PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Min mormor Ingeborg Ribsskog sa en gang, om min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, at det egentlig var henne, som skrev, en del av hennes bror Asbjørn Dørumsgaard sine dikt. Og dette diktet, (som min oldemor fikk publisert i sitt eget navn), viser vel, at det ikke er helt utenkelig, at det kan ha vært sånn
PS.
Min oldemor bruker bindestrek mellom sitt pikenavn og sitt etternavn, i signaturen ovenfor.
Og det er ikke korrekt form, (må man vel si).
Dørumsgaard-Ribsskog er _ett_ etternavn, (og ikke _to_), vil jeg si.
Og at gifte kvinnfolk brukte pikenavn, på den tida.
Det var kanskje ikke så vanlig.
Så min oldemor var nok ikke så norrøn/’islandsk’.
For da hadde hu vel heller kalt seg: Helga Arntsdatter Ribsskog.
Eller: Helga Ribsskog.
Eller: Helga Dørumsgaard Ribsskog, (uten bindestrek).
Eller: Fru Johan Ribsskog.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan jo også være sånn.
At bindestreken i signaturen ovenfor, var en ‘trykkleif’, fra avisa.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Diktet ovenfor var forresten publisert i avisa Østerdølen, (min oldemor gikk på lærerskole i Elverum, hvor hu traff min oldefar Johan Ribsskog):
-
Dette huset, (som min morfar Johannes kjøpte, i 1975), kalte Aftenposten: ‘Et lite hus’, da de skrev om min mors foreldre, på midten av 80-tallet
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Nevlunghavn,_Blombakken_09.jpg
PS.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 18. juli 1984).
PS 2.Vi kalte forresten ikke vår mormor for Ankerita.
Vi kalte henne: ‘Bestemor Ingeborg’.
Ankerita var hennes mellomnavn.
Og hu brukte det navnet når hu skrev petiter i Aftenposten, og når hu drev antikvitetsgeskjeft.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg kan også ta med om, at hvis man går lenger opp i Blombakken, (enn der bildet øverst, er tatt fra).
Så kan man se, at huset på bildet, er bygget sammen, med et bryggerhus.
(Noe min stefar Arne Thomassen gjorde, før min mors foreldre flytta inn).
Og der, (i det tidligere bryggerhuset), så hadde min mors foreldre en peisestue.
Så huset er enda større, enn det ser ut som, på bildet.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har blogget om dette tidligere.
Men jeg flytta tilbake til Strømm, høsten 1979.
Og min farfar Øivind kunne ikke gå god for min morfar.
Øivind sa at Johannes kunne foreslå et forslag, for Hurum kommunestyre.
Og så kunne han seinere stemme mot det samme forslaget.
Så jeg hadde etter dette juryen litt ute, når det gjaldt min morfar.
Men etter at min farfar døde, sommeren 1984, (var det vel).
Så ringte jeg min morfar, og han sa kondolerer.
Og så ble min lillesøster Pia og jeg invitert, til Blombakken.
(Hvor vi hadde vært mye, på 70-tallet).
Og vi var der, i en eller to uker.
Og vi leste bøker hele tida.
Og jeg ble sendt opp på loftet, for å hente fler bøker, etterhvert.
Og der lå det, en eske, med russiske kamera.
Og de kameraene viste jeg, til min mormor, morfar og lillesøster.
Og Pia og jeg fikk hvert vårt kamera.
(Ingeborg og Johannes dro oss med inn til Stavern.
Og de fikk en fotobutikk-kar til å finne film til kameraene).
Og noen få år før min mormor døde, (i 2009).
Så spurte jeg henne, om hvor disse russiske kameraene var fra.
(For Russland i 1984, var ikke det samme, som Russland nå.
For på 80-tallet, så lå Russland, på den andre sida av jernteppet.
Og dette var under den kalde krigen).
Og da sa Ingeborg at han som bodde der før dem, (Edward Edvardsen med kone Margitt vel), hadde vært fyrvokter, og at han var gal, og gravde ned blomster i hagen, (og at det var hans kameraer).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mange av min grandonkel Øivin/Øyvin Ribsskog, (som var min morfar Johannes sin eldste bror, (og lensmann i Aurskog)), sine bøker, er visst mulig å lese gratis, på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted
B
https://www.nb.no/items/abe92d09dcd04cb30bc816f1cc06f865?page=1&searchText=ribsskogPS.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/1e7931863409a3b58dcfd890e8527440?page=0&searchText=ribsskog
PS 2.
Som jeg vel har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min danskfødte mormor Ingeborg, en gang, (på midten av 80-tallet vel), fortalte noe, som min morfar Johannes sin mor Helga Dørumsgaard, en gang, hadde sagt.
Og det var, at hu fikk tre gutter, som alle ble menn.
Den eldste, (Øyvin/Øivin), ble lens_mann_.
Den mellomste, (Helge), ble forst_mann_.
Og den yngste, (min morfar Johannes), ble råd_mann_.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mora til Frode Kølner heter visst Klara, (og ikke Elsa, som jeg skrev, i en tidligere bloggpost)
PS.
Jeg trodde, at faren til Frode Kølner, hadde møtt kona si, i Kristiansand.
(For hu var bare på kjøkkenet, liksom.
Og hu skravla lite.
Sånn som jeg husker det).
Men hu har visst vært kontordame i Oslo, (kan man se i PS-et ovenfor).
Så det er mulig, at de møttes, i Oslo eller Larvik.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om Lyngdal, (hvor Klara Kølner kommer fra):
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngdal
PS 3.
Mer om mora til Frode Kølner:
PS 4.
Da begynner det, å bli mange kunstmalere, som jeg kjenner.
Det er min grandonkel Gunnar Bergstø, min mormor Ingeborg Ribsskog, onkel Martin sin eks Grete Ingebrigtsen og Klara Kølner.
(Selv om vel få av disse, har kunnet leve, av sin malerkunst.
For å si det sånn).
Og jeg har også den kjente kunstmaler Håkon Bleken, (min mors tremenning), i slekta.
(Selv om jeg aldri har møtt han).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man forresten se, at Eva Kølner, var søstera, til Hans-Jacob Monrad Kølner, (som er faren til Frode Kølner):
PS 6.
Siden at mora til Hans Kølner, døde i 1963, (som man kan se i PS-et ovenfor).
Så kan man nok slå fast, at mora, nok er Ragnhild Kølner.
(For hu døde i 1963, (og er begravet i Larvik).
Noe jeg har blogget om tidligere).
Og faren, (altså Frode sin farfar), blir da læreren Arthur Kølner.
(Som ligger i samme grav, som Ragnhild Kølner.
Og levde på cirka den samme tida).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hans Kølner er visst oppkalt etter morens storebror Hans Monrad:
PS 8.Her står det, at Hans Kølner sin mor het Bakke, til pikenavn, (og ikke Monrad, (et navn jeg har sett på Gule Sider vel, at Hans Kølner har brukt som mellomnavn)).
Og det står også, at faren, (til Hans Kølner), var lærer nummer en, på Nanset skole, (i sin tid).
Og det står også, at faren, (til Hans Kølner), bodde i Trygves gate, (før sønnen ble voksen).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
https://www.gulesider.no/hans+jakob+monrad+kølner+larvik/72166434/person?page=1&query=kølner
PS 11.
Det var forresten sånn, en gang, som jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (på St. Hanshaugen).
(Hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
At min yngre søster Pia, en gang kontaktet meg.
(Det er mulig at hu ringte meg på mobil.
Noe sånt).
Og så mente hu, at hu hadde sett, at et eller annet TV-program, var oversatt, (fra engelsk), av en Frode Kølner.
(Noe sånt).
Og så sendte jeg muligens en tekstmelding, (kan det vel ha vært), til Frode ‘Kommode’, (som Greger Rosenvinge Støtvig, (var det vel), kalte han).
Og Frode mente, at det ikke var han, som hadde oversatt, det nevnte TV-programmet.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det vel ikke er så mange, som har, akkurat det navnet.
(For å si det sånn).
Men det er mulig, at det var snakk om, et lignende navn.
Og at min lillesøster og jeg, hadde blanda Kølner og Kjølner, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis jeg ikke husker feil, så var det, en klesforretning, som het Kjølner, i Larvik, (på 70-tallet).
Og mora mi trodde muligens, at Frode ‘Kommode’ Kølner, hadde noe med den klesforretningen å gjøre.
(Noe sånt).
Så mora mi sa muligens Frode Kjølner, (med ‘j’), da.
(Noe sånt).
Og mora mi sa også, (en gang, i Jegersborggate), at Frode, så ut som: ‘En stor baby’.
(Noe sånt).
Men Frode, (og jeg), var vel da, bare 9-10 år gamle.
Så det bare blåste jeg i, liksom.
(Husker jeg).
For jeg regna nok med, at Frode, nok ville se mer ‘normal’ ut, med tid og stunder.
Og jeg var ikke så opptatt av utseende, (ihvertfall ikke på gutter), på den tida.
(For å si det sånn).
Jeg syntes bare, at det var artig, å ha en bestekamerat, (i Larvik), må jeg si.
(Men det var på _den_ tida.
Etter at vi ble voksne, så har det vært, litt forviklinger, med Frode Kølner.
Han har blant annet sagt, (da var i 18/19 års-alderen vel), at jeg ikke burde/skulle/kunne gå ut på byen, i Larvik, (hvor jeg bodde, i en del år, under oppveksten).
Jeg fikk nøye meg, med å gå ut, i Stavern, (mente visst Frode Kølner).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det at Frode Kølner, ble kalt: ‘Frode kommode’.
(Av Greger Rosenvinge Støtvig.
Eller om det var ‘Byskauen-Morten’.
Eller om det var ‘Prestesønnen’, (som vel også bodde opp mot Bøkeskogen, (i Byskauen/Byskogen, som vel er en slags ‘kvadratur’/bydel, som for det meste ligger mellom Bøkeskogen og Torget/Nansetgata).
Eller om det var Ole Morten Halvorsen, (som muligens var den eneste fra Byskauen/Byskogen som gikk på Torstand skole, (bortsett fra ei sprek brunette, (& Co), som muligens var søstera til Prestesønnen, og som en gang var frekk, og sa til meg, at vi hadde det så fint, en gang hu så inn døra eller vinduet hos oss, på vei hjem fra skolen)).
Hm).
På første halvdel av 80-tallet.
(Etter at jeg hadde flytta tilbake til Berger, noen år tidligere.
Men jeg var nokså ofte, på ferie/helge-besøk, (hos Kølner-familien eller min mor), i Larvik).
Det var vel ikke det eneste klengenavnet, som Frode Kølner hadde.
(Mener jeg vagt å huske).
Jeg lurer på, om Frode Kølner, ble kalt: ‘Flode’, (etter Trond Viggo Torgersen sin litt kjedelige tøyfigur, som var med, i et TV-program).
(Av de andre ungene, i Larvik sentrum.
På 70-tallet).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Nå er det mulig, at min mor, (eller min stefar Arne Thomassen), misforstod, hvor Byskauen lå.
(Eller at det er jeg som husker feil.
Fra 70/80-tallet).
Men den nevnte ‘kvadraturen’, (hvor Morten, Ole Morten Halvorsen og prestebarna bodde).
Den lå i en bakke, som gikk opp, mot Bøkeskogen, (fra Larvik torg/Nansetgata), da.
(Den bakken, (og Bøkeskogen), heter vel muligens ‘Raet’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
De fleste gatene i Larvik sentrum, lå vel i bakker, (som da vel muligens egentlig er raet, (som er en stor morene)).
Med unntak av blant annet Jegersborggate, (hvor jeg/vi bodde).
Vi bodde cirka midt i Jegersborggate.
Som var flat som en pannekake, (må man vel si).
(Eller ihvertfall så var den gata stort sett flat.
Men det var muligens litt helling, opp mot Televerket/Herregårdsbakken, (i den enden av gata som var lengst fra Torget)).
Selv om hagen vår liksom lå i ‘politibakken’, (eller i Raet da).
(For å si det sånn).
Og da jeg flytta tilbake til Berger, (og min fars slekt), som niåring, (i 1979).
Så gjorde min farfar Øivind, et poeng av, at Larvik, var: ‘Bakkenes by’.
(For min farfar leste mye i aviser, ukeblader, leksikon og bøker, da.
For å si det sånn).
Men jeg tenkte egentlig ikke _så_ mye, på Larvik, som en bakke-by.
Siden at min mor jo bodde, midt i den flate pannakaka liksom, som er Jegersborggate.
(Og det var der, (i Jegersborggate), som min lillesøster Pia og jeg, først gikk/sykla.
Etter at vi flytta, til Jegersborggate, (og før vi ble kjent med Frode Kølner & Co.), da.
Våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Nå har jeg lest litt, i Lokalhistoriewiki.
Og området mellom Torget og Bøkeskogen, (i Larvik), heter Bøkelia.
(Og ikke Byskauen.
Som jeg tidligere har trodd).
Og noen av ungene, fra Bøkelia, (som Ole Morten Halvorsen og Prestedattera).
De gikk på Torstrand skole, (som ligger, nedenfor Raet, (på et slags platå/slette, ved fjorden/sjøen)).
Og ikke på Bøkelia skole, (eller Nanset skole), eller noe annet ‘rart’.
Som muligens er skikken der oppe.
Hm.
Og min mor, min lillesøster Pia og meg.
(Og muligens også min stefar Arne Thomassen).
Vi bodde, hos Morten og dem, i Bøkelia, i noen dager/uker våren 1978.
Mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate.
(Dette var mens det var Grand Prix, og Baccara, (som da allerede var kjente), var med, husker jeg, (for det gjorde mora mi et poeng av, i stua til Morten og dem).
Og dette var mens Larvik Turn vant 4-0, på Louisenlund, (ikke langt unna), en søndag.
For Morten dro meg med på den kampen, (mens vi bodde hos dem), husker jeg.
Det er mulig, at vi dro, på fotballkampen, i pausen.
For det var gratis å se andre omgang.
Sånn som jeg husker det).
Morten var sønnen til min stefar Arne Thomassen sin kompanjong/kamerat.
Men jeg husker ikke nå, hva Morten og de, heter til etternavn.
(Må jeg innrømme).
Morten fra Bøkelia, var det, som lærte meg, å samle tomflasker.
Jeg var med med min stefar, til Jarlsberg travbane.
(For mora mi ville, at jeg skulle være med min stefar, til diverse travbaner.
Som oftest på søndager.
Var det vel).
Og Morten var med sin far.
Og så ble hans far og min stefar enige om, at Morten skulle lære meg, å samle tomflasker.
(Noe sånt).
Og faren til Morten, ville også, at min lillesøster Pia og jeg, skulle lære, å leke ‘kappe land’, mens vi bodde, i Bøkelia.
(Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Jegersborggate 16 lå i ‘folketellings-kretsen’ Torget, i sin tid, (mener jeg å huske).
Og det står på Lokalhistoriewiki, at de som bodde i østre del av Jegersborggate og i Øvre Jegersborggate, ble kalt: ‘Rønningenkatter’.
Og Frode Kølner og jeg, (og min lillesøster Pia), var i en gjeng med unger, som bodde, rundt Rønningen, (må jeg si).
Så om vi var Rønningkatter.
Det veit jeg ikke.
Vi lekte, (spilte fotball osv.), like ved Rønningen.
Men vi prata ikke om bydelene Jegersborg, Bøkelia og Rønningen.
Det gikk på Larvik Turn og Fram, (sånn som jeg husker det).
Faren til Frode Kølner, holdt med Larvik Turn.
Men jeg holdt med Fram, (siden at skolen lå nede ved Fram-banen, og siden at mora mi dro meg med på en fotballkamp, mellom Fram og Odd, mens jeg bodde, på Halsen, (hvor vi bodde, i årene før vi flytta til Jegersborggate)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Vi hadde, en ganske stor hage, i Jegersborggate.
Og katta vår, (Pusi), gikk ikke ut, der menneskene gikk ut, (i Jegersborggate).
Men den gikk ut, under et gjerde, og gjennom eiendommen til en nabo, og over Politibakken/Karlsrogata, og bort til fru Landhjem sin butikk, sin lagerinngang, (for der fikk den mat, av fru Landhjem).
(Dette så jeg en gang, mens jeg trava bortover, (mot torget), i Jegersborggate.
Og jeg gikk da inn og kjefta på fru Landhjem, (i hennes butikk).
Siden at hu tok inn katta vår, (uten lov).
For å si det sånn).
Og hagen vår gikk nesten ned, til parallell-gata, (der Frelsesarmeen lå).
Så hagen lå muligens i bydelen Steinane.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
I første klasse, så gikk jeg, på Østre Halsen skole.
Og vi bodde, i Mellomhagen.
Og mora mi spurte om jeg ville ha en Halsen-bag, for å ha, som gymbag.
Og det sa man vel ikke nei til.
Men i Jegersborggate, så fikk jeg ikke, en ny bag, (selv om jeg vel spurte, om jeg kunne få en Fram-bag).
Og så gikk jeg på en skole, (Torstrand skole), hvor alle holdt med Larvik Turn eller Fram.
Så det var ikke så populært.
(For å si det sånn).
Noen av de andre ungene, (på skoleveien osv.), gjorde et poeng av, at jeg hadde Halsen-bag, (mener jeg å huske).
(Halsen IF, het kanskje den klubben.
Noe sånt).
Og våren 1979, (var det vel).
Så ville ikke Flode gå hjem, etter skolen.
Han stod og hang, ved fengselet der, (sammen med en kamerat).
(Jeg møtte disse, på vei hjem fra skolen.
For disse gikk i parallell-klassen min.
Og hadde muligens fått fri før oss.
Men samtidig var Frode bestekameraten min.
For de første ukene, i Larvik sentrum, så tok jeg buss, til Østre Halsen skole.
Så jeg begynte ikke på Torstrand skole, før høsten 1978.
Og da hadde vi bodd i Larvik, siden mai-måned.
Så jeg ble kjent med ‘Rønningen-folka’ før jeg ble kjent med klassekameratene mine, da.
For å si det sånn).
For Flode skulle banke opp en klassekamerat, (en med rødlig hår vel).
(Av en eller annen grunn).
Og da han klassekameraten, (som bodde ved Fram-banen vel, og som muligens tulla, når han gikk ut gjennom hekken ved fengselet), dukka opp.
Så heiv Frode seg over han.
(Og dytta han ned på bakken).
Og ‘Tystingen’, (eller hvem det var), overtok.
Og så var det liksom min tur, da.
(Jeg kunne ikke bare stå og se på heller.
Syntes jeg vel).
Og da fikk jeg et par blåveiser.
(For jeg satt bare oppå han ‘Fram-gutten’, da.
Men jeg slo ikke).
Men jeg fikk litt sjokk over, at Flode og Tystingen ikke hjalp meg.
Så jeg gikk tilslutt av Fram-gutten.
Og han kasta så Halsen-bagen min opp på et lekestativ.
Og jeg fikk ikke lov til å gå ned der, (til nedsiden av Raet), i helgen, sa Fram-gutten.
Og jeg var ikke så glad i den Halsen-bagen lenger, (på den tida).
Så jeg sa at det var greit.
Og mora mi klagde over, at store Frode, bare hadde stått og sett på.
Så dette var muligens noe lureri, fra Larvik-gutta, (siden at jeg var fra Halsen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Min stefar Arne Thomassen.
Han hadde også, en kamerat, som bodde, i Steinane, (nesten nede ved Storgata der).
Og en gang, som Arne Thomassen, og kameraten, skulle drive, med noe ‘fanteri’.
(De skulle muligens på travbanen.
Hva vet jeg).
Så måtte jeg være igjen, i Steinane.
Og han kameraten hadde, ei kone og tre unger.
(Det var ei jente på min alder.
Og hu hadde en lillesøster og en lillebror).
Og de hadde visst bare, et kjøkken og et soverom.
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så dette var en veldig liten/gammeldags leilighet, da.
For å si det sånn).
Og jeg måtte være, på soverommet, sammen med de tre ungene, da.
Og jeg måtte liksom prøve, å banke de opp, uten at mora kom inn, (fra kjøkkenet).
For hva skulle man finne på der, liksom.
Og jeg klarte liksom, å ta over soverommet, da.
(Må man vel si).
Men da Arne Thomassen og kameraten kom hjem.
Så sa hu eldstedattera, at jeg hadde vært: ‘Vrang’.
Men jeg hadde ikke slått dem, eller noe.
Vi bare leika, (noen slags dum lek da), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg visste ikke at Herman Wildenvey fikk karantene, for å ha samarbeidet med nazistene. Da var det kanskje ikke så smart, av bestemor Ingeborg, å flytte til Herman Wildenweysgate, (i Stavern), på midten av 80-tallet. Hm
https://www.dagbladet.no/nyheter/17-forfattere-frikjent-fra-nazidom-73-ar-etter/70448611
PS.
Jeg husker at bestemor Ingeborg fortalte meg, (og min lillesøster Pia), at hu ønsket å selge huset i Blombakken, (i Nevlunghavn), etter at min morfar døde.
(Hu dro oss til Nevlunghavn, (fra der min far tvang meg til å vokse opp aleine i Svelvik), og fortalte oss dette.
Dette kan vel ha vært i påsken, (eller i pinsen), i 1985.
Noe sånt).
Min morfar Johannes, gjorde veldig mye hagearbeid, i hagen, i Blombakken.
(Han planta mye blomster, osv.
Noe som blant Aftenposten skrev om.
Noen år før min morfar døde, (i Spania), i 1985).
Og min mormor, orka kanskje ikke, å ta på seg alt hagearbeidet, (i tillegg til alt husarbeidet osv.).
Så derfor ønsket hu kanskje, å selge det huset da, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Men hvorfor det ble akkurat Herman Wildenweysgate, (i Stavern), som hu flytta til.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mors foreldre sitt hus, i Blombakken, (i Nevlunghavn), ble forresten kalt ‘lite’, av Aftenposten, (noe jeg seinere har klaget på, til PFU, for det huset hadde blant annet fire stuer, og fire soverom/kammers):
https://johncons-blogg.net/2015/12/na-har-jeg-sett-mer-pa-bildene-av-huset.html
-
Jeg lurer på om det her er min stesøster Christell på påskeferie. Hm
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=520269934662135&set=pcb.520272294661899&type=3&theater
PS.
På midten av 70-tallet, så flytta min mors foreldre til Nevlunghavn, (etter at min mor, skilte seg fra min far, og flytta ned til Larvik/Vestmarka, i 1973), og seinere har min fars slekt fulgt etter, (som campingplass-gjester), først ved onkel Håkon, (på 90-tallet), og nå også med min fars stedatter Christell, (kan det virke som):
-
Opplæring av flyktninger, er big business, i ‘Ny-Norge’
PS.
På 70/80-tallet, så var det cirka 5000 innbyggere, i Svelvik kommune.
Og i artikkelen, som det er linket til ovenfor.
Så står det, at de har hatt tre klasser, med flyktning-opplæring, i Svelvik kommune, (på Berger skole), de siste årene, (siden skolen ble ‘Mars-påbygget’ og så lagt ned, for 5-10 år siden).
På 50-tallet, så hadde også Berger flyktninger.
Det var Sasha Gabor sin familie, som hadde flyktet, fra kommunist-Ungarn.
(Noe sånt).
Men fra en familie på fire, til tre klasser i året.
Jeg vet ikke.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal, så spurte en innvandrer-dame meg, om jeg var, fra ‘Ny-Norge’.
Det er mulig at hu mente Nord-Norge.
Eller mente hu Norge under New World Order, liksom.
Hm.
Eller mente hu at jeg var fra et sted de prata nynorsk?
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
I artikkelen ovenfor.
Så blir skolen kalt: ‘Gamle Berger skole’.
Siden at skolen har blitt lagt ned, (på grunn av dårlig kommune-økonomi, etter at man brukte flere titalls millioner, på noen for meg uforståelige påbygg, (jeg har gått på Berger skole i fire år, på 70/80-tallet), noe som ødela kommune-økonomien).
Men Gamle Berger skole, ligger egentlig i Fjellsbyen.
Det var der skolen lå fram til 60-tallet.
Og min fars kamerat/nabo Ernest Eastwood sin sønn Frank, bygget opp den gamle skolen igjen fra tegninger, (samtidig med at kommune-økonomien gikk ad undas).
Og det ble da Nye Gamle Berger skole, (må man vel si).
Så hva som er Gamle Berger skole nå.
Det kan man kanskje lure på.
Vi har visst to Gamle Berger skole nå.
(Kan det virke som).
Så det er litt kaos, når det gjelder Berger sine gamle skoler.
Det er snakk om ‘Jebsen-skolen’ i Fjellsbyen, som har blitt bygget opp igjen, (av Frank Eastwood).
(En skole som var fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet, vel).
Og så er det snakk om et skolebygg, (ved Bergeråsen), fra 60-tallet.
(Da de flyttet fra ‘Jebsen-skolen’).
Og så er det snakk om et skolebygg til, (på plassen ved Bergeråsen), fra 70-tallet, (i forbindelse med at byggefeltet Bergeråsen ble bygget, og Berger fikk hundrevis av nye unger, for å si det sånn).
Og så er det snakk om dette ‘Mars-bygget’, (også på plassen ved Bergeråsen).
Og det ble bygget, (for flere titalls millioner vel), for cirka ti år siden.
(Like før skolen ble lagt ned).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men det står i artikkelen ovenfor.
At nå har de lagt ned de tre flyktning-klassene på Berger.
Og de har blitt fordelt, sånn at en klasse, blir fordelt, på tre klasser, i Drammen.
Så i Drammen så har de kanskje 10-20 klasser, for flyktninger.
For Svelvik kommune skal bli del av Nye Drammen kommune, fra 2020.
Og så har de ‘tjuvstarta’ litt, når det gjelder flyktningene.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når jeg skriver, at det virket unødvendig, med et ‘Mars-bygg/påbygg’, (til flere titalls millioner), på Berger skole.
(For cirka ti år siden).
Så tenker jeg på det, at Bergeråsen, var et nytt byggefelt, på 70-tallet.
Og at det da, var omtrent bare barnefamillier, som bodde der.
Og nå er det mye pensjonister, osv.
Så antall elever, har gått ned, (sånn som jeg har forstått det).
Og så skal man da bygge noe ‘Gale-Mathias-greier’, til flere titalls millioner.
Det virker som at det var planlagt, at man skulle bruke disse lokalene, til flyktning-opplæring.
(Fra starten av).
Og så har man bare hatt et narrespill der.
For Berger-folk sa nok ikke nei, til en større/finere skole.
(For ungene sine).
Men man forstod kanskje ikke spillet.
(For å si det sånn).
Og man fikk eiendomsskatt, etter at kommunens økonomi gikk ad undas.
Noe Bergeråsen-folka kanskje tålte dårligst.
Siden at det er mye lavere middelklasse der.
(Må man vel si).
Og så ble det bestemt at Svelvik skulle bli del av Drammen kommune.
Og jeg husker, at min lillesøster Pia, fortalte vitser, om alle ‘pakkisene’ i Drammen, på 80-tallet.
‘Hva skjer hvis de slipper en atombombe i Pakistan?’
‘Ikke noe, for alle pakkisene bor på Fjell’.
(Fjell er en drabantby i Drammen).
Og nå er det sånn, at Muhammed, vel er det vanligste guttenavnet, i Drammen.
(Noe sånt).
Og det er vel ikke lenge før, det også er det vanligste navnet, i Svelvik/Berger/Norge, heller.
(For å si det sånn).
Så det er kanskje dette som menes med ‘Ny-Norge’.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da Berger skole stengte.
Så måtte barneskole-elevene ta buss, til av skolene i Svelvik (by).
Og barnehagen flytta, fra sin plass, (også ved Bergeråsen).
Og inn i de tre byggene/bygge-kompleksene på Berger skole.
Og så flytta også flyktning-opplæringen inn der.
Så det ble kanskje litt sånn ‘Rotherham’.
At flyktningene skulle bruke barnehage-jentene som horer.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Rotherham_child_sexual_exploitation_scandal
PS 7.
En av våre ungdomsskole-lærerinner, (fru Næss), ga forresten klassen vår, (på Svelvik ungdomsskole), en slags fasit, (kan man kanskje si), på 80-tallet.
Hu sa at ‘noen i Amerika’, ville at alle på jorden, skulle ha samme hudfarge, osv.
(Noe sånt).
Og min mormor Ingeborg prata om noe, på 70-tallet, (i Blombakken, i Nevlunghavn), som gjorde meg trist, (husker jeg).
(Jeg har vel blogget om dette tidligere).
Hu sa: ‘Se på meg Erig’.
Og så forklarte hu, at blå øyne, (som hu selv hadde), var i fare, for å bli utryddet.
(Noe sånt).
Noe som jeg syntes, at var trist.
For jeg hadde jo selv blå øyne.
Og jeg syntes at blå øyner, (og blondt hår), var pent.
(For å si det sånn).
Og da fortalte bestemor Ingeborg, at blå øyne, stod i fare, for å bli utryddet, av brune øyne.
Siden at brune øyne var dominante, da.
(For å si det sånn).
Så hvis man krysser et menneske med brune øyne.
Med et menneske med blå øyne.
Og disse får fire unger.
Så vil gjennomsnittet for et sånt kull være.
At tre unger får brune øyne, og at en unge får blå øyne.
Så om tusen år, så finnes nok ikke blå øyne mer.
(Hvis denne teorien, (til bestemor Ingeborg og ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg vel), er riktig).
Men hva grunnen var, til at bestemor Ingeborg, fortalte meg dette.
Og hva settingen var, liksom.
(Hva mente bestemor Ingeborg om dette.
Hadde hu gitt opp de blåøyde/blonde sin kamp.
Eller var hu i fronten av denne kampen.
Det skjønte jeg ikke, av sammenhengen, (må jeg innrømme)).
Så det kan nok være snakk om, en slags krig, mellom de med brune øyne og de med blå øyne.
(Kan det kanskje virke som).
Og Norge, med sine ‘budeier’, med blå øyne og blondt hår.
En ‘quick-fix’, for å gjøre Norge mer ‘Mars-aktig’.
(Sånn at alle får samme hudfarge osv.
Som fru Næss prata om, på 80-tallet).
Det er kanskje da, å hive inn masse brun-øyde og fargede flyktninger, i landet.
Og så krysser disse seg etterhvert med lokalbefolkningen.
Og om noen hundre år, så dør den siste blonde/blå øyde personen ut, i Finland.
(Noe det har vært såkalt ‘fake news’ om.
For noen år tilbake.
Før folk visste hva fake news var, vel.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Min søster Pia sa, en gang.
(Da jeg besøkte hennne, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.
Hvor hu bodde, fra midten av 90-tallet.
Og til noen år etter at jeg flytta til England, i 2004.
Noe sånt).
Hu sa.
At istedet for å skille/gruppere folk etter hudfarge.
Så burde man heller skille/gruppere folk etter blodtype.
Så Pia mener tydeligvis, at noen av oss, er tidligere marsboere, (med en bestemt blodtype), som har, (ved hjelp av evolusjonen), blitt som jordboere.
(Noe sånt).
Vi har jo Hallingdal.
Mars er jo mindre enn jorda.
Så gravitasjonen er/folk nok mindre der.
Så små folk/hallinger er kanskje fra Mars, da.
(Noe sånt).
For å prøve å tolke min søster Pia litt lenger.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Ifølge Wikipedia.
Så betyr visst Hallingdal: ‘De langhåredes dal’.
Så det betyr visst ikke: ‘De kortvokstes dal’.
(For å si det sånn).
Så dette ‘blod-type-greiene’ er det kanskje bedre, å spørre min lillesøster Pia om.
Hu var jo like gåtefull, (må man vel si), rundt årtusenskiftet, (i Tromsøgata).
Som min mormor var, (i Nevlunghavn), på 70-tallet, (angående dette med dominante gener osv.).
Så det kan være, at Pia liksom apet, etter bestemor Ingeborg.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
