra Porsgrunns Dagblad 24. april 1965):
PS 14.Det er mulig at naboene tok inn posten og vannet blomstene mens de bodde i Oslo, (fra Østlands-Posten 16. desember 1935):
https://www.nb.no/items/b810ce0ce26d0ebe5fc4cd934f665229?page=1&searchText=”fyrvokter%20edvardsen”~3PS 15.
Juli-måned var ikke det helt store, ifølge fyrvokteren, (fra Østlands-Posten 6. juli 1934):
https://www.nb.no/items/e92c5bed88756d9f2f9f10761f597072?page=1&searchText=”fyrvokter%20edvardsen”~3PS 16.
Om det menes kjelleren i Blombakken eller kjelleren på Tvistein kan man kanskje lure på, (min mors foreldre hadde en kjeller i Blombakken, hvor min mormor noen ganger hentet Grans Champagnebrus osv., og da måtte hu åpne en gulv-luke på kjøkkenet, for å komme seg ned i kjelleren, sånn som jeg husker det):
https://www.nb.no/items/fa819cf91c164fbe80fecf29253dfd07?page=63&searchText=”edvard%20edvardsen”~1PS 17.
Mer om fyrvokteren, (fra Vestmar 17. november 1934):
https://www.nb.no/items/e7f6dd0b0654bfc114b8d64ef40b3bb8?page=1&searchText=”fyrvokter%20edvardsen”~3PS 18.
Fyrvokteren reddet visst mange liv, så det er mulig at min danskfødte mormor tulla, når hu sa at fyrvokteren var gal, (fra Vestmar 16. november 1934):
https://www.nb.no/items/92cd253becb4fd627ca544dc0caac507?page=1&searchText=”fyrvokter%20edvardsen”~3PS 19.
Fyrvokteren hadde visst først et mindre hus som ble ødelagt i en brann, (fra Østlands-Posten 6. januar 1926):
https://www.nb.no/items/c8b4519b393228870d7ab3dfa05bca92?page=1&searchText=”fyrvokter%20edvardsen”~3PS 20.
Fyrvokteren prøvde visst lykken både i Bodø og i Amerika, (før han returnerte til Brunlanes):
PS 21.Eldstedattera døde visst i 1997, (fra Østlands-Posten 26. februar 1997):
