johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Lion Bar heter lion, fordi at man er ment å brekke biter av den, og da former karamell-fyllet seg, sånn at det ser ut som tennene til en brølende løve. Noe sånt. Og sjokoladen er visst også formet, som manen, til en løve

    http://www.candyblog.net/blog/item/nestle_lion

    PS.

    Det er visst ikke lett å forklare, til amerikanere, om Lion-sjokoladen.

    Og da denne sjokoladen dukket opp, i Norge, på slutten av 70-tallet.

    Så klikka mora mi, (inne i en Staverns-gul kiosk, like ved Munken kino i Larvik), husker jeg.

    Hu viste meg sjokoladen, (som da het Big Cat, og hadde bilde av en brølende løve, på papiret), og var såret/oppgitt/fornærmet/snurt/sint, (eller noe lignende).

    (Hu sa: ‘Se her’, (før hu la tilbake sjokoladen).

    For å si det sånn).

    Min mormor Ingeborg var jo etterkommer, av Løvenbalk-slekten, (Løvenbalk betyr jo nettopp ‘lion-bar’ på engelsk).

    (Gjennom sin mormor Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (som var direkte etterkommer av Løvenbalk/Plantagenet).

    Navnet Løvenbalk kommer av en løve som går på en bjelke, på slektens våpenskjold, for en danskekonge beordret ‘pluselig’, at alle adelsslekter skulle ha et navn, og da kalte denne adelige/kongelige slekten seg Løvenbalk, etter våpenskjoldet, (på samme måte som for eksempel Huitfeldt, som har et nesten hvitt/blankt våpenskjold).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min oldefar Johan Ribsskog var visst plaget av sykdom, mens han jobbet som lærer, i Asak/Leirsund i Skedsmo. (Fra Akershus 15. desember 1908)

    PS.

    Noen dager/uker etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, i Spania, våren 1985.

    Så ‘innkalte’ min mormor Ingeborg, (som egentlig var fra Danmark), min lillesøster Pia og meg, til et feriebesøk, (muligens i pinsen), i min mors foreldre sitt hus, (i Blombakken), i Nevlunghavn.

    Og da fortalte vår mormor oss, (blant annet), at vår oldefar Johan, hadde vært, så veldig melankolsk.

    Han lengtet visst så mye tilbake, til havet/Flatanger/Trøndelag.

    At vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, skrev et dikt om dette, (som visst ble trykket, i et eller annet dame-magasin, (eller noe lignende), ifølge bestemor Ingeborg).

    Så det er mulig, at min oldefar Johan, led av sykelig melankoli, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn.

    At da min morfar Johannes, var rådmann, i Stokmarknes/Hadsel, på 50/60-tallet.

    (Han var visst Hadsel kommune sin første rådmann.

    Har jeg lest et sted).

    Så var han sykmeldt, en tid.

    (Han tålte visst ikke mørketiden der oppe.

    Sa min mormor Ingeborg en gang.

    Noe sånt).

    Og da var det visst en rådmann Glad, som hadde overtatt, som vikar, (for min morfar), ettersom jeg har sett, på ‘det digitale Nasjonalbiblioteket’/’Bokhylla’/’Aviskurven’/’Nettbiblioteket’.

    Og min morfar måtte være hjemme, sammen med bestemor Ingeborg, hans to døtre (min mor og tante Ellen), samt onkel Martin (som var minstemann), da.

    (For å si det sånn).

    I lille Stokmarknes.

    (Som kun hadde en gate, (på den tida).

    Ifølge min mor, på 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I TV-serien Ja vi elsker camping Oddane Sand, (på TV Norge), så kan man se min mors foreldre sitt hus, i Nevlunghavn, (som de eide, fra midten av 70-tallet til midten av 80-tallet)

    PS.

    Det var huset på bildet ovenfor, som Aftenposten kalte et lite hus, (på første halvdel av 80-tallet vel).

    (Noe jeg har klaget på, til PFU).

    Men det man ikke kan se, på bildet ovenfor.

    Det er at det huset, også er bygget sammen, med et tidligere bryggerhus.

    (På den motsatte siden av huset, fra min morfars soverom).

    Så det huset er muligens teknisk sett, et slags slott.

    (Noe sånt).

    Det huset har ihvertfall, en slags fløy, (det tidligere bryggerhuset, som min mors foreldre fikk min stefar Arne Thomassen til å gjøre om til en peisestue).

    (På midten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En sankthansaften, på 70-tallet.

    Så rodde bestefar Johannes ut til en øy, (utafor Nevlunghavn).

    (Med min mor, Pia og meg, i båten.

    Bestemor Ingeborg, (og Arne Thomassen), skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn).

    Og så vaket vi, (muligens den kristne tradisjonen jonsvake), helt til morgenkvisten, (for å si det sånn), når det ble lyst nok, til å ro tilbake.

    Og så leste vel min morfar, fra sin barnebok: ‘Mannen i skogen’, (som han var halvveis ferdig med kanskje, på den her tida), da vi kom tilbake, til huset i Blombakken.

    Så Pia og jeg la oss vel ikke, før klokka 4-5 om natta, vel.

    (Noe sånt).

    Og så en sankthansaften, et eller to år seinere.

    (Muligens sommeren 1978).

    Så måtte Pia og jeg, gå og legge oss, (i kammerset ‘vårt’), klokka 19-20, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og så lå vi hele kvelden, og hørte, på folk fra Oddane Sand camping, (var det vel muligens), som gikk ned Blombakken, (og prata livlig med hverandre).

    (For de skulle på noe festivitas, nede i Nevlunghavn, (som TV-Norge sier, (de lokale sier vel havna)).

    Det er mulig at de skulle se på sankthans-bålene, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å trøste Pia.

    (Siden at vi måtte ligge, i ‘skamme-kammerset’, liksom).

    Og jeg begynte å fortelle om, hvor mye bedre det var, hos min far og dem, (cirka ti mil lenger nord, i Strømm/Svelvik).

    Og at der ville vi fått brus og potetgull og godteri hver dag, osv.

    (Noe sånt).

    For at vi en sankthansaften, fikk lov til, å døgne liksom, (sommeren 1977 muligens).

    Og så den nesten sankthansaftenen, så måtte vi legge oss, rekordtidlig liksom.

    Som noe slags straff, muligens.

    (Selv om jeg ihvertfall ikke forstod, hva vi hadde gjort).

    Nei, det ga ikke noen mening, (vil jeg si).

    Så det var som himmel og helvete, (disse to sankthansaftenene), må jeg nesten si.

    Selv om det var litt kjedelig, å vake også.

    Man ble litt kald, selv om man etterhvert fikk varmen, (og etterhvert så ble det som noe artig/hyggelig, å vake, (på denne øya, sammen med masse andre ‘vake-folk’), vil jeg si).

    (Det var en fin naturopplevelse, må jeg si.

    Når man ble vant til å sitte der, på fjellet, (og se på/utover sjøen), var det vel.

    Og kulda vendte man seg til.

    Hvis det ikke var sånn, at sola kom opp, og begynte å varme litt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På den tida, (sommeren 1975), som min morfar, kjøpte dette huset, i Blombakken.

    Så bodde min mor, min stefar, Pia og jeg, i en hytte, ute i Brunlanes.

    (Kanskje 10-15 minutter å kjøre, fra Nevlunghavn).

    Og vi hadde ikke bad, på den hytta, (sånn som jeg husker det).

    Men vi besøkte bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hver søndag, da.

    Og da var det meninga, at vi skulle bade, hos dem.

    Og det skjedde vel kanskje en gang.

    (Noe sånt).

    Så det skeiva ut.

    (Selv om vi fikk fin/omstendelig søndagsmiddag, (med dessert), og måtte gå søndagstur, hver søndag.

    For å si det sånn).

    Og muligens fordi at det ikke funka, å bade, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    Så dro min mor med Pia og meg, til Oddane Sand camping, litt før eller etter sesongen.

    Og da var Pia og jeg aleine der.

    Og vi hadde på oss badetøy, (husker jeg).

    Og vi skulle muligens bade, da.

    (Dette var muligens mens vi bodde, i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Hvor vi bodde, fra våren 1976 til våren 1978.

    Noe sånt).

    Og da fant jeg en glassmanet, (på stranda).

    Som jeg kasta, (som en snøball nesten), på ryggen, til Pia.

    (Som prøvde å løpe litt sikk-sakk vel, en stund.

    Men jeg venta, til at jeg hadde stilt inn siktet, på ‘lock’ liksom, på ‘Top Gun-vis’.

    Og glassmaneten bare forsvant, og ble en flekk/masse, på ryggen til Pia.

    (Noe sånt).

    Så det var litt morsomt, (må man vel si).

    (Dette var på den sida av stranda, som var nærmest vaktbua/’Forsvaret-fjellet’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ved siden av Oddane Sand, så ligger stranda Gurvika, (som er cirka like fin, må man vel si).

    Og det er en strand/feriested, for tilbakestående/hjerneskadde.

    Og av en eller annen grunn, så pleide bestemor Ingeborg, å feire sine fødselsdager, i et forsamlingslokale, i Guvika.

    (Etter at hu hadde bodd i ti år cirka, i et rekkehus, i Stavern.

    Etter at hu solgte ‘slottet’ i Blombakken billig, etter at min morfar døde, våren 1985, (var det vel).

    Og så fikk hu en eldreleilighet, (av Larvik kommune), i Skoleveien.

    Et steinkast unna Blombakken.

    For Ingeborg måtte selge rekkehus-leiligheten i Stavern.

    I forbindelse med at onkel Martin gikk konkurs med sitt fiskedam-prosjekt, i Spydeberg.

    Virka det som for meg, fra bestemor Ingeborg sitt testamente.

    For å si det sånn).

    Og sommeren 1997.

    Så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Og så hadde butikksjef Kristian Kvehaugen ferie.

    Men ‘Gokk-Hilde’ jobba en ledervakt, (en lørdag).

    Og da var jeg i bestemor Ingeborg sin bursdag, (dratt med av min mor, noe min lillesøster Pia også var).

    Og dagen etter, (min mor spanderte rom, på gjestegiveriet, nede i havna).

    Så skulle vi på stranda, (det vil si Gurvika).

    Og da gikk jeg over fjellet, til Oddane Sand.

    Og så kjøpte jeg 8-10 iskrem.

    Til min kusine Rahel blant annet, (som er født i 1978, så hu fylte nitten år, det året, og hu hadde med  seg flere venninner på samme alder, blant annet ei Anne Tismer, (ei tysk skuespillerinne vel)).

    (Rahel har sveitsisk far.

    Og har bodd i Sveits og Tyskland hele livet.

    For å si det sånn).

    Og de lå og solte seg toppløse, og ville ha is, når jeg kom med alle iskremene.

    (Tante Ellen sa at hu ikke trengte å få is.

    For det ble en iskrem for lite.

    For en venninne av tante Ellen fikk også is, vel.

    Samt min mor og min søster, (og muligens min søster sin mulatt-sønn Daniel).

    Men jeg kunne latt Ellen få min is.

    Men hu sa hu ikke trengte å få is da.

    For å si det sånn).

    Og poenget var.

    At da svømte Rahel og henne tyske venninne Anne Tismer og hennes danske venninne Sophia Legind, (var det vel), til en øy, (som de visste om), hvor de skulle et eller annet.

    (De lå jo toppløse på Gurvika.

    Så de skulle kanskje få bort bikini-skillet, (og også sole seg ‘bunn-løse’).

    Hvis ikke de var lesber, og skulle lesbe litt.

    Hva vet jeg).

    Men poenget er, at det finnes visst en øy, som man kan svømme til, (for å gjemme seg litt bort), rett utafor Oddane Sand/Gurvika.

    Men det er mulig, at de har nevnt den øya, i TV-serien.

    (Jeg har ikke sett alle episodene).

    Det var muligens sånn, at bestemor Ingeborg visste om, denne øya.

    Og så fortalte hu om den øya, til tante Ellen.

    Som så fortalte om den øya, til sin datter Rahel, (og hennes venninner), på tysk.

    (Noe sånt).

    Og da jeg dro tilbake til Oslo, på søndagen.

    Så måtte jeg dra oppom Rimi Bjørndal, husker jeg.

    For å ta melke- og brød-bestillingene, for ‘Gokk-Hilde’.

    For det hadde ikke hu lært å ta, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I den TV-serien, (Ja vi elsker camping Oddane Sand).

    Så kan man også se en hule, (i vignetten, eller noe sånt, var det vel).

    Og den hulen var min morfar Johannes veldig fascinert av, (på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Han viste oss hulen, (som lå like ved innkjørselen til Oddane Sand camping), på en av de første søndagsturene våre.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at min morfar, holdt kåseri, (på NRK radio), om denne hulen.

    (Han hadde ihvertfall, et kåseri, som het: ‘Don Pedros hule’, (eller noe lignende), på slutten av 70-tallet, (som NRK nå ikke finner i sitt arkiv).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At våren 1985.

    (Like etter at min morfar Johannes døde i Spania).

    Så hadde bestemor Ingeborg invitert min lillesøster Pia og meg, til Blombakken.

    Og da hadde jeg med en billig metalldetektor, (som jeg hadde kjøpt på postordre).

    Og da gikk jeg litt, på Oddane Sand, (sammen med Pia), og lette etter mynter.

    Men i det TV-programmet, (Ja vi elsker camping Oddane Sand), så ser man jo, at de renser sanda, (på stranda), med en gravemaskin.

    Så det hadde kanskje vært smartere, å lett med metalldetektor, på Mølen, (en drøyt steinkast unna).

    For der fantes det visst vikinggraver, med en del metall-skatter i.

    (Noe sånt).

    Men det visste ikke jeg, på den tida.

    Og bestemor Ingeborg klarte muligens, å forklare om sånt, til tante Ellen.

    (Som med den ‘hemmelige’ øya, som min kusine Rahel og de svømte til, fra Gurvika.

    Sommeren 1997).

    Men bestemor Ingeborg, var kanskje litt for nedtrykt, på grunn av bestefar Johannes sin død, i den ‘metalldetektor-ferien’.

    Så hu klarte kanskje ikke, å forklare meg, om hvor jeg burde gå og lete, med metalldetektoren, (som mer eller mindre var en ny oppfinnelse på den tida).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan også ha vært onkel Martin, (som ennå ikke hadde forlatt redet ordentlig, på midten av 70-tallet, så han har bodd i Blombakken/Nevlunghavn, i ferier fra internat-skogbruk-skole osv., var det vel muligens).

    (Martin hadde soverommet, som var på motsatt side av huset.

    Fra bestemor Ingeborg sitt soverom.

    Sånn som jeg husker det.

    Og der hadde Martin platespiller osv., (husker jeg, fra en jul, på midten av 70-tallet).

    For Martin hadde kjøpt en singel til meg, (‘Andungen Kvakk-Kvakk’), i julegave, som vi hørte på, på Martin sitt rom, den nevnte jula, husker jeg).

    Som har visst om, den nevnte øya.

    Og så har han forklart om den øya, til Ellen og/eller Rahel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn.

    At da jeg fikk metalldetektor, (i 1984 eller 1985).

    Så hadde jeg bodd, i cirka 5-6 år, hos min far, på Berger.

    (Jeg flytta fra min mor, (til min far), høsten 1979.

    Og min far flytta ned til Haldis Humblen, våren 1980.

    Og jeg bodde så aleine, (på Bergeråsen), fram til min søster Pia flytta opp til meg, (fra Haldis og dem), høsten 1988.

    Var det vel muligens.

    Så jeg bodde altså aleine, på Bergeråsen, (som gutt), i cirka 8-9 år.

    For å si det sånn).

    Og min far var en god del på fjorden, om somrene.

    Og jeg fikk noen ganger styre båten.

    Blant annet en gang, (før Pia flytta til Bergeråsen/Haldis, våren/sommeren 1982 vel).

    Da min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell, og meg.

    Vi dro med båt, til øya Mølen, (utafor Holmestrand), for å besøke min fars regnskapsfører, (som telta, på Mølen, om somrene).

    Så Mølen for meg, er en øy, utafor Holmestrand.

    Så hvis bestemor Ingeborg, (som var danskfødt, og aldri lærte seg å prate norsk), prøvde å forklare om stranda Mølen, (blir det vel), bortafor Oddane Sand camping.

    Så ville nok ikke jeg være helt med.

    Siden at det finnes flere Mølen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er også sånn.

    At jeg har sett litt, etter onkel Håkon, (min fars yngre bror), og tante Tone.

    Når jeg har sett på dette TV-programmet.

    (‘Ja vi elsker camping Oddane Sand’.

    Det er vel forresten snakk om reprise-sendinger.

    Som TV Norge sender nå i ‘agurk-tida’.

    Men jeg har jo bodd i England, i mange år, osv.

    Samt på vandrerhjem i Trondheim, osv.

    Så jeg har ikke hatt TV, (i Norge), på mange år.

    For å si det sånn).

    For sommeren 1996.

    Så skulle jeg, på bil-ferie, (jeg hadde nettopp fått lappen og jeg hadde også kjøpt min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og Glenn Hesler), sin brukte Toyota HiAce, som Øystein hadde fått kjøpt billig fra Tetra Pak, en del år tidligere, siden at begge hans foreldre, jobba for det firmaet).

    Og min søster Pia sa at min mor, (i Tønsberg/Borgheim), ville at jeg skulle kjøre innom henne.

    (På vei til Sørlandet/Danmark.

    Jeg så an litt hvor god råd jeg hadde, (angående hvor langt jeg skulle kjøre).

    Jeg ville bare ha et avbrekk fra Rimi Bjørndal/Oslo.

    For å si det sånn).

    Og mora mi sa, at bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), ville at jeg skulle besøke henne, (noen dager).

    Og da bodde jeg på et gjesterom, som bestemor Ingeborg hadde, i eldre-leiligheten sin, (i Skoleveien), i Nevlunghavn.

    Og på dagtid, så dro jeg da, litt til stranda, (Oddane Sand camping).

    Og en gang, mens jeg gikk, fra butikken til stranda, (var det vel).

    Så møtte jeg en kjent person.

    Og det var onkel Håkon.

    Og han og Tone hadde slutta å feriere i Danmark, (og Bulgaria/Øst-Europa), sa han.

    Og de hadde valgt Nevlunghavn og Oddane Sand, som nytt feriemål.

    (Selv om min mors slekt/foreldre, hadde bodd der, mer eller mindre, siden midten av 70-tallet.

    Og Nevlunghavn er liksom et av mine ‘smultron-steder’, da.

    Som de sier, i Sverige).

    Og Håkon dro meg med, bort til forteltet, hvor jeg fikk en øl, av Tone, (var det vel).

    Og jeg dro så på bil-ferie, til Løkken, (i Danmark).

    Og dro innom mitt ‘gromgutt-sted/territorium’ Roksvoll, på Sand, på vei tilbake til Oslo/St. Hanshaugen.

    Og da var ‘Ågot-huset’ fraflyttet.

    Og da fikk jeg litt sjokk/bakoversveis, (husker jeg).

    For Roksvoll/Sand var også et av mine ‘smultron-steder’.

    Hvor jeg mer eller mindre hadde vokst opp, (og var gromgutt), for å si det sånn.

    Og det at min farmor Ågot, hadde flytta, til Svelvik sykehjem.

    Det fortalte ikke onkel Håkon meg, (i Nevlunghavn), uka før, (var det vel antagelig).

    (Selv om vi satt og prata, i en time kanskje, (om forskjellige tema), i teltet til han og Tone.

    For å si det sånn).

    Men jeg dro innom Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), på vei til Oslo.

    (For jeg var en ambisiøs Rimi-leder.

    Som likte å kikke litt, (mens jeg handla), i andre Rimi-butikker.

    For å få inspirasjon, til ting vi kunne forbedre osv., i ‘vår’ Rimi-butikk).

    Og onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, på Rimi).

    Han sa da, (en uke seinere cirka), at Ågot hadde flytta til sykehjemmet.

    Så det var litt rart, at de tømte det huset, (på Roksvoll), bak min rygg, (for innbo osv.).

    (Må man vel si).

    For jeg er liksom gromgutt der, (som eldste sønn av eldste sønn), og hadde også bruksretten, til det huset/den eiendommen, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Mer om ‘slottet’, (til min mors foreldre), i Nevlunghavn:

    http://johncons.angelfire.com/bilder.html

  • Min mors foreldre, hadde visst hytte i Nittedal, (hvor min morfar jobba som kontorsjef, før han ble rådmann i Hadsel)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det er visst Kjelsåsspeiderne, som eier denne hytta, i våre dager:

    PS 3.

    Her har muligens min mor bodd, (i ferier), da hu var liten:

    PS 4.

    Det står ikke noe om min mormor i gammel grunnbok:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Jeg synes det blir feil, å kalle muslimer/pakistanere i Norge, for nordmenn. Hvis jeg flytter til England, så blir jeg en nordmann som bor i England. Jeg blir ikke engelsk

    https://www.dagbladet.no/nyheter/onsket-muslimer-god-eid—da-tok-det-fyr/71152468

    PS.

    Nå sier kanskje noen, at du er jo kvart dansk.

    Men det visste jeg ikke, før jeg var 5-6 år gammel, (i forbindelse med et besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn).

    (At jeg er kvart dansk).

    Så jeg har alltid tenkt på meg selv som norsk.

    Og jeg glemmer noen ganger at jeg er kvart dansk.

    Og jeg er jo 75 prosent norsk.

    Og nordmenn og dansker har jo samme hudfarge og samme religion, osv.

    Og vi har nesten samme språk.

    Så det at min mormor var danskfødt, det synes jeg at nesten at blir irrelevant, sånt sett.

    For Danmark er jo tross alt Norges naboland, (og ligger ikke på den andre sida av jorda liksom).

    (For å si det sånn).

    Og min danskfødte mormor var dessuten direkte etterkommer, etter Harald Hårfagre.

    (Har jeg funnet ut, ved å drive slektsforskning).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel muligens sånn, (rundt midten av 70-tallet).

    At min lillesøster Pia og jeg, hadde lagt merke til, at vår mormor Ingeborg, (som først bodde lenger unna, i Sætre), prata litt rart.

    Og det var fordi hu var dansk, (ble det vel forklart, av vår mor, i bilen).

    Eller om det var sånn, at min mor sa, at hu var halvt dansk.

    Og så lurte min lillesøster og jeg på, om vi da også var delvis danske.

    Og da sa min mor til meg, (i bilen): ‘Du er kvart dansk’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tulle-blogget om, for noen dager siden, at tante Ellen hadde to tvillinger, som het Rahel og Rakel. Men det som antagelig har skjedd, er at det stod Rahel i brevet, (som tante Ellen sendte fra Sveits, om at hu skulle ha en datter), og så har bestemor Ingeborg automatisk fordansket dette navnet, (mens hu leste brevet), til Rakel. For Bjørn Ribsskog skrev også ‘Rakel’, i sin slektsforskning, og han var i kontakt med bestemor Ingeborg, (om slektsforskning), rundt årtusenskiftet, (husker jeg at bestemor Ingeborg viste meg et skriv om, sommeren 2002, var det vel)

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS.

    Bestemor Ingeborg har visst også oppgitt feil fødselsdato for meg, til Bjørn Ribsskog.

    For jeg er født 25. juli 1970.

    Og ikke 24. juli 1969.

    (Som det står ovenfor).

    Det var min mongolide fetter Joakim, (som jeg blogget om for noen dager siden), som var født i 1969.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/05/mora-til-hakon-bleken-var-min-morfars.html

    PS 3.

    Mer om at min sveitsiske kusine heter Rahel, (og ikke Rakel):

    https://www.imdb.com/name/nm1665831/

    PS 4.

    Etter å ha skilt seg fra tante Ellen, (i 1986), så ble Rahel sin far Reto Savoldelli, (som jeg møtte i Nevlunghavn på midten av 70-tallet og i Sveits sommeren 1987), gift med ei Magdalena Lorenz:

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS 5.

    Lorenz-slekten er muligens fra Østerrike:

    PS 6.

    Det står i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning, (øverst i bloggposten), at min mongolide fetter Joakim, døde i 1995.

    Men jeg ble ikke bedt i noe begravelse.

    (Det ville jeg nok ha huska.

    For å si det sånn).

    Så jeg fant ikke ut om, at min mongolide fetter Joakim var død, før mange år seinere, (i 2001 eller 2002 vel), da jeg tilfeldigvis spurte tante Ellen om dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Diderik Beichmann sin søster

    Erik Ribsskog

    Kondolerer

    Erik Ribsskog  3. mai 2019 kl. 21:53
    Til: monaengvig@earthlink.net
    Hei,

    er det søstera til Diderik Beichmann?

    Min mormor Ingeborg Ribsskog skrev til meg, et par år før hu døde, at
    din bror hadde giftet seg, (hippie-bryllup), men tante Ellen, (Ellen
    Ribsskog/Savoldelli), i Ingeborg sitt 90 års-selskap, i 2007.

    Det er det siste jeg hørte.

    Jeg ble snytt for arv etter min mormor Ingeborg, da hu døde, i 2009.

    Og Ellen hadde ansvaret for å fordele arven, (min mor Karen døde i
    1999), sammen med sin bror Martin.

    Men jeg fikk ikke noe arv.

    Så lurte på om du/dere visste noe om dette.

    Og når ble Ellen og Diderik skilt?

    (Jeg regner med at de er skilt, siden at Ellen ikke er nevnt i Diderik
    sin dødsannonse).

    Diderik og Ellen bodde i et snaut år på Løvås gård, og der bodde jeg
    selv, i noen måneder, i 2005.

    Og mine viktige papirer, (attester og vitnemål), ligger igjen der.

    Men ingen vil sende disse papirene til meg.

    Sa Diderik noe om dette?

    Min yngre søster Pia dro meg med på en fest, i Ellen sin vennekrets,
    på Grunerløkka, høsten 1992.

    Var det hos Diderik Beichmann?

    (Ellen og hennes datter Rahel, samt min yngre halvbror Axel, var også der).

    Jeg dro forresten til Amerika, våren 2005, (Detroit), men jeg fikk
    ikke lov å feriere i Amerika.

    (Selv om min far pleide å dra på ferie til Amerika, flere ganger, på 80-tallet.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg på et av rommene mine, (har
    omsorgssviktsak), under oppveksten).

    De hadde egentlig ikke noen god grunn.

    De, (flyplass-politiet), hadde bare ‘mensen’ liksom, kunne det virke som.

    Papirene fra forhør osv., på Detroit flyplass, lå også på Løvås.

    Bare lurte på om din bror nevnte noe om disse sakene.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Var ikke din bror Dylan-fan?

    (Han vant Dagbladet sin Dylan-oversettelse-konkurranse, for noen år
    tilbake, så jeg tilfeldigvis, da jeg leste Dagbladet.no).

    Men det var visst ikke noen Dylan-låter i hans begravelse, (så det ut som).

    Bare noe jeg tenkte på.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

  • Tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann er visst død. Noe sånt

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=ads&sign=5e2d18c8a372a3c0b598bfe43dc7509d

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html

    PS 2.

    Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.

    Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).

    For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.

    (For å si det sånn).

    Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).

    Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).

    Det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Når det gjelder Diderik Beichmann.

    Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.

    Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).

    (Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).

    Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).

    (Noe sånt).

    En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.

    Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.

    (For å si det sånn).

    Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.

    Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.

    (Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).

    Hm.

    Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.

    Eller, han ble skremt av disse bøkene.

    (Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.

    Mener jeg å huske.

    Da jeg tok opp dette temaet.

    Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.

    Var det vel).

    Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.

    Selv om det var sånn, sommeren 1989.

    At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).

    Det droppa jeg.

    (Jeg dro heller på sosialen.

    For å si det sånn.

    Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).

    Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).

    Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.

    Og å oppsøke et belastet miljø.

    Hvem ønsker å gjøre det, liksom.

    Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.

    Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.

    (For å si det sånn).

    Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:

    https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page/document_list.php?order_id=3638765&set_site_id=75&cat=program_booklet&sign=e9f9c1c8022f973d5c2ffab432097033#program_gallery

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 7.

    Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.

    (En litt sær/søkt konkurranse.

    Kan man vel kanskje si).

    For noen år tilbake.

    Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).

    Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.

    Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.

    For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.

    (Noe jeg ganske nylig har blogget om).

    Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.

    Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).

    For drøye hundre år siden, (var det vel).

    Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om søstera til Diderik Beichmann:

    https://www.engvig.com/index.shtml