Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS.
Det var også noe oppstyr, i media, på den tida jeg bodde, i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), husker jeg.
Da var det noen som mente, at FN hadde utgitt et dokument, hvor det stod at den siste blonde personen, kom til å bli født i Finland, om cirka 200 år.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan kanskje ha vært denne artikkelen som skapte oppstyret, (og så var det muligens sånn, at jeg fikk med meg dementien, noen år seinere):
PS 3.
Dette med at brune øyne er dominante, i forhold til blå øyne.
Det sa også min danskfødte mormor Ingeborg til meg, på 70-tallet.
Hu sa: ‘Se på meg Erig’.
Og så forklarte hu, at hu hadde blå øyne, og at de var i fare for å bli uttryddet.
Men hu sa bare A.
Hu sa ikke B, liksom.
Dette var helt utenom sammenhengen, liksom.
Så det ga ikke noen mening for meg.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så var det sånn, som de synger om, i Hellbillies-sangen, (om Ål stasjon), at det var en sensasjon, hvis vi så en neger.
(Jeg så ikke en neger, før jeg var 5-6 år gammel, (selv om jeg ofte var med min mor på handleturer, i Larvik-distriktet, osv.).
Da vi skulle inn til Oslo, for å se på Slottet.
Noe sånt).
Og vi hadde skolebøker, som var om Ola-Ola, som var veldig norsk/blond, (må man vel si).
Men hvis man ser i media, i våre dager.
Så er det liksom det fargede, som er idealet nå, (virker det som).
Hvis jeg skal handle klær, fra Dressmann sin nettbutikk.
Så er halvparten av modellene fargede.
Og det er vel en nettbutikk, som henvender seg, til ‘mainstream’ nordmenn.
Og typiske nordmenn er vel hvite.
Så da burde vel modellene være hvite, (når man henvender seg til folk i et nordisk land), skulle man vel tro.
De vil kanskje ha det til, at de fra Afrika osv., er norske.
Men de er vel ikke typisk norske.
De er egentlig afrikanere, og passer kanskje bedre som modeller, på det kontinentet.
(Man skulle vel tro at negre selger klær, i Afrika, og ikke i Norge.
For å si det sånn.
Så da er det vel rart, hvis de bruker negre, for å selge klær, i Norge/Vesten, (hvor folk tradisjonelt har en lys hudfarge).
Må man vel si.
Så dette, (at de liksom prototyper nordmenn som fargede), blir feil.
Må man vel si).
Og også det, at i Norge, så bruker de en tyrker, for å spille prinsen, i Askepott.
(Mens Askepott er en blondine.
Nemlig Astrid S).
Da er det som et knefall, for de fargede, (må man vel nesten si).
(Eller som et tyrker-ran.
Noe som vel er kjent fra Islands historie).
Og at de er de fargede, som blir fremstilt, som idealet.
(Må man vel si at det virker som).
Så da kan man vel nesten lure på, angående hva det er som foregår.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
PS 7.
Mer av det samme:
PS 8.
Enda mer om dette:
PS 9.
Mer om fru Næss, (fra Drammens Tidende 17. november 2002):
PS 10.
Fru Næss sin ektemann, (Øivind Hagman Næss), er muligens en i slekta, for min farfar Øivind, var barnebarn av en svensk skomaker, (på morssiden), som visst var etterkommer av Hagman-slekten, (fra Buskeruds Blad 11. august 1947):
PS 11.
Fru Næss fortalte også, (antagelig i en samfunnsfag-time).
At da de skulle stemme, angående om Norge skulle bli et eget rike.
Så var hennes far en av de få, (i Svelvik), som stemte for, at Norge skulle fortsette å være, en del av Sverige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Kvinnfolk som ble røvet av muslimene, har pleid å få dårlig rykte, (i Norden):
PS 14.
Det med bestemor Ingeborg.
Det kan ha vært på grunn av, at jeg en gang rasket med meg en bok, om en sigøyner-jente, (muligens Katitzi), hjem fra skolen.
(Dette var da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78).
Og biblioteket der var litt kjedelig.
Så jeg fant ikke noen bok jeg syntes var spennede.
(Min far, (og hans yngste bror Runar), kidnappet min lillesøster Pia og meg, noen måneder før.
Og min mor gjorde noe av det samme, (hu bortførte/rømte med oss), i 1973.
Så jeg kjedet meg kanskje litt lettere enn mine medelever, da.
Noe sånt).
Og så rasket jeg med meg den Katizi-boka, (må det vel ha vært), på slutten av timen, (da frøken forlangte at jeg måtte finne meg en bok, for jeg var den siste, som var igjen der, uten å ha funnet meg noen bok, sånn som jeg husker det).
Og så leste jeg den boka, på senga, (min lillesøster og jeg måtte som regel legge oss tidlig), en gang, som vi var på besøk, (en helg/ferie), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn.
Og så lagde min mors foreldre noe oppstyr, rundt det, at jeg leste denne boka, (om en sigøyner-jente).
(De lurte på om vi ikke lærte om Ibsen og Bjørnson osv., på skolen.
Noe jeg forklarte at vi ikke gjorde, (vi leste jo om Ola-Ola osv., for å si det sånn)).
Og så kan det ha vært sånn, at neste gang, (for eksempel), som vi besøkte min mors foreldre.
Så skulle liksom min mormor forklare meg, (hu var vel nesten var på gråten), at hu ikke ville, at jeg skulle finne meg, ei sigøynerjente.
For hu ville kanskje ha oldebarn, med blå øyne, (som oss selv), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg hadde vel forresten aldri hørt om biblioteket engang.
Før klassen dro dit, (muligens i en norsk time).
(Dette var forresten skolen sitt eget bibliotek.
Og de hadde ikke Astrix-album, (og sjakk-brett, (min morfar lærte min lillesøster Pia og meg å spille sjakk)), som på biblioteket i Larvik.
For å si det sånn).
Min mor pleide å ta med min lillesøster Pia og meg, på handleturer, (til nærbutikken eller til Larvik sentrum).
Men det var vel sånn, at hu ikke engang nevnte biblioteket, (sånn som jeg husker det).
Jeg vet ikke engang hvor biblioteket på Østre Halsen ligger, (må jeg innrømme).
(Hvis de har noe annet enn skole-biblioteket der).
Jeg husker at sommeren 1979, så dro vi på sommerferie, til Kristiansand.
(Vi leide en hytte, som lå på tomten til en bondegård.
Rett utafor Kristiansand).
Og da leste min mor, fra en engelsk paperback-bok, (på norsk), for oss, (husker jeg).
Men det var vel fordi at det ikke var radio og TV der
(På den tida).
Og hu leste muligens bare bøker, når vi var på steder, uten vann/strøm.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Jeg prøvde å finne ut om de hadde bibliotek på Østre Halsen nå, og så fant jeg ut at de har nå har fått nytt bibliotek liksom, i Nevlunghavn.
Min mormor var så lei seg, da det gamle biblioteket skulle stenge.
Men dette ‘biblioteket’ er jeg ikke helt sikker på, hva hu ville syntes om.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS.
Hu gikk visst bare i åttende klasse, da jeg møtte henne, på Petter Wessel.
Så jeg var fire år eldre.
Men jeg hadde blitt dratt med, på Danmarkstur, av noen fremmede Røyken-folk, (ledet av min klassekamerat Magne Winnem).
(Jeg var utvekslingselev i Drammen.
For å si det sånn).
Så jeg gikk litt rundt, for meg selv, på ferja.
For de var alle mer storvokste enn meg, (muligens unntatt hu kvinnelige).
Må jeg si).
Og plutselig så gikk jeg fordi en en skolekasse fra Stavern, (sa hu Hege Furfjord at hu var fra).
Og så hang hu Hege Furfjord på meg som en klegg, (må man vel si).
Og mora hennes var visst lærerinne, for den klassen.
Og lillesøstera til Hege Furfjord hang også delvis på meg, som en klegg.
Og vi dro på kino, og så en eller annen film, (husker jeg), på ferja.
Noe sånt.
Jeg hadde da ganske nylig, klint med to brunetter, (ei fra Oslo og ei fra Hammerfest), på språkreise, til Brighton, (noen uker/måneder før).
Og hu Hege Furfjord så ikke noe yngre ut enn dem, syntes jeg.
Så jeg skjønte ikke at hu var så ung, som hu var.
Må jeg si.
Og jeg var også litt trøtt.
For jeg hadde bare sovi, noen få timer, på gulvet, utafor badet, (muligens under/ved en varmeovn), hjemme hos Kjetil Holshagen og de, (i Sande).
(Og ikke i den store vannsenga, som jeg pleide å sove i.
Hjemme på Bergeråsen).
For Magne Winnem ville plukke meg opp, langs E18, (som lå et par mil unna Bergeråsen).
Fordi at ferja gikk så tidlig, (fra Larvik), at ellers måtte de har stått opp veldig tidlig, (i Røyken).
Og han/de visste vel heller ikke hvor jeg bodde, (på Bergeråsen).
(De var vel ikke så kjent der).
For å si det sånn).
(Husker jeg).
Og så fikk jeg kjeft av min farmor Ågot, noen dager/uker etter at jeg kom hjem, for hu syntes at hu Hege Furfjord hadde hørtes så ung ut.
Det kan kanskje ha vært lillesøstera som ringte.
(Har jeg tenkt).
Og derfor så drøyde jeg det, et par år.
Før jeg møtte Hege Furfjord igjen, i Stavern, sommeren 1990.
(Min mormor Ingeborg bodde i Stavern, på den tida.
Og jeg pleide å besøke henne der, (i en uke eller to), om somrene.
For å si det sånn).
Og da hadde hu Hege Furfjord med ei jente, (på daten), som jeg trodde at var ei venninne.
Men nå lurer jeg på om det kan ha vært lillesøstera, som hadde blitt stor.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hege Furfjord hadde ikke på seg briller på Petter Wessel, for å si det sånn, (fra Østlands-Posten 28. oktober 1988):
PS 3.
Sånn her så hu ihvertfall ikke ut på Petter Wessel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 16. februar 1989):
PS 5.
Her er hu noen måneder seinere, (fra Østlands-Posten 2. mai 1989):
PS 6.
Siden at min farmor var så negativ til hu Hege Furfjord.
Så ringte jeg ikke henne noe mer.
Selv om jeg var på sommerferie, (hos bestemor Ingeborg), i Stavern, sommeren 1989.
Og da hadde bestemor Ingeborg sagt, at det var bedre å ligge og sole seg, oppå noen svaberg/fjell, som lå, litt overfor sjølve ‘militær-leir-stranda’, i Stavern.
(For hu vulgære nabojenta, (i Herman Wildenveysgate), pleide å sole seg toppløs, på stranda.
Mente bestemor Ingeborg.
Og hu nabojenta, var vel litt eldre enn meg.
Så hu ble kanskje litt for mye av det gode for meg, (og hu ville kanskje være i fred), tenkte jeg kanskje.
Noe sånt).
Så jeg la meg for å sole meg, (som folk pleide å gjøre på den tida), der hvor bestemor Ingeborg hadde sagt.
(Noe sånt).
Og der lå det to brunette-bade-nymfer og solte seg toppløse.
(Husker jeg).
Og de kom jeg i prat med.
Og de kjente Hege Furfjord, (som jeg liksom boikotta, den sommeren).
Og hu Hege Furfjord var flau fordi at hu hadde så store pupper, (mente disse spiss-brystede brunettene, (som prøvde å lure meg inn i en slags skog der, (eller noe lignende), neste nakne som de var, (men det ble vel også litt for mye for meg, eller hva man skal si))).
Så jeg vet ikke om de da mente, at Hege Furfjord var lesbisk.
Hm.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Disse episodene har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok og Min Bok 2.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette, (fra Min Bok 2):
PS 9.
Mer om Hege Furfjord, (fra Gjengangeren 14. september 1995):
PS 10.
Det er ikke så lett å se, på de øverste bildene, hvor store de puppene til Hege Furfjord egentlig er.
Men på det nederste bildet, så ser man ihvertfall, at hu har litt pupper.
Men hu har ikke trange klær, så akkurat hvor store de er, er ikke så lett å se.
Og det var ikke sånn at jeg knadde brøda hennes, (i offentlighet), på Petter Wessel.
(Høsten 1988).
Vi bare klinte.
(Sånn som jeg husker det).
Men hu må nok ha hatt litt pupper.
For ellers så hadde nok jeg, (og de andre på ferja), tenkt at hu var litt ung.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hege Furfjord har visst slekt fra Smålenene/Østfold og Spillum/Trøndelag, kan det virke som, (fra Indre Smaalenenes Avis 13. mai 1977):
PS 12.
PS 13.
Hege Furfjord er visst også leder for hopp, i Oslo Skikrets:
PS 14.
Jeg lurer på om det bygget oppå fjellet der, er en restaurant, som min stesøster Christell prata om, da vi var små, (hu hadde vært med sin far dit, (som var havnesjef i Ålesund blant annet), og så hadde hu tatt mat på gaffelen, og splæsja utover vinduet, i forbindelse med at hu kjegla, med noen gutter):
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Dette mener finnmarkingene at er hjemme hos Ellen, (men jeg lurer på om det er hjemme hos min Berlin-kusine Rahel, (Ellen sin datter), som er halvt sveitsisk/italiensk, (etter sin far Reto Savoldelli), og har en argentinsk ektemann, som hu har en sønn med, (han gutten på bildet)):
PS.
Min mor nevnte aldri Bernhof Ribsskog, (sånn som jeg husker det).
Og jeg tror ikke at min mormor nevnte Bernhof Ribsskog heller.
(Selv om hu hadde, en slags ‘seanse’, hvor hu fortalte min lillesøster Pia og meg, om ymse slektninger, (mest hennes danske overklasse-slekninger), på midten av 80-tallet.
Kort tid etter at min morfar Johannes døde).
Det var visst mest Bjørn Ribsskog og de, (min mors tremenning, som begynte med Ribsskog-slektsforskning, rundt årtusenskiftet), som hadde kontakt med Bernhof Ribsskog, (som døde barnløs).
(Noe sånt).
Men det var vel sånn, (rundt årtusenskiftet, eller seinere).
At jeg søkte, på Google, på navnet: ‘Ribsskog’.
(Dette var muligens før Wikipedia var helt oppe og kjøre).
Og da stod det, om min morfars onkel Bernhof Ribsskog, (og hans arbeid med normalplanen for grunnskolen osv.), på nettstedet, til Ila skole, (i Oslo).
(Var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
Jeg bodde på samme gård, som Martin, i noen måneder, (fra våren til sommeren), i 2005.
Og Martin virka litt knekt, (må man vel si), av den økonomiske fiaskoen, rundt fiskedammen, fra artikkelen overfor.
(Dette var noe han nevnte for meg, når vi egentlig diskuterte hva jeg hadde tenkt til å foreta meg framover.
Noe sånt).
Det var på hans samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård, (Løvås gård i Kvelde, som Martin seinere har kjøpt), at han/vi bodde.
Så Martin kunne bare jobbe en time, per dag, (sa han til meg, i 2005).
Hvis man ser i min mormors testamente.
Så fikk Martin flere hundre tusen, av henne, for å drive denne fiskedammen.
Og det var muligens for å hjelpe Martin, at min mormor, solgte huset sitt, i Stavern, (på midten av 90-tallet).
(Og Larvik kommune heiv henne så inn, i en eldrebolig, i Nevlunghavn.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Bestemor Ingeborg sier at min mor fikk 131.000 i 1978.
(Etter Magna og Holder Adeler).
Men det var nok at morfar Johannes kjøpte et hus til oss i Jegersborggate, i Larvik.
Men det var i min morfars navn.
Og så solgte min morfar huset.
Og så satt han nok de pengene inn i et Labo-hus, i min mors navn, (noe som er nevnt et annet sted i testamentet), på Tagtvedt.
Men det var ikke snakk om to hus.
Det var nok de samme pengene, både i 1978 og i 1983.
(For å si det sånn).
Så noen tror kanskje at min mor fikk mer penger, enn hu fikk.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Artikkelen overfor, er fra den tida, (juni 1987), som vi, (min far, hans samboer Haldis, min lillesøster Pia og jeg), dro innom min mor, på et sinnsykehus i midtre Vestfold, på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap, (på hotell Wassilioff), i Stavern.
Og min mor fikk visst lov til å være med på male-kurs.
Så hvorfor det var vi, (som ikke kjente bestemor Ingeborg like bra), som skulle være med i bestemor Ingeborg sin bursdag.
(Noe som vel ville vært mer naturlig).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Granli het visst det sinnsykehuset, som min mor bodde på, (vi var innom og besøkte henne i cirka ti minutter, i juni 1987), i et eller to år:
PS 3.
Da vi var innom og besøkte min mor, (på vei til bestemor Ingeborg sitt 70 års-selskap), sommeren 1987.
Så stod de sinnsyke på rekke og rad.
Og vi skulle hilse på alle da, (Pia og meg).
(Sånn som jeg husker det).
Og en sinnsyk var spesielt sjenert, (husker jeg).
(Han minna litt om Ambjørnsen.
Men folk som jobber på sinnsykehus, kan vel ikke være så sjenerte, at man tror at de er pasienter der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette sinnsykehuset lå visst i Sem, (jeg var ikke helt tilstede i bilen, for det var en lang krig liksom, mellom min fars samboer Haldis og meg, siden at Haldis hadde stjålet min far og min lillesøster Pia, og tvunget meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel, (og det var også en slags scene angående hvorfor Haldis sin datter Christell ikke skulle være med, og hvor hu skulle være istedet)):
(Samme link som overfor).
PS 5.
Min mor var forresten i konfirmasjonen, til Christell og Pia, (i forsamlingslokalet Snippen på Sand), det samme året, (våren 1987).
Og da skrøyt bestemor Ingeborg, av min mor, (sin datter), og sa at hu så strålende ut, (min mor hadde håret lagt bakover, i en slags 80 talls-frisyre), husker jeg.
Så min mor hadde muligens godt av, å være på dette sinnsykehuset.
(På en måte).
Hu levde nok et kjedelig liv der, hvor hu sov godt og spiste godt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men jeg fikk aldri snakket med min mor, om hva hu selv mente, om å bli tvangsinnlagt.
(Det var visst min lillesøster Pia som hadde fått min mor tvangsinnlagt, (har Pia selv sagt), som 14/15-åring.
Og så hadde visst min mor hatt for lite krefter.
Og så hadde hu visst falt sammen, i veikanten, på Grunnane.
(Midt mellom Svelvik og Berger).
Og så hadde visst min lillesøster Pia, på en eller annen måte, fått vite dette.
Og så hadde min ‘fjortiss-lillesøster’, visst fått min mor tvangsinnlagt, (nede i Sem), da.
Uten at jeg har hørt om noe lignende før, (at fjortiss-jenter driver med sånt).
Må jeg si).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan forresten ha vært han Thomas Karlsen, (fra det øverste bildet), som var han sjenerte/keitete.
Det var sånn, at min mor stod ved siden av meg, da jeg måtte hilse på han.
Og at hu forklarte, at han sjenerte, het det og det, da.
(Noe sånt).
Den sjenerte hadde ihvertfall mørkt hår.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mor og Thomas Karlsen, (aka. ‘den sjenerte’), syntes visst at malekurset var nyttig:
(Samme link som overfor).