johncons

Stikkord: Ingeborg Ribsskog

  • Og enda mer fra Facebook


    …når du har pella negerpikkær i Lågen og selt dem på dørane. Vi var ikke gamle den gangen. Vi fikk da solgt noen også – folk synes sikkert litt synd på oss. Prisen vi forlangte husker jeg ikke.
    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 15. april kl. 00:18

  • 13 personer liker dette.
  • Knut Åge Berstad Gikk vi hverandre i næringa.

    15. april kl. 00:31 · Liker
  • Roy Olsen Mener å huske det var fler enn oss i den bissnissen, ja…

    15. april kl. 00:35 · Liker
  • Lena Jensen Husker de og at vi lo av navnet. Har ikke sett ” negerpikkær “på mange år. De var ikke akkurat noe vakre så jeg kan ikke forstå at det var noe å putte i vasen ?

    15. april kl. 01:03 · Liker · 1
  • Roy Olsen Hehe, jeg tror ikke vi visste noe annet navn på dem mens vi var barn. Skal lure på hva vi sa når vi banka på dørane med favnen full! Syn’s de er fine, jeg – jeg har vel litt sans for dekorasjonsmateriell. I ettertid har jeg også hørt at de ble kalt “lampepusserær”, men jeg lurer på om det var i Telemark? Sikkert ypperlige til å pusse parafinlampeglass med!

    15. april kl. 01:13 · Redigert · Liker
  • Lena Jensen Lurer på hva de heter egentlig. (det rette navnet). Så jeg kunne søke på de. Får ikke opp akkurat planter når jeg googler på “negerpikkær” og det er vel ikke lov å si sånne ord idag? Det var merkelige planter. Er de borte siden de ikke er å se mer?

    15. april kl. 01:50 · Liker
  • Roy Olsen De heter dunkjevle! Det lærte jeg etter hvert.
    Klart det er lov å si. I lokalhistorie og barndomsminner må alt være lov å si.

    15. april kl. 01:54 · Redigert · Liker · 2

  • Ellen Kristiansen En ganske så merkelig plante denne dunkjevlen!;) Noen ganger trodde vi at det var delvis visne “negerpikkær” vi hadde plukket, men det var jo den “Brede Dunkjevlen, som har hann-og hunnkolbe på samme kolbe!;) Den lille tynne delen øverst, er hannkolbenVis mer

    15. april kl. 08:24 · Liker · 2
  • Lena Jensen Takk. Nå lærte jeg noe nytt.

    15. april kl. 15:44 · Redigert · Liker · 2
  • Kjell Øritsland Og ,—de finnes fortsatt langs Lågen, her og der…

    15. april kl. 17:06 · Liker · 2
  • Sonja Selvig Langseth Alddri hørt om! Hva er det for slags plante?

    18. april kl. 13:37 · Liker
  • Marianne Rosvold Dunkjevle heter de egentlig Sonja. De finnes i en tykk og en tynn utgave. Finner den sikkert i en blomster etc bok om du har.

    18. april kl. 13:48 · Liker · 1
  • Erna Christiansen Jeg husker dem godt

    18. april kl. 13:51 · Liker · 1
  • Marianne Rosvold Det var jo populært for en god del år siden å ha sånne store “gulvvaser” hvor man hadde sånne og andre typer strå etc. Så om de utgavene ungene plukka var bra,så er vel det forklaringen på at de fikk solgt dem på døra til folk..)

    18. april kl. 21:32 · Redigert · Liker
  • Erna Christiansen Jaja

    18. april kl. 21:13 · Liker
  • Elin Lundh Jeg vokste opp helt inn til Lågen. Og vi lærte orden “Negerpikkær”. Jeg plukke en del langs lågen når jeg flytta hjemmefra. Prate med søstera mi på telefonen og fortalte at de sto fine i ei krukke på gulvet. Hun svarer: “Du har ikke satt dem i vann hvell?”. Jo det hadde jeg jo. “Da eksploderer dem” svarte hun.” IKKE SETT DEM I VANN…….. he he

    19. april kl. 00:01 · Redigert · Liker · 5
  • Marianne Rosvold Nei,hverken de eller andre typer strå vi brukte skulle stå i vann.

    19. april kl. 00:35 · Liker · 2
  • Erik Ribsskog Mora mi bodde på Tagtvedt, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og jeg bodde hos faren min i Strømm, siden slutten av 70-tallet.

    Og søstera mi Pia, hu bodde hos mora mi, på Tagtvedt.
    Vis mer

    i går kl. 02:14 · Redigert · Liker
  • Gerd-Unni Hansen Erik – tror moren din var litt syk – jeg bodde rett over veien for henne jeg…Snakket også mye med mormoren din og hun var en flott kunstner – stadig på jakt ute etter å stille ut sine ting…Elegant og artig lita dansk dame var hun…

    for 21 minutter siden · Liker · 1
  • Erik Ribsskog Hei,

    ja, faren min sa at mora mi var ‘gæern’, midt på 70-tallet cirka, (da Pia og jeg, var på feriebesøk, hos faren vår, i Svelvik).

    Men jeg har aldri sett noen diagnose, for mora mi.

    Hva var det hu gjorde, av ting, som var unormalt da, (på Tagtvedt)?

    Jeg bodde jo en del mil unna, på Bergeråsen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, i Larvik, da.

    (Og jeg var jo bare en gutt/tenåring, på den her tida.

    Og faren min lot meg bo alene, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde litt å stri med selv og, da).

    Ja, mormora mi pleide å ha malerutstillinger, i Nevlunghavn, (i det gamle biblioteket der), helt fram til like før hu døde, i 2009.

    Men hu var vel kanskje ikke like flink, som Odd Nerdrum liksom, som bodde ikke så langt unna, vel.

    Jeg flytta til England, i 2004, og så igjen, i 2005.

    Og mormora mi sendte meg et postkort-størrelse-maleri hit, (og noen fotografier), før hu døde, i 2009.

    Postkort-maleriet var malt på baksiden av en pris-plakat, fra en av Nevlunghavns kjøpmenn, vel.

    Og mormora mi kunne også tigge flyndrer, av fiskerne, i Havna, (leste jeg vel, i en av hennes ‘petiter’, i Aftenposten).

    Og hu pleide også feire sine runde fødselsdager, (85-års dag og 90-års dag vel, i 1997 og 2002), i forsamlingshuset, i Gurvika, som jo er et strandsted, for hjerneskada/utvikingshemmede.

    Så mormora mi var kanskje litt som en original, da.

    Hu sa vi var en kunstnerfamilie, for hennes ektemann, (min morfar), Johannes, var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard, (Johannes sin mor var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, søster av Asbjørn Dørumsgaard).

    Og jeg gikk jo på Østre Halsen skole, i første klasse, (1977/78).

    Og lærte at Danmark var ‘slemme’ mot Norge, under dansketida.

    Og jeg fortalte dette, da jeg var med mora mi, på besøk hos hennes foreldre, i Nevlunghavn.

    Og det likte ikke bestemor Ingeborg, (som var dansk), å høre, da.

    Lærerinna mi på Østre Halsen skole, hadde sagt at Norge hadde så få bibler, under dansketida.

    Og det betød at Norge ble dårlig behandlet da, mente hu.

    Men da jeg sa dette, til bestemor Ingeborg, så fnøs hu det bort, og sa at ‘bibler, hva er det’, eller noe sånt.

    Det fantes mer enn bibler i verden, mente hu vel.

    Noe sånt.

    Så jeg var liksom den norske i familien.

    Og bestemor Ingeborg var den danske, da.

    Så vi hadde våre konflikter da, for å si det sånn.

    Men sånn er det vel kanskje ofte, i slekter, hvor folk er fra forskjellige land.

    Det er mulig.

    Takk for skriv om hvordan det var hos mora mi på Tagtvedt!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/513019915410738/?comment_id=521282834584446&notif_t=group_comment_reply

  • Mer fra Facebook


    Reidun Fevang
    …du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for ca. en time siden

  • 5 personer liker dette.
  • Vise 18 kommentarer til

  • Lars Terje Hansen ja det er den jeg tenkte på

    for 32 minutter siden · Liker · 1
  • Reidun Fevang Fra Larvik kommer vel Jordestrande rett etter Rødberg. Heter nok egentlig Jordebukta, men… flott var det der, og godt var det å være der med heile slekta Savner det jeg

    for 30 minutter siden · Liker · 2
  • Marianne Rosvold Jeg var en del der jeg også i den første tenåringstida. Kort vei å sykle til fra byen.

    for 26 minutter siden · Liker · 1
  • Gunn Sæthre Greit sted å bade.Når en var fra Nanset så var det greit å ta bybussen som gikk til Langestrand:-)

    for 11 minutter siden · Liker · 2
  • Erik Ribsskog Jeg husker at søstra mi Pia oeg jeg, et par ganger tok bussen alene, ut til min mors foreldre, i Nevlunghavn, da vi var i 7-8-9 års-alderen.

    (På slutten av 70-tallet).

    Dette var om vinteren, og der var ungene så gærne, at de sklei på støvlene, ned den veldig bratte Blombakken.

    Og mormora mi, (Ingeborg fra Danmark), hu skjente på søstera mi og meg, fordi at vi ikke sklei ned den bakken, da.

    Og jeg satt også på med Frode Kølner og faren, til Nevlunghavn.

    For Frode Kølner hadde ei tante, som var hjerneskada, og bodde på Larvik sykehus.

    Men hu var i Gurvika, (et strandsted, for utviklingshemmede), om sommeren da.

    Og jeg ble med dem dit da, i bobla, til Hans Monrad Kølner, (heter han vel), faren til Frode Kølner, fra Trygves gate.

    (Faren til Frode Kølner jobba i E-verket, (eller El-verket), i Larvik, forresten.

    Og han fikk meg til å begynne å samle på frimeker, mens jeg bodde i Jegersborggate.

    For Frode Kølner ba meg med inn til dem da).

    Faren min likte best Mercedes, så jeg klagde litt.

    Og da sa Frode Kølner at det var ‘jubileumsmodell’, husker jeg.

    Men Frode Kølner og faren ville ikke besøke besteforeldrene mine, som bodde et steinkast fra strandstedet Gurvika, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/
  • Enda mer fra Facebook

    mer fra facebook adeler

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dette adeler

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10200580610771944&set=o.410957598950304&type=1&theater

  • Min Bok 5 – Kapittel 188: Enda mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    En gang utpå 2000-tallet, så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og det var fordi at jeg hadde bedt Glenn Hesler om å heller kjøpe hasj, direkte av søstera mi Pia.

    (Istedet for å la det gå gjennom meg, da).

    For jeg hadde bestemt meg for, at jeg klarte meg, med alkohol og sigaretter, da.

    Og noe hasj hadde jo forsvunnet, fra den bilen. som jeg hadde leiet, da Pia, Axel, Daniel og jeg, dro ned til bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (var det vel), i Nevlunghavn, i 2002, (mener jeg å huske at det var).

    Så etter det, så sa jeg til Glenn Hesler, (på irc), at han måtte kjøpe hasjen sin, direkte av Pia.

    For jeg tapte jo fem hundre kroner, på dette.

    For jeg måtte jo betale Pia fem hundre kroner, for Glenn Hesler sine fem gram med hasj.

    Og jeg fikk ikke et øre, av Glenn Hesler, for denne hasjen.

    Siden den forsvant, fra hanskerommet, i bilen jeg hadde leiet, (på en Statoil-stasjon, på Majorstua), da.

    (Mens den bilen stod parkert ved Gurvika, (i Nevlunghavn), da.

    Som var et feriested for utviklingshemmede.

    Hvor bestemor Ingeborg et par ganger feiret sine runde fødselsdager.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må vel ha vært seinere i år 2002, da.

    At Glenn Hesler kom på besøk hos meg, fordi at han ville det, at jeg skulle sitte på med han, når han dro til søstera mi, for å kjøpe den nevnte hasjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og under dette korte besøket.

    Så hadde Glenn Hesler med seg ei dame, (husker jeg).

    Og dette var som en overraskelse for meg, (husker jeg).

    For jeg hadde aldri hørt om, at Glenn Hesler engang hadde kyssa ei dame, før det her.

    Og Glenn Hesler, han er vel født i 1971, (eller noe sånt).

    Så han var bare et år yngre, enn meg, da.

    (Hvis det ikke var to år yngre, da.

    Noe sånt).

    Og jeg var jo over tredve år, på den her tida.

    Og det må vel Glenn Hesler ha vært og, (tror jeg).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så det at han plutselig fikk seg ei pen dame, da han passerte tredve år.

    (Når han aldri hadde kyssa ei dame, før det her, engang.

    Såvidt jeg visste, ihvertfall).

    Det kom som en overraskelse for meg da, (må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ikke nok med at Glenn Hesler hadde fått seg dame, forresten.

    Dette var også ei pen blondinne, (husker jeg).

    ‘Deilig’, er kanskje et ord, som hadde passa, på hu dama, til Glenn Hesler, (må jeg vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Og dette var forresten ei dame, som hadde gått i klassen hans, en gang i tida, (eller noe sånt).

    Mener jeg at Glenn Hesler sa.

    Da jeg spurte han, om hvor han hadde fått hu dama fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til Pia, (det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    Så mener jeg å huske det, at Glenn Hesler, så rart på meg.

    Fordi at jeg ble igjen en stund, hos Pia, når jeg først var der, da.

    (Og så gikk jeg heller hjem igjen, da).

    For Glenn Hesler, (og dama hans), de skulle kjøre igjen, med en gang, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år før det her.

    (På slutten av 90-tallet, må det vel ha vært.

    Muligens da jeg hadde HiAce-en.

    Altså i 1996 eller 1997 da, isåfall).

    Så sa Glenn Hesler til meg, en gang, (husker jeg).

    At han ikke likte det.

    At jeg besøkte han.

    I Nordbyveien, på Skjetten.

    For mora og stefaren hans.

    De pleide noen ganger å sitte i nettoen, (altså kliss nakne), i stua deres der, da.

    (Sa Glenn Hesler).

    For Glenn Hesler flytta tilbake til gutterommet sitt, da.

    Etter at han, (av en eller annen grunn), ville flytte ut, fra Ungbo, da.

    (Hvor jeg hadde skaffa han et rom, (ved å prate for han, med Ungbo-dama), på begynnelsen av 1994 en gang, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og denne naken-pratinga, til Glenn Hesler, den husker jeg at jeg undret meg over, forresten.

    For jeg hadde jo vært hos Glenn Hesler og dem, og lånt PC-en hans.

    I påskeferien, i 1992.

    Mens jeg gikk det siste året, ved NHI.

    For å få ferdig det kryssordprogrammet, som jeg dreiv på med, studieåret 1991/92, da.

    Og fra disse ‘påske-besøkene’.

    (Som vel må ha vært en 4-5 besøk.

    Eller noe sånt).

    Så kan jeg ikke huske det.

    At foreldre hans satt nakne i stua liksom, da.

    Og det tror jeg nok at jeg ville ha huska, hvis jeg hadde sett det, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en annen ting, som jeg undret meg over, en gang, da jeg besøkte Glenn Hesler, i Nordbyveien, (på Skjetten), husker jeg.

    Og det var da jeg så PC-en hans.

    (Rundt årtusenskiftet en gang, kan det vel ha vært).

    At han liksom hadde skrudd meg av, på ICQ, da.

    (Eller om det kan ha vært, på MSN).

    Sånn at han ikke kunne se det, (med en gang), hvis jeg for eksempe sendte en melding, da.

    Mens han vel ikke hadde gjort det samme, med for eksempel Alex fra Torshov aka. Darkdog da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    (Hvis jeg husker det riktig, da).

    For jeg hadde vel latt PC-en min stå på.

    Med ICQ, (eller om det var MSN), på da.

    Mens jeg var og besøkte Glenn Hesler.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For jeg dreiv antagelig å lasta ned noen filmer eller noe musikk, (eller noe sånt), da.

    Siden jeg vel hadde fått meg bredbånd, (på den her tida), antagelig.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og da ble jeg nesten litt såra, (husker jeg).

    For jeg hadde vel innbilt meg det, (på rundt den her tida), at Glenn Hesler liksom var kameraten min, da.

    Men etter disse to episodene.

    (Det at han sa at foreldra hans pleide å sitte nakne i stua.

    Og det med at han hadde slått meg av, på ICQ, (eller om det var MSN)).

    Så var jeg nok ikke helt sikker på det, om Glenn Hesler egentlig var kameraten min, da.

    (Eller om han bare lot som).

    Og da han plutselig fikk seg en deilig blondinne-kjæreste og.

    Så lurte jeg vel litt på det.

    Om hvordan Glenn Hesler, hadde klart å få tak i, hu pene dama, da.

    Om dette kunne ha vært, fordi at han var noe slags kriminell, (eller noe sånt), da. .

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Nå har jeg publisert om mine forfedre, på et nettsted, som heter yourOnlineRoots.com

    forfedre

    http://youronlineroots.com/www.php?bla_id=2097331&bredde=1024

    PS.

    Her er mer om mora mi, (Karen Ribsskog), sine forfedre:

    mors forfedre

    PS 2.

    Her er mer om min tipptippoldefar Ludolph Fog:

    ludolph fog

    http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Ludolph_Fog

    PS 3.

    Her er mer om min tipptipptippoldefar, Carl Peter Holböll, (som er nevnt i PS-et ovenfor):

    holbøll wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Peter_Holb%C3%B6ll

    PS 4.

    Denne grønlandske blomsten er visst oppkalt etter min tipptipptippoldefar:

    grønlands blomst

    http://es.wikipedia.org/wiki/Boechera_holboellii

    PS 5.

    Det er vel på grunn av denne Carl Petter Holböll, at et av de første kapitlene, i Min Bok 4, heter ‘Grønland’.

    Og det er fordi at jeg ikke fikk lov til å skryte av, at jeg hadde sovet i snøhule, under vinterøvelsen, i militæret.

    For jeg fikk jo skjenn, i et middagsselskap, hos min mor, på Borgheim, (utenfor Tønsberg), av bestemor Ingeborg sin danske venninne, (som jeg lurer på om var en fru Fog, eller om det var Holger baron Adelers gudedatter Bente Holte f. Ravn, som er nevnt, i min Adeler-bok), siden, (som denne venninne av min mormor Ingeborg Ribsskog sa, henvendt til henne), at: ‘Var der igge en der var på Grønland?’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det askebegeret, som jeg fikk, av bestemor Ingeborg, (som jeg har skrevet om, i det siste kapittelet, av Min Bok 5), det så noe lignende ut, av det her, (bortsett fra at lamaen var oppreist, osv).

    lama stod oppreist

    http://www.google.no/search?hl=en&q=Peruvian%20Silver%20Ashtray&psj=1&biw=1024&bih=653&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.r_qf.&um=1&ie=UTF-8&tbm=isch&source=og&sa=N&tab=wi&ei=HA0rUYChHMfL0AXgooCICQ#imgrc=duSEaWOEQRnREM%3A%3BV6_AJFOagzFGIM%3Bhttp%253A%252F%252Fimage0-rubylane.s3.amazonaws.com%252Fshops%252Flittleriverantiquesandcollectibles%252FS294.1L.jpg%3Bhttp%253A%252F%252Fwww.rubylane.com%252Fitem%252F557370-S294%252FPeruvian-Silver-Ashtray-Llama-Centerpiece%3B1024%3B756

  • Bestemor Ingeborgs bekjente, fra da hu bodde i Stavern, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), følger med

    marin alpin



    PS.



    De her følger også med:



    honeywell følger med

  • Det her er min barndomskamerat Frode Kølner, fra Larvik. Jeg lurer fortsatt på hvorfor Frode og hans kamerat, absolutt ville låne vannsenga mi, da de besøkte meg, på Bergeråsen, sommeren 1988. Er Frode Kølner bifil? Hm

    vannseng hm

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=3063937595180&set=pb.1165684411.-2207520000.1356854899&type=3&theater

    PS.

    Sølvi, (som gikk i klassen min, på Torstand skole), hu husker Frode, fra han var så liten.

    Det gjør ikke jeg.

    For på den tida, så bodde jeg, på Østre Halsen.

    (Eller om det var Vestmarka eller Bergeråsen, eventuelt.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men jeg flytta til Larvik sentrum, (til Jegersborggate), da jeg var syv år gammel.

    (Våren 1978 var det vel, at vi flytta, til Jegersborggate).

    Og da jeg var ni år gammel, så flytta jeg videre til faren min, på Bergeråsen.

    (Det var vel høsten 1979).

    Men Frode Kølner og jeg, vi holdt kontakten, da.

    Frem til på begynnelsen av 90-tallet, (eller noe sånt), da jeg pleide å være på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, om somrene.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    sølvi klassekamerat

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=4788357424598&set=pb.1165684411.-2207520000.1356856403&type=3&theater

  • Halvfetter betyr visst ikke tremenning likevel, sånn som jeg tidligere har trodd. Bestemor Ingeborg skrev jo i et brev, (noen år før hun døde), at hun hadde en halvfetter, i Klampenborg. Jeg visste ikke at bestemor Ingeborg hadde noen halvsøsken. Hm

    halvfetter betyr

    http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20100725064727AA52URx

    PS.

    Jeg tenkte mer på det her nå.

    Og tenker nå, at bestemor Ingeborg sine brødre, Anker og Louis.

    De må vel da ha ha vært kun hennes halvbrødre.

    Siden bestemor Ingeborg begynte å skrive om en ‘halv-fetter’.

    Og siden bestemor Ingeborg fikk tre ganger så mye, i arv, etter sin tante, Magna Adeler F. Nyholm.

    Enn det hennes brødre Anker og Louis fikk.

    Og bestemor Ingeborg, hu ‘babla’ jo også en gang på telefonen, (da jeg ringte henne, fra Leather Lane, her i Liverpool, for noen år siden).

    Om at de hadde en ‘dame som spilte piano under måltidene’, i deres leilighet, i København.

    Så kanskje den piano-damen var moren til Anker og Louis da?

    Hvem vet.

    Dette lurer jeg på nå, ihvertfall.

    Så da er det vel min mormor, som er fin, da.

    Siden hun er etter sin mor, Karen Margrethe Nyholm.

    Som jo var datter av Mary Eva Carla Fog, (som var etter Plantagenet og Odin osv), og Anders Gjedde Nyholm, (som vel var etter Ove Gjedde, osv).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 131: Axel og jeg besøker bestemor Ingeborg

    Etter at mora mi døde så uventet.

    Så ble jeg litt deprimert, (eller hva man skal kalle det), husker jeg.

    Det var også dette som var en av grunnene, til at jeg ønsket å slutte, som butikksjef, i Rimi, (husker jeg).

    Nemlig at jeg, (som var mora mi sitt eldste avkom), ikke klarte å få tid, til å ordne med begravelsen hennes og skiftet etter henne, (og sånt).

    (Som kanskje må sies å ha vært mitt ansvar, siden jeg var mora mi sin eldste sønn, da).

    For jobben min som butikksjef, på Rimi Nylænde, den krevde all min tid og energi, da.

    Så jeg følte det som at jeg ikke strakk til, da mora mi døde, (husker jeg).

    Så det var ikke en artig følelse da, (for å si det sånn).

    Så jeg begynte nesten å se på butikksjef-jobben min i Rimi, som et slags fengsel, etter dette, (husker jeg).

    Og som noe som gjorde at jeg ikke klarte å fullføre mine forpliktelser, som vanlig borger da, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg syntes at det var trist, etter at mora mi døde, at jeg ikke hadde rukket å bli bedre kjent med henne, liksom.

    Før hu døde så brått, da.

    Så jeg tenkte det, at jeg burde kanskje prøve å bli bedre kjent, med bestemor Ingeborg.

    (For jeg hadde jo kutta ut faren min.

    Så bestemor Ingeborg, hu var jo liksom den eneste eldre slektningen min, da.

    Noe sånt.

    For både mora mi og mine tre andre besteforeldre, var jo døde, da).

    Så jeg fikk overtalt Axel, til å bli med ned, til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, en helg da.

    (Høsten 2002.

    Like etter at jeg hadde begynt, på HiO IU).

    Og hvorfor det ikke var snakk om at Pia skulle være med.

    Det husker jeg ikke.

    Men Pia sin etiopiske samboer Negib.

    (Som jobba for Tiny Budbiler).

    Han hadde trengte penger, i år 2000, må det vel ha vært.

    For å reparere den HiAce-aktige bilen, som han brukte, i jobben sin, da.

    Så han lånte 20-30.000 av meg, da.

    Og Pia og Negib, de somla, med å betale tilbake de pengene, da.

    Og når jeg endelig fikk de tilbake.

    (Mange måneder for seint).

    Så sa ikke Pia takk for lånet, engang.

    Så det kan ha vært den episoden der, som var grunnen til det, at det ikke var snakk om, at Pia skulle være med, ned til Nevlunghavn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg skulle kjøre Sierra-en min, opp til Slemdal, for å hente Axel.

    Så røyk clutch-wiren, midt i rundkjøringa, i Sinsen-krysset, (husker jeg).

    Men jeg klarte på en eller annen måte, å likevel kjøre bilen tilbake, til Rimi-bygget da, (husker jeg).

    For man kunne bare sette den Sierra-en i andre gir, (husker jeg), og så var det mulig å få bilen i fart, fra stillestående, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg kjørte bare i andre gir, fra Sinsen-krysset og tilbake til Rimi-bygget, på St. Hanshaugen, da.

    Og så parkerte jeg bilen, utafor Rimi-bygget, og så ringte jeg Axel, da.

    Og sa at jeg skulle prøve å få tak i en leiebil.

    Men hverken Statoil på Kiellands Plass eller Statoil på Majorstua, ville leie meg en bil, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det ble til at Axel og jeg møttes utafor Nasjonaltheateret jernbanestasjon, (husker jeg).

    For å ta toget ned til Larvik, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til Larvik.

    Så tenkte jeg det, at jeg skulle vise Axel, det huset vi hadde bodd i, (i Jegersborggate 16), på den tida, som han ble født.

    Og utafor det huset, så er det et portrom, som deles av tre hus, da.

    Så jeg tenkte at det var greit å gå inn der, for å kikke, på den store hagen, som jeg pleide å leike i, som barn.

    (Det var forresten i det portrommet, at barnevogna til Axel, hadde velta.

    Da mora mi satt meg til å passe på Axel, en helg jeg skulle være i Larvik, våren etter at jeg hadde flytta til faren min vel.

    Det vil si våren 1980, vel.

    Altså cirka 22 år før det her, da.

    Noe sånt).

    Og mens jeg tenkte jeg skulle se om det fine morelltreet, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), var i hagen der fortsatt.

    (Det som hadde så gode moreller.

    Og som hadde blitt slått ned av lynet, en gang.

    Og som derfor hadde en del av stammen, liggende på bakken).

    Men akkurat da jeg skulle sjekke det.

    Så kom det en sinna mann ut, der hvor vi pleide å ha kjøkkendør, (husker jeg).

    (Men som da var hovedinngangen, vel).

    Og Axel sa at hans far, Thomassen, hadde eiet dette huset.

    Men det visste jeg at var feil.

    For det var mora mi, som hadde eiet dette huset, da.

    Så jeg måtte si ‘Ribsskog’, da.

    Og det navnet kjente han sinna mannen igjen, da.

    Og jeg måtte forklare at vi bare ville ta en kikk på barndomshjemmet vårt, da.

    Selv om jeg husker at jeg ble litt sjokkert nesten, over Axel, da.

    For jeg syntes at han ble rimelig aggressiv, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det her var vel en lørdag, (mener jeg å huske).

    Og det hadde vel allerede begynt å bli mørkt.

    Og bussene ut til Nevlunghavn, de gikk ikke så ofte, da.

    Så jeg gjorde som mora mi gjorde, da vi dro til bestemor Ingeborg sin 80-årsdag, i 1997.

    Nemlig at jeg betalte for en drosje da, for å kjøre de 15-20 kilometerne, (eller hva det er igjen), ut til Nevlunghavn, da.

    (For vi var litt forsinka, siden det hadde vært noe feil, på bilen min, da.

    Og hvis det skulle være noe vits, med det her besøket.

    Så måtte vi vel prøve å komme fram, før midnatt, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker at jeg spurte han drosjesjåføren, om hvordan det gikk med Larvik sine to beste fotball-lag, Larvik Turn og Fram, på den her tiden.

    Og drosjesjåføren, han svarte det, at det ikke var fotballen som var det store, i Larvik, på den her tiden.

    Men at de fleste pleide å dra til Bergslihallen, (var det vel), for å se på dame-håndball, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg spurte vel også om hvordan utelivet, i Larvik var, på den her tiden.

    Og da svarte han drosjesjåføren at de hadde så stor problemer med albanere, for tiden, da.

    Som prøvde visst å ta over byen, (eller noe sånt da), var det vel han sa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til bestemor Ingeborg.

    Så hadde hu noe problem, med at noen dreiv og ringte på ringeklokka hennes, hele kvelden da, (husker jeg).

    Og både bestemor Ingeborg og Axel, de bare satt der, da.

    Da noen dreiv og ringte på døra, en 5-6 ganger, vel.

    Men jeg ble tilslutt så lei av det her, da.

    Så jeg løp i sokkelesten, (var det vel), ut verandadøra, til bestemor Ingeborg, da.

    Og så at det var noen ungjenter, som dreiv og tulla, da.

    Ei ungjente gjemte seg i en hage, et lite stykke inn i en sidegate, til Skoleveien da, (hvor bestemor Ingeborg bodde).

    (Jeg så at hu løp og gjemte seg der, da.

    Og jeg kunne se silhuetten, (eller hva man skal kalle det), til hu jenta, mens hu liksom satt helt stille da, i en hage).

    Og da jeg gikk fram for å spørre hu ‘hage-jenta’, om hvorfor de tulla så fælt, da.

    Så dukka det opp ei annen ungjente der, kledd i en Larvik Line-genser, (husker jeg).

    (Eller egentlig var det vel muligens en Larvik håndballklubb-genser.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall en hvit genser, (eller trøye), med en blå Larvik Line-logo på da, mener jeg å huske).

    Og hu håndball-jenta, (må hu vel ha vært).

    Hu fortalte det, da.

    At det var også noen andre som hadde vært med på den her tullinga, og som hadde løpt den andre veien, da.

    (Opp mot den UFO-hytta vel, som ligger liksom inn i skogen, hvis man fortsetter å gå, på en sti, som er i enden av Skoleveien, liksom).

    Og hu håndballjenta, hu forklarte også det, at den her bølle-aktiviteten, det var noe de hadde sett om, på et TV-program, da.

    Så da svarte jeg bare det, at jeg syntes at det virka som at de så for mye på TV, da.

    Og det var hu håndballjenta litt enig i, vel.

    Og så gikk jeg inn til bestemor Ingeborg og Axel igjen, da.

    (Som fortsatt bare satt der, rett opp og ned, i stua til bestemor Ingeborg, da).

    Og etter det her, så slutta de her ungdommene, (eller om man skal si ungene), å ringe på ringeklokka, til bestemor Ingeborg, da.

    For den her bøllinga, den ødela hele kvelden da, (må man vel si).

    (Syntes jeg, ihvertfall).

    Så jeg syntes ikke at jeg bare kunne sitte å se på det, liksom.

    Selv om bestemor Ingeborg og Axel tydeligvis syntes at det var det mest naturlige.

    Men det ble som noe ‘lamt’ liksom, for meg da, (husker jeg).

    Så det orka jeg ikke, da.

    (Å bare ignorere den her ‘tullinga’ liksom.

    Som grensa til terror, vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så skulle faren til han, som Axel leide et rom av, på Slemdal, komme på besøk, da.

    Men han faren til Axel’s kamerat.

    Han ble kalt for ‘Majoren’, da.

    (Eller noe sånt).

    Og jeg syntes at det virka som, at det var noe rart, med han Majoren, på måten Axel sa navnet hans på, da.

    Så jeg orka ikke å stå opp, på søndagen, for å ‘bable’ med han Majoren, da.

    Så jeg ble bare liggende lenge, da.

    For jeg var vel fortsatt litt overarbeida, etter den tiden min som butikksjef, i Rimi, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at Axel lagde en middag der, (var det vel).

    Og at det var is med smeltet sjokolade på, (eller noe sånt), til dessert, da.

    Og jeg mener å huske det, at Axel sa det.

    At når han var i lag med andre, så pleide han å spise usunn mat, da.

    Mens når han var for seg selv, så spiste han mer sunn mat, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før vi dro tilbake til Oslo igjen, på søndagen.

    Så ville bestemor Ingeborg, at vi skulle gå en tur, i skogen ut mot Mølen der, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var nesten som i ‘gamle dager’, (på 70-tallet), da jeg pleide å være på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken der, sammen med søstera mi og mora mi, da.

    (Før Axel ble født).

    For da pleide jeg også å bli dratt med på søndagstur, (husker jeg).

    Og etter turen, så sa bestemor Ingeborg det, at: ‘Turen var det beste’.

    Mens Axel og jeg gikk ned mot bussholdeplassen, (ved et konditori der), nedenfor Skoleveien.

    Men det var kanskje ikke så rart, at bestemor Ingeborg syntes det, at turen var det beste.

    For kvelden før, så hadde vi jo blitt terrorisert, (må man vel si), av den jentegjengen, som bodde i nabolaget, til bestemor Ingeborg, da.

    Og som hadde ringt så fælt, på ringeklokka hennes, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Axel, han ville forresten heller til onkel Martin, (enn å besøke bestemor Ingeborg), på den her turen da, (husker jeg).

    Men jeg mente det, at bestemor Ingeborg, hu var så gammel.

    Så hvis vi skulle bli noe kjent med henne, så måtte vi besøke henne før hun døde, liksom.

    (Noe sånt).

    Og Pia hadde jo også sagt det, en gang, på 90-tallet.

    At Martin, han hadde vært slem, mot noen damer, på byen, (i Oslo).

    Og jeg husker jo det, at onkel Martin var uhøflig, mot meg, da han lå på sykehuset Sophies Minde, (var det vel), på Carl Berner, høsten 1990.

    Etter at han hadde hatt en MC-ulykke, da.

    Og bestemor Ingeborg hadde ringt eller skrevet til meg, og bedt meg om å besøke han, (på sykehuset), da.

    Så jeg hadde ikke så lyst til å besøke onkel Martin, egentlig.

    Det var mest Pia og Axel som syntes at det var artig, å besøke han, vel.

    Men sommeren etter, (sommeren 2003), så dro Axel og meg, for å besøke Martin og dem da, (husker jeg).

    En helg, (eller noe sånt), rett etter at jeg hadde vært i London, (husker jeg).

    Men jeg tror ikke at noen av besøkene mine, til onkel Martin og dem, var min ide, i utgangspunktet, liksom.

    Men det at Axel og jeg, dro for å besøke bestemor Ingeborg, høsten 2002.

    Det var min ide, da.

    Siden bestemor Ingeborg liksom var den eneste slektningen jeg hadde igjen, av mine foreldre og besteforeldre, da.

    (Siden jeg jo hadde kutta ut faren min).

    Så jeg syntes nok at det var et tap, da mora mi døde.

    Siden hu pleide å ringe meg så ofte, da.

    Noe jeg ikke likte, da dette foregikk.

    Men etter at hu døde, så ble det som en tomhet liksom da, (må man vel si).

    Selv om jeg ikke er helt sikker på hvorfor mora mi ringte meg så ofte.

    Om det var for å tulle med meg, eller hva det kan ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.