http://www.dagbladet.no/2013/07/09/nyheter/samfunn/slottet/kongehus/kongelige/28109220/
Stikkord: Ingeborg Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 222: Mer fra høsten 2004
Det var forresten også sånn.
At etter at jeg hadde slutta, på Rimi Langhus, (rundt månedsskiftet august/september, i 2004, må det vel ha vært).
Og før jeg dro for å studere, i Sunderland.
(Studiene mine der begynte i midten av september, husker jeg).
Så ringte Pia meg, (må det vel ha vært).
Hu ville at jeg skulle møte henne og bestemor Ingeborg osv., i Drøbak.
For de ville minnes min mor, ved hennes grav der, da.
(Noe vi noen år pleide å gjøre, på mora mi sin dødsdag, i årene etter at hu døde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Når jeg søker på Dis.no nå.
Så ser jeg det, at mora mi jo døde, 13. september, i 1999:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2305661
Så det her kan vel ha vært rundt 13. september, i 2004, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Når jeg ikke hadde bil, (jeg hadde jo først en HiAce og litt seinere en Sierra).
Så pleide jeg å ta bussen, når jeg skulle ut til Drøbak.
Og denne gangen, så var jeg litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tulla litt, og tok bussen til Drøbak, fra en holdeplass, som var bak Stortinget, (eller noe sånt), vel.
Og så gikk søstera mi på den samme bussen, ved Plata der, (nede på Jernbanetorget da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Drøbak, så møtte vi bestemor Ingeborg, ved den parkeringsplassen, som ligger over gata, for kirken der, (husker jeg).
Det var onkel Martin, (som muligens kjørte tante Ellen sitt hvite vrak av en bil, hvis jeg husker riktig), som bestemor Ingeborg hadde sitti på med, inn til Drøbak, (husker jeg).
Og onkel Martin sin unge datter, Liv Kristin Sundheim, fra Ås, (som det står om i skattelistene, at er født i 1991. Så hu var vel i 13 års-alderen, på den her tida, da), var også med, (husker jeg).
(Jeg så forresten på skattelistene, at det stod at Liv Kristin heter ‘Liv Kristin Ribsskog Sundheim’:
http://skattelister.no/skatt/profil/liv-kristin-ribsskog-sundheim-45807730/
Men Liv Kristin er altså datter av min onkel, (min mors lillebror), Martin Ribsskog.
Og hans tidligere kjæreste, (hvis ikke de var samboere), Kari Sundheim:
Og når Sundheim står som det bakerste etternavnet, så ser det jo ut som at faren eller ektemannen hennes, heter Sundheim.
Men Sundheim-navnet er etter mora, da.
Så de har tulla litt, (kan man kanskje si).
Så onkel Martin og mora til Liv Kristin, er kanskje hippier, (eller feminister), eller noe sånt, da.
Hvem vet).
Og vi gikk til graven, til mora mi, da.
Og de andre folka.
(Det vil si bestemor Ingeborg, Pia, onkel Martin og Liv Kristin).
De stod bare ved graven, (til mora mi), en kort stund, (husker jeg).
Så jeg syntes ikke at det ble som noen minnemarkering egentlig.
Så jeg ble stående ved graven til mora mi, en stund aleine, da.
(Bare for å få summet meg litt, liksom).
Etter at de andre hadde flytta seg, etter å ha kun stått ved graven, (til mora mi), i noen få sekunder, vel.
(Etter at bestemor Ingeborg, (må det vel ha vært), fikk oss til å gå fram til graven, i samlet flokk, og så stå der i noen sekunder, på en rekke, da.
Noe sånt).
Før Pia, (eller om det var bestemor Ingeborg), ropte på meg, og sa at jeg måtte slutte å stå der, da.
(Noe sånt).
Så det ble egentlig ikke som en ordentlig minnestund.
Det ble egentlig bare som noe tull, stress og mas, (må jeg vel si).
Så Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og Liv Kristin.
De er kanskje veldig overfladiske, da.
(Eller bestemor Ingeborg er jo død, så det er kanskje stygt å skrive negative ting om henne.
Men jeg prøver jo å få skrevet om alt som har skjedd, så.
Men men).
For dette skulle vel være en tid for ettertanke da, eller ihvertfall en tid for å minnes mora mi.
Men det var som at disse andre, som jeg var der med, ikke hadde noen særlige tanker, inne i hodet sitt, liksom.
(Må jeg vel si).
Som de liksom kunne tenke på, mens de stod der ved graven, til mora mi, da.
Noe sånt.
Sånn virka det litt, for meg, ihvertfall.
(Hvis jeg skal være ærlig).
For hva var poenget, med å dra til Drøbak der, (for å minnes min mor), hvis dette bare var for syns skyld, liksom.
Nei, det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi var på kirkegården.
Så gikk vi til en cafe, i Drøbak sentrum, for å spise et lite måltid.
(Noe vi pleide å gjøre, under de her ‘seansene’, da).
Og jeg husker at det ble sånn, at jeg betalte for min mat.
Mens bestemor Ingeborg betalte for maten, til alle de andre, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske det, at onkel Martin klagde på Liv Kristin, mens vi gikk tilbake, til ved kirken der, igjen.
For Liv Kristin var litt vill, kanskje.
Hu var ikke helt alvorlig, ihvertfall.
(Som man kanskje burde være, på sånne minnehøytideligheter, da.
Dette her var nok for å markere det, at det var fem år siden, at mora mi døde, tenker jeg nå).
Men Liv Kristin var jo nesten en ‘fjortiss’, (på den her tida), så hu hadde kanskje litt problemer, med å oppføre seg, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å fortelle noen det, at jeg skulle, til Sunderland.
(For dette var jo egentlig en flukt, fra noe ‘mafian’, for meg, da).
Men da vi fem ‘Ribsskog-folka’, satt på den cafeen, i Drøbak sentrum, etter at vi hadde minnet mora mi.
Så var det bare noen få dager, til jeg skulle dra, til Sunderland, (for å studere), da.
Og av en eller annen grunn, så nevnte jeg det, at jeg skulle dra for å studere, (i utlandet), da.
(Kanskje det var snakk om å planlegge et nytt besøk, hos bestemor Ingeborg eller onkel Martin.
Hvem vet).
Men jeg stolte egentlig ikke på noen, av de her Ribsskog-folka, da.
(Ihvertfall ikke etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så da Pia, (var det vel), spurte meg om, hvor jeg skulle dra, for å studere.
Så sa jeg det, at jeg skulle studere, i Newcastle, da.
(En by som ligger i samme ‘metropolitian county’, (nemlig Tyne and Wear), som Sunderland, da.
Har jeg sett, på nettet nå, i forbindelse med at jeg dro på en to dagers-ferie, til Scarborough, i forrige uke, nemlig i slutten av juni 2013).
Og jeg hadde jo også lurt på, om jeg skulle studere, ved University of Newcastle.
(Noen måneder før det her).
Men valget falt til slutt på University of Sunderland, da.
Siden det var billigere, å studere der, da.
Jeg hadde egentlig ikke planlagt det, å fortelle Pia og dem, at jeg skulle dra, for å studere, i utlandet, da.
For jeg hadde glemt det, (må jeg innrømme), at det var fem år siden at mora mi døde, (på den her tida).
Så jeg var ikke forberedt på, å forklare min mors slekt om det, at jeg skulle studere, i utlandet, da.
Men dette plumpet nok bare ut av meg, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Mens vi satt og spiste, (på uteserveringen), på den cafeen, da.
(En cafe som hadde utsikt til Oslofjorden, (og muligens Drøbaksund festning), vel.
Noe sånt.
Og som holdt til i et lite, hvitmalt trehus, vel.
Noe sånt).
Og jeg hadde ikke fortalt til noen, på jobben, at jeg skulle studere, i Sunderland.
(Selv om det er mulig, at de skjønte det, at jeg skulle studere, i England.
Jeg mener å huske at Fredrik Karlsson, (fra Rimi Langhus), ‘babla’ om noe sånt ihvertfall, våren eller sommeren 2004).
Så jeg var vant til å ikke nevne Sunderland, da.
Så da jeg fikk et direkte spørsmål, (fra Pia vel), om hvor jeg skulle studere.
Så sa jeg automatisk Newcastle da, (må jeg innrømme).
For jeg var vant til å ikke nevne at jeg skulle studere, i Sunderland, på jobben.
(For de trodde at jeg skulle studere i London, tror jeg.
Men det hadde ikke jeg sagt til dem.
Men de gjetta seg vel kanskje fram til det, at jeg skulle studere, i England, (tror jeg).
Det kan vel muligens ha vært sånn, at jeg hadde hatt med meg noen papirer, fra IEC, på jobben, en dag, etter at jeg hadde vært innom hos IEC, (i Nedre Slottsgate vel), før jeg dro til jobben, da.
Noe sånt).
For jeg tenkte vel noe sånt.
Som at hvis jeg skulle flykte, fra noe ‘mafian’.
Så var det vel en fordel, at færrest mulig folk, visste hvor jeg skulle dra, liksom.
Og søstera mi røyka jo hasj, (og sånn).
Så jeg stolte ikke helt på henne, etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, da.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Så derfor, så sa jeg det, at jeg skulle til Newcastle, (og ikke til Sunderland), for å studere, da.
(Under den her markeringen, av min mors dødsdag, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom tilbake til Oslo, (med bussen).
Så ville Pia at jeg skulle bli med henne, til der hun bodde, i Tromsøgata, (husker jeg).
Pia dro meg med, fra ved Plata der, og forbi Oslo City, og bort til ved Gunerius der, (husker jeg).
Og mens vi gikk forbi Oslo City, (var det vel), så husker jeg at jeg overhørte det, at en av de pakistanske ungdommene, som hang utafor der.
Sa noe sånt som, (om Pia og meg, virka det som), at: ‘De ser ut som at de er med i Matrix’.
(Noe sånt).
Så søstera mi gikk vel også i en mørk jakke, (sånn som jeg selv gjorde vel), på den her tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi gikk vel av trikken, på det stoppestedet som heter Lakkegata skole, (eller noe sånt), tror jeg.
(Eller om det kan ha vært stoppestedet før eller etter).
Og fra dette besøket mitt hos Pia.
Så mener jeg å huske det, at Pia sin mulatt-sønn Daniel, og en pakistansk kamerat av han, hang rundt meg der, i stua, til Pia, (og Negib), da.
(For hagedøra stod vel åpen der, tror jeg).
Og jeg husker det, at han pakistanske gutten, spurte Daniel, om flere ting, om meg, da.
(Som hva jeg eide, osv).
Og jeg husker det, at Daniel så svarte, (til han pakistanske gutten da), at jeg hadde leilighet og data, osv.
(Noe sånt).
Men Daniel sa også at han ikke visste om jeg eide leiligheten jeg bodde i, vel
(Noe sånt).
Så dette var vel litt underlig.
Hvorfor lurte han kameraten til Daniel, (som jo er født i 1995, så han var vel nettopp fylt ni år, på den her tida), på disse private tingene, om meg?
Hm.
Nei, dette var vel litt underlig.
Men det er jo så mange utlendinger i Oslo.
Og man kan jo nesten ikke si eller gjøre noe, før man blir kalt rasist.
Så det ble ikke til at jeg spurte noen der, om hvorfor disse ungene, ‘babla’ så mye, om meg, (liksom bak min rygg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn
Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.
Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.
For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).
Så jeg tok buss til Larvik, da.
Og så tog fra Larvik til Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).
Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).
Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).
Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).
Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).
(Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.
Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.
Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.
Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.
Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.
Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.
Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.
Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.
Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.
(Noe skikkelig krydret mat).
Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.
Og masse penger.
Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.
Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).
Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.
Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.
Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.
Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).
Men hu hora reagerte ikke på det, da.
Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.
(På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).
Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.
Da hu også ville bruke doen.
Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.
Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).
Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).
For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.
Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.
Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.
Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.
Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).
Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.
Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.
(Husker jeg).
I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.
Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.
Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).
Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.
(For jeg var kanskje litt likeglad.
Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).
Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).
Så jeg stoppa en drosje.
Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.
Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.
Men jeg falt ikke, da.
For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.
Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.
For det er så mange utlendinger, i Oslo.
Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).
Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.
For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).
Før Østbanehallen stengte.
Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.
Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.
Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.
Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).
Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.
Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.
Og da jeg kom hjem.
Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.
Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.
Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.
Men da røyk den taggen, (husker jeg).
Men det var ikke en så veldig stor tag, da.
(Den var på et par millimeter, kanskje).
Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.
Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.
Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.
(Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).
Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.
(Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.
Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.
På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).
Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.
(Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).
Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.
Sånne ting).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Jeg sendte en e-post til den tidligere Nybrott-journalisten Terje Svendsen
Gmail – Nybrott-artikkel om Johannes Ribsskog 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Nybrott-artikkel om Johannes Ribsskog
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jun 27, 2013 at 5:03 PM
To:
“terje.svendsen@op.no” <terje.svendsen@op.no>Hei,
jeg lurte på en Nybrott-artikkel som du skrev på slutten av 70-tallet.(For jeg regner med at du er den Terje Svendsen som jobbet i Nybrott, på 70-tallet?).
Det var om at min morfar Johannes Ribsskog hadde funnet to døde svaner, i Nevlunghavn:
http://www.scribd.com/doc/
21115033/2010-001 Jeg fikk nesten sjokk da jeg så den avisa, på trappa, før jeg skulle til skolen, en dag, mens jeg gikk i andre klasse.Jeg spurte Roy Olsen om det var han som hadde tatt bildet.
For jeg har ikke så mange bilder, av min morfar.Men det var ikke han, sa han.
Bare lurte på om du tilfeldigvis hadde bildet.(Hvis det var du som var fotograf).
Var det min morfar som ringte Nybrott, og som varslet om dere om disse døde svanene?
Bare lurte.
Aftenposten skrev også om min morfar og min mormor, (Ingeborg Ribsskog), i Nevlunghavn.
Og Aftenposten skrev at huset deres i Blombakken, var ‘lite’.
Men det er vel det største i Nevlunghavn?
Møte du min morfar ved der han bodde, eller nede i Havna?
Bare i tilfelle du har tid til å svare på dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.
Har bare jobbet som butikkleder og studert data, i Oslo, så skjønner lite av dette.Har flyktet til England, men får ikke mine rettigheter av norske myndigheter.
Blir snytt for arv også, etter min mors foreldre, enda min mor døde, i 1999.
(Min tante Ellen, som har bodd i Sveits, i hele mitt liv, er nå tilbake i Norge, og tuller med arven min, sammen med min søster Pia, onkel Martin og Larvik Tingrett).
Bare noe jeg tenkte på mens jeg skrev til en Larvik-journalist, liksom.
Håper det er i orden at jeg sendte denne e-posten!
-
Min Bok 5 – Kapittel 218: Mer fra Nevlunghavn
Hovedformålet med mitt besøk, i Nevlunghavn, denne sommeren.
Det viste seg å være det, at bestemor Ingeborg ville gi meg et veldig fint, antikk sølv-ølkrus, i bursdagsgave, (jeg fylte 34 år, denne sommeren).Bestemor Ingeborg forklarte at Gjedde, (som henne morfar, Anders Gjedde Nyholm, var etter, på morssiden), hadde hatt en herregård, på Mors, (i Danmark), som het Højris.
Bestemor Ingeborg viste meg at det lå et svart-hvitt postkort, av Højris, oppi sølv-ølkruset.
Og hun sa at jeg burde dra dit en gang og se.Bestemor Ingeborg visste meg også det, at noen av kruset, (som var fra 1700-tallet vel), sine tidligere eiere, hadde gravet inn ‘Gedde’, på toppen, av kruset.
Og kruset hadde en dansk sølvmynt foran, (som var fra slutten av 1700-tallet, vel).
Og en løve, med krone, på toppen, (av lokket).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia oppførte seg ganske underlig, under dette besøket mitt, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Ikke så lenge etter at jeg hadde kommet inn døra, (hos bestemor Ingeborg), på lørdagen, (må det vel ha vært).
Så dro Pia meg ned, til selve havna, i Nevlunghavn.
Og der ville hu at jeg skulle fiske krabber, sammen med hennes unge mulatt-sønn, Daniel.
(Av en eller annen grunn).
Dette var ytterst på brygga, forbi gjestgiveriet der, (husker jeg).
Og det var vel mens Pia dro meg med på det her, at jeg la merke til det, at det hadde dukket opp en ny pub, (som muligens var på en slags lekter, eller noe sånt), i vannkanten, nede i havna der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så ville Pia det, at vi heller skulle gå bort på Omrestranda, (like ved der maleren Odd Nerdrum bor), for å istedet fange krabber der, da.
Og mens vi gikk mot gjestgiveriet, så husker jeg det, at ei tenåringsjente, som nettopp hadde vært på do, (så det ut som), dreiv og dro på seg buksa si, mens hu gikk, like foran oss, da.
(For det hadde hu visst ikke tenkt på å gjøre, mens hu var på do, da.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Daniel og meg, fiska krabber, på Omrestranda, da.
Mens det begynte å nærme seg kveld, vel.
Muligens på et sted, som jeg selv kan ha fisket krabber, som gutt, på 70-tallet, (på et av mine Nevlunghavn-besøk, da bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, bodde i Blombakken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På søndagen, så pakket bestemor Ingeborg inn det nevnte sølv-ølkruset, i en skoeske, (uten lokk), husker jeg.
(Sølv-ølkruset fikk vel ikke helt plass, i skoesken.
Så lokket ville vel bare ha falt av, tror jeg).
Og så stappet bestemor Ingeborg den skoesken, oppi bagen min, (hvor jeg hadde hatt reine klær, for søndagen, vel).
Og den bagen, den var ikke så stor.
Så den bagen bulte liksom, (på grunn av skoesken), da.
(Der den stod, i gangen, hos bestemor Ingeborg.
Hvor hu hadde plassert den, etter å ha lagt sølv-ølkruset oppi den).
Og jeg husker at jeg gikk ut i gangen der, og lurte litt på hvordan det kom til å gå, med det sølv-ølkruset, (etter at bestemor Ingeborg nevnte at hu hadde pakka det ned i bagen min), siden det kunne virke som at det sølv-ølkruset, hadde fått litt tøff behandling, (av bestemor Ingeborg), da.
Men jeg tenkte vel det, at jeg fikk bare finne ut hvordan det hadde gått med sølv-ølkruset, når jeg kom tilbake, til Oslo, da.
Siden bestemor Ingeborg kunne være litt vanskelig, å liksom prate fornuft med, noen ganger, da.
Vi hadde vel krangla allerede, under dette besøket, (dagen før vel), da bestemor Ingeborg mente at det var min feil, at søstera mi hadde fått en negerunge, da.
Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fikk bortimot tusen kroner, i ‘ekstra-bursdaggave’, av bestemor Ingeborg, (under dette besøket mitt i Nevlunghavn), husker jeg.
Dette stusset jeg litt over, (husker jeg).
Jeg hadde fått gaver av bestemor Ingeborg tidligere.
(Blant annet noen papirer og fotografier etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen, som ble Chef for Generalkommandoen, (det vil si en slags forsvarssjef), i Danmark, i mellomkrigstiden), og hans eldre bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (som var dommer i Egypt og i folkedomstolen i Haag).
På den tiden som jeg hadde klart artium, og blitt dataøkonom, etter at jeg gikk tre år på handel og kontor, på 80-tallet.
En gave som bestemor Ingeborg seinere ville ha tilbake.
(Litt ut på 90-tallet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
Men jeg hadde aldri fått noe så fint, som det sølv-ølkruset, i bursdaggave.
Vanligvis ville jeg kanskje ha fått en konvolutt, med en tohundrelapp i, (i posten), i bursdaggave, (av bestemor Ingeborg).
(Noe sånt).
Så et så fint sølvøl-krus, (som var taksert til 20.000, eller noe sånt, lå det vel en lapp om, oppi kruset), det var veldig spesielt, å få i bursdaggave, må jeg si.
(Jeg har seinere tenkt det, at bestemor Ingeborg kanskje var redd for å dø.
For hu fikk etterhvert underlivskreft, vel.
Så hun ville kanskje gi meg denne gaven, før hun eventuelt døde, da.
Hva vet jeg).
Men at jeg så i tillegg skulle få nærmere tusen kroner, i penger, i bursdaggave, (denne sommeren), av bestemor Ingeborg.
Det ble nesten litt for mye av det gode, (må man vel si).
Så jeg stusset litt over dette, (husker jeg).
Men jeg har egentlig aldri forstått meg helt, på bestemor Ingeborg.
(Og jeg syntes jo at det var greit, å få noen ekstra lommepenger, (denne sommeren), også).
Så jeg klagde jo ikke noe, (da jeg fikk denne ekstra bursdagsgaven da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg skulle jo tilbake igjen til Oslo, (og min sommerbutikksjef-jobb, på Rimi Langhus), på søndagen, (altså dagen etter at jeg hadde dukket opp der).
(Så jeg var der ikke så lenge, da).
Men før jeg skulle ta bussen tilbake igjen, til Larvik.
Så skulle bestemor Ingeborg, (og muligens Pia), lage noe slags spesiell middag, da.
Og den middagen, den bestod av noe slags kjøtt, som var blandet med masse spesielle krydder, (var det vel).
Og jeg har aldri spist noe så sterk mat, hos bestemor Ingeborg før, (vil jeg si).
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan mat dette var.
(Altså hva denne middagsretten ble kalt).
Noe som kanskje er litt merkelig, for jeg pleier vel å ha ganske god ‘husk’, når det gjelder mat, mener jeg.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’
Du har lagt til kai i Larvik med Cort Adeler. Her kan man se et lite innslag på 1 min 53 sek.. Det er en sommerdag i ca. 1961-62. Legg merke til Batteristranda og trelastlageret i bakgrunnen på deler av videoen.http://www.youtube.
com/watch?v=FTuY6l6iKiw Larvik – Fredrikshavnfergen – Cort Adelerwww.youtube.com
Cort Adeler legger til kai i Larvik, ca. 1961
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 2 timer siden i nærheten avLarvik, Vestfold
6 personer liker dette.
Bjørn Holmsen Morsom å se… men måkene er de samme, men x antall generasjoner siden..
Ja, mye har skjedd i Larvik siden 1960 tallet.
Turid Garmo Får ikke sett den filmen, men det ligner pappan min som står der. Hmmmm?????
Roar Lindgren Du kan også gå inn på YouTube.com, Turid Garmo. Tast inn mitt navn eller videoadressen. Pek og trykk på skjermen og du får enkeltbilde.
Erik Ribsskog Min mormor, (Ingeborg Ribsskog), arvet etter baronesse Magna Adeler f. Nyholm, som var gift med baron Holger Adeler, (som var den siste etterkommer, etter Cort Adeler), på slutten av av 70-tallet, (var det vel).
Min mor, (Karen Ribsskog), arvet en ring etter baronessen, (som var som hennes moster, har min danske grandtante Unse Heegaard sagt), for baronessen skrev et nytt testamente, på dødsleie, (som ble godkjent av baronen), og nevnte min mor der, da.
Mvh.
-
Min Bok 5 – Kapittel 217: Nevlunghavn
Mens jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Så kontaktet søstera mi Pia meg.
Og sa det, at bestemor Ingeborg ville det, at jeg skulle besøke henne, (i Nevlunghavn), i forbindelse med bursdagen min, (må det vel ha vært).Så en lørdag, som enten Espen Sigmund Nordnes, Sølvi Berget eller Simen jobbet, som leder.
(Må det vel ha vært).Så dro jeg ned, til Nevlunghavn, (med toget), da.Og jeg tok toget, (til Larvik), fra Nasjonalteateret stasjon, husker jeg.
Og i Larvik så tok jeg vel en buss, (som stoppet utafor Grand hotell cirka), videre til Nevlunghavn, da.Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg gikk av bussen, (i Nevlunghavn), så ble jeg litt forundret, (husker jeg).
For jeg hadde bare avtalt, med Pia, (eller om det var med bestemor Ingeborg).
At jeg skulle dukke opp der, denne lørdagen da, (må det vel ha vært).
Og likevel, så stod bestemor Ingeborg, søstera mi Pia og hennes unge mulatt-sønn Daniel, og venta på meg, da jeg gikk av bussen, (cirka nederst i Skoleveien), husker jeg.
For å liksom følge meg, den korte veien, opp til bestemor Ingeborgs eldreleilighet, da.
(Et leilighet, hvor jeg jo hadde vært på besøk, en del ganger tidligere, for å si det sånn.
(Som jeg har skrevet om tidligere i denne boken).
Så det var ikke sånn at jeg ikke kunne veien dit heller, liksom.
Så jeg syntes at det her var litt rart, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var litt kjedelig, hos bestemor Ingeborg, (uten internett osv.), husker jeg.
Og jeg skulle sove på sofaen, i stua, (husker jeg).
Så etter at de andre hadde lagt seg, (må det vel ha vært).
Så gikk jeg ned en tur, til selve havna, i Nevlunghavn, da.
Og så kjøpte jeg meg en halvliter, på en pub, som lå på en brygge vel, forbi gjestgiveriet der, liksom.
(Siden det var en veldig fin sommerkveld, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så begynte vel Pia å prate om hvor fæle jøder var, (tror jeg).
Og bestemor Ingeborg kom ut fra kjøkkenet, og var enig i at jøder var fæle, da.
For hun hadde hatt noen venninner, som var jødiske, i København, (var det vel).
Under sin ungdomstid der da, (må det vel ha vært).
Så hun sa noe sånt som at: ‘Erig, du aner igge’.
Og så sa hun noe om hvor fælt det var, å være på besøk, i et hus, hvor det bodde en jødisk familie, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.
At bestemor Ingeborg hadde lagt et dansk leksikon, (eller noe sånt), fram for meg, (på stuegulvet, var det vel).
På en side hvor det stod om en dansk general, fra mellomkrigstiden, vel.
Det må vel ha vært en artikkel, om hennes morfar, Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg leste artikkelen.
Men min mormor forklarte ikke noe om hvorfor hun hadde lagt fram denne boken, for meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kan også ha vært under dette besøket mitt, i Nevlunghavn.
At bestemor Ingeborg klagde til meg, på at Pia hadde fått en neger-sønn.
Bestemor Ingeborg mente at dette var min feil, da.
Men jeg hadde jo ikke kjent Keyton, (fra Somalia), før Pia ble kjent med han.
Jeg hadde jo ikke hatt noe med det, (at Pia ble sammen med Keyton fra Somalia), å gjøre, jeg.
Men dette nektet min mormor å godta, da.
Så hun forstod nok ikke helt, hva som hadde skjedd, inne i Oslo, (tror jeg).
Og bestemor Ingeborg, hun ble kanskje så satt ut, av å prate, om negre.
Så det ble liksom umulig, å prate fornuft med henne da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook
…..du husker Ivo Caprino og dukkene var på besøk på Munken i forbindelse med premiæren på Flåklypa på 70 tallet…Pappa hadde kinokafeen på den tiden og vartet opp med smørbrød og diverse.Det vanket både autografer og bilder til oss unga 🙂 🙂
Liker · · Del · 8. juni kl. 19:23 ·
30 personer liker dette.
Erik Ribsskog Husker også at jeg fylte bensin, på bensinstasjonen i Helgeroa, da jeg skulle besøke min mormor, (i Nevlunghavn), sommeren 1996.
Men bensinpumpene der, de var så gammeldagse, så jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle bruke dem, (må jeg innrømme).
Jeg ve
…Vis merTurid Garmo Er du i familie med VIDAR NYQUIST???? Gikk i klasse sammen med han.
Wenche Sollund Det er ikke noe bensinpumper igjen,gjort om til leiligheter hele området…,fint å bo her da…
Erik Ribsskog Ok,
jeg var ikke så vant til å kjøre, ute i Nevlunghavn der.
Så jeg tenkte ikke på det, at jeg burde fylle bensin, i Larvik, før jeg kjørte uti der.
(For jeg bodde i Oslo, hvor det var bensinstasjoner ‘overalt’).
Og jeg grudde meg vel kanskje også til å møte bestemor Ingeborg, som jeg nesten hadde vært uvenn med, i årene før det her, (siden hu ikke ville låne penger til meg, under eksamensstria, på NHI, sånn at jeg slapp å jobbe så mye da.
Bestemor Ingesborg sa bare at jeg måtte kontakte min far.
Men han prøvde jeg å kutte ut, siden han lot meg bo alene, fra jeg var ni år).
Lurer også på om jeg så han ‘gutten’ på bensinstasjonen, på stranda, på Oddane Sand, dagen etter.
Det var ihvertfall en gutt, som ligna på han bensinstasjon-gutten, i Helgeroa, som lå på stranda, like ved meg, dagen etter, (eller noe).
Sammen med en pen og slank blondinne, som lå der i bare bikinitrusa, vel.
Men det kan ha vært noen andre folk og.
Det er mulig.
Får håpe dem sendte bensinpumpa til Teknisk Museum, (eller noe sånt), da.
Takk for svar!
Mvh.
-
https://www.facebook.com/groups/410957598950304/534269679952428/?notif_t=group_comment_reply
