![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Feilopplysning om slekten Adeler
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jun 24, 2010 at 4:53 PM | |
|
To: finn@gaunaa.com | ||
| ||
Nå sier hatbloggen igjen at jeg lyver om sølvkruset til min mormor.
Men jeg gjør ikke det.
For hatbloggen linker til brev fra min mormor, fra 2005 og 2006, (som jeg fikk da jeg bodde i Walton).
Men de skjønner ikke det, at jeg snakket med min mormor, på telefon, i 2008, ca. et år før hun døde.
Og da forklarte jeg om alt om det sølvkruset.
At jeg ikke ville ha mer med søstra mi å gjøre.
At jeg ble forsøkt drept, på gården til sønnen hennes Martin.
Og at det kruset lå sammen med tingene min fra Heimevernet, dvs. AG3 og uniform og utstyr osv., og andre private brev og premier fra militæret og NHI, og ting etter min morfar og farfar, og andre ting jeg hadde, (mest ting av sentimental verdi, heter det vel).
Som jeg ikke ville at noen skulle rote i.
For en reservenøkkel til denne boden, lå i kofferten min, (sammen med leiekontrakten fra City Self Storage), som jeg måtte legge igjen på min onkel, Martin Ribsskog, sin gård, (da det dukket opp et slags jaktlag som prøvde å drepe meg der).
Så jeg fryktet at han hadde henta tinga mine i Oslo, bak min rygg.
Og at de brukte dette med sølvkruset som en slags unnskyldning, for å prøve å dekke over dette.
Så derfor ville jeg ikke gi noen tilgang til boden min i Oslo, med den nøkkelen jeg hadde med til England.
Altså av flere grunner.
Så hatbloggen bommer nok igjen.
De har ikke gjort leksa si, når de først skal drive å kveme sånn, hvem det nå er.
Er det det ekle og innsurna norske politiet som tuller?
Hvem vet.
For å dekke over noe dritt de har gjort mot meg.
Helt sikkert noe sånt.
De burde bare ta kvelden, mener jeg, de er helt på bærtur.
Jeg har sendt en del klager på copyright-lovbrudd, når det gjelder den bloggen.
Og har selvfølgelig anmeldt den bloggen, men selvfølgelig til ingen nytte, så korrupte ‘polisen’ er i våre dager.
Så det er kvalmende å tenke på hvordan politiet er i våre dager, mener jeg.
Som en milits, synes jeg det virker som.
Eller en mafia.
De er ikke siviliserte for fem øre, virker det som for meg.
Forkvaklede religionsfantikere, og det som værre er, er det nok politiet består av i dag, mistenker jeg.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så jeg får se om jeg får sendt noen fler klager til YouTube osv., angående ting som er på den bloggen.
Jeg har prøvd å sende til Blogger, men de svarer ikke engang.
Så Amen til politiet og Haleluja og Sharia.
Kjære Politiet du som er som Gud i himmelen, hevet over alle våre lover, i all evighet.
Amen.
Noe sånt må det bli nå for tiden, mistenker jeg.
Så kondolerer til Norge og de landene som er.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Men den siste gangen jeg ringte og pratet med min mormor.
Det var vel på slutten av 2008 en gang kanskje.
Eller helt på begynnelsen av 2009.
Noe sånt.
Og da sa min mormor, at det var så mye trist og leit i Norge, så hun orket ikke å høre på fler dårlige eller triste ting fra meg.
Så hun ble brutt ned i Norge.
Og da ble jeg sur, for jeg prøvde å skjønne hva som hadde foregått i familien osv.
Det var derfor jeg ringte henne sånn en gang i måneden, eller noe.
Men tante Ellen begynte plutselig å svare på telefonen til bestemor Ingeborg.
Så det var som om hun prøvde å sensurere henne.
Noe sånt.
Og jeg sa til min mormor, (den siste gangen jeg prata med henne, som ikke tante Ellen var der).
At hun bare tenkte på seg selv.
Og da sa bestemor at ‘det tror du vel’.
Noe sånt.
Så hun tenkte kanskje ikke bare på seg selv da.
Men jeg ble litt irritert, siden hun ikke ville prate om familien sin og hva som foregikk osv.
Så ringte jeg noen måneder seinere.
Og da svarte igjen tante Ellen, hos bestemor Ingeborg.
Og da sa hun at ‘bestemor er veldig syk’.
Og da sa jeg at du får ønske god bedring da.
For jeg hadde prata med tante Ellen, på hennes telefonnummer.
Men hun ville ikke hjelpe meg, med å få sendt meg kofferten min, som lå hos onkel Martin.
Så derfor kutta jeg ut tante Ellen.
Men når hun svarte på bestemors telefon, så ba jeg henne ønske god bedring da.
Og da hørte jeg ikke mer, før jeg fikk en rar e-post, hvor det stod at hun var død.
Og det var vel etter begravelsen, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var ingen som ringte og sa fra, på en ordentlig måte.
Så hvorfor bestemor Ingeborg, ble brutt ned, i månedene før hun døde.
Da må man nok lete i Norge, etter synderen, mistenker jeg.
Uten at jeg vet om det kan være tante Ellen, onkel Martin, min far Arne Mogan Olsen, eller min søster Pia Ribsskog, eller min bror Axel Thomassen, eller noen andre.
Det vet jeg ikke dessverre.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Jeg leste på den hat-bloggen som er satt opp mot meg, at jeg skal ha nektet min mormor å sende henne et sølvkrus tilbake, på dødsleiet.
Men det var ikke sånn i det hele tatt.
Det sølvkruset var en gave, til min 34 års dag, i 2004.
Og jeg pratet ikke med henne på dødsleiet, for jeg har vært i England, de siste fem årene.
Og min mormor ville at jeg skulle sende nøkkelen til lagerboden min, hos City Self Storage, til min søster.
Men jeg stoler ikke på min søster.
Og i den lagerboden, så har jeg masse ting fra HV osv., som hverken min søster, eller noen andre, har noe med å snoke i.
Og hvorfor ga min mormor meg det sølvkruset i 2004, hvis det skulle være så nøye?
Jo, det er sikkert hennes sønn, Martin, som tvang henne til å tigge om det tilbake.
For han var sikkert blitt misunnelig, siden jeg fikk det sølvkruset, og har sikkert lagt press på moren sin, for å få tilbake det kruset.
Det samme skjedde på begynnelsen av 90-tallet, da jeg fikk notater og dokumenter etter min tippoldefar, øverstkommanderende general i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, og hans storebror, dommer i ‘Verdens Høyesterett’, Folkedomstolen i Haag, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Og da fikk hun tilbake de dokumentene, gjennom min far, såvidt jeg forstod det.
For da var det på samme måten, at nok noen la press på henne da.
Noe sånt.
Men jeg fortalte min mormor, på telefon, i 2008, var det vel, (altså året før hun døde), at det sølvkruset, det lå sammen med AG3-en min, og de andre tingene mine fra Heimevernet.
Og da forstod min mormor det, at jeg ikke ville at noen i Norge, skulle rote med de tingene, mens jeg var i England.
Jeg fortalte henne også at grunnen til at jeg var i England, var at jeg ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin gård, i 2005.
Og sa at min tante Ellen, skulle si ‘god bedring’, til min mormor, da hun lå på dødsleiet.
Så det var ikke sånn at jeg nektet henne det sølvkruset på dødsleiet.
For da visste hun hvordan det var, jeg hadde forklart henne hva som var grunnen til at jeg ikke kunne sende nøkkelen til boden min hos City Self Storage.
Så jeg tror ikke hun tenkte på det i det hele tatt på dødsleiet.
Det er bare noe ‘spinn’, som en eller annen idiot har diktet opp, må jeg si.
Så den hat-bloggen, den bare juger, så hvem nå de anonyme løgnerne er, som har den bloggen, det veit jeg ikke.
Men jeg håper ikke at jeg treffer på dem, etter at jeg har funnet ut hvem de er.
Da hadde jeg nok blitt irritert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og de andre løgnene som står der, de gidder jeg ikke å kommentere engang.
Men jeg bare opplyser om den hat-bloggen er bare full av dritt, om meg, og jeg skjønner ikke hvordan de kan få lov av myndighetene til å ha oppe et sånt dedikert hat-nettsted mot en vanlig person, eller flyktning, som jeg er, som kun prøver å få rettighetene mine, fra de korrupte myndighetene i Norge.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Jeg mener, Axel har jo aldri klart å spare fem øre.
(For han bare drikker og fester opp pengene han tjener).
Og nå har han plutselig nærmere to millioner, å kjøpe seg leilighet i Oslo for.
Tja, jeg vet ikke jeg.
Det virker litt for meg, som at noe er galt, vil jeg si.
For det ligner ikke Axel å plutselig begynne å spare.
‘Helt om dagen, helt om natta’, er ‘valgspråket’ hans, sånn som jeg husker det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.gulesider.no/telefonkatalogen/Hans_J_Kolner/0000262428700000000/
PS.
Hans er jo en kortform av Johannes, mener jeg.
Og Johanitterordenen, er oppkalt etter døperen Johannes.
Og da jeg fortalte Frode og faren hans, at min morfar het Johannes Ribsskog.
Da visste faren til Frode Kølner, at morfaren min hadde vært rådmann.
(Enda morfaren min ikke var fra Larvik, men fra Romerike, og hadde vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nord-Norge).
Og det var mer enn jeg selv visste, om morfaren min, for å si det sånn.
Da var jeg vel bare 7-8 år, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og en gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i den andre leiligheten hennes, (den kommunale eldreboligen), i Nevlunghavn.
Så pratet hun med faren til Frode Kølner, på telefonen, om noe greier med strømmen, siden han Hans Kølner, jobba i Larvik e-verk.
Så det var vel litt spesielt.
Fordi Kølner-familien var det liksom jeg som kjente.
Det var ikke noen jeg ble kjent med gjennom familien.
Men fra lekeplassen, oppe ved blokkene ved Larvik Sykehus.
Jeg ble introdusert av Jarle og Tin-tin og de vel.
De andre ungene der, sa at det var Frode osv.
Så de kan også ha vært med på det her, eventuelt.
Og faren til Frode, kalte søstra mi for ‘Pipa’.
Og det var ikke noe jeg og Frode kalte henne.
Så hun hadde et eget Johanitterorden-navn, kan det virke som.
Så sånn var det.
For da var nok det noe Johanitterorden-tulling.
Det som skjedde den dagen på Berger, da jeg skulle feire 18-års dagen min.
Og søstra mi og Frode Kølner dro meg med på Sandvika, enda jeg egentlig ville i butikken og kjøpe øl og pizza osv.
Og Kølner og søstra mi ville absolutt at jeg skulle la Kølner og kamerat fra Larvik, låne vannsenga mi.
Og faren til Frode, satt alltid på ‘Stutum’ høyt.
En sommer, på begynnelsen av 80-tallet, da jeg var med Frode og faren, på hytta deres i Brunlanes, (like ved Lydhus-stranda ca. vel).
Mens mora var hos familien sin i Kristiansand, var det vel.
Hvor hu omtrent alltid var, da jeg var på besøk, etter at jeg flytta til faren min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nei, faren til Frode Kølner, het visst Hans Jacob Monrad Kølner, og han er vel pensjonist nå, vil jeg tippe på:
PS 3.
Frode Kølner pleide å si om faren sin, at han var sånn tøysete og dum osv.
Selv om jeg syntes vel at han var artig, da jeg bodde i Larvik, for han lærte sønnen sin, (og også meg), å samle på frimerker osv.
Mens han stefaren min, Arne Thomassen, han var ikke så jovial liksom, så han bare dro meg med på travbanen.
Men var streng osv. da, så da bare fløy jeg rundt og panta tomflasker osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble sjef for hele den danske generalkommandoen:
PS 2.
Dette er min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin storebror Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Jeg hadde hans memoarer/notater, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, men bestemor Ingeborg ville plutselig ha dem tilbake.
De lå sammen med noen fotografier og dokumenter etter min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg ga min halvbror Axel, noen fotografier av generalen og danskekongen osv., da vi var på besøk hos min farmor Ågot Mogan Olsen, sommeren 1991, (for disse dokumentene lå hos henne, for jeg disponerte noen skuffer i stua hennes, siden hun var nesten som en mor for meg, for jeg bodde hos faren min).
Så det er mulig at min halvbror Axel Thomassen har de bildene enda.
Resten av de dokumentene forsvant, fra min farmors hus, og min far, Arne Mogan Olsen, prata noe om at han hadde gitt de tilbake til min mormor.
Noe sånt.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, uttaler seg om striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
Jeg synes det virker som at Nyholm er objektiv, han sier at nå faller bevisbyrden på Danmark, om at Øst-Grønland ikke er ‘no mans land’, som nordmennene vel hevdet.
Min mormor sa på telefonen, for et par år siden, at Nyholm ble syk, eller døde, like før han skulle stemme, om Øst-Grønland skulle tilhøre Norge eller Danmark.
(Og en annen dansk dommer, fikk stemme istedet, var det vel).
Ble min tippoldefars bror drept av noen som ville at hele Grønland skulle tilhøre Danmark?
Jeg har også lest på nettet, at min mormors grandonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, var fan av Ibsen.
Så kanskje han ville dømt i favør av Norge?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her kan man se det, at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, drev og siterte Ibsen, (så jeg tror nok ikke at han hatet Norge, for å si det sånn, han var vel da mer sannsynlig en såkalt Norgesvenn?
Bare sånn det virker for meg, ihvertfall.
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det sølvkruset, som jeg fikk på min 34-års dag, av min mormor Ingeborg Ribsskog.
Det var et krus, som var gitt, fra danskekongen, til faren til disse to gutta her, (dvs. øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, og hans storebror, dommer i folkedomstolen i Haag mm., Didrik Galtrup Gjedde Nyholm), L.C. Nyholm, (ihvertfall ettersom jeg klarte å tyde et av min mormors brev, fra et par-tre år tilbake).
Antagelig ble det kruset gitt for å symbolisere at L.C. Nyholm var danskekongen sin hofjægermester.
Hvis jeg skulle gjette.
Min tipptipptippoldefar, L.C. Nyholm, arrangerte jakten, for de kongelige i Danmark da, siden han hadde store gods og eiendommer på Jylland.
Så sånn var det.
Og det kruset stappa bare min mormor, oppi bagen min.
Så den ene taggen, på krona, til løven, på kruset, ble bøyd.
Så da jeg prøvde å bøye tilbake den taggen, så brakk hele taggen av.
Det var bare en liten tagg, men likevel.
Men men.
Og min mormor ville også ha tilbake det kruset.
(På samme måte som hun ville ha tilbake de dokumentene etter de samme gutta, på begynnelsen av 90-tallet).
Så det kruset har nok stått i boligen til han dommeren i ‘Verdens høyesterett’, Didrik Nyholm, i København.
Men han døde barnløs, så da har det kruset etterhvert havnet hos min mormor da, som var barnebarn av generalen.
Jeg hadde ikke sett det kruset før, og jeg visste ikke at jeg skulle få det, før jeg dro ned til Nevnlunghavn, sommeren 2004.
For da hadde jeg kanskje tatt med en ekstra bag, eller noe.
(Eller sekken min fra HV kanskje, for jeg hadde vel ikke så mange bager).
Men men.
Kanskje noen i slekta ble sure på bestemor Ingeborg, siden hun ga meg det kruset?
For bestemor Ingeborg maste så forfærdelig, (i mange brev), om at hun ville ha det kruset tilbake.
Etter at jeg rømte fra et drapsforsøk, på min onkel Martin sin gård, i Larvik, i 2005, og hit til Liverpool.
Så noe var nok veldig galt, rundt dette.
Hva var min søsters rolle?
De møtte meg da jeg gikk av bussen og.
Pia, Ingeborg og Pias sønn Daniel.
Enda jeg vel ikke hadde sagt hvilken buss jeg kom med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Her er mer om den kjente danske industriherren Anker Heegaard, som er min tipptippoldefar da:
http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 2.
Man kan se det, at min mormors far, tapte jernstøperiet i Frederiksværk, (som han arvet hele eller deler av), før krigen.
Så han ble agent for to store tyske firma, før krigen, sa min mormor, (på telefon, hit til Liverpool, for et par år siden).
Så de flyttet fra Frederiksværk, til Tyrol(!), (og var der kanskje et år, eller noe, fikk jeg inntrykk av), og så flyttet de til København, hvor hennes far da var agent for de to store tyske firmaene, før krigen(!).
Og de hadde visst en dame der, som spilte på piano under måltidene osv.
Og speil som gikk helt opp til taket, så de fine rommene så enda større ut da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Min mormor sa at de dro til Tyrol, for det var billig å bo der.
Men det måtte vel være like billig å bo f.eks. på Jylland?
Så jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.
Hva skjedde i Tyrol, kan man kanskje lure på.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at min tipptippoldefar, Anker Heegaard, tok patent på noe som jeg tror må være til noen dampmaskiner, eller noe, i 1861: